ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Møtested: Ulricehamn, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 28/15 t.o.m. nr. 44/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 11. august 2015 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel Lukket PS 28/15 Referatsak RS 20/15 Referat fra årsmøtet i Skotselv grendeutvalg RS 21/15 Årsrapport 2014 Etablererveiledningen og revidert regnskapsrapport RS 22/15 Svar på høring - endringer i forskrift om energiutredninger RS 23/15 Høring - områdeforskrift om lakseparasitten gyrodactylus salaris i Drammensregionen RS 24/15 Gbnr 78/10 - Svar på klage på avslag på fradeling av landbruksareal PS 29/15 Strategisk næringsplan for Øvre Eiker , rapportering for hele prosjektperioden. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 30/15 Gbnr 42/1 m.fl.- Konsesjon på erverv av fast eiendom - Flesakerveien 94, Vestfossen. Saksordfører: Helge Chr Aaby PS 31/15 Gbnr 11/12 - Søknad om fradeling av kårbolig etter jordloven. Saksordfører: Rolf H. Andersen PS 32/15 Gbnr 34/3 - Klage på avslag om omdisponering av dyrka mark til skog - Gommerudveien 2, Vestfossen. Saksordfører: Jan Åge Størseth PS 33/15 Gbnr. 149/1 Søknad om konsesjon på erverv av Foterud, Kongsbergveien, Fiskum. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 34/15 Gbnr 154/1 - Søknad om deling av landbrukseiendom etter jordloven - Kongsbergveien 689, Fiskum. Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 35/15 Forslag til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck PS 36/15 Samarbeidsavtale mellom Øvre Eiker Idrettsråd og Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Knut Kvale PS 37/15 Fossesholm Herregård - søknad om skjenkebevilling - endring i eierstruktur. Saksordfører: Helge Chr. Aaby PS 38/15 Alkoholpolitisk handlingsplan med retningslinjer - endringer. Saksordfører: PS 39/15 Rolf Henry Andersen Søknad fra ICA Norge AS om salgsbevilling ifm salg av aksjer. Saksordfører: Jan Åge Størseth PS 40/15 Søknad om skjenkebevilling - Marlenne Ramirez org.nr: (Siesta). Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 41/15 Høring om enring i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent direkte fra produsent. Saksordfører: Knut Kvale PS 42/15 Søknad om skjenkebevilling - Heidi Lady Høglien (org.nr: ) - Delmar Villars. Saksordfører: Rolf H. Andersen PS 43/15 PS 44/15 Klage fra J&S Service AS over avslag på søknad om serveringsbevilling. Saksordfører: Helge Chr. Aaby Søknad om etablererstipend nr 2/15 - Bare Deg Marianne Werp ENK. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Vedlegg: 3, 4 og 5 unntatt offentlighet ihht offl 13 fvl 13 X

3 PS28/15Referatsak RS20/15ReferatfraårsmøtetiSkotselvgrendeutvalg RS21/15Årsrapport2014Etablererveiledningenogrevidertregnskapsrapport RS22/15Svarpåhøring-endringeriforskriftomenergiutredninger RS23/15Høring-områdeforskriftomlakseparasittengyrodactylussalarisi Drammensregionen RS24/15Gbnr78/10-Svarpåklagepåavslagpåfradelingavlandbruksareal

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Solberg Økland Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: 020 Strategisk næringsplan for Øvre Eiker , rapportering for hele prosjektperioden. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet /15 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Denne saken legges fram som rapport for arbeidet med å gjennomføre Strategisk Næringsplan for hele planperioden , og som en oppsummering av hva som har skjedd på dette området i inneværende valgperiode. Planen ble vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2011, K-sak 144/11. Kommunens posisjon er styrket Det generelle inntrykket er at kommunen har styrket sin posisjon blant de mest næringsvennlige kommunene i Nedre Buskerud i perioden, men det er fremdeles uløste oppgaver før hovedmålsettingen om å være den mest næringsvennlige kommunen kan sies å være nådd. Kommuneorganisasjonens rolle Gjennomføringen av næringsplanen og kommunens næringspolitikk innebærer et behov for mangfoldig og tverrfaglig innsats og næringsfaglig fokus fra de fleste seksjoner og fagmiljø. Dette oppleves både som nytt og spennende, men også som en ekstra utfordring. Arbeidsformen i perioden har i så stor grad som mulig vært lagt opp slik at næringsperspektivet i større grad handler om en måte å løse ordinære oppgaver på og i mindre grad om å pålegge nye oppgaver. Det har også handlet mye om å bruke egen kompetanse og egen arbeidskraft, framfor å kjøpe dette eksternt. På denne måten har prosjektet både holdt kostnadene nede og samtidig bygget kompetanse i egen organisasjon. På enkelte tjenesteområder, som kultur, landbruk og skole, har det vært grunnlag for å legge ned mye arbeid med næringsplanen i perioden med store delprosjekter som Forbilde 2015 og Landbruk 2015, samt Yrkes og Utdanningsmessa på Eiker. På andre tjenesteområder, som i kommunehelsetjenesten og i helse og omsorg har det i perioden vært vanskelig å frigjøre ressurser til å arbeide med de delene av næringsplanen som berører de andre offentlige og private aktørene i kommunen som tilbyr helsetjenester. Dette har gitt næringsplanarbeidet en viss slagside, både når det gjelder å starte arbeidet med å tilrettelegge forholdene enda bedre for kommunens høyt kvalifiserte helsefaglige miljø (som målt etter antall arbeidsplasser er den største bransjen i Øvre Eiker), og fordi det er denne type tjenester som størst grad bidrar til å trekke publikum til sentrumsområdene på dagtid, og er derfor en viktig næring også i et by- og stedsutviklings-perspektiv ved siden av handel og andre sentrumsfunksjoner, jfr. ambisjoner nedfelt i et av de store delprosjektene i næringsplanen - Handel i Hokksund Målene for helse og handelsnæringene satt inn i en stedsutviklingssammenheng - vil derfor bli grundig drøftet ved rulleringen av næringsplanen til høsten. 1

