FRAMTIDAS SKOLE SKOLEBRUKSPLAN TRØNDELAG

Transkript

1 FRAMTIDAS SKOLE SKOLEBRUKSPLAN TRØNDELAG Til: Inviterte til høringskonferanse om Framtidas skole - Skolebruksplan Trøndelag, høsten 2018 Fra: Fylkesdirektør for utdanning Vegard Iversen Dato: Drøftingsnotat om strategier i Framtidas skole - Skolebruksplan Trøndelag Innledning Fylkestinget i Trøndelag fylkeskommune besluttet i desember 2017, FT-sak 25/17, å sette i gang arbeidet med en ny skolebruksplan for de videregående skolene i Trøndelag. Skolebruksplanen skal være et utviklingsarbeid som sikrer likeverd om de fysiske rammene for de videregående skolene. I juni 2018 fastsatte Fylkestinget hvilke fokusområder som skal ligge til grunn for arbeidet med skolebruksplanen, FT-sak 96/18: a) Skole og arbeidsliv b) Faglig og sosial kompetanse c) Nærmiljø og samfunn d) Teknologi og relevans Fastsatte verdier for Trøndelag fylkeskommune skal prege arbeidsmetodikken for skolebruksplanen: - Åpen og nysgjerrig i holdning - Modig og ansvarlig i handling Utviklingen av de enkelte prosjekter vil søke å legge til rette for gode rammevilkår i forhold til framtidens kompetansekrav. Dette gjelder både elevenes faglige kompetanse og å fremme «21st century skills», som inkluderer evne til kommunikasjon, kreativ tenkning og innovasjon, samarbeid og samhandling samt kritisk tenkning. Fylkesrådmannen vil i dette notatet drøfte mulige valg om oppfølging av Fylkestingets vedtak i FT-sak 95/18 og 100/18 som omhandler følgende: Guri Kunna videregående skole, Hitra Hemne videregående skole Indre Fosen, ny videregående skole i Vanvikan Melhus videregående skole Ole Vig videregående skole, Sutterøy Olav Duun videregående skole Oppdal videregående skole Side 1 av 10

2 Verdal videregående skole Åfjord videregående skole Trondheim øst, ny videregående skole I dette notatet angis også en betraktning om utvidelse av kapasiteten ved Tiller videregående skole fra 800 til elevplasser. Fylkesrådmannen ønsker å legge opp til en prosess med dialog om nevnte prosjekter som inngår i skolebruksplanen. Det er invitert til en høringskonferanse 1. oktober kl på Scandic Hell, Stjørdal som en arena for dialog. Dette drøftingsnotatet vil danne bakteppe for høringskonferansen. Konkrete innspill om skolebruksplanarbeidet og de enkelte prosjekter oppfordrer fylkesrådmannen at både deltakere på dialogkonferansene og andre, gir en skriftlig tilbakemelding på innen 8. oktober Innspill sendes: Kari Hove Solberg: karho@trondelagfylke.no Fylkesrådmannen vil legge fram saker om skolebruksplanarbeidet og ulike prosjekter til politisk behandling i november/desember Selv om det er stort fokus på den fysiske læringsarenaen i skolebruksplanen, søkes det for alle prosjekter «å skape noe, og ikke bare bygge noe». Demografiske utviklingstrekk i Trøndelag Prognosene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet ungdommer i Trøndelag kommer til å stige med de neste 10 årene, mens det det i etterfølgende 10-årsperiode vil reduseres til samme nivå som i Av samlet vekst fram mot 2027 på flere i alderen år, vil 80% av veksten skje i Trondheimsområdet, mens resterende 20% er konsentrert om Orkland og nabokommunene. Videre prognoser fram mot 2040 viser også for disse områdene en nedgang i veksten på ungdomskullene. Følgende tabell 1 viser utviklingen i ungdomskullene til 2027: Trondheim/Klæbu Malvik/Stjørdalsområdet Levanger/Verdalsomr Orkland/Heim/Rindal/Halsa Steinkjerområdet Namsos/Namdalen Midtre Gauldal/Melhus Ørland/Åfjord/Osen Røros/Selbu Indre Fosen Nærøysund/Leka Oppdal/Rennebu Hitra/Frøya Trøndelag fylke Utvikling i åringer i perioden , kilde SSB. Et sterkt voksende senter og nedgang i distriktene er en utvikling som Trøndelag har felles med de fleste andre fylker. Å kunne planlegge og opprettholde en robust og desentralisert tilbuds- og skolestruktur i tider med fortsatt synkende og varierende elevtall vil være utfordrende. 1 En nærmere presentasjon av befolkningsutviklingen i Trøndelag følger som vedlegg til dette drøftingsnotatet Side 2 av 10

