Å FORTELLE MED LYD OG BILDER, - erfaringer fra arbeidet med digital storytelling i ungdomsskolen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Å FORTELLE MED LYD OG BILDER, - erfaringer fra arbeidet med digital storytelling i ungdomsskolen"

Sigrun Haaland
8 år siden
Visninger:

1 Å FORTELLE MED LYD OG BILDER, - erfaringer fra arbeidet med digital storytelling i ungdomsskolen SKOLEN i DIGITAL UTVIKLING Lillestrøm, 4. & 5.desember 2006 Anita Normann Charlottenlund ungdomsskole

2 Hva er digital storytelling? Produksjon av en digital tekst hvor man forteller ved hjelp av lyd og bilder Kombinasjon av den gamle fortelletradisjonen og moderne digitale uttrykksformer. Fortelling påsatt strøm! Det ferdige produktet blir en kort selvbiografisk film / dokumentarfilm, f.eks. slik...: My dog Leo fra etwinning prosjektet Telling Loves

Kombinasjon av den gamle fortelletradisjonen og moderne digitale uttrykksformer.

3 Hva trenger vi for å lage en digital fortelling? En idé/et tema. Utstyr: Skanner/digitalt kamera/datamaskin Ulike typer arkiv i digital form: Bilder/videoklipp/tegninger, utklipp... Dataprogram for å redigere bildene (Picture Manager, iphoto, Photoshop) Dataprogram for å redigere selve filmen (Moviemaker, Photostory, imovie eller Adobe Premier)

4 Fra idé til digital fortelling Å lage en digital fortelling er en prosess Fokus på flere av de grunnleggende ferdighetene Verktøyopplæring

5 Verktøyopplæring Bygge stillaser (støttestrukturer) for elevene Fokus på innlæring av selve verktøyet, men ofte koblet opp mot et faglig innhold likevel Ser en endring av verktøyopplæringa: Før: Behov for grunnopplæring i selve verktøyet QTk Lærer som tydelig instruktør/formidler Nå: Mange behersker verktøyets grunnprinsipper, men trenger annen type veiledning om bruken av verktøyet for å fremme bedre læring Lærer som igangsetter/inspirator/veileder QuickTime og en IFF (ukomprimert)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet.

instruktør/formidler Nå: Mange behersker verktøyets grunnprinsipper, men trenger annen type veiledning om bruken av verktøyet for å

6 Noen organisatoriske grep Dynamisk bruk av timeplanen for å handlingsrom Basetid & planarbeid i bunnen Flere lærere bidrar inn mot samme fokus Peer to peer learning

7 VERKTØYET i SEG SELV HAR LITEN ELLER INGEN VERDI. MÅL: KOBLING MELLOM INNHOLD FRA FAG OG ET PERSONLIG VALGT UTTRYKK

8 Fase 1: Idéen Ta utgangspunkt i en idé eleven har eller et tema man jobber med i et fag

9 Fase 2: Bildene Finne bilder Vurdere bilder og gjøre et utvalg må være relevant i forhold til tema Store muligheter for muntlig bruk av språket her; snakke sammen, diskutere, vurdere... (fr.språk, NO2)

10 Fase 3: Manuset Hva ønsker eleven å fortelle? Utarbeide skriftlig manus med utgangspunkt i bildene. Stikkord: Personlig, men ikke for privat Stramt manus Hendelser og fakta, men like viktig tanker, følelser, opplevelser Gode muligheter for tilpassing etter elevens nivå her

Stikkord: Personlig, men ikke for privat Stramt manus Hendelser og

11 Fase 4: Fortellerstemmen Øve på å FORTELLE innholdet Trene på å snakke høyt og tydelig Fokusere på hvordan man bruker stemmen for å formidle ulike følelser i et budskap Trene på uttale av vanskelige lyder, lære uttale av nye ord (F.eks. fra 2. fremmedspråk, som her...: Ma présentation.)

ulike følelser i et budskap Trene på uttale av vanskelige lyder, lære

12 Fase 5: Produksjon av det digitale uttrykket Redigere bildene og overføre dem til et videoredigeringsprogram Sett bildene i ønsket rekkefølge. Lage et innledningsbilde og et avslutningsbilde Legge til overganger for å få bevegelse i fortellingen Legge til ulike effekter hvis ønskelig

13 Fase 6: Voice-over Lydopptak av manus (headset m(mic, eller innebygd mikrofon) Tilpassing/finjustering av lyd/bilde Legge til musikk?

