Kapittel I Innledende bestemmelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel I Innledende bestemmelser"

Transkript

1 På kan ein lese følgjande kommentarar til bedriftshelsetenesteforskrifta. Kapittel I Innledende bestemmelser Kapittel II Bruk av bedriftshelsetjenesten Kapittel III Godkjenningskrav til bedriftshelsetjenesten Kapittel IV Administrative bestemmelser, straff og ikrafttredelse Vedlegg Kapittel I Innledende bestemmelser Til 1 Virkeområde Arbeidsmiljøloven 3-3 sier at arbeidsgiver skal knytte godkjent bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. For å avklare om en slik plikt til bedriftshelsetjeneste foreligger, må det foretas konkrete risikovurderinger i forbindelse med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Kravet til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er regulert i arbeidsmiljøloven 3-1. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (6. desember 1996 nr. 1127) beskriver nærmere minimumskravene til et system for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I 2009 ble det vedtatt en ny bransjeforskrift, forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste (i kraft 1. januar 2010). Forskriften bestemmer at alle virksomheter innenfor nærmere angitte bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Denne forskriften (forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste) gjelder for det første de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten. For det andre sier forskriften at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet. Til 2 Definisjon Forskriften stiller krav om at personellet som skal utgjøre bedriftshelsetjenesten, skal være organisert i én tjeneste. I dette ligger at det skal være fastlagte samarbeidsformer mellom personellet i bedriftshelsetjenesten slik at personellet utgjør et fagmiljø. Bakgrunnen for bestemmelsen er at ulike fagpersoner i bedriftshelsetjenesten skal kunne utveksle erfaringer om arbeidsmiljøforholdene i den enkelte virksomhet, slik at kravet om en helhetlig tjeneste i 7 bokstav a oppfylles. Det stilles ikke krav til organisering utover dette. Bedriftshelsetjenesten kan for eksempel være organisert som en avdeling i virksomheten (egenordning) eller være organisert utenfor virksomheten som selvstendig firma eller som en fellesordning for flere virksomheter. Der personell i bedriftshelsetjenesten er ansatt i virksomheten og samtidig har andre oppgaver i virksomheten, må virksomheten påse at ulike oppgaver eller roller ikke kommer i konflikt med bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige faglige stilling i arbeidsmiljøspørsmål, se arbeidsmiljøloven 3-3 (3) og 3-2 (1) bokstav c. Bedriftshelsetjenesten har en selvstendig plikt til å informere arbeidsgiver, arbeidstakere og deres representanter om risikofaktorer på arbeidsplassen. Informasjon og råd som

2 bedriftshelsetjenesten gir, skal utelukkende bygges på en faglig vurdering av arbeidsmiljøforholdene i virksomheten. Dette gjelder i alle sammenhenger, enten bedriftshelsetjenesten opptrer som sakkyndig for virksomheten eller det dreier seg om oppfølging av en enkelt arbeidstaker. Bedriftshelsetjenesten vil, særlig i forbindelse med oppfølging av og tilrettelegging for enkeltarbeidstakere, motta informasjon om den enkeltes helse uten at det foreligger en behandlingssituasjon. Noen av bedriftshelsetjenestens personell, eksempelvis leger, fysioterapeuter og sykepleiere, er helsepersonell med rettigheter og plikter som annet helsepersonell. Det innebærer blant annet at dette personellet har taushetsplikt og journalplikt, og arbeidstakerne har innsynsrett og adgang til å kreve retting og sletting av informasjon i journal. Avgrensingen i virkeområdet mot kurativ virksomhet er tatt med for å understreke at bedriftshelsetjenestens funksjoner er forankret i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet etter arbeidsmiljøloven. Forskriften er ikke til hinder for at arbeidsgiveren tilbyr arbeidstakere helsetjenester i tillegg til de oppgaver som er tillagt personellet i bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiveren må imidlertid sørge for at slike tilleggstjenester ikke fortrenger eller kommer i stedet for de oppgaver som følger av denne forskriften og arbeidsmiljøloven 3-3 og 3-2 (1) bokstav c. Til 3 Hvem forskriften retter seg mot Forskriften har to pliktsubjekt; arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten, men disse har ulike roller og ansvar. Bestemmelsen synliggjør at det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det arbeides systematisk med arbeidsmiljøet i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven 2-1 og 3-3. Iverksettelse av nødvendige og hensiktsmessige helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter er arbeidsgivers plikt og ansvar. Arbeidsgiver har ansvar for å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste og for å sørge for at bedriftshelsetjenesten fungerer i virksomheten. Bedriftshelsetjenestens rolle er å bistå arbeidsgiver i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Bedriftshelsetjenesten har ansvar for å dokumentere at de krav som stilles til godkjenning i kapittel III, er oppfylt, og de har ansvar for å søke om godkjenning etter samme kapittel. Selv om forskriften retter seg mot arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten som pliktsubjekt, har arbeidstakerne en medvirkningsplikt i det løpende systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som skal utføres i virksomheten, herunder også samarbeid og samhandling med bedriftshelsetjenesten, jf. arbeidsmiljøloven 2-3.

