Skolebruksplan 4- fase 2. Høringsnotat

Transkript

1 Skolebruksplan 4- fase 2 Høringsnotat 28.september 2015

2 Side 2 av 38

3 Innledning... 4 Helhetlig desentralisert skole og tilbudsstruktur... 6 Modeller for skole- og tilbudsstruktur... 6 Hvordan møte elevtallsveksten i Trondheim?... 7 Økt utnyttelse av skolebygget ut over døgnet Utbygging/ ombygging av dagens videregående skoler Bygging av ny(e) videregående skole(r) Oppsummering/anbefaling punkt Samarbeidsmodeller for nærliggende distriktskoler Frøya og Hitra videregående skoler Meldal og Orkdal videregående skoler Samarbeidsmodeller for skoler som dekker samme inntaksområde og har store avstander De videregående skolene på Fosen Melhus og Gauldal videregående skoler Distriktskoler som ligger langt fra skoler de kan samarbeide med Hemne videregående skole Oppdal videregående skole Selbu videregående skole Røros videregående skole Skole og arbeidsliv Pedagogiske og organisatoriske forhold Innslagspunktet for smågruppetillegg Videregående skole, hvordan påvirker denne et lokalsamfunns attraktivitet? Side 3 av 38

4 Innledning Arbeidet med Skolebruksplan 4 startet i 2012 som et planarbeid for videregående opplæring orientert inn mot år Utgangspunktet for Skolebruksplan 4 var hvordan Sør-Trøndelag fylkeskommune skal møte forventet elevtallsvekst fram mot Utfordringen med forventet elevtallsvekst i Trondheim og omegn, må sees sammen med at elevtallet synker i mange kommuner/regioner ellers i fylket. Hensikten med Skolebruksplan 4 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, endrede krav til skolen på grunn av et arbeidsliv i endring og teknologiens inntog og å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål i Kunnskapsløftet. I dette høringsnotatet drøftes ulike problemstillinger som demografisk utvikling, endringer i arbeidslivet, økt bruk av teknologi i arbeidsliv og opplæring, samt strukturelle og økonomiske rammebetingelser. Høringsnotatet peker på ulike strategier og veivalg for de ulike problemstillinger knyttet til Fylkestingets vedtak i FTsak 115/14. For beskrivelse av utviklingen av antallet ungdommer i 2030 er SSB middelsvekst alternativet lagt til grunn. Det er data per 2012 som er benyttet og holdes som referansepunkt ut utredningsfasen av Skolebruksplan 4 fram til utgangen av Det er ønskelig at beregningene holdes like i hele utredningsfasen for Skolebruksplan 4. I gjennomføringsfasen for vedtakene må det legges til grunn de mest oppdaterte datasettene. Folketallsutviklingen i Sør-Trøndelag er ulik i de forskjellige delene av fylket. Det er en relativt stor vekst i Trondheim og omegn fram mot I resten av kommunene i fylket går folketallet i aldersgruppen år ned eller er stabilt. Her er Hitra og Frøya kommuner et unntak. Selv mindre endringer i antall avgangselever vil gi relativ store utslag i skolens mulighet for å starte opp et opplæringstilbud. De små skolene har i utgangspunktet grupper med 5-7 elever. Folketallsdataene viser at det ikke er noen trend som har oppstått nylig, med elevtallsvekst- og elevtallsnedgang i hhv. Trondheim og distriktskommunene. Dette er en utvikling som har foregått over flere år allerede. Det har siden skoleåret til skoleåret vært en stor nedgang i elevtallet ved flere distriktskoler. Samlet sett er kapasiteten i de videregående skolene i Trondheim utnyttet fullt ut. Det vil dermed ikke være mulig, innenfor dagens kapasitet i Trondheim, å ta opp veksten i ungdomskullene i kommende 15-års periode. Befolkningstall og prognoser fra Trondheim kommune viser et stadig økende antall ungdommer i østlige deler av byen. Avstanden eller «gapet» mellom dagens kapasitet og behovet for elevplasser i Trondheim øst er derfor større enn i sørlig og vestlig del av byen. Side 4 av 38

5 Beskrivelsen av utviklingen i demografiske forhold, de offentlige videregående skolenes elevkapasitet, dagens innslag av private skoler og søkningen til studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger, viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune står overfor et økt kapasitetsbehov etter 2020, med tiltagende økt behov fram mot Et begrenset befolkningsgrunnlag medfører at det er problematisk for flere av distriktskolene å bygge opp opplæringstilbudet i både bredde og dybde. Det er ikke tilstrekkelig antall åringer til å tilby alle Vg1 på de ulike skolene. Det nødvendiggjør planlegging av opplæringstilbud ut fra et større, regionalt perspektiv for å dekke flest mulig utdanningsprogrammer. Opplæringstilbudet ved flere av disse skoler må derfor ses i sammenheng. Videre i høringsnotatet er Fylkestingets vedtak i FT-sak 115/14 angitt i kursiv med henvisning til vedtakspunktene. Les hele saken og vedtaket her: Elevplasser ved de videregående skolene i fylket: Skoleår 2015/2016 SUM Videregående skoler plasser Byåsen vg sk 1042 Charlottenlund vgs 1263 Fosen vg skole 328 Frøya vg skole 200 Gauldal vg skole 342 Heimdal vg skole 709 Hemne vg skole 165 Hitra vg skole 159 Malvik vg skole 465 Meldal vg skole 265 Melhus vg skole 540 Oppdal vg skole 267 Orkdal vg skole 499 Rissa vg skole 148 Røros vg skole 279 Selbu vg skole 105 Skjetlein vg skole 326 Strinda vg skole 1079 Thora Storm vgs 814 Voksenoppl. senter 407 Tiller vg skole 736,5 Tr.h Katedralskole 671 Åfjord vg skole 158 Sum Program Side 5 av 38

6 Helhetlig desentralisert skole og tilbudsstruktur Vedtak i FT-sak 115/14: 1. I arbeidet med Skolebruksplan 4, skal det legges til grunn en helhetlig og desentralisert skole- og tilbudsstruktur som fremmer et langsiktig forutsigbart og bærekraftig perspektiv med hensyn til elever, arbeidsliv og ansatte. Vedtakets punkt 1 er ikke drøftet som eget sæskilt tema i høringsnotatet, men stikkord som helhetlig, desentralisering, lansiktighet, forutsigbarhet og bærekraft er tatt inn som viktige grunnlag i høringsnotatets forslagspunkter. For å kunne drive en skole effektivt og sikre en tilfredsstillende bredde av tilbud på alle årstrinn bør en videregående skole ikke ha under 300 elever. På grunn av synkende avgangskull i fylket utenfor Trondheim de siste årene, har 8 av skolene våre nå under 300 elever. For å opprettholde tilbud og en desentralisert skolestruktur gis det ekstra tilskudd til tilbud med få elever. Det har ikke kunnet forhindre at mange tilbud har falt bort, fordi det ikke har vært et tilstrekkelig antall søkere. Modeller for skole- og tilbudsstruktur Vedtak i FT-sak 115/14: 2. Modeller for skole- og tilbudsstruktur skal utformes helhetlig innenfor inntaksområdene, hvor skolestedene skal samvirke om å gi et best mulig opplæringstilbud for elever og arbeidsliv. Vedtakets punkt 2 er ikke drøftet som eget særskilt tema i høringsnotatet. I forslagene til modeller for skole- og tilbudsstruktur er det lagt vekt på å vurdere hvordan ulike modeller best mulig kan fremme et helhetlig tilbud i inntaksområdene. Side 6 av 38