3 Arbeidskraftsbehov Generelt er det rekrutteringsbehov for faglært arbeidskraft i hele landet jfr. framskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rekrutteringsbehov nasjonalt og regionalt vil variere i takt med konjunkturer og regionale hendelser slik som nedleggelser/opprettelser av bedrifter. Ut fra alderssammensetningen i dagens arbeidsliv vil det også være behov for å rekruttere ansatte med høgskole/- universitetsutdanning som f.eks. lærere og sykepleiere. For best mulig å treffe rekrutteringsbehovet gjennomfører Trøndelag fylkeskommune hver høst en høringsprosess hvor de videregående skolene, kommunene, arbeidslivet, opplæringskontorene og andre inviteres til å gi innspill på neste skoleårs opplæringstilbud. Forslaget som sendes på høring bygger bl.a. på nasjonal tilbudsstruktur, ulike statistikker om arbeidslivets behov, befolkningsprognoser og erfaringstall for søkere til videregående opplæring. Saken som deretter fremmes til politisk behandling gjør vurderinger basert på ovennevnte samt tilgjengelig økonomisk ramme. Fagfornyelsen og endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen vil være viktige elementer for vurderinger om skolenes framtidige opplæringstilbud. Guri Kunna videregående skole, Hitra Guri Kunna videregående skole er lokalisert på to skolesteder, Frøya og Hitra. Det er gjennomført en fordeling av opplæringstilbudene mellom skolestedene. Ved skolestedet Hitra tilbys det i dag opplæring innen utdanningsprogrammet Elektrofag med Elenergi og Automasjon på videregående trinn. Skolestedet har ikke tilfredsstillende lokaler innen Elektrofag i forhold til krav i regelverk og de fag som ligger i læreplanene. Det er derfor nødvendig å tilføre skolen nødvendig areal. Etter omfordeling av opplæringstilbud mellom skolestedene er det behov for rom til større elevgrupper enn tidligere. Dette krever ombyggingstiltak i dagens skoleanlegg. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det startes opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget for Guri Kunna videregående skole, Hitra med sikte på tilfredsstillende lokaler til Elektrofag og større elevgrupper. Planlagt ferdigstillelse vil være til skolestart i Fylkesrådmannen vil videreutvikle begge skolestedene for å dekke behovet for kompetanse i regionen. Den blå næringen er i stadig vekst og kapasiteten innenfor bl.a. Naturbruk er fullt utnyttet. Det vil i løpet av 2019 bli utredet muligheter for å utvide tilbudet bla. innenfor Naturbruk. I løpet av 2019 vil det bli gjennomført en prosess som vurderer samlet arealbehov for Guri Kunna videregående skole, og spesielt utvidet areal til Naturbruk på skolestedet Frøya. Side 3 av 10