5 I noen sammenhenger har det vært målkonflikter som har satt prioriteringene i næringsplanen opp mot prioriteringer i bl.a. kommuneplanen og økonomiplanen. Et konkret eksempel på dette er næringsplanens klare prioritering av bysentrum, mens øvrige styringsdokumenter har de øvrige tettstedene høyere på denne prioriteringslista. Jfr. også ambisjonene i Handel i Hokksund Næringslivets rolle Næringslivsorganisasjonene er kommunens fremste samarbeidspartner og veileder i næringsspørsmål, og har vært til uvurderlig hjelp og støtte i perioden. Øvre Eiker Næringsråd favner alle de største og viktigste bransjene som er representert i kommunen, og er et aktivum for kommunens ledelse i alle overordnede og strategiske næringsspørsmål. For øvrig ønsker rådmannen å fremheve samarbeidet med faglagene i landbruket, og samarbeidet med Hokksund Gårdeierforening og Hokksund Handelsstandsforening, som de mest sentrale næringsorganisasjonene i spørsmålet om utvikling av nye næringer i landbruket, og i utviklingen av Hokksund som handels og opplevelsessenter. De lokale næringslivsorganisasjonene er en viktig og likeverdig del av frivilligheten i sammen med -kommunen Øvre Eiker, og rådmannen vil berømme innsatsen og engasjementet som er utvist gjennom hele perioden. Rådmannen vil også berømme samarbeidet med Drammen Næringslivsforening i perioden, som en profesjonell og aktiv støttespiller både for næringsrådet og for kommunen. Innsatsområdene - status I rapporten som følger saksutredningen er det redegjort for oppnådde resultater og status. I saksutredningen ønsker rådmannen å fremheve følgende utvalgte elementer, i uprioritert rekkefølge: Forbilde Kunst Omkring i Ring utsmykning av rundkjøringene i og omkring Hokksund sentrum i et samarbeid mellom lokale bedrifter og anerkjente kunstnere. Landbruk Utviklingen av et felles merkevarekonsept for lokale landbruksprodukter fra Eiker Ekte Eiker. Handel i Hokksund 2015: o Etableringen av hele 27 nye virksomheter i Hokksund sentrum i perioden. o Etableringen av Hokksund Gårdeierforening i o Ny vintergatebelysning i Stasjonsgata i 2014, ved Hokksund Gårdeierforening i samarbeid med Sparebanken Øst. o Utviklingen av et felles merkevarekonsept for handels og sentrumsnæringene i Hokksund Opplev Hokksund ekte & personlig. o Kommuneplanens arealdels tilrettelegging for fortetting, gjennom en differensiering av byggehøydene i sentrumsområdene. Tilrettelegging for fortetting ved samtlige områder for plasskrevende næringer (750 mål), gjennom endring av bestemmelsene for byggehøyde og utnyttelsesgrad i kommuneplanens arealdel. Tilrettelegging for nye 600 mål næringsarealer for plasskrevende næringer i Fiskum Næringspark. Opprettholdelse og økt kapasitet ved Hassel Fengsel i Skotselv, opprettholdelse av Eiker, Modum og Sigdal Tingrett og Lerberg skole- og kompetansesenter i Hokksund. NAV beholder sine regionale funksjoner i Hokksund, og Stortinget har avvist Regjeringens forslag om statliggjøring og sentralisering av skatteoppkrevingsfunksjonen. Nye tiltak og rutiner for kommunale anskaffelser stimulerer lokale bedrifter til å delta i kommunale og andre offentlige anbudskonkurranser. Etableringen av den årlige Yrkes og utdanningsmessa på Eiker. Dette tiltaket har også vært med på å styrke kommunens rolle som vertskap for Eiker videregående skole, som er en viktig samarbeidspartner i planlegging og gjennomføring av arrangementet. Videreutviklingen av studietilbudet ved Eiker videregående skole fra 2015, med studiespesialisering m/toppfotball og service og samferdsel. Fagkomite 3, ordfører og rådmann har til sammen gjennomført nærmere 50 bedriftsbesøk i perioden. 2

6 14 etablerere har fått tildelt etablererstipend i perioden. Samtlige er blant dem som har mottatt gratis veiledning og kurs ved den regionale etablererveiledningen i Drammen, som Øvre Eiker kommune er partner i. Til sammen har 800 personer, derav 103 personer fra Øvre Eiker, benyttet etablererveiledningen i perioden I overkant av 50 % går videre med etableringen, mens resten velger en annen karrierevei. Antall nyetableringer har økt i perioden, fra 163 til 224 pr år. D5-samarbeidet har bidratt til økt markedsføring av kommunens attraktive næringsarealer. Pr. 2. tertial er det god balanse mellom kommunestyrets bevilgninger og det samlede forbruket knyttet til de ulike aktivitetene ut året og ut prosjektperioden. Videreføring og videreutvikling av næringsplanarbeidet Rammene for å igangsette arbeidet med å videreutvikle Strategisk Næringsplan for kommende valgperiode ligger i ny kommuneplan, der det bl.a. heter at: Ved denne rulleringen av kommuneplanen videreføres kommunens næringspolitiske plattform under samme visjon som for kommuneorganisasjonen for øvrig: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Det overordnede målet for næringsarbeidet videreføres: Øvre Eiker er den mest attraktive næringskommunen i Nedre Buskerud. Hovedmålene i næringsplanen legges til grunn også for den kommende kommuneplanperioden: Bygge næringspolitikken på å videreutvikle et nært samspill med næringer, bedrifter og grunneiere. Bidra til næringsutvikling i regionen og i Øvre Eiker kommune gjennom et aktivt og forpliktende regionalt samarbeid. Fortsette satsingen på stedsutvikling, tjenester og kommunal service som sentralt område for næringsutvikling. Videreføre satsing på næringsutvikling i landbruket og i kulturnæringene. Prioritere tilrettelegging av nye næringsarealer og dialog om utnyttelse av eksisterende arealer for næring. De 11 innsatsområdene omstruktureres og samles i 8 områder (i alfabetisk rekkefølge): Arealkrevende næringer Dialog med næringer og bedrifter Gründere og etablerere Handels og sentrumsnæringene Kommunal service Kulturnæringer Landbruksnæringer Yrkeskunnskap og utdanning Vedlegg 1 Strategisk næringsplan for Øvre Eiker , rapportering for hele prosjektperioden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Rapport for arbeidet med gjennomføringen av Strategisk Næringsplan for Øvre Eiker tas til orientering. 3

7 2. Rapporten legges til grunn for arbeidet med å videreføre og videreutvikle næringsplanarbeidet i kommende planperiode. 3. Forslag til videreføring av arbeidet med strategisk næringsplan legges fram for kommunestyret i desember Begrunnelse Øvre Eiker kommune har styrket sin posisjon som den mest næringsvennlige kommunen i Nedre Buskerud i perioden , men det er fremdeles uløste oppgaver før hovedmålsettingen i næringsplanen kan sies å være oppnådd. 4

8 Strategisk næringsplan for Øvre Eiker Rapportering i forhold til vedtatt næringspolitikk for prosjektperioden Dato 1. august 2015

9 Innholdsfortegnelse DEL 0 INNLEDNING 0.1 Vedtatt rammeplan med innsatsområder side Nærings- og attraktivitetsanalyse side NHO s Kommune- og NæringsNM 2014 side 08 DEL 1 BRANSJE/SEKTORVISE INNSATSOMRÅDER 1.1 Kulturnæringene side Landbruksnæringene side Handels- og sentrumsnæringene side Arealkrevende næringer side Offentlige virksomheter side Helsevirksomheter side 34 DEL 2 SEKTOROVERGRIPENDE INNSATSOMRÅDER 2.1 Næringsarealer side Kommunal service og tjenesteyting side Kommunale anskaffelser side Kunnskap og kompetanse side Kommunikasjon og omdømme side 50 2

10 0.1 Vedtatt rammeplan med innsatsområder Om næringsplanen Strategisk næringsplan består av et rammedokument og underliggende delplaner og prosjekter. I rammedokumentet er følgende visjon og mål angitt for kommunens næringspolitikk: Visjon Sammen utvikler vi næringskommunen Øvre Eiker Overordnet mål Øvre Eiker er den mest attraktive næringskommunen i Nedre Buskerud Hovedmål Bygge næringspolitikken på å videreutvikle et nært samspill med næringene og bedriftene. Bidra til næringsutvikling i regionen og Øvre Eiker kommune gjennom et aktivt og forpliktene regionalt samarbeid. Fortsette satsingen på stedsutvikling, tjenester og kommunal service som et sentralt område for næringsutvikling. Videreføre satsing på næringsutvikling i landbruk og kulturnæringene. Prioritere tilrettelegging av nye næringsarealer og dialog om utnyttelse av eksisterende arealer for næring. Innsatsområder Det er pekt ut en rekke innsatsområder for fremtidig næringsutvikling. Disse betraktes som delplaner/delprosjekter, som er organisert og ansvars-satt med utgangspunkt i kommunens basisorganisasjon. Vedtatte innsatsområder er illustrert i figuren på neste side: 3

11 De grønne boksene illustrerer de sektorovergripende innsatsområdene De blå boksene illustrerer bransje/sektorvise innsatsområder Om rapporten Denne rapporten oppsummerer måloppnåelsen, både for de langsiktige og kortsiktige (årlige) målene for prosjektperioden og gir en kort status og enkel aktivitetsbeskrivelse for det enkelte innsatsområdet for hele prosjektperioden Om kommunestyrets saksbehandling i perioden Kommunestyret vedtok 18. oktober 2011 (sak 144/11) Strategisk næringsplan for Øvre Eiker kommune, Senere har kommunestyret behandlet følgende saker om næringsplanen: 186/11, om prioritering av tiltak knyttet til innsatsområdene næringsarealer, handels- og kulturnæringene. 2/12, om opprettelsen av et etablererfond for 2012, på kr /12, om bevilgning av kr til forprosjekt for Landbruk /12, om rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk 4

