Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering. 180 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Bachelorstudium i ingeniørfag maskin (HINGMASKIN) Bachelor s Degree Programme in Mechanical Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre for ingeniørutdanning ved HiO 15. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for industriell utvikling Programplanen gjelder for kull 2011, studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Mål for utdanningen Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår Valgemner ved Maskinprogrammet Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Utdanning- og forskningsdepartementet 1. desember Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Maskiningeniørstudiet er en 3-årig ingeniørutdanning, og fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag. Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner, og studiet gir et godt grunnlag for ulike stillinger både i privat og offentlig virksomhet. Maskiningeniører arbeider i verkstedindustrien, prosessindustrien, ingeniørselskaper og konsulentselskaper, hos produsenter og leverandører av utstyr, i rederier og oljeselskaper. Studieprogrammet maskin har en studieretning: Konstruksjon og design Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet Energi og miljø i bygg ved HiOA må ha minimum C i snitt og ha 30 studiepoeng matematikk inkludert statistikk og matematikk III eller IV. Dette er krav som stilles for opptak ved de fleste masterutdanninger i Norge. Studiet er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag - maskin. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 3

4 4. Mål for utdanningen Målet er å utdanne kreative, velfungerende og miljøbevisste ingeniører som tar i bruk moderne teknologi for å utvikle gode produkter og løsninger med riktig miljøprofil. Studiet er basert på et solid fundament av relevant matematikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner. Det legges særlig vekt på at studentene tilegner seg høy fagkompetanse og skaperevne. Maskinprogrammet legger vekt på kompetanse og holdninger innenfor følgende emner og områder: Matematiske og naturvitenskapelige emner som danner grunnlag for alt ingeniørarbeid Profesjonelle arbeidsmetoder innen de maskintekniske fagområdene som knyttes til utforming av nye produkter og systemer, materialvalg og analyser Kreativitet, evne til kommunikasjon, lederskap, samarbeid samt evne til å ta sosialt og samfunnsmessig ansvar IKT som verktøy for å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse Sunne holdninger til økologiske, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av anvendelse av teknologi og at disse holdningene preger hele deres framtidige ingeniørvirksomhet Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler Etikk gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg Kvalitetssikring av arbeid og løsninger Faglige mål Studentene tilegner seg gode kunnskaper innen grunnleggende ingeniørfag for å skape en solid plattform for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter gjennom en interessant og kreativ karriere i arbeidslivet. Maskinprogrammet søker ved samarbeid med industrien til enhver tid å ligge helt i forkant av utviklingen med hensyn på bruk av databaserte metoder og verktøy. Blant annet benyttes rapid prototyping verktøy aktivt i undervisningen. Dette, sammen med en industrirettet fagsammensetning, gjør våre ingeniører i stand til å løse de oppgavene som forentes av en moderne maskiningeniør. Det arbeides kontinuerlig med å skape et studietilbud som er tidsmessig, hvor studentene møter sentrale industrielle komponenter og løsninger, samt inkludere kunnskaper om industrielle arbeidsmåter og metodikk. Undervisningen er forskningsbasert og revideres årlig for å ligge tett opptil hva industrien forventer av en nyutdannet ingeniør. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 4

