Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011"

Transkript

1 Rapport 30/2013 Utgitt juni 2013 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011 Bjørn Inge Bendiksen

2 Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima har om lag 400 ansatte. Hovedkontoret er i Tromsø, og forskningsvirksomheten foregår på seks ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra, Averøy og Tromsø Felles kontaktinformasjon: Tlf: Faks: E-post: Internett: Foretaksnr.: NO MVA Hovedkontor Tromsø: Muninbakken 9 13 Postboks 6122 NO-9291 Tromsø Ås: Osloveien 1 Postboks 210 NO-1431 ÅS Stavanger: Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 Postboks 8034 NO-4068 Stavanger Bergen: Kjerreidviken 16 NO-5141 Fyllingsdalen Sunndalsøra: Sjølseng NO-6600 Sunndalsøra Averøy: Ekkilsøy NO-6530 Averøy

3 Rapport Tittel: Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2011 Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri- og kystdepartementet Stikkord: Fiskeindustri, lønnsomhet, struktur Sammendrag/anbefalinger: ISBN: (trykt) ISBN: (pdf) ISSN X Rapportnr.: 30/2013 Tilgjengelighet: Åpen Dato: 25. juni 2013 Ant. sider og vedlegg: Oppdragsgivers ref.: Prosjektnr.: Lønnsomheten i norsk fiskeindustri var betydelig svakere i 2011 enn året før. Med unntak av bedriftene som foredler og slakter laks falt inntjeningen i alle sektorer. Igjen var det blant tørrfisk- og klippfiskprodusenter og deler av fiskemel og -oljeindustrien at lønnsomheten var best. Svakest var lønnsomheten i filetindustrien, blant saltfiskprodusentene og i rekeindustrien. Også i industrien som produserer sild, makrell og lodde til konsum ble lønnsomheten ytterligere svakket. Sysselsettingen i fiskeindustrien falt med om lag én prosent sammenlignet med året før. I fjerde kvartal 2011 var cirka sysselsatt i industrien. Også verdiskapingen i industrien falt i 2011 etter flere år med markant økning. Høyere råstoffkostnader ga både lavere nominell verdiskaping og lavere produktivitet målt i verdiskaping per årsverk. English summary/recommendation: The profitability weakened in most sectors in the fish processing industry in Again the clipfish industry and the stockfish industry was the most profitable industries. Profits in important white fish sectors producing salted fish and fillets weakened further. Pelagic processors were also hit by weaker earnings. Lower activity in the industry led to fewer jobs. By the end of 2010 the industry employed persons.

4 Forord Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien analyserer og beskriver endringer i lønnsomhet og struktur i norsk fiskeforedlingsindustri. Denne rapporten oppsummerer de viktigste trekkene i lønnsomheten i fiskeindustrien i Vi vil takke Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag for all hjelp med tilgang til og tilrettelegging av nødvendig statistikk. Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien er gjennomført på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Tromsø 1. juni 2013

5 Innhold 1 Lønnsomhet i fiskeindustrien Hvitfiskindustrien Pelagisk konsumindustri Foredling av laks og ørret Mel og olje Sysselsetting i fiskeindustrien Verdiskaping i fiskeindustrien Valutaforhold og justering for tap og gevinster på valuta Referanser og kilder Tabeller - regnskap og nøkkeltall for sektorer og bransjer... 21

