Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanning ved HiO 15. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for kull studieår

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår... 9 Valgemner LO129A Apputvikling LO***A Innføring i apputvikling LV161A Innføring i.net LO128A Effektiv kode med C og C LO143A Nettverks- og systemadministrasjon **** Programvarearkitektur og rammeverk **** Testing av programvare LV154A Matematikk III B for studieprogram data Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo etter rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanene er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Bachelorstudiet i ingeniørfag - data gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. I tillegg inneholder studiet flere samfunns- og realfaglige emner og det bidrar til å sette utdanningen inn i en bredere faglig kontekst. Bachelorstudiet i ingeniørfag i data har en studieretning: Datateknikk Studiet kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i data på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag data. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med spesiell studiekompetanse som ønsker høyere utdanning innen informasjonsteknologi, som ønsker å ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke og som i tillegg ønsker å få en realfaglig profil på sin kompetanse. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 3

4 4. Læringsutbytte Dette er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. KUNNSKAP Etter endt studium skal studenten kunne grunnleggende matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og hvordan disse utnyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger fagområdet informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og ha kunnskap som gir systemperspektiv forstå informasjonsteknologiske begreper, problemstillinger og metoder detaljert kjenne til et programmeringsspråk forklare de mest benyttede mønstre (patterns) i en applikasjon vurdere sikkerhetsproblematikken for IKT-løsninger forstå et datanettverks infrastruktur teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og ha kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn forstå forskningsutfordringer innen aktuelle deler av IKT-faget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som benyttes i faget selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis FERDIGHETER Etter endt studium skal studenten kunne anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering bruke informasjonsteknologiske begreper, problemstillinger og metoder beherske metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid innhente krav til nye applikasjoner fra en virksomhet og validere disse modellere nye systemer og programmere og verifisere en ny applikasjon integrere og evaluere datatekniske systemer og programmer for ulike behov identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i grupper finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der informasjonsteknologi inngår GENERELL KOMPETANSE Etter endt studium skal studenten kunne: løse datafaglige oppgaver i næringslivet og samfunnet for øvrig ved hjelp av datateknologi forstå de virkninger bruk av IKT-systemer har for en organisasjon og for den enkeltes arbeidsmiljø Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 4

5 være bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evne å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper, både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk, og evne å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet ha et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, ha respekt for andre fagområder og fagpersoner og bidra i tverrfaglig samarbeid delta aktivt i faglige diskusjoner, evne å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygd opp av følgende hovedemner fra rammeplan: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt Oversiktstabell for kull sem. 5. sem. 4. sem. 3. sem. 2. sem. 1. sem. Hovedprosjekt HO911A 20 sp Valgemne 10 sp Datasikkerhet Miljø og kjemi Statistikk LO147A FO051A LO071A Valgemne 10 sp 10 sp 5 sp 5 sp Datamaskinarkitektur og nettverk Operativsystemer Økonomi og ledelse LO151A LO114A LO187A 10 sp 10 sp 10 sp Algoritmer og datastrukturer Systemutvikling Fysikk for IKT LO140A LO138A FO153A 10 sp 10 sp 10 sp Matematikk 1000 for data FO010D 10 sp Programmering LO127A 10 sp Programutvikling LO137A 10 sp Diskret matematikk FO019A 10 sp Databaser LO149A 10 sp Web-prosjekt LO136A 10 sp Mulige valgemner for de som begynner 3. studieår høsten 2013 Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og i anvendt datateknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i ingeniørfag - data, kan tas som valgemner. Det vil også være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de mest aktuelle, med forbehold om endringer. Emnebeskrivelser for Apputvikling (10 poeng), Innføring i apputvikling (5 poeng), Innføring i.net (5 poeng), Effektiv kode med C og C++ (10 poeng), Nettverks- og systemadministrasjon (10 poeng), Testing av programvare (10 poeng), Programvarearkitektur og rammeverk (10 poeng) og Matematikk IIIB for data (5 poeng) står til slutt i dette dokumentet. Emnene Innføring i apputvikling (5 poeng) og Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 5

