Songdalen kommune Side 1

Transkript

1 Songdalen kommune Side 1

2 Innholdsoversikt Side Rådmannens kommentarer til året Den økonomiske utviklingen 4 Overordnede og sektorovergripende mål 13 Barnehagene 35 Skolene 43 Kultur og inkludering 51 Nav 59 Barneverntjenesten 67 Helse og omsorg 71 Livsmestring 78 Teknisk 88 Rådmannens stab 96 Kommunikasjon og service 98 Politisk styring og kontrollorgan 106 Songdalen kommune Side 2

3 Rådmannens kommentarer til året stramt budsjett landet trygt Det vedtatte budsjettet for 2015 var stramt, og påplussinger innen skole og voksenopplæring i løpet av året svekket resultatet. Likevel endte resultatet på pluss, med et netto driftsresultat kr. 7,9 mill. Forskjell regulert budsjett og regnskap ble kr. 15,7 mill. Resultatet skyldes god økonomistyring, økt skatteinngang på slutten av året, salgs- og leieinntekter over budsjett, ekstra skjønnsmidler og god finansavkastning. Samlet sett et godt resultat i forhold til regulert budsjett, og en ny bekreftelse på at kommunen leverer jevnt over gode tjenester innen stramme rammer. Året 2015 ble utfordrende for kommunens kapitalforvaltning. Markedene kommunen deltar på gjennom fond har vært turbulente. Likevel viste måletidspunktet ved årsskiftet akseptabel utvikling. Porteføljen gav en avkastning på 5,3%, og dermed litt over budsjetterte 4%, men langt unna avkastningen i 2014 som var på hele 11,2%. Kommunen har forholdsvis høy lånegjeld, pr. 31. desember netto ca. kr. 450 mill. Selv om renter er historisk lave, er det viktig å fremheve tjenesteenhetenes budsjettdisiplin og gode økonomistyring. Det er også viktig å peke på gode resultater i personalpolitikken. Få kommuner har høyere nærvær enn Songdalen, med et totalt sykefravær på 5,8% ved årsskiftet. Målbevisst og kontinuerlig satsing på god ledelse, samarbeid, kompetanse og heltid/deltidsproblematikken bidrar positivt. En forskningsrapport konkluderte med at kommunens samarbeidsform, trepartssamarbeidet, medvirker til betydelig årlig økonomisk handlefrihet. Det er gledelig at prosjekt heltid/deltid, ledet av kommunens hovedtillitsvalgt, vekker regional interesse. Vest-Agder fylkeskommune har gitt tilsagn om inntil kr. 0,475 mill. pr. år i 3 år. Kommuneplanen legger til grunn en årlig vekst i innbyggertall på 1,5-2 %. Resultatet i 2015 ble 1,02%, som er noe opp i forhold til to foregående svake år hhv. 0,8% og 0,3%. Avklaring om bygging av ny E39 trase gjennom Songdalen gir grunn til å tro at den svake positive tendensen fortsetter og vil styrke seg. Forutsigbar vekst i innbyggertallet er viktig for å kunne tilpasse nivået på de ulike tjenestene. En av årets største begivenheter var da kommunestyret vedtok bygging av ny bro fra Fagermoen til Rismyr den 21. januar og særskilt da Rismyrbrua ble offisielt åpnet 30. august. Forsiden av årsrapporten viser en stolt ordfører sammen med fornøyde innbyggere i forbindelse med snorklipping. Brua er en berikelse for Nodeland. Den knytter sentrum og nærturområder sammen. Året har også vært preget av noen særskilt krevende saker. Flyktningkrisen i Europa fikk en etter hvert omfangsrik effekt i Songdalen kommune parallelt med det viktige arbeidet med å bosette og integrere nye landsmenn. Tragiske drapssaker satte vår beredskap, vårt barnevern og andre kommunale tjenester på harde prøver. Kommunereformen utviklet seg til å bli veldig tidkrevende. Valg av trase for E39 gjennom Songdalen ble sendt til KMD for beslutning etter langdryg lokal og regional prosess. Det er gjennomført kommunevalg og introduksjon av nytt kommunestyre i justert politisk organisasjonsstruktur. Kommunens sakarkiv er skiftet ut noe som har involvert og berørt svært mange i kommunen, både politikere og administrasjon. Et stramt budsjett landet trygt i et hektisk år. Nodeland 30. mars 2016 Kjell A Kristiansen rådmann Songdalen kommune Side 3

4 Den økonomiske utviklingen Innledning Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året, samt tilhørende budsjett. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån mv., samt hvordan disse er finansiert, sammenholdt med budsjett. Det er også satt opp et eget regnskap for forvaltningsfondet i tråd med tidligere praksis. Årsrapporten er tekst-delen av regnskapet. Denne må dermed ses i sammenheng med driftsregnskapet, investeringsregnskapet og regnskapet for forvaltningsfondet. Driftsregnskapet Hovedlinjer i regnskapet for 2015 Netto driftsresultat er på vel 7,9 mill. kroner, mot regulert budsjettert 7,8 mill. kroner. Dette er et godt resultat i forhold til budsjett. Kort oppsummert kan resultatforbedringen i forhold til budsjettet forklares slik: Økt sum skatt og rammetilskudd (vi fikk blant annet ekstra skjønnsmidler) Økte brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Økt finansavkastning God budsjettdisiplin og god økonomistyring i enhetene Inntektsanalyse Driftsinntekter %-vis andel 2015 Tall i kroner Brukerbetalinger 3,1 % Andre salgs- og leieinntekter 6,7 % Overføringer med krav til motytelse 12,5 % Rammetilskudd 40,1 % Andre statlige overføringer 11,4 % Andre overføringer 0,3 % Skatt på inntekt og formue 24,2 % Eiendomsskatt 1,7 % sum 100,0 % samlet økning fra året før økning i % fra året før 5,1 % 4,1 % 8,5 % Songdalen kommune Side 4