14 Sammendrag av prosess Fase 1: Utarbeiding av idé/valg av tema Fase 2: Valg av bilder og billedredigering Fase 3: Utarbeiding av skriftlig manus Fase 4: Arbeid med fortellerstemmen Fase 5: Produksjon av det digitale uttrykket Fase 6: Voice-over

Utarbeiding av skriftlig manus Fase 4: Arbeid med

15 Hvorfor digital storytelling i skolen? Eleven på toppen av læringspyramiden Man lærer best gjennom å formidle sin kunnskap til andre Praktisering av digitale verktøy Oppfyller kravene i Kunnskapsløftet Fokusskifte fra eleven som mottaker til eleven som produsent og aktiv bruker Verktøyet brukt på en kreativ og skapende måte Postmoderne ungdommer Erfaringsfattige, men kunnskapsrike og mediekyndige (Thomas Ziehe) Digital natives vs. digital immigrants (Marc Prensky) Læringsstiler/læringsstrategier Vi lærer ulikt (Rita Dunn, Barbara Prashning med flere..) Vi lagrer kunnskap ulikt (Carol Santas)

Kunnskapsløftet Fokusskifte fra eleven som mottaker til eleven som produsent og aktiv bruker Verktøyet brukt på en kreativ og skapende måte

16 Fokus på de unges hverdagskompetanse Åpner for tverrfaglighet (f.eks valgt uttrykk + språk + kunnskapsfag) Spennende metode for elever med generelle eller spesielle lærevansker Vektlegging av visuell alfabetisme En positiv (og enklere) måte å skape tekster på for minoritetsspråklige Mange elever (og lærere!) syns dette er en morsom arbeidsmåte!

eller spesielle lærevansker Vektlegging av visuell alfabetisme En positiv (og enklere)

17 Våre egne erfaringer Lar seg lett kombinere med ulike fag Riktig verktøyopplæring viktig God tid på forarbeidet nødvendig Ser elever i flytsonen Rike differensieringsmuligheter Enkelt å tilpasse ut fra evner og forutsetninger Enklere enn å lage videofilm eller animasjonsfilm Bygger opp under mestring, bekreftelse, stolthet og identitetsbygging: Noe i mitt liv er interessant for andre, Eks.: Andrés fortelling fra historieprosjektet om 2.verdenskrig

forutsetninger Enklere enn å lage videofilm eller animasjonsfilm Bygger opp under mestring, bekreftelse,

18 Hva mener elevene selv? Spennende, Morsomt! Annerledes arbeidsmåte Ny måte å jobbe med data på Artig og veldig nyttig å bruke fransken på denne måten Forferdelig å høre sin egen stemme på filmen! Tidkrevende, (men det gjør ikke så mye!) Kjedlig når teknikken svikter.. Blir både flau og stolt over å se mitt eget produkt bli vist på storskjerm

fransken på denne måten Forferdelig å høre sin egen stemme på filmen!

19 og hva sier så foreldrene? Positivt fokus på skolearbeid! Fint at familien involveres Fornuftig bruk av data!

20 Nyttige lenker

huseby.gs.st.no www.flimmerfilm.no www.digitalefortellinger.

21 Everyone has a story to tell, og dette er historien til Veronica Simonsen, klasse 9B, 2004/05: Min tippoldemor Fra norskprosjektet Boka om meg selv

22 Program for Skoleutvikling 2006/08: Charlottenlund ungdomsskole Trondheim 1001 speil - se hva vi kan! QuickTime og en TIFF (ukomprimert)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Charllund-uskole.postmottak@trondheim.kommune.no

23 Historikk: Utviklet i USA på slutten av 1990-tallet. (Joe Lambert, Dana Atchley) Center for Digital Storytelling (åpnet i 1994) Storbritannia kommet lengst med DST i Europa, BBC Wales viktig partner. Eget arbeid med DST som metode/ presentasjonsform

Like dokumenter

DIGITAL STORYTELLING - BLIR DET LÆRING AV SLIKT DA? Anita Normann Charlottenlund ungdomsskole Trondheim

DIGITAL STORYTELLING - BLIR DET LÆRING AV SLIKT DA? Anita Normann Charlottenlund ungdomsskole Trondheim 1001 Speil: Eleven på toppen av læringspyramiden UNDERVISE ANDRE 90% PRAKTISERE 75% DISKUSJON 50%