6 1 Lønnsomhet i fiskeindustrien Lønnsomheten i norsk fiskeindustri ble betydelig svekket i For industrien sett under ett endte ordinært resultat før skatt på 2,0 % av driftsinntektene. Til sammenligning var året 2010, med et resultat på 3,1 %, det beste året for fiskeindustrien siden Resultatet for 2011 var likevel bedre enn gjennomsnittet for de siste 20 årene, som har vært på mindre enn 1,0 % av driftsinntektene. I nominelle 2011-kroner utgjorde industriens ordinære resultat før skatt til sammen 400 millioner kroner, mot i underkant av 600 millioner kroner året før. Lønnsomheten falt i stort sett alle sektorer og bransjer, men unntak av bedriftene som slakter og foredler laks. I konsumindustrien var lønnsomheten høyest blant tørrfiskprodusentene, mens det i fiskemel- og fiskeoljesektoren var det høyest lønnsomhet blant bedriftene som produserer olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter fra oppdrettsfisk. For bedriftene i fiskemel og -oljesektoren ble lønnsomheten halvert, noe som særlig skyldtes svakere resultater i den tradisjonelle sildoljeindustrien. I hvitfiskindustrien ble lønnsomheten omtrent halvert, hvis vi korrigerer for valutaeffekter som bedriftene har synliggjort i sine regnskaper. Sterkest tilbakegang var det for klippfiskprodusentene, men bransjen var likevel en av de to mest lønnsomme i hvitfiskindustrien også i Filetindustrien gikk med underskudd også i 2011, mens saltfiskprodusentene endte med et resultat like over null, likt året før. Selv om lønnsomheten i hvitfiskindustrien ble svekket, hadde 65 % av selskapene et overskudd, målt i ordinært resultat før skatt. Denne andelen var nesten uendret fra året før. I pelagisk konsumindustri, som produserer sild, makrell og lodde for konsum, falt inntjeningen ytterligere i Det nominelle overskuddet ble omtrent halvert sammenlignet med året før, og utgjorde bare en tredjedel av overskuddet i Både bedriftene som foredler oppdrettslaks og lakseslakteriene bedret sin inntjening i Dette var to av de tre bransjene som kunne vise til økt lønnsomhet sammenlignet med året før. Det er stor spredning i lønnsomhet mellom bedriftene, både innenfor den enkelte sektor og langs andre dimensjoner. Totalt hadde 62 % av selskapene et positivt ordinært resultat før skatt i 2011, mot 64 % året før. Norsk fiskeindustri er en industri preget av store produksjonsvolum og viktige fiskebestander i godt hold har bidratt til et høyt aktivitetsnivå de siste årene. Industrien eksporterte i størrelsesorden 1,2 millioner tonn av produkter av villfanget fisk i Det var 260 tusen tonn mindre enn året før, men utgjør fortsatt 30 % mer enn i Produkter av oppdrettsfisk utgjorde over 890 tusen tonn, et volum som har økt med over 60 % i løpet av de siste fem årene. I tillegg ble det eksportert anslagsvis 190 tusen tonn fisk som norske fiskefartøy direktelandet i utlandet eller på en norsk fryseterminal for direkte eksport. Noe lavere aktivitet i fiskeindustrien bidro også til at sysselsetting falt noe fra 2010 til Antall sysselsatte falt med i overkant av én prosent, til personer. 1

7 1.1 Hvitfiskindustrien Hvitfiskindustrien hadde et ordinært resultat før skatt på 1,6 % av driftsinntektene i 2011, mot 3,3 % året før. Vi har da korrigert for tap og inntekter på valutaterminer. Igjen var det store forskjeller mellom de fire største sektorene i lønnsomhet. Best lønnsomhet hadde tørrfisk- og klippfiskprodusentene. Andelen av selskapene som hadde overskudd økte blant tørrfiskprodusentene, men falt noe blant klippfiskprodusentene. Saltfiskprodusentene hadde marginalt svakere inntjening sammenlignet med året før, men andelen av selskapene som hadde med overskudd økte likevel noe. Filetindustrien gikk som helhet i minus, men som i andre sektorer er spredningen i resultatene stor mellom bedriftene. Av alle fem selskapene i filetindustrien i 2011, gikk bare to med overskudd. Norway Seafood fusjonerte sine bedrifter, inklusive fire filetbedrifter, til ett selskap i % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk Figur 1 Andel av bedriftene med positivt ordinært resultat før skatt Tørrfiskbedriftene fikk et samlet ordinært resultat før skatt på 7,8 % av driftsinntektene, noe som var en liten tilbakegang fra året før. For tørrfisknæringen ble 2011 preget av dårligere klimatiske hengeforhold enn året før, noe som førte til at andelen tørrfisk av prima kvalitet gikk ned. Bedriftene betalte også betydelig mer for torskeråstoff til henging enn året før. I gjennomsnitt økte råstoffprisen med over 20 %. Samtidig ble det hengt og produsert betydelig mindre torsk enn året før. Dette bidro til at gjennomsnittprisen på tørrfisk av torsk økte, til tross for at mer av fisken hadde kvalitetsfeil. Det ble også hengt mindre sei og brosme enn året før, men noe mer hyse. Mens veksten i produksjonen av tørrfisk stoppet opp i 2011, fortsetter veksten i produksjonen av tørkede hoder og avskjær. Totalt ble det eksportert nesten tonn i 2011, noe som var en dobbelt som mye som to 2

