Konjunkturbarometeret

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN ANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Mai 2007 Konjunkturbarometeret for Rogaland TUSENVIS AV LEDIGE STILLINGER Bedriftene venter fortsatt vekst En av fire bedrifter mangler arbeidskraft Konkurransen om øst-europeisk arbeidskraft øker Rekrutteringsproblemene fører til mer overtidsbruk og høyere arbeidsbelastning

2 ET SAMARBEIDSPROSJEKT INNHOLD Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er andre rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utvikling i næringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Et samarbeidsprosjekt side 2 Fakta om Rogaland side 2 Hvor stramt kan det bli? side 3 Samlet vurdering: Skjerpet kamp om talentene side 4 Fortsatt utsikter til vekst i norsk og internasjonal økonomi side 6 Ledigheten går fortsatt ned side 8 Bransjeanalyse: Størst vekst i Rogaland side 10 Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Arbeidskraftbehov: Tusenvis av ubesatte stillinger side 14 Mangel på arbeidskraft fører til økt overtidsbruk side 18 Redusert ledighet i Skandinavia og Øst-Europa side 20 Tettere bånd mellom universitet og næringsliv side 24 Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Rekrutteringsstrategier i et presset arbeidsmarked side 28 FAKTA OM ROGALAND Kraftigst befolkningsvekst utenfor hovedstadsregionen side 32 Befolkning per 31. desember Prosentvis endring fra 31. desember ,8 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,7 Antall bedrifter per april Prosentvis endring fra april ,7 Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra Antall konkurser januar mars Prosentvis endring fra samme periode Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Dette Konjunkturbarometeret er utarbeidet av Asplan Analyse ved Siv.øk Kristin Barvik, Cand. oecon Bjørn-Marius Larsen, Siv.øk Sven Haugberg, Cand.polit Lise Haaland Eriksen og Cand. merc Ola Saua Førland, med sistnevnte som prosjektleder. Kapitlet om norsk og internasjonal økonomi side 6 og 7 er utarbeidet av NHO ved Einar Jakobsen og Kristoffer Eide Hoen. Kapitlet om arbeidsmarkedet side 8 og 9 er utarbeidet av NAV-Rogaland ved Einar Talgø. Foto: Crestock 2

3 HVOR STRAMT KAN DET BLI? Arbeidsmarkedet er meget stramt, og mye tyder på at det vil bli enda strammere i tiden som kommer Rogaland er det fylket i landet som kan vise til lavest arbeidsledighet og sykefravær Mer enn ledere i virksomheter med til sammen nesten arbeidstakere har besvart spørsmålene i NAVs bedriftsundersøkelse Arbeidsmarkedet er meget stramt, og mye tyder på at det vil bli enda strammere i tiden som kommer. Vi forventer fortsatt lav ledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Målingene viser en optimisme som aldri har vært større enn i dag. Vi nyter godt av de gode konjunkturene som landet ellers har, og har i tillegg oljeinvesteringer på rekordnivå som kommer særlig vårt fylke til gode. Disse tendensene har tidligere vært kommentert i Konjunkturbarometeret, og nå ser vi også klare utslag i arbeidsmarkedsstatistikken: Arbeidsledigheten i fylket har nærmest rast nedover og vi er nå det fylket som har lavest arbeidsledighet i landet. Vi ser at vi nærmer oss en kapasitetsgrense for hvor mye aktivitet arbeidsmarkedet kan klare. I den forbindelse er vi bekymret for at det kan komme en viss utflagging av verdiskapingen i fylket. Imidlertid mener vi også, på den annen side, at den alminnelige oppfatningen om hvor balansepunktet mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet ligger snart kanskje må opp til ny vurdering. Således er den stramheten vi nå ser i Rogaland både sol og regn på samme tid. Rogaland er også det fylket i landet som kan vise til lavest sykefravær, noe vi selvsagt er glade for. Etter vår oppfatning kan mange arbeidsgivere i det minste Vi ser at vi nærmer oss en kapasitetsgrense for hvor mye aktivitet arbeidsmarkedet kan klare. delvis løse sine rekrutteringsproblemer nettopp ved å følge opp IA-avtalen (IA = Inkluderende Arbeidsliv) i enda større grad; eller ved å bli IAbedrift dersom de ikke allerede er det. Redusert sykefravær og tiltak for at ansatte kan arbeide lenger i bedriften før de går av med pensjon kan bidra til å dekke behov for arbeidskraft. Vi ønsker også at arbeidsgivere vurderer å rekruttere flere yrkeshemmede inn i bedriften. NAV har tiltaksmuligheter og er innstilt på å samarbeide med arbeidsgivere som går inn for å dekke deler av arbeidskraftsbehovet på denne måten. Denne utgaven av Konjunkturbarometeret er basert på NAVs bedrifts-undersøkelse i Rogaland. Mer enn ledere i virksomheter med til sammen nesten arbeidstakere har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, aktivitetsnivå og markedsutsikter. Denne gang har vi også bl.a. gått mer konkret inn på hvor store rekrutteringsproblemene i fylket er og hvilke konsekvenser det har for bedriftene når de ikke får rekruttert den arbeidskraft de har behov for. Vi benytter denne anledningen til å takke de som velvillig har bidratt med sine besvarelser til denne viktige undersøkelsen. Vi er for tiden midt i gjennomføringen av NAV reformen. I løpet av 2007 får vi seks nye NAV-kontorer i fylket. I 2008 kommer de nye forvaltningsenhetene i Sandnes, Karmøy og avdelingskontor i Sauda, og Stavanger vil få sine NAV kontor i alle bydeler. Prosessen vil være fullført i løpet av 2009, som opprinnelig planlagt. Omleggingen er kalt den største innen offentlig sektor etter krigen og innebærer at mange av våre brukere får enklere betjening av ulike behov, som tidligere var delt mellom de statlige og kommunale etatene. Arbeidsgivere kan fortsette sitt samarbeid med NAV arbeid og NAV Arbeidslivssenter, og oppleve oss som en samarbeidspartner med enda flere strenger å spille på i NAV. Konjunkturbarometeret, slik vi kjenner det i dag, går med denne utgaven inn i sin fjerde årgang og 12. utgivelse. Samarbeidet omkring Konjunkturbarometeret har bidratt til å bringe de berørte arbeidslivsaktørene i fylket - og etter hvert også i andre fylker - inn i en gjensidig dialog som har nytteverdi langt utover barometeret selv. Vi håper at det faller i smak og viser seg som en nyttig oppdatering på hvordan arbeidsmarkedet forventes å bli fremover. Stavanger, mai 2007 Truls Nordahl Direktør, NAV Rogaland 3

