Kontroll, personvern og autonomi
|
|
- Stine Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kontroll, personvern og autonomi Av Øyvind Rongevær Nye teknologiar er ofte med å letta produksjonsprosessar og bidra til betre arbeidsmiljø. Men berre om arbeidstakarane opplever at det gjer arbeidet meir meiningsfullt. Ny teknologi for kontroll og overvaking er lett tilgjengeleg, han er billeg, og han vert nytta. Mange arbeidstakarar er skeptiske til bruken. Teknologiane utfordrar både personvernet til einskildpersonar og arbeidsmiljøet. Fagrørsla melder uro. Personvernkommisjonen FAFO sin rapport om HMS-tilstanden gav dei første meldingane om at desse utfordringane er større enn mange har vore klår over. Personvernkommisjonen 2 la i 2009 fram sin rapport. Der seier dei at nye teknologiar gjev auka moglegheit for overvaking, og at vi vil få et kvalitativt anna samfunn dersom vi alltid skal nytta teknologi som er tilgjengeleg. Auka moglegheit for elektronisk overvaking vil venteleg påverka haldningar. Både hos arbeidsgjevar og arbeidstakar. Personvernkommisjonen var tydeleg om at det etter norsk og internasjonal rett ikkje er tvil om at tilsette har krav på vern av personlige sfære, og at dette også gjeld på arbeidsplassen. Kommisjonen argumenterte for ein prinsipiell debatt omkring bruk av overvakingsteknologi i arbeidslivet. Samstundes etterlyste dei konkret kunnskap om korleis det står til med personvernet på norske arbeidsplassar. Dei peika spesielt på at det er lite systematisk kunnskap om korleis dei nye teknologiane påverkar personvernet til arbeidstakarane. Ny forsking Mona Bråten ved forskingsstiftinga skreiv rapportane "Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet" i Dette er ein presentasjon av gjeldande reglar og ordningar i arbeidslivet. Her viser Bråten at det er ei rekkje utfordringar for personvernet som følgje av den teknologiske utviklinga. Det er no mogeleg å kontrollera og overvaka arbeidstakarar på nye måtar. Samstundes spør ho om gjeldande reglar er eigna til å gje det vernet for einskildpersonar som er naudsynt. Bråten meiner at det er all grunn til å sjå nærmare på desse problemstillingane, og følgjer opp med forskingsrapporten "Kontroll og overvåking i arbeidslivet" i Denne rapporten byggjer på ei stor 1 Bråten mfl NOU (2009:1). 1
2 vevsbasert spørjeundersøking av 6022 arbeidstakarar. Hovudspørsmåla i denne undersøkinga er knytte til haldningar til nye teknologiar, personvern og til kor vanleg det er at arbeidstakarar vert overvaka og kontrollerte av arbeidsgjevar. Det vert også spurt om det er tillit til at opplysingane ikkje vert brukt feil/misbrukt, og om det kan ha konsekvensar for arbeidsmiljøet. Positive og negative. Her kjem det fram at eit stort fleirtal av arbeidstakarane ikkje har tenkt så nøye gjennom spørsmåla, men og at mange opplever at nye teknologiar kan bidra til å auka tryggleiken for dei arbeidstakarane som har nær publikumskontakt. Samstundes er det eit stort mindretal som opplever at nye metodar for kontroll og overvaking vert opplevd som krenkande. Eit anna og viktig funn i denne rapporten, er at mange ikkje veit korleis dei vert kontrollerte og overvaka, og slik ikkje er "informert samtykkande" til ordningane. Noko som er eit krav i lovgjevinga. LO meinte at desse rapportane gav klare utfordringar: - behov for å sjå nærmare på kva teknologiar som vert nytta, - kva drivkrefter som styrer utviklinga og - lover og avtalar som regulerer bruken av teknologiar som kan nyttast til kontroll og overvaking. LO bad, saman med fire forbund, derfor om fleire utgreiingar om ulike problemstillingar i feltet. Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo (SERI) og forskingsstiftinga Fafo vart engasjert til eit samarbeid for å sjå nærmare på kva denne nye teknologien er. Kvar han vert nytta. Korleis han vert nytta, og kva godt det fører med seg. SERI er blant dei fremste kompetansemiljøa for kunnskap om personvern i Norge, og Fafo er blant dei leiande kompetansemiljøa på arbeidsliv og arbeidsmiljø. Flåtestyringsprosjektet Professor Dag Wiese Schartum og forskaren Tommy Tranvik frå SERI samarbeidde med Mona Bråten frå Fafo om forskingsprosjektet Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidsted. Prosjektet leverte tre rapportar: - Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted 3, - Ansattes erfaringer med feltteknologi. Det gjennomsiktige arbeidslivet.erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker og 4 og - Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet. 5 Rapportane har ulike faglege vinklingar og metodar; arbeidsmiljøperspektivet som byggjer på ei stor spørjeundersøking og sosiologisk tenking 6, teknologi som granskar dei ulike teknologien 7 og 3 Bråten og Tranvik Tranvik Schartum Bråten og Tranvik Tranvik
3 intervjuar teknologileverandørar og tillitsvalde i 50 ulike verksemder og den siste som drøftar funna i dei to første rapportane i eit juridisk perspektiv 8. Prosjektet vart avgrensa til å sjå på sju ulike bransjar: Elektroyrka (energiforsyning og elektroinstallasjon), tryggingsbransjen (vektarar), reinhaldsbransjen, kommunal heimehjelpsteneste, kollektivtransport (buss og trikk), varetransport og vegdrift. I rapportane viser forskarane at den teknologiske utviklinga går så raskt at få klarer å følgja med, og at personvernet og behovet for arbeidsautonomi er det første som ryk i kampen om å auka effektiviteten. Korleis skal vi sikra at desse teknologiane kan nyttast på måtar som kan gje effektivisering, kvalitetssikring, tryggleik og samstundes sikra at arbeidstakarane får godt og utviklande arbeidsmiljø? Saman har dei granska korleis arbeidsdagen vert endra for mange når ein tek i bruk ny informasjonsteknologi. Dei fann at denne teknologien ikkje berre er til det gode. Vi har fått forskingsrapportar som syner at det er problem med eit fragmentert og til dels uoversiktlig regelverk på området. Etablerte reglar og praksisar vert sette til side. Nye teknologiar gjer at ein kan følgja med på kva ein arbeidstakar gjer, og kvar han er, sjølv om arbeidsstaden er utanom vanlege arbeidslokale. Elektroniske køyrebøker, flåtestyring (fjerndirigering av mobile einingar) og GPS-sporing, digitale fartsskrivarar, handhaldne datamaskinar (PDA), smarttelefonar, elektronisk tilgangskontroll, elektronisk tidsregistrering, kameraovervaking og ulike loggføringssystem. Dette er tekniske løysingar som kan registrera opplysingar om tilsette. Dei vert nytta i mange bransjar og verksemder. Dei er alle døme på kontrollteknologi. Autonomi i arbeidet Nye kommunikasjonsteknologiar kan bidra til meir effektiv produksjon, oppleving av tryggleik og dokumentasjon på løyste oppgåver. Men kan også bidra til stress og vantrivnad. Rapportane gjev grunn til uro. Rapportane peikar på tap av autonomi som vesentleg. Dette må forklarast. Bråten og Tranvik meiner at nye teknologiar kan gje positiv fridom i arbeidet. Denne fridomen verkar frigjerande og bidrar til trivnad og tryggleik, ved å både letta og trygga prosessane. På den andre sida er det ein negativ fridom som bidrar til endring av makttilhøve, der arbeidstakarane kan oppleva seg som fjernstyrte, og administrasjonen overtek detaljstyringa av det faglege arbeidet. Det er den negative fridomen som reduserer autonomien og bidrar til vantrivnad og stress. Dei hevdar at legitimitet er eit sentralt element i definisjonen av autonomi. Dersom det ikkje er semje om kva teknologiar som skal nyttast, kan denne mangelen på legitimitet i seg sjølv svekka autonomien. Kontrollerande omgjevnader brukar ofte verkemidlar som trugslar, reglar, tidsfristar evaluering eller konkurranse for å få fram ei bestemt åtferd. Det kan føra til at ein opplever ulike grader av tvang. 8 Schartum