5 Den økonomiske utviklingen Som det fremgår av tabellen over, har det vært en god vekst hvert år. Veksten har imidlertid avtatt, og særlig er dette tydelig når man ser på veksten fra Det er også verdt å merke seg den samlede inntektsøkningen er forbedret fra 2014 til Kommunenes inntekter fra Staten er som kjent svært avhengig av utvikling i folketall. Skatteinntekter og rammetilskudd Forventningene for kommunens skatteinngang ble nedjustert i forbindelse med 1. tertial. Ved oppfølging pr. 2. tertial, var mottatt skatt og rammetilskudd helt i balanse med budsjettet. Songdalen kommunes skatteinntekter utgjorde 118,5 mill. kroner i 2015, mot 112,7 mill. kroner i Dette utgjør en økning på 5,1 %. Kommunen mottar ulike utjamningstiltak i rammetilskuddet. Songdalen kommune var også i 2015 den kommunen i Vest-Agder med lavest samlet skatt og rammetilskudd, med ca. 93,8 % av landsgjennomsnittet for skatt og utjamningstiltak. Skatteinntekt pr. innbygger var 70,5% av landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet kompenserer for skattesvikten, ved at det ble ca. 5 millioner kroner mer enn budsjettert. Det er også verdt å merke seg at Songdalen kommune fikk ca. 2,8 millioner i ekstra skjønnsmidler i desember Dette er inkludert i rammetilskuddet. Tall i hele kr Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Skatteinntekter Rammetilskudd Sum overføringer fra Staten Økning fra året før 3,7 % 0,7 % -1,1 % 5,6 % Premieavvik pensjon Det skal hvert år foretas beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for andel ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene skal foretas av aktuarer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Se ellers note 9 i driftsregnskapet for mer detaljer. Deler av de samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til KLP og SPK aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkl. arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et beregnet premiebeløp (aktuarberegning), utgjorde noe i overkant av 2,8 mill. kr i Premieavviket skal regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives deretter. Premieavviket fra 2002 til 2010 amortiseres over 15 år og premieavviket fra 2011 til 2013 amortiseres over 10 år. Premieavvik fra 2014 amortiseres over 7 år. Akkumulert premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) var 19,4 mill. kr i Årets netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er ca. kroner og er utgiftsført i driftsregnskapet. Songdalen kommune Side 5

6 Den økonomiske utviklingen Det understrekes at denne inntekten for Songdalen kommune i sin helhet bør avsettes for å møte utfordringer i år med negative premieavvik og fremtidige avskrivninger (amortisering). Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble praktisk talt helt på linje med hva vi hadde budsjettert med. Vi har i budsjettbehandlingen for 2015 estimert gjennomsnittlig rentesats på vår portefølje til 3,0 %. I tråd med finansreglementets bestemmelser er det foretatt flere rentesikringer de siste årene. Pr var låneporteføljen i tråd med bestemmelsene i finansreglementet om durasjon og andel fastrente. Renteinntekter og utbytter Utbytte av våre kapitalplasseringer Året 2015 ble et utfordrende år for vår kapitalforvaltning. De markedene vi deltar på gjennom våre fond, har vært variable i sin utvikling. Aksjemarkedene har i sum gitt høyere avkastning enn forventet, mens utviklingen i rentemarkedene har vært slik at de lave rentene har falt ytterligere og dermed gitt lavere avkastning enn forventet. Måletidspunktet pr viser likevel god utvikling for våre plasseringer samlet sett. I budsjettet har vi lagt til grunn et forsiktig anslag på rundt 4 %, mens porteføljen har gitt en avkastning på 5,3 % samlet. Dette må sies å være en god avkastning i turbulente markeder, men langt unna avkastningen i 2014 som var på hele 11,2 %. Det har vært svært god avkastning på globale aksjer, dette skyldes ikke minst at kronekursen (NOK) gjennom året har svekket seg både mot Euro (EUR) og amerikanske dollar (USD). Effekten er dermed at vi får urealiserte valutagevinster på mange av våre globale fond. Det understrekes at med begrepet avkastning, så menes det urealiserte verdistigninger på våre fondsandeler pr All erfaring og teori viser at verdisvingninger på finansielle posisjoner i perioder vil kunne være betydelige, både i form av økning og reduksjon av verdier. Det er derfor nødvendig med fondsreserver for å kunne møte slike svingninger. Vi har hatt et ryddig og godt samarbeid med Gabler Investment Consulting, som har gitt god oppfølging og gode råd knyttet til kommunens finansforvaltning. Det understrekes at vi er selv ansvarlig for de plasseringer vi gjør. Vi har fulgt gjeldende strategier for gjeldsforvaltning og finansplassering som følger av kommunens finansreglement. På alle målepunktene har vi vært innenfor de rammer som følger av reglementet. Rådmannen har en klar konservativ finansstrategi fremover, og anser det ikke som ønskelig å øke risikoen i porteføljen. Songdalen kommune Side 6

7 Den økonomiske utviklingen Utbytte fra Agder Energi og Avfall Sør AS Våren 2015 ble det inngått ny aksjonæravtale mellom eierkommunene som regulerer utbyttepolitikken i Agder Energi. Avtalen sikrer forutsigbarhet for fremtidig utbyttenivå. Det er verdt å merke seg at prognosene fremover tilsier lavere utbytte. Dette er hensyntatt i kommunens handlingsprogram. Songdalen kommune har en eierpost på 1,465 % i Agder Energi. Vi har ikke mottatt utbytte fra Avfall Sør. Det er i sin helhet begrunnet med den uavklarte situasjonen for selskapet Returkraft AS som eies med 49,9 % av Avfall Sør AS. Renteinntekter i bank Kommunen hadde gjennom året en relativt stabil likviditet (jfr. tertialrapportene). Avtalen med vår hovedbankforbindelse er at vi skal ha en innskuddsrente knyttet til NIBOR. Vi er fornøyd med vilkårene i bankavtalen og opplever at vi har fremforhandlet konkurransedyktige priser. Oppsummert finans Vi har hatt et bra år, der vi samlet sett har oppnådd ca. 1,5 mill. kroner mer i avkastning enn budsjettert i eksterne finansinntekter. Det understrekes likevel at denne avkastningen er beheftet med mye usikkerhet. Fremtidige budsjetter bør baseres på nøkterne og realistiske forventninger. Songdalen kommune Side 7

8 Den økonomiske utviklingen Resultatet av driften i enhetene Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Staben Kommunikasjon og Service Politisk styring og kontrollorgan Fellesområdene Skoleenhetene Barnehageenhetene NAV Barnevern Kultur og Inkludering Helse- og omsorgsenhet Livsmestring Teknisk enhet, inkl VAR Kirkelig fellesråd Tilleggsbevilgninger SUM Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut inkl. artene avsetning og forbruk av fond. Avvikene er kommentert lengre bak i dette dokumentet under rammeområdenes rapporteringer. Det ble i 2014 innført en strammere rapporteringspraksis. Dette vil si at alle enhetene rapporterer status på driften i forhold til budsjettet hver måned til økonomisjefen. Denne ordningen gjør at den totale oversikten er bedre og mer detaljert enn tidligere. Administrativt oppleves dette som et vesentlig og svært viktig internkontrolltiltak. Dette bidrar også til at rådmannen til enhver tid har mer oversikt på kommunens økonomiske situasjon innenfor hver enhet. Songdalen kommune Side 8