4 SAMLET VURDERING: SKJERPET KAMP OM TALENTENE Bedriftene venter fortsatt vekst Rogaland rir på toppen av en nasjonal høykonjunktur Fylket har tusenvis av ubesatte stillinger Mangel på arbeidskraft fører til stor overtidsbruk og høy arbeidsbelastning Foto: Crestock FORTSATT STOR ETTERSPØRSEL ETTER ARBEIDSKRAFT Hele 40 prosent av offentlige og private virksomheter i fylket har planer om å øke bemanningen på ett års sikt. Dette er betydelig flere enn på samme tid i fjor. Det ventes sysselsettingsvekst innenfor alle bransjer, bortsett fra primærnæringene. Samlet sett ventes en vekst på nye stillinger. Flest nye arbeidsplasser ventes å komme innen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat tjenesteyting, oljeselskapene og bygg og anleggsbransjen. Ingeniører ser ut til å være den mest ettertraktede arbeidskraften. Disse blir etterspurt både av oljeselskapene, mekanisk industri og tekniske konsulentog ingeniørselskaper innen forretningsmessig tjenesteyting. Innen de samme næringene pluss bygg og anlegg er det et stort behov for faglært arbeidskraft. LAVEST LEDIGHET I LANDET Etterspørselen etter arbeidskraft er svært stor og ledigheten fortsetter å gå nedover. Ved utgangen av april 2007 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken og er nesten færre enn på samme tid i fjor. Rogaland har hatt størst nedgang i ledigheten i løpet av det siste året og har nå lavest ledighet i landet. Tilgangen på ledige stillinger fortsetter likevel å øke. Det er for tiden flere registrerte stillinger i fylket enn det er helt arbeidsledige. STOR OVERTIDSBRUK OG HØY ARBEIDSBELASTNING Den store mangelen på arbeidskraft gjør at stadig flere bedrifter får problemer med å ta ut potensialet som den gode markedssituasjonen gir. For mange fører mangelen på arbeidskraft til tapte oppdrag og lengre leveringstid. Det viser den siste bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. Det største problemet er imidlertid mye overtidsarbeid og høy arbeidsbelastning. Nesten 90 prosent av bedriftene hevder at mangelen på arbeidskraft fører til for høy belastning på de ansatte. TUSENVIS AV UBESATTE STILLINGER Økende rekrutteringsproblemer fører til at mange stillinger står ubesatte. Den siste bedriftsundersøkelsen viser at hver fjerde offentlig eller privat virksomhet i fylket har ubesatte stillinger fordi de ikke får tak i relevant arbeidskraft. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort beregninger som viser at stillinger står ubesatte som følge av mangel på arbeidskraft. Foto: Crestock KAMPEN OM TALENTENE Selv om Rogaland sannsynligvis har det strammeste arbeidsmarkedet er mangel på arbeidskraft en stadig større utfordring for næringslivet i hele landet. I flere regioner arbeides det målrettet for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften. I Rogaland arbeides det på bred front for å markedsføre fylket som et attraktivt bo- og arbeidssted og det arbeides systematisk for å ta godt i mot de tilflyttede. Veksten i våre naboland og de nye EU landene fører til nedgang i ledigheten også i disse landene. Selv om det fortsatt vil være mulig å rekruttere utenlandsk arbeidskraft er det liten tvil om at det vil bli en økende knapphet på arbeidskraft i Europa framover. Bedriftene uttaler også at det blir stadig vanskeligere å skaffe teknisk personell fra utlandet. I en slik situasjon blir det viktig å identifisere og jobbe målrettet mot områder 4

5 Foto: S. Sigbjørnsen/SVG2008 hvor det finnes arbeidskraft som regionen har behov for. Samarbeidet mellom Stavanger Næringsforening, Stavangerregionens Europakontor og NAV EURES for å rekruttere nyutdannede ingeniører fra Lille- området i Frankrike er et godt eksempel på dette, som det skal bli spennende å se resultatene av. I tillegg til å rekruttere utenfra er det også viktig at den kommende generasjonen arbeidstakere har de kvaliteter og kvalifikasjoner som skal til for å bidra til ytterligere vekst og utvikling. Her spiller utdanningssystemet en svært viktig rolle. Universitetet i Stavanger (UiS) har det siste året både vedtatt å etablere et Karrieresenter og å forsterke satsingen på rekruttering og markedsføring av UiS som studiested. UiS har også lange tradisjoner for å sam arbeide tett med næringslivet om utdanningstilbud som er skreddersydd behovet innen enkeltnæringer. KRAFTIGST BEFOLKNINGSVEKST UTENFOR HOVEDSTADSREGIONEN Befolkningsveksten i Rogaland har de siste 25 årene vært blant de høyeste i landet. Bare Akershus og Oslo har hatt høyere vekst. Vesten er imidlertid svært ulikt fordelt innad i fylket. Grovt sett har Stavangerregionen og Haugalandet hatt befolkningsvekst, mens Dalane og Ryfylke har hatt befolkningsnedgang. Enkelte kommuner i fylket står dermed overfor utfordringer knyttet til stor befolkningsvekst, mens hovedutfordringen for andre er å holde folketallet oppe. BEDRIFTENE VENTER FORTSATT VEKST Den siste bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene fortsatt venter økt omsetning, bedre lønnsomhet og økte investeringer. Bedriftenes svar med hensyn til forventet utvikling i omsetning og investeringer er omtrent sammenfallende med forventningene på samme tid i fjor. Det er imidlertid litt færre som venter økt lønnsomhet. STØRST VEKST I ROGALAND De rekordhøye oljeinvesteringene gjør at Rogaland rir på toppen av høy konjunkturen som landet er inne i. Dette gir seg utslag på flere områder enn at vi har landets laveste arbeidsledighet. Det er også i Rogaland det er igangsatt mest bygging de to første månedene i år. Rogaland hadde også størst omsetningsvekst i detaljhandelen og størst vekst i antall hotellovernattinger i KAPASITETSGRENSEN ER I FERD MED Å BLI NÅDD Internasjonal økonomi har vært gjennom flere år med sterk vekst, først og fremst som følge av en formidabel produksjonsvekst i Asia, og høy etterspørsel blant amerikanske konsumenter. Veksten ventes å fortsette i inneværende år og neste år, men med et lavere tempo enn i Norsk næringsliv nyter fortsatt godt av høye råvarepriser på verdensmarkedet samt et lavt rentenivå. Trolig vil 2007 bli det fjerde år på rad med vekst over trend for Fastlands-Norge. Den høye inntjeningen i næringslivet fortsetter, selv om det ser ut til at pris- og etterspørselstoppen på norske eksportprodukter er nådd i denne omgang. 5