12 134/12, om rolle og mandat for styringsgruppen 7/13, om forslag til budsjett for /13, om Kunst Omkring i Ring 59/13, om nye tiltak for etablerere 112/13, om tiltak for ferdigstillelse av handletorget 129/13, om Regional Analyse Øvre Eiker, Telemarksforskning 16/ /13, om Strategiske Næringsplan , rapport pr /13, om nye kontorbaserte kunnskapsbedrifter 172/13, om midler til felles markedsføring av næringsarealer i D5-regionen 176/2013, om Strategisk Næringsplan forslag til budsjett for /13, om gasellebedrifter i Øvre Eiker 193/13, om etablererstipend, kriterier for å fremme og behandle søknader 18/2014, om etablererstipend kriterier for å fremme og behandle søknader i /2014, om opprettelse av landbruksfond for Øvre Eiker 88/2014, om Rundkjøringsprosjektet Kunst Omkring i Ring status 110/2014, om Øvre Eiker som næringsvennlig kommune etter /14, om strategisk næringsplan, rapport pr /14, om fysisk byutvikling som verktøy for å styrke Hokksund som handels og opplevelsesby Relevante saker som ikke har gått til kommunestyret, men er ferdigbehandlet i styringsgruppen, i komité eller i formannskapet, slike som søknader om etablererstipend, serverings- og skjenkebevillinger, o.l. er ikke med i oversikten over. 5

13 0.2 Nærings- og attraktivitetsanalyse På oppdrag fra Øvre Eiker kommune har Telemarksforskning i mai 2013 foretatt en overordnet nærings- og attraktivitets-analyse av kommunen. Analysen, som bygger på offentlig tilgjengelige data for perioden fra bl.a. SSB, plasserer også utviklingen i Øvre Eiker inn i en nasjonal og regional sammenheng. Analysen gir et overblikk over relevante utviklingstrekk, og er et redskap for å vurdere kommunens næringspolitiske prioriteringer og veivalg, samtidig som rapporten dekker enkelte deler av kunnskapsgrunnlaget inn mot neste rullering av kommuneplanen. Rapporten er bestilt som en aktivitet i innsatsområdet Kommunal service, men utviklingstrekkene som er vist i rapporten er trukket inn som en del av statusrapporteringen for de andre innsatsområdene, der dette er naturlig. Rapporten tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen (bosetting) som den viktigste driveren og indikatoren for å vurdere kommunens attraksjonsverdi og utviklingskraft, men analyserer spesielt besøksnæringene (kultur, handel, overnatting, servering), og basisnæringene (industri, jordbruk, tekniske tjenester). Det store bildet rapporten etterlater seg er at Øvre Eiker kommer godt ut av sammenligningen med andre kommuner, både i Buskerudbyen, Buskerud og landet for øvrig. Under følger noen hovedkonklusjoner fra rapporten: Befolkningen i Øvre Eiker vokser mer enn i landet for øvrig Befolkningen har økte med 18 % ( ), mot 13 % på landsbasis Innflyttingen til Øvre Eiker er høy, både sett i forhold til de andre kommunene i Buskerudbyen, i Buskerud og på landsbasis. Befolkningens alderssammensetning, flyttemønsteret i regionen og forventet utvikling i innvandringsmønsteret vil bidra til fortsatt vekst i befolkningen i Øvre Eiker. Antall arbeidsplasser vokser mer i Øvre Eiker enn landet privat sektor vokser mest Antall arbeidsplasser har vokst med 18,5 % , mot 13 % på landsbasis Privat sektor har vokst mest, med 23 %, mot 12,5 % på landsbasis. 6

14 Alle bransjer øker i antall arbeidsplasser, unntatt landbruk og info/kommunikasjon, som har fått redusert antall arbeidsplasser i Øvre Eiker. Finansmessig tjenesteyting, finans og eiendom øker mest. Antall industriarbeidsplasser øker dette er motsatt av det som skjer ellers i landet Arbeidsmarkedet for innbyggerne i Øvre Eiker er blant de mest robuste i landet I Øvre Eiker står den største bedriften for bare 1,3 % av sysselsettingen dette gir svært lav hjørnesteinsfaktor. Den største bransjen (detaljhandelen) stod for 5,5 % av sysselsettingen, og kommunen har med dette svært lav bransjespesialisering. Med høy andel ut/innpendling skårer Øvre Eiker høyt på arbeidsmarkedsintegrasjon, og er derfor ikke like avhengig av å utvikle egne arbeidsplasser som kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Med lav hjørnesteinsfaktor, lav bransjespesialisering og høy regional arbeidsmarkedsintegrasjon er arbeidsmarkedet for innbyggerne i Øvre Eiker blant de 30 mest robuste kommunene i landet. Kommuner med et robust arbeidsmarked har normalt bedre næringsvekst enn de sårbare. Høy/økende hjørnesteinsfaktor i Kongsberg og Drammen kan få betydning for Øvre Eiker, pga stor utpendling til disse kommunene. Høy bostedsattraktivitet, men stor lekkasje i handels- og besøksnæringene Det totale antallet arbeidsplasser i basisnæringene i Øvre Eiker er stabilt, til tross for en nedgang i antall årsverk i landbruksnæringen. I besøksnæringene (kultur, handel, overnatting, servering) har antall arbeidsplasser økt vesentlig mer enn på landbasis, men handels- og besøkslekkasjen til andre kommuner bidrar likevel til at besøksnæringene mangler 440 arbeidsplasser, derav ca halvparten i handelsnæringen. Øvre Eiker har høyest bostedsattraktivitet i Drammensregionen, målt ved høyest nettoinnflytting og høyest vekst i antall arbeidsplasser. 7

15 0.3 NHO s Kommune- og Nærings NM2014 Kommune- og nærings NM gir årlig en oppsummering av hvor den enkelte kommune plasserer seg i forhold til resten av kommunenorge, både med en fylkesrangering og en nasjonal rangering. Rangeringen for kommunenm er basert på: Arbeidsmarkedet dvs arbeidsmarkedets størrelse, privat sysselsetting og andel arbeidsløse og uføre. Demografi dvs befolkningsvekst og flytting, samt forholdet mellom eldre og yngre i arbeidsstyrken. Kompetanse, dvs rangeringen er basert på utdanningsnivået i befolkningen. Lokal bærekraft, dvs rangeringen er basert på kommuneinntekter i forhold til utgifter, kommunens gjeldsbelastning, eldre-bølgen og privat kjøpekraft. Kommunal attraktivitet, dvs rangeringen er basert på administrasjonsutgifter i kommunen, eiendomsskatt og omfanget av private tjenester. Grafikken under viser utviklingen i den nasjonal rangeringen for perioden , der Øvre Eiker jevnt over har hatt en stigende kurve. Hovedårsaken til at kommunen gjør det så bra skyldes først og fremst demografiske forhold, den lokale bærekraften og kommunens attraktivitet. Årsaken til at kommunen ikke gjør det enda bedre knytter seg til arbeidsmarkedet og til utdanningsnivået i befolkningen. 8

16 Plassering NæringsNM Grafikken under viser utviklingen i den nasjonale rangeringen for næringsnm, der det er forholdsvis store variasjoner fra det ene året til det andre. Samlet sett havner Øvre Eiker på en hederlig 88-plass for 10-årsperioden. Vi ser også at Øvre Eiker gjorde det godt under finanskrisen i 2009, og dette skyldes et robust næringsliv, med lav hjørnesteinsfaktor og stort bransjemangfold som vist i TF 16/2013. Rangeringen er basert på: Nyetableringer - antall Lønnsomhet lønnsomhet og egenkapital Størrelse - andel arbeidsplasser i privat sektor Vekst vekst i omsetning og verdiskaping Rangering Nærings NM Øvre Eiker , samt rangering over 10 år års NM Øvre Eiker År 9