7 Hvordan møte elevtallsveksten i Trondheim? Vedtak i FT-sak 115/14: 3. Fylkesrådmannen bes utrede muligheter og konsekvenser av følgende strategier som virkemiddel til å møte elevtallsveksten i Trondheim fram mot 2030: a. Økt utnyttelse av dagens skolebygg over døgnet b. Utbygging/ombygging av dagens videregående skoler c. Bygging av ny(e) videregående skole(r) Utredningen skal belyse muligheter og konsekvenser for elever, ansatte og arbeidsliv av ulike strategier. Sak om anbefalte strategier/kombinasjoner av strategier og forslag til utviklingsplaner som skal settes i gang, fremmes for Fylkestinget i desember I Skolebruksplan 3 ble det ikke tatt høyde for noen elevtallsvekst. Det ble lagt til grunn en forventning om et stabilt elevtall fram mot Denne prognosen ser ut til å stemme godt med faktisk utvikling. Utredningen i fase 1 av Skolebruksplan 4viser at antallet ungdommer år i Trondheim og omegn vil stige betydelig fram mot Størst økning forventes i Trondheim øst. Periode Trondheim øst Trondheim sentrum Trondheim vest Trondheim sør Trondheim omegn SUM Tabell 1: Elevtallsvekst områder i Trondheim og nabokommunene. Kilde: Asplan Viak 09/15 Side 7 av 38

8 I Trondheim er det 8 videregående skoler. Skolenes størrelse, lokalisering og angivelse av bydelsvis vekst fram mot 2030 går fram av følgende bilde/kart: Figur 1: Dagens skolestørrelser, lokalisering av skoler og bydelsvis vekst i perioden (se også tabell 1 og 2). Side 8 av 38

9 Evalueringen av Skolebruksplan 3 i regi av Norfakta vinteren 2013/2014, viste at skolene, ogå de nye skolene, ikke har tilstrekkelig med areal til undervisning, elevsamtaler og samarbeidsarena for ansatte og elever. I forhold til den kapasitet som ble lagt til grunn for de nye skolene i Trondheim, bør elevplasstallet framover reduseres med anslagsvis Dette kommer i tillegg til forventet elevtallsvekst i perioden Gjennom reduksjonen på skolenes elevkapasitet vil behovet for areal imøtekommes bedre. Samlet sett vurderes forventet behov for elevplasser fram mot 2030 å være på omtrent Gjennom utvidelse av elevplasstallet ved Heimdal og Malvik videregående skoler vil deler av økt plassbehov dekkes. Etter ferdigstilling av Heimdal og Malvik videregående skoler forventes det å være et udekket elevplassbehov på omtrent 900 i Trondheim og omegn fram mot Fra omtrent vil ikke kapasitetsøkningene gjennom Heimdal og Malvik videregående skoler være tilstrekkelige i forhold til et stadig økende elevplassbehov. Side 9 av 38

10 Økt utnyttelse av skolebygget ut over døgnet I rapporten fra fase 1 tas det opp spørsmålstillinger knyttet til hvordan forlenget skoledag vil virke inn på skolesamfunnet, og ikke minst hvordan det vil påvirke søkningen. Det pekes også på virkninger utenfor skolesamfunnet av både positiv og negativ art. Noen konsekvenser vil kunne vurderes objektivt. Her kan bl.a. nevnes virkninger som forlenget skoledag vil ha på utnyttelse av kapasiteten innenfor kollektivtrafikken, redusert tilgjengelighet for lag og organisasjoner til bruk av idrettshaller med videre, økte drifts- og vedlikeholdskostnader grunnet større slitasje på skolebyggene, samt kortere levetid for bygningsmassen. Hvordan forlenget skoledag vil påvirke søkere og ansattes atferd i arbeids/ læringssituasjon og fritid er vanskelig å ha klare vurderinger om. Forlenget skoledag kan for noen oppleves som en grei ordning, mens for andre som en betydelig byrde. Et sentralt spørsmål vil også være om en kan finne en ordning som oppleves rettferdig for de som berøres. Det vil være svært vanskelig å gi en god samlet vurdering av konsekvensene av forlenget skoledag uten en grundig evaluering, noe som nødvendigvis først krever en utprøvingsperiode. Ut fra dette frarådes det å la forlenget skoledag inngå som hovedstrategi for å løse behovet for nye elevplasser i Trondheim. Side 10 av 38

11 Utbygging/ ombygging av dagens videregående skoler Ved alle skolene i Trondheim er det gjennomført bygningsmessige tiltak som del av Skolebruksplan 3. Charlottenlund, Strinda, Thora Storm og Skjetlein videregående skoler er de skolene hvor det er gjennomført størst bygningsmessige endringer, enten med nybygg eller omfattende ombygging/rehabilitering. For alle skolene, med unntak av Trondheim Katedralskole, er det gjennomført endringer i skoletilbudet og/eller elevtallet i forbindelse med Skolebruksplan 3. Elevtall 2015/2016 Tiltak SB3 Del av Trondheim Charlottenlund videregående skole Nybygg Østbyen Strinda videregående skole Nybygg Østbyen Trondheim Katedralskole 644 Delvis rehabilitert Midtbyen Thora Storm videregående skole 915 Nybygg Midtbyen Byåsen videregående skole Begrenset ombygging Syd/Vest Heimdal videregående skole 736 Under planlegging Syd/Vest Tiller videregående skole 728 Begrenset ombygging Syd/Vest Skjetlein videregående skole 329 Vesentlig ombygging/rehab. Syd/Vest ALLE Tabell 2: Elevtallskapasitet ved de videregående skolene i Trondheim. Kilde: Inntaksdata 2015/2016 Eksterne rådgivere er engasjert for å vurdere muligheten til å øke elevtallet i dagens videregående skoler i Trondheim. Hovedkonklusjonen er at dette, ut fra rammebetingelser som tomt, regulering og bygg, lar seg best gjøre ved: Trondheim Katedralskole Tiller videregående skole Skjetlein videregående skole Ved de øvrige videregående skolene er det begrensede muligheter for økning i elevtallet. Dette grunnet en allerede effektiv arealutnyttelse. Det arbeides med en utviklingsplan for Trondheim Katedralskole som del av utredningen Skolebruksplan 4. Primært har utviklingsplanen fokus på lokaler for skolens tilbud innen musikk, dans og drama (MD). Skolen var gjennom et rehabiliteringsprogram i perioden Rehabiliteringen var i hovedsak rettet inn mot nødvendige tiltak med sikte på å tilfredsstille krav i Plan- og bygningsloven og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Pågående utviklingsplan har avdekket betydelige mangler ved skolen mht krav om framkommelighet og likeverd for alle (UU), dagslys, rømning og øvingsrom. I arbeidet med skolens utviklingsplan vil det bli vurdert mulige bygningsmessige løsninger som kan tilfredsstille manglende krav og gi funksjonelle arealer for skolens pedagogiske arbeid innen utdanningsprogrammet MD. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med skolens ansatte og eksterne rådgivere. Det arbeides med en utviklingsplan for Tiller videregående skole som del av Skolebruksplan 4. Skolens utviklingsplan inngår i et samlet arbeid for skolene Oppdal, Røros og Tiller under betegnelsen ORT. Skoletilbudet ved Tiller videregående skole vil endres og elevtallet reduseres når utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag (HO) flytter over til Heimdal videregående skole når nybygget Side 11 av 38