8 år tidligere. To nye fabrikker som skal tørke hoder og avskjær starter produksjon i 2012 og 2013 vil ventelig bidra til at veksten fortsetter. Blant saltfiskprodusentene falt inntjeningen i Ordinært resultat før skatt endte rundt null. Bransjen har vært gjennom noen svært vanskelige år med store underskudd. Selv om tallene de siste to årene har vært noe bedre, har mange av bedriftene i bransjen fortsatt store utfordringer med å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i sin produksjon. Også blant saltfiskprodusentene er spredningen i lønnsomhet stor. Til tross for svake tall for bransjen som helhet hadde 6 av 10 bedrifter likevel et overskudd i 2011 og hver fjerde bedrift hadde en resultatmargin på over 3 %. 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk Figur 2 Ordinært resultat før skatt i prosent av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) i utvalgte sektorer i hvitfiskindustrien Flere nord-norske saltfiskaktører har tatt konsekvensen av svak lønnsomhet i saltfiskproduksjon over mange år og har investert i tørkeri og begynt å produsere klippfisk selv. Antall klippfisktørkerier her har dermed økt fra to til seks de siste årene, og flere anlegg er under bygging. Omlegging til produksjon av klippfisk er nødvendigvis ingen garanti for bedre lønnsomhet. Vi finner tydelige stordriftsfordeler i klippfiskindustrien, der de største aktørene har hatt markert bedre lønnsomhet enn øvrige klippfiskbedrifter det siste tiåret. Disse har en betydelig posisjon i mange av eksportmarkedene de opererer i, noe nyetablerte aktører nødvendigvis må bygge opp over tid. Klippfiskindustrien har også kuttet kostnader og rasjonalisert sin produksjon vesentlig de siste årene. Skal nyetablerte aktører lykkes må de også klare å etablere seg på et kostnadsnivå som gjør dem konkurransedyktig. 3