3 Kapittel II Bruk av bedriftshelsetjenesten Til 4 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten a. Planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten prioriterer forebyggende arbeid når den bistår arbeidsgiver i planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten. Allerede når endringer planlegges, bør forebygging være hovedstrategi. Forebygging skal gjenspeile seg i blant annet organisatorisk (organisering, ansvar, oppgaver), psykososialt (mellommenneskelige forhold), fysisk arbeidsmiljø (lokaler, utstyr), ergonomiske, kjemiske og biologiske forhold. Bedriftshelsetjenesten skal derfor være med for eksempel ved planlegging av nye og endrede produksjonsprosesser, oppføring av nybygg, bygningsmessige endringer, vedlikehold, tilrettelegging og omorganisering. b. Utarbeidelse og endring av retningslinjer Retningslinjer som beskriver hvordan kjemikalier, maskiner og utstyr skal brukes, og retningslinjer for øvrige arbeidsprosesser (for eksempel sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering, informasjonsflyt) har stor innvirkning på arbeidstakernes psykiske og fysiske arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten bør bistå ved vurdering av både hensiktsmessighet og omfang av ulike retningslinjer. Det er viktig at retningslinjene tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 5 (1). Retningslinjer som utarbeides og vedtas, bør inngå som en del av virksomhetens dokumentasjon på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, se forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. c. Kartlegging og risikovurdering Kartlegging og vurdering av arbeidsmiljøet må foregå som en kontinuerlig prosess og skal omfatte det totale arbeidsmiljøet, det vil si både organisatorisk, psykososialt, fysisk, ergonomisk kjemisk og biologisk arbeidsmiljø. Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår virksomheten i dette arbeidet. Kartlegging av arbeidsmiljøet omfatter blant annet vurdering av: arbeidsprosesser utstyr og tekniske innretninger (arbeidsplassens utforming) eksponering for helseskadelige belastninger og stoffer bruk av personlig verneutstyr organisering og tilrettelegging av arbeidet arbeidets innhold, herunder krav til arbeidet og egen kontroll over arbeidssituasjonen De vanligste kartleggingsmetodene som benyttes ved undersøkelse av arbeidsplasser, er: vernerunder med blant annet verneombud og arbeidsgiver besøk på arbeidsplassen (arbeidsplassvurdering)

4 yrkeshygieniske målinger/vurderinger ergonomiske undersøkelser sosiologiske/arbeidspsykologiske undersøkelser målrettede helseundersøkelser av arbeidstakerne Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten medvirker til informasjon om risikofaktorer i arbeidsmiljøet og til vurdering av arbeidsmiljøet. Slike risikofaktorer kan være: tekniske/ergonomiske forhold (dårlig sikret utstyr, dårlig sikrede arbeidsplasser, uheldige arbeidsstillinger, tungt og/eller ensidig gjentakelsesarbeid m.m.) organisering, tilrettelegging og ledelse av arbeidet, herunder arbeidstidsorganisering, teknologi, lønnssystemer, medvirkningssystemer, mv. psykososiale forhold (sosial kontakt/støtte, alenearbeid, psykisk trakassering, m.m.) fysiske forhold (støy, vibrasjoner, klimaforhold, belysning, stråling, trykk m.m.) kjemiske forhold (støv, gasser, omgang med helsefarlige stoffer/stoffblandinger, for eksempel giftige eller kreftfremkallende) biologiske forhold (virus, bakterier, sopp og giftige eller allergifremkallende stoffer) d. Forebyggende tiltak Resultatet av bedriftshelsetjenestens kartlegginger og forslag til forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal legges frem for arbeidsgiveren. Bedriftshelsetjenesten skal sammen med virksomheten, dvs. arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og eventuelt arbeidsmiljøutvalget, arbeide med tiltak som reduserer risikoen for helseskader, se arbeidsmiljøloven 2-3 og arbeidsmiljøloven 7-2. Forslag til forebyggende tiltak fra bedriftshelsetjenesten bør vise en prioritering blant de tiltakene som foreslås. Dette vil bidra til at virksomheten får fokus på de mest helseskadelige arbeidsmiljøfaktorene, for eksempel ved å gjennomføre opplæring, gjøre endringer i arbeidsprosesser eller stoppe bruken av en maskin. Gjennomføring av forebyggende tiltak kan innebære at risikoen fjernes helt. Dersom forebyggende tiltak ikke kan gjennomføres, bør de helsefarlige faktorene avskjermes. Når disse to mulighetene ikke er realistiske, bør det anskaffes verneinnretninger eller tas i bruk personlig verneutstyr. e. Overvåking og kontroll av arbeidstakernes helse Bedriftshelsetjenesten skal bistå med å verne og fremme helsen hos arbeidstakerne i forbindelse med arbeidssituasjonen. 1. Periodiske/målrettede helseundersøkelser Hensikten med de periodiske/målrettede helseundersøkelser, som ofte er beskrevet i forskrifter eller retningslinjer, er å avdekke sammenhengen mellom arbeidsmiljøpåvirkning og eventuelle helsereaksjoner, samt å følge opp symptomer og tegn på sykdom eller skade som erfaringsmessig kan opptre i forbindelse med den enkelte arbeidstakers yrke, eksponering for risikofaktorer og arbeidssituasjon. Videre er det viktig å bruke funnene fra undersøkelsene som en del av det forebyggende arbeidet i virksomheten. Resultat fra målrettede helseundersøkelser i kombinasjon med risikovurdering og kartlegging, danner et godt grunnlag for forebyggende arbeid. Selv om målrettede helseundersøkelser er på det individuelle planet, skal også disse danne grunnlag for forebyggende arbeid i virksomheten.