9 Den økonomiske utviklingen Driftsresultat Netto driftsresultat ble 7,9 mill. kroner i Korrigerer vi for ekstraordinære poster så blir resultat noe svakere: Beløp i hele kr Bokført netto driftsresultat Premieavvik Bruk av premiefond Korrigert beregnet netto driftsresultat Resultat i % av brutto driftsinntekter 1,6 % 3,7 % Korrigert resultat i % av brutto driftsinntekter 1,0 % 1,8 % Tabellen er satt opp for å vise hvordan resultatet ville være basert på den ordinære driften. Nasjonale føringer legger til grunn at resultatgraden bør være ca. 2 % av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Beløp i hele kr Brutto driftsresultat * Netto driftsresultat Netto finanskostnader *Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger. De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Fondsavsetninger Som det fremgår av regnskapet, har Songdalen kommune ulike fond. Disposisjonsfondet utgjør vel 43,5 millioner kroner pr Målt i % av brutto driftsinntekter utgjør disposisjonsfondet 8,4 % pr mot 7,0 % pr I tillegg kommer eventuelle avsetninger kommunestyret velger å gjøre ved disponeringer av resultatet for Songdalen kommune Side 9

10 Den økonomiske utviklingen Spesifikasjon av kommunens fondsavsetninger Saldo Forbruk Avsetning Saldo BUNDNE DRIFTSFOND TILSKUDD OG PROSJEKTMIDLER TISKUDD TIL JURIDISK BISTAND KOMMUNEPLANMIDLER/KOMMUNESTRUKTUR HMS-MIDLER ANSATTES ANDEL OU-MIDLER KS ARBEIDSTRENING KANTINE VILTFOND KOMPETANSEH.MIDLER TIL SKOLENE TILSK. GRUNNSKOLE, FLYKTNINGER STATSTILSKUDD BARNEHAGER STAB BJØRNUNGEN BARNEHAGE LOKALT UTVIKLINGSARBEID PSYKRIATRIMIDLER VOKSNE FOLKEHELSEMIDLER HELSESTASJON FOR UNGDOM 2591/ NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE RUSFOREBYGGENDE TILTAK BOLIGSOSIALT ARBEID TRAPPETRINN_ INNVANDRERE KOMPETANSEMIDLER NAV BOLIGSOSIALT ARBEID TILSKUDD ROP OG BOLIGSOSIALT BRUKERMEDV. RUSOPPF FORELDREBETALING MAT SFO DIV. PROSJEKTER, NØDNETT KOMPETANSEHEVINGSTILTAK UNDERVISNINGSSYKEHJEM STATSTILSK. INTERKOM. SAMMARB LINDRENDE BEHANDLING DEMENSPLAN OMSORGSTJENESTEN MØTESTED DAGAKTIVITETS SATSING KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP FRIVILLIGSENTRALEN PROSJEKTMIDLER FRIVILLIGSENTRALEN TILPASSNINGSTILSKUDD ELDRE BOLIGER ETABLERINGSTILSKUDD ELDRE BOLIGER TILSKUDD RED. AV BOUTG. PENSJONISTER GAVE FRA LIONS POSTVEIEN NATURRESERVAT OVERVÅKNING SONGDALSELVA VASSDRAGSKALKING FRILUFTSTILTAK LANGS SONGDALSELVA TAP PÅ ETABLERINGSLÅN KOMPENSAJSON NEG. VAR-FOND VANNVERK OVERSKUDDSAVSETNING AVLØP OVERSKUDDSAVSETNING RENOVASJON OVERSKUDDSAVSETNING TETTE TANKER OVERSKUDDSAVSETNING FEIING OVERSKUDDSAVSETNING SUM KAPITTEL Songdalen kommune Side 10

11 Den økonomiske utviklingen Saldo Forbruk Avsetning Saldo Ubundne investeringsfond EDB FELLESLØSNINGER STOKKELAND SKOLEOMRÅDE FAGERMOEN BOLIGOMRÅDE SOSIALE BOLIGER VATNELI TOMTEOMRÅDE ØKONOMISKE UTTELLINGER E-VERK INVESTERINGSFOND (DIV. ANLEGG) INVESTERINGSFOND (DIV. SALG) SUM KAPITTEL BUNDNE INVISTERINGSFOND HERREDSHUSET PÅ BRANDSVOLL AVLASTNINGSBOLIG FJELDSGÅRD VASSDRAGSKALKING STATSTILSK. TIL UTLEIEBOLIGER EGENKAPITAL PENSJONSORDNING EKSTRAORD. INNFRIELSE ETAB.LÅN SUM KAPITTEL DISPOSISJONSFOND OPPLÆRING ANSATTE/LEDER RÅDHUSTORGET, PROSJEKTLEDER KURS FOR ANSATTE STATSTILSKUDD BARNEHAGE UNDERVISNINGSSYKEHJEMMET TEKNISK, BRØYTEFOND TEKNISK SIKRINGSFOND AVSATTE BESPARELSER RAMMEOMR DISPOSISJONSFOND/PENSJONSFOND KRAFTFOND SUM KAPITTEL SUM OVERFØRSELER Songdalen kommune Side 11

12 Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet Utviklingen av lånegjelden sum gjeld (brutto) mill. kr sum driftsinntekter mill. kr Basert på regnskapet for 2015 utgjør brutto lånegjeld ca. 112 % av driftsinntektene (dette forholdstallet var 113 % i 2014). Dette oppfattes å være i overkant av det som er anbefalt som kommuners gjeldsgrad. Samtidig er dette et uttrykk for at det har blitt gjennomført en rekke større investeringsprosjekter de senere år. Sum finanskapital til forvaltning kan også være relevant å se i relasjon til lånegjeld. Befolkningsutvikling Folketall Økning fra året før %-vis økning 1,02 % 0,80 % 0,30 % 1,90 % 2,70 % 1,00 % 2,30 % 1,30 % Gjennomsnittlig har den årlige befolkningsveksten i denne perioden vært på 1,4 % pr. år. Som tabellen viser er ytterpunktene 2,7 % (2011) og 0,3 % (2013). Fra det laveste nivået i 2013 er trenden imidlertid svakt sigende. Veksten er likevel svakere enn det som er ønskelig. Med en såpass variasjon i veksten er det utfordrende å tilpasse nivået på de ulike tjenestene. Ytterligere analyser av demografi og befolkningsutviklingen innenfor de forskjellige grunnkretsene i kommunen vil være et viktig datagrunnlag for å dimensjonere de forskjellige tjenestene fremover. Songdalen kommune Side 12