17 1.1 Kulturnæringene profesjonalisering av kulturnæringer Innledning Kulturnæringene har de siste årene vært blant de raskest voksende næringene både i Norge og i Europa for øvrig. Flere forskningsrapporter har pekt på kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Utviklingen i Øvre Eiker følger denne trenden, men fortsatt er det slik at antall arbeidsplasser og vekstraten i denne delen av næringslivet er lavere her enn det man kan forvente ut i fra størrelsen og utviklingen i folketallet. (Telemarks-forskning 16/2013). I Juni 2013 presenterte Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet en ny nasjonal handlingsplan for kultur og næring, Fra gründer til kulturbedrift. Handlingsplanen omhandler hvordan kulturnæringene kan lykkes med å skape lønnsom næringsvirksomhet, hvilke rammevilkår og virkemidler som kan bidra til å øke verdiskapingen i kulturnæringene og hvordan kommuner, byer og regioner kan satse på kultur for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Denne handlingsplanen er førende for det videre arbeid med kulturnæringene i Øvre Eiker. Det er definert et hovedprosjekt for arbeidet med profesjonalisering av kulturnæringene i Øvre Eiker. Prosjektet bygger på Kulturstrategi for Øvre Eiker kommune, , og har til hovedmål å etablere kommunen som et regionalt og nasjonalt forbilde for utvikling av kulturnæring med utgangspunkt i de allerede etablerte design-, kunst- og kulturmiljøer. Prosjektet har fått navnet «Forbilde 2015» og består av en rekke delprosjekter. Prosjekt Forbilde 2015 Prosjektet har flere sentrale samarbeidspartnere og det er gjennomført følgeforskning i deler av Forbilde Sluttrapport for prosjektet ferdigstilles i løpet av september 2015, og rapporteringen under er derfor foreløpig og relativt kortfattet. 10

18 Strategiske føringer For å lykkes med å utvikle kulturnæringene skal Øvre Eiker kommune: Bidra aktivt til at det etablerte kulturnæringsmiljøet i Vestfossen utvikles, gjerne etter en tilpasset klyngeteorimodell. Videreutvikle Vestfossen til et nasjonalt kunnskapssenter for kunst, kultur og næring. Bidra til at det utvikles spesifikke kulturnæringsmiljø i de øvrige tettstedene, f.eks. middelalder kulturen på Fiskum og Nøstetangen i Hokksund. Langsiktige mål Øvre Eiker kommune er etablert som nasjonalt forbilde for utvikling av kulturnæring, med utgangspunkt i allerede etablerte design, kunst- og kulturmiljøer Aktivitetene og tiltakene i prosjektet har skapt både regional og nasjonal interesse. Måloppnåelsen vil bli nærmere belyst i sluttrapporten som kommer i september. Øvre Eiker kommune har bidratt til at det er etablert minst 10 nye kulturnæringsbedrifter i kommunen Målet er nådd for perioden. Det vurderes å gjøre en fornyet kartlegging av kulturbedriftene i kommunen etter endt prosjektperiode. Kortsiktige mål Øvre Eiker kommune er etablert som regionalt forbilde for utvikling av kulturnæring, med utgangspunkt i allerede etablerte design, kunst- og kulturmiljøer Se under langsiktige mål. Øvre Eiker kommune har bidratt til at det er etablert minst 3 nye kulturnæringsbedrifter i kommunen pr år Målet er nådd. Det er etablert og utviklet et konstruktivt samspill/samarbeid mellom kulturnæringer og øvrig næringsvirksomhet, som har resultert i minst 3 konkrete samarbeidsavtaler Samarbeidsavtaler er inngått og realisert gjennom Den unike kajakk og enkeltprosjektene i Kunst Omkring i Ring. 11

19 Kulturhovedstaden Vestfossen er akseptert som et begrep regionalt Buskerud fylkeskommune og Vestregionen har markert Kulturhovedstaden Vestfossen som et regionalt begrep. Vestfossen har i perioden vært vertskap for regionale konferanser og internasjonalt besøk. Fredfoss kulturpark og Fossesholm Herregård er viktige institusjoner for å tiltrekke aktivitet til Vestfossen. Utstillingene ved Vestfossen kunstlaboratorium holder høy kvalitet. Årets utstilling Tech 4 Change markerer samspillet mellom kultur og næring. Valget av Fredrik Værslev som festivalkunster for Festspillene i Bergen 2016 er en stor anerkjennelse av kunstneren og kunstnermiljøet i Vestfossen. Kulturnæringsmiljøene på Fiskum og ved Nøstetangen har hatt en positiv utvikling Fiskum Middelalderdager er et samarbeid mellom frivillig kulturliv, kulturnæringer og næringslivet. Festivalen har samarbeidsavtale med Opatow kommune i Polen. Nøstetangen Norsk glassmuseum er i god framgang. Gjennom det konsoliderte Buskerudmuseet har museet nå fått en deltidsstilling som daglig leder. I tillegg til utstillingene utvikles Lørdagsakademiet videre som et populært tiltak. I samarbeid med kommunen ivaretar museet også informasjon til tilreisende om attraksjoner og aktiviteter i kommunen og distriktet. Hammer Toch Design er en viktig del av Skotselvs satsing på smi-jernkunst og jernhistorien. Dette er grunnlaget for deltakelsen i nettverket European Cities of Iron Works. Kunstnerfellesskapet i de gamle fabrikkbygningene er inne i en spennende utvikling. Norsk Motorhistorisk senter på Burud styrker sin aktivitet år for år. Status Kunst Omkring i Ring (KOR) Den store responsen på Forbilde 2015 prosjektet Kunst Omkring i Ring har sammen med Ressurssituasjonen, gjort det nødvendig å prioritere tilretteleggingen av arbeidet med utsmykning av til sammen ni rundkjøringer i og omkring Hokksund sentrum. Av disse er to rundkjøringer åpnet: Skulpturen En spade for en spade av Lars Andreas Tovey Kristiansen ble avduket i oktober Skulpturen er en forstørret replika av spaden fra Nedre Hoen gård i Hokksund, som ble brukt til å grave fram Norges største sølvskatt fra vikingetiden. Utsmykningen er finansiert av det lokale næringslivet, gjennom salg av miniatyrer av skulpturen. Skulpturen Sammen med av Rita Havikhagen Horgen, ble åpnet i mars. Den er plassert i rundkjøringen ved avkjøringen til Nøstetangen Glassmuseum, i Gamle-Hokksund. Utsmykningen er finansiert av Øvre Eiker kommune. 12

20 For ytterligere tre rundkjøringer er kunstneren og utsmykningen offentliggjort: E 134, i rundkjøringen/avkjøringen til Loesmoen. Utsmykningen finansieres av Hellik Teigen AS, og kunstner er Tom Erik Andersen. Skulpturen består av et tannhjul med en tenkende mann på toppen. Tannhjulet symboliserer tid og framdrift. Utsmykkingen vil bli åpnet i september E134- Langebru, rundkjøring/avkjøring til Eiker Næringspark. Utsmykningen finansieres av Eiker Motorshop AS og kunstner er Morten Viskum. Skulpturen består av en søyle av bildekk med en veteranbil på toppen. Tiltaket vil kreve dispensasjon etter Plan og bygningsloven på grunn av høyde, og saken har vært ute til høring. Videre avventes det en avklaring fra Riksantikvaren om behandling av saken etter Kulturminneloven. RV35 på Sundmoen, rundkjøring/avkjøring til Haugveien. Utsmykningen finansieres av Loe Betong AS og kunstner er Morten Viskum. Skulpturen består av en betongsøyle. Høring av dispensasjonssøknad etter Plan og bygningsloven og kulturminneloven er under forberedelse. Det er god fremdrift også når det gjelder utsmykning av de fire siste rundkjøringene, men her har prosessene ikke kommet like langt. Prosjektet er nå inne i en ren gjennomføringsfase. Forskning Buskerud Fylkeskommune har besluttet å følge og dokumentere samarbeidsprosjektene mellom kulturnæringer og andre næringer i Øvre Eiker ved hjelp av Østlandsforskning. Forskningsarbeidet har foregått høsten 2013 og i Forskernes arbeid vil være et viktig grunnlag for prosjektets sluttrapportering. Kunst rett Vest og Forbilde 2015 I 2013 ble det signert en samarbeidsavtale mellom Forbilde 2015 og Kunst rett Vest. Samarbeidet har følgende formål: Å legge til rette for utveksling av kompetanse og tjenester mellom avtalepartnerne og øvrig næringsliv. Gjensidig profilerering og markedsføring - publikumsutvikling. Åpningen og fellesutstillingen i Kunst Rett Vest i 2013 var lagt til Vestfossen, Arrangementene hadde bred oppslutning fra alle 16 kommuner i Vestregionen. Deltakelse av flere lokale kulturnæringer og Norsk Motorhistorisk senter under åpningsarrangementet. Arrangementet ble vist på NRK. 13