4 Feil bruk av kommunikasjonsteknologiar kan slik påverka arbeidsmiljøet negativt. Det kan bidra til auka stress, mindre eigenstyring av arbeidet (autonomi), og dårleg trivnad for mange arbeidstakarar i ulike bransjar. Kunnskapen om det gode psykososiale arbeidsmiljøet seier at arbeidsautonomi ofte er avgjerande for å oppleva arbeidet ein gjer som viktig. Å ha kontroll over eige liv, kven ein er, og kva ein gjer, ser vi som ein grunnleggjande verdi. Vi snakkar om å vera eit ansvarleg menneske. Eit menneske som kjenner seg fri, og kan gjera sjølvstendige val om korleis arbeidet skal gjerast. Å ha fridom til å velgja når og korleis arbeidet skal gjerast, skil viktig og ikkje fullt så viktig arbeid, og viktig og ikkje fullt så viktig arbeidstakar. Kjerna i maktkampen i arbeidslivet handlar om kven som styrer. Skal arbeidsgjevar ha full tilgong til all informasjon om ein arbeidsprosess, og arbeidstakaren, eller finst det også eit privat rom i arbeidslivet? Alt i Kapitalen skreiv Karl Marx om dette grunnleggjande tilhøvet mellom den som sel, og den som kjøper arbeidskraft. 9 Han snakkar om at kravet til effektiv produksjon og gevinst for kapitaleigaren fører til framandgjering. Arbeidsmiljølova seier i 1 at arbeidstakaren har krav på eit godt og utviklande arbeidsmiljø. 10 Karasek sin modell for krav og kontroll, syner at det er samanhengar mellom arbeidstakaren sin autonomi og stress. 11 Han viser at det er klår samanheng mellom korleis ein arbeidstakar opplever autonomi i jobben sin, og om ein opplever negativt stress som kan gje alvorlege helseplager. Å oppleva at det ein gjer er viktig, handlar ofte om å få bruka seg sjølv. Å bruka evnene sine, kunnskapen sin og å kunna avgjera sjølv korleis oppgåver skal løysast. Slike samanhengar er anerkjente som ein del av forklaringa på stress, utbrenning og muskel- og skjelettsmerter. Autonomi i arbeidet må dokumenterast for at vi skal kunna seia noko om kvaliteten i eit arbeidsmiljø. Organisasjonspsykologen Jan Christophersen seier at arbeidslivet er blitt for kontrollerande. Han viser blant anna til det paradoksale i at fleire og fleire arbeidsprosessar vert kollegastyrte, samstundes som det vert etablert strenge kontroll- og rapportsystem. Han ser dette i kontrast til at motivasjonsforskinga i meir enn eit halvt hundreår har synt at det som motiverer menneske mest, er sjølvstende, meistring og meiningsfylt arbeid Østby, Ann-Cathrin 10 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljølova. 11 Karasek, R Christophersen,
5 Fleire reagerer Fascinasjonen over ny teknologi og moglegheitene han gjev, vert berre i liten grad sett under kritisk gransking. Å kunna registrera alt i sanntid vert sett på som framskritt. Men det er mange som spør om kvar alle opplysingane vert lagra, kven som har tilgang til dei eller korleis dei kan brukast. LO sitt tillitsvaldpanel syner at det berre i løpet av to år ( )er ein auke i bruken av slik teknologi, at fleire tillitsvalde drøftar slik bruk på arbeidsplassen og at fleire tillitsvalde set tydlegare grenser for bruken av han. 13 Å ha full kontroll i ein produksjonsprosess må vera draumen til ein kvar arbeidsgjevar. Då kan ein vera trygg på at alt vert gjort rett til rett tid. Er det ein god draum som no er i ferd med å bli røynd? Nei, seier forskarane. For kan vi snakka om ansvar utan at vi rår over oss sjølve? Kan vi seia at vi både kan vera fjernstyrde og samstundes ha ansvar for resultatet av fjernstyringa? Både bra og ikkje bra Teknologisk utvikling vert ofte sett på som føresetnad for å auka effektivitet. Norsk næringsliv er blant dei mest effektive i verda. 