6 FORTSATT UTSIKTER TIL VEKST I NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI Foto: Crestock Det ventes fortsatt vekst i internasjonal økonomi Økende vekst i Eurosonen Norsk økonomi nærmer seg kapasitetsgrensen Det ventes at renteøkningene vil fortsette FORTSATT VEKST I INTERNASJONAL ØKONOMI Internasjonal økonomi har vært gjennom flere år med sterk vekst, først og fremst anført av en oppsiktsvekkende økende produksjonsvekst i Kina og høy etterspørsel blant amerikanske konsumenter. Veksten ventes å fortsette i inneværende år og neste år, om enn i et noe lavere tempo enn Det er først og fremst utsikter til en nedkjøling av veksten i USA som demper vekstforventningene i USIKKERHET OM UTVIKLINGEN I AMERIKANSK ØKONOMI En vesentlig usikkerhetsfaktor er i hvor stor grad det fallende amerikanske boligmarkedet skal smitte over på den øvrige økonomien gjennom redusert forbrukertillitt, reduserte private formuer og vanskeligere kredittilgang fra låneinstitusjoner. Usikkerheten knyttet til det store underskuddet i betalingsbalansen i USAs utenriksøkonomi er også et vedvarende usikkerhetsmoment i verdensøkonomien. Det er også usikkert hvordan en fallende dollarkurs vil påvirke internasjonal handel og finansmarkeder. Det er foreløpig få tegn til noe nedkjøling i Kina. Kinesisk økonomi er nå drivkraften for både Japan og flere andre folkerike asiatiske land som opplever en tiltakende vekst. Også India nærmer seg en kinesisk veksttakt. Foto: Crestock Arbeidsinnvandring og produktivitetsvekst har gitt norsk økonomi en ekstra vekstevne de senere år. ØKT VEKST I EUROSONEN Veksten i Eurosonen har tatt seg kraftig opp i løpet av 2006, anført av Tyskland. Det har vært solid økning i både produksjon og sysselsetting og arbeidsledigheten er nå lavere enn på toppen av forrige høykonjunktur i Dette gir utsikter til økt etterspørsel fra europeiske konsumenter, og vil kunne kompensere for noe av nedkjølingsimpulsene fra USA. Flere av de nyere EUmedlemmene i Sentral- og Øst-Europa opplever også merkbar fremgang. Inflasjonen er fortsatt moderat i OECD området som følge av oljeprisnedgangen høsten Amerikanske renter har stabilisert seg og ligget flatt siden sommeren 2006 på 5,25 prosent. I markedet antas det at rentetoppen er nådd for denne gang. I eurosonen har prisstigningen vist en svak tiltakende trend, og eurorenten har blitt hevet med 1,75 prosentpoeng siden utgangen av Fortsatt er prisstigningen moderat, men økt tiltro til et mer markert europeisk økonomiske oppsvinget tilsier at ytterligere renteoppgang er mest sannsynlig både i Euroområdet og andre EU-land. ØKTE INVESTERINGER Norsk næringsliv nyter fortsatt godt av økende etterspørsel og høye råvarepriser på verdensmarkedet. Det lave rentenivået og den høye reallønnsveksten stimulerer fortsatt til økt innenlands etterspørsel. Trolig vil 2007 bli det fjerde året på rad med vekst over trend for Fastlands-Norge. Den høye inntjeningen i næringslivet fortsetter, selv om det ser ut til at pris- og etterspørselstoppen på norske eksportprodukter er nådd i denne omgangen. Veksten i lønnsomhet har gitt investeringsvekst i norsk næringsliv, ikke minst i petroleumssektoren. I 2007 ventes investeringsnivået å øke ytterligere, innenfor de fleste bransjer. Selv innen petroleumssektoren som investerte for rekordhøye 100 mrd i 2006 er det forventninger til videre vekst. Oppgangen i næringslivet, sammen med lave renter og sysselsettingsvekst har 6

7 De høye investeringene innen petroleumssektoren skaper ringvirkninger i norsk økonomi. Foto: Statoil Foto: Statoil samtidig gitt husholdningene sterk inntektsvekst, og ført til høy vekst i konsum og boliginvesteringer. Til tross for den siste tids rentetilstramming er det få tegn til avdempinger i husholdningenes etterspørsel, og det forventes at konsumveksten holder seg høy, både i år og neste år. Trolig vil god reallønnsvekst og ytterligere reduksjon i arbeidsledighet oppveie for økte rentekostnader en stund til. NÆRMER SEG KAPASITETSGRENSEN Arbeidsinnvandring og produktivitetsvekst har gitt norsk økonomi en ekstra vekstevne de senere år. På det nåværende tidspunkt er det liten tvil om Trolig vil renteøkningene fortsette til veksten i økonomien viser tegn til avmatning. at kapasiteten i norsk økonomi nærmer seg toppunktet, noe man ser av den sterke økning i ubesatte stillinger, og av at prisene på enkelte innsatsfaktorer, ikke minst i byggebransjen, har steget kraftig. Disse forholdene sammen med vedvarende høy gjeldsoppbygging i husholdninger og næringsliv har fått sentralbanken til å øke takten i rentehevingene siden i høst, selv om inflasjonen er lav. RENTEØKNINGENE VIL FORTSETTE Trolig vil renteøkningene fortsette til veksten i økonomien viser tegn til avmatning. Den offentlig utgiftsvekst vil også være avgjørende. Hastigheten på den pengepolitiske tilstrammingen må imidlertid avpasses etter hva handelspartnernes sentralbanker gjør, for å unngå kronestyrkelse og tap av konkurranseutsatte arbeidsplasser. Partene i arbeidslivet har, av hensyn til konkurranseutsatt sektor, landet på et moderat lønnsoppgjør tatt i betraktning den lave ledigheten. Riktignok innebærer oppgjøret en moderat svekkelse av konkurranseevnen, men forhandlingsresultatet bør hindre en ytterligere opptrapping av den pengepolitiske tilstramningen. 7

8 LEDIGHETEN GÅR FORTSATT NED Foto: Crestock Lavest arbeidsledighet i landet Stadig flere ledige stillinger Arbeidsmarkedet blir stadig strammere Ledigheten vil reduseres ytterligere utover året STRAMT ARBEIDSMARKED Arbeidsmarkedet har strammet seg ytterligere til, noe som også ble antydet ville skje i forrige utgave av Konjunkturbarometeret. Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft innen flere yrkesgrupper. Mange arbeidsgivere melder at de kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. NAV Rogaland opprettholder likevel de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på et forholdsvis høyt nivå. Målet er å avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behov i markedet. NAV EURES gjennomfører flere rekrutteringsprosjekter i 2007 i nært samarbeid med arbeidsgivere med rekrutteringsbehov. VESENTLIG REDUSERT LEDIGHET Ved utgangen av april var personer, eller 1,3 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. I tillegg deltok 876 personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var personer, som utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. LAVEST LEDIGHET I SØRFYLKET Sørfylket har igjen inntatt posisjonen med lavest arbeidsledighet sammenlignet med nordfylket, etter en periode der ledighetsnivået i fylket hadde jevnet seg ut. Vi finner imidlertid fortsatt høyest ledighet i byregionene i både nord og sør. Ved utgangen av april har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 2,3 prosent fulgt av KAN DELER AV REKRUTTERINGS- BEHOVET DEKKES GJENNOM IA? Prinsippene omkring Inkluderende Arbeidsliv (IA) representerer en viktig mulighet når arbeidsgivere sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Redusert sykefravær og tiltak for at ansatte kan arbeide lenger i bedriften før de går av med pensjon kan bidra til å dekke slike behov. NAV ønsker også at arbeidsgivere vurderer å rekruttere flere yrkeshemmede inn i bedriften. NAV har tiltaksmuligheter og er innstilt på å sam-arbeide med arbeidsgivere som går inn for å dekke deler av arbeidskraftsbehovet på denne måten. INTERNASJONAL REKRUTTERING NAV EURES er en spesialtjeneste og kontaktnettverk mellom arbeidsmarkedsmyndighetene innen EU/ EØS-området. Formålet er å bistå arbeidssøkere i eget land til å søke seg arbeid i andre EU/EØS-land og arbeidsgivere til å dekke behov for arbeidskraft innen samme område ved å lyse ut stillinger i Europa og formidle kontakt mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. April 2007 Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken Stavanger ,5 % ,4 Randaberg ,7 % ,2 Finnøy ,7 % ,1 Rennesøy ,7 % ,3 Kvitsøy 1 1 0,4 % 0 1 0,4 Sola ,0 % ,3 Sandnes ,5 % ,5 Gjesdal ,0 % ,4 Time ,0 % ,3 Hå ,8 % ,5 Klepp ,9 % ,1 Eigersund ,4 % ,3 Sokndal ,4 % ,3 Lund ,8 % ,1 Bjerkreim ,4 % ,4 Forsand 5 5 0,9 % ,4 Hjelmeland ,3 % 0 6 0,4 Strand ,3 % ,5 Sauda ,2 % ,6 Suldal ,8 % 0 4 0,2 Haugesund ,7 % ,6 Utsira ,0 % ,0 Vindafjord ,6 % ,2 Tysvær ,0 % ,6 Karmøy ,5 % ,5 Bokn 2 2 0,5 % ,3 Kilde: NAV 8

