Fogging og Fading ved Langtidslagring av Kodak Radiation Monitoring Film. Tor Wøhni

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fogging og Fading ved Langtidslagring av Kodak Radiation Monitoring Film. Tor Wøhni"

Transkript

1 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS rapport 1980:6 Fogging og Fading ved Langtidslagring av Kodak Radiation Monitoring Film. Tor Wøhni STATE INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE Østerndalen Østerås NORWAY

2 INNLEDNING Ved lagring av bestrålt og ubestrålt dosimeterfilm, er det særlig to mekanismer som kan virke forstyrrende på tolking av optisk tetthet, og derved på dosemetrien. A. Fading. Fading vil si at det latente bildet som ble dannet ved bestålingen forsvinner under lagring. Det latente bildet består av samlinger av frie sølvatomer i sølvbromidkornene i emulsjonen. Onder framkallingsprosessen vlrker disse som katalysator for den videre reduksjon av sølvionenei sølvbromidkornet. I følge Becker 1973, skyldes 10% av den totale fadingen ren termisk dissosiasjon av sølvatcmansamling, mens resten skyldes kjemisk påvirkning av oksygen og fuktlghet. B. Fogging. Fogging vil si en økning i bakgrunnsvertningen, delvis p.g.a. naturlig bakgrunnstråling og delvis p.g.a. termisk indusert ansamling av sølvato/"<jr (latent bilde). De faktorer som påvirker fadingraten er fuktlghet og temperatur, ved siden av dosenivå og fotonenergi (Becker 1973). Flere undersøkelser tyder på at fading er et lite problem ved normal luftfuktighet og temperatur, seiv om resultåtene ikke alltid er helt entydige. Undersøkelser med du Pont type 552 film (Ziegler and Chleck,1959), konkluderer med at fading raten er betydelig ved 50% fuktighet og 27 C, der en film-eksposisjon på 1,2 ville bli olket som halvparten etter 90 dagers lagring.

3 - 2 _ En annen undersøkelse med dosimeter film fra samme fabrikk, du Pont Type 555 (Brodsky and Kathren-1963), ble filmer lagret under forskjellig fuktighet og temperatur, og hver uke bestrålt av en radiumkilde. Opplegget skulle simulere en realistisk situasjon der filmen ble båret av en yrkeseksponert. De konkluderer med at filmer som byttes hver 14.dag kan gi doseestimater som er 30% for lave p.g.a. fading, når filmene leses.v.h.a. en kalibrerlngskurve som ble laget en uke før framkallingen. Lengre intervaller mellom film-bytte ga svært upålitelig doseestimater, seiv ved relative fuktigheter ned mot 0%. En fogging effekt ble observert ved lagring/bestråling utover 6 uker.en effekt som i enkalte tilfeller utliknet fading effekten. I en annen undersøkelse (Kathren and Brodsky, 1963), ble effekten av omgivelsenes temperatur og fuktighet på filmfølsomheten undersøkt. Fimtypene var du Pont lype 544 og Kodak Personal Monitoring filmtype 2 (som er en amerikansk paralell til vår engelske Kodak Radiation Monitoring film). Pilmene ble lagret ved forskjellig temperatur og fuktighet før bestråling for å bringe emulsjonen i likevekt med omgivelsene, og framkalt kort tid etter bestråling. Nødvendig lagringstid for å oppnå likevekt i fuktigheten ved høy relativ luftfuktighet var ca. 72 timer. Det konkluderes med at følsomheten for Y -stråling varierer med temperaturen og fuktigheten til emulsjonen. For Kodak emulsjonen var responsen ved 85% relativ fuktighet bare 60% av responsen ved 0% (t=27 C). Under tørre forhold (0%) var følsomheten uavhengig av temperaturen (27-49 C). I en undersøkelse på Kodak Radiation Monitoring film (Heard et.al.1964), ble ingen fading effekt obseivert ved 30% relativ fuktighet, mens fading ved 60% relativ fuktighet var meget stor, i det den relative optiske tettheten falt fra 1,0 til 0,6 i løpet av 4 ukers lagring (t=30 C).