9 Likevel ble 2011 et svakere år for klippfiskindustrien. Inntjeningen fra driften ble mer enn halvert sammenlignet med et svært godt år i Svakere lønnsomhet i klippfisk av sei, som er det største produktet i volum i norsk klippfiskproduksjon, var en av forklaringene. Her økte råstoffprisen betydelig mer enn eksportprisen. Markedet for klippfisk i Portugal betyr svært mye for både saltfisk- og klippfiskprodusentene. De siste årene har % av norsk saltfisk av torsk gått til Portugal, enten den først tørkes av klippfiskindustrien i Norge eller tørkes av tørkerier i Portugal. Det samme gjelder for klippfisken av atlantisk torsk som produseres i Norge, der 65 % går til Portugal. Klippfiskmarkedet i Portugal preges av at stadig mer av klippfisken omsettes i supermarkedene. Den økonomiske konjunkturnedgangen i Portugal, som har gitt mange svekket kjøpekraft, har ført til at portugiserne spiser færre måltider ute og flere hjemme. Dermed har også konsumet av klippfisk i hjemmene økt. De største norske klippfiskaktørene har samtidig fått en betydelig posisjon som viktige leverandører direkte til de største portugisiske supermarkedsaktørene. Denne verdikjeden, med store aktører på detaljhandelen som kjøper mye av sin klippfisk direkte fra norske produsenter, er også en del av bildet som kan forklare prispresset på klippfisk i Portugal. Klippfisk er en basisvare i Portugal og inntrykket er at klippfisk i perioder blir brukt som lokkevare for å trekke trafikk til supermarkedene. Dette gjøres med ulike virkemidler, men effekten er at forbrukerne under slike kampanjer kan kjøpe klippfisk til sterkt reduserte priser. At supermarkedene selger klippfisk til under selvkost er heller ikke uvanlig. Dette har naturlig nok vært med på å legge et betydelig press på prisene for klippfisk i alle andre kanaler i verdikjeden. Den svært tøffe konkurransen i det portugisiske markedet har ført til at selv flere av de største portugisiske klippfiskprodusentene har rettet mer av sin virksomhet mot eksport. Produksjon basert på ferskt råstoff vil nødvendigvis ha en sesongprofil som gjenspeiler landingsmønsteret. Jo lengre sør produsentene befinner seg, jo større er sesongtoppene. Saltfiskprodusentene mottok i Nordland 80 %, i Troms 60 % og Finnmark 50 % av det ferske råstoffet av torsk, sei, brosme og lange i løpet av tre måneder. En produksjon basert på frosset råstoff, slik mange av bedriftene i klippfiskindustrien har, gir mulighet for å utnytte produksjonskapasiteten hele året. Lønnsomheten i filetindustrien er fortsatt svak. For fryste filetprodukter har industrien lenge hatt lave marginer som følge av sterk priskonkurranse både fra industri i lavkostland og fra filet av rimeligere hvitfiskarter. Produksjon av ferske filetprodukter, og spesielt fersk ryggfilet (loins), har det siste tiåret vært det viktigste produktet for denne industrien. Selv om ryggfileten bare utgjør % av produktvekta i en «normal» produksjon, utgjør den gjerne 40 % eller mer av samlet produktverdi. Filetindustriens markedsstrategi på ferske produkter blir imidlertid utfordret. I våre viktigste markeder finner vi nå et betydelig innslag av tinte filetprodukter av torsk i supermarkedene. For forbrukerne kan det være vanskelig å avgjøre om de brettpakkede filetproduktene i kjøledisken er genuint ferske eller ikke. Lengst har utviklingen kommet i Storbritannia, men i følge norske eksportører har tint filet i butikk fått et økende omfang også i Frankrike. I Norge blir brettpakket filet 4