9 Foto: Statoil Sandnes og Karmøy, begge med 2 prosent, og Stavanger med 1,9 prosent. Lavest ledighet finner vi i Ryfylke, der flere kommuner har bruttoledighet under en prosent. ENDA FLERE LEDIGE STILLINGER Akkumulert frem til utgangen av april er det i 2007 registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 15 prosent sammenlignet med samme periode i Vi finner størst økning Det er for tiden registrert flere ledige stillinger i fylket enn det er helt arbeidsledige. i tilgangen innen butikk-, kontor- og undervisningsarbeid. Økningen i 2007 kommer i tillegg til den store økningen på nesten 50 prosent som vi hadde i samme periode i 2006 sammenlignet med året før. Det er for tiden registrert flere ledige stillinger i fylket enn det er helt arbeidsledige. LANGTIDSLEDIGHET MER ENN HALVERT I april 2007 var 585 personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 624 personer (52 prosent) sammenlignet med april NEDGANG I LEDIGHET FOR ALLE YRKESGRUPPER Arbeidsledigheten går kraftig ned for alle yrkesgrupper. Størst reduksjon i ledigheten er det innenfor yrkene undervisning, helse- og omsorgsarbeid og bygg og anlegg. Disse yrkesgruppene har redusert ledighet med over 40 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig er det flest helt ledige arbeidssøkere med bakgrunn fra kontorarbeid og butikk- og salgsarbeid. Dette gir muligheter for ytterligere redusert ledighet utover i Markedsteamene ved NAV arbeid i fylket finner fortsatt gode kandidater til mange rekrutteringsoppdrag. Kandidatene er enten direkte kvalifisert til arbeidet eller blir det gjennom bruk av ulike kvalifiseringstiltak i samarbeid med arbeidsgiverne. LAVEST LEDIGHET I LANDET Ved utgangen av april gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) ned i alle fylker. Rogaland hadde den største relative reduksjonen fra året før i landet med 32 prosent. I prosent av arbeidsstyrken har Rogaland lavest ledighet i landet med 1,7 prosent, etterfulgt av Akershus og Oppland, begge med 1,8 prosent. Vi finner fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (4,5 prosent). Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av april på 2,5 prosent. Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. April 2007 Brutto Endring arb. ledighet fra samme Prosent av måned i fjor Fylke arb. styrken Prosent Østfold 2,7 % - 26 % Akershus 1,8 % - 25 % Oslo 3,2 % - 20 % Hedmark 2,6 % - 23 % Oppland 1,8 % - 28 % Buskerud 2,4 % - 17 % Vestfold 2,7 % - 22 % Telemark 2,8 % - 19 % Aust-Agder 2,5 % - 25 % Vest-Agder 2,4 % - 25 % Rogaland 1,7 % - 32 % Hordaland 2,4 % - 26 % Sogn og Fjordane 1,8 % - 29 % Møre og Romsdal 2,1 % - 25 % Sør-Trøndelag 3,0 % - 22 % Nord-Trøndelag 2,8 % - 18 % Nordland 3,2 % - 22 % Troms 2,8 % - 22 % Finnmark 4,5 % - 20 % Riket 2,5 % - 23 % Kilde: NAV 9

10 BRANSJEANALYSE: STØRST VEKST I ROGALAND Fortsatt vekst i industrien Det bygges mest i Rogaland Hotellovernattingene øker mest i Rogaland Detaljhandelen vokser mest i Rogaland Foto: Fotogén/Haugalandrådet ENERGI REKORDHØYE INVESTERINGER Investeringene på norsk sokkel kom opp i 100 milliarder kroner i 2006, 12 milliarder høyere enn året før. I år ventes det at investeringene vil øke ytterligere til 105 milliarder kroner. Det ventes at det svært høye investeringsnivået vil fortsette i 2008 og De største utbyggingene i 2007 er Ormen Lange og Snøhvit. Det er også flere mindre utbygginger, og en del prosjekter for å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Det høye investeringsnivået er en av de viktige drivkreftene bak høykonjunkturen i Norge og ringvirkningene er særlig store i Rogaland. Leverandørene markerer seg også i stadig større grad på det internasjonale offshoremarkedet. Vel halvparten av bedriftene innen olje- og gassutvinning budsjetterer med omsetningsvekst i 2007, mens bare et mindretall venter lavere omsetning. Flertallet venter at lønnsomheten vil ligge på et stabilt nivå. Det ventes økte investeringer og to tredjedeler av bedriftene har planer om å øke bemanningen. Næringen er noe mer nøktern i forventningene til omsetningsutvikling og lønnsomhetsutvikling nå enn den var for ett år siden. Kraftselskapene venter i stor grad stabilitet både når det gjelder omsetnings- og lønnsomhetsutvikling, Rekordhøy byggeaktivitet, høye investeringer offshore og ett generelt høyt investeringsnivå sørger for at pilene fortsatt peker oppover. men planlegger økt bemanning og økte investeringer. MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI GÅR FORTSATT SÅ DET SUSER Den høye aktiviteten i mekanisk- og metallvareindustri fortsetter. Rekordhøy byggeaktivitet, høye investeringer offshore og et generelt høyt investeringsnivå sørger for at pilene fortsatt peker oppover. Vel halvparten av de 91 bedriftene som er med i undersøkelsen venter økt omsetning i året som kommer og snaut 40 prosent venter økt lønnsomhet. De oljerelaterte bedriftene er mest optimistiske. Det er fortsatt stort behov for arbeidskraft. To tredjedeler planlegger å øke bemanningen på ett års sikt. Svarene tyder også på at det fortsatt kan ventes økte investeringer. Resultatene tyder på at veksten i omsetnings- og lønnsomhetsutvikling er i ferd med å flate ut. Andelen som venter økt bemanning har imidlertid økt noe siden samme tidspunkt i fjor. ØVRIG INDUSTRI Høye investeringer i næringslivet, høy boligbygging og god økonomi i privathusholdningene legger grunnlaget for fortsatt vekst innen øvrig industri. Nesten 60 prosent venter omsetningsvekst i 2007 og vel 40 prosent venter økt lønnsomhet. Dette er flere enn på samme tid i fjor. Den økte optimismen omfatter alle deler av industrien. Det er også flere som planlegger å øke bemanningen enn det var for ett år siden. Vel 40 prosent har planer om å ansette flere i løpet av året, færrest innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien og grafisk industri. Det ligger fortsatt an til økte investeringer. Nettoandelen som vil øke investeringene ligger på samme nivå som tidligere. De fleste tror på et stabilt eller økende aktivitetsnivå i BYGG OG ANLEGG FORTSATT SKRIKENDE BEHOV FOR ARBEIDSKRAFT Rogaland er det fylket hvor det bygges mest for tiden. I løpet av de to første månedene i år ble det satt i gang bygg på til sammen kvadratmeter. Det er en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Til forskjell fra i fjor bygges det nå mest andre bygg enn boliger, slik som næringsbygg og offentlige bygg. Her er aktiviteten økt med 67 prosent siden i fjor, mens boligbyggingen er økt med snaut 30 prosent. Til tross for rekordhøy aktivitet over lang tid venter bedriftene i bygg- og anleggsnæringen fortsatt økt omsetning. Økt rentenivå og sterk prisstigning på bygningsmateriell ser heller ikke ut til å dempe framtidstroen. Halvparten av de 59 bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen budsjetterer med økt omsetning i Flertallet tror imidlertid at lønnsomheten vil holde seg på et stabilt nivå framover. 10

