Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi (HINGKJEMI) Bachelor s Degree Programme in Biotechnology and Applied Chemistry 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre for ingeniørutdanning ved HiO 15.mars 2010 Siste endret i studieutvalget ved TKD 6. mars 2013 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for Industriell utvikling Programplanen gjelder for kull 2011, for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår bioteknologi og kjemi Valgemner ved Bioteknologi- og kjemiprogrammet Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Bioteknologi og kjemi studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden bachelor i ingeniørfag. Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Studiet i Bioteknologi og kjemi har som hensikt å gi en bred teoretisk og praktisk bakgrunn. Den bioteknologiske kunnskapen skal bygges på en generell kjemisk plattform og grundig opplæring innen kjemiske analyseteknikker. Dette vil gjøre studentene fleksible i valg av arbeidsoppgaver og eventuelt videre studier. Bachelorstudiet i ingeniørfag bioteknologi og kjemi har en studieretning: bioteknologi Studiet er et 3-årig studium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker videre utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider Bioteknologi er kalt verdens nye vekstnæring. Enorme fremskritt er tatt innen bioteknologi, særlig i forbindelse med medisinsk diagnostikk, rettsmedisinske analyser, sykdomsbehandling, fremstilling (øl, vin, yoghurt og ost), dyrefòr, biologisk vannrensing, utnyttelse av enzymer i tekniske prosesser, som for eksempel ved produksjon av biodiesel og bensin, og avfallsbehandling. Med utdannelse innen bioteknologi og kjemi kan en være med på en spennende utvikling innen næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri, kjemisk industri, havbruks- og fiskeriindustri. Utdannelsen kan også gi muligheter for jobber knyttet til FoU-aktiviteter ved flere forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Drift av renseanlegg, analyser av forurensende utslipp og kartlegging av skadevirkningene fra disse forurensningene på mennesker, dyr og natur er også aktuelle arbeidsområder. Med den brede kjemiske bakgrunnen fra dette studiet vil også arbeidsoppgaver innen industriell produksjon av lim, maling og lakk, vaskemidler og petroleumsprodukter være aktuelle. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 3

4 Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag ved program for Bioteknologi og kjemi, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap innen ulike kjemifag (generell kjemi, organisk kjemi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi og kjemiteknikk). Dette gir et helhetlig perspektiv på kjemiingeniørens fagområde har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning har kunnskap om den teknologiske utviklingen innen kjemifagene, kjemiingeniørens rolle i samfunnet, konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi kan oppdatere sine kunnskaper innen kjemiingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen kjemi, samt relevante metoder innen spesialiseringsemnene bioteknologi, biokjemiteknikk og analytisk kjemi har grunnleggende kunnskaper innen biokjemi, mikrobiologi, bioteknologi og genetikk har grunnleggende kunnskap innen prøvetaking, prøveopparbeiding og instrumentelle analyseteknikker kjenner til norske lover og regler tilknyttet bruk av bioteknologi og genteknologi Ferdigheter Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogrammer innen kjemifagene kan arbeide i kjemiske laboratorier, og behersker metoder innen spektroskopi, kromatografi og elektrokjemi som bidrar til både analytisk og innovativt arbeid Kandidaten skal videre kunne dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder kan finne og vurdere informasjon, litteratur og fagstoff. Kandidaten skal videre kunne framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS data kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige løsninger og samfunnsnyttige produkter, systemer og /eller løsninger kan arbeide med bioteknologiske problemstillinger både innen medisinsk forskning og utvikling og teknologisk produksjon Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 4

5 kan anvende metoder som rekombinant DNA teknologi og klassisk mutagenese til utvikling av bioteknologiske produksjonsorganismer, og har erfaring med dyrking av mikroorganismer og drift og optimalisering av fermentorer behersker metoder som PCR, restriksjonskutting, agarosegelelektroforese og hybridisering for analyse av DNA Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av kjemiske produkter, analyser og prosesser og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle kjemifaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-data kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid har innarbeidet rutiner for kvalitetssikring innen laboratoriearbeid 5. Studiets innhold og oppbygning Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne er gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studie-poeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner som bygger på rammeplan av 2005, har et omfang på 5 20 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng i valgbare emner. Et fullført bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingenting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og vi vil oppfordre studentene til å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det utvidede perspektiv, slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i deres senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av fem typer: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt I programplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet i de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planene også inneholder informasjon om vurderingsform. I vurderingsbeskrivelsene for enkelte av emnene er det angitt en vekting av de ulike delene som skal inngå i den endelige karakteren. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse programplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor i ingeniørfag. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 5