10 av torsk (og laks), produsert og fryst inn i Storbritannia, og så tint i butikk, introdusert i ICA sine butikker vinteren For butikkjedene ligger verdien i distribusjon av tinte produkter i økt fleksibilitet. Med langt flere forsyningsmuligheter har butikkene større sikkerhet for at de kan fylle kjøledisken med varer hver dag hele året. Butikkene står også bedre rustet i forhandlingene om innkjøpspris på en vare som generelt sett er tilgjengelig hele året. Det kan gi bedre kontroll både på egne marginer og utsalgspris. Norske eksportører har uttrykt bekymring for at dette kan komme til å redusere merprisen som fiskeindustrien har oppnådd for ferske filetprodukter de siste ti årene. Foreløpig er det vanskelig å bedømme i hvor stor grad salget av tint filet har gitt prismessig effekt for produsentene av fersk filet. Norsk filetindustrien har også andre utfordringer. Til tross for at kvotene på hvitfisk har vært på et høyt nivå de siste årene, har industrien utfordringer med å sikre tilstrekkelig råstofftilgang i lange perioder av året. Det skaper igjen utfordringer med tanke på både jevne leveranser til markedet og en god utnyttelse av produksjonskapasiteten. I en situasjon der andre konkurrenter i dag har produksjon hver dag året rundt, kan dette være en enda større ulempe enn tidligere. Problemstillingene rundt råstoffsituasjonen er komplekse. Tidligere kunne norsk filetindustri, som da hadde produksjon av fryst filet som produktstrategi, også bruke opptil 6 10 dagers gammelt trålråstoff i sin produksjon. De kunne således anvende en stor del av trålfangsten til sin primære produksjon. For produksjon av ferske filetprodukter er trålråstoff som er noen dager gammelt mindre egnet. Særlig gjelder dette hyseråstoff. Filetindustrien er dermed avhengig av råstofftilførsler fra kystflåten, som i stor grad lander fangstene samme døgnet som fisken er fanget. Med økt avhengighet av råstoff fra kystflåten blir også beskrankningene til kystflåten filetindustriens sine beskrankninger. Kystflåten driver i større grad enn havfiskeflåten et sesongpreget fiske, og sesongprofilen på landingene blir skarpere jo lengre sør man kommer. I Vesterålen blir nærmere 90 % av kystflåtens hyse- og torskelandinger levert i de fire månedene fra januar til og med april, mens tilsvarende tall i Øst-Finnmark for de fire viktigste månedene, som er fra mars til og med juni, er rundt 60 %. Jevnere råstofftilgang kan også være én av forklaringene til at filetindustrien i Finnmark de siste årene har hatt bedre lønnsomhet enn øvrig filetindustri. Samtidig er produksjon av ferske filetprodukter sterkt avhengig av optimal råstoffkvalitet. Råstofffeil, som dårlig utblødning, blodspregning, høtthogg, feil sløying og filetspalting/bløt filet, reduserer andelen av produksjonen som kan bli til en fersk ryggfilet. Dermed blir gjennomsnittprisen industrien kan få for en filet mindre. Råstoff med feil krever også mer arbeid i produksjonen og øker dermed arbeidskraftkostnadene per kilo, og det på en filet som i utgangspunktet vil gi mindre verdi enn en feilfri filet. Ulike råstoff-feil er nært knyttet til faktorer som type redskap som brukes og fangststørrelse, og på en del av disse områdene har utviklingen de siste årene gått i motsatt retning av det som reduserer antall råstoff-feil. Et annet forhold er at i andre anvendelser, som til produksjon av saltfisk og klippfisk, kan en del råstoff-feil være mindre kritisk, i den betydning at de ikke redusere verdien på ferdigvaren eller øker produksjonskostnadene så dramatisk som i filetindustrien. Det kan bety at konvensjonell sektor «setter» standarden for akseptabel råstoffkvalitet, det vil si hva som aksepteres 5

11 i forhold til redskapsmerker, bløgging, utblødning, etc.. I så tilfelle kan det være vanskelig for filetindustrien å nå fram med sine krav til kvalitetsstandard når man konkurrerer med konvensjonell industri om de samme fangstene Produktvekt (1000 tonn) Fersk filet Fryst filet Figur 3 Eksport av filet av torsk, hyse og sei produsert av norsk filetindustri (tonn produktvekt) 1. Svak lønnsomhet og en vanskelig konkurransesituasjon har bidratt til at antall filetbedrifter har blitt færre de siste ti-årene. Produsert mengde filet i norsk filetindustri har i stor grad fulgt utviklingen i industristruktur. Fra 2000 til 2012 falt den samla utførselen av filet produsert av filetindustrien fra rundt 50 tusen tonn til under 20 tusen tonn. Økte kvoter på torsk har dermed ikke bidratt til økt produksjon, slik tilfellet har vært i øvrige deler av hvitfiskindustrien de siste årene. Samlet eksport av filet av torsk, hyse og sei som er produsert i norsk filetindustri har etter våre beregninger utgjort mellom 20 og 25 tusen tonn (produktvekt) de siste årene. Siden år 2000 har klippfisk vært det viktigste produktet i denne sektoren målt i eksportverdi og siden år 2001 også målt i forhold til råstoffvekt. De siste årene har om lag en tredjedel av samlet kvantum av torsk, hyse, sei, lange og brosme landet i Norge blitt produsert til klippfisk. Samtidig har andelen som har gått til filetproduksjon falt fra en tredjedel til %. Inkluderer vi all norsk eksport av torsk, hyse og sei, også ombordfryst fisk som eksporteres uten å ha vært innom norsk fiskeindustri, er andelen av råstoffet som går til filetproduksjon enda lavere. 1 Eksporten fra norsk filetindustri er beregnet ut fra norsk eksport med fratrekk for filet produsert av norske fabrikktrålere og eksport av filet av utenlandsk opprinnelse/i transitt. 6