14 Ny informasjonsteknologi kan gje kunnskapar som kan nyttast til å trygga arbeidssituasjonen, til å dokumentera arbeidsprosess, og til å planlegga arbeidsprosessar på gagnlege måtar. Men han kan også nyttast til å få kontroll med kvar tilsette er, og kva dei gjer. Å ta i bruk slik teknologi på arbeidsplassen fører ofte til usemje mellom leiarar som ønskjer meir kontroll, og tilsette som er uroa over å verta overvaka av sjefen. Samstundes er det blitt meir og meir vanleg at det vert laga lokale avtalar som regulerer verksemda si bruk av opplysningar om den einskilde arbeidstakaren. Behov for meir kunnskap Alle rapportane i prosjektet peikar på at det er lite kunnskap om innføring og bruk av feltteknologiar. Men det er store variasjonar mellom bransjar. Arbeidsplassar som har god organisering, høg organisasjonsgrad og sterke klubbar, ser ut til å ha betre og meir kunnskap enn mange andre. Ein viktig årsak til dette er at erfaringar med innføring og bruk blir verande på lokalt nivå og i den enkelte verksemda. Det er derfor lite informasjon på sentralt nivå i arbeidstakarorganisasjonane om kor stort omfanget av feltteknologiar er i ulike deler av arbeidslivet. Det er også lite kunnskap om kva slags teknologiske løysningar som vert nytta, og om kva slags personopplysingar som faktisk blir samla inn - eller som det er mogeleg å samle inn gjennom desse systema. 13 Ødegård, Anne Mette og Rolf Andersen (2014) 14 NOU (2013:3) 5
6 Lite kontroll med bruk Tommy Tranvik 15 har intervjua informantar i femti verksemder. Han har og intervjua teknologileverandørar. Sjølv om det er klart at arbeidstakarar har krav på godt personvern, også når dei er på jobb, er det lite som tyder på at arbeidsgjevarar har kunnskap om eller interesse for regelverket kring personvern. Ulike system for kontroll og overvakning vert utvikla og tekne i bruk, utan at dei tilsette er tekne nok med i planlegginga og drøftinga om kva som trengst, korleis det skal brukast, eller korleis informasjonen skal handsamast. Tilsette og tillitsvalde meiner at det er lite kontroll med kva opplysingane vert brukt til, og kven som kan nytta dei. I fleire verksemder er ikkje eingong dei tilsette informert om at det er installert satellittsporing i firmabilar eller lastebilar. Eit klårt inntrykk er at brot på arbeidsmiljø- og personvernlovgjevinga er meir regelen enn unnataket i dei verksemdene som er kartlagde. Dokumentasjon og tryggleik Handhaldne dataeiningar kan virka positivt som et verkty for å dokumentera tidspress og ein hektisk arbeidskvardag. Spesielt blir dette peika på i vektar- og reinhaldsbransjane og i kommunale heimehjelpstenester. Å oppleva tryggleik i arbeidssituasjonen er en viktig arbeidsmiljøeffekt av feltteknologi. I spørjeundersøkinga til Bråten og Tranvik svarar over 60 prosent at dette skaper tryggleik i omgang med til dømes kundar, klientar, brukarar og elevar. Tillit til leiinga er viktig. Det vert lagt vekt på kva som kjenneteiknar samarbeidstilhøva mellom leiing og tillitsvalde i verksemda, korleis leiinga brukar systemet og kven i leiinga som har tilgang til opplysingane. For tilsette i heimebaserte tenester har PDA, trass i ei rekkje tekniske utfordringar også bidrege til ein lettare arbeidssituasjon ved at opplysingar om kvar brukar er tilgjengelege i felt. Ulik bruk og grunngjeving Tranvik syner at ulike bransjar og yrke både nyttar teknologiane ulikt, og at det varierer sterkt både korleis dei vert brukt, og korleis dei vert vurdert av brukarane. Rapporten viser at tillitsvalde får ulike grunngjevingar for å innføra flåtestyring og andre former for feltteknologi. Ønskje om auka kontroll med tilsette, økonomiske innsparingar ved meir effektiv drift og kutt i drivstoffutgifter, og krav i samband med anbod, er blant hovudgrunnane for å ta i bruk feltteknologi. Auka merksemd Den såkalla «GPS-saka» og oppseiinga i Avfallsservice AS har fungert som ein vekkjar for det lokale partssamarbeidet kring innføring av feltteknologi. Saka gjev eit viktig bakteppe for tillitsvalde sine 15 Tranvik (2013) 6
