På styremøtet i Fosen Regionråd den 9. oktober ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til høringsuttalelse.

Transkript

1 FOSEN REGIONRÅD Sør-Trøndelag fylkeskommune VÅR REF.: Vidar DERES REF.: DATO: SKOLEBRUKSPLAN 4 FASE 2: HØRINGSUTTALELSE FRA FOSEN REGIONRÅD Sakens bakgrunn og innhold Fylkesdirektør for opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune sendte ut høringsnotat med tittelen «Skolebruksplan 4 Fase 2». Ifølge innledningen i notatet er hensikten med Skolebruksplan 4 å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet mv i den videregående skolen i Sør-Trøndelag. På styremøtet i Fosen Regionråd den 9. oktober ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til høringsuttalelse. Høringsfristen var satt til , i møte med representanter fra de videregående skolene og Fosen Regionråd den 19. oktober var opplæringsdirektøren tilstede og innvilget en ukes utsatt frist. Som det fremgår av det utsendte høringsnotatet legger opplæringsdirektøren opp til vesentlige endringer i tilbuds- og skolestrukturen i Sør-Trøndelag. På Fosen drøftes det blant annet å etablere en ny videregående skole i Vanvikan til erstatning for Leksvik videregående skole og Rissa videregående skole. Videre vises det til arbeidene som er utført på Fv82 over Kråkmo og på fylkesvei 715 mellom Åfjord og Vanvikan, og det pekes i den sammenhengen på at det er «naturlig å vurdere en felles lokalisering av en felles skole for Rissa og Åfjord videregående skoler langs denne reiseruten». Dette betyr i praksis nedlegging av Åfjord videregående skole, som skal erstattes av et tilbud om videregående opplæring i Vanvikan. Våre vurderinger Med utgangspunkt i høringsnotatet vil vi gå gjennom en del av momentene som anføres med henblikk på å avgi uttalelse i saken: Skolestruktur Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom mange år lagt vekt på å ha en desentralisert skolestruktur innenfor den videregående opplæringen i fylket. Formålet har vært at flest mulig skal ha anledning til å bo hjemme, mens man er i videregående opplæring. De videregående skolene er fylkeskommunens viktigste regionale utviklingsaktører. De er viktige for å sikre Stordalsveien 1, 7170 Åfjord Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

2 kvalifisert arbeidskraft til lokalt næringsliv. Samtidig bidrar de til å sikre bosetting og til kompetansearbeidsplasser i distriktene. I fylkestingets vedtak (FT-115/2014) som danner utgangspunkt for videre arbeid med Skolebruksplan 4 ble forutsetningen om en fortsatt desentralisert skolestruktur presisert: 1. I arbeidet med Skolebruksplan 4, skal det legges til grunn en helhetlig og desentralisert skole- og tilbudsstruktur som fremmer et langsiktig forutsigbart og bærekraftig perspektiv med hensyn til elever, arbeidsliv og ansatte. Ordet «desentralisert» ble enstemmig tatt inn som et tillegg til komiteinnstillingen i forbindelse med fylkestingets behandling av saken. I 2015 er det 23 videregående skoler i Sør-Trøndelag, som i henhold til høringsdokumentet har elevtall fra 105 elever ved den minste skolen i Selbu til elever ved Charlottenlund videregående skole, som er den klart største videregående skolen. 9 av skolene i fylket har under 300 elever. I høringsnotatet anføres det at en videregående skole ikke bør ha under 300 elever. Videre går det frem av høringsdokumentene at fylkestingets vedtak om en desentralisert skolestruktur ikke er drøftet særskilt, selv om nettopp dette punktet ble presisert av et enstemmig fylkesting i desember Befolkningsutvikling Høringsnotatet til Skolebruksplan 4 legger til grunn en folketallsfremskriving av antall ungdommer i 2030, og høringsnotatet henviser til Statistisk Sentralbyrå sitt «middelvekstalternativ». Med unntak av Trondheimsregionen og Hitra-Frøya legges det til grunn stabilitet eller nedgang i aldersgruppen år. Det påpekes at selv mindre endringer i antall avgangselever vil gi relativt store utslag i den videregående skolens mulighet til å starte opp opplæringstilbud. De små skolene har grupper med 5 7 elever. Distriktene i Sør-Trøndelag har tradisjonelt opplevd en betydelig befolkningsnedgang i de siste årene, det har vært spesielt tydelig langs Trøndelagskysten. Figuren til høyre er hentet fra Regional Planstrategi for Sør-Trøndelag og viser befolkningsutviklingen i Sør-Trøndelag i perioden Planstrategien peker imidlertid på et skifte når det gjelder befolkningsutviklingen i distriktet, og det vises særlig til utviklingen i arbeidsmarkedene og den sterke arbeidsinnvandringen på kysten. Som det fremgår av planstrategien (s. 16) fremgår det at «I SSBs nyeste fremskriving av befolkningsutviklingen (2011) er det gjort betydelige endringer i beregningene på nasjonalt nivå, blant annet er det lagt inn variabler som

