Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret

Transkript

1 Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret LV152A Matematikk III-B 5 sp LV151A Matematikk III 10 sp LV153A Matematikk IV 10 sp LO807A Engelsk kommunikasjon 10 sp LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon 5 sp EPS European Project Semester 30 sp (Engelskspråklig tilbud som kan velges som alternativ til hovedprosjekt /siste semester) høst og vår høst vår høst høst høst og vår

2 Emnekode og -navn LV152A Matematikk III B Engelsk navn Mathematics III B Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 5. eller 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV152A Matematikk III B handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger

3 gjøre rede for dobbeltintegraler o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater o gi en tolkning av trippelintegralet T dv der dv er et volumelement drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks, når beregningene gjøres i kartesiske koordinater o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne F n, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering).

4 Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 4 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 140 sider.

5 Emnekode og -navn LV151A Matematikk III Engelsk navn Mathematics III Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV151A Matematikk III handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største / minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater

6 gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene. o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks. o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne F n, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater o regne med Stokes' setning Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte

7 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 5 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 185 sider.

8 Emnekode og -navn LV153A Matematikk IV Engelsk navn Mathematics IV Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal forberede for videre masterstudier ved universitet og høgskole hvor løsningsmetoder for ulike typer differensiallikninger inngår. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare begrepene analytisk funksjon, ordinært, singulært og regulært singulært punkt gjøre rede for hva som kjennetegner Fourierrekker og vite hvordan de kan brukes definere Laplacetransformen til en funksjon og utlede de grunnleggende egenskaper ved denne FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne løse høyere ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter benytte potensrekker og Frobeniusrekker for å løse 2. ordens lineære differensiallikninger med variable koeffisienter anvende Laplacetransformasjon på løsning av inhomogene lineære differensiallikninger som modellerer svingende systemer bestemme Fourier sinusrekken og Fourier cosinusrekken til symmetrisk utvidete ikkeperiodiske funksjoner løse grenseverdiproblemer knyttet til partielle differensiallikninger på lukkede områder GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene ha tilegnet seg gode ferdigheter i å løse ordinære og partielle differensiallikninger Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav En større obligatorisk oppgave må være godkjent. Dataverktøy inngår i denne oppgaven.

9 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Edwards & Penney: Differential Equations and Boundary Value Problems. 6. ed. Prentice Hall. Kap. 2, 3, 4 og sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart.

10 Emnekode og -navn LO807A Engelsk kommunikasjon Engelsk navn English Communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag og bachelorstudium i anvendt datateknologi og informasjonsteknologi Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Engelsk Innledning: Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan på engelsk: beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde, beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde, forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner, gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster. Ferdigheter Studenten kan på engelsk: bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et valgt fagområde spesielt, presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet presentasjonsverktøy bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåter Generell kompetanse Studenten kan på engelsk: kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke, tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål, planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre

11 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Arbeidskrav: To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Emnet blir vurdert på grunnlag av samlet innhold i en individuell mappe som må inneholde to skriftlige individuelle arbeid og et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått. Pensum: Diverse aktuelle engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider hver, 150 sider

12 Emnekode og -navn LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon Engelsk navn Practical Communication and Organization Type emne: Emnet er kun åpent for studenter som har innehatt visse definerte verv eller hatt tilsvarende tunge verv i andre organisasjoner Studiepoeng 5 Semester Høst og vår Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Studenter som har hatt andre verv, kan søke studieleder ved studieprogrammet Data om adgang til å gjennomføre emnet. Læringsutbytte Studentene får mulighet til å dokumentere trening i ledelse og praktisk organisering av ulike former for arbeid gjennom å avlegge en rapport om sitt verv og hvilke erfaringer de har høstet gjennom utøvelsen av dette vervet. Arbeids- og undervisningsformer For å kunne gjennomføre emnet, må studentene innehatt ett av følgende verv ved høgskolen: medlemmer av studentråd ved fakultet medlemmer av fakultetsstyre medlemmer av høgskolens styre medlemmer av Studentparlamentet Eksamen og sensorordning Eksamensform: For å få karakter i emnet må studentene innen en fastsatt frist levere en rapport, som vil danne grunnlag for vurderingen i emnet. Sensorordning: En sensor Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått

13 European Project Semester EPS is a programme that is offered to third year university/college students. Mostly it is project working within your own project team. The project team includes app. 4-6 international students. In the beginning of EPS the students will also attend some classes, which are held by professors from different countries. The courses are taught in English. EPS is created with engineering students in mind, but other students from other disciplines are also welcome. EPS Structure The semester is roughly divided into two parts: A study programme comprising short intensive courses A project-based period developing student initiative and individual creativity. Here teams of four to six students work together on multidisciplinary projects designed to develop their co-operation and communication skills. Projects are carefully chosen and provided by Norwegian companies. This English-language project also may be selected as an alternative to the Final Year Project for Norwegian students. Name of the course SO641A European Project semester Supporting Courses Level Bachelor technologi, Faculty of Technology, Art and Design ECTS credits 10 Semester Autumn and Spring Language of instruction English The following subjects are included in the programme: Norwegian Language and Culture (optional) Environmental subjects English Language and Communication Teambuilding European Law Social and Cultural Activities Project Planning and Management Engineering Project Design Communication Skills Productive Team Work Cross-cultural Business Behavior Industrial Project Supporting courses amount to a total of 10 ECTS-credits. Most of these are assessed by attendance and some by smaller assignments. To pass the supporting courses students must have an attendance rate of at least 80 % (in addition to a pass grade on any course specific assignments). ASSESSMENT: Pass / Fail Students that fail to pass the supporting courses will still be graded separately in the 20 ECTS-credits Industrial Project (Marking scale A-F).

14 Name of the course SO642A European Project semester Main Project Level Bachelor technologi, Faculty of Technology, Art and Design ECTS credits 20 Semester Autumn and Spring Language of instruction English Assessment and supervision An academic supervisor will be assigned to each project group. He/she is responsible for the day-to-day running of the project. The main contribution of the supervisor is to help the students understand the content of their project and ensure that they are making progress. The supervisor meets regularly with the project team members. Companies involved are consulted when needed. The group project work has to be completed within the time schedule. In addition to the content of the project report (the product), great attention will be paid to the students abilities to plan, delegate, communicate and co-operate as responsible team members towards a common objective (the process). The project counts for 20 ECTS credits. Assessment will be based on both individual and group efforts. Each group member takes part in an oral examination where they present a part of the project. The presentation is later followed by an oral examination. The written report is assessed with regard to both technical value and communication value. In addition the group process will count towards the final grade. Individual project execution (teamwork) and oral presentations constitute 50 % of total Team submission of project report which details the proposed design solution to the problem given (50 %) ASSESSMENT: Grading scale A-F, Highest score A, F - fail. Each student will be individually graded for his or her participation in the 20 credit EPSproject according to the Norwegian marking scale A F. A (excellent) E (sufficient) are all passable grades. An F will mean you have failed the course.