12 på Saupstad står ferdig. Dette gir en reduksjon i elevtallet ved Tiller videregående skole fra dagens nivå på 120 plasser. Pågående utviklingsplan viser at det er nødvendig å gjennomføre «MÅ-tiltak» ved skolen tilsvarende 80 mill kroner for å tilfredsstille krav til dagslys, universell utforming, trafikksikkerhet og verkstedsarealer. Kostnaden på «MÅ-tiltak» kan reduseres med nærmere 20 mill kroner om antall elever innen Bygg- og anleggsteknikk (BA) reduseres. Det er i tillegg nødvendig å gjennomføre "BØR-tiltak" tilsvarende omtrent 50 mill kroner for at skolen skal være tilfredsstillende funksjonell i forhold til et elevplasstall på omtrent 600 med dagens tilbudsstruktur. Samlet kostnad vil utgjøre omtrent 130 mill kroner I arbeidet med utviklingsplanen for Tiller videregående skole er det vurdert muligheten for å øke skolens elevtall til Ut fra utviklingen i søkermønsteret i Trondheim, er det forutsatt at en økning i skolens elevtall bør konsentreres om studieforberedende fag og/eller yrkesfag som ikke krever spesielle bygningsmessige krav mht til støy, støv, takhøyde osv. Da skolen har ei relativ stor tomt, vil en slik elevtallsøkning kunne la seg gjennomføre. En utvidelse av skolens kapasitet til elevplasser vil kreve en god del ombygginger og tilførsel av nybygg tilsvarende m 2. Samlet vil tiltak i eksisterende bygg og tilførsel av nybygg gi en total kostnad på mill kroner. Ved Skjetlein videregående skole er det i de siste årene gjennomført betydelige bygningsmessige oppgraderinger og tilførsel av nybygg. Skolen ble ikke vesentlig endret mht antall elever og skoletilbud i forbindelse med Skolebruksplan 3. På skoletomta er det imidlertid gode muligheter til utvidelse av elevtallet, også innen arealkrevende yrkesfag. Side 12 av 38

13 Bygging av ny(e) videregående skole(r) Analysen av befolkningsutviklingen i Trondheim og omegn viser at bydelene øst og sør får det meste av veksten. I nabokommunene er veksten konsentrert om Melhus kommune. Bygging av ny(e) videregående skole(r) som strategi for å løse elevplassbehovet er vurdert ut fra spørsmålet om «Hvor vil vi være», basert på kriterier som : Demografi/elevtallsutvikling Miljø og transport (ulike aspekter) Økonomi og egne eiendommer/verdier i bygg Samarbeid og dialog med andre offentlige og private parter (øvrig skolevirksomhet og plan- og eiendomsmyndigheter/-besittere) Analyse av befolkningsutvikling, elevtall osv. finnes i sin helhet her: Strategier knyttet til lokalisering har vært gjenstand for ulike vurderinger, jfr. punktene som er nevnt over. Disse drøftes emnevis nedenfor. Demografi og elevtallsutvikling er drøftet i notat fra Asplan Viak (se link over). Rapporten tar for seg forholdet mellom befolknings- og elevtallsutvikling, sett i forhold til utviklingsområder til bolig i Trondheim kommune og Trondheimsområdet (Trondheim/Melhus/Klæbu/Malvik). Formålet med notatet er å sammenfatte og framstille prognoser for befolkning og utvikling med sikte på å fastsette rammer for vurdering av struktur, og se på utviklingen i ulike bydeler. Innenfor Trondheim ser vi den største veksten i elevtall i perioden i Østbyen. Miljø og transport vurderer forhold ved politiske målsettinger og samfunnsmessig utvikling som tilsier at gårdagens kriterier for lokalisering av nye skoler må nyanseres. Dette gjelder rene miljømessige forhold f.eks knyttet til transport, men også et tettere bymiljø tilsier at ubrukte tomter for nye skoler i finnes i mindre grad. Alternative tomter i tettere situasjoner betyr at en må se på områder for sambruk f.eks. med parkering/kollektivfunksjoner, og/eller at skolens arealbruk må komprimeres og byggets funksjoner derfor løses på nye måter. Sambruk med andre virksomheter kan også tenkes. Økonomi og egne eiendommer drøfter fylkeskommunen som eiendomsaktør i et marked sammen med andre aktører. Samtidig har fylkeskommunen store verdier som knytter seg til egne eiendommer og bygninger for undervisningformål. Drøftingen tar sikte på å lage grunnlag for en langsiktig strategi som ivaretar behovet for tomter, og som også sikrer verdien og nytten av de tomter og bygg vi disponerer i dag. Samarbeid og dialog med andre offentlige og private parter omhandler blant annet at offentlige virksomheter i en periode ikke har vært akriv nok til å sikre arealer til sin virksomhet gjennom målrettet arbeid sammen med planmyndighetene. Dette til tross for at virksomhetene tilfører samfunnet verdier på andre måter enn private aktører i det samme markedet. Diskusjonen tar sikte på å fastlegge krav til større aktivitet opp mot eksterne aktører (offenlige/private) i forhold til arealer, men også langsiktighet i Side 13 av 38