3 fanger opp ulikheter i f.eks. fødselsrater for innvandrere som har ulik botid eller kommer fra ulike land». Videre går det frem at det er «betydelige endringer i framskrivingsresultatene for 2011 i forhold til 2010». I befolkningsfremskrivingen fra 2011 går det frem at i hele 21 av kommunene i Sør-Trøndelag vil ha vekst i befolkningen frem mot Det synes tydelig at kystkommunene går fra befolkningsnedgang til å bli vekstkommuner. I statistikkgrunnlaget som ble utarbeidet med sikte på ny regional planstrategi for Trøndelagsfylkene, (STFK / NTFK: Trøndelag i Tall av ) er det lagt til grunn følgende fremskriving av befolkningstallene , jf figur: Det er i tillegg interessant å merke seg at denne fremskrivingen ikke tar opp i seg særskilte forhold som kan gi skift i arbeidsmarkedet, noe som også omtales fra fylkeskommunens side i tilknytning til figuren: «Befolkningsfremskrivingene er prognoser og er ikke bedre enn de forutsetningene som er lagt til grunn, i en så lang periode som man har her vil det kunne være mange uforutsette hendelser. Hendelser slik som utbygging av kampflybasen på Ørland med ca 600 medfølgende arbeidsplasser er slike ting som prognosen ikke vet noe om. Man kan derfor få en utvikling som er annerledes enn den som blir presentert her». Sett i lys av den rivende utviklingen innenfor havbruk, ny forfabrikk i Bjugn, vindkraftutbygging på Nord-Fosen, i tillegg til etableringen av Norges nye kampflybase på Ørland og sterke industrimiljøer i Rissa og Leksvik, er det mye som tyder på at befolkningsfremskrivingene på Fosen må revideres flere ganger frem mot Den videregående skolen som et virkemiddel i regional utvikling NOU 2011:3 «Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet» har beskrevet hvordan de regionale arbeidsmarkedene fungerer. Utredningen fastslår at det er kompetansearbeidsplassene som vokser i antall, med en vekst på 32 % utover på 2000-tallet. Øvrige næringer vokser med 15 %. Videre slås det fast at arbeidsmarkeder med et betydelig innslag av kompetansearbeidsplasser er mer robuste og har lettere for å omstille seg under skiftende forhold, dette gjelder for både større og mindre steder. Godt fungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner, med et velutviklet senter som dekker viktige service- og kulturfunksjoner, både offentlige og private, er derfor et godt utgangspunkt for å sikre tilgang på kompetansearbeidskraft. Med henvisning til NOU 2011:3 er det i Regional planstrategi for Sør-Trøndelag slått fast følgende (s. 18):