11 FORTS. >> Foto: Crestock Rogaland er det fylket i landet hvor det bygges mest for tiden. Næringen har fortsatt et skrikende behov for flere ansatte. Nesten halvparten har planer om å øke bemanningen. Det er omtrent like mange bedrifter som venter vekst i omsetning og ansatte som i fjor. Bedriftene er imidlertid blitt mer nøkterne når det gjelder forventingene til lønnsomhetsutvikling og behov for investeringer. få lakseoppdrettere som har svart på bedriftsundersøkelsen, men Hans Inge Algrøy, regionsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), sier det ligger til rette for at også 2007 kan bli et godt år for næringen. - Vi ser veldig positivt på den gradvise åpningen av det russiske markedet. PRIMÆRNÆRINGENE GODE TIDER FOR LAKSENÆRINGEN Den norske laksenæringen eksporter mer fisk enn noensinne. Første kvartal i år ble det eksportert tonn laks til en verdi på 4,3 milliarder kroner. Dette er en økning både i volum og verdi på nesten 20 prosent fra samme periode i fjor. Prisene er svært gode, men ligger likevel noe lavere enn på samme tid i fjor. Laksenæringen er sterk syklisk. Etter svake år fra 2002 til 2004 hadde næringen brukbar lønnsomhet i 2005 etterfulgt av et meget bra år i Det er svært Foto: Crestock - Åtte oppdrettsanlegg er til nå godkjent, og nylig ble seks andre inspisert. Det russiske markedet er stort og det er svært viktig med tilgang til dette markedet i en situasjon hvor den norske produksjonen er økende, sier Algrøy. - Næringen må imidlertid være oppmerksom på at for stor produksjon kan føre til prispress. Et positivt bidrag er at produksjonen i liten grad øker i de andre store produksjonslandene. Det ser ut som at Chile ikke oppnår den forventede produksjonsveksten og det meldes også om at produksjonen i Skottland er på det jevne, avslutter Algrøy. STABILT INNEN LANDBRUK De fleste innen landbruk venter en stabil utvikling i omsetningen og antall ansatte fremover. Undersøkelsen omfatter vel 40 gårdbrukere og rundt 15 virksomheter som driver ulike former for tjenesteyting innenfor landbruket, som for eksempel avløserringer. De fleste venter stabil lønnsomhet, mens en fjerdedel venter lavere lønnsomhet. Det ventes lavere investeringer. TRANSPORT ØKT BEMANNINGSBEHOV Transportbransjen er i sterk vekst for tiden. Bakgrunnen er det høye aktivitetsnivået i norsk næringsliv og den økende verdenshandelen. Næringen har gjennomgått store strukturendringer de siste årene, med flere store utenlandske aktører som dominerer. I bedriftsundersøkelsen, som omfatter snaut 80 bedrifter, budsjetterer rundt 40 prosent med økt omsetning. En tredjedel venter fortsatt positiv lønnsomhetsutvikling, mens halvparten regner med resultater på linje med fjoråret. Nesten halvparten av bedriftene har planer om å øke bemanningen. Bedriftenes forventninger er blitt litt mer nøkterne enn for ett år siden når det gjelder omsetningsutvikling og lønnsomhetsutvikling. Andelen som har planer om å øke bemanningen er imidlertid økt betydelig. Foto: Crestock 11

12 Hotell- og restaurantbransjen er blant de mest optimistiske. Her fra Sogndalstrand kulturhotell som satser på særpreg. Foto: S. Sigbjørnsen/SVG2008 OFFENTLIG FORVALTNING VIL ANSETTE FLERE Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, og generell administrasjon i direktorater og etater og administrasjon tilknyttet forsvar, politi- og rettsvesen. Vel personer er ansatt innenfor denne type virksomhet i Rogaland. Sysselsettingen innen offentlig forvaltning har vært stabil i flere år. Nå oppgir vel 40 prosent av de 44 virksomhetene som har svart på undersøkelsen at de har planer om å øke bemanningen det kommende året. Dette er nye signaler i forhold til tidligere undersøkelser. OFFENTLIG OG PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING GODE TIDER FOR PRIVAT TJENESTEYTING Næringen omfatter virksomheter innen privat og offentlig sektor som yter tjenester til privatpersoner. Dette gjelder undervisning, helse- og sosiale tjenester, kulturell tjenesteyting og annen personlig tjenesteyting som for eksempel frisering og skjønnhetspleie. En snau tredjedel av virksomhetene planlegger å øke bemanningen det kommende året. Dette er flere enn i undersøkelsen for ett år siden. Det er særlig innenfor helse- og sosialsektoren det er behov for flere ansatte. Kommunene merker i stadig større grad presset i arbeidsmarkedet. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere og beholde teknisk personell. Flere ingeniører enn tidligere slutter for å begynne i privat næringsliv. Økt kjøpekraft gjør at vi bruker stadig mer penger på helse og velvære. Bare 13 frisører, skjønnhetssalonger og helsestudioer har svart på undersøkelsen, men nesten alle venter økt omsetning. FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING DEN HØYE AKTIVITETEN FORTSETTER Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bedrifter som leverer tjenester til øvrige Bedriftene innen varehandelen har stor tro på at veksten fortsetter. Over 60 prosent budsjetterer med omsetningsvekst. deler av næringslivet. De gode tidene gjør at etterspørselen etter forretningsmessige tjenester har økt kraftig de senere årene. I tillegg nyter bedriftene i denne næringen godt av den økende spesialiseringen i næringslivet som gjør at mange bedrifter setter ut funksjoner som ikke hører til kjernevirksomheten. Bedriftsundersøkelsen bekrefter at det fortsatt er svært gode tider for denne næringen. Over 60 prosent budsjetter med økt omsetning og like mange har planer om å ansette flere folk. 40 prosent venter at den økte aktiviteten vil slå ut i økt lønnsomhet. Bedriftenes forventninger til omsetningsutviklingen er omtrent på linje med undersøkelsen for ett år siden. Forventningene til lønnsomhetsutviklingen har blitt noe mer nøkterne, mens behovet for flere ansatte er blitt enda større. VAREHANDEL STØRST VEKST I ROGALAND Detaljhandelen i Rogaland økte med 7,3 prosent eller 1,7 milliarder kroner fra 2005 til 2006 og ble på totalt 25,5 milliarder kroner i Rogaland hadde dermed størst vekst i landet, foran Akershus og Hordaland. På landsbasis var veksten 5,5 prosent. De gode tidene i næringslivet sørger for at engroshandelen fortsatt har svært gode tider. I 2006 økte omsetningen i 12