14 arbeidet som igjen kan sikre felles interesser med andre aktører mht. både samfunnsnytte og økonomi. Link til det foreløpige notatet som diskuterer disse forholdene finnes her: pdf?dl=0 Oppsummering/anbefaling punkt 3. Behovet for nye elevplasser fram mot 2030 etter fullført ny Heimdal videregående skole er på omtrent 900. Det vil være nødvendig å gjennomføre konkrete tiltak før for å møte et stadig økende behov for elevplasser. Det frarådes å benytte utvidelse av skoledagen som virkemiddel for å møte elevtallsveksten fram mot Kartlegging av dagens skoleanlegg viser at det i hovedsak er begrensete muligheter for å utvide elevtallet ved de nye skolene i Trondheim. Skolene er allerede svært arealeffektive. Tomtene for de nye skoleanleggene er godt utnyttet og det er derfor begrensete muligheter for tilførsel av nybygg. Gjennom videre arbeid med å etablere flere elevplasser kan det være både nødvendig og/eller hensiktmessig å bygge om ved nye videregående skoler som ledd i utfomingen av tilbudsstrukturen i Trondheim. Kostnad for dette er ikke mulig å angi før en nærmere strategi for nye elevplasser er valgt." Ved Trondheim Katedralskole, samt Tiller og Skjetlein videregående skoler viser foreløpige vurderinger at det er mulig å utvide skolenes kapasitet gjennom ombygging/nybygg. I arbeidet med SB3 ble det som del av arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen i Trondheim, lagt til grunn et mål om store fagmiljøer for det enkelte utdanningsprogram og en arbeidsdeling mellom skolene. For skoler med nybygg ble skolens elevkapasitet vesentlig høyere enn hva som tidligere var vanlig for videregående skoler i Trondheim, se tabell 2 ovenfor. Dette som et ledd i å nå mål om at skolene både skal ha en bredde og dybde i fagtilbudet. Tilbudstrukturen ble utformet i samsvar med målet om kombinerte videregående skoler. Disse vurderingene er videreført inn i nye Heimdal videregående skole som skal bygges på Saupstad. Når HO flyttes ut fra Tiller videregående skole, vil skolens elevtall være 600. Tiller videregående skole vil være en mellomstor skole i Trondheim. Tabell 1 ovenfor viser at det forventes en begrenset vekst i Trondheim sør, og noe nedgang i Trondheim vest. Med økt kapasitet på nye Heimdal videregående skole, vil det ikke være et akutt og presserende behov for å øke elevtallet ved Tiller videregående skole. Skjetlein videregående skole er den minste skolen i Trondheim, med et elevtall litt i overkant av 300. Et sentralt spørsmål er hvordan en ønsker å utvikle skolen fram mot Skolen har liten bredde og til dels liten dybde i skoletilbudet. Skjetlein Side 14 av 38

15 videregående skole er derfor sårbar i forhold til endringer i søkermønsteret. Et større elevtall ville gitt skolen økt bærekraft. Et sentralt vurderingselement i hvordan skolene i Trondheim skal utvikles fram mot 2030 og ta opp i seg elevtallsveksten, er spørsmålet om hvor mye mobilitet det skal være mellom ulike deler av byen. I dag er inntak til videregående skole basert på nærskoleprinsippet. Dette innebærer at de aller fleste elever vil få et skoletilbud forholdsvist nært hjemmet. Med fokus på nærskoleprinsippet, bør økt elevplasskapasitet etableres primært på østsiden av Trondheim. Vurderinger om økt elevplasskapasitet i Trondheim, kan betraktes ut fra følgende alternativer: Alternativ I fokus på nærskoleprinsippet: Ny videregående skole bygges i Trondheim øst. Dette kan skje gjennom oppføring av nybygg eller i kombinasjon med utnyttelse av dagens fylkeskommunale eiendommer. Ny skole må ferdigstilles innen Skolestørrelsen må være i samsvar med elevtallsbehovet fram mot 2030, tilsvarende omtrent elevplasser. Skolen vil da fylles opp gradvis over 4-5 år. Elevkapasiteten ved de 4 skolene på syd/vest kan da videreføres i samsvar med tilpasning etter nytt bygg for Heimdal videregående skole og vekst i Trondheim sør. De videregående skolene i sentrum vil da endres lite eller videreføres på dagens kapasitetsnivå. Denne løsningen vil gi ytterligere en stor skole på østsiden av byen, mens skolestrukturen i Trondheim sør videreføres med blanding av store, mellomstor og liten videregående skole. Sårbarheten i forhold til søkning vil fortsatt være der, og da særlig for Skjetlein videregående skoles vedkommende. Heimdal videregående skole er forutsatt å være en nærskole for ungdom på Kolstad/Flatåsen/Heimdal. Dette kan gi økt konkurranse mellom Heimdal og Tiller videregående skoler på like opplæringstilbud. Oppsummerte vil alternativ I gi følgende endringer i elevtallskapasitet: Før Ny videregående skole østbyen Trondheim Katedralskole (sentrum) Trondheim sør 0 0 Et grovt kostnadsoverslag for alternativ I vil være mill, fordelt på: Før Ny videregående skole østbyen mill 0 Trondheim Katedralskole (sentrum) mill 0 0 Trondheim sør mill 0 0 Kostnad for tomt til ny skole vil komme i tillegg. Side 15 av 38

16 Alternativ II fokus på skolenes bærekraft: For å sikre god bærekraft til alle videregående skolene i Trondheim sør, bør elevtallet økes ved både Tiller og Skjetlein videregående skoler. Skal elevtallet økes ved disse skolene må fokuset i større grad være på bærekraft enn nærskoleprinsippet for Tiller og Skjetlein videregående skoler. Med angitt forventet elevtallsvekst i Trondheim sentrum, er det grunnlag for en begrenset økning i elevkapasiteten ved Trondheim Katedralskole uten at en går bort fra nærskoleprinsippet. Dette vil da også bedre skolens bærekraft. Ved Tiller videregående skole viser utviklingsplanen at det er mulig å øke til elevplasser, dvs. netto 400 plasser. Hvis det også økes med omtrent 100 plasser i Trondheim sentrum, betyr dette at i overkant av 50% av forventet elevtallsvekst fanges opp. Behovet for en ny videregående skole i Trondheim kan da utsettes til omtrent Størrelsen på ny videregående skole bør da ses inn mot perioden , hvor en ut fra prognosene forventer en fortsatt elevtallsvekst i Trondheim. Skjetlein videregående skole vil uten utvidelse være en liten skole i Trondheim. Ved skolen er en vesentlig del av opplæringstilbudet innenfor utdanningsprogrammet Naturbruk (NA). Med sin tomt og mulighet til etablering av nye lokaler, gir det muligheter ved skolen og det kan vurderes å flytte noe arealkrevende fag fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole. Dette alternativet krever en mobilitet av elever fra Trondheim øst til sørlig del av Trondheim i et omfang på , avhengig av hvor mange elevplasser som flyttes fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole. Oppsummerte vil alternativ II gi følgende endringer i elevtallskapasitet, forutsatt ingen endring ved Skjetlein videregående skole: Før Ny videregående skole østbyen Trondheim Katedralskole (sentrum) Tiller videregående skole (Trondheim sør) 400 Skjetlein videregående skole (Trondheim sør) Et grovt kostnadsoverslag for alternativ II vil være mill, fordelt på: Før Ny videregående skole østbyen mill + Trondheim Katedralskole (sentrum) mill 0 0 Tiller videregående skole (Trondheim sør) mill Skjetlein videregående skole (Trondheim sør) Kostnad for tomt til ny skole vil komme i tillegg. Side 16 av 38