12 Utviklingen er drevet av flere forhold. For hyse har eksporten av ubearbeidet fisk, enten fersk eller ombordfryst sløyd og hodekappet, økt kraftig de siste årene. Nærmere 75 % av hysa som landes utilvirket blir nå eksportert ubearbeidet. For år siden var denne andelen 50 %. Fiskeindustriens produksjon av hysefilet har de siste ti årene ligget mellom 4 og 5 tusen tonn i året, selv om fangstene av hyse i samme periode har blitt mer enn tredoblet. Filetproduksjon av hyse i Norge er krevende fordi lønnsomhet i denne produksjonen ser ut til å stille enda strengere krav til optimal råstoffkvalitet enn for tilsvarende produksjon av torsk. For fiskeindustrien og rederiene er det derfor ofte mer lønnsomt å eksportere utilvirket hyse, fersk eller ombordfryst. Andre anvendelsesmuligheter, som til salting eller tørking, har hittil vært begrenset. Omkring 70 % av den ferske hysa som eksporteres går i dag som råstoff til britisk fiskeindustri og av den fryste hysa går 50 % til foredling i Kina. Fabrikktrålerne har økt sin produksjon og eksport av fryst hysefilet, og de siste tre årene har % av den fryste hysefileten som er blitt eksportert kommet fra denne flåten. Filetindustriens produksjon av seifilet for eksport har nærmest opphørt sammenlignet med tidligere. Mens denne eksporten utgjorde mer enn tonn i 2001, har mengden de siste to årene vært under tonn. Ombordprodusert filet fra fabrikktrålerne sto for over 60 % av eksportkvantumet i 2010 og omkring 85 % av kvantumet i Men også fabrikktrålerne produserer mindre fryst seifilet ombord enn tidligere. Mer av seien landes nå fryst sløyd og hodekappet. Mellom 50 % og 70 % av dette kvantumet har de siste årene blitt eksportert. Resten har gått til produksjon i norsk klippfiskindustri. Også for torsk har andelen som landes fersk fra norske fartøy blitt redusert noe de siste 10 årene. For all torsk sett under ett falt andelen fra 72 % i 2001 til 61 % i 2011 og I stor grad har dette skjedd som følge av at gamle ferskfisktrålere er tatt ut av drift. I 2012 var det tilbake tre rene ferskfisktrålere i drift og fem trålere som kombinerte fersk- og fryst-landinger. Mens 36 % prosent av fangstene fra trålerne ble landet ferskt for 10 år siden, var andelen 16 % siste år. Fra fartøy som drifter med konvensjonelle redskaper var ferskandelen nærmest uforandret på rundt 86 % i perioden , der banklineflåten sto for det meste av landingene av fryst fisk. Flere større kystbåter tok til å fryse fangsten i 2011 og fortsetter denne utviklingen vil også ferskandelen fra denne gruppen synke fremover. 1.2 Pelagisk konsumindustri Pelagisk konsumindustri, det vil si bedrifter som produserer sild, makrell og lodde til konsum, har gjennomgått store endringer de siste årene. I likhet med annen fiskeindustri har det også blitt færre bedrifter i denne sektoren, men de største endringene har skjedd på eiersiden. Dannelsen av Norway Pelagic i 2007 og ytterligere sammenslåinger og oppkjøp de siste fem årene har ført til at tre store aktører sammen nå står for nærmere 70 % av kvantumet som industrien kjøper. Fram til 2008 var lønnsomheten i pelagisk konsumindustri jevnt over svak. Sektoren har vært preget av en svært tøff konkurransesituasjon både på råstoffsiden og ferdigvaresiden, og hevder selv at også overkapasiteten har vært betydelig og et problem. Sett under ett tjente da heller ikke industrien én 7