13 Overordnede og sektorovergripende mål Songdalen for livskvalitet Visjonen innebærer at kommunens politikere og ansatte jobber for at: Songdalen skal være en attraktiv kommune å bo i. Songdalen skal være en god kommune å vokse opp i, leve og bli eldre i. Innbyggerne skal oppleve trygghet for nødvendige tjenester. Tjenestetilbudet skal være av god kvalitet. Kapitlene er disponert slik at mål og tiltak/indikatorer fra handlingsprogram 2015 står først, og deretter tiltak og måloppnåelse for målene. Overordnede og sektorovergripende mål Kommunen som samfunnsutvikler Kommuneplanlegging 1. Alle ansatte i hele kommuneorganisasjonen skal ha et bevisst forhold til kommunens visjon, kommuneplanens hovedmålsettinger og satsningsområder. Økonomiplanens handlingsprogram gjenspeiler kommuneplanens delmål og satsningsområder. Kommuneplanlegger gjennomfører temasamlinger om kommuneplanen for enhetene. Det har ikke blitt gjennomført slike temasamlinger. Det er henvisninger til kommuneplanen i handlingsprogrammet til alle enhetene og rådmannens stab. Songdalen kommune Side 13

14 Overordnede og sektorovergripende mål Befolkningsutvikling 1. Kommuneplanen legger til grunn en årlig vekst i innbyggertall på 1,5-2,0 %. 2. Andel under 18 år øker med 2 % i perioden. Kommuneplanen legger til grunn en årlig vekst i innbyggertall på 1,5-2 %. Veksten i innbyggertallet for 2015 var 1,02 %. Sentrums- og næringsutvikling 1. Prioritere utviklingen Nodeland sentrum, Brennåsen og Rosselandsområdet samt Mjåvann II og III med vekt på at områdene skal kjennetegnes av positive kvaliteter. 2. Styrke Nodeland og Brennåsen som kollektivknutepunkt. Særlig fokus på stasjonsområdet. 3. Etablere et godt samarbeid med Næringsforeningens nytilsatte rådgiver for Søgne og Songdalen. Det er startet opp arbeidet med ny arealplan for Nodeland sentrum. Med bakgrunn i mulighetsstudie utarbeides områdeplan for Nodeland. Videreføre drift og vedlikehold av nye Haugenparken i samarbeid med Haugenparkens venner og bidra til videreutvikling av parken. Bygge bro fra Fagermoen til Rismyr. Utarbeide lokal handlingsplan for næring basert på strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen i nært samarbeid med Næringsforeningen og lokalt næringsliv. Utarbeide ny arealplan for Mjåvann trinn III, ca. 300 daa. Vedta justert arealplan for ny E-39 gjennom kommunen. Målsettingen er å legge ut et forslag til arealplan for Nodeland sentrum før sommerferien Samarbeidet videreføres. Brua ble offisielt åpnet i august Brua er en berikelse for Nodeland. Den knytter sentrum og nærturområder sammen. Den lokale handlingsplanen ble vedtatt av kommunestyret i mars Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn på slutten av Planen vil bli vedtatt i løpet av 2016, men det kan være et viktig poeng å samkjøre med pågående planprosesser for E-39. Denne saken hadde stort fokus i Både vegvesenet og fylkesmannen hadde innsigelser til planforslaget. Innsigelsene ble ikke løst lokalt og endelig avgjørelse kom fra Kommunal- og moderniseringsministeren Songdalen kommune Side 14

15 Overordnede og sektorovergripende mål Boligbygging 1. Et allsidig tilbud av tomter og boliger i hele kommunen som oppleves som attraktive for alle deler av befolkningen, både nye og etablerte innbyggere. Antall boliger som omsettes i kommunen er over snittet for Kristiansandsregionen sett i forhold til folketallet. Det omsettes boliger av forskjellig type og form; både rimelige og dyrere, eneboliger og leiligheter, rekkehus og boliger som passer for unge i etableringsfasen. Følge opp kommuneplanens utbyggingsprogram, blant annet for å legge til rette for noe større eneboligtomter på deler av Nodelandsheia øst og Nodeland syd. Positive bokvaliteter vektlegges i reguleringsarbeidet (tomtestørrelse, nærhet til natur, attraktive uteområder, estetikk og funksjonalitet). Utbygging av Nodeland syd pågår. Oppstart av Nodelandsheia øst avhenger av utbedret Kuliaveg (rekkefølgekrav). Sentrumsområdene tilrettelegges for høy grad av utnyttelse. Samferdsel 1. Statlig aksept for ny firefelts E-39 i vedtatt trasé gjennomføres betydelig tidligere enn E-39 gjennom Songdalen er prioritert i Nasjonal Transportplan (NTP). Vedtatt korridor fra kommunedelplan 2005 er lagt til grunn for planleggingen. Kryssing av Rosselandsbekken i tunnel skal utredes. 2. Etablering av tilstrekkelige midlertidige tiltak på eksisterende E-39 slik av veien kan ta unna morgen- og ettermiddagstrafikken på en akseptabel måte inntil ny E-39 blir realisert. Trafikken flyter greit uten køer på E-39 gjennom Songdalen. 3. Økt antall togreisende fra/til Nodeland stasjon. Passasjertallet er økende. 4. Utbedret vei i Nodelandsbakken snarest mulig. Strekningen er prioritert i fylkeskommunens handlingsplan for fylkesveger. 5. Målene i trafikksikkerhetsplanen (vedtatt 2014) legges til grunn for prioriteringer av tiltak i kommunen. De høyeste prioriterte tiltakene realiseres. Antall drepte og alvorlig skadd i Songdalen er synkende og helst lik null. Songdalen kommune Side 15