17 Alternativ III fokus på både nærskoleprinsippet og skolenes bærekraft: Med et stort fokus på nærskoleprinsippet, vil det ikke være særlig grunnlag for økt mobilitet mellom østbyen og Trondheim sør. Elevplassene bør etableres der det er vekst, dvs. i Trondheim øst. Skal elevtallet da økes ved skolene i Trondheim sør, må skolestrukturen i den delen av byen revurderes. Skjetlein videregående skole er med sitt gårdsbruk godt tilpasset utdanningsprogrammet NA, og flytting av elevplasser fra Skjetlein videregående skole til andre skoler er ikke realistisk. Ved Tiller videregående skole består skoletilbudet av utdanningsprogrammene Studiespesialisering (ST), Bygg- og anleggsteknikk (BA), Medier og kommunikasjon (MK) og Service og samferdsel (SS). Utdanningsprogram for MK vil fra 2016 inngå i ST. Fra en bygningsmessig betraktning er det fult mulig å flytte utdanningsprogrammene fra Tiller videregående skole og reetablere disse ved Skjetlein videregående skole. Med bakgrunn i et forholdsvist svakt elevgrunnlag fra nærområdene til Skjetlein videregående skole, kan det imidlertid forventes at Heimdal videregående skole vil ha et betydelig fortrinn i konkurransen om elevene, og da spesielt innenfor utdanningsprogrammet ST. Verken en flytting av alle skoletilbudene ved Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole eller motsatt er særlig realistisk. Dette betyr dermed at et fokus på både nærskoleprinsippet og skolenes bærekraft, spesielt i Trondheim sør, ikke vil være forenelig. Med angitt forventet elevtallsvekst i Trondheim sentrum, er det grunnlag for en begrenset økning i elevkapasiteten ved Trondheim Katedralskole uten at en går bort fra nærskoleprinsippet. Dette vil da også bedre skolens bærekraft. Dette alternativet vil ha et stort antall variabler, og det er dermed ikke mulig å angi et bilde med hvordan elevtallskapasiteten endres på den enkelte skole. Alternativ IV redusert fokus på nærskoleprinsippet og større fokus på skolenes bærekraft: Med fokus på at elevkapasitet skal etableres der elevtallet vokser, bør dette skje primært i østbyen. Skal skolenes bærekraft bedres i Trondheim sør, må skolestrukturen vurderes. Side 17 av 38

18 Endring i skolestrukturen i Trondheim sør synes mest realistisk med flytting av skoletilbud fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole, og da begrenset til opplæringstilbud som ikke er i særlig konkurranse med Heimdal videregående skole. Dette gjelder da særlig de arealkrevende opplæringstilbudene. Samlet utgjør dette nærmere elevplasser. Med en løsning hvor arealkrevende fag flyttes fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole, vil det være nødvendig å plassere omtrent 300 plasser ved en annen videregående skole. Med angitt forventet elevtallsvekst i Trondheim sentrum, er det naturlig i også dette alternativet å vurdere en begrenset økning i elevkapasiteten på omtrent 100 elevplasser ved Trondheim Katedralskole uten at en går bort fra nærskoleprinsippet. Det er liten mulighet til utvidelse av elevtallet ved Byåsen og nye Heimdal videregående skole. En mulighet kan være å flytte elevplassene inn i en ny videregående skole på østbyen. Ny skole kan da bygges med plass til elever for elevplassene fra Tiller videregående skole og forventet elevtallsvekst i øst. Skolen må da ferdigstilles innen Gjennom aternativ IV vil behovet for nye elevplasser i Trondheim fram mot 2030 dekkes godt opp. Oppsummerte vil alternativ IV gi følgende endringer i elevtallskapasitet: Før Ny videregående skole østbyen Trondheim Katedralskole (sentrum) Tiller videregående skole (Trondheim sør) Skjetlein videregående skole (Trondheim sør) Et grovt kostnadsoverslag for alternativ IV vil være mill, fordelt på: Før Ny videregående skole østbyen mill 0 0 Trondheim Katedralskole (sentrum) mill 0 0 Tiller videregående skole (Trondheim sør) 0 0 Skjetlein videregående skole (Trondheim sør) mill mill Kostnad for tomt til ny skole kan helt eller delvis dekkes inn gjennomsalg av Tiller videregående skole. Oppsummering av alternativene: Alternativ I vil tilfredsstille nærskoleprinsippet med en økning der elevveksten kommer. Skolenes bærekraft i Trondheim sør vil ikke bedres med denne løsningen.spesielt utfordrende vil det være for Tiller videregående skole innenfor studiespesialisering. Alternativet angir at det nødvendig å gjennomføre investeringer ved Tiller videregående skole og Trondheim Katedralskole for å tilfredsstille krav til regelverk og funksjonelle krav i forhold til læringsarena. Samlet kostnad vil være omtrent mill kroner. De største investeringene på mill kroner, eksl tomt, vil være for ny videregående skole i østbyen som bør være ferdig til Side 18 av 38

19 Øvrige mill kroner for Tiller videregående skole og Trondheim Katedralskole bør gjennomføres allerede innen få år. Alternativ II vil utfordre nærskoleprinsippet, i hvertfall i en periode fra 2020 til Etter denne perioden angir alternativet en økning i elevtallskapasiteten i østbyen. Tiller videregående skoles bærekraft vil i dette alternativet bedres. Dette er ikke tilfellet for Skjetlein videregående skole. Alternativet angir at det nødvendig å gjennomføre investeringer ved Tiller videregående skole og Trondheim Katedralskole for å tilfredsstille krav til regelverk og funksjonelle krav i forhold til læringsarena. I tillegg gir det en økning i elevtallskapasiteten ved Tiller videregående skole. Samlet kostnad vil som i alternativ I, være på mill kroner, eksl tomt for ny videregående skole etter Her vil de store investeringskostnadene komme tidligere i perioden enn i alternativ I. Alternativ III inneholder såpass mange variabler at det ikke synes som et gunstig alternativ. Alternativ IV vil, i likhet med alternativ II, utfordre nærskoleprinsippet. Også her vil det kunne gjelde i perioden fra 2022 til Skjetlein videregående skoles bærekraft vil i dette alternativet bedres. Framdriften i investeringene vil være enda høyere i en tidlig fase enn hva som gjelder for alternativ II. Samlet sett vurderes alternativ I å være godt i forhold til nærskoleprinsippet, men gir ikke ønsket bærekraft for de videregående skolene i Trondheim sør. Alternativ II gir god bærekraft for alle skolene i Trondheim, unntatt Skjetlein videregående skole. Her utfordres nærskoleprinsippet, i hvertfall i en periode inntil ny videregående skole bygges i østbyen etter Alternativ IV vil, etter en flytting av verkstedsfagene ved Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole og øvrige elevplasser inn i ny videregående skole i østbyen, medføre bedret bærekraft for alle videregående skoler i Trondheim. I likhet med alternativ II vil også nærskoleprinsippet utfordres i en periode. Samlet sett vurderes alternativ IV å gi en løsning som tilfredsstiller skolenes utviklingsmuligheter og bærekraft, selv om det utfordrer nærskoleprinsippet i en periode. Ut fra dette anbefales følgende: I. Utviklingsplanen for Trondheim Katedralskole utvides til å vurdere muligheten til å øke skolens elevtall over tid. Økt plasskapasitet vurderes i samsvar med forventet økning i elevtallet for sentrum. Forslag til utviklingsplan og beskrivelse av bygningsmessige konsekvenser ferdigstilles i II. Det settes i gang et arbeid med mulighetsstudie for Skjetlein videregående skole for å vurdere muligheten til at skolen kan øke elevtallet med omtrent plasser innen BA og Transportfag. Forslag mulighetstudie og kostnadsmessige konsekvenser ferdigstilles vinteren 2015/2016. III. Det settes i gang et arbeid med mulighetsstudier for ny skole på østsiden av byen som angir alternativene flytting av Tiller videregående skole eller kun etablering av ny kapasitet. Forslag til mulighetstudier og kostnadsmessige konsekvenser ferdigstilles vinteren 2015/2016. IV. Utviklingsplanen for Tiller videregående skole avventes til mulighetstudier for Skjetlein videregående skole og ny skole på Trondheim øst er gjennomført. Side 19 av 38