21 Hovedutfordringer Kommersiell kompetanse Mange av kulturbedriftene holder et høyt faglig og kunstnerisk nivå, noe som er viktig for egen legitimering og profilering når produktene skal markedsføres og selges. Samtidig ser man at flere kulturbedrifter mangler kommersiell kompetanse knyttet nettopp til salgsfremmende tiltak, som kan sikre bedriften en bærekraftig økonomi. Innenfor kulturnæringene er det derfor behov for kompetansehevingstiltak innenfor flere områder, som f.eks. etablererkompetanse: Idé- og produktutvikling Generell kompetanse knyttet til forretningsdrift Markeds- og salgsfremmende kompetanse Publikumsutvikling Utvikling av nye kulturnæringer har svært mange fellestrekk med utvikling av annen næring, og for framtiden er det derfor aktuelt å henvise kunstnere og andre som ønsker å utvikle nye forretningsområder innen kunst og kultur til den ordinære etablererveiledningen som er etablert i regionen. Tjenesten er gratis for alle etablerere. Kommersielt basert samarbeid mellom bedrifter Den første kartleggingen av kulturbedriftene i Øvre Eiker viser at næringen preges av mange og små bedrifter, fordelt på en rekke ulike bransjer. Noen er samlokalisert og/eller har etablert ulike former for samarbeid. For øvrig er kulturnæringen i Øvre Eiker i liten grad organisert i faglige nettverk/bransjeorganisasjoner. Dette skaper utfordringer når det gjelder å etablere en dialog med mellom kommunen og kulturnæringen, som den enkelte virksomhet kan oppleve som nyttig. Nettverksbygging og kompetansedeling mellom kulturbedrifter, og mellom kulturbedrifter og annen type næring har vært en viktig strategisk tilnærming i Forbilde

22 1.2 Landbruksnæringene Sammen skaper vi et livskraftig landbruk Innledning Innsatsområdet bygger bl.a. opp under Stortingsmelding nr. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken, der det heter at: Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er: Kontinuerlig produksjon av mat Ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget Et velfungerende handelssystem Norsk matproduksjon har vært og er i stadig endring. Norsk landbruk om ti år vil ikke være det samme som det landbruket vi ser i dag. Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor. Landbruket står overfor utfordringer, og store muligheter. Utviklingen på nasjonalt nivå er også beskrivende for landbruket i Øvre Eiker, som lenge har vært i kraftig omstilling og omstrukturering. Trendene viser færre og større aktive landbrukseiendommer. Det er definert et hovedprosjekt for arbeidet med å tilrettelegge for utvikling av landbruksnæringene Landbruk Prosjektet har etter kommunestyrets behandling av sak 124/12 om rapport og tydeliggjøring av vedtatt næringspolitikk fokus på: Nye bønder (tradisjonelt landbruk) Utvikling av nye næringer, basert på gårdens ressurser (nye og etablerte bønder) Økt matproduksjon Prosjektet består av flere delprosjekter, som er omtalt under Status. Langsiktige mål Antall dekar fulldyrket jordbruksareal øker Jordbruksarealer i aktiv drift er redusert med 1,8 % i perioden

23 Antall opplevelsesarenaer for det unike ved kulturlandskapet og mattradisjonene i kommunen har økt med minst 10 De etablerte opplevelsesarenaene er aktive og driver godt. Flere bønder er i prosess, med tanke på å etablere Inn-På-Tunet-aktiviteter på gården, som er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Fram-Sønju i Skotselv ble godkjent som 4H-gård i mai Det er lagt til rette for foredling og salg av bygdas mat Det har i perioden vært gjennomført flere aktiviteter og prosjekter, bl.a. forprosjekt gårdsbutikk i Hokksund, mentorordning for bønder som vurderer å utvikle tilleggsnæring basert på gårdens råvarer, fadderordning for nye kornbønder, og utvikling av fellesmerket Ekte Eiker, for lokale produsenter fra Eiker. Sanden Hotell har mottatt tilskudd for prosjektering av utsalg for lokalmat. Lite brukte landbruksbygg er tilrettelagt for ny anvendelse I perioden har det kommet inn 2 konkrete søknader om omdisponering av landbruksbygg, til hhv lager, blikkenslagerverksted. I tillegg arbeider 2 bønder med utvikling av ulike tilleggsnæringer i bryggerhuset. Kortsiktige mål Antall opplevelsesarenaer for det unike ved kulturlandskapet og mattradisjonene i kommunen er økt med minst 3 Det er etablert en gårdsbutikk på Fiskum. Antall dekar fulldyrket jordbruksareal er stabilt Antall dekar fulldyrket jordbruksareal viser en svak nedgang, se langsiktig mål. Det er etablert minst en ny salgskanal for bygdas mat Se under Status. Minst 800 kvm landbruksbygg er tilrettelagt for ny anvendelse 540 m 2 i nytt landbruksbygg er midlertidig omdisponert til blikkenslagerverksted. 40 m 2 bryggerhus skal brukes til skjønnhetssalong. 16

24 Status for perioden Det etablerte landbruket Sammen med informasjons- og kommunikasjonsbransjen er landbruk eneste næring i Øvre Eiker der antall arbeidsplasser går ned. I 2008 sysselsatte landbruket 246 årsverk, og i 2011 var tallet 177 årsverk, fordelt på 209 bruk. (Telemarksforskning 16/2013). Ny opptelling i 2015 viser at antall bruk nå er redusert til 202. Det totale arealet fulldyrket jord er redusert med 1,8 % i perioden , samtidig som det skjer større endringer i husdyrbasert matproduksjon, bl.a. ved at antall griser, storfe og sau har økt. Produksjon av juletrær og blomster er næringer i vekst i landbruket i Øvre Eiker, og Øvre Eikers posisjon som frukt- og bær-produsent er styrket ikke minst gjennom innovasjon og utvikling av nye, konkurransedyktige og konsumferdige produkter. Utviklingen i perioden viser at jordbruksnæringen i Øvre Eiker fortsatt er inne i en sterk effektiviserings- og omstillingsfase, samtidig som utviklingen ved flere bruk viser at det er betydelig evne og vilje til satsing og nytenking. Dersom en tar med hele verdikjeden i den skogbruksbaserte delen av landbruksnæringen vil antall arbeidsplasser øke med ca. 100 årsverk. Hellefoss AS er en nøkkelbedrift og betydelig sysselsetter i denne verdikjeden. Uttaket av tømmer har variert mye i planperioden; I 2012 ble det tatt ut m 3, i 2013 gikk uttaket ned til m 3, og i 2014 økte avvirkningen igjen til m 3. Det ser ut til at dette kvantumet fortsetter inn i Et årlig uttak på m 3 i Øvre Eiker ligger på nivå med den beregnede økonomisk nyttbare tilveksten. Det lave kvantumet i 2013 skyldes lave tømmerpriser, og økningen etterpå skyldes en økning i prisene både innenlands og i eksportmarkedet. Prisene er igjen under press, og dette er en medvirkende faktor til at det felles relativt mye tømmer nå i forkjøpet av en forventet nedgang i prisene i årene som kommer. Nye landbruksbaserte næringer Inn På Tunet Ca. 10 årsverk, fordelt på 5 gårdsbruk. En liten nedgang. Produksjon av konsumferdige mat- og drikkevarer årsverk, fordelt på 12 gårdsbruk en klar økning i perioden. Etablerte bønder som foredler egne råvarer øker sin omsetning. Opplevelses/besøksnæring 3-4 årsverk, fordelt på 5 gårdsbruk. Bioenergi Salg av vannbåren varme via nærvarmeanlegg - oppvarmet ved hjelp av bioenergi, produsert av skogsvirke, 1 selskap, Eiker Bioenergi, som har etablert og driver 12 flis-fyrte nærvarmeanlegg og 3 flisproduksjonsanlegg på Østlandet. 17