13 Rogaland med 11,3 prosent, mens økningen på landsbasis var 9 prosent. Salget av biler og bensin økte også mer enn landsgjennomsnittet. Her var veksten i Rogaland 14,5 prosent, mens veksten i landet var 10,7 prosent. Bedriftene innen varehandelen har stor tro på at veksten fortsetter. Over 60 prosent budsjetterer med omsetningsvekst. Mest optimistiske er bedriftene innen handel med biler og bensin og detaljhandelen. Bedriftene innen engroshandel er noe mer nøkterne. Vel 40 prosent av bedriftene venter at omsetningsveksten vil slå ut i økt lønnsomhet. Det er fortsatt behov for flere ansatte. Bedriftene venter gjennomgående i større grad vekst nå enn de gjorde for ett år siden. Spesielt er det en markert økning i andelen bedrifter som vil øke bemanningen. HOTELL OG RESTAURANTVIRKSOMHET REKORDSTOR OPTIMISME Året begynte særdeles bra for overnattingsbedriftene i Rogaland. I de to første månedene økte antall overnattinger med nesten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er en vekst på over gjestedøgn. Yrkestrafikken økte mest, men både ferie og fritidsmarkedet og kurs og konferansemarkedet hadde en god utvikling. Det er også denne næringen som er mest optimistiske i bedriftsundersøkelsen. Hele 70 prosent venter omsetningsvekst, og det er ingen blant de 40 hotellene og restaurantene som venter nedgang. Dette er en radikal endring fra undersøkelsen i fjor på denne tiden. Flertallet tror at den økte aktiviteten vil slå ut i bedre lønnsomhet. Det er også flere bedrifter i næringen som har behov for flere ansatte enn tidligere. Nesten 40 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen det kommende året, langt flere enn på samme tid i fjor. De fleste planlegger å holde investeringene på et stabilt nivå. HAR ALDRI OPPLEVD EN SLIK START PÅ ÅRET Direktør Terje Hansen ved Hotell Maritim i Haugesund blar i overnattingstall tilbake til tidlig på nittitallet, men finner ingenting som matcher de første månedene i Forrige overnattingsrekord var 1998, men den ligger vi 30 prosent over i år, sier hotelldirektøren. Tall fra SSB viser at antall hotellovernattinger i Rogaland i januar og februar 2007 ligger 30 prosent over samme periode i fjor. Dette er den desidert største økningen i landet. På landsbasis var økningen fem prosent. Tallene for Haugesund viser en økning på over 80 prosent. - Den kraftige veksten startet allerede utover høsten 2006 og den viktigst enkeltårsaken er den høye aktiviteten ved Aibel. Dessuten merker vi høy aktivitet ved Kårstø og innen shipping i regionen. I tillegg skaper Sjøfartsdirektoratet betydelige ringvirkninger for vår bransje, forklarer Hansen. - Det vanlige er at en eller to bransjer i regionen går godt og på den måten bidrar positivt for oss. Det som er nytt nå, og som gjør at vi slår alle rekorder, er at alle bransjer går godt samtidig, sier hotelldirektøren. I følge Hansen ser det svært bra ut for hotellene i regionen i overskuelig framtid. I tillegg til yrkestrafikken viser også kurs- og konferansemarkedet og ferie- og fritidsmarkedet en god utvikling. - For vår del ligger vi an til å nå samme omsetning i løpet av første halvår i år, som vi hadde i løpet av de ni første månedene i fjor, avslutter Terje Hansen. 13

14 ARBEIDSKRAFTSBEHOV: TUSENVIS AV UBESATTE STILLINGER Næringslivet planlegger å øke bemanningen med personer Alle deler av næringslivet trenger mer folk Rundt stillinger står ledige på grunn av mangel på arbeidskraft Foto: S. Sigbjørnsen/SVG2008 FORTSATT STOR ETTERSPØRSEL ETTER ARBEIDSKRAFT De gode tidene fortsetter, sysselsettingen øker i rekordfart og stadig flere jakter på arbeidskraft. Til tross for betydelige rekrutteringsproblemer regner bedriftene med å øke bemanningen med medarbeidere det neste året. Selv om vekstanslagene er noe nedjustert fra årsskiftet, venter bedriftene betydelig høyere vekst enn de gjorde for ett år siden. Nedjusteringen av vekstanslaget siden årsskiftet kan ha sammenheng med at bedriftene tar innover seg mangelen på arbeidskraft i sine prognoser. MANGE UBESATTE STILLINGER Det er økende rekrutteringsproblemer innenfor de fleste næringene. Den siste bedriftsundersøkelsen viser at en fjerdedel av alle bedriftene i fylket har ubesatte stillinger på grunn av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Arbeids- og Det ventes størst vekst i sysselsettingen innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Størst er behovet for ingeniører innenfor tekniske tjenester tilknyttet oljevirksomheten. velferdsdirektoratet har gjort beregninger som viser at rundt stillinger står ledige i Rogaland fordi bedriftene ikke får tak den arbeidskraften de trenger. Slike beregninger er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Flest stillinger står ledige innen forretningsmessig tjenesteyting, mekanisk- og metallvareindustri, bygg Foto: Gassco og anlegg og oljeselskapene. Det er innenfor disse næringene at de rekordhøye oljeinvesteringene slår sterkt ut. STADIG FLERE VIL ØKE BEMANNINGEN Hele 40 prosent av offentlige og private virksomheter i fylket har planer om å øke bemanningen. Da er de fem prosentene som venter nedgang trukket fra. Dette er en kraftig økning fra i fjor vår da nettoandelen som ventet sysselsettingsvekst var 24 prosent. Innenfor alle deler av næringslivet er det flere bedrifter enn i fjor som vil øke bemanningen. Det er særlig innenfor transport og kommunikasjon, offentlig sektor og privat tjenesteyting at behovet for flere ansatte er blitt betydelig mer utbredt blant bedriftene i løpet av det siste året. Det samme gjelder til dels også innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og energi. STØRST VEKST INNEN FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Forretningsmessig tjenesteyting er blant næringene som har hatt størst vekst over flere år både i Rogaland og ellers i landet. Næringen omfatter bedrifter som yter tjenester på bedriftsmarkedet, som eksempelvis regnskapsbyråer, revisjonsselskaper, advokater, arkitekter, ITselskaper, bemanningsbyråer, tekniske konsulenter og ingeniørtjenester. I Rogaland representerer oljevirksomheten et stort marked for denne type virksomhet. Dette er arbeidsintensive bedrifter hvor det vanskelig lar seg gjøre å øke kapasiteten uten å øke bemanningen. Og det blir mange nye stillinger når over 14