5 5. Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er inndelt i emner, som avsluttes med eksamen. Hvert emne er gitt en studiepoengramme som angir emnets arbeidsmessige belastning. Ett studie-poeng forutsetter normalt en innsats på 25 timer arbeid. De fleste emner som bygger på rammeplan av 2005, har et omfang på 5 20 studiepoeng, og et normalt arbeidsår for studentene utgjør 60 studiepoeng. Kravet for å få vitnemål er at samtlige av de obligatoriske emner ved de enkelte studieretningene er bestått, samt at studentene har valgt tilstrekkelig studiepoeng i valgbare emner. Et fullført bachelorstudium utgjør 180 studiepoeng. Det er for øvrig ingenting i veien for å ta emner utover 180 studiepoeng, og det er mulig å velge emner også fra andre programmer. Det er vår erfaring at det utvidede perspektiv, slik tverrfaglighet gir, er av stor verdi for ingeniørene og andre i deres senere yrkesutøvelse. Emnene består grovt sett av fem typer: matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemner tekniske emner samfunnsfaglige emner valgemner hovedprosjekt I programplanene ellers finner du opplysninger om litteratur, en kortfattet emnebeskrivelse og beskrivelse av læringsutbyttet i de enkelte emnene. Vi gjør oppmerksom på at planene også inneholder informasjon om vurderingsform. I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. Studenter som fullfører 3-årig ingeniørutdanning etter disse programplanene vil i samsvar med gradsstrukturen bli gitt graden Bachelor i ingeniørfag. Overgang til videre studier Alle studenter fra alle studieprogrammer kan fortsette videre studier ved universiteter eller NTNU i 4. årstrinn hvis de har gode karakterer og tar valgemnet Matematikk III. For å kunne ta enkelte emner stilles det krav til forkunnskaper, det vil si at man må ha bestått eksamen i et bestemt emne. Eventuelle forkunnskapskrav er beskrevet i emneplanen. Når et emne «bygger på» et annet emne, betyr det at det er en fordel å ha bestått dette emnet, men det er ikke noe absolutt krav. Grunnlagsemnene og de samfunnsfaglige emnenes plass i programplanen ved Maskinprogrammet (gjelder for studenter som fortsetter i 2. og 3. studieår høsten 2012) Matematikk og statistikk (25 studiepoeng): Matematikk 1000 (10 studiepoeng) Matematikk 2000 (10 studiepoeng) Statistikk (5 studiepoeng) Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 5

6 Datateknikk (5 studiepoeng): Konstruksjon og design I (10 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng datateknikk) Mekatronikk (10 studiepoeng, hvorav 2 studiepoeng datateknikk) Fysikk (10 studiepoeng): Fysikk 10 studiepoeng Kjemi og Miljø (10 studiepoeng): Miljø og kjemi (10 studiepoeng) Samfunnsfag (15 studiepoeng): Prosjektledelse (5 studiepoeng) Teknologiledelse (10 studiepoeng) Emne- og studiepoengsfordeling for studenter som begynner i 3. studieår høsten år Konstruksjon og design III 10 studiepoeng høst Mekatronikk 10 studiepoeng høst Valgemne 10 studiepoeng høst Teknologiledelse 10 studiepoeng vår Hovedprosjekt 20 studiepoeng vår BACHELORSTUDIUM I INGENIØRFAG MASKIN Studieretning for Konstruksjon og design for studenter som starter i 3. studieår høsten 2013 Hovedprosjekt Teknologiledelse 6. sem. HO950M LO187A 20 sp 10 sp Konstruksjon og design III Mekatronikk Valgemne 5. sem. SO556M SO543M Se egen liste 10 sp 10 sp 10 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Hvert enkelt emne er beskrevet med en emnebeskrivelse. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. Undervisning Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 6

7 Under de ulike emnebeskrivelsene er det gitt nærmere informasjon om arbeidsmåter, pensum, vurdering og hjelpemidler til slutteksamen. Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen. Undervisningsplan Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 7

8 Studieprogresjon Følgende ordning gjelder: For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng pr. 1. oktober før hovedprosjekt tildeles. For de to punktene ovenfor kan det søkes om dispensasjon som vurderes og avgjøres av instituttleder eller prodekan for studier. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - maskin føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 8

9 Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. Sem Emnekode og emnenavn Sp Vurdering./eksamensform Vurderingsuttrykk 5 SO556M Konstruksjon og 10 Mappevurdering Bestått / ikke bestått design III 5 LO543M Mekatronikk 10 3 timers skriftlig eksamen A-F 5 LV502M Roterende 10 3 timers skriftlig eksamen A-F maskiner (valg) 5 LV252M Marin teknikk og 10 Mappevurdering A-F offshoreteknologi (valg) 6 LO187A Teknologiledelse 10 Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) A-F 6 HO950M Hovedprosjekt 20 Gjennomføring 40% Rapport 40% Muntlig 20% A-F Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 9