16 Overordnede og sektorovergripende mål Arbeide aktivt med å skape et sterkt politisk press mot sentrale vegmyndigheter og Stortinget for å få en høyere prioritering eller økte midler til E-39. Bidra til markedsføring av togforbindelsen Nodeland-Kristiansand. Yte press på Jernbaneverket for å få etablert overgang mellom Park & Ride ved Nodeland stasjon og selve stasjonen. Kreve at Vegvesenet etablerer tiltak som sikrer trygg kryssing av E-39 ved Brennåsen når flom hindrer bruk av undergangen. I tråd med samarbeidsavtalen med fylkeskommunen bidra til at Kuliavegen/bakken opp til Nodelandsheia utbedres. Bidra til at gang- og sykkelveger fra Vatneli til Finsland bedehus og fra avkjørsel mot Svarttjønnheia til Gratjønn blir realisert i planperioden. Beskrive oppfølgingsansvar for målsettinger i trafikksikkerhetsplanen og følge opp med tiltak. Søke å innarbeide i økonomiplanen tiltak i trafikksikkerhetsplanen som ikke lar seg realisere innenfor vedtatte budsjetter og drive aktiv påvirkning overfor eksterne når disse har ansvar for trafikksikkerhetstiltak. Prioritering av ny E-39 har stort tverrpolitisk fokus. Ny E-39 blir en del av porteføljen til Nye Veger AS. Kommunen informerer om toget bl.a. fra rådhustorget (info-skjermene) og på hjemmesiden. Kommunen jobber aktivt med å få inn dette prosjektet både i bymiljøavtalen og i Jernbaneverkets arbeid med neste NTP. Dette er et høyt prioritert innspill fra kommunen inn i ny Bymiljøavtale. Saken er fulgt opp ytterligere politisk bl.a. med uttalelser også fra Vest-Agder fylkeskommune og formannskapene i Søgne og Kristiansand. Det er satt av midler til slik utbedring i fylkeskommunens handlingsprogram for fylkesveger i perioden Kommunen arbeider for at tiltaket kan framskyndes. Prosjektering av tiltaket pågår hos vegvesenet. Det er satt av midler til dette prosjektet i fylkeskommunens handlingsprogram for fylkesveger. Bygging i 2016 og Planarbeid for gang- sykkelveg til Svarttjønnheia og til Gratjønn vil bli igangsatt våren Saksbehandler i teknisk enhet har saksansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Ansvarlig saksbehandler i teknisk enhet har sammen med administrativ gruppe ansvar for å spille inn trafikksikkerhetstiltak til økonomiplanen. Songdalen kommune Side 16

17 Overordnede og sektorovergripende mål Samfunnssikkerhet og beredskap Vedtak med konsekvenser for tjenesten Ny lov og forskrift om kommuners beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven) stiller strengere krav til ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser. 1. Songdalen kommune har god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser. Eventuelle uønskede hendelser blir håndtert på en måte som viser at kommuneorganisasjonen har god beredskap. Følge opp prioritert tiltaksliste i vedtatt ROS-analyse. Løpende oppdatering av beredskapsplanene, dog minimum 2 ganger pr. år. Årlig møte i det kommunale beredskapsrådet. Årlig beredskapsøvelse for kriseledelsen. Årlig temamøte om beredskap i kommunestyret. Dyktiggjøre alle relevante brukere i krisestøtteverktøy DSB-CIM. Tiltakslista er fulgt opp, særlig i forhold til forurensing av drikkevann (ulovlig utfylling) og oppstart av arbeid med beredskapsplaner mot trusler og vold i skole og barnehage. NAVkontoret er ombygd for å bedre sikre ansatte. Beredskapsplanen er oppdatert minst 2 ganger i Årlig møte er gjennomført. Deltok på atomulykkeøvelse i regi av Fylkesmannen i juni. Ikke gjennomført i Aktiv bruk av DSB-CIM på øvelse og ved konkret hendelse (drap på 9-barnsmor). Songdalen kommune Side 17

18 Overordnede og sektorovergripende mål Regionutvikling og interkommunalt samarbeid 1. Bidra til at Knutepunkt Sørlandet befester sin posisjon som en viktig arena for regional utvikling. 2. Videreutvikle det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune. 3. Bidra til en god prosess knyttet til kommunereformen i samarbeid med knutepunktkommunene. Utvikling av Kristiansandsregionens interkommunale IKT-tjeneste sammen med Kristiansand, Lillesand, Birkenes og Iveland. Følge opp vedlagte strategiske plan for Knutepunkt Sørlandet for Prioritere ressurser til oppfølging av kommunereformen. Aktiviteten i KR-IKT har vært påvirket ved at domeneprosjektet for Lillesand og Birkenes er utsatt i påvente av det pågående arbeidet med kommunereform. Siste del av 2015 ble arbeidet med utvikling av en transparent økonomimodell intensivert. Økonomistyringen i 2015 var ikke god og 27-samarbeidet hadde et merforbruk på ca. 3 mill. som ble foreslått dekket ved økt innbetaling fra samarbeidskommunene. Songdalen har ikke akseptert ekstraregningen og avventer revisjonens vurdering. Første halvår ble arbeidet med utredningsrapporten «Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen» gitt høyeste prioritet. Andre saker som styret har prioritert i løpet av året har vært prosjekt utviklingsprogram for byregioner, regionalt politiråd, prosjekt felles barnevern og drøfting samarbeid asylmottak og bosetting av flyktninger. I tillegg pågår mye samarbeid i Knutepunkt Sørlandets mange tjenestenettverk. For nærmere informasjon henvises det til samarbeidets årsrapport. Kommunen har prioritert administrative og politiske ressurser til oppfølging av kommunereformen. Utredningsgruppa i Knutepunkt Sørlandet presenterte rapporten Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen i mai. Kommunereformen er som hovedregel fast punkt på dagsorden i formannskapet og kommunestyret. Det har vært holdt informasjonsmøter for innbyggerne på Nodeland og Finsland. Møter med ungdomsskoleklasser er gjennomført. Et betydelig antall interne informasjonsmøter for tillitsvalgte og ansatte er også gjennomført. Reformen er fast informasjonsside om kommunereformen på kommuneportalen. Songdalen kommune Side 18

19 Overordnede og sektorovergripende mål Kommunen som tjenesteleverandør Folkehelsearbeid 1. Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Følge opp utfordringsbildet i vedtatt folkehelseplan for Songdalen kommune. Endre organiseringen av folkehelsearbeidet der folkehelsefokuset kommer tydeligere til uttrykk både gjennom stedsutvikling og ved igangsetting av tiltak rettet mot særlig identifiserte satsningsområder. Folkehelseforum har hatt fokus på å sikre at folkehelsetiltak spilles inn og innarbeides i økonomiplan og handlingsprogram. Økt ressurs til folkehelsekoordinator er prioritert i budsjett for Folkehelse, idrett og friluft og turstiarbeid samles i 100 % folkehelsekoordinatorstilling fra Folkehelse er tydelig prioritert i arbeidet med sentrumsplanen. Videreføre etablert samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune i forbindelse med tiltaksutvikling og fortsatt kompetansehevende tiltak. I påvente av økt kapasitet på folkehelse, har det ikke vært større samarbeidsprosjekt med Vest-Agderfylkeskommune i Samarbeid om folkehelse videreføres i ny samarbeidsavtalen med fylkeskommunen. Vinner (Jan Kåre Haugland) av navnekonkurranse - Rismyrbrua Songdalen kommune Side 19