15 Foto: Statoil 60 prosent av bedriftene vil øke arbeidsstokken. Samlet sett ønsker bedriftene en vekst på hele 11 prosent, tilsvarende rundt personer. Siden næringen er sammensatt av mange ulike typer virksomheter er det et bredt spekter av yrker som etterspørres. Størst er behovet for ulike typer sivilingeniører, ingeniører, teknikere og fagarbeidere, men det er også et betydelig behov for økonomimedarbeidere, vektere og rengjøringspersonell. FLERE ANSATTE INNENFOR PERSONLIG TJENESTEYTING Det signaliseres større behov for arbeidskraft enn tidligere innenfor offentlig og privat personlig tjenesteyting. En fjerdedel av virksomhetene som har svart på undersøkelsen har planer om å øke arbeidsstokken. Samlet sett ventes en vekst på vel to prosent. Da dette er en stor næring med mange ansatte tilsvarer dette en vekst på mellom nye arbeidsplasser. Det er særlig innenfor helse- og sosialtjenester det trengs flere folk. Behovet dreier seg derfor i første rekke om omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere. Det er trolig den bedrede kommuneøkonomien som slår ut i flere hender i arbeid. Det meldes ikke om like store rekrutteringsproblemer innenfor denne næringen som i næringslivet ellers. Det er derfor gode muligheter for at en FORTS. >> SKYHØY AKTIVITET VED GLOBAL MARITIME Global Maritime AS, som har 50 ansatte i Stavanger, leverer tjenester innenfor marine operasjoner innen offshore og shipping. Tjenestene omfatter riggdesign, fartøyinspeksjoner, strukturelle analyser, riggflytting og forankringsanalyser. - Hos oss har det vært skyhøy aktivitet de siste årene, sier Trond Reinertsen, Engineering Manager i Global Maritime AS. De rekordhøye oljeinvesteringene er, i følge Reinertsen, hovedårsaken til den høye aktiviteten i selskapet. - Det er svært vanskelig å få tak i arbeidskraft i dagens marked. For å få oppgavene løst trekker vi på ressurser ved kontorene våre i London, Aberdeen og Housten. I tillegg har vi 30 konsulenter innleid fra andre selskaper. Til sommeren begynner det fire nye hos oss, som alle er nyutdannede fra NTNU. At disse ble rekruttert allerede i november i fjor, sier vel det meste om rekrutteringssituasjonen, forteller Reinertsen. - Den høye aktiviteten forventes å fortsette for vår del. Vi har utviklet et eget riggdesign som både gir høy aktivitet i dag og som vi forventer vil gi oss en del spinn-off de kommende årene. I tillegg er vi inne i fjerningsmarkedet som har et stort potensial, avslutter Trond Reinertsen. 15

16 Foto: S. Sigbjørnsen/SVG

17 Foto: Fotogén/Haugalandrådet Foto: Fotogén/Haugalandrådet del av denne veksten kan realiseres. De mange deltidsstillingene innenfor denne næringen gjør at det også ligger et stort potensial i å øke stillingsomfanget. ØKT ETTERSPØRSEL ETTER ALLE YRKESKATEGORIER Som vi har sett er det et økende behov for arbeidskraft i alle deler av næringslivet. Dette gjør at etterspørselen stort sett omfatter alle yrkeskategorier. Etterspørselen er imidlertid størst etter teknisk kompetanse. I Rogaland er det behov for nesten ingeniører. Dette er en yrkesgruppe som er etterspurt både i oljeselskapene, innen mekanisk industri og forretningsmessig tjenesteyting. I tillegg har både oljeselskapene, industrien, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting stort behov for faglært arbeidskraft. Transportsektoren trenger både maritimt personell og ulike typer sjåfører. MEST EKSPANSIVT I STAVANGER-REGIONEN Det er bedriftene i Stavangerregionen som i størst grad har planer om å øke arbeidsstokken. Hovedgrunnen er at det er her vi finner det største innslaget av de mest ekspansive næringene. Bedriftene i Dalane ligger tett bak Stavanger-regionen. Næringslivet i Nord-Rogaland og Ryfylke er i noe større grad preget av stabilitet, men også her planlegger en tredjedel av bedriftene å ansette flere. Det ser dermed ut til at de gode tidene vil føre til sysselsettingsvekst i alle deler av fylket. 17

18 MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT FØRER TIL ØKT OVERTIDSBRUK Rekrutteringsproblemene øker kraftig Situasjonen fører til mer overtidsbruk og høyere arbeidsbelastning Lønningene drives oppover Halvparten av industribedriftene rekrutterer fra utlandet Foto: Crestock MANGELEN PÅ ARBEIDSKRAFT TILTAR Arbeidsledigheten har gått kraftig ned i løpet av det siste året og dette bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. For mange bransjer er mangelen på arbeidskraft den største utfordringen de står overfor og problemet er tiltakende. I den siste bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret har vi sett litt nærmere på konsekvensene av rekrutteringsproblemene. REKRUTTERINGS- PROBLEMENE ØKER Kartleggingen som ble gjennomført våren 2006 viste at 17 prosent av bedriftene i fylket hadde ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. I løpet av det siste året har andelen økt til hele 30 prosent, og utfordringene er store i alle deler av fylket. Størst er mangelen på arbeidskraft innen mekanisk industri og bygg og anlegg. Nesten 60 prosent av bedriftene i disse næringene mangler arbeidskraft. Tendensen er den samme i resten av landet og Nesten 90 prosent av bedriftene med rekrutteringsproblemer hevder at mangelen på arbeidskraft fører til for høy arbeidsbelastning på den eksisterende bemanningen. det er de høye investeringene på norsk sokkel kombinert med en ekstremt høy bygge- og anleggsaktivitet som er årsaken. Innen oljeutvinning og forretningsmessig tjenesteyting oppgir 40 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer. Lettest er tilgangen på arbeidskraft innen varehandel og offentlig sektor. STORT BEHOV FOR INGENIØRER Næringslivet i Rogaland har et enormt behov for teknisk kompetanse, og har planer om å ansette nesten ingeniører det neste året. Det er i første rekke oljeselskapene, konsulentselskapene og mekanisk industri som lider av ingeniørmangel. Bedriftene har store problemer med å rekruttere kompetent personell og går stadig nye veier for å få tak i de gode hodene. Etter hvert som høykonjunkturen sprer seg til flere land, blir det stadig vanskeligere å hente folk med høy utdanning fra utlandet. Innen bygg og anlegg er det først og fremst fagarbeidere det er mangel på. For de fleste bedriftene blir løsningen å ta inn utenlandske medarbeidere eller bruke underentreprenører. Det store presset i arbeidslivet er en følge av en konjunkturoppgang vi knapt har sett maken til. Det er viktig at bedriftene i denne situasjonen tenker langsiktig, og avpasser oppdragsmengde og produksjon til den kapasiteten bedriften har. Her tror jeg bedriftslederne er sitt ansvar bevisst. Men utfordringene er store og mye tyder på at tilgangen på arbeidskraft er blitt vanskeligere enn en del bedrifter har tatt høyde for. Bjørn Stangeland, Regiondirektør NHO Rogaland 18