13 eneste krone i løpet av perioden , i første rekke som følge av store tap i 1998, 2002 og % 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% Pelagisk konsumindustri Øvrig fiskeindustri Figur 4 Ordinært resultat før skatt i % av omsetning De siste fire årene har industrien oppnådd bedre marginer enn tidligere. Ordinært resultat før skatt utgjorde rundt 4,5 % av driftsinntektene både i 2008 og 2009 for alle bedriftene sett under ett. Lavere bruttomarginer på av sild svekket lønnsomheten i 2010, og mindre tilførsel av lodde og sild svekket lønnsomheten ytterligere i Overskuddet for 2011 endte på 1,4 % av driftsinntektene, etter at driftsresultatet falt fra 3,8 % til 2,5 % av driftsinntektene var preget av rekordstore råstoffkvanta til produksjon. Både i 2009 og 2010 ble det landet mer enn 1,3 millioner tonn sild, makrell og lodde til norsk konsumindustri. Det var 60 % mer enn gjennomsnittet for årene Bedre lønnsomhet disse tre årene må ikke minst sees i sammenheng med dette. 8

14 tonn Lodde Sild Hestmakrell Makrell Figur 5 Råstoff levert til norsk pelagisk konsumindustri De kommende årene vil by på nye utfordringer for pelagisk industri. Størrelsen på bestanden av norsk vårgytende sild er på vei ned på grunn av svakere årsklasser. Fra 2009 til 2012 ble den norske andelen av kvoten halvert, fra 1 million tonn til under 500 tusen tonn. Det samlet kvantum av de fire viktigste artene som leveres til konsumindustrien i 2012 falt til under 1 million tonn - en reduksjon på 25 prosent siden Råstoffsituasjonen, og utsiktene til fortsatt reduksjon i kvotene på norsk vårgytende sild, har allerede medført at flere fabrikker er lagt ned eller tatt ut av drift i påvente av eventuell økt tilførsel senere. Et av utviklingstrekkene i pelagisk konsumindustri har vært en gradvis økning i andelen av silda som bearbeides. Denne andelen har økt fra vel 40 % i perioden til 45 % i Selv om produktene i stor grad er halvfabrikata i form av fryst filet eller «butterflies/flaps», som går til videre bearbeiding i utlandet, betyr produksjonen likevel økt verdiskaping i norsk industri, samtidig som biproduktene av denne produksjonen blir utnyttet i norsk verdikjede. Med den sterke struktureringen på eiersiden de siste årene kunne vi forvente at industrien økte sin konkurransekraft og forhandlingsmakt. Selv om industrien hadde bedre lønnsomhet enn på lenge i årene , synes konsentrasjonen på eiersiden i liten grad å ha rokket på fordeling av profitt i verdikjeden i Norge. En sammenstilling av fordelingen av profitt i norsk pelagisk verdikjede viser store variasjoner fra år til år, både i fiskeri- og industrileddet. Lønnsomheten i flåten er i hovedsak forklart av prisene på fisken og størrelsen på kvotene. Det er vanskelig å se at prisutviklingen de siste årene har noen klar sammenheng med at det er blitt færre og større aktører på eiersiden i fiskeindustrien. Derimot har lavere kvoter på sild og stor etterspørsel i markedene løftet prisene betydelig og for 2011 mer enn 9