20 Overordnede og sektorovergripende mål Samarbeid med lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLTkoordinator) 1. SLT-koordinator skal samarbeide med de øvrige tjenestene i kommunen, frivillige og politiet, om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i aldersgruppen 0-20 år. Få alle til å samordne innsatsen og jobbe mot felles mål. Arbeidet er rettet mot enkeltindivider, grupper og mot samfunnet som helhet. Arbeidet deles inn i tre nivå: styringsnivå, koordineringsnivå og utførernivå. Fremme barn og unges interesser og deres medvirkningsmuligheter på arenaer som har betydning for deres oppvekstvilkår. Eks. barnekonvensjonens 12 og 13. Konkrete tiltak: Barnas kommunestyre er foreslått endret til Barnas kommunestyre og Ungdomsrådet Songdalen. Ungdomsrådet-Songdalen (UR-S) er etablert, det er i gang. Det samme er barnas kommunestyre (BKS), som skal ha sine to første møter våren Prosjekt «abortforebyggende og seksuell helse forebyggende» er i gang. LOS-prosjektet er i gang. Fast deltakelse i Knutepunkt Sørlandets Krimutvalg, sammen med de andre SLTkoordinatorene, samt lensmenn/politi. Samarbeid om ulike prosjekter, utveksle erfaringer, jobbe mot felles mål i Knutepunktet med fokus på kriminalitets- og rusforebyggende arbeid. Samarbeide og koordinere ungdomsarbeidet i kommunen, samt drift av det kommunale ungdomshuset X-RAY. Sysselsette ungdom som trenger en mer aktiv fritid/tjene penger, eks. «sommerjobb prosjektet» dersom ekstern finansiering til dette. Delta i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, eks. faste møter med politi, barneverntjeneste, kjernegrupper i skolen etc. Skal påse at Oppfølgingsteam og Ungdomsstraff blir et tilbud til alle aktuelle lovbrytere i Midtregionen. Fast møte hver 6. uke. Årets (2015) prosjekt er økt fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme. Felles Knutepunkt søknad i regi av KS. Det er ansatt en kommunal koordinator mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som skal ha sitt arbeidsted på Arkivet, og jobbe i tett samarbeid med Arkivet/UiA og koordinator mot radikalisering og voldelig ekstremisme, politiet Agder. Dette kalles Plattform. Ungdomshuset X-RAY har åpent to kvelder pr. uke, samt ulike arrangementer utover dette (turer, etc.). Ikke fått eksterne midler til dette i Fast deltakelse i TFT møter på skolene. Deltar i politimøte hver 2. torsdag. Kjernegrupper brukes aktivt i skolene. Representant for Knutepunktet i Krisesentersekretariatet. Fast deltakelse på KOG Midt (Koordineringsgruppen Midt). Tverrfaglig sammensatt gruppe, som styres av konfliktrådet. Songdalen kommune Side 20

21 Overordnede og sektorovergripende mål Ha fokus på og utvikle gode rutiner for barn og unge med flyktningstatus. Jobbe for å fremme deres integrering i lokalsamfunnet. Inkluderingskoordinator deltar fast i alle bosettingssamtaler og kartlegger nye innbyggeres interesse- og kompetanseområder. Det har vært flere arrangementer i samarbeid med frivillige lag og foreninger i løpet av året. Det er etablert samarbeidsavtale mellom Songdalen kommune og Refugees Welcome to Agder, Kristiansand, og flere av kommunens bosatte flyktninger har arbeidspraksis m.m der. Systemkoordinator Individuell plan (IP) 1. Formål med IP er å ivareta brukere med langvarige og sammensatte behov slik at de opplever sitt tjenestetilbud som individuelt tilpasset, helhetlig og godt koordinert. De aktuelle brukere som har rett på en IP skal tildeles en medarbeider i kommunen, som kalles personlig koordinator. Personlig koordinator har, sammen med bruker og eller pårørende, et overordnet ansvar for planprosessen i arbeidet med IP og for å trekke inn aktuelle tjenester til rett tid. Ny helse- og omsorgslov som har trådt i kraft forplikter kommunen til å opprette personlig koordinator ved behov for koordinering av tjenester. Systemkoordinator har ansvar for overordna rutiner, prosedyrer og informasjon knyttet til IP slik at aktuelle enheter/medarbeidere kan ivareta arbeidet med IP. Ingen endring i overordna rutiner. Systemkoordinator har deltatt i flere tverrfaglige fora og gitt innspill. Har deltatt og gitt innspill i OU 3. Deltar i «Forbedringsteam» med samlinger i regi av KS for å se på ny struktur/tverrfaglig samarbeid på B/U-feltet. Deltatt i samling hos fylkesmannen for KE og innen barn/unge-feltet. Være kontaktperson i koordinerende enhet. Har deltatt i samarbeidsmøter på Habu, SSHFavd. for spesialisert rehabilitering ( Kongsgård), videokonferanse med Sunnaas. Internt på ungdomsskolen for å vurdere/informere om behov for IP/koordinator. Gjennomføre evaluering av arbeidet med IP på systemnivå. Deltatt i undersøkelse i regi av Fylkesmannen. Songdalen kommune Side 21

22 Overordnede og sektorovergripende mål Alle medarbeidere har fått tilbud om koordinatoropplæring (3 timers innføring). Gjennomføre opplæring 1-2 ganger/år, avhengig av behov. Tilby veiledning individuelt eller i små grupper etter behov. Tilby kompetansehevende tiltak (temadager, kurs el.). Ved store sammensatte saker bidrar systemkoordinator tidlig i prosessen. Det innebærer blant annet når bruker planlegges utskrevet fra spesialisthelsetjenesten. Lede tverrfaglig samarbeidsforum, KOTT (koordinerende Tverrfaglig Team). Ansvar for innkalling, lede møte og skrive referat. Gjennomført 1 opplæringsrunde i Habiliteringnyansettelser. Gjennomført flere individuelle veiledninger. Deltar i tverrfaglig gruppe knyttet til enkeltsak. Det har kun vært gitt veiledning og koordinator-opplæring. Ingen tiltak utover det. 2 omfattende saker i H/O. Var/er koordinator i 10 enkeltsaker hvor en har alle tjenester utenfor kommunen. 2 saker er omfattende, 4 ordinære koordinatoroppgave og de andre mer som kontaktperson i kommunen. 3 møter i 2015 hvor ulike aktører har deltatt avhengig av saken. Songdalen kommune Side 22