6 For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen. Når et emne «bygger på» et annet emne, betyr det at det er en fordel å ha bestått dette emnet, men det er ikke noe absolutt krav. For studieprogrammet Bioteknologi og kjemi vil de sentrale emner være: matematikk, statistikk og fysikk generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid kjemiteknikk som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter instrumentelle analysemetoder muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter. Læremidler I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneoversikten nedenfor vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene. Studentenes evaluering av utdanningen Kvalitetssikringssystemet ved fakultetet har prosedyrer for studentenes evaluering av undervisningen. Studentene skal hvert semester evaluere undervisningsopplegget i de emner som er trukket ut. Avgangsstudentene skal hvert år gjøre en mer omfattende evaluering av læringsmiljøet ved utdanningen. Studenttillitsvalgte deltar ellers i felles møter ved studieprogrammet gjennom semesteret, og vil her kunne bidra til at utdanningen utvikler seg på best mulig måte. Videre utdanning Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i teknologi ved NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i programplanen ved Bioteknologi og kjemi programmet (gjelder for studenter som fortsetter i 2. og 3. studieår høsten 2012 etter tidligere rammeplan) Matematikk (20 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 6

7 Statistikk (5 studiepoeng): Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk (15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng statistikk) Datateknikk (5 studiepoeng): Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Analytisk kjemi I m/anvendt statistikk og Analytisk kjemi II (totalt 25 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikalsk kjemi (10 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemiteknikk (15 studiepoeng, hvorav 5 studiepoeng fysikk) Kjemi og miljø (10 studiepoeng): Kjemi og miljø inngår i kjemiemnene i 1. studieår Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektarbeid innen bio- og miljøteknologi (5 av 10 studiepoeng) Økonomi og ledelse (10 studiepoeng) Emne og studiepoengfordeling Plan for studenter som skal fortsette i 3. studieår år Bioteknologi 15 studiepoeng høst Analytisk kjemi II 10 studiepoeng høst Valgemner 5 studiepoeng høst Genetikk 5 studiepoeng vår Valgemner 5 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår VALGEMNER Valgemner ved bioteknologi og kjemiprogrammet Praksisarbeid 5 studiepoeng høst / vår Cellebiologi 5 studiepoeng vår Kull studieår sem. 5. sem. Hovedprosjekt Genetikk Valgemne HO945K LO440K Se egen liste 20 sp 5 sp 5 sp Bioteknologi Analytisk kjemi II Valgemne LO481K LO433K Se egen liste 15 sp 10 sp 5 sp Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 7

8 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Undervisning og veiledning Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten. Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I en del emner vil også vurderingen av laboratoriearbeidet og/eller laboratorierapportene inngå som en del av sluttvurderingen i emnet. Detaljer om dette finnes under omtalen av hvert enkelt emne. Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Kvalitetssikring er viktig innen alle områder i samfunnet. I teknologiske fag og kanskje spesielt innen bioteknologisk og kjemisk arbeid og analyser, er det viktig å tenke kvalitet og kontroll. Studentene skal til enhver tid kunne dokumentere hva de har gjort, og hvordan de har utført arbeidet i detalj. Alle instrumenter og all apparatur som benyttes skal være kalibrert og kontrollert. Studentene lærer å lage loggbøker for instrumentene og å skrive ned arbeidsprosedyrer og observasjoner underveis i arbeidet (laboratoriejournaler). Hvordan kvalitetssikring utføres, blir introdusert gradvis gjennom studiet, slik at studentene ved avslutningsarbeidet etter tre år (hovedprosjektene) har all kvalitetssikring i ryggmargen og utfører dette automatisk. Gode kommunikasjonsevner utvikles gjennom studiet. Studentene får hvert semester små prosjekter som skal presenteres muntlig for klassen, og hovedprosjektene skal presenteres for andre studenter og eksterne veiledere fra ulike bedrifter. Den skriftlige kommunikasjonen er stort sett relatert til laboratoriearbeidet, og i den forbindelse er det laget et eget rapportskrivingskompendium som følges i alle fag. I første klasse skal studentene kun lære seg journalskriving. Journalene skal leveres inn til godkjenning og korreksjon hos fagansvarlig. I andre klasse vil studentene få opplæring i rapportskriving, og nå vil de få karakterer både på journalene og rapportene de leverer inn. Karakterene som de får på laboratoriearbeidet, vil utgjøre 30 % av karakteren i emnet. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 8