25 Nye bønder Ved +/- 15 % av landbrukseiendommene i Øvre Eiker har det i perioden foregått et generasjonsskifte, der yngre krefter overtar familiegården. Svært få av de som overtar har landbruksfaglig bakgrunn, men mange har solid utdanning i andre yrker. For de fleste er det slik at gården ikke lenger er stor nok til å gi et tilfredsstillende inntektsgrunnlag for husstanden på gården. Flere vurderer derfor hvordan de skal satse videre, både når det gjelder hovednæring og evt. tilleggsnæringer. Mange ønsker å fortsette sin yrkeskarriere i tillegg til det å være bonde men enkelte ønsker på sikt å utvikle driften til eneste levevei. Landbruk delprosjekter Fadderordning for nye bønder I 2013 ble det etablert en fadderordning for nye kornbønder, der 2-3 erfarne bønder stilte som faddere. Det ble gjennomført til sammen 5 samlinger, med markvandringer, pløyegjennomgang og sosial samvær. Erfaringene ved tiltaket er gode, ved at den enkelte opplever å ha fått et større nettverk - og meget god oppfølging og veiledning. Fadderordningen er derfor en ordning som anbefales gjentatt om noen år når flere nye kornbønder har kommet til. Ordningen er også egnet for andre produksjonsformer enn korndyrking. Mentorordning for bønder som vil utvikle tilleggsnæring Mentorordningen ble etablert høsten 2013 og varte til februar I alt deltok 11 bønder, som fikk personlig og profesjonell veiledning med utgangspunkt i egne planer og ideer for utvikling av tilleggsnæringer på gården. Kommunen fikk utelukkende positive tilbakemeldinger på tiltaket. To bønder valgte å gå videre i arbeidet med å konkretisere en forretningsplan. I første halvår 2014 har det kommet inn 3 søknader til Innovasjon Norge om lån og tilskudd, som et direkte resultat av mentorordningen. Utvikling av nye næringer i landbruket har svært mange fellestrekk med utvikling av annen næring, og kommunen har derfor begynt å henvise bønder som ønsker å utvikle nye forretningsområder for gården til den ordinære etablererveiledningen i regionen, se Tjenesten er gratis for alle etablerere. Forprosjekt gårdsbutikk i Hokksund (utsalg av lokale landbruksprodukter) Forprosjektet varte fra august 2013 til februar Prosessen viste at det er mange bønder som ønsker å være leverandør til en gårdsbutikk, men det er pr i dag ingen bønder som ville starte en egen gårdsbutikk i Hokksund sentrum. Rapporten peker også på at en gårdsbutikk i sentrum har størst forutsetning for å lykkes dersom forretningsmodellen har eiere med erfaring fra opplevelsesøkonomi. Sanden Hotell har et uttrykt ønske å etablere en gårdsbutikk, og har fått tilskudd til å prosjektere et kombinert restaurant og handelskonsept, i tråd med anbefalingene fra forprosjektet. 18

26 Felles merkevare for lokale landbruksprodukter fra Eiker Flere lokale produsenter har over tid ytret et ønske om å bygge opp en felles merkevare for lokale landbruksprodukter, og høsten 2014 ble det derfor lett etter løsninger som kunne imøtekomme dette. Etter å ha blitt presentert for flere tidligere bachelorprosjekter ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold (Drammen), falt valget på å inngå en avtale med Høyskolen i Buskerud og Vestfold, studier for visuell kommunikasjon. Avtalen innebærer at en gruppe studenter utvikler en merkevare-pakke som en del av sin bachelor-eksamen, til en symbolsk pris som dekker studentenes utgifter til materiell. Studentene har siden nyttår gjennomført en profesjonell og god prosess, der ca. 10 lokale produsenter har deltatt. I mai ble prosjektet og merkevaren Ekte Eiker, med logo og grafisk design, presentert for en fagjury på Papirbredden kunnskapspark i Drammen i konkurranse med 8 andre studentarbeider. De lokale produsentene som har fulgt prosessen uttrykker høy grad av tilfredshet med studentenes arbeid, og ønsker på dette grunnlaget å gå videre med å ta i bruk Ekte Eiker som en felles merkevare. Kommunen bistår nå næringen med å forberede stiftelsen av en interesse-organisasjon (jfr. Eventyrsmak og Bondens Marked) som skal forvalte den felles merkevaren, og å søke patentstyret om merkevarebeskyttelse. I tillegg bistår administrasjonen med å ferdigstille verktøykassen studentene har utviklet, slik at lokale produsenter som slutter seg til Ekte Eiker skal kunne ta i bruk profileringsproduktene som er utviklet. Konseptet planlegges lansert under Egertorvet Matfestival 5.september. 19

27 1.3 Handels- og sentrumsnæringene Sammen skaper vi en livskraftig handels og sentrumsnæring Innledning Gårdeiere og handels- og sentrums-næringene i Hokksund sentrum opplever sterk konkurranse fra kjøpesentrene i området. En innbyggerundersøkelse fra 2014 blant Øvre Eikerværinger i alderen viser at når det gjelder klær og interiørhandel velger: 35 % Buskerud Storsenter 20 % Eiker Senter 20 % Hokksund sentrum Samtidig forteller undersøkelsen at 50 % av innbyggerne handler mat og dagligvarer i Hokksund sentrum. Det er et felles ønske fra gårdeiernes, handelsstandens og kommunens side om å snu denne utviklingen, slik at: Byens attraktivitet for publikum øker Etterspørselen etter næringslokaler i sentrum øker Handels- og sentrumsnæringenes konkurransekraft styrkes Langsiktige mål Det er utviklet et service og opplevelseskonsept av spesialforretninger som gjør Hokksund sentrum til regionens mest attraktive sted for handel og sosialt samkvem Det vises det til eget avsnitt om Felles merkevarebygging for handels og sentrumsnæringene i Hokksund. Handelsnæringen i Øvre Eiker har økt omsetningen pr innbygger til kr Omsetningen for 2014, målt pr innbygger pr år er på kr

28 Kortsiktige mål Det er etablert minst tre nye spesialforretninger i Hokksund sentrum Fra 2011 har minst følgende 27 forretninger/firma etablert seg i Hokksund sentrum: Be Amazing Baguette Bra Smak Hokksund Cadpit Eiker Naprapatklinikk Bruktbutikk, Kirkens Fot Tek Delikatesse MS Sos.tj. Frisørene Tom & Hokksund Frukt & Hennes Verden Fiola Design Tone Grønt Maitree Thai & Sushi Siesta Café IKAS Norge Hokksund Klinikken Cafe Tango Hokksund Imperium Skattebutikken Smart Verisure Nettbutikkene Velvet café Trafikkopplæring Nordic Academy Trygghetskompaniet Sykkelbua Viken Skog De fleste etableringene har lokal forankring og/eller forankring i distriktet. Firma i kursiv er enten nedlagt, flyttet eller har endret konsept. Noen firma etablert før 2011 er også nedlagt, bl.a. HC Mote, Vest for Elven og Akademika. For øvrig er tilgangen vesentlig større enn avgangen! Handelsnæringen har økt sin omsetning pr innbygger med minst 10 % i forhold til tallene Omsetning detaljhandel kr. pr. innbygger pr år i Øvre Eiker Øvre Eiker Lineær (Øvre Eiker)