4 - 3 - Et annet studie av samme filmtype (Becker 1972), viser også meget sterk fading i et simulert subtropisk klima. Studier av termisk fogging, viser også en markert avhengighet av relativ fuktighet.(kathren, 1966). Maksimal termisk fogging opptrådte ved ca. 50% relativ fuktighet, og var sterkt redusert ved fuktigheter over 75%. (du Pont 508 ved 70 C). Under 50 C var det minimale tilløp til fogging ved lagringstider opptil én uke. På SIS kjøpes nå filmene for persondosimetri inn. i store partler og lagres her på huset. Partiene tilsvarer ca. 1/2 års forbruk, og lagres i helkroppstellerommet. For å undersøke effekten av fogging og fading på lagring av ubestrålt film og bestrålt kalibreringsfilm, ble følgende eksperiment utført. METODE Ubestrålte og bestrålte filmer ble lagret på 5 forskjellige steder under ulike atmosfæriske forhold, og ulik bakgrunnsstrålingsnivå. Filmene ble bestrålt med ^uco -stråling og røntgenstråling ved 100 kv (egenfiltrering + 2 mm Al) fra et Muller RT 100 terapiapparat. Sistnevnte strålekvalitet ligger ganske nær toppen av filmens følsomhetskurve. Dosene varierte fra 70 mr til 25 R for 60 Co, og fra 50 mr til 15 R for røntgenstrålingen. Etter forskjellig lagringstider ble filmene framkalt på vanlig måte og avlest. Lagringsperioden varierte fra 2 til 52 uker. Ved avlesning ble et sett kalibreringsfilmer for hver av de to strålekvalitetene framkalt sammen med testfilmene. Bestråling av kalibreringsfilmene ble hver gang foretatt umiddelbart før framkallingen. Alle filmene som ble brukt i eksperimentet har samme emulsjonsnummer, og stammer fra et og samme filminnkjøp.

5 Testfilmene ble bestrålt samlet, etter lagring i helkroppstellerommet i over en uke før bestråling. Kalibreringsfilmene ble også lagret her før bruk. De forskjellige lagringssteder m.m. framgår av tabell I. Lagringstedet representerer forskjellige realistiske alternativer for lagring av bestrålt og ubestrålt film på SIS. Tabell I. Lagringsted Bakgrunns- Temperatur Rel.Fuktighet strålenivå Helkroppstellerom,i Eksikator 3,uR/h -v. 25 C 13% Kontor i 2.etg. 14 " * 23 C 30-45% Helkroppstellerora 3 " 25 C 25-40% Kjøleskap 12 " 3-6 C 35-45% Eksikator i kjøleskap 12 " 3-6 C 13% Temperaturen og luftfuktigheten ble ikke styrt eller kontinuerlig overvaket. Verdiene fra enkeltmalxnger foretatt ved jevne mellomrom lå imidlertid i de angitte intervallene. Eksikator vil si en lukket glassklokke med silikagel i bunnen. De relative fuktigheter ble målt med hårhygrometre kalibrert ved 100% relativ fuktighet, og ukjent nøyaktighet. Bakgrunnsstrålenivået ble målt med Reuter Stokes Environmental Radiation monitor,model RSS-111. Por de røntgenbestrålte filmene, ble middel svertningen under åpent vindu, 50 mg plastfilter og 300 m'g plastfilter brukt til å bestemme tilsynelatende eksposisjon.

6 - 5 - Disse feitene skal ha samme følsomhet ovenfor den aktuelle strålekvaliteten (Jones & Marshall 1964). For Y - fil m e n e ble middelsvertningen under 300 mg, Dural og tinn/bly filteret brukt. P.g.a. manglende build-up ved korte bestrålingsavstander ble svertningen bak de tynneste filterne ignorert for disse filmenes vedkommende. Under samtlige lagringsbetingelser ble bakgrunns svertningen trukket fra, og den tilsynelatende eksposisjon etter forskjellig lagringstid bestemt v.h.a. netto optisk tetthet. Med tilsynelatende eksposisjon menes eksposisjonen slik den tolkes ut fra den aktuelle filmsvertningen til enhver tid. RESULTATER I fig. 1 og fig. 2 er den tilsynelatende eksposisjon for Co-bestrålte filmer lagret under henholdsvis normal og lav fuktighet plottet som funksjon av lagringstiden. Markeringene langs ordinataksen angir de reelle eksposisjonene som ble gitt før lagring. Fig. 3 og fig. 4 viser de samme forhold for røntgenbestrålt film. Resultatene for de to høyeste eksposisjonene for de røntgenbestrålte filmene refererer seg til den langsomme emulsjonen. Fig. 5 viser bakgrunnsvertningens variasjon med lagringstid og lagringssted. Den totale usikkerhet p.g.a.forskjeller i eksposisjon, emulsjonsvariasjon fra film til film samt uhomogeniteter i framkalleren ble anslått ved å bestråle 15.stk. film ved 100 kv under samme geometri som testfilmene, med samme framkallingsprosedyre o.s.v. Standardavviket i svertningene under 300 mg plastfilteret ble målt. Dette tilsvarte en spredning i tilsynelatende eksposisjon på + 5*.