20 Basert på det som er nevnt foran foreslås følgende strategi for ervervelse av evt. tomt for ny videregående skole i Trondheim: A. Behovet har utgangspunkt befolknings- og elevtallsutvikling i de ulike bydelene. B. Utbyggingsområdene i KPA (Kommuneplanens arealdel se sin fysiske lokalisering vil være avgjørende for plassering av «leteområdene» C. Eksisterende prinsipp for nærskole fastholdes. D. Det skal brukes et sett kriterier for søk etter tomter basert på: Miljø og transport (kollektiv, grå flater, samlokalisering/integrasjon osv.) Fortetting/redusert tomteareal Økonomi og verdi av egne tomter og bygninger E. Strategi for tomterverv som gir administrativt handlingsrom F. Økt grad av samarbeid med skole- og planmyndigheter, offentlige og private eiendomsbesittere I etterfølgende drøftinger vises at en evt. ny videregående skole bør planlegges og bygges i tidsrommet for å kunne håndtere framtidig elevtallsøkning i de aktuelle bydelene. En oppfølging av et vedtak om dette vil som følge av dette kreve igangsetting av tomteerverv i løpet av første halvdel av Strategien innebærer nært samarbeid med andre offentlige og private eiendomsbesittere og en helhetlig vurdering av våre eksisterende eiendommer og bygningsmasse. Side 20 av 38

21 Samarbeidsmodeller for nærliggende distriktskoler Vedtak i FT-sak 115/14: 4. Fylkesrådmannen bes sette i gang et utviklings- og utredningsarbeid for nærliggende distriktskoler med sikte på å oppnå gode samarbeids- /samordningsmodeller som fremmer et helhetlig opplæringstilbud og støttetjenester uavhengig av skolested. Utredningen skal belyse muligheter og konsekvenser for elever, ansatte og arbeidsliv av anbefalt modell(er). Utviklingsarbeidet omfatter kombinasjonene: a. Frøya og Hitra videregående skoler b. Meldal og Orkdal videregående skoler Sak om anbefalt samarbeids-/samordningsmodell(er) fremmes for Fylkestinget i desember Frøya og Hitra videregående skoler I høringsnotatet legges det til grunn en videreføring av begge skolesteder, uavhengig av modell. Det vurderes 2 modeller: Modell I Videreføring av dagens samarbeid To videregående skoler med to rektorer Hver rektor er ansvarlig for resultatet på egen enhet De ansatte er nomalt ansatt på en av skolene Elevene er tatt inn til en av skolene Skolene får hver sin ressurstildeling Samarbeidet er avhengig av konsensusbaserte løsninger Frøya og Hitra videregående skoler har i dag et utviklende samarbeid innen flere områder: Felles ledermøter. Samarbeid om undervisning både på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og studieforberedende utdanningsprogrammer. Samarbeid om elevtjenester. Felles presentasjon mot omverden En samarbeidsmodell gir skolene muligheter til gevinster inn mot ulike grupper: Elever: Utdanningsopplegg på tvers av utdanningsprogrammene Elevrettede tjenester som gir et bedre og bredere tilbud Ansatte: Tilgang til bredere kompetanse Større fagmiljø Større muligheter for samarbeid om opplæringsopplegg på tvers av utdanningsprogrammene Arbeidsliv: To skoler som samarbeider for å fi næringslivet tilgang til riktig kompetanse Delvis felles kontakt opp mot lokalt arbeidsliv Side 21 av 38

22 Modell II Samordning med felles ledelse for én skole på to skolesteder En rektor for begge skolestedene Nytt skolenavn Ansettelse i ny videregående skole for alle Felles ressurstildeling. Grunntilskudd opprettholdes for begge skolestedene Modellen vil gi en større grad av samordning og forpliktelse på tvers av skolestedene gjennom: Felles ressursdisponering. Felles personalpolitikk. «En stemme» ut mot arbeidslivet i regionen. Samordning av utviklingsarbeid En samordningsmodell med en videregående skole på skolestedene Sistranda og Fillan gir muligheter til bla: Elever: Bredere fagtilbud Lærere som kan bidra med spisskompetanse i forhold til ulike læringsmål Ansatte: Bedre muligheter for hele stillinger Bedre muligheter for å få utnyttet og utviklet sin spisskompetanse Arbeidsliv: En skole og ledelse å forholde seg til Raskere tilpasning til endringer i behovet for kompetanse Anbefaling Modell I gir gode muligheter for skolene til å videreutvikle samarbeidet til å dekke flere områder og med større dybde. Dette både hver for seg og sammen. Både Frøya og Hitra videregående skoler er forholdsvis små skoler. Selv om det er muligheter til å oppnå gode gevinster i begge modellene for spesielt elever og ansatte, vurderes modell II med en skole på to skolesteder å være den modellen hvor det er mulighet til å oppnå de største gevinstene. Man er kjent med utfordringene for en skole å drifte opplæringen på to skolesteder. Den relativt kort avstand mellom skolestedene reduserer utfordringene betydelig. Modell II anbefales da denne vil være den mest fremtidsrettede og utviklingsorienterte løsningen for Hitra og Frøya videregående skoler. Den nye skolen med tilhørende navneprosess bør være på plass fra høsten Side 22 av 38