29 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes (Busk.) Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Hele landet Omsetningen for detaljvarehandelen i Øvre Eiker i 2009 var kr (SSB). Omsetningstallene for 2014 er beregnet til kr (SSB). Trendlinjen i grafen over viser en klart økende tendens, og en stigning fra på 12,8 %. Prisstigningen i samme periode var på 8,9 %, slik at den reelle økningen i omsetning i Øvre Eiker var på nesten 4 %. Det foreligger ingen tilsvarende tall for detaljhandelen i Hokksund eller Hokksund sentrum alene. Tallene på landsbasis (helt til høyre i diagrammet under) viser en mer moderat vekstkurve på 10 % som overstiger prisstigningen med bare vel 1 %. Ser vi på utviklingen i kommunene i Buskerud er bildet mer positivt enn foregående år, da nesten alle i større eller mindre grad har hatt en økning. Også i år ser vi at de typiske hyttekommunene er inne i en tydelig veksttrend. Det kan se ut til at ombyggingen av Krokstad senter og Buskerud Storsenter har slått negativt ut i Nedre Eiker, og kanskje kan dette forklare noe av veksten her - bl.a. vet vi at Eiker Senter har opplevd betydelig vekst i Det er ikke grunnlag for å si noe tilsvarende om utviklingen for Hokksund sentrum, men vi vet at enkeltforretninger er inne i en positiv trend. Samlet sett understreker utviklingen at utfordringene fortsatt er betydelige, og at behovet for å stimulere til økt detaljhandel i Hokksund og i Øvre Eiker er stort. Samtidig er det viktig å se den lokale utviklingen som en del av større trender og utviklingstrekk, og korrigere forventningene i henhold til dette Buskerudkommunene og landet - omsetning pr innbygger i detaljhandel - kr. pr. innbygger og år

30 Gård- og grunneierne i Hokksund sentrum har i samarbeid med Øvre Eiker kommune etablert et selskap, med formål å utvikle handels- og opplevelsestilbudet i Hokksund sentrum Hokksund Gårdeierforening ble stiftet 10.oktober2013, som følge av en kunnskapsbasert medvirkningsprosess som startet 3. januar Foreningen teller pr i dag 16 gårdeiere, fra de største til de minste, og medlemmene forvalter til sammen over kvm forretningsarealer på gateplan. Etableringen er svært godt mottatt av Hokksund Handelsstandsforening, og kommunen har et meget godt samarbeid med de to foreningene for å utvikle handels og opplevelsestilbudet i Hokksund sentrum. Se også eget avsnitt om Felles merkevare-bygging for handels og sentrumsnæringene i Hokksund. Det er foreløpig ikke vurdert som formålstjenlig å etablere et felles selskap, bl.a. vil dette kreve en driftsmessig og finansiell plattform som det foreløpig ikke er grunnlag for. Status Handels- og opplevelsestilbudet Etter det første ordinære årsmøtet i gårdeierforeningen har hovedfokuset i samarbeidsprosessen vært å gi et innhold til utviklingsprosjektet Handels og Opplevelsesbyen Hokksund. Innbyggerundersøkelse april 2014 For å framskaffe ny kunnskap om innbyggernes oppfatning av Hokksund sentrum ble det før påske 2014 gjennomført en telefonbasert spørreundersøkelsen blant 300 innbyggere i Øvre Eiker derav 60 % bosatt i Hokksund. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat AS på Lillehammer, og henvendte seg til innbyggere i alderen 20 til 70 pluss. Like mange kvinner som menn deltok og aldersfordelingen var god, men med noe underrepresentasjon blant unge voksne. Under er noen av hovedkonklusjonene fra undersøkelsen listet opp: Innbyggerne synes det er trivelig i Hokksund, og setter stor pris på de mange små og lokalt eide forretningene. Meningene er delt når det gjelder behovet for innslag av kjedebaserte forretninger. Mange ønsker seg flere bransjer representert i sentrum og de fleste ønsker seg forretninger inn sport/fritid, jernvare og verktøy, samt flere spisesteder med lengre åpningstider. En betydelig andel innbyggere i alderen år ønsker seg mer kundevennlige åpningstider. Innbyggerne er i store trekk fornøyde med parkeringstilbudet i Hokksund sentrum. Halvparten av befolkningen handler mat og dagligvarer i Hokksund sentrum. 20 % handler klær og interiør i Hokksund sentrum. De største konkurrentene innen klær og interiør er Eiker Senter (20 %) og Buskerud Storsenter (35 %). 23

31 Det er en overvekt av eldre innbyggere som handler i Hokksund, på Eiker Senter handler folk i alle aldre, og på Buskerud Storsenter er det en overvekt av yngre som handler klær og interiør. Hokksund sentrum skårer svært høyt på personlig service, og byen får også gode tilbakemeldinger på sine arrangementer. Småbarnsforeldre savner leikeplasser og aktivitetstilbud for barn. 13 % oppsøker Hokksund for helsetjenester, 14 % for å gå ut å spise, 14 % for å se på folkelivet, 10 % går i banken, 9 % handler på Vinmonopolet, 4 % benytter velværetjenester som frisør, massasje, 14 % oppsøker offentlige kontorer, 18 % jobber eller trener i Hokksund, 7 % oppsøker aldri Hokksund sentrum. Fysisk byutvikling som verktøy for handels og sentrumsnæringene Kommunens viktigste oppgave som tilrettelegginger for handels- og sentrumsnæringene i Hokksund er å sørge for forutsigbarhet og gjennomføringsevne knyttet til fortetting, tilgjengelighet og det å utvikle det offentlige rom som et attraktivt alternativ og daglig møteplass for innbyggere og besøkende. I denne sammenheng er kommunen inne i en offensiv fase, som det knytter seg store muligheter og forventninger til. Innbyggerundersøkelsen, som vist i avsnittet over, gir også innspill til disse prosessene, som det lokale næringslivet slutter opp om. Viktige planprosesser i sentrum I mai 2015 varslet Jernbaneverket oppstart av regulering av stasjonsområdet i Hokksund, med tanke på å utvikle området som et moderne, brukervennlig og effektivt trafikkknutepunkt for alle typer trafikanter. Øvre Eiker Næringsråd har kommet med innspill til planarbeidet, sammen med Hokksund Gårdeierforening og Hokksund Handelsstandsforening. Alle disse foreningene ønsker å bidra aktivt i planarbeidet. I juli 2015 er det ferdigstilt en helhetlig og nyttig mulighetsstudie for Hokksund som trafikk-knutepunkt, som støtter opp under Hokksund, som et regionalt knutepunkt i Buskerud. Ambisjonen er å finne gode løsninger for alle typer reisende til/fra Hokksund sentrum, som også legger forholdene til rette for øvrige sentrumsfunksjoner. Arbeidet har vært ledet av Øvre Eiker kommune, i samarbeid med Jernbaneverket, Buskerud fylkeskommune/brakar, Statens Vegvesen, Buskerudbysamarbeidet og NSB/Rom Eiendom. Arbeidet med en sentrumsplan vil bli intensivert høsten 2015, med grunnlag i føringer for sentrumsutviklingen i den nye kommuneplanen. Planarbeidet henger nøye sammen med knutepunktplanleggingen i Jernbaneverkets regi, og særlig i Hokksund Gårdeierforening, som organiserer grunneierne i de mest sentrale delene av sentrum, er det store forventninger til aktiv deltagelse i prosessen. Kommunale byprosjekter Kommunen arbeider med flere relevante prosjekter som skal gjøre byen mer attraktiv: 24