23 Overordnede og sektorovergripende mål Kommunen som organisasjon og arbeidsgiverrollen Organisasjonsutvikling 1. En kostnadseffektiv organisasjonsstruktur som evner å yte de tjenester som er vedtatt av sentrale og lokale myndigheter. KOSTRA, brukerundersøkelse og/eller andre relevante sammenligninger viser at kommunen drives kostnadseffektivt og gir gode tjenester. 2. En politisk organisasjonsstruktur som gir gode og effektive arenaer for demokratiske beslutninger og gode arbeidsforhold for kommunens folkevalgte. Songdalen skårer over landsgjennomsnittet i undersøkelser som måler lokaldemokratiet. Gjøre administrative endringer i tråd med kommunestyrets føringer gitt i 64/13 Administrativ grovmodell evaluering Ny administrativ organisering gjaldt fra Ny enhet Kommunikasjon og service ble etablert, se egen kapittel annet sted i årsrapporten. Etablering av enheten har gitt rom for prioritering av samfunnsutviklerrollen i rådmannens lederteam. Jevnlige bruker- og innbyggerundersøkelser. Gjennomføre kompetansebygging knyttet til endringer. Evaluere den politiske organiseringen innen kommunevalget Sittende kommunestyre har behandlet sak om evaluering av den politiske organiseringen senest i september Se Kommunikasjon og Service-enheten. Se under Arbeidsgiverfunksjonenkompetansestrategi. Ny politisk organisering vedtatt gjeldende fra kommunestyreperioden Kultur- og utviklingskomiteen og Planutvalget er skilt ut som egne utvalg/komite. Saman om ein betre kommune Songdalen kommune har deltatt i prosjektet «Saman om ein betre kommune». Dette er en videreføring av Kvalitetskommuneprosjektet og medfører ressurser og bistand både økonomisk, faglig og materielt. Kommunen deltok i programmet med to satsningsområder: heltidsprosjektet og Nærværsprosjektet barnehagene. Mål og tiltak for prosjektet framkommer under de påfølgende kapitlene Arbeidsgiverfunksjonen, Fra fravær til nærvær og Likebehandling og likestilling. Prosjektet ble avsluttet Songdalen kommune Side 23

24 Overordnede og sektorovergripende mål Arbeidsgiverfunksjonen 1. Songdalen kommune er en attraktiv arbeidsplass som gir ansatte muligheter til faglig vekst og utvikling. 2. Kommunen har til enhver tid riktig kompetanse for å møte faglige krav og utviklingsbehov. Alle ansettelser er kvalitetssikret i forhold til prioriterte kompetansebehov. Kommunens overordnede kompetansestrategi sikrer et kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling, og de ulike sektorene har til enhver tid tilfredsstillende kompetanse for å kunne yte gode tjenester. 3. Arbeidsgiverpolitikken utvikles på områdene rekruttering og likestilling slik at kommunen sikrer seg rett kompetanse og utvikler seg som en likestilt organisasjon. Det er utviklet en heltidskultur i alle sektorer i kommunen. Det er gjennomført jevnlige kartlegginger av situasjonen i forhold til antall deltidsstillinger. Den lokale lønnsstatistikken har fokus på likelønn, og det arbeides kontinuerlig med å utlikne utilsikta skjevheter når det gjelder lønn og stillingsstørrelse. 4. Kommunen skal ha ledere som gir tillit og handlingsrom. Det gjennomføres løpende kompetanseutviklingsprogrammer for ledere med vekt på utviklings- og endringskompetanse. Mestringsorientert og relasjonsbasert ledelse sikrer at kommunen til enhver tid har kompetente, motiverte og myndig-gjorte medarbeidere. 5. Kommunen skal til enhver tid ha minimum 6 lærlinger. Kommunen oppfyller KS sin målsetting for lærlinger i kommunal sektor (1 lærling pr innb.). 6. Kommunen skal ha etisk bevisste medarbeidere. Jevnlig oppfølging og kompetansebygging overfor enhetslederne og linjeledere med personalansvar innen arbeidsgiverfunksjonen. Etablert partssammensatt arbeidsgruppe: 2 fra administrativ ledelse, 2 HTV og 2 fra enhetsledelsen. Arbeidsgruppas mandat: utarbeide lederutviklingsprogram som sikrer at ledere med personalansvar i Songdalen kommune har fokus på: Mestringsorientert ledelse Samspill, teamutvikling og relasjonskunnskap Kontinuerlig forbedringsarbeid Framtidstro og innovasjon Utarbeidet og vedtatt lederverdier. Gjennomført kurs for ledere med personalansvar: Opplæring i kvalitetssystemet Compilo Halvdagssamling for lokale HMS-grupper Kursdag for kommunens personalledere med tema ledelse og kompetanse (presentasjon av overordnet kompetansestrategi og kommunens fokus på utvikling av sektorvise kompetansehandlingsplaner). Songdalen kommune Side 24

25 Overordnede og sektorovergripende mål Det utarbeides strategiske kompetanseplaner for organisasjonen med tiltaksplaner som sikrer at kommunen på kort og lang sikt har den kompetansen som er nødvendig for å nå definerte mål. Det satses på å holde inntaket oppe slik at kommunen til enhver tid har minst 6 lærlinger. Rådmannen gis fullmakt til å avklare fordelingen av lærlingene. Overordnet kompetansestrategi for kommunen godkjent i Administrasjonsutvalget i juni Mal for lokale kompetansehandlingsplaner utarbeidet og godkjent i ADMU juni Antall løpende lærekontrakter i 2015 er 19. Fordelt på følgende fag: * Helsefag: 10 *Barne-/ungdomsarbeiderfag: 7 * Kontorfag: 1 * Anleggsgartnerfag: 1 Songdalen kommune Side 25