4 Hemne videregående skole Hemne videregående skole har i dag 195 elever fordelt på utdanningsprogrammene Bygg og anleggsteknikk, Helse og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon og Studiespesialisering. Skolen har sin styrke innenfor kjemi og prosessfagene som ligger under utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon. Snillfjord kommune blir delt i tre deler, og hver del blir lagt til andre kommuner. Hemne kommune, deler av Snillfjord kommune og Halsa kommune slås sammen fra 1.januar 2020 til Heim kommune. En framskriving av elevtallene for kommunene som vil få Hemne videregående skole som sin nærskole viser et stabilt elevtallsgrunnlag de kommende 10 årene. Kommun- Alder/år år Halsa Aure Hemne Snillfjord år Halsa Aure Hemne Snillfjord år Halsa Aure Hemne Snillfjord Totalsum Indeks Vg1 109 % 89 % 101 % 94 % 86 % 103 % 104 % 95 % 103 % 93 % 103 % 104 % 84 % 92 % 99 % Indeks Vg2 99 % 108 % 87 % 112 % 92 % 86 % 103 % 102 % 95 % 102 % 94 % 103 % 103 % 84 % 92 % Indeks Vg3 103 % 102 % 110 % 109 % 115 % 96 % 90 % 105 % 105 % 98 % 105 % 96 % 105 % 108 % 88 % Indeks samlet 104 % 99 % 99 % 105 % 97 % 95 % 99 % 101 % 101 % 98 % 100 % 101 % 97 % 94 % 93 % Anlegget ved Hemne videregående skole består i hovedsak av to bygg, ett fra 1996 og et nyere bygg fra I det eldste bygget er det betydelige mangler i forhold til krav i regelverk, og bygningsmessige utbedringer er påkrevet. Kjemi og prosess holder i dag til i det eldste bygget. Det er nødvendig å flytte dette opplæringstilbudet ut av bygget og over i et nybygg. Fylkesrådmannen legger til grunn en økning av antall plasser ved skolen innenfor Kjemi og prosess samt videreutvikling av tilbudet i samarbeid med bl.a. Wacker-Holla og Kjeldbergodden. Hemne videregående skole skal betjene ungdommene i Heim kommune (tidligere Hemne, Halsa og deler av Snillfjord kommune). Ungdom fra Aure skal også ha adgang til utvalgte opplæringstilbud ved skolen. Ungdommene som kommer fra Halsa kommune vil bidra til å styrke grunnlaget for dagens skole. Gjennom våren 2019 vil det pågå en dialog med kommende Heim kommune om hvordan kommunesammenslåingen virker inn på behovet for elevplasser totalt ved Hemne videregående skole. Side 4 av 10

5 Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det startes opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget for Hemne videregående skole og planlagt utbedring av verkstedarealer og nybygg ferdigstilles i løpet av vinteren 2020/2021. Indre Fosen, ny videregående skole i Vanvikan Fylkestinget har fastsatt elevkapasiteten til den nye skolen på omtrent 300 plasser. Indre Fosen kommune er i gang med reguleringsplan for havneområdet i Vanvikan. Parallelt med dette pågår et planarbeid for fylling i sjø. Gjennomføring av utfylling vil skje i Prosess med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for et byggeprosjekt i Vanvikan er startet opp. Innen sommeren 2019 vil fylkesrådmannen utarbeide forslag til hvilken tilbudsstruktur som skal inngå ved den nye skolen i Vanvikan. Melhus videregående skole Melhus videregående skole har i dag 523 elevplasser. Areal per elev ved skolen ligger betydelig under det som gjelder for tilsvarende skoler. For å løse skolens arealbehov i en midlertidig periode, er det etablert en paviljong ved skolen som benyttes til undervisning. Denne paviljongen er planlagt videreført fram til at skolen blir tilført areal i samsvar med normtall. Prognoser for befolkningsutvikling i Skaun viser en betydelig vekst i ungdomskullene framover. Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen arbeide for å utvikle Melhus videregående skole til å kunne fange opp det økte kapasitetsbehovet en slik vekst krever. Dette innebærer å øke elevtallet ved skolen fra 600 til 800, jf. FT-sak 49/17. Trøndelag fylkeskommune inngikk våren 2018 et samarbeid med Melhus kommune omkring fremtidig utvikling av skoleområdet, i anledning ny barneskole som er vedtatt bygget. Et slikt samarbeidsprosjekt kan potensielt inneholde Melhus videregående skole for 800 elever, barne- og ungdomsskole, idrettshaller, P-hus og kulturskole. I arbeidet ble to alternativer utredet: a) Funksjoner for videgående skole, grunnskole og nevnte kommunale tjenester beholdes i stor grad der de er i dag b) Stor grad av sambruk og omlokalisering av funksjoner for videregående skole, grunnskole og nevnte kommunale tjenester Melhus kommune har fremmet sak for formannskapet om hvilken videre retning kommunen ønsker å gå. Formannskapet vedtok i sak PS 93/18 å gi en innstilling til Kommunestyret som innebærer at man arbeider videre med alternativ a) ovenfor. Saken skal behandles i Kommunestyret 18. september. En videreutvikling av Melhus videregående skole i tilknytning til eksisterende bygningsmasse, jf. alternativ a) ovenfor, vil ikke gi muligheter til sambruk av arealer med grunnskole mv. Det er begrensninger ved eksisterende skoleanlegg for en utvidelse til 800 elever, noe som vil medføre store merkostnader i et byggeprosjekt. Forholder man seg til eksisterende vedtak om utbygging i to trinn, vil kostnadene bli ytterligere forhøyet. Et sentralt spørsmål videre er da om elevtallsveksten heller bør sees i sammenheng med fremtidig utvikling av Meldal- og Orkdal videregående skoler, og en samlet tilbudsstruktur ved Melhus, Gauldal, Meldal og Orkdal videregående skoler. Side 5 av 10