7 -6 - DISKUSJON Fading av 60 Co bestrålt film er neglisjerbar i løpet av 17 ukers lagring under alle forhold. For den minste eksposisjonen (70 mr) observeres en viss fading etter 39 og 53 ukers lagring under alle forhold. Etter 39 uker tolkes denne som ca. 60 mr, og etter 53 uker som tildels enda lavere. For de øvrige eksposisjonene observeres ingen fading seiv etter et års lagring. Filmene lagret tørt viser imidlertid en signifikant stigning i tilsynelatende eksposisjon for de største dosenes vedkommende. Dette kan ikke forklares ved fogging, idet bakgrunnssvertningen allerede er fratrukket. Også ved normal fuktighet observeres en del unormale variasjoner i tilsynelatende doser etter lang tids lagring. Noe av dette kan muligens skyldes lokal utmattelse av framkalleren ved høye svertninger. Røntgenbestrålt film viser en liten men signifikant fading fra 17 ukers lagring og utover for alle doser uansett lagringsmetode. Etter et års lagring er den tilsynelatende dosen redusert til ca. 85%. Den langsomme folien oppviser imidlertid en vesentlig større fading enn den hurtige. Dette er ikke uventet, fordi den finere konstrukturen, er mer utsatt for kjemisk påvirkning. Dette er velkjent fra finkornete nuclear track emulsjoner i nøytron dosimetri. (oversiktsartikkel, Becker 1973) Ved fading i den langsomme emulsjonen ser det ut som temperaturen har en sterkere effekt enn den relative fuktlgheten, idet filmene som er lagret kaldt oppviser klart mindre fading, uansett fuktighet. Som det sees av figur 5, varierer fogging sterkt med lagringsbetingelser, inklusive bakgrunnstrålingsnivå. Minst fogging observeres som ventet i helkroppstelleromniet, p.g.a. den lave bakgrunnstrålingen.

8 - 7 - Malinger etter lengre tids lagring, (Hauge 80) viste at dosimeterfilm lagret i helkroppstelleravlukket etter 4 års lagring hadde en optisk tetthet på 0,28 mens filmene lagret i kjøleskap hadde 0,60. Filmene som er lagret tørt oppviser imidlertid øket fogging i forhold til filmene under normale lagringsforhold. Dette kan skyldes mindre fading for disse filmenes vedkommende, men den meget beskjedne fading for 60 Co filmene støtter imidlertid ikke denne forklaringen. Muligens kan det vare en annen side av samme effekten som ble observert ved de sterkeste bestrålt Co-filmene, nemlig at filmene som ble lagret tørt oppviste en økning av tilsynelatende dose etter som tiden gikk. Hvorvidt dette skyldes den lave relative fuktigheten heller det faktum at filmene ble oppbevart i en lukket beholder skal være usagt. Kodak anbefaler at filmene før bruk lagres på et tørt.sted, helst ved temperatur 7 C. (Kodak Data Sheet). KONKLUSJON For lagring av ubestrålt monitoring film utpeker helkroppstellerommet seg som det beste alternativet. Filmene bør ligge i vanlige esker eller skuffer. Bestrålt kalibreringsfilm (60co) kan uten problemer lagres i lengre tid, fortrinnsvis i husets normale atmosfære. Ved langtidslagring bør også disse filmene lagres på helkroppstellerommet, p.g.a. den lave bakgrunnsvertningen. Lange bæreperioder under normale forhold synes ikke å påvirke dosimeteravlesningen.