5 Derfor er det viktig at bedriftshelsetjenesten rapporterer tilbake til arbeidsgiver om resultatene av disse helseundersøkelsene. Rapporten til arbeidsgiver skal være anonymisert og på gruppenivå. I tillegg skal bedriftshelsetjenesten gi den enkelte arbeidstaker informasjon om funn vedrørende egen helse. En periodisk undersøkelse av alle ansatte kan avdekke nye sammenhenger mellom eksponering for risikofaktorer og sykdom. Ulik eksponering krever ulikt tidsintervall mellom helseundersøkelsene. Tidsintervallet som er fornuftig, bør vurderes av lege med arbeidsmedisinsk kompetanse. Arbeidstakerne bør gjøres kjent med hensikten med helseundersøkelsene og undersøkelsenes betydning i det forebyggende helse- og miljøarbeidet. I forbindelse med helseundersøkelsene er bedriftshelsetjenesten å anse som sakkyndig, etter oppdrag fra arbeidsgiver ut fra krav gitt i ulike forskrifter. Da er det viktig å informere arbeidstakerne om hensikten med undersøkelsene og hvilken rolle bedriftshelsetjenesten har i den forbindelse. Arbeidstaker må også gjøres kjent med at resultatet av undersøkelsen, det vil si om arbeidstaker helsemessig kan godkjennes for den aktuelle arbeidsoppgaven eller ikke, skal meldes til oppdragsgiveren for undersøkelsen. I medhold av arbeidsmiljøloven er det gitt en rekke bestemmelser som pålegger arbeidsgiver en plikt til å påse at det foretas undersøkelser av arbeidstakernes helse. Dette er for eksempel når arbeidstakerne kan bli syke eller skadet ved påvirkning fra: o farlige kjemikalier, jf. forskrift om vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) av nr. 433 (bestillingsnummer 566) o støv med asbestfiber, jf. forskrift om asbest av nr. 600 (bestillingsnummer 235) o biologiske faktorer, jf. forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen av (bestillingsnummer 550) o ioniserende stråling, jf. forskrift om ioniserende stråling av nr (bestillingsnummer 187) o støy, jf. forskrift om støy på arbeidsplassen av nr. 787 (bestillingsnummer 398) o mekaniske vibrasjoner, jf. forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner av nr. 804 (bestillingsnummer 582) o dykking, jf. forskrift om dykking av nr. 944 (bestillingsnummer 511) o gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid av nr. 794 (bestillingsnummer 547) 2. Oppfølging av sykdom og skade Bedriftshelsetjenesten må ha mulighet til å analysere bedriftens sykefraværsstatistikk for å kunne foreslå forebyggende tiltak. Det er også viktig at virksomheten og bedriftshelsetjenesten registrerer skadetilløp, skader som oppstår under utførelse av arbeid, og sykdommer som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, jf. arbeidsmiljøloven 5-1.

6 f. Individuell tilrettelegging I tillegg til at bedriftshelsetjenesten skal bistå i arbeidet med generell tilrettelegging i virksomheten, kan det være at det er enkeltindivider som har behov for særskilt tilrettelegging. Arbeidsgiveren skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne og deres representanter med tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Bedriftshelsetjenesten skal delta i dialogmøter (arbeidsmiljøloven 4-6 (4)) og bistå ved utarbeidelse av oppfølgingsplan for tilbakeføring av arbeidstaker (arbeidsmiljøloven 4-6 (3)). Bedriftshelsetjenesten skal bistå med individuell tilrettelegging uavhengig av om årsaken er ulykke, sykdom, slitasje eller annet. Bedriftshelsetjenesten kan også bistå arbeidstakere som har behov for å få kontakt med andre hjelpeinstanser i virksomheten, for eksempel NAV - Arbeids- og velferdsetaten som også kan bistå med tilrettelegging for arbeidstakere (www.nav.no) og AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (www.akan.no). g. Informasjon og opplæring Bedriftshelsetjenesten innehar helse-, miljø- og sikkerhetskompetanse som det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerne får dra nytte av. Både informasjon og opplæring skal være tilpasset den konkrete virksomhets art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse, jf. bestemmelsens krav om «relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak». Dette betyr at både informasjon og opplæring skal være konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov. Hvordan informasjon og opplæring skal gis for å tilfredsstille kravet om «relevant», må avgjøres etter konkrete vurderinger av arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten, og i samråd med representanter for de ansatte. Informasjon og opplæring kan eksempelvis dreie seg om generell opplæring i generelt systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, omstillingsprosesser, arbeidsprosesser eller konkret individuell opplæring, for eksempel opplæring i stressmestring, arbeidsteknikker og arbeidsstillinger. h. Henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg For å sikre at bedriftshelsetjenesten er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand til virksomheten, er det viktig at arbeidsgiver sørger for at bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg dersom disse ønsker å ta opp eller informere om saker knyttet til arbeidsmiljøet, uansett hvilke type arbeidsmiljøsaker dette dreier seg om. Dette følger også av arbeidsmiljøloven 3-3 (2). Begrunnelsen for bestemmelsen er at bedriftshelsetjenesten må gis innsikt i alle aspekter ved arbeidsmiljøet, dersom deres kompetanse skal kunne anvendes på en helhetlig og hensiktsmessig måte. Arbeidstakerne og deres representanter har inngående kunnskap om arbeidsmiljøet, og det er viktig at deres oppfatninger og opplevelser videreformidles til bedriftshelsetjenesten.