10 10. Emneplaner 3. studieår Emnekode og emnenavn SO556M Konstruksjon og design III Engelsk emnenavn Construction and Design III Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin Type emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnkompetanse i moderne Finite Element Method, FEM verktøy, som brukes ved produktutvikling og konstruksjon i industrien. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Konstruksjon og design I og II Læringsutbytte Studenten kan: modellere et mekanisk system med 2D og 3D modeller ved bruk av FEM verktøyet ANSYS gjøre styrkeberegninger og beregninger i bruksgrensetilstanden ved hjelp av ANSYS Classic og ANSYS Workbench utarbeide rapporter hvor resultatene presenteres Innhold Fordeler, ulemper, fallgruver og verifikasjon ved bruk av FEM Fagverk Bjelker Rammekonstruksjoner Svingninger Plater og kjerver Braketter 3D maskindeler Gjenbruk av CAD underlag i FEM Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning på datarom. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med 10 mappekrav Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Alle deler i mappa må være vurdert til karakter Bestått for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 10

11 Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle arbeidene som inngår i mappevurderingen må være innlevert. Pensum Utleverte øvinger i ANSYS Classic og ANSYS Workbench. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 11

12 Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk LO543M Mekatronikk Mechatronics Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin Innledning Studentene skal lære terminologien, grunnleggende teorier om fluidmekanikk og prinsippene for å konstruere og dimensjonere enkle hydrauliske og pneumatiske systemer samt elektronisk styring. Forkunnskapskrav Emnet bygger på emner i 1. og 2. studieår Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Studentene skal ha bred kunnskap om hydraulikkvæsker, fysikalske egenskapene fluidmekanikk, beregning av hydrostatiske og dynamiske effekter energiomforming og overføring av hydraulisk energi arbeidselementer og styreelementer i mekaniske systemer logiske funksjoner og automatisk forløp digitalteknikk, tallsystemer og PLS styring FERDIGHETER: Studentene skal kunne tegne og lese koblingsskjema til eksisterende pneumatiske og hydrauliske systemer og forstå hvordan de virker. GENERELL KOMPETANSE: Studenten skal kunne anvende kunnskapen til å konstruere og dimensjonere enkle mekaniske systemer med PLS styring. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjektarbeid. Arbeidskrav 4 innleveringsoppgaver, 4 laboratorieoppgaver og 1 prosjektoppgave må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 12

13 Pensum Knut Brautaset. Innføring i oljehydraulikk. Universitetsforlaget. Evensen & Jul Ruud. Pneumatikk. Yrkesopplæring ANS. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 13

14 Emnekode og -navn LO187A Teknologiledelse Engelsk navn Technology Management Studieprogrammet emnet Bachelor i ingeniørfag inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til og lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring Ferdigheter Studenten kan: sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 14

15 Generell kompetanse Studenten kan: orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet ta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid i gruppe, veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger. Arbeidskrav 2 skriftlige delinnleveringer knyttet til prosjektoppgaven. Presentasjon av prosjektoppgaven midt i semesteret Presentasjon av forretningsplan Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (40%) 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (60%) Sensorordning: En sensor Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Begge deler av eksamen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler 1) alle 2) håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk. Pensum A. Osterwalder, Yves Pigneur, Alan Smith, and 470 practitioners from 45 countries, Business Model Generation, Self published, Engelsåstrø, G. ABC for ikke-økonomer, Universitetsforlaget, Elektronisk kompendium på Fronter. Anbefalt litteratur: Ottesen, L., Øyen, A. H. og Hæhre, R. Økonomi og ledelse, Fagbokforlaget, Det tas forbehold om nyere eller mer egnet pensum som kan komme før emnestart. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 15

16 Emnekode og -navn HO950M Hovedprosjekt Engelsk navn Final Year Project Type studium Bachelorstudium i ingeniørfag maskin Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal anvende kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, på et realistisk ingeniørproblem. De skal vise evne til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i en teoretisk og/eller praktisk problemløsning. Studentene skal vise en ansvarlig og etisk holdning i sin yrkeskompetanse. Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår. Læringsutbytte KUNNSKAP: Studenten: kan anvende og bearbeide kunnskap i vitenskap og teknologi for å løse maskintekniske problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene FERDIGHETER: Studenten: kan omsette kunnskapene sine til praktiske løsninger behersker maskinteknisk modellering og analysemetoder kan kvalitetssikre og analysere resultater fremkommet i et prosjekt kan dokumentere og drøfte resultater slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan innhente litteratur og annen bakgrunnsinformasjon som er relevant for prosjektet samt skrive rapporter ut fra standardiserte metoder GENERELL KOMPETANSE: Studenten: kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling behersker å arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av ingeniørfaglige prosjekter har evne til å sette sitt eget arbeid inn i en større ingeniørfaglig sammenheng Arbeids- og undervisningsformer Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utføres av studenter i gruppe. Det skal ha et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. Oppgaven skal være metode- og problemorientert, og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 16