9 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Følgende ordning gjelder: For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår. For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. For de to punktene over gjelder at dispensasjon kan gis etter gjennomført utdanningssamtale med respektiv instituttleder eller prodekan for studier. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 9

10 Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober 2012 før hovedprosjekt tildeles. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurderingsuttrykk 5 LO481K Bioteknologi 15 5 t skriftlig eksamen 70% A-F og lab-kurs 30% 5 LO433K Analytisk kjemi II 10 3 t skriftlig eksamen 70% A-F og lab-kurs 30% Valgemne 5 6 LO440K Genetikk 5 3 t skriftlig eksamen A-F 6 LV422K Cellebiologi 5 3 t skriftlig eksamen 70% A-F og prosjekt 30% 6 HO945K Hovedprosjekt 20 Gjennomføring 40% Rapport 40% Muntlig 20% A-F Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 10

11 10. Emneplaner 3. studieår bioteknologi og kjemi Emnekode og emnenavn LO481K Bioteknologi Engelsk emnenavn Biotechnology Studieprogrammet emnet inngår i Bioteknologi og kjemi Studiepoeng 15 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskaper om nyere molekylærbiologisk metoder og hvordan produksjonsorganismer til bioteknologiske prosesser kan utvikles ved bruk av klassisk mutagenese og/eller rekombinant DNA teknologi. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter innen drift av fermenteringsprosesser, valg av nedstrømsprosesser og analyser av bioteknologiske produkter. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Biokjemi, samt temaer fra kjemiteknikk og analytisk kjemi. For å kunne ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra 1. og 2. årskurs eller tilsvarende kvalifikasjoner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan redegjøre for oppbygningen av virus, hvordan virus infiserer celler og utvikles ved både lytisk og lysogen livssyklus kan forklare hvordan bioteknologiske produksjonsorganismer utvikles ved klassisk mutagenese, protoplastfusjon og rekombinant-dna teknologi kan beskrive hvordan DNA amplifiseres ved vanlig PCR og real-time PCR kan skissere hvordan hybridiseringsteknikker som Southern blot, Northern blot og kolonihybridisering benyttes kan nevne ulike eksempler på bioteknologiske metoder og prosesser kan presentere enkelte metoder for isolering, rensing og analyse av fermenteringsprodukter kan forklare uspesifikk og spesifikk immunitet samt antistoffers struktur og funksjon i kroppen Ferdigheter kan foreta valg av restriksjonsenzym og vektorer i rekombinant DNA teknologi kan utføre et fermenteringsforsøk og optimalisere vekstforholdene i fermentoren med hensyn på ph, temperatur, røring og oksygentilførsel kan transformere bakterier ved bruk av elektroporering kan gjennomføre enkelte typer nedstrømsprosesser for å rense og isolere produkter fra fermenteringsprosesser kan bruke teknikker for isolering av DNA fragmenter fra agarosegeler kan oppkonsentrere DNA fragmenter ved bruk av PCR Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 11

12 Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre bioteknologiske fermenteringsforsøk har et bevisst forhold til etiske konsekvenser av genteknologiske metoder i forbindelse med utvikling av genmanipulerte organismer, fosterdiagnostikk, rettsmedisinske analyser og DNA analyser i forbindelse med arvelige sykdommer kan vurdere og formidle resultater fra bioteknologiske og genteknologiske laboratorieforsøk både skriftlig og muntlig Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå hovedsakelig av forelesninger, men enkelte emner vil også belyses ved bruk av samarbeidsoppgaver og øvinger. Samarbeidsoppgavene gjennomføres gruppevis og en av disse oppgavene skal presenteres muntlig. Arbeidskrav Laboratoriekurset er obligatorisk og gjennomføres over 9 dager i løpet av 5. semester. Innlevering av en journal og 3 rapporter. Samarbeidsoppgavene skal gjennomføres gruppevis. 4 korte rapporter fra samarbeidsoppgavene innleveres av gruppene og en av disse oppgavene skal presenteres muntlig. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) En journal og 3 rapporter fra laboratoriekurset som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 5 timer som teller 70% Sensorordning En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn. Pensum Madigan, Martinko, Parker, Stahl og Clark (2009); Brock. Biology of Microorganisms, 12th Ed. Pearson int. edition 483 sider Augustson, Ragnhild (2008); Kompendium i fermenterings- og separasjonsteknologi, 125 sider Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 12