6 Fra FT-sak 133/16: Skolebruksplan 4 - Fase 3 fra gamle Sør-Trøndelag som er videreført i Trøndelag gjennom FT-sak 49/17, ble det vedtatt at man jobber videre med en samordningsprosess mellom Orkdal og Meldal videregående skoler. Vekst i Skaun kan potensielt ivaretas ved disse skolene. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 veksten i Skaun ses inn mot en samordningsprosess mellom Orkdal og Meldal videregående skoler, samt at det startes opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget for Melhus videregående skole med en kapasitet på 600 elevplasser og planlagt ferdigstillelse for skolebygget til årsskiftet 2022/2023. Mære landbruksskole Ved Mære landbruksskole gjennomføres det et kartleggingsarbeid for å vurdere hvordan skolens behov for stall med bifunksjoner kan dekkes inn. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det startes opp en prosess for etablering av lokaler for skolens opplæring innen hest, med planlagt ferdigstillelse til skolestart i Ole Vig videregående skole, Sutterøy Ved Ole Vig videregående skole, Sutterøy gjennomføres det et kartleggingsarbeid for å vurdere hvordan skolens behov for verksteder til Anleggsteknikk og Transportfag kan dekkes inn. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det startes opp en prosess for etablering av lokaler for skolens opplæring innen Anleggesteknikk og Transportfag, med planlagt ferdigstillelse til skolestart i Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole er en kombinert skole som har i dag 786 elevplasser. Skolen har betydelige utfordringer med dagens bygningsmasse. Sanering av verkstedbygg og erstatning med nybygg er tidligere vedtatt i «gamle Nord-Trøndelag». Deler av disse verkstedbyggene er fortsatt i drift, men tiltak for å få de opp på et akseptabelt nivå for midlertidig drift må gjennomføres snarest. I deler av skoleanlegget er det spesialrom for opplæringstilbud som ikke inngår i skolens tilbudsstruktur. Skolens potensielle elevkapasitet bør vurderes bedre i samsvar med utviklingen i størrelsen på ungdomskullene. Prognosene (GSI/SSB) viser at elevtallgrunnlaget ved skolen er synkende frem mot Side 6 av 10