7 Til 5 Planer, årsrapporter og meldinger Dokumentasjonskravet i 5 må ses i sammenheng med arbeidsmiljøloven 3-1 og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 5. Planer, rapporter, meldinger og resultater skal inngå som en naturlig del av virksomhetens systematiske arbeid med arbeidsmiljøet. Dokumentasjonens omfang og form vil avhenge av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. a) Planer og årsrapporter Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides planer for bedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten. Arbeidsgiver, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten bør samarbeide om å utarbeide planene. Planene må utformes slik at de fører til konkrete handlinger for å forebygge helseskader i virksomheten. De skal inneholde strategier og oppgaver for bedriftshelsetjenestens bistand til virksomheten i planperioden. Bedriftshelsetjenestens oppgaver skal integreres i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Av planene må det fremgå at linjeledelsen har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av vernearbeidet. Bedriftshelsetjenesten vil representere viktige støttefunksjoner for ledelsen. Det er viktig at det er klare linjer for samarbeid og kontakt til virksomhetens ansvarlige, derfor må bedriftshelsetjenesten knyttes nært til ledelsen. Samtidig er det viktig å sikre at bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 (3). Arbeidsgiveren skal ut fra årsrapporten få kjennskap til hva som er gjort og ugjort, hvilke tiltak som bedriftshelsetjenesten mener må/bør iverksettes, og hvilke strategier som er foreslått lagt i denne forbindelse. b) Periodevise meldinger og resultater Resultater etter kartlegginger, risikovurderinger, målinger og lignende skal dokumenteres og meldes til arbeidsgiver slik at det blir mulig å rette opp helseskadelige forhold og forebygge fremtidige helseskader. Der resultatene ikke tilsier raskt forebyggende tiltak, kan resultatene samles opp i meldinger som gis med jevne mellomrom, og hvor forslag til forebyggende tiltak dokumenteres. Eksempler på kartlegging kan være en kombinasjon av intervju og spørreskjema som måler det psykososiale arbeidsmiljøet. Resultatet av kartleggingen skal forelegges ledelse og verneombud slik at disse kan bistå ved vurdering av eventuelle tiltak. En annen form for kartlegging vil kunne være deltakelse og bistand ved vernerunder som ser på det fysiske arbeidsmiljøet i virksomheten. Eksempel på rapport kan være funn etter målrettede helseundersøkelser som er gjennomført på bakgrunn av 4 bokstav e. Disse rapportene skal være på gruppenivå og i anonymisert form. Disse rapportene skal sammen med kartlegginger og risikovurderinger danne grunnlag for forebyggende arbeid i virksomheten. c. Rutiner for oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak Arbeidsgiver skal utarbeide rutiner for oppfølging, dvs. hvordan oppfølgingen skal gjøres og hvem som skal gjøre det, samt med hvilken tidsfrist.

8 Arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten skal samarbeide om å utarbeide dokumentasjon i forbindelse med oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak. Dette innebærer at også de aktivitetene som iverksettes for å følge opp sykemeldte, eller aktiviteter som iverksettes i forbindelse med annen (individuell eller generell) tilrettelegging, skal dokumenteres. Kapittel III Godkjenningskrav til bedriftshelsetjenesten Til 6 Plikt til å søke om godkjenning Kravet om obligatorisk godkjenning gjelder fra 1. januar Det er bedriftshelsetjenestene som har plikt til å søke om godkjenning. Arbeidstilsynet er godkjenningsmyndighet. Hensikten med en godkjenningsordning er å sikre kvalitet og fagutvikling i bedriftshelsetjenestene, samt at faglige kompetansekrav vil bidra til å trekke grensen mot useriøse aktører. Godkjenningsordningen skal sikre at bedriftshelsetjenester som tilbyr sine tjenester i markedet, skal ha tilfredsstillende kompetanse til å kunne bistå alle virksomheter som har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, se 7. For å sikre at bedriftshelsetjenesten løpende videreutvikles, blir hver bedriftshelsetjeneste godkjent for perioder på inntil fem år, jf. 8. Bakgrunnen for denne femårsregelen er myndighetenes ønske om å sikre løpende kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale. Arbeidsgiver med plikt til bedriftshelsetjeneste kan fritt velge mellom godkjente bedriftshelsetjenester. Hvilke plikter og oppgaver arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten har, er tydeliggjort i 4, jf. 3. Søknad om godkjenning sendes elektronisk til Arbeidstilsynet, og søkers organisasjonsnummer brukes som identifikasjon. Søkere med avdelinger som er geografisk spredt, bør vurdere å identifisere hver avdeling. De søkere som ikke kan levere søknaden elektronisk, kan kontakte Arbeidstilsynet. Nærmere informasjon om godkjenningsordningen og fremgangsmåten ved søknad om godkjenning finnes på Til 7 Vilkår for å bli godkjent a) Helhetlig og forebyggende bistand For at bedriftshelsetjenesten skal bistå virksomheten (arbeidsgiver, arbeidstakerne, verneombud og arbeidsmiljøutvalget) på en målrettet og hensiktsmessig måte, må den kunne gi en helhetlig og forebyggende tjeneste. Samlet sett skal bedriftshelsetjenesten, uansett hvordan den er organisert, kunne bistå virksomheten på en helhetlig måte med alle de forhold som er beskrevet i 4. Med helhetlig menes at bedriftshelsetjenesten skal kunne vurdere arbeidsmiljøet i virksomheten fra aktuelle fagvinklinger som arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene,