17 Prosjektet skal fortrinnsvis gjøres i samarbeid med bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, web-presentasjonen og den muntlige presentasjonen: Gjennomføringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging, framdrift, initiativ, praktiske ferdigheter, vurderingsevne, selvstendighet og samarbeidsevne. Denne delen av prosjektet kan ikke påklages. Rapporten teller 40 % og vurderes ut fra faglig kvalitet, oversiktlighet, systematikk, ledighet i språket, litteraturreferanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Muntlig presentasjon og web-presentasjonen teller 20 %. Denne delen av prosjektet kan ikke påklages. Sensorordning: To sensorer Alle de tre delene av eksamen må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 17

18 Valgemner ved Maskinprogrammet Roterende maskineri 10 studiepoeng Høst Marin teknikk og offshoreteknologi 10 studiepoeng Høst Robotteknikk 10 studiepoeng Høst Valgbare emner blir ikke igangsatt hvis det ikke melder seg tilstrekkelig antall studenter. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 18

19 Emnekode og emnenavn LV502M Roterende maskineri Engelsk emnenavn Rotating Machinery Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin Type emne Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir kjennskap til beregninger av hovedkomponenter og funksjonsforståelse av roterende maskineri som forbrenningsmotorer, pumper, kompressorer og vifter, og miljøpåvirkninger fra disse. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Konstruksjon og design 1, Termodynamikk Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Emnet gir studentene teoretiske innføring og forståelse av beregningsunderlag og virkemåte for Otto- og dieselmotorer gassturbiner reaksjonsmotorer stempelmaskiners dynamikk drivstoff og forbrenningslære avgassanalyse miljøpåvirkninger. De får teoretisk innføring og forståelse av beregningsunderlagt og virkemåten for: deplasement- og sentrifugalpumper kompressorer vifter støyberegninger. FERDIGHETER: Emnet gir studenten beregningserfaring på hovedkomponentene i roterende maskineri. GENERELL KOMPETANSE: Emnet gir studentene en helhetsforståelse av mye av det vårt moderne samfunn er tuftet på, som transport og infrastruktur, oljeproduksjon og energiproduksjon, og de miljøutfordringene dette gir. Det gir dem også kompetanse i å kommunisere dette mot fagmiljøet og mot samfunnet for øvrig. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, laboratoriearbeid, miniprosjekter og øvinger med veiledning. Arbeidskrav 8 øvinger/laboratorieøvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 19

20 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Ved eventuelt ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Leif Lundby, John Erling Moen & Ingvar Myklebostad. Motorteknikk. Gyldendal. ISBN Oddvar R. Fossmark. Roterende Maskiner. Fox forlag ISBN-10: Utdrag fra produktinformasjon. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 20

21 Emnekode og -navn LV252M Marin teknikk og offshoreteknologi Engelsk navn Marine and Offshore Technology Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar for seg prosjektering, modellering og beregninger knyttet til skip og flytende enheter Forkunnskaper Emnet bygger på Mekanikk Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: beskrive skip og flytende enheter som brukes i offshoresammenheng gjøre rede for hvilke sikkerhetsregler og regler for å hindre forurensning av det marine miljøet som gjelder for disse, gjøre rede for aktørene i marin virksomhet, hvem som gir regler og hvem som kontrollerer at de blir overholdt. Ferdigheter Studentene kan kontrollere vekten, tyngdepunktet, oppdriften og flyteevnen til skip og andre flytende enheter regne ut hydrostatiske data for et skip og en flytende enhet med manuelle metoder modellere et skipsskrog og regne ut hydrostatiske data ved hjelp av et 3D-modelleringsverktøy regne ut trimendring for et fartøy som følge av flytting av vekter om bord regne ut krengevinkler for et skip og en halvt nedsenkbar plattform som følge av flytting av last tegne stabilitetskurver og avgjøre om stabiliteten ligger innenfor gjeldende regelkrav beregne virkningen av en skade som fører til vanninntrengning i en flytende enhet utføre enkle hydrodynamiske beregninger regne ut skjærkrefter og bøyemomenter for en skrogbjelke Generell kompetanse Studentene skal kunne samarbeide med andre aktører innen maritim sektor Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger på papir og ved hjelp av dataprogrammer. Arbeidskrav Ingen Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 21