9 i-f 0 + P : i Ha 4 ;+D Fi ' il ^ a T" ' t3- ' i i i.rit! i :h i : -Ul UJ T; i r: '-41.'5 r fl «3 o : so * i-5-; vs ^ i: :<^ i,,;: + c f ;»» «9 r "i '! 5s - -tsi M 1- ti" Trio' I; ^> -L.5?.. H...:e>fj i5 tai i i ; i. * 7-v lo; : - -«:; e ' r i ; <.^ : - Ul. -fe ;»tn - i D : i &- 'r^a-.'o w w o o a \ & < U i i i - Ts a :- o J T PJ C31Ji- to

10 ,. 1 I I..Å ill i+\ MA] i! I to > Ji "!' : -f +..O J- -2 -t- ' - \ b -2 1 V -4 + rf--tix É 6-6 Q..>3 -H-H ;!.i4,!-i.-r: i?; i! i i.o. :.;.._ 'P?. ; i! I! ; > rr-f- ' I I. I! i!! I! 1 I i I : -* -! +_.0 'J" I r< -&- o 'i^.nr* <a s* *r

11 + fl + a -f- i -^g 9 Fi&5 I! O cl f- -»-. I 'C ij > x <j_ - f _C c_- - ^ de, f-jt «r ii "i + S' i,-r -rø! LLL. Tf : +i -to- +a-.iu:ii.. Hl : i..4-!.:.l~ fli H" -3» 'f".fe -254 "I 1 ---c K. i i i 4 >. -S- - «- B~ 8 o «r : '"ra -Æ * i!.ru...i J1L I IN i '» f- HB- -&- o O * H* rffi

12 - «: +' 4» ; IfiéJi i :...!. f :. i ^ i o o ""' ' * " 1 K s. * us o tu 5: d s: *e X ^ b '5... ^ J,.. i i. d Ui - Ui-.^- i; -. u. -J > H - i> s..«* ^ V D <5 -J Ci) <=/ {_ ^v o p- l..«sl ^ ol 5- -j i: \3 US *o ' ^.u* ic x &<r " i " <2 : -J i- ;«+>.LL i -r- 4t j -L. u_. _,_-S r J_l. 1 i + I «n r i o ac- - - W -r r- Ul ~-hf: - g T ""! j + i ^ i :' < > 5-4

13

14 REFERANSER Becker K. Hie future of Personel Dosimetry Health Physics vol.23, p 729 (1972) Becker K. Solid State Dosimetry CRC Press, Ohio (1973) Brodsky A., Kathren R. Accuracy and Sensitivity of Film Measurements of Gamma Radiation - Part I. Health Physics vol. 9, p 453 (1963) Hauge L. Privat kommunikasjon (1980) Heard M.J., Cook J.E. and Holt P.D. Photographic Radiation Dosimetry and the Development of the AERE-RPS Film Dosimeter. AERE-M1370, Harwell Kathren R.L. thermal Fogging of Personel Monitoring Film. Health Physics vol.12, p 61 (1966) Kathren R.L. and Brodsky A. Accuracy and Sensitivity of Film Measurements of Gamma Radiation - Part II T. Health Physics, vol.9, p 769 (1963) Jones B., Marshall T. The Dosimetry of Mixed Radiations, involving more than one Energy or Type of Radiation, with the R.P.S/A.E.R.E Film dosimeter. The Journal of Photographic Science, vol.12 (1964)

15 - 2 - Kodak Data Sheet FM63 Kodak Radiation Monitoring Film. Ziegler C.A. and Chleck D.J. Latent Image Fading in Film Badge Dosimeters Health Physios, vol.4, p 32 (1960)

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

inf 1510: prosjekt Tone Bratteteig

inf 1510: prosjekt Tone Bratteteig if 1510: pj T Bi if1510: 23 ju 2013 Iiu f Ifi Li &l IDEO hbp://wwwic/w/hppi- c- ccphbp:// i hlv- vi wwwyuubc/wch?v=m66zu2pcicm Li &l 6å pj Kyi, li på i &l S hbp://ifiui/pj/yi/ hbp://vic/43105142 hbp://ifiui

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Detaljer

Hvordan sikre barn og pårørendes behov i spesialisert rusbehandling?