26 Overordnede og sektorovergripende mål Likebehandling og likestilling 1. Songdalen kommune arbeider aktivt med å identifisere og rette opp i forhold som er med på å fastholde eller forsterke diskriminering. Kommunens ansatte avspeiler befolkningssammensetningen. 2. Songdalen kommune gir ansatte like rettigheter og muligheter uavhengig av den enkeltes alder, kjønn, funksjonshemming eller etnisk opprinnelse. Lønn og arbeidsvilkår for kvinner skal ha et særlig fokus. 3. Kommunens plan for likestilling revideres jevnlig. 4. Det er utarbeidet gode rutiner for utlysning og tilsettinger i ledige stillinger. 5. Andel menn i skole og barnehage øker. 6. Songdalen kommune har en heltidskultur i alle sektorer. Videreføre prosjekt innen Helse/omsorg med fokus på utprøving av nye arbeidstidsordninger og mål om å etablere en heltidskultur. Avsluttet heltidsprosjekt i Enhet for helse/omsorg med følgende resultat: Økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse fra 61 % (2011) til 76 % (2015). (Målsettingen i prosjektet om en gjennomsnittlig stillingsprosent på 75 % innen utgangen av 2015 er nådd. Gjennomsnittlig stillingsprosent er nå 76 % når vi ser bort fra studentstillinger, pensjoniststillinger og ansatte som jobber 100 % i annen kommune. Inkludert alle ansatte er gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71 % - dette er en økning på 1 % fra mai 2015 til ). Redusert fra 61 til 29 personer som jobber ufrivillig deltid i prosjektperioden. Økt andelen 100 % stillinger til 31,5 %. Innført Bonustrappa som første kommune i landet. Tilbudt teorikurs for fagbrev for helsefagarbeidere til 19 assistenter i enheten. Vedtatt etablering av nytt heltidsprosjekt med frikjøpt prosjektleder i 30 % stilling, og med mål om å innføre en heltidskultur i hele kommunen ( ). Søkt Vest-Agder Fylkeskommune om pilotkommunestatus i dette arbeidet og økonomisk bistand. Innvilget kr pr. år i prosjektperioden (til sammen 1,42 mill. kr.). Etablert partssammensatt arbeidsgruppe i enhet for helse/omsorg for videreføring av arbeidet i denne enheten. Etablert partssammensatt prosjektgruppe som har fokus på heltidskultur i hele kommunen. ADMU er styringsgruppe for prosjektet. Songdalen kommune Side 26

27 Overordnede og sektorovergripende mål Øke antall menn i barnehagene til 6 %. Andel ansatte menn i barnehagene i Songdalen: 4 %. De kommunale barnehagene har 94,35 årsverk, og av disse er det fast ansatte 4 menn. Partssammensatt arbeidsgruppe har satt i gang arbeid med revisjon av lokal lønnspolitikk (ferdigstilles innen ). Utarbeide gode rutiner for rekruttering, tilsetting og oppfølging av nyansatte (utvikle mentorordning for nytilsatte). Ved ansettelser etterstrebe kjønnsbalanse så langt mulig, både innenfor de ulike enhetene og på ledernivå. Underrepresentert kjønn oppfordres til å søke i utlysningstekst, og tilsettes ved ellers lik kvalifikasjoner. Igangsatt arbeid med revisjon av rutiner for rekruttering, tilsetting og oppfølging av nyansatte. Dette arbeidet er ventet ferdigstilt i forbindelse med digitalisering av personalhåndbok og implementering av kvalitetssystemet Compilo i løpet av Songdalen kommune har ved utgangen av ,39 årsverk fordelt på 555 ansatte. Dette utgjør 82,52 % kvinner og 17,48 % menn. I rådmannens toppledergruppe er 100 % menn. Mellomledere: 58 % kvinner og 42 % menn. Lønn (kvinners lønn i prosent av menns lønn): Kvinnelige ansatte (utenom ledere) tjener i gjennomsnitt 91,7 % av mannlige ansattes lønn. (Gj.snittslønn kvinner: kr og menn: kr ). Mellomledere: kvinnelige ledere 88,95 % av mannlige lederes lønn. Songdalen kommune Side 27

28 Overordnede og sektorovergripende mål Fra fravær til nærvær 1. Nærværet er stabilt høyt og ansatte gir uttrykk for trivsel og arbeidsglede. Nærvær på 93,4 % i Differensierte mål innen hver sektor nås: skole, barnehage, helse/omsorg og resten av enhetene. Det er gitt rapport hver tertial til kommunestyret. Det rapporteres jevnlig på nærvær til AMU, samt årsrapport. Årsrapporten viser at tiltak og prosjekter i nærværsarbeidet er gjennomført. 2. Songdalen kommune er en helsefremmende arbeidsplass, med motiverte og myndig-gjorte medarbeidere. Det er gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse hvert annet år. Det er gjennomført gruppesamtale for utvikling og forbedring av psykososialt arbeidsmiljø hvert år og det er utarbeidet egne handlingsplaner for hver enhet. Alle enheter leverer årlig rapport med handlingsplan basert på gruppesamtaler til AMU. Alle enheter gjennomfører årlig medarbeidersamtaler med samtlige ansatte. Nærværet er stabilt høyt og ansatte gir uttrykk for trivsel og arbeidsglede. Songdalen kommune er en helsefremmende arbeidsplass, med motiverte og myndiggjorte medarbeidere. Nærvær på 93,4 % i Differensierte mål innen hver sektor nås - Helse og omsorg/livsmestring 7,5 % - Barnehagene 8,8 % - Skolene 6,3 % - Resten av enhetene 3,9 %: Rapport hver tertial til kommunestyret. Sykefravær for 2015 kom ut på 5,8 % (nærvær på 94,2 %). Fordelt på sektorer: Helse og omsorg/livsmestring 6,2 % Barnehagene 7,3 % Skolene 6,1 % Resten av enhetene 3,8 % Det er gitt rapport hver tertial til kommunestyret. Songdalen kommune Side 28

29 Overordnede og sektorovergripende mål Nærværsprosjekt for barnehagene. Nærværsprosjektet i barnehagene i Sammen om en bedre kommune programmet ble avsluttet desember Nærværet i barnehagene var på 92,7 % ved utgangen av Sykefraværet lå på 12,5 % i 2011 før oppstart av prosjektet, og kom ut på 7,3 % i Det har vært en reduksjon i sykefraværet på 41 % i prosjektperioden. Forskningsrapport på fokusgruppearbeidet ble ferdigstilt i (Forsker Trond S. Mydland ved Agderforskning). Forskningen viser at arbeidet i fokusgrupper har vært med å skape mere bevissthet om nærværsarbeidet i barnehagene. Suksessfaktorer i prosjektet: God forankring i alle ledd (ledelsen/ politikere/ tillitsvalgt). Viktig at barnehagene har hatt eierforhold til tiltakene. Viktig at det ble avsatt tid til arbeidet i fokusgruppene. Skapt arenaer for å jobbe med nærvær. Økonomi til tiltak. Faste møter med ledelsen og i enhetene med tema nærvær. Styrke nærværet på enhetene gjennom fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Videreutvikle system for oppfølging og rapportering. Lokale HMS-grupper på hver enhet har faste møter med tema nærvær. Se punkt om nærværsprosjekt for barnehagene. Partssammensatt nærværsgruppe (HVO, HTV, personalsjef og nærværsrådgiver) har på overordnet nivå fokus på utvikling av gode system for rapportering og oppfølging av fravær i hele organisasjonen. Songdalen kommune Side 29