32 Belysningsplan for sentrum, som forventes realisert i desember 2015, som en jubileumsgave fra Øvre Eiker Energi AS som fyller 100 år i Plan for oppgradering av Rådhustorget, på begge sider av Stasjonsgata. Ferdigstillelse av Handletorget, i tråd med tidligere vedtak. Disse prosjektene må sees på som en vesentlig del av kommunens bidrag til en samlet tiltaksplan for sentrum. Prosjektene vil måtte realiseres i flere faser, tilpasset kommunens økonomiske situasjon. Ny vintergatebelysning Som et konkret og synlig bidrag til et mer attraktivt sentrum kunne Hokksund Gårdeierforening og Sparebanken Øst i november 2014 overrekke innbyggerne en ny og usedvanlig vakker vintergatebelysning langs hele Stasjonsgata, til en verdi av over kr. Konseptet forutsetter at kommunen skjøtter trærne slik at disse vil beholde størrelse og fasong som sikrer mangeårig gjenbruk av vintergatebelysningen, som eies og vedlikeholdes av gårdeierforeningen. Felles merkevarebygging for handels og sentrumsnæringene i Hokksund I tillegg til å gjennomføre konkrete tiltak for å gjøre byen mer attraktivt for innbyggere og næringsliv, har det å øke markedsføringen av Hokksund og bygge opp under Hokksund sentrum sitt omdømme vært en prioritert oppgave. Våren 2014 ble benyttet til å utvikle en plattform for en kommunikasjonsplan, og høsten 2014 ble det derfor lett etter løsninger som kunne bidra til å realisere denne. Valget falt på å inngå et samarbeid med Høyskolen i Buskerud og Vestfold i Drammen, som tilbyr et profesjonelt samarbeid med siste års studenter i visuell kommunikasjon, eller grafisk design. Studentenes oppdrag har vært å utvikle et merkevarekonsept for reelle oppdragsgivere i offentlig eller privat sektor. En gruppe på tre studenter valgte invitasjonen fra Hokksund Handelstandsforening og Hokksund Gårdeierforening i samarbeid med kommunen. Merkevareprosjektet startet umiddelbart over nyttår, tett fulgt av representanter fra styrene i de to næringslivsforeningene, som bl.a. har deltatt i flere arbeidsmøter som studentene har tilrettelagt. I tillegg har studentene vært på flere besøk i Hokksund, der de har snakket med publikum og næringsdrivende. Studentene presenterte sine anbefalinger under et arrangement på høyskolen i mai, med meget gode tilbakemeldinger. Hokksund Handelsstandsforening og Hokksund Gårdeierforening, som har deltatt i prosessen, uttrykker også sin tilfredshet med studentenes forslag til merkevare med logo Hokksund ekte & personlig. 25

33 Et interimsstyre er under etablering, som bl.a. vil arbeide med å forberede et stiftelsesmøte for en organisasjon som skal forvalte merkevarekonseptet. Konseptet planlegges lansert før jul Administrasjonen bistår handels og sentrumsnæringene med det videre arbeidet rundt organisering og nødvendige forberedelser for å ta merkevareproduktene i bruk. 26

34 1.4 Arealkrevende næringer Sammen skaper vi et livskraftig næringsliv Innledning Med arealkrevende næringer menes særlig industri/- produksjonsbedrifter, bygg/- anleggsbedrifter og transport/- lager. Handel med plasskrevende varer er også i denne kategorien, men dette er en næring som også kan fungere godt side om side med detaljhandelen i sentrumsområdene. De siste 10 årene har antall industriarbeidsplasser sunket i Norge. I samme periode har antall industribedrifter og antall ansatte i industrien i Øvre Eiker økt, og om lag 1/3 av de største bedriftene (målt etter antall ansatte) er produksjonsbedrifter. De arealkrevende næringen står fremdeles sterkt i vår region, men er i likhet med en rekke andre næringer i en kontinuerlig omstillingsprosess. Det siste året har redusert investeringstakt og nedgang i etterspørselen fra oljebaserte næringer lagt økt press på enkeltbedrifter, men samtidig har myndighetenes rente og pengepolitikk dempet utfordringene, og den lave kronekursen åpner også muligheter - særlig for eksportrettede næringer som også er godt representert i Øvre Eiker. Som vist i innledningen av denne rapporten vurderer Telemarks-forskning i sin rapport TF 16/2013 at Øvre Eiker har et robust næringsliv, med lav hjørnesteins-faktor og lav bransjespesialisering som viktige kjennetegn. Det er derfor ingen grunn til å tro at nedgangen i de oljerelaterte næringene totalt sett vil svekke næringsgrunnlaget lokalt. Den betydelige hjørnesteinsfaktoren i offshore-næringen på Kongsberg kan likevel på kort sikt utfordre sysselsettingen i befolkningen, med bakgrunn i at utpendlingen fra Øvre Eiker til Kongsberg er betydelig. Langsiktige mål Det er lagt til rette for at de lokale industribedriftene er blitt konkurransedyktige både regionalt og nasjonalt Det er først og fremst som planmyndighet kommunen kan tilrettelegge for langsiktige og forutsigbare rammer for lokalt næringsliv. I forslaget til ny kommuneplan har kommunen i samarbeid med grunneiere lagt til rette for fortetting av eksisterende næringsarealer (750 mål), ved at byggehøydene er økt, til dels betydelig for enkelte områder. I tillegg er det god 27

35 framdrift når det gjelder å legge til rette for etableringen av Fiskum Næringspark, med nye 600 mål. Rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter er bedret slik at Øvre Eiker oppfattes som en næringsvennlig kommune Det er de små og mellomstore familie-eide bedriftene som kjennetegner næringslivet i Øvre Eiker. De fleste har beskjedne forventninger til hva kommunen skal hjelpe dem med, og i mange tilfeller er det et behov for mer plass som gjør det naturlig å kontakte kommunen. Byggesaksavdelingen prioriterer derfor å bistå bedrifter som ønsker å søke om utvidelser, og for øvrig koble bedrifter som ønsker å kjøpe/leie grunn/lokaler med aktuelle grunneiere. Kortsiktige mål Det foreligger konkrete planer for etablering av lokale miljøer basert på f.eks. klyngemodellen Eiker Næringspark AS, som delvis brant ned i 2012 og som nå reetableres, representerer sammen med Fiskum Næringspark AS, som er i en tidlig etableringsfase, muligheter både for samlokaliseringer og mer forpliktende klyngedannelser. Slike løsninger må baseres på god tilrettelegging, frivillighet og forventninger om nye markeds- og vekstmuligheter. Kommunens rolle er også her å bistå grunneierne med tilrettelegging gjennom planavklaringer og infrastruktur, og evt. kanalisere henvendelser fra interessenter og til næringsparker og grunneiere i øvrige næringsområder. Subsea Valley-klyngen, som strekker seg fra Kongsberg til Bærum, omfatter om lag 200 bedrifter, derav MRC Teamtrade AS, OSO Hotwater AS og Kristensen Stål & Metallverksted AS fra Øvre Eiker. Status Generelle utviklingstrekk Rapport 16/2013 fra Telemarksforskning gir en oversikt over trender og utviklingstrekk for bl.a. næringsutviklingen i Øvre Eiker. Rapporten er ikke spesifikk på arealkrevende næringer, men illustrasjonen viser antall arbeidsplasser for bl.a. 3 sentrale av bransjer i 2008 og Vi ser at veksten i bygg- og anleggsbransjen har vært størst, og at veksten i transport og lagring har vært marginal, og at industrien er den største bransjen i Øvre Eiker. Det var arbeidsplasser i industrien i Øvre Eiker i 2011, en oppgang på 92 arbeidsplasser siden De fleste kommuner har opplevd nedgang i industrien i samme periode. 28