7 vurderingar knytt til innføring og bruk av slik teknologi i verksemdene. Ein stor del av dei som har innført slike teknologiar, har lokale avtalar, men kvaliteten på desse avtalane varierer sterkt, og mange er ikkje eigna for føremålet, slik som Wiese Schartum i sin rapport. Der ser han spesielt på spørsmål knytt til regelverk, systematikk og handhevinga av dei. Han seier at personvernregelverket og regelverket for kontroll og overvaking er vanskeleg tilgjengeleg, og at dei ikkje er godt nok tilpassa arbeidslivet. Han gjev ei rekkje framlegg om korleis regelverket kan verta både meir tilgjengeleg og meir funksjonelt. Blant anna foreslår han å bruka lovgjevinga meir aktivt når det skal lagast lokale avtalar. Det kan betre visa samanhengen mellom lov og avtale. Føresetnaden er at lovgjeving vert meir relevant etter drøfting mellom partane i arbeidslivet og styresmaktene. 16 Tillit og ulike erfaringar Dei fleste arbeidstakarane og tillitsvalde meiner at feltteknologiar kan ha somme positive effektar når det gjelder tidsbruk og produktivitet, men også at det er fleire utfordringer knytt til dette, blant anna auka tidspress og stress. Det er også synt at urett bruk av ulike feltteknologiar kan ha vesentlege konsekvensar for arbeidsmiljø, trivnad og tillit. Det er viktig å merka seg at feltteknologi kan bidra til at tilsette som jobbar i felt, opplever auka kontroll, mindre fleksibilitet og autonomi i arbeidet enn før. Fleire avgjerder som vedkjem arbeidsoppgåvene, er overførte til administrasjonen. Det kan endra maktforholda mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Og ein av dei tillitsvalde i reinhaldsbransjen uttrykte bekymringa si slik: Jeg er ikke begeistret for den tidsregistreringen som foregår. Dette handler jo om overvåking, og det som registreres kan gi et feil inntrykk av den jobben som er gjort. På enkelte dager tar det jo kortere tid å gjøre rent, for eksempel når det er færre ansatte på kontorene enn vanlig. Da kan tidsbruken få folk til å tro at det ikke er gjort en skikkelig jobb ( ) Jeg er også redd for at det blir mer tidspress at registreringen fører til det. At vi må arbeide raskere for å få flere jobber gjort. 17 Flåtestyring (fjernstyring av fleire einingar som i elektromontasje og nærtransport) vert oppfatta som meir personinngripande enn dei andre systema. Det handlar ifølgje Tranvik om at ein opplever overvakinga som meir intens og utfordrande, og utfordrar arbeidstakaren sin autonomi og sjølstende på ein meir grunnleggjande måte enn med til dømes elektroniske køyrebøker. Han seier at psykososiale problem handlar om opplevde belastningar, særlig i høve til kundar, eller i høve til arbeidet. Dette vert ofte påverka av dei organisatoriske tilhøva, som feltteknologien er ein del av. Ved å oppleva å verta fråteken moglegheiter til å gjera sjølvstendige faglige vurderingar, kan ein oppleva degradering og mistillit frå arbeidsgjevar. Ein av dei tillitsvalde for elektromontørane sa det slik: 16 Schartum (2013) s 127 og Tranvik 2013, Intervju med tillitsvald
8 Når montørene får tid til å gjøre en skikkelig jobb så kan de spare kundene for mye penger. Men bedriften er ikke opptatt av dette. Her gjelder det å få mest mulig penger ut av kundene hva kan kundene akseptere av regninger? ( ) Fagmiljøet klapper sammen når det blir så stort press på kostnader og det bare handler om hvor mye du kan fakturere. Fagbrevet avvikles! 18 Partane og styresmaktene må spela på lag LO har ved fleire høve sagt at det er behov for å sjå nærare på personvernregelverket for arbeidslivet på ein heilskapleg måte. Det må og ettergåast korleis arbeidslivet tek ansvar for tilsette sine behov og rettar ved innføring av nye system. LO argumenterer blant anna for at det er behov for ei offentleg utgreiing. Det er ikkje teke imot med særleg stor entusiasme. Partane i arbeidslivet må spela ei aktiv rolle for å få til eit regelverk som fungerer slik det er meint. Lov og avtale må spela betre saman. Det er også grunn til å sjå nærmare på om desse teknologiane alltid held det det lovar, og bidrar til betre produktivitet. Dersom det er slik at teknologiane i seg sjølv produserer redusert kvalitet i arbeidet, stress, redusert autonomi og trivnad, kan det også tenkjast at dei faktisk bidrar til redusert produktivitet. Det er store utfordringar med å gjera regelverket kjent, og korleis det skal handhevast. Det er spesielt viktig at dei tilsette og tillitsvalde er med i prosessane heilt frå starten, og at det er semje lokalt om det skal innførast slik teknologi, og korleis rammene for det skal vera. Referansar Bråten, M., R.K. Andersen og J. Svalund (2008). HMS-tilstanden i Norge Oslo. Fafo-rapport 2008:20 Bråten, Mona (2008). Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet? Oslo. Fafo-rapport 2008: 34 Bråten, Mona (2010). Kontroll og overvåking i arbeidslivet. Oslo. Fafo-rapport 2010:46 Bråten, Mona og Tommy Tranvik (2012). Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Ansattes erfaringer med feltteknologi. Oslo. Fafo-rapport 2012: 50 Christophersen, Jan (2014). Karasek, R. (1979). Job demands, job decision latitude, and mental strain: Implications for job redesign. Administrative Science Quarterly 24: NOU (2009:1). Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet. (Personvernkommisjonen) Oslo. Fornyings- og administrasjonsdepartementet NOU (2013:13). Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (Holdenutvalget III). Oslo.Finansdepartementet 18 Tranvik Intervju med tillitsvald
9 Schartum, Dag Wiese (2013). Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet. Senter for rettsinformatikk, UiO, 2013 Oslo Tranvik, Tommy (2013). Det gjennomsiktige arbeidslivet. Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker. Senter for rettsinformatikk, UiO, Oslo Ødegård, Anne Mette og Rolf Andersen (2014). LOs tillitsvalgtpanel, høst Fafo-notat 2014:04 Østby, Ann-Cathrin (2012). Jobbautonomi og kjønn, En kvantitativ studie av norske arbeidstakeres jobbautonomi. Masteroppave våren 2012, Universitetet i Bergen 9
Tilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
DetaljerPresentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.
Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske
DetaljerTabeller og diagrammer
Vedlegg til Arbeidslivet.no: Tabeller og diagrammer fra Fafo-rapport 2012:50, Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik fra Senter for rettsinformatikk,
DetaljerRutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune
Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:
Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerBarnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014
Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
Detaljer19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?
Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet
DetaljerTeam Hareid Trygg Heime
Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerREGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.
REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30
OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn
DetaljerTRE S S. på arbeidsplassen. Gjer noko med det!
TRE S S på arbeidsplassen Gjer noko med det! Har du det bra på jobben? Dei aller fleste arbeidstakarar i Noreg opplever arbeidsmiljøet som noko positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid
Detaljer11 Eg i arbeidslivet
11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerFjell kommune- arbeidstakarorganisasjonar Samarbeid, medverknad og medråderett. derett Kristin Nævdal Hodneland, Personalrådgjevar
1 Folkevalgtopplæring 02.02. 2012 - arbeidstakarorganisasjonar Samarbeid, medverknad og medråderett derett Kristin Nævdal Hodneland, Personalrådgjevar 2 Hovedavtalen Hovedavtalen(HA)-rammeverk for godt
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALDE OG TILSETTE I HJELMELAND KOMMUNE (KSAK 039/17)
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALDE OG TILSETTE I HJELMELAND KOMMUNE (KSAK 039/17) Hjelmeland kommune er ansvarleg for grunnleggjande velferdstenester og forvaltar store ressursar på vegne av fellesskapet.