13 Emnekode og emnenavn LO433K Analytisk kjemi II Engelsk emnenavn Analytical Chemistry II Studieprogrammet emnet inngår i Bioteknologi og kjemi Type emne Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg inngående kunnskap om viktige instrumentelle analysemetoder, prøvetaking og prøveopparbeiding i analytisk kjemi. Videre skal studentene få opplæring i prinsipper for metodeutvikling og metodevalidering, kvalitetskontroll og kvalitetssikring i det kjemiske laboratoriet. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Generell kjemi, Organisk kjemi og Analytisk kjemi I. For å ta laboratoriekurset i emnet kreves godkjent laboratoriekurs fra 1. og 2. årskurs eller tilsvarende kvalifikasjoner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kan redegjøre for: teoretiske og praktiske prinsipper for bruk av kromatografiske teknikker med hovedvekt på gasskromatografi og væskekromatografi teori og virkemåte for massespektrometri, tolkning av massespektre generelle prinsipper for prøvetaking samt konkrete teknikker for prøvetaking av gasser, væsker og og faste materialer grunnleggende prinsipper for prøveopparbeiding for kromatografiske analyse herunder ekstraksjon, preparativ kromatografi og oppkonsentrering prinsipper for metodeutvikling, optimalisering og metodevalidering prinsipper for kvalitetskontroll og kvalitetskontroll i det kjemiske laboratoriet hvordan kvaliteten i analyseresultatene avhenger av usikkerheten i målinger og feilkilder i metode og egne arbeidsteknikker nødvendigheten av å utvikle korrekte arbeidsteknikker og arbeidsmetoder viktigheten av å planlegge og å forberede laboratoriearbeidet Ferdigheter kan gjennomføre kvantitative analyser i henhold til oppsatte prosedyrer kan kalibrere og justere vanlige måleinstrumenter kan velge riktig laboratorieutstyr og bruke dette på korrekt og selvstendig måte kan gjøre egne vurderinger i forbindelse med valg av prøveopparbeidingsteknikker og analyseteknikker kan dimensjonere kalibreringsstandarder og lage kalibreringskurver der det stilles krav til kurvenes kvalitet kan lese vitenskapelige artikler og søke i vitenskapelige tidsskriftdatabaser for å finne relevant litteratur i forbindelse med metodeutvikling og metodeimplementering kan bruke statistiske metoder for å tolke og kvalitetskontrollere måleresultater Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 13

14 kan bestemme identiteten til ukjente analytter ut fra kromatografiske og massespektrometriske analyser Generell kompetanse har innsikt i anvendelse og begrensinger i vanlige kromatografiske og massespektroskopiske analyseteknikker har innsikt i kravene til kvalitet i det kjemiske laboratoriet har kjennskap til prinsippene for utvikling av nye analysemetoder der både prøveopparbeidingstrinn og kvantitativ analyse inngår har kunnskap om hvordan nøyaktighet og presisjon i måleresultatene påvirkes av feilkilder og usikkerhet i instrumentering, prosedyrer og arbeidsteknikker har bakgrunn for å forstå utvikling og fremtidsperspektiver innenfor fagfeltet kan formidle sine egne resultater i skriftlig og muntlig form Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er lagt opp som forelesninger, øvinger og laboratorieundervisning. Arbeidskrav Laboratoriekurset er obligatorisk og gjennomføres over 8 dager i løpet av 5. semester. Innlevering av 2 journaler og 2 rapporter. Enkelte øvingstimer i tilknytning til laboratoriekurset vil være obligatoriske. Disse timene vil bli kunngjort særskilt. Før en laboratorieøvelse kan påbegynnes skal det avholdes et obligatorisk veiledningsmøte hvor studentene legger frem en skriftlig plan for gjennomføring av øvelsen. En obligatorisk, skriftlig samarbeidsoppgave i form at et case-studie skal leveres inn og godkjennes. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) 2 journaler og 2 rapporter fra laboratoriekurset som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn. Pensum P.O. Rønning, Prøvetaking og prøveopparbeiding, kompendium, HiOA 2011 P.O. Rønning, Innføring i massespektrometri, kompendium, HiOA 2011 D.C. Harris, Quantitative Chemical Analysis, 8. utgave, W.H. Freeman 2010 Til sammen ca. 320 sider. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 14