22 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering der disse arbeidene inngår: Utarbeiding av tegninger og beregning av oppdrift, TPC og MCT for en arbeidsplattform. Teller 20 % Utregning av trim for et fartøy som får en endret vektsituasjon. Teller 5 % Vurdering av initialstabiliteten til en transportenhet og et standby- fartøy. Teller 5 % Utregning av lettskipstyngdepunkt og metasenterhøyde på grunnlag av en krengeprøve. Teller 5 % Vurdering av stabiliteten til en halvt nedsenkbar plattform. Teller 5 % Vurdering av tungløft og lekkasje. Teller 5 % Transport av et plattformunderstell. Teller 5 % Modifisering av et skipsskrog med dataprogram. Teller 50 % Sensorording En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Alle deler i mappa må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Øivind Husø: Marin teknikk og offshoreteknologi, ISBN , 250 sider Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 22

23 Emnekode og -navn LV387E Robotteknikk Engelsk navn Introduction to Robotics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - maskin emnet inngår i Type emne Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på emnet Matematikk Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: kan beregne bevegelsene til en kinematisk mekanisme kan finne invers kinematikk for en mekanisme kan beregne og forstå singulariteter som kan oppstå kan programmere en robot har kjennskap til sikkerhetsforskrifter og sikkerhet kjenner til bruksegenskaper til en robot i fabrikksammenheng har kjennskap til arbeidsområder og verktøy for en robot FERDIGHETER Studenten kan: utarbeide verktøyløsninger for en robot benytte et designprogram for simulering av en fabrikkløsning med roboter simulere en robot programmere og teste ut den ferdige løsning på en robot GENERELL KOMPETANSE Studenten kan: vurdere hensiktsmessigheten med en fabrikk-robotløsning drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen robotautomatisering har grunnleggende kunnskaper innen robotteknikk Arbeids- og undervisningsformer Teoriundervisning og laboratoriearbeid. Arbeidskrav Arbeidskrav består av 4 laboratorieøvinger Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Prosjektoppgave som teller 30% 2) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 70% Sensorordning: 1) To sensorer. 2) En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 23

24 Hjelpemidler ved eksamen Kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum J.J.Craig (2005), Introduction to Robotics, 3 rd edition, Upper Saddle River, Pearson. Laboratorie-oppgave og øvinger er pensum. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 24

25 Felles valgemner for ingeniørutdanningene ved TKD studieåret LV152A Matematikk III-B 5 sp LV151A Matematikk III 10 sp LV153A Matematikk IV 10 sp LO807A Engelsk kommunikasjon 10 sp LV106A Praktisk kommunikasjon og organisasjon 5 sp EPS European Project Semester 30 sp (Engelskspråklig tilbud som kan velges som alternativ til hovedprosjekt /siste semester) høst og vår høst vår høst høst høst og vår (egen plan, se nettside) Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 25

26 Emnekode og -navn LV152A Matematikk III B Engelsk navn Mathematics III B Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 5 Semester 5. eller 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV152A Matematikk III B handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 26

27 gjøre rede for dobbeltintegraler Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater o gi en tolkning av trippelintegralet dv der dv er et volumelement T drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks, når beregningene gjøres i kartesiske koordinater Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 27

28 Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 4 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Én sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 140 sider. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 28

29 Emnekode og -navn LV151A Matematikk III A Engelsk navn Mathematics III Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser. Emnet LV151A Matematikk III handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler. Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematkk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte Ferdigheter. Etter avsluttet emne skal studentene kunne drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bruke kjerneregelen til å regne ut df / dt der f = f (x ( t ), y ( t ) ) o gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen o bruke innsettingsmetoden til å beregne største / minste verdi av en funksjon under én bibetingelse o gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden o sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater o beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent o regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve o beskrive en kurve i planet i polarkoordinater Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 29