6 Innføring i.net (5 poeng) utgjør de første delene av emnene Apputvikling og Webapplikasjoner. Det siste er obligatorisk i Bachelor i informasjonsteknologi. Disse to emnene på 5 poeng gis for at det skal være mulig å få til en studieplan med 30 studiepoeng høsten De øvrige aktuelle valgemnene som er satt opp nedenfor, er beskrevet i programplanene for Bachelor i informasjonsteknologi eller i Bachelor i anvendt datateknologi: Apputvikling studiepoeng...høst Innføring i apputvikling... 5 studiepoeng...høst Webapplikasjoner studiepoeng...høst Innføring i.net... 5 studiepoeng...høst Menneske maskin interaksjon studiepoeng...høst Prototyping studiepoeng...høst Visualisering studiepoeng...høst Universell utforming for IT studiepoeng...høst Matematikk IIIB... 5 studiepoeng...høst Matematikk III studiepoeng...høst Nettverks- og systemadministrasjon studiepoeng...vår Effektiv kode med C og C studiepoeng...vår Testing av programvare studiepoeng...høst Programvarearkitektur og rammeverk studiepoeng...høst Webprogrammering studiepoeng...vår Informasjonsarkitektur studiepoeng...vår IT i praksis studiepoeng...vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng...vår Matematikk IIIB for data... 5 studiepoeng...vår Matematikk IV studiepoeng...vår LV129A LV149A LO139I LV161A LV125I LO152D LO124D LO122D LV152A LV151A LO143A LV128A LV158A LV159A LO113I LO124D LO119D LO807A LV154A LV153A 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil bygge på problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk hovedprosjekt som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 6

7 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver, men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 7

8 oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 5 LO147A Datasikkerhet 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 FO051A Miljø og kjemi 10 sp Prosjekt og individuell skriftlig A-F eksamen 3 timer 5 LO071A Statistikk 5 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 Valgemne 5 sp Se emneplan A-F 6 Valgemne 10 sp «A-F 6 HO911A Hovedprosjekt 20 sp A-F Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 8

9 10. Emneplaner 3. studieår Emnekode LO147A Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet Bachelor i ingeniørfag data inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. LO149A Databaser, LO114A Operativsystemer og programmeringskunnskaper. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter: anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse: formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 9

10 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Ny lærebok er under vurdering. Sist emnet gikk ble følgende lærebok brukt: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 10

11 Emnekode FO051A Miljø og kjemi Engelsk navn Environmental chemistry Studieprogram emnet Alle ingeniørprogrammer inngår i Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper i kjemi. Innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står ovenfor og hvordan disse kan løses. Anvendelse av kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten skal: Kunnskap: kjenne til atomer og molekylers oppbygning ha kunnskap om kjemiske likninger og støkiometri forklare fysiske egenskaper ved gasser ha kunnskap om periodesystemet ha kunnskap om kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff) ha kunnskap om termodynamikkens 1., 2. og 3. lov ha kunnskap om energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi. ha kunnskap om kjemisk kinetikk (reaksjonshastigheter) ha kunnskap om kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) ha kunnskap om elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyseceller) ha kunnskap om miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall, osv.) ha kunnskap om miljøstyring ha kunnskap om livsløpsvurdering og miljømerking ha kunnskap om standarder for miljøarbeid Ferdigheter: utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter til stede i en kjemisk likevekt kunne avgjøre om en reaksjon følger 0., 1. eller 2. ordens kinetikk. Beregne halveringstider og forbruk/produksjon av forbindelser når reaksjons orden er kjent. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 11

12 Generell kompetanse: kunne kommunisere med kjemiker om tema knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, kinetikk og elektrokjemi kunne planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt kunne skriftlig og muntlig presentere resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og prosjektarbeid. Arbeidskrav: Ingen Eksamen og sensorordning: Eksamensform: 1) En prosjektoppgave som teller 30 % 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70 %. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Brown L. & Holme T. (2011). Chemistry for Engineering students (2. ed.). Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 12

13 Emnekode LO071A Statistikk Engelsk navn Probability and Statistics Studieprogram emnet inngår i Alle ingeniørprogrammer Type emne Matematisk-naturvitenskapelig grunnlagsemne Studiepoeng 5 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen ingeniørfag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for de vanligste sannsynlighetsmodellene og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter: løse disiplinspesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnets disipliner bruke begreper og teknikker fra emnets disipliner i de ingeniørfagene der det er aktuelt Generell kompetanse: anvende de vanligste sannsynlighetsfordelingene for å løse praktiske problemstillinger løse ingeniørproblemstillinger ved statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. Arbeidskrav: Én obligatorisk innlevering. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 13

14 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Gunnar G. Løvås. Statistikk for universiteter og høgskoler (2. utgave). Universitetsforlaget. Kap. 1 8, i alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 14