15 Emnekode og emnenavn LO440K Genetikk Engelsk emnenavn Genetics Studieprogrammet emnet inngår i Bioteknologi og kjemi Studiepoeng 5 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper i genetikk. De lærer ulike kartleggingsmetoder for både prokaryote og eukaryote genomer og metoder for påvisning av genotyper. Videre får de et grunnlag for å forstå spredning av sykdomsgener i populasjoner. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Biokjemi og Bioteknologi fra 2. og 3. studieår Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Kan redegjøre for klassisk genetikk ut ifra Mendels arvelære oppbygning av genomer og proteomer metoder for kartlegging av mindre og større eukaryote genomer, som det humane direkte og indirekte metoder for påvisning av genotyper ulike former for genoverføring hos prokaryote organismer metoder for kartlegging og regulering av prokaryote gener populasjonsgenetikk og Hardy Weinbergs lover hvordan miljøbetingelser kan endre den genetiske fordeling i en populasjon FERDIGHETER kan skille ett- og togens egenskaper ut i fra arvemønstre kan lage enkle genkart basert på krysningsforsøk kan kartlegge bakteriegenomer basert på transduksjons, transformasjons og konjugasjonsforsøk kan bestemme fenotyper ut i fra ulike genotyper som er bestemt ved DNA fingeravtrykksanalyser kan beregne sannsynlighet for arvelige ettgens-sykdommer ut i fra stamtrær kan bruke Hardy-Weinbergs lover til å beregne genetisk variasjon i en populasjon kan beregne endring i allelfrekvenser på grunn av mutasjon og seleksjon GENERELL KOMPETANSE har bakgrunnskunnskap til å ta del i forskningsprosjekter innen genteknologi har grunnlag for å tolke og vurdere rettsmedisinske analysesvar Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger/oppgaveløsning. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 15

16 Arbeidskrav 3 av 4 øvingsoppgaver må være godkjent for å gå opp til eksamen. Dette for å sikre en jevn arbeidsinnsats med emne. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Ordinær eksamen kan påklages. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst er tillatt på skriftlig eksamen under tilsyn. Pensum Hartwell et. al. Genetics: From genes to genomes. 4. ed. Mcgraw-Hill sider. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 16

17 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk HO945K Hovedprosjekt Final Year Project Bachelor ingeniørfag bioteknologi og kjemi Innledning Studentene skal anvende kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, på et realistisk ingeniørproblem. De skal vise evne til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i teoretisk og/eller praktisk problemløsning på en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, og de skal vise en ansvarlig og etisk holdning i sin yrkeskompetanse. Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår, og alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene i 1. og 2. studieår må være godkjent før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte KUNNSKAP: Studenten: kan anvende og bearbeide kunnskap i vitenskap og teknologi for å løse bioteknologiske- og kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene FERDIGHETER: Studenten: kan omsette kunnskapene sine til praktiske løsninger kan framstille og drøfte slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig er kjent med arbeid i kjemiske laboratorier og behersker moderne analytiske metoder kan dokumentere analyseresultater og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder GENERELL KOMPETANSE: Studenten: kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling viser selvstendighet og initiativ behersker å arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av eksperimenter og ingeniørfaglige prosjekter Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 17

18 Arbeids- og undervisningsformer Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utføres av studenter i gruppe. Det skal ha et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. Oppgaven skal være metode- og problemorientert, og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder. Prosjektet skal fortrinnsvis gjøres i samarbeid med bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen. Gjennomføringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for studentene og veileder/oppdragsgiver. Rapporten teller 40 % og vurderes ut fra oversiktlighet, systematikk, ledighet i språket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Muntlig presentasjon og poster på engelsk teller 20 %. Sensorordning: To sensorer. Alle de tre delene av eksamen må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Gjennomføring og muntlig presentasjon og poster kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 18