DetaljerEtiske retningslinjer. for. folkevalde og tilsette. i Voss kommune
Etiske retningslinjer for folkevalde og tilsette i Voss kommune Side 1 av 5 Etiske retningslinjer for folkevalde og tilsette i Voss kommune Versjon : 1.0 godkjend i Kommunestyret 23.06.2005 Dato : 25.
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerDIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerRutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008
Rutine for varsling FORORD Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutinar for varsling skal vere ein beredskap når lovstridige, uetiske eller uforsvarlege forhold vert oppdaga og må stoppast. Masfjorden
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerForsand kommune Personalkontoret
Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1
Detaljer2. Arbeidstakar sine rettar etter omstillingsavtalen Kommunesamanslåinga inneber verksemdoverdraging, og arbeidsmiljølova kap. 16 gjeld.
Innhald 1. Omstillingsavtale... 2 1.1 Partane i avtalen... 2 1.2 Bakgrunn... 2 1.3 Einingar som vert overført samla til Alver kommune.... 2 2. Arbeidstakar sine rettar etter omstillingsavtalen... 2 2.1
DetaljerHøyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd
Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerTeam Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet
Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med
DetaljerOrganisering av kyrkja.
Organisering av kyrkja. Av: Gunnar Mindestrømmen Leiar i Den norske kirkes presteforening. Debatten går om korleis kyrkja skal organiserast i framtida. På kort sikt er det spørsmål om endringar som tek
DetaljerHEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI
HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerSENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.
SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...
Detaljer- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD
- Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN
Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING
DetaljerJØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT
Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale
DetaljerHusleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.
Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET
Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003
OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerArbeidstidsordning i nye Volda
Arbeidstidsordning i nye Volda På vegne av dei tilsette har arbeidsgruppa for arbeidstid utarbeida dette forslaget til arbeidstid for kontoradministrasjonen i nye Volda. Arbeidsgruppa har bestått av tre
DetaljerReglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009
1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at
DetaljerInnkalling av Administrasjonsutvalet
Innkalling av Administrasjonsutvalet Møtedato: 06.03.2014 Møtestad: Kantina, rådhuset Møtetid: 10:00-11:30 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf. 56 37 51 75, sms til 474
DetaljerOpplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande
Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt
DetaljerRus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
DetaljerMELAND KOMMUNE SAKSPAPIR
MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr
DetaljerØygarden kommune - Driftstilpasning 2013
Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerArbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)
Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerKonflikthandtering og arbeid med personalsaker
Konflikthandtering og arbeid med personalsaker Oppbygging av presentasjonen Oppsummering Tilretteleggjing Retningsliner i Utdanningsforbundet Rolleavklaring Lov og avtaleverk Grunnleggjande om konflikt
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder
NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerStyrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å
DetaljerFarleg avfall i Nordhordland
Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike
DetaljerKommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland
DetaljerTvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova
Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.
DetaljerFagdag om rusmiddelførebygging og rusoppfølging 26. november 2014
Fagdag om rusmiddelførebygging og rusoppfølging 26. november 2014 Innleiing og refleksjon med utgangspunkt i Møre og Romsdal fylkeskommune sin arbeidsgivar- og rusmiddelpolitikk 27.11.2012 Ein tydeleg
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerOmdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no
Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar
DetaljerKvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet
Side 1 av 6 1. Formål Denne prosedyren skal sikre at det kvart år blir sett i verk minimum eit tiltak for å betre det mellommenneskelege. Mellommenneskelege problemstillingar bør i størst mogeleg grad
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerBARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerSak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret
Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad
DetaljerArbeidsreglement Sund kommune
Dok.dato: 25.01.2013 Vår Ref: 2012001529-3 Arkiv: N- Arbeidsreglement Sund kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalet i Sund kommune 23.01.2013 Side 1 av 7 Innhald: 1. Omfang 2. Tilsetjing 3. Tilsetjingsbrev/arbeidsavtale
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerOppfølging av sjukmelde
Oppfølging av sjukmelde "RASKERE TILBAKE" Attføringsbedriftene i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande på helse - og rehabiliteringstenester for sj u kmelde a rbeidsta ka ra r. ORIGOD AS er hovudleverandør.
Detaljer