23 Meldal og Orkdal videregående skoler De to videregående skolene har startet en prosess med å videreutvikle sitt samarbeid. Innhold og form på dette samarbeidet er ikke kommet så langt at det er klarlagt m.h.t omfang og områder. I samarbeidsdiskusjonen vil det være aktuelt å ta med Hemne videregående skole som del av dette. Anbefaling Det anbefales å arbeide videre med en samarbeids-/samordningsprosess gjennom 2016 for de tre skolene Hemne, Meldal og Orkdal videregående skoler. Her bør erfaringene med samarbeidsdiskusjoner mellom Hitra og Frøya videregående skoler tas med i den videre prosessen. Det samme gjelder arbeidslivets ønske om et kompetansesenter for kjemi og prosessfag. Side 23 av 38

24 Samarbeidsmodeller for skoler som dekker samme inntaksområde og har store avstander Vedtak i FT-sak 115/14: 5. Fylkesrådmannen bes utrede og anbefale ulike skolestrukturmodeller og samarbeids-/samordningsmodeller for distriktskoler som dekker samme inntaksområde og har store avstander, som fremmer et helhetlig opplæringstilbud og støttetjenester uavhengig av skolested. Utredningen skal belyse muligheter og konsekvenser for elever, ansatte og arbeidsliv av anbefalt modell(er). Utredningsarbeidet omfatter kombinasjonene: a. De videregående skolene på Fosen b. Melhus og Gauldal videregående skoler Sak om anbefalt skolestrukturmodell(er) og samarbeids-/samordningsmodell(er), samt forslag til utviklingsplaner som skal settes i gang, fremmes for Fylkestinget i desember De videregående skolene på Fosen På Fosen er det 3 videregående skoler: Fosen videregående skole Bjugn kommune Rissa videregående skole Rissa kommune Åfjord videregående skole Åfjord kommune Regionen står overfor et fallende elevtall. Størst er dette for Åfjord videregående skole, hvor avgangskullet forventes å synke til 60% av dagens kull. For de øvrige skolene er tilsvarende tall henholdsvis 90% for Fosen videregående skole og 80% for Rissa videregående skole. Totalt er årskullet i 2015 for kommunene Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord på 319. I 2020 angir GSI-tall et samlet årskull på 244 ungdommer. Det forventes at årskullene vil stabilisere seg på 2020-nivået framover. Med fallende elevgrunnlag vil det bli mindre forutsigbart hvilke skoletilbud som kommer i gang ved den enkelte skole. Dette nødvendiggjør en vurdering om hvilke tiltak som kan bidra til bedre statbilitet i forhold til hvilke opplæringstilbud den enkelte skole kan tilby. Her er spørsmål om skolestørrelse, tilbudsstruktur og arbeidsdeling sentrale. I diskusjonen om arbeidsdeling bør det legges til grunn følgende prinsipper: A. Redusere og samle elevkapasiteten i utdanningsprogrammer med overkapasitet. Dette vil generelt gi mindre bredde i skolenes opplæringstilbud og høyere søkning i forhold til elevkapasitet på de tilbud den enkelte skole og inntaksregion tilbyr. Generelt vil samling av elevkapasiteten redusere den samlede reisetiden og antallet hybelboere vil i liten grad øke. B. Samle elevkapasiteten i utdanningsprogrammer for å gi grunnlag for tilbud på Vg2 ved samme skole som gir det aktuelle opplæringstilbudet på Vg1. Side 24 av 38

25 Samling av elevkapasiteten forutsetter et større geografisk rekrutteringsområde og rekrutterings-grunnlag. Det innebærer generelt at opplæringstilbudet vil være mere bærekraftig i forhold til lokale variasjoner i søkermønster og endring i ungdomskullet. For å kunne gi grunnlag til å sikre minst ett tilbud på Vg2, bør det være minst 11 elever på Vg1. En stor bredde på Vg1 ved den enkelte skole vil redusere grunnlaget for å sette i gang tilbud på Vg2 ved skolen. Smågruppetillegget bør fremdeles ligge på 7, da dette sikrer tilbudet økonomisk. C. Utflytting av et utdanningsprogram fra en skole vurderes i forhold til hvilke andre tilbud det kan skapes plass for. F.eks. er det naturlig å vurdere hvordan en skoles verkstedskapasitet kan utnyttes alternativt når ett verkstedsfag flyttes ut. Forskning kan i liten grad påvise noen sammenheng mellom tilbudet ved videregående opplæring og steders attraktivitet. Endring i tilbud følger den generelle demografiske utviklingen og skaper ikke grunnlag for endringene. Ut fra angitte prinsipper for arbeidsdeling, vurderes følgende to alternativer: ALTERNATIV I: Arbeidsdeling mellom tre videregående skoler Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekst Teknikk og ind.produksjon Fosen vgs Flyttes ut Flyttes ut Rissa vgs Flyttes ut Flyttes ut Øker, men redusert tot. kapasitet Åfjord vgs Øker, men redusert tot. kapasitet Flyttes ut Tabell 3: Arbeidsdeling mellom 3 videregående skoler på Fosen Utdanningsprogrammet studiespesialisering vil inngå ved alle skolene i denne modellen. For øvrige opplæringstilbud som skolene gir, videreføres disse. ALTERNATIV II: Arbeidsdeling mellom to videregående skoler Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekst Teknikk og ind.produksjon Fosen vgs Flyttes ut Flyttes ut Rissa/Åfjord vgs Øker, men redusert tot. kapasitet Øker, men redusert tot. kapasitet Tabell 4: Tabell 3: Arbeidsdeling mellom 2 videregående skoler på Fosen I denne modellen inngår utdanningsprogrammet studiespesialisering ved begge skolene. Her er arbeidsdelingen mellom Fosen vidergående skole og Rissa/Åfjord videregående skole den samme som i alternativ I. Anbefaling Alternativ I med tre videregående skoler vil gi mindre bredde på den enkelte skole for Rissa og Åfjord videregående skoler, enn hva alternativ II med to videregående skoler vil kunne gi. Alternativ II vil kunne gi et høyere elevgrunnlag for de opplæringstilbudene som skolene gir, og dermed være mer bærekraftig over tid. For å realisere en samlet skole Rissa/Åfjord videregående skole, vurderes det best på sikt å gjøre dette i fysisk i bygg, ikke bare organisatorisk.spørsmålet blir da hvor et slikt bygg bør være. Her bør samlet reisetid for elevene være et viktig kriterium. En Side 25 av 38