19 Valgemner ved Bioteknologi- og kjemiprogrammet Praksisarbeid 5 studiepoeng Cellebiologi 5 studiepoeng Emnekode og emnenavn LV443K Praksisarbeid Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Bioteknologi og kjemi Type emne Valgemne Studiepoeng 5 Semester 5, 6 eventuelt i sommerferien mellom 4. og 5. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emnet bygger på emner fra 1. og 2. studieår Læringsutbytte Studenten skal ved praksis i en bedrift få: økt forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis kunnskap om bioteknologiske- og/eller kjemitekniske prosesser i bedriften eller analysemetoder ved et relevant laboratorium kunnskap om kvalitetssikring og rapporteringsrutiner ved kjemiske eller bioteknologiske virksomheter kunnskaper om arbeidslivet generelt og hvilke arbeidsoppgaver som en ferdig utdannet ingeniør forventes å bli satt til Andre typer praksisarbeid kan godkjennes etter søknad. Arbeids- og undervisningsformer Praksisperiodens innhold skal i rimelig grad være relevant i forhold til de arbeidsoppgaver studenten forventes å få som ferdige ingeniører innen kjemiske og/eller bioteknologiske miljøer. I tillegg til de daglige arbeidsoppgaver som studenten skal gjøre i praksisjobben, må han/hun også fokusere på læringsmålene. Praksisperioden legges fortrinnsvis til enten 5. eller 6. semester i studiet, men kan med fordel også avvikles om sommeren mellom 2. og 3. studieår da det i semestrene ikke alltid lar seg tilpasse timeplansmessig. Arbeidskrav Praksisen skal ha en varighet tilsvarende minst 100 timer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Skriftlig rapport som i størst mulig grad beskriver læringsutbyttet fra perioden. Nærmere spesifisering kan bli aktuelt avhengig av type bedrift eller jobb. Vurdering av emnet vil skje på grunnlag av utført arbeid og den skriftlige rapporten. Sensorordning: Intern sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Pensum Det foreligger ikke noe spesielt pensum. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 19

20 Emnekode og -navn LV422K Cellebiologi Engelsk navn Cell Biology Studieprogrammet emnet Bioteknologi og kjemi inngår i Type emne Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal få en innføring i noen av mekanismene som er unike for eukaryote celler. Dette omfatter blant annet transport, kommunikasjon og organisering av celler i samfunn. Emnet omfatter ikke genetikk. Forkunnskaper Emnet bygger på Biokjemi og Bioteknologi Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kjenner de ulike mekanismene for intracellulær transport kjenner de ulike mekanismene for signaloverføring kjenner oppbyggingen av cytoskeleton kjenner til prinsippene for hvordan celler er organisert i samfunn, herunder vev og kreftceller kjenner til stamceller Ferdigheter kan gjøre rede for forskjellene på en prokaryot og en eukaryot celle skal ha forståelse for betydningen av de ulike mekanismene i en eukaryot celle og hvordan disse virker sammen Kompetanse tilegne seg litteratur innen cellebiologi kan delta i et forskningsprosjekt som omfatter eukaryote celler Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger og øvinger samt et prosjektarbeid Arbeidskrav Ingen Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell prosjektoppgave ca 10 sider som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: En sensor. Emnet kan trekkes ut til ekstern sensur. Eksamen kan påklages. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 20

21 Hjelpemidler til vurdering/eksamen 1) Alle 2) Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Alberts, B., Bray, D., Hopkin, K., Johnson, A., Lewis, J., Raff, M., Roberts, K. & Walter, P. (2010). Essential Cell Biology. New York: Garland Science. Antall sider: 180. Noe av pensum er valgfritt da dette er knyttet opp mot tema for prosjektoppgaven for hver student. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 21

22 Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret LV152A Matematikk III-B 5 sp høst og vår LV151A Matematikk III 10 sp høst LV153A Matematikk IV 10 sp vår LO807A Engelsk kommunikasjon 10 sp høst LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon 5 sp høst EPS European Project Semester 30 sp (Engelskspråklig tilbud som kan velges som alternativ til hovedprosjekt /siste semester) høst og vår (egen plan, se nettside) Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 22

23 Emnekode og -navn LV152A Matematikk III B Engelsk navn Mathematics III B Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 5. eller 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV152A Matematikk III B handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 23

24 gjøre rede for dobbeltintegraler Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater o gi en tolkning av trippelintegralet dv der dv er et volumelement T drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks, når beregningene gjøres i kartesiske koordinater Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 24

25 foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 4 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 140 sider. Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 25

26 Emnekode og -navn LV151A Matematikk III A Engelsk navn Mathematics III Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV151A Matematikk III handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største / minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 26

27 gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater o regne med Stokes' setning Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Bachelorstudium i Bioteknologi og kjemi 3. studieår Side 27