9 ergonomi og organisatoriske og psykososiale forhold, og hvordan disse samlet sett påvirker arbeidstakerne. Helhetlighetskravet innebærer at virksomheten kun skal måtte forholde seg til én bedriftshelsetjeneste, og virksomheten skal være trygg på at den tjenesten som gis, dekker alle de områder som er omfattet av 4. Bestemmelsen må ses i sammenheng med 2, hvor det fremgår at bedriftshelsetjenestens personell skal «organiseres i en tjeneste», se kommentarene til 2. Videre må «helhetlig og forebyggende» ses i sammenheng med de øvrige kvalifikasjonskravene som stilles i 7 bokstavene b-d. b) Kvalitetssikringssystem Kravet om kvalitetssikringssystem må ses i sammenheng med de oppgaver bedriftshelsetjenesten skal ha, jf. 4 og 5, men også med de øvrige kvalifikasjonskrav som stilles i 7. Dette innebærer at systemet som et minimum skal omfatte områdene som beskrives i 4 og 5, plan for kontinuerlig kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale og årlig rapport om gjennomførte aktiviteter. Kvalitetssikringssystemet skal dokumentere og sikre løpende kompetanseutvikling av bedriftshelsetjenestens personale. Dette innebærer at systemet skal sikre at bedriftshelsetjenestens bistand til enhver tid er faglig tilfredsstillende. I forbindelse med søknad om godkjenning skal det legges ved dokumentasjon som viser hvordan bedriftshelsetjenestens kvalitetssikringssystem sikrer at kravene i 7 bokstav b etterkommes. Forskriften stiller ikke krav om sertifisering av kvalitetssikringssystemet. c) Sammensetning og faglig personale For å sikre at bedriftshelsetjenesten er i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand, jf. ordlyden i 7 bokstav a, stilles det i 7 bokstav c krav til den faglige sammensetningen av bedriftshelsetjenestens personale. Aktuelle yrkesgrupper som kan utgjøre bedriftshelsetjenestens faglige personale, er lege, sykepleier, fysioterapeut, verneingeniør, yrkeshygieniker, sikkerhetsingeniør, psykolog, og lignende. Dette innebærer at det stilles krav om at personalet må ha formell (godkjent) utdannelse eller annen relevant utdannelse. Det forutsettes også at personalet har videre kunnskap om forebyggende arbeidsmiljøarbeid, herunder har kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponering og helseeffekter og ulike arbeidsmiljøbetingelser, samt oppfølging av og tilrettelegging for arbeidstakere. Sammensetningen av personalets kompetanse vil være avgjørende for om den enkelte bedriftshelsetjeneste oppfyller kravet til «faglig personale». Videre fremkommer det av 7 bokstav c at bedriftshelsetjenestens faglige personale samlet sett skal ha kompetanse til å utføre sine oppgaver innen kompetanseområdene arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er utarbeidet en nærmere beskrivelse av innholdet i kompetanseområdene, se vedlegg.