Hvordan sikre barn og pårørendes behov i spesialisert rusbehandling? H h l hl? Rl l j B R/l A Schch Sl Gl l Gl l h H? j B Bl All Rl A 2008 Tll j Al All P Vl Pll RAS 139 47,9 Bl Bhll RAS Al RAS 42 107 14,5 36,9 Tl 288 99,3 M S 2,7 Tl 290 100,0 D 290 l 171 V h l V h h U Rhlj

Detaljer

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen 18.11.2008

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen 18.11.2008 Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom Jacob Nøtthellen 18.11.2008 A.Bakgrunn B.Metodikk C.Resultater D.Spin-off A.Bakgrunn Spørsmål fra radiolog etter kontroll av røntgenlab rundt 1990: Er

Detaljer

Bransjenorm for ukantede kledningsbord

Bransjenorm for ukantede kledningsbord Bransjenorm for ukantede kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2006 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 82-7636-018-1 2006 Vidar Thue

Detaljer

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF Kvalitetskontroll ved UUS Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF KDF - røntgen 5,5 stillinger 18 sykehus 250 modaliteter sjekkes hvert år CT Gjennomlysning

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

(86) Int. inng. dag og søknadsnummer (85) Videreføringsdag (30) Prioritet 10.01.89, US, 295619

(86) Int. inng. dag og søknadsnummer (85) Videreføringsdag (30) Prioritet 10.01.89, US, 295619 NO9800021 (12) PATENT NORGE (19) NO (ii) (51) IntCl 6 G01 V 5/10 Patentstyret (21)Søknadsnr (22) Inng. dag (24) Løpedag (41) Alm. tilgj. (45) Meddelt dato 900095 09.01.90 09.01.90 11.07.90 01.12.97 (86)

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker Sammendrag: Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker TØI-rapport 784/2005 Forfatter(e): Arild Ragnøy Oslo 2005, 31 sider Innledning Ut fra kunnskap om sammenhengen mellom kjørefart og ulykker

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger. Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet

Detaljer

NORGE [B] (u) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 128868

NORGE [B] (u) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 128868 NORGE [B] (u) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 128868 (51) Int. Cl. C 02 c 5/02 (52) KL 85c-l STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) Inngitt (23) Løpedag (41) Søknaden ålment tilgjengelig

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ukantede kledningsbord

Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ukantede kledningsbord Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ukantede kledningsbord Forord... 2 Omfang... 2 Normative referanser... 2 Måleregler... 3 Kvistmåling... 3 Flatsidekvist... 3 Bladkvist... 3 Hornkvist... 4 Årringbredde...

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer J NORGE (i?) [NO] [B] 02, UTLEGNINGSSKRIFT a» J& 163040 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (5i) mt. ci.' G 01 R 19/00, G 01 T 1/29 (83) (21) Patentsøknad nr. 880461 (86) Int. inngivelsesdag og Int.

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Dette er del tre i artikkelserien om «Uncertainty of the Uncertainty». I dag skal jeg vise deg hvorledes man bestemmer

Detaljer

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979 av J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

LAGRING AV SKOGSBRENSEL Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse

Detaljer

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet Karsten Heia 1, Svein K. Stormo 1 and Bjørn Dissing 2 1 Nofima, Norge 2 DTU, Danmark 11.11.2013 1 Bakgrunn Ferskhet Det har over lang tid vært jobbet med hvordan

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-026-4 2012 Vidar Thue

Detaljer

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling? Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen

Detaljer

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland

Detaljer

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Norsk bygningsfysikkdag 2015. Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Norsk bygningsfysikkdag 2015 Hva kan oppnås ved fuktbufring i innvendige treoverflater? Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Hvorfor dette temaet? Betydelige skriverier fuktbufring

Detaljer

Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I

Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I NFOGM Temadag 27.03.2008 Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Dette er historien om et forenklet prosessmålesystem

Detaljer

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand Dato: 2.. Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft

Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Medfys 2016 Effekten av doseeskalering på tumorkrympning ved ekstern strålebehandling av lokalavansert livmorhalskreft Marius Røthe Arnesen 1,2, Taran Paulsen Hellebust 1,2,Eirik Malinen 1,2 1 Avdeling

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

- Veiesystem - Kontrakt

- Veiesystem - Kontrakt Spredere Nøyaktighet - Veiesystem - Kontrakt Mengdenøyaktighet spredere Noen erkjennelser. det som gjer meg veldig betenkt er den observasjonen. har gjort på kvaliteten av automatisk datafangst. På nytt

Detaljer

Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ujusterte kledningsbord

Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ujusterte kledningsbord Norsk Bygdesagforenings bransjenorm for ujusterte kledningsbord Forord... 2 Omfang... 2 Normative referanser... 2 Måleregler... 3 Kvistmåling... 3 Flatsidekvist... 3 Bladkvist... 3 Hornkvist... 4 Årringbredde...