4 I Sør-Trøndelag er den desentraliserte strukturen på de videregående skolene et godt bidrag til kompetansearbeidsplasser i distriktene, dermed kan skolene i seg sjøl ses som et regionalpolitisk virkemiddel, i tillegg til effektene av elevopplæringen og ressurssentrenes virksomhet. Med dette som utgangspunkt må også fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør tillegges vekt når strukturen på den videregående opplæringen i fylket skal debatteres. Dette synes også fylkestinget å ha lagt vekt på i sitt vedtak i sak FT-115/2014 om premissene for skolebruksplan 4 Fase 2. Det er i så måte grunn til å stille spørsmål ved om denne premissen er tilstrekkelig ivaretatt i høringsnotatet til Skolebruksplan 4. Mens Regional planstrategi understreker viktigheten av den videregående skolen som et regionalpolitisk virkemiddel, synes høringsnotatet til Skolebruksplan 4 å legge til grunn at et tilbud innenfor videregående opplæring ikke påvirker lokalsamfunnets stedsattraktivitet, jf høringsnotatet s. 38. Samarbeidsmodeller for skoler i samme inntaksområde med store avstander Fylkestingets bestilling når gjelder samarbeidsmodeller mellom skoler som dekker samme inntaksområde, og der avstandene er store, fremgår av vedtakets punkt 5 til sak FT-115/2014: Fylkesrådmannen bes utrede og anbefale ulike skolestrukturmodeller og samarbeids-/samordningsmodeller for distriktskoler som dekker samme inntaksområde og har store avstander, som fremmer et helhetlig opplæringstilbud og støttetjenester uavhengig av skolested. Utredningen skal belyse muligheter og konsekvenser for elever, ansatte og arbeidsliv av anbefalt modell(er). Utredningsarbeidet omfatter kombinasjonene: a. De videregående skolene på Fosen b. Melhus og Gauldal videregående skoler Sak om anbefalt skolestrukturmodell(er) og samarbeids-/ samordningsmodell(er), samt forslag til utviklingsplaner som skal settes i gang, fremmes for Fylkestinget i desember Høringsnotatet legger til grunn at Fosen står overfor fallende elevtall, (s.24). Selv om dette sannsynligvis er midlertidig, jf blant annet fylkeskommunens egen regionale planstrategi, kan det likevel ikke underslås at utdanningstilbudene ved de ulike videregående skolene på Fosen kan struktureres bedre. Ved å etablere en bedre arbeidsdeling mellom Fosen videregående skole, en ny felles videregående skole for Rissa og Leksvik i Vanvikan og Åfjord videregående skole, vil man i større grad kunne etablere tilbud som både er mer robuste, samtidig som tilbudet også i større grad kan spesialiseres på Vg2. Sett i lys av en relativt kort høringsfrist synes det ikke naturlig å konkludere på hvilke tilbud som skal ligge hvor i denne fasen. Dette er noe som fylkesrådmannen i samarbeid med de videregående skolene og kommunene på Fosen bør lage en innstilling på i løpet av vinteren 2016.