30 gjøre rede for begrepene gradient, divergens og curl. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o skissere vektorfelt i planet o beregne gradient, divergens og curl o beregne potensialet til et gradientfelt sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og gjøre rede for begrepet konservativt felt. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o bestemme et uttrykk for linjeelementet ds til en parametrisert kurve o regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene o avgjøre om et vektorfelt er konservativt o bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbeltog trippelintegral, og kunne tolke resultatene. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene o bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater o bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks. Kunnskap. Dette krever at studentene kan o regne med Greens setning o bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt o bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet o regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver o gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne ds, og når flaten er grafen til z = f ( x, y ) F n, og når flaten o regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne er grafen til z = f ( x, y ) o bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater o regne med Stokes' setning Generell kompetanse Etter avsluttet emne skal studentene kunne ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 30

31 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av tester. I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd. Arbeidskrav Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderingen av disse på en slik måte at den gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre korte tester, som skal vurderes av studenten selv, eller av medstudenter (fagfellevurdering). Deltagelse i den faglige vurderingen av testene er obligatorisk. For å få gå opp til eksamen, må studenten ha deltatt på minst 5 tester. Detaljert informasjon vil bli gitt på Fronter. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Haugan, John: Kalkulus med flere variabler. Utgave høst ISBN x-x. Ca 185 sider. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 31

32 Emnekode og -navn LV153A Matematikk IV Engelsk navn Mathematics IV Studieprogrammet Alle bachelorstudiene i ingeniørfag emnet inngår i Type emne: Valgfritt emne Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal forberede for videre masterstudier ved universitet og høgskole hvor løsningsmetoder for ulike typer differensiallikninger inngår. Forkunnskapskrav Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000 Læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP: Etter avsluttet emne skal studentene kunne forklare begrepene analytisk funksjon, ordinært, singulært og regulært singulært punkt gjøre rede for hva som kjennetegner Fourierrekker og vite hvordan de kan brukes definere Laplacetransformen til en funksjon og utlede de grunnleggende egenskaper ved denne FERDIGHETER: Etter avsluttet emne skal studentene kunne løse høyere ordens lineære differensiallikninger med konstante koeffisienter benytte potensrekker og Frobeniusrekker for å løse 2. ordens lineære differensiallikninger med variable koeffisienter anvende Laplacetransformasjon på løsning av inhomogene lineære differensiallikninger som modellerer svingende systemer bestemme Fourier sinusrekken og Fourier cosinusrekken til symmetrisk utvidete ikkeperiodiske funksjoner løse grenseverdiproblemer knyttet til partielle differensiallikninger på lukkede områder GENERELL KOMPETANSE: Etter avsluttet emne skal studentene ha tilegnet seg gode ferdigheter i å løse ordinære og partielle differensiallikninger Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper, og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav En større obligatorisk oppgave må være godkjent. Dataverktøy inngår i denne oppgaven. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 32

33 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum Edwards & Penney: Differential Equations and Boundary Value Problems. 6. ed. Prentice Hall. Kap. 2, 3, 4 og sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 33

34 Emnekode og -navn LO807A Engelsk kommunikasjon Engelsk navn English Communication Studieprogrammet emnet inngår i Alle bachelorstudiene i ingeniørfag og bachelorstudium i anvendt datateknologi og informasjonsteknologi Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Engelsk Innledning: Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan på engelsk: beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde, beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde, forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner, gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster. Ferdigheter Studenten kan på engelsk: bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et valgt fagområde spesielt, presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet presentasjonsverktøy bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåter Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 34

35 Generell kompetanse Studenten kan på engelsk: kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke, tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål, planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Arbeidskrav: To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Emnet blir vurdert på grunnlag av samlet innhold i en individuell mappe som må inneholde to skriftlige individuelle arbeid og et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått. Pensum: Diverse aktuelle engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider hver, 150 sider Bachelor i ingeniørfag - MASKIN kull 2011, 3. studieår Side 35