15 Emnekode og -navn HO911A Hovedprosjekt Engelsk navn Final Year Project Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse, på en selvstendig og systematisk måte, et praktisk orientert og omfattende prosjekt, basert på en oppdragsgivers krav. Studentene skal demonstrere at de kan omsette sine kunnskaper til praktiske løsninger. De skal kunne bruke grunnreglene for brukerkvalitet i analyse, design, implementering, i grensesnitt og dokumentasjon. De skal kunne produsere tilfredsstillende dokumentasjon for dataprogrammer og datasystemer både når det gjelder produkt, drift og bruk med tilpasning til de ulike mottakerne av denne dokumentasjonen, og de skal kunne beskrive sin egen arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder. Forkunnskapskrav: Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon forklare den valgte tekniske arkitektur og diskutere fordeler og ulemper med den Ferdigheter: lage prosjekt- og arbeidsplaner sette opp utviklings- og test miljøer utvikle og teste store dataprogrammer i grupper installere produksjonsversjon av systemet sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og brukerdokumentasjon Generell kompetanse: samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 15

16 Arbeids- og undervisningsformer Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter. Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern oppdragsgiver. Utfyllende informasjon samt frister for de ulike fasene i prosjektarbeidet vil framgå av emnets webside og av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektoppgave og muntlig presentasjon. Prosjektoppgaven teller 90 %, og den muntlige presentasjonen 10 %. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Sensorordning: To sensorer. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun prosjektoppgaven som vurderes på nytt av to nye sensorer. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 16

17 Valgemner Emnekode og -navn LO129A Apputvikling Engelsk navn App Development Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av applikasjoner (apps) for mobile enheter. Emnet tar utgangspunkt i rammeverk for Android plattformen for å synliggjøre viktige begreper innen utvikling av mobile enheter. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å arbeide med mobilapplikasjoner i forbindelse med hovedprosjekter. Det vil være ønskelig, men ikke et krav, at studentene har tilgang til en Android enhet. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO17A Programmering og LO137A Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for grunnleggende prinsipper for programmering av applikasjoner for mobile enheter gjøre rede for ressurshåndtering og hvordan GUI løsninger tilpasses små formfaktorer gjøre rede for arkitektur, rammeverk og API er på Android plattformen forklare hvordan wi-fi og lokasjonsbaserte tjenester kan utvikles forklare hvordan audio, video og kamera kan benyttes i mobile applikasjoner Ferdigheter: designe og utvikle effektive brukergrensesnitt til mobile applikasjoner utvikle mobile applikasjoner med databasekoblinger i Android rammeverket med SQLite publisere den testede programvaren til en fysisk enhet Generell kompetanse: ha generell forståelse for utvikling av applikasjoner for mobile enheter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger. Utviklingsarbeid i par eller alene. Arbeidskrav: Ingen Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 17

18 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering som består av to parprosjekter og en individuell oppgave Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Wei-Meng Lee, Android 4 Application Development, Wiley, 519 sider. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 18

19 NYTT EMNE Emnekode og -navn LO149A Innføring i apputvikling Engelsk navn Introduction to App Development Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 5 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av applikasjoner (apps) for mobile enheter. Emnet tar utgangspunkt i rammeverk for Android plattformen for å synliggjøre viktige begreper innen utvikling av mobile enheter. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å arbeide med mobilapplikasjoner i forbindelse med hovedprosjekter. Det vil være ønskelig, men ikke et krav, at studentene har tilgang til en Android enhet. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127A Programmering og LO137A Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for grunnleggende prinsipper for programmering av applikasjoner for mobile enheter gjøre rede for ressurshåndtering og hvordan GUI løsninger tilpasses små formfaktorer gjøre rede for arkitektur, rammeverk og API er på Android plattformen Ferdigheter: designe og utvikle effektive brukergrensesnitt til mobile applikasjoner utvikle mobile applikasjoner med databasekoblinger i Android rammeverket med SQLite publisere den testede programvaren til en fysisk enhet Generell kompetanse: ha generell forståelse for utvikling av applikasjoner for mobile enheter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger. Utviklingsarbeid i par eller alene. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering som består at et parprosjekt og en individuell oppgave Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 19

20 Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Wei-Meng Lee, Android 4 Application Development, Wiley, 519 sider Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 20