7 Prognose år Namsos/Namdalen Kilde: SSB Fylkeskommunen har mottatt invitasjon fra Namsos kommune om å opprette en dialog angående utvikling av Campus Namdalen som er et byutviklingsprosjekt som skal være en arena for utdanning, FoU, samhandling og verdiskaping i Namdalen. Prosjektet er initiert av Partnerskap Namdalen og Namsos kommune. Andre partnere til prosjektet er Nord Universitet og Sykehuset Namsos. Invitasjonen fra Namsos kommune gjelder mulig samlokalisering med videregående skole. Om et slikt prosjekt blir en realitet kan konsekvensene da bli at fylkeskommunen må vurdere samlete strukturelle tiltak i Namdalen. En tilpassing av kapasiteten ved Olav Duun videregående skole i samsvar med utviklingen i ungdomskullene vil innebære vurderinger om skolens tilbudsstruktur. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det avklares gjennom 2019 hvilken kapasitet og tilbudsstruktur som skal legges til grunn for Olav Duun videregående skole. I tillegg anbefales det å starte opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget for Olav Duun videregående skole som skal legge grunnlaget for en langsiktig investeringsplan for anlegget. Oppdal videregående skole Oppdal videregående skole har i dag 271 elevplasser, hvor 92 plasser er innenfor Idrettsfag. Skolen har tilbud innen alpint som landslinjetilbud. Skolen har betydelige utfordringer med dagens bygningsmasse, spesielt gjelder dette i forhold til krav i regelverk. I deler av skoleanlegget er det spesialrom for opplæringstilbud som ikke inngår i skolens tilbudsstruktur. Det må leies lokaler til opplæringen innen Bygg og anleggsteknikk utenfor skolen da det ikke er arealer for dette ved skolen. Ved Oppdal videregående skole gjennomføres et kartleggingsarbeid for å vurdere hvordan tilfredsstille krav i regelverk, utnyttelse av spesialrom for opplæringstilbud som ikke inngår Side 7 av 10

8 ved skolen samt lokaler for Bygg og anleggsteknikk. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det startes opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget med planlagt ferdigstillelse til skolestart i Verdal videregående skole Verdal videregående skole er en kombinert skole som har i dag 549 elevplasser. I gamle Nord-Trøndelag er det vedtatt å etablere en ny aktivitetsflate for fotball samt gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak og parkering knyttet til skoleskyss ved skolen. Verdal kommune er i gang med planlegging av nytt helsebygg på nabotomta til Verdal videregående skole. Fylkeskommunen deltar sammen med kommunen i arbeidet med reguleringsplan for området. En konsekvens av dette arbeidet kan være et makeskifte av eiendommer mellom kommune og fylkeskommune. Dette søkes avklart i løpet av høsten Skolens potensielle elevkapasitet bør vurderes i samsvar med utviklingen i elevtallgrunnlaget ved skolen. I kommende 10-års periode vil det være liten endring i ungdomskullene for Levanger- og Verdalsområdet. I gamle Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det i 2013 foretatt en gjennomgang av «Skolestrukturutredning for videregående opplæring i midtregionen». Utredningen ble gjennomført av Norconsult på vegne av fylkeskommunen. Her ble det vurdert hvilke effekter en samling av Levanger og Verdal videregående skoler ville gitt. Konklusjonen fra utredningen var at det ikke ville gi noen økonomiske gevinster, og at det ikke var å anbefale en slik sammenslåing av skoler. Fylkesrådmannen ser derfor ikke noen grunn til å foreta vurdering om endring i skolestrukturen for dagens Levanger og Verdal videregående skoler. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det avklares gjennom 2019 hvilken kapasitet og tilbudsstruktur som skal legges til grunn for Verdal videregående skole. I tillegg anbefales det å starte opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget for Verdal videregående skole som skal legge grunnlaget for en langsiktig investeringsplan for anlegget. Åfjord videregående skole Åfjord videregående skole har i dag 156 elever, hvorav en stor del tilhører Anleggsteknikk. De siste årene har skolen økt elevtallet innen Anleggsteknikk fra plasser til 45 plasser. Økningen i elevtallet har skjedd uten styrking av permanente opplæringslokaler, men løst gjennom bruk av midlertidige lokaler. Prognoser fra SSB og faktisk antall avgangselever (GSI) viser at samlet antall åringer i kommunene Åfjord, Roan og Osen vil bli redusert i årene som kommer. Side 8 av 10