26 lokalisering i Rissa sentrum eller Åfjord sentrum hvor skolene ligger i dag, vil da ikke være en optimal. Over lengre tid er det utført arbeid på Fv82 over Kråkmo og på fylkesvei 715 mellom Åfjord og Vanvikan og videre til Rørvik. Veiene er betydelig utbedret og reisetiden vesentlig redusert. Det er derfor naturlig å vurdere lokalisering av en felles skole for Rissa of Åfjord videregående skoler langs denne reiseruten. Dette passer også godt inn i det etablerte kollektivtilbudet på Fosen. Rissa og Leksvik kommuner har tatt initativ overfor Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag fylkeskommuner om å drøfte en videregående skole samlet for begge disse kommunene. I utgangspunktet har kommunene sett for seg at Vanvikan er aktuelt sted for en slik skole. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har bedt om at det innledes drøftinger med Sør- Trøndelag fylkeskommune om felles videregående skole i Vanvikan for begge fylkene. Om Vanvikan vurderes som det beste valget for lokalisering i alternativ II vil det være naturlig at Leksvik videregående skole inngår i den videre planleggingen. En videregående skole bestående av Rissa og Åfjord videregående skoler vil ha en lavere elevkapasitet enn Fosen videregående skole alene. Sammen med Leksvik videregående skole vil Leksvik/Rissa/Åfjord være omtrent like stor som Fosen videregående skole. En sammenslått skole i samsvar med alternativ II, enten med eller uten Leksvik videregående skole, må framstå som attraktiv for søkere og ansatte. Det er viktig at ungdom fra rekrutteringsområdene primært ønsker å gå på den sammenslåtte skolen for å sikre skolens bærekraft. Med en eventuell lokalisering i Vanvikan bør den sammenslåtte skolen få tilført minst ett fylkestilbud som kan bidra til ytterligere forsterking av skolens bærekraft. Det bør også ved en slik lokalisering vurderes åpning for noe søkning fra Trondheim. Ut fra de utfordringene som er belyst ovenfor, anbefales det følgende: I. Alternativ II legges til grunn for arbeidsdeling mellom skolene på Fosen. II. Det igangsettes et utredningsarbeid for å kartlegge konsekvensene av å samle Rissa og Åfjord videregående skoler i en organisatorisk enhet fra skoleåret Parallelt utredes konsekvensene av å samle skolen i ett felles bygg fra høsten Utredningene legges fram for fylkestinget i juni III. Utredningsmandat for sammenslått Rissa/Åfjord videregående skole fremmes for politisk behandling i desember Fram mot politisk behandling videreføres drøftinger på administrativt nivå med Nord-Trøndelag fylkeskommune om mulighet til å inkludere Leksvik videregående skole i en eventuell felles Leksvik/Rissa/Åfjord videregående skole for begge fylker. Dette med sikte på å komme fram til enighet om felles utredningsmandag til behandling i fylkestinget i begge fylker i desember Side 26 av 38

27 Melhus og Gauldal videregående skoler Begge skolene er kombinerte videregående skoler. Yrkesfagene service og samferdsel, helse og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon og byggfag er tilbud ved begge skolene. På Vg 2 gir skolene noe forskjellig tilbud innen ulike fordypninger. Begge skolene gir tilbud innen studiespesialisering. Det samlede elevtallet i regionen vil være tilnærmet stabilt, sammenlignet med antall avgangselever i 2012, men dette skyldes i hovedsak en vekst i folketallet i Melhus kommune. Det er variasjoner i størrelsen på årskullene. Prosess med videreutvikling av samordning/samarbeid mellom de videregående skolene er ikke kommet skikkelig i gang. Det er behov for en tettere dialog mellom skolene i den videre prosessen. En bredere dialog med arbeidslivet er også nødvendig for å avdekke behovet for kompetanse i regionen. Anbefaling Det anbefales å arbeide videre med en samarbeids-/samordningsprosess gjennom 2016 for Melhus og Gauldal videregående skoler. I denne prosessen må elevtallsutviklingen i Skaun kommune inngå som del av skolenes elevkapasitet. Melhus videregående skole er den mest arealeffektive videregående skolen i Sør- Trøndelag. For å vurdere skolens arealbehov i forhold til samlet elevkapasitet og skoletilbud, anbefales det å sette i gang et arbeid med utviklingsplan for skolen. Denne bør ferdigstilles innen utgangen av I arbeidet med samarbeids-/samordningsprosess for Melhus og Gauldal videregående skoler og utviklingsplan for Melhus videregående skole, anbefales det å se dette i sammenheng med mulighetstudie for Skjetlein videregående skole. Side 27 av 38

28 Distriktskoler som ligger langt fra skoler de kan samarbeide med Vedtak i FT-sak 115/14: 6. Fylkesrådmannen bes utrede og anbefale ulike modeller for opplæringstilbudet for distriktskoler som ligger langt unna skoler de kan samarbeide med. Utredningen skal belyse muligheter og konsekvenser for elever, ansatte og arbeidsliv av anbefalt modell(er). Utredningsarbeidet omfatter: a. Hemne videregående skole b. Oppdal videregående skole c. Selbu videregående skole d. Røros videregående skole Sak om anbefalt(e) modell(er) for opplæringstilbudet fremmes for Fylkestinget i desember Hemne videregående skole Videre arbeid med utvikling av Hemne videregående skole anbefales sett i sammenheng med oppfølging av punkt 4.b. i FT-sak 115/14, se ovenfor om Orkdal og Meldal videregående skoler. Oppdal videregående skole Det arbeides med en utviklingsplan for Oppdal videregående skole som del av Skolebruksplan 4. Skolens utviklingsplan inngår i et samlet arbeid for skolene Oppdal, Røros og Tiller under betegnelsen ORT. Med utgangspunkt i synkende elevtall i Oppdal og Rennebu kommuner er det sammen med skolen gjennomgått hvilket opplæringstilbud som skolen bør tilby framover. Dette framtidige skoletilbudet med elevgrunnlag i samsvar med utviklingen i årgangskullene, har vært føringer for arbeidet med skolens utviklingsplan. Oppdal videregående skole består av et langstrakt bygg som er oppført i etapper. Midtbygget er eldst og ble oppført i I vest- og østlig ende av dette, ble det oppført teori- og verkstedsarealer i I bygningsmassen (vestlig del) inngår utleid areal til kommunens voksenopplæring. Pågående utviklingsplan viser at det er nødvendig å gjennomføre «MÅ-tiltak» ved skolen opp mot mill kroner for å tilfredsstille krav til dagslys, universell utforming, HMS, trafikksikkerhet, varelevering og verkstedsarealer. For å oppnå en god og framtidsrettet bygningsmessig løsning for skolen, vil det i tillegg kreve «BØRtiltak» på nærmere 50 mill kroner. I forbindelse med Fylkestingets behandling av FT-sak 45/15 «Strategiplan , Utfordringsdokumentet», ble det vedtatt at fylkeskommunen vil «Delta i en arbeidsgruppe i regi av Oppdal kommune, sammen med idrettslag og kommunen for å se på muligheten for å realisere en idrettshall. Gruppa skal jobbe med innhold, plassering og totalt behov, og de ulike aktørers mulige økonomiske bidrag samt totalkostnad for prosjektet. Grunnlaget fra fylkeskommunens side er vårt behov for trening/gymareal ved den videregående skole og dagens leieavtale.» Side 28 av 38