Detaljer

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF 5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF Registrering og oppfølging av høye pasientdoser ved intervensjonsprosedyrer Prosedyren

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

Protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer

Protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer Protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer Mål Samle ei arbeidsgruppe for å komme fram til en nasjonal protokoll for kontroller av digitale mammografisystemer Mammografiscreening og Strålevernet

Detaljer

Nobelprisen i fysikk 2006

Nobelprisen i fysikk 2006 Nobelprisen i fysikk 2006 Hvordan kosmologi ble en presisjonsvitenskap Kort foredrag holdt av Per Erik Skogh Nilsen FoU lunsj Avdeling for ingeniørfag, Høgskolen i Østfold 10.januar 2007 To teorier som

Detaljer

STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/27. 29.10.91) (7I)(7J) Scker/Patenthaver M0SK0VSKY INSTIIUI

STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/27. 29.10.91) (7I)(7J) Scker/Patenthaver M0SK0VSKY INSTIIUI NORGE (i?) [NO] [B] (12, UTLEGNINGSSKRIFT a» JVr 165412 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/27 (21) Patentsoknad nr. (22) Inngivelsesdag (24) Løpedag 850716 (86) Internasjonal

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen 09.11.

Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen 09.11. Optimal barriere i et verdikjedeperspektiv Effekt av O 2 -nivå og filmkvalitet på fargegstabilitet for 100g servelat Lisbeth H. Nilsen 09.11.2005 Prosjektbakgrunn Haugesund og Sarpsborg gikk over til ny

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning Fag: Kommunal og miljøteknikk Gruppe(r) : 3BK Eksamensoppgaven består av: Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 3 Fagnr: LV 215 B Dato: 25.04.2001 Antall oppgaver: 4 Faglig

Detaljer

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning RTK-NETTVERK FRAMTIDENS LØSNING For ti år siden var det vanligst å bruke to GPSmottakere (en base og en rover) til RTK-måling. I tillegg måtte man ha med seg en mengde batterier og kabler, to radioer,

Detaljer

Fridahl' s Møbelhus AS Sjøgata 66 8200 Fauske L 01 SØKNAD OM ERVERVELSE A V TOMT FOR UTBYGGING.

Fridahl' s Møbelhus AS Sjøgata 66 8200 Fauske L 01 SØKNAD OM ERVERVELSE A V TOMT FOR UTBYGGING. /.. " MØBELRINGEN.L, Fridtlhl :ç VølJelhus-! "d'-p-ë Fridahl' s Møbelhus AS Sjøgata 66 8200 Fauske L 01 Iß-O Fauske Kommune Plan/næring Boks 93 8201 Fauske!C)/d1 ayb SØKNAD OM ERVERVELSE A V TOMT FOR UTBYGGING.

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014 Løsningsforslag Øving 7 10.4.7 Vi skal finne likningen til et plan gitt to punkter P = (1, 1,

Detaljer

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner

Studie 4. Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Studie 4 Læringsutbytte fra film og tekst ved tre informasjonsposisjoner Glenn-Egil Torgersen & Herner Saeverot I klassisk eksperimentell KTM-forskning er det vist at posisjoner i en informasjonsrekke

Detaljer

MARK skruekompressor serie MSM N 2. med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN

MARK skruekompressor serie MSM N 2. med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN N 2 - NITROGEN MARK skruekompressor serie MSM N 2 med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN Leveringsmengde trykkluft fra 0,470 m 3 /min opptil 0,732 m 3 /min Leveringsmengde Nitrogen fra 0,240 m 3 /min opptil

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Mammografivirksomhet i Norge

Mammografivirksomhet i Norge StrålevernRapport 995:5 NO96000 NO96000 Mammografivirksomhet i Norge Tekniske resultater Anders Widmark -n B. Olsen Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-345 Østerås

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag: TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater

6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater DDMSVW-800 6 i 1 multimåler for fuktighet/avstand/metall/spenning/ stendere med vater Oversikt over deler 1. Laserpeker 2. Vater 3. LCD-display 4. Avlesningsknapper 5. Tastatur 6. Fuktighetssensor 7. Detektormodus/OFF

Detaljer

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? Forfatter: Jon Lofthus Aarsand, Vardafjell vgs Sammendrag I dette prosjektet

Detaljer

Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling

Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling Forelesning 23 og 24 Wilcoxon test, Bivariate Normal fordeling Wilcoxon Signed-Rank Test I uke, bruker vi Z test eller t-test for hypotesen H:, og begge tester er basert på forutsetningen om normalfordeling

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen

Detaljer