10 d) Krav om 3 årsverk I 7 bokstav d stilles det klare krav til bedriftshelsetjenestens størrelse og omfanget av kompetansekravet som er satt i 7 bokstav c. Kravene om minimum tre årsverk og at minimum 30 prosent av et årsverk må være i aktiviteter innenfor hvert av de fire nevnte fagområdene, skal bidra til å sikre at bedriftshelsetjenesten kan gi en faglig, helhetlig og forebyggende bistand til arbeidsgiver og virksomhet. Kravet om minimum tre årsverk innebærer et krav om at de tjenestene som bedriftshelsetjenesten yter overfor virksomhetene, må ha et volum tilsvarende minst tre årsverk. Hvert fagområde må være dekket innenfor ordningen med minst 30 prosent. Dette innebærer at det faglige personalet som har den nødvendige kompetanse innen de fagområder som nevnes i 7 bokstav d, må utføre tjenester i ordningen tilsvarende minst 30 prosent av et årsverk. e) Unntak Bestemmelsen er en unntaksbestemmelse som kun kommer til anvendelse i særlige tilfeller. Et særlig tilfelle kan for eksempel være at bedriftshelsetjenesten er lokalisert i et område hvor det er lite kundegrunnlag og det ikke er mulig å få tak i personer med relevant fagkompetanse. Det kan gjøres unntak fra kravet om tre årsverk og fra kravet om at hvert av fagområdene må være dekket med 30 prosent av et årsverk. Hvert av fagområdene må være dekket, men ikke nødvendigvis med 30 prosent av et årsverk. Dette innebærer at samarbeidsavtalene vil kunne ha karakter av å være avtaler om at kompetansen hos samarbeidspartnere skal være tilgjengelig ved behov, men at det ikke nødvendigvis må utføres tjenester. I særlige tilfeller kan det altså søkes om godkjenning selv om det faglige personalet kun dekker til sammen to årsverk, men da må bedriftshelsetjenesten dokumentere at den samarbeider med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder. Eksempelvis kan det opprettes samarbeidsordninger med andre bedriftshelsetjenester, arbeidsmedisinske avdelinger eller andre relevante kompetansemiljøer. Hvis slike samarbeidsavtaler er grunnlaget for søknad om dispensasjon fra kompetansekravene i 7 bokstav c, må samarbeidsavtalen legges ved søknaden om godkjenning. Kapittel IV Administrative bestemmelser, straff og ikrafttredelse Til 8 Varighet av godkjenning mv. Godkjenningen gis for perioder på fem år. Dette innebærer at de bedriftshelsetjenestene som har fått en godkjenning, må sørge for å søke om fornyet godkjenning innen fem år fra forrige godkjenning ble gitt. Arbeidstilsynets godkjenningsenhet kan kontrollere om bedriftshelsetjenesten oppfyller vilkårene for godkjenning både før godkjenning gis, men også i løpet av de fem årene godkjenningen gjelder for.

11 Dersom Arbeidstilsynets kontroll viser at vilkårene for godkjenning ikke er til stede, kan godkjenningen trekkes tilbake, alternativt kan det fastsettes en frist for oppfyllelse av vilkårene. Det følger av 8 (2) at Arbeidstilsynet kan stille vilkår som anses nødvendig i forbindelse med at godkjenning gis. Bestemmelsen overlater til Arbeidstilsynet å vurdere hvilke vilkår som bør stilles, til vedtaket om godkjenning. Imidlertid er det klart at eventuelle vilkår som stilles må ha sammenheng med formålet med godkjenningsordningen. Et eksempel kan være at bedriftshelsetjenesten får en godkjenning for en kortere periode enn fem år, og at de i løpet av godkjenningsperioden må dokumentere at de tilfredsstiller kompetansekravene i 7 bokstav d. Bedriftshelsetjenesten plikter å melde fra til Arbeidstilsynet dersom vilkårene for godkjenningen etter 7 bortfaller eller endrer seg. Til 9 Klage Enkeltvedtak etter denne forskrift kan være rettet mot arbeidsgiver eller mot bedriftshelsetjenesten. Den som vedtaket er rettet direkte mot, er å anse som part i saken, jf. forvaltningsloven 2 (1) bokstav e. Ansatte i en virksomhet som vedtaket retter seg mot, kan også være å anse som part, jf. forannevnte bestemmelse, eller de kan ha rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28 (1). Enkeltvedtak kan påklages innen tre uker, jf. forvaltningsloven 29 (1). Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans. Til 11 Overgangsordninger Bestemmelsene om godkjenningsordning er nye, og det er viktig at bedriftshelsetjenestene får rimelig tid til å tilpasse seg de nye kravene. Derfor fastsettes det en periode på tre år fra 1. januar 2010 til 31. desember 2012, hvor det er mulig å søke om godkjenning av en plan som beskriver hvordan bedriftshelsetjenesten skal oppfylle vilkårene i 7. Planen skal vurderes av Arbeidstilsynet, som kan stille vilkår til eventuelt vedtak om godkjenning av planen etter 8 (2).

12 Vedlegg - Utdyping av de fire kompetanseområdene som forskrift om godkjenning av bedriftshelsetjeneste inneholder Utdypningen er utarbeidet i samarbeid mellom Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten og representanter for bedriftshelsetjenestenes faggrupper, samt Arbeidstilsynet. For alle kompetanseområdene gjelder det at man må ha en grunnkompetanse innen arbeidsmiljø, i tillegg til kompetanse på eget område: kompetanse i generell risikokartlegging, -vurdering og kommunikasjon kommunikasjon og pedagogikk organisasjon og organisering arbeidsmiljølovverket og annet relevant lovverk grunnleggende forskningsmetoder og kjennskap til hvor man finner relevant kunnskap innen kompetanseområdet - litteratur og elektroniske kilder Kompetanseområdet yrkeshygiene Kompetanseområdet yrkeshygiene tar for seg identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade fra disse og forslag til forebyggende tiltak. Kompetanseområdet yrkeshygiene bidrar til å evaluere og utvikle det kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøet slik at dette ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet yrkeshygiene krever og innebærer spesielt kunnskap om: kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer metoder for identifikasjon og kartlegging av ulike eksponeringer og vurdering av måleresultater (herunder statistiske metoder) forebyggende tiltak (intervensjoner) for å redusere eksponering for helseskadelige agenser inkludert substitusjon og ventilasjonsteknikk personlig verneutstyr og bruk av dette vurdering av helsemessige konsekvenser ved eksponering for kjemiske, biologiske og fysiske agenser Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø tar utgangspunkt i de krav loven stiller til virksomhetenes organisering og styring, lovens krav til utforming av samspillet på arbeidsplassen og de ansattes oppfatninger og opplevelser av disse forholdene. Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø skal bidra til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge at ansatte utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger og for å fremme helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø innebærer kunnskap om og forståelse av hvordan organisering og styring av virksomheter påvirker arbeid og helse