21 Emnekode og -navn LV161A Innføring i.net Engelsk navn Introduction to.net Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 5 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i aktuelle teknologier og teknikker som benyttes i næringslivet til utvikling av avanserte web-applikasjoner. Emnet tar utgangspunkt i Microsoft.Net som rammeverk for å synliggjøre viktige begreper innen applikasjonsutvikling. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å arbeide med web-applikasjoner i forbindelse med hovedprosjekter. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Bygger på datafaglige emner fra 1. og 2. studieår, LO127A Programmering, LO137A Programutvikling, LO136A Web-prosjekt (klientsideprogrammering) og LO113I Webprogrammering (tjenersideprogrammering). Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for tjenerhåndtert autentifisering og økter forklare hvordan web-tjenester kan utvikles i webapplikasjoner. gjøre rede for grunnleggende.net arkitektur Ferdigheter Studenten kan: utvikle avanserte web-applikasjoner med databasekoblinger utvikle applikasjoner som benytter databaseabstraksjon og SQL-dialektnøytralitet utvikle sikkerhetsmekanismer i webapplikasjoner utvikle aspx løsninger i.net Generell kompetanse Studenten kan: ha generell forståelse for web-applikasjonsutvikling i.net slik at de lett kan sette seg inn i andre tilsvarende rammeverk. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Ingen. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 21

22 Eksamen og sensorordning Eksamensform: En individuell prosjektoppgave der arbeidets dokumenterte resultat vurderes. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt litteratur: Pro C# 5.0 and the.net 4.5 Framework, Professional Apress, Andrew Troelsen.Totalt antall sider:1560. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 22

23 Emnekode og -navn LO128A Effektiv kode med C og C++ Engelsk navn Efficient C/C++ Coding Techniques Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i utvikling av ressurseffektive programmer, hovedsakelig ved bruk av C++. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å skrive ressurskrevende og komplekse programmer, slik som spill, simuleringer og visualisering, eller programmer som skal kjøre i ressursfattige miljøer slik som routere, IPkameraer og mobile enheter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127A Programmering og LO137A Programutvikling Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for de viktigste egenskapene ved C og C++ forklare forskjellen på statisk, dynamisk og automatisk allokering av minne forklare forskjellen på pekere, referanser og iteratorer forklare hva generisk programmering er gjøre rede for hva designmønstre er og gi eksempler på slike forklare forskjellen på dynamisk og statisk linking Ferdigheter: anvende C og C++ i egne prosjekter lage egne strukter, klasser og operatorer bruke designmønstre, generisk programmering og andre abstraksjoner effektivt produsere et ferdig program i C++, med automatisert installasjonsprosedyre Generell kompetanse: ha generell forståelse for utvikling av ressurseffektive programmer kjenne til teknikker for effektivisering av programmer på høyere og lavere abstraksjonsnivå Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og praktisk arbeid på lab. Prosjektarbeid i par eller grupper. Arbeidskrav: Inntil fire individuelle oppgaver. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 23

24 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering som består av et gruppeprosjekt og inntil fire individuelle oppgaver Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Bjarne Stroustrup.. Programming: Principles and Practice Using C++. Addison- Wesley. Støttelitteratur/oppslagsverk: Bjarne Stroustrup.The C++ Programming Language. Addison-Wesley. Støttelitteratur/oppslagsverk: Gamma/Helm/Johnson/Vlissides. Design Patterns: Elements of reusable Object-Oriented Software. Addison-Wesley. Støttelitteratur/oppslagsverk: Blanchette / Summerfield. C++ GUI Programming with Qt 4 (2 nd. Edition). Prentice Hall. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 24

25 Emnekode og -navn LO143A Nettverks- og systemadministrasjon Engelsk navn Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg teoretiske og praktiske ferdigheter i oppsett, drift og vedlikehold av datamaskiner i et nettverk. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO114A Operativsystemer. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: gjøre rede for fordeler og begrensninger av ulike operativsystemer gjøre rede for installasjon og konfigurasjon av et operativsystem forstå prinsippene for brukerbehandling kjenne til sikkerhetsaspekter for datamaskiner og nettverk Ferdigheter: utføre installasjon og konfigurasjon av et operativsystem utføre installasjon og konfigurasjon av tjenester på operativsystemet vedlikeholde operativsystemet og annen programvare installere og konfigurere et monitoreringssystem samle data fra monitoreringssystemet og analysere innsamlede data benytte metoder for feilsøking i et nettverk utvikle og implementere backup prosedyrer for å hindre tap av data Generell kompetanse: utbygge, vedlikeholde og drifte et datanett internt i virksomheten dokumentere installasjonsprosedyrer og server konfigurasjon håndtere nye, eksisterende og avsluttende brukere etter virksomhetens politikk håndtere robustheten og sikkerheten Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 studenter. Arbeidskrav: Inntil fire obligatoriske oppgaver. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 25