5 Førende for dette arbeidet bør være en forutsetning om fortsatt 3 videregående skoler på Fosen, vekt på arbeidskraftbehovene i lokalt næringsliv og offentlig forvaltning, og at skolestedene på Fosen i minst mulig grad skal konkurrere med hverandre om fremtidens elever. Avslutningsvis høringsfristen En høringsfrist på knappe 4 uker på en sak som har såvidt vidtgående konsekvenser for tilbudet for videregående opplæring i Sør-Trøndelag synes svært kort. Særlig når man tar i betraktning av at det har vært kommunevalg høsten 2015 og at kommunestyrene i Sør-Trøndelag ikke konstitueres før i oktober. Det er således positivt at kommunene på Fosen har fått forlenget høringsfristen med én uke. Oppnevnt arbeidsgruppe sin konklusjon: Med utgangspunkt i utredningen ovenfor avgis følgende høringsuttalelse til høringsnotatet til skolebruksplan 4 Fase 2, jf. innstillingen: Fosen Regionråd viser til Høringsnotat til Skolebruksplan 4 Fase 2 som ble sendt på høring 28. september 2015 og avgir følgende høringsuttalelse: a) Skolestruktur Kommunene viser til fylkestingets vedtak sak FT-115/2014 punkt 1 om at det i arbeidet med skolebruksplan 4 skal legges til grunn en helhetlig og desentralisert skole- og tilbudsstruktur. Med dette som utgangspunkt forutsetter styret i Fosen Regionråd at det fortsatt skal være 3 videregående skoler på Fosen, med Bjugn, Rissa (ny felles videregående skole Rissa / Leksvik i Vanvikan) og Åfjord som skolesteder. Sett i lys av forventninger om et sterkt arbeidskraftbehov på Fosen i årene som kommer som følge av fortsatt vekst i havbruksnæringen, vindkraftutbygging, etablering av Norges nye kampflybase, de førende industrimiljøene i Rissa og Leksvik, og ny virksomhet som etableres i tilknytning til dette, er det grunn til forvente en betydelig befolkningsvekst på Fosen i årene som kommer. Dette underbygges også i nye befolkningsprognoser og i fylkeskommunens egne plandokumenter. b) Regional utvikling Fosen Regionråd anser et velutbygd og desentralisert tilbud innenfor videregående opplæring på Fosen som svært viktig, også sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Dette underbygges også i NOU 2011:3 «Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet», som slår fast at arbeidsmarkeder med et betydelig innslag av kompetansearbeidsplasser er mer robuste og har lettere for å omstille seg under skiftende forhold, dette gjelder for både større og mindre steder. Styret i Fosen Regionråd slutter seg således til Sør-Trøndelag fylkeskommunes egen planstrategi , som peker på at de videregående skolene i seg selv kan sees på som et regionalpolitisk virkemiddel, dette i tillegg til effektene av selve elevopplæringen og ressurssentrenes virksomhet.

6 c) Samarbeid mellom de videregående skolene på Fosen Styret i Fosen Regionråd slutter seg til høringsnotatet anbefaling om at utdanningstilbudene ved de ulike videregående skolene på Fosen kan struktureres bedre. Ved å etablere en bedre arbeidsdeling mellom Fosen videregående skole, Rissa/Leksvik videregående skole og Åfjord videregående skole, vil man i større grad kunne etablere tilbud som både er mer robuste, og som i større grad kan spisses på Vg2. Kommunene ønsker en mer tydelig profil på den enkelte skole. Målet må være Videregående skole med høy gjennomføring, liten lekkasje av elever, nødvendige læreplasser og helst høy samhandling mellom skolene. Sett i lys av en relativt kort høringsfrist synes det ikke naturlig å konkludere på hvilke tilbud som skal ligge hvor i denne fasen. Dette er noe som fylkesrådmannen i samarbeid med de videregående skolene og kommunene på Fosen, bør lage en innstilling på i løpet av vinteren Førende for dette arbeidet må være en forutsetning om fortsatt 3 videregående skoler på Fosen, vekt på arbeidskraftbehovene i lokalt næringsliv og offentlig forvaltning, og at skolestedene på Fosen i minst mulig grad skal konkurrere med hverandre om fremtidens elever. Styret i Fosen Regionråd er kjent med høringsuttalelsene fra de videregående skolene på Fosen og støtter disse. Med hilsen styret og rådmannsgruppe i Fosen Regionråd Steinar Saghaug John Einar Høvik Tom Myrvold Einar Eian ordfører ordfører ordfører ordfører Leksvik kommune Osen kommune Ørland kommune Roan kommune Ogne Undertun Vibeke Stjern Ove Vollan, styreleder ordfører ordfører ordfører Bjugn kommune Åfjord kommune Rissa kommune