19 Det er arbeidsgivers plikt og ansvar, i henhold til norsk lov, å påse at arbeidsforholdene er slik at arbeidstakernes psykiske og fysiske helse ivaretas. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Det er derfor urovekkende at oppimot 30 prosent av bedriftslederne mener at det høye presset i arbeidslivet fører til økt sykefravær. Bedriftsledelsen må tilpasse oppdragsmengde og produksjon til den kapasiteten bedriften har, og selvfølgelig legge opp produksjonen på en mest mulig effektiv måte, uten at det går ut over arbeidstakerne. Øystein Hansen, distriktssekretær i LO Rogaland MYE OVERTID OG HØY ARBEIDSBELASTNING Mangelen på arbeidskraft gjør at stadig flere bedrifter får problemer med å ta ut det potensialet som den gode markedssituasjonen gir. For mange fører situasjonen til tapte oppdrag og lenger leveringstid. Dette gjelder særlig innen bygg og anlegg, hvor stadig flere må la være å levere anbud på jobber på grunn av manglende kapasitet. Bedriftene mener at situasjonen på sikt vil føre til redusert konkurranseevne og tapte markedsandeler. Det største problemet er imidlertid mye overtidsarbeid og høy arbeidsbelastning. Nesten 90 prosent av bedriftene hevder at mangelen på arbeidskraft fører til for høy arbeidsbelastning på den eksisterende bemanningen. Nesten 80 prosent av bedriftene bruker mer overtid for å kompensere for manglende bemanning. Bedriftene er mest bekymret for den store belastningen på nøkkelpersonellet. Dette er svært urovekkende og kan på lengre sikt føre til mer sykefravær. Det er også tydelig at mangelen på arbeidskraft presser lønningene oppover. Bedriftene strekker seg stadig lengre for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og gir også store tillegg til eksisterende medarbeidere for å beholde dem i bedriften. Det er lite som tyder på at bedriftene øker investeringene for å automatisere produksjonen i dagens pressede arbeidsmarked. Bare 20 prosent av bedriftene har økt investeringene som en konsekvens av rekrutteringsproblemene, hvor største andelen er innen industri. FLERE ANSETTER UTLENDINGER For mange bedrifter er økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft en kjærkommen ressurs som utnyttes i stor grad. 34 prosent av bedriftene oppgir at de bruker utenlandsk arbeidskraft og det er særlig innen mekanisk industri det har vært en kraftig økning i prosent av verkstedbedriftene oppgir at de nå bruker utenlandsk arbeidskraft, 10 prosent flere enn i I resten av industrien, bygg og anlegg, og hotell og restaurant har 40 prosent av bedriftene utlendinger ansatt. Foto: Adecco STOR PÅGANG FOR Å FÅ UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT I dagens pressede arbeidsmarked ønsker stadig flere rogalandsbedrifter hjelp til å rekrutterer fra utlandet. Adecco har i mange år formidlet utenlandske fagarbeidere til norske bedrifter. På egen campus i Polen testes fagkunnskapene til de polske kandidatene. Med hjelp fra 20 lærere fra universitetet i Gdansk gis det seks ukers norskopplæring, i tillegg til kurs i helse, miljø og sikkerhet. - Norge har høy status blant polakkene fordi arbeidsvilkårene er gode her, forteller regiondirektør Reidun Brekke. - Pågangen er derfor stor, men vi ser imidlertid at konkurransen skjerpes. Det er mange land som ønsker å rekruttere fra Polen, samtidig som den økonomiske situasjonen i Polen er blitt bedre, sier Brekke. - Pågangen for å få tak i ingeniører er enorm. Vi rekrutterer ingeniører fra India, Tyskland og England, men det blir stadig vanskeligere å skaffe teknisk personell fra utlandet, avslutter Brekke. 19

20 REDUSERT LEDIGHET I SKANDINAVIA OG ØST-EUROPA Fortsatt høy vekst i Sverige Mangel på arbeidskraft i Danmark Økende konkurranse om øst-europeisk arbeidskraft Kraftig fall i arbeidsledigheten i flere øst-europeiske land Foto: Crestock FORTSETTER VEKSTEN I ARBEIDS- VANDRING FRA ØST-EUROPA? Mangel på arbeidskraft i det norske markedet har ført til økt rekruttering fra utlandet, særlig fra Sverige, Danmark, Polen og de baltiske land. Stor økonomisk vekst i Østersjøregionen over flere år, samt økt konkurranse om arbeidskraften fra andre vesteuropeiske land, som Tyskland og Storbritannia, reiser imidlertid spørsmålet om arbeidskraftimporten fra disse landene kan vedvare. - Hvor lenge vil det være attraktivt for faglært arbeidskraft fra Sverige, Danmark, Polen og Baltikum å reise til Norge for å jobbe? Den økonomiske utviklingen og situasjonen på arbeidsmarkedet i disse landene gir en indikasjon på hvor attraktivt det vil være for innbyggerne å reise til Norge for å jobbe. FLEST ARBEIDSTILLATELSER TIL POLAKKER EU ble 1. mai 2004 utvidet med ti nye medlemsland, hovedsakelig fra Øst- Europa og Sentral-Europa. Etter dette har arbeidsinnvandringen fra de nye EUlandene steget hvert år. Borgere fra Polen (70%), Litauen (20%) og Latvia (4%) har hittil stått for mesteparten av arbeidsinnvandringen fra disse områdene. I 2005 var 27 prosent av de registrerte lønnstakerne som arbeidet i Norge uten å være bosatt i landet fra de nye EUlandene. For øvrig fordeler arbeidsinnvandringen til Norge seg slik: Tjenesteytere og selvstendige næringsdrivende fra de nye EU-landene som er på korttidsopphold i Norge eksisterer det per i dag ikke tall for, men vi vet at det er snakk om flere tusen arbeidstakere. 58 prosent fra Norden, 14 prosent fra gamle EU land, og 13 prosent fra land utenfor EU. Antall tjenesteytere og selvstendig næringsdrivende fra de nye EU-landene som er på korttidsopphold i Norge eksisterer det per i dag ikke tall for, men vi vet at det er snakk om flere tusen arbeidstakere. Hvor mange illegale innvandrere og utlendinger som utfører svart arbeid i landet, har vi heller ikke funnet noe offisielt anslag for. Tilgjengelige data viser at det har vært en sterk økning i antall lønnstakere fra de nye EU-landene til Norge de siste årene, men mørketallene er altså store. Flommen av lønnstakere enkelte håpet/fryktet skulle komme når grensene ble åpnet, ser imidlertid ikke ut til å ha inntruffet. LAVERE LEDIGHET I EUROPA Den økonomiske vekstraten i EU skiftet gir i 2006, etter noen år med moderat vekst. Samlet BNP for alle de 25 medlemslandene økte med 2,9 prosent i fjor. I følge EU-kommisjonens Directorate-General for Economic and Financial Affairs ventes veksten i EU å reduseres noe de neste par årene som følge av en ventet nedkjøling av amerikansk økonomi. I 2007 ventes BNP å øke med 2,1 prosent og i 2008 med 2,2 prosent. Arbeidsledigheten er på vei ned, mens sysselsettingen har økt hver måned siden januar Det er ventet at det vil bli skapt ytterligere 7 millioner arbeidsplasser i unionen i perioden , og den gjennomsnittlige sysselsettingsraten ventes å stige fra 63,7 prosent i 2005 til 65,5 prosent i Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i EU ventes å falle til 7,3 prosent i Den viktigste drivkraften bak den positive utviklingen er solid vekst i innenlands etterspørsel, særlig investeringer, og sterk global vekst. De store EU-landene kan vise til en BNP vekst på 2-3 prosent og sterk sysselsettingsvekst det siste året. I 2006 falt ledigheten i både Tyskland og Frankrike til rundt åtte prosent, mens ledigheten i Storbritannia lå stabilt på like over fem prosent. FORTSATT HØY VEKST I SVERIGE I Sverige har den økonomiske veksten vært høy de siste tre årene, og det ventes at aktivitetsnivået vil forbli høyt de neste par årene. BNP vekst for 2006 endte på 4,4 prosent, og arbeidsmarkedet er i klar bedring med 15 prosent fall i ledigheten det siste året. Ved utgangen av februar i år var 6,4 prosent av arbeidsstyrken, eller personer, arbeidsledige i Sverige. Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsbransjen er høyt og det er stor mangel på faglært arbeidskraft. Særlig meldes det om mangel på håndverkere, byggtekniske ingeniører, VVS arbeidere og elektrikere. Det er også mangel på industri- og teknisk personell, IT folk, sjåfører, sykepleiere og høyskoleutdannede arbeidstakere i offentlig sektor. Fortsatt er det relativt god tilgang på samfunnsvitere, bibliotekarer, hjelpepleiere, kjemikere og lærere. 20