26 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering som består av to gruppearbeider og en individuell oppgave Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Nemeth, Snyder, Hein, Whaley: UNIX and Linux System Administration Handbook, 4 th ed, Prentice Hall, 2010 Forelesningsnotater Støttelitteratur: Æleen Frisch: Essential System Administration, 3rd edition, O'Reilly, 2002, Mark Burgess: Principles of Network and System Administration. 2 Nd ed, Wiley, 2000 Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 26

27 Emnekode og -navn LV159A Programvarearkitektur og rammeverk Engelsk navn Software Architecture and Framework Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal gi studenten forståelse for og innsikt i praktisk bruk av moderne og relevante programvarearkitekturer og rammeverk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bred erfaring med programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten skal ha en generell kjennskap til et bredt utvalg av ulike programvarearkitekturer og rammeverk forstå hvordan design-patterns kan benyttes i programutvikling forstå kost/nytte verdien av å benytte programvarearkitekturer og rammeverk i store programsystemer. Ferdigheter Studenten skal kunne anvende teknikker og praktisk bruke et mindre antall rammeverk som kan inkludere standard klient-tjener arkitekturer, web-rammeverk og objekt-relasjonsmapping (ORM). arbeide med prosjekter og arbeidsoppgaver, både selvstendig og i team utarbeide dokumentasjon for rammeverk og arkitekturer Generell kompetanse Studenten skal kjenne til teknikker og teorier som fremmer god kvalitet i programsystemer være bevisst viktigheten av rammeverk og arkitekturer i store programsystemer Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning. Arbeidskrav: Tre arbeider. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 27

28 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Er under vurdering. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 28

29 Emnekode og -navn LV158A Testing av programvare Engelsk navn Software Testing Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Dette emnet skal gi studenten forståelse for hvilke teorier og teknikker som kreves for effektiv testing av IT-systemer. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Bred erfaring i programmering. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten skal: være bevisst på viktigheten av å evaluere og teste IT-systemer. kunne gjøre rede for ulike teknikker og benytte systemer for evaluering og testing av IT-systemer. forstå hvordan evaluering og testing relaterer seg til andre aktiviteter i utviklingsprosessen Ferdigheter Studenten kan: kjenne til, og anvende teknikker, for å evaluere og teste IT-systemer utarbeide evaluerings- og testrapporter. Generell kompetanse Studenten kan: kjenne til teknikker og teorier som fremmer god kvalitet i IT-systemer være bevisst viktigheten av testing av IT-systemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning. Arbeidskrav Tre arbeider. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 29

30 Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Er under vurdering. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 30

31 Emnekode og -navn LV154A Matematikk III B for studieprogram data Engelsk navn Mathematics III B for Computer Science Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV154A Matematikk III B for bachelor i ingeniørfag - data handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Ma 100 eller Ma 1000, og Ma 300 eller Ma 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne gjøre rede for hvordan man beskriver og drøfter funksjoner av to variable. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o nevne forskjellige måter å framstille en funksjon av to variable grafisk, og diskutere fordeler og ulemper ved disse metodene o utføre partiell derivasjon, gi en geometrisk tolkning av betydningen av første ordens partielt derivert, regne ut gradienten til en funksjon, og bruke gradienten til å regne ut normalvektor til kurver i planet og flater i rommet o regne ut og klassifisere stasjonære punkter gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 31

32 sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger gjøre rede for dobbeltintegraler Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater o gi en tolkning av trippelintegralet dv der dv er et volumelement T drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks, når beregningene gjøres i kartesiske koordinater Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 32

33 Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 4 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 140 sider. Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret LV151A Matematikk III 10 sp høst LV153A Matematikk IV 10 sp vår LO807A Engelsk kommunikasjon 10 sp høst LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon 5 sp høst EPS European Project Semester 30 sp (Engelskspråklig tilbud som kan velges som alternativ til hovedprosjekt /siste semester) høst og vår (egen plan, se nettside) Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 33

34 Emnekode og -navn LV151A Matematikk III A Engelsk navn Mathematics III Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV151A Matematikk III handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største / minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater Bachelor i ingeniørfag - data 3. studieår Side 34