13 hvordan virksomhetens arbeidsbetingelser som organisering av arbeidet, valg av produksjonsteknologi, lønnssystem, arbeidstid, ledelse, medvirkning med mer påvirker virksomhetens arbeidsmiljø metoder for identifikasjon og kartlegging av ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold systematisk forebygging, håndtering og oppfølging (inkludert intervensjoner) av organisatoriske og psykososiale risikofaktorer menneskelige relasjoners betydning for arbeidsmiljøet utviklingsarbeid, rådgiving, veiledning og formidling, kommunikasjon Kompetanseområdet ergonomi Kompetanseområdet ergonomi tar for seg samspillet mellom mennesket og elementer i et system. Elementer kan være organisering av arbeidsoppgavene og/eller utformingen av arbeidsmiljøet. Kompetanseområdet ergonomi bidrar til å utvikle, utforme og evaluere disse elementene på en slik måte at de er forenlig med ansattes ressurser, begrensninger og behov, slik at de ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet ergonomi krever og innebærer spesielt kunnskap om: muskel- og skjelettapparatet og konsekvenser ved påvirkning av dette samspillet mellom mennesket og omgivelsene i arbeidsmiljøet årsaker til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og -sykdom arbeidsmiljøfaktorer av betydning for ergonomi - belysning, støy/vibrasjoner, mekanikk, fysiske krefter forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige ergonomiske forhold kartlegging av arbeidstakeres arbeidsevne som innebærer en funksjonsvurdering relatert til aktuelle arbeidskrav rådgivning til arbeidstakere om muskel- og skjelettplager Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse tar for seg samspillet mellom mennesket og påvirkningene fra arbeidslivets systemer og enkeltfaktorer, og hvordan dette virker inn på menneskets helse. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse bidrar til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, fremme helse i arbeidslivet og yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse krever og innebærer spesielt kunnskap om: hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse toksikologi epidemiologi forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige arbeidsmiljøforhold hvordan utrede, undersøke og rådgi arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Verne- og helsepersonale

Verne- og helsepersonale best. nr. 518 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333 Verne- og helsepersonale ARBEIDSTILSYNET Utgitt juni 1994 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

Verne- og helsepersonale

Verne- og helsepersonale Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 518 Forskrift Verne- og helsepersonale Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333. Utgitt juni 1994 Direktoratet

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Full tittel: OPPHEVET Forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv.

Full tittel: OPPHEVET Forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv. OPPHEVET Forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste mv. Utskriftsdato: 23.12.2017 02:53:23 Status: Historisk Dato: 10.9.2009 Sammendrag: Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Arbeidshelse Quality Hotel Augustin 19. Mai 2010 Ingun Elisabeth Rosenberg, seniorinspektør Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene

Detaljer

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014

Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014 Ergonomigruppas fagseminar i Stavanger 2014 Status erfaringer utfordringer Godkjenningsenheten for BHT 21.03.2014 1 Status godkjenning Pr 7. mars 2014: 375 søknader registrert. 260 godkjente (flere med

Detaljer

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Vedtatt 17.juni 2005, endret ved lov av 21.desember 2005 og gjort gjeldende fra 01.01.06 litt om historien Tore Sund 1850.. Industrialisering,

Detaljer

Hvilke krav stilles til HMS

Hvilke krav stilles til HMS Hvilke krav stilles til HMS og dere Hvorfor HMS? Hva må man ha på plass, hvilke krav stilles Viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet Hvordan (organisere kartlegge/riskovurdere sikkert arbeid) Viktigheten

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

«BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen 3.11.2014

«BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen 3.11.2014 «BHT Hvem er det?» Av Stamina Helse Fagsjef/bedriftsoverlege Lise Sørbø HMS-rådgiver Thomas Hoff Johannessen 3.11.2014 BHT Utviklingen siste 15 år Færre BHT: ~ 800 (1998) -> ~ 250 med ca. 400 kontor/avd.

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere

Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere 1 Innhold Innhold... 2 1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie?... 3 1.1 Mål... 3 2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie... 4 2.1 Hovedoppgaver

Detaljer

Nye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning

Nye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning Nye forskrifter Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning En oversikt over relevante paragrafer i den nye forskriften relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Forskriften

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll iht. AT 703 Forankret i

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Godkjent av arbeidstilsynet 18.mars 2015 (regodkjenning frem til 18.mars 2020)

Godkjent av arbeidstilsynet 18.mars 2015 (regodkjenning frem til 18.mars 2020) Godkjent av arbeidstilsynet 18.mars 2015 (regodkjenning frem til 18.mars 2020) Bedriftshelse Nord AS er lokalisert med kontorer på Finnsnes og Bardufoss. Bedriftshelse Nord AS har et tverrfaglig team bestående