9 åringer i Åfjord, Osen og Roan Kilde: SSB Åfjord videregående skole har et utbredt samarbeid med det lokale næringslivet, spesielt innenfor Anleggsteknikk. I tillegg til at skolen er nødt til å benytte paviljonger mv som midlertidige lokaler til undervisning, er det et betydelig utbedringsbehov i skolens verksteder. Disse utbedringsbehovene har sin begrunnelse i krav i regelverk, og bør ut fra byggenes tekniske levetid vurderes i forhold til nybygg. Fylkesrådmannen vil tilrå overfor Fylkestinget i desember 2018 at det startes opp en prosess for videreutvikling av skoleanlegget for Åfjord videregående skole med en kapasitet på omtrent 150 plasser og planlagt ferdigstillelse av utbedring av verkstedarealer og nybygg i løpet av vinteren 2020/2021. Demografiske utviklingstrekk i Trondheim, ny videregående skole Trondheim har tradisjonelt vokst raskere enn det SSB middelsvekstprognosen viser. SSB angir også i sin framskriving at "Vi forventer at befolkningsveksten framover først og fremst kommer i sentrale strøk. Spesielt vil storbyene vokse mye." Kapasitetsutnyttelsen ved de videregående skolene i Trondheim er høy. Samlet sett er det flere elever i Trondheim enn det skolene er bygd for. Tilbake i 2015 ble det angitt et antall på 200 elevplasser som må erstattes med økt kapasitet. I tillegg må opplæringskapasiteten i Trondheim økes i takt med elevtallsutviklingen. Samlet viste prognosene fra 2015 et kapasitetsbehov i Trondheim fram mot 2030 på nærmere elevplasser 2. I tidligere vedtak er det besluttet at deler av kapasitetsbehovet skal dekkes gjennom dagens videregående skole i Trondheim: - Økt kapasitet ved Heimdal videregående skole, 150 plasser - Økt kapasitet ved Tiller videregående skole, 150 plasser - Økt kapasitet ved Trondheim Katedralskole, 100 plasser 2 Elevtallsveksten alene utgjør 900 ungdommer. I tillegg kommer 200 elevplasser utover bygd kapasitet og 90 elevplasser innenfor påbygging etter yrkesfag som er plassert i midlertidige lokaler i Trondheim sentrum. Side 9 av 10

10 Samlet kapasitet for Tiller videregående skole er fram mot 2030 planlagt til 800 elevplasser. Fylkestinget har bedt om at det legges til rette for en senere utvidelse til elevplasser. Gjennom plan- og prosjekteringsarbeidet for byggeprosjektet ved skolen, har det kommet fram at en videre utvidelse fra 800 plasser vil kreve et stort omfang av nybygg som erstatning av dagens bygningsmasse og vil være svært kostbart. Utover angitt vedtatte kapasitetsøkninger ovenfor, er det totalt sett behov for å øke kapasiteten med ytterligere 800 elevplasser i Trondheim. Fylkestinget har vedtatt at dette løses gjennom å bygge en ny videregående skole i Trondheim øst. Framdrift for en ny videregående skole ble senest behandlet av Fylkestinget i juni I FT-sak 100/18 er det angitt følgende framdrift: - Desember 2018: Beslutning om lokalisering og total opplæringskapasitet (elevtall) - Desember 2019: Beslutning om tilbudsstruktur med elevtall og navn på skole - Vår 2022: Byggestart - Høst 2024: Oppstart skoledrift I desember 2018 vil Fylkestinget ta stilling til både antall elevplasser og andelsvis fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I desember 2019 skal Fylkestinget vedta hvilken tilbudsstruktur og fordeling av elevtall som den nye videregående skolen skal bygges for. Gjennom 2019 er det nødvendig å gjennomføre en prosess sammen med de videregående skolene i Trondheim hvor det klargjøres hvordan de eventuelt påvirkes i forhold til tilbudsendringer både med hensyn til omfang og i tid. Side 10 av 10