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hanne Kristiansen Rådgiver/jurist Arbeidstilsynet Midt-Norge hanne.kristiansen@arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forebygging

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367

Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367 Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367 Side 1 av 7 Innhold 1 Organisering av oppdraget... 3 2 Beskrivelse av anskaffelsens tjenesteinnhold... 3 3

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Handlingsplan for Aust-Agder fylkeskommunes bruk av bedriftshelsetjeneste i 2017

Handlingsplan for Aust-Agder fylkeskommunes bruk av bedriftshelsetjeneste i 2017 1 Handlingsplan for Aust-Agder fylkeskommunes bruk av bedriftshelsetjeneste i 2017 Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven, Arbeidsmiljøforskriftene, Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent BHT, Internkontrollforskriften,

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning DATO: FOR-2012-12-19-1371 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 15 s 2606 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER:

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer

Godkjenningsenheten 1

Godkjenningsenheten 1 Godkjenningsenheten 1 Innhold Intensjonen med ordningen Presentasjon av godkjenningsenheten Kriterier for godkjenning Status og erfaringer Praktisk informasjon Oppklarende spørsmål Godkjenningsenheten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008. Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars 2008 Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av 16.06.2005 nr. 62 1 Arbeidsmiljøloven omfatter: Aml. 1-2 (1) Hovedregel: Loven gjelder for virksomhet

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt

Detaljer

Tilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP

Tilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 5 23.08.2017 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER GUNVOR STEINKJER SOLSTAD, TLF. 95741342 SELBU KOMMUNE SEKTOR HELSE OG SOSIAL 7580 SELBU Orgnr 974777509 Tilsyn - SELBU

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Leka kommune. Arbeidsmiljøutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 10:30

Leka kommune. Arbeidsmiljøutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Arbeidsmiljøutvalg Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 18.01.2016 Tidspunkt: 09:00 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Rykkin skole i Bærum kommune dato 7.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, RYKKIN SKOLE Vi

Detaljer

Hermod Pettersen, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013,

Hermod Pettersen, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, , nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, KTF KranTeknisk forening KTF ble stiftet 16. mars 1979. Hensikten med stiftelsen var å etablere et fagmiljø som i samråd med aktuelle myndigheter kunne arbeide for å

Detaljer

Godkjenningsenheten 1

Godkjenningsenheten 1 Godkjenningsenheten 1 Innhold Intensjonen med ordningen Presentasjon av godkjenningsenheten Kriterier for godkjenning Status og erfaringer Praktisk informasjon Oppklarende spørsmål Arbeidstilsynet Godkjenningsenheten

Detaljer

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen 1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

BEDRIFTSHELSETJENESTEN BEDRIFTSHELSETJENESTEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 BEDRIFTSHELSETJENESTEN FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING, KAP. 13 / SIDE 2 AML 3-3 Bedriftshelsetjenesten

Detaljer

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet. Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Informasjon og medvirkning

Informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø

Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø HANDLINGSPLAN Handlingsplanen utarbeides i tråd med Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Agder Arbeidsmiljø skal ha

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE

Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås. Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 02.07.2009 DERES DATO «REFDATO» VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 DERES REFERANSE «REF» Ås kommune SENTRALADMINISTRASJON Postboks 195 1430 Ås Att: Rådmann VEDTAK OM

Detaljer

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 30.10.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /[2rA Arbeidstilsynet BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES V Mr, 1h, I rtcrcrtmivo. 13.10.201201/65516 DERES DATODERES VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 9188978 REFERANSE

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14 1b()_--N stamina",* Åmli Kommune v/ Terje Beruldsen II for Amli kommune Arendal 07.02.14 Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina bedriftshelsetjeneste (Hjelp24HMS) har bistått Åmli kommune

Detaljer

Årsrapport 2011 til Vestnes kommune. fra Helsehuset SALIS AS

Årsrapport 2011 til Vestnes kommune. fra Helsehuset SALIS AS Årsrapport til Vestnes kommune Dokumentasjon fra Helsehuset SALIS AS I følge Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste stilles det krav

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009.

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato 07.05.2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Gro Kværnå tlf 408 73 901 Asker kommune sentraladministrasjonen Postboks 355 1383 Asker TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009

Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 15. oktober 2009 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjenesten siden 1995 10 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver i Melhus kommune Etablerte HMS

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Årsrapport 2015 for Åfjord kommune fra Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste

Årsrapport 2015 for Åfjord kommune fra Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste Årsrapport 2015 for Åfjord kommune fra Klinikk 5 Bedriftshelsetjeneste Perioden: januar til desember 2015 20. januar 2016 Skrevet av: Tonje Tokle Sørdal, Bedriftssykepleier HMS rådgiver Årsrapport 2015

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv!

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv! fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv! Status - erfaringer - utfordringer Harald Gran Midt-Norge Kompetansenettverk ergonomi Kompetansenettverket for ergonomiske og organisatoriske arbeidsbetingelser

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

ROLLER I ARBEIDSMILJØET ROLLER I ARBEIDSMILJØET HMS-rådgiver Caroline Lien Johansen Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Roller i arbeidsmiljøet Verneombudets rolle Tillitsvalgtes rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker

Detaljer