15 kompensert for kuttet i kvoten. Sammen med gode priser på makrell ga det et historisk lønnsomt år for den pelagiske flåten, samtidig som lønnsomheten i industrien falt markant. Vår prognose for 2012 antyder et kraftig fall i profitten både i flåte og industri, som følge av lavere priser og lavere kvoter. Ordinært resultat før skatt (mill NOK) Pelagisk fiskeri Sildemelindustri Konsumindustri Figur 6 Fordeling av profitt i norsk verdikjede av pelagisk næring i 2012-kroner. Tall for 2012 er en prognose. 1.3 Foredling av laks og ørret Foredling av norsk laks har hatt et betydelig løft de siste årene. Både for fersk og fryst laksefilet har mengden som eksporteres blitt fordoblet siden Dermed har også mengden tilvirket halvfabrikata og ferdigvarer økt mer enn veksten i oppdrett, som har vært på 60 % det siste fem årene. Utviklingen står i sterk kontrast til trenden på midten av forrige tiår. Svak lønnsomhet i mange av bedriftene førte da til at mye foredling, og da i første rekke fryste filetprodukter, ble avviklet eller flyttet ut av Norge. Særlig ga dette utslag i fallende produksjon av fryst laksefilet. Endringene kom i 2008/2009 med store investeringer i norsk laksefiletproduksjon samtidig som chilensk industri fikk problemer. Fram til da hadde chilenske aktører dominert markedene for fryste filetprodukter av laks, både i Europa, USA og Japan. Problemene med sykdom i chilensk lakseoppdrett og massiv nedslakting i 2008, førte imidlertid til et dramatisk fall i produksjon og eksport av lakseprodukter i Utviklingen fortsatte i 2010 og fra 2008 til 2010 ble eksporten fra Chile redusert dramatisk. Dermed opplevde norske aktører en sterk økning i etterspørselen fra markeder som tidligere ble betjent av chilenske aktører. 10

16 Fra 2008 til 2009 ble norsk eksport av fryste filetprodukter av laks omtrent fordoblet, mens eksporten av fersk filet økte med over 60 %. Veksten i eksporten av ferske og fryste filetprodukter har fortsatt, selv om eksporten av fersk filet hadde et midlertidig fall i Samtidig er Norge et av de viktigste markedene for foredlet laks og ørret. I følge tall fra Norges Sjømatråd ble det omsatt over tonn bearbeidet laks og ørret innenlands i Det tilsvarer rundt 15 % av samlet norsk produksjon av filet og andre bearbeidede produkter av laks og ørret. Lønnsomheten i videreforedlingen er ofte kontrasyklisk til prisene i råvareleddet. Når prisen på sløyd laks øker, og lønnsomheten øker i oppdrett, faller gjerne lønnsomheten i videreforedling av laks. I perioden var det tilfellet i 7 av 10 år i vårt utvalg av bedrifter. Forklaringen ligger i at råstoff i stor grad handles på spotpriser, mens prisene på ferdigvaresiden i større grad er kontraktfestet og varierer mindre over tid, og at det tar tid å justere prisene på ferdigvarene lengre ned i verdikjeden. Ulik priselastisitet mellom produktkategorier i ferdigvaremarkedet er også en del av dette bildet. Volatiliteten i råstoffprisene er en faktor som skaper usikkerhet og utfordringer for foredlingsindustrien. De siste årene har vi sett en rekke eksempler på at i perioder med stigende råvarepriser har dette vært med på å utløse nedlegging av foredlingsaktivitet, spesielt i bedrifter som ikke har eget oppdrett. Mens økte priser på laks fra oppdretter ga tap i foredlingsindustrien i 2010, snudde dette til et lite overskudd i 2011, i takt med at prisene på fersk laks falt kraftig i løpet av året. Samlet ordinært resultat før skatt til lakseforedlingsbedriftene i vårt utvalg endt på +1,3 % av driftsinntektene, mot minus 1,2 % året før. Også lakseslakteriene i vårt utvalg økte sin inntjening i Disse bedriftene fikk et ordinært resultat før skatt på 2,8 % av driftsinntektene, mot 2,1 % året før. I dag finner vi cirka 30 bedrifter som årlig bearbeider mer enn tonn råstoff av laks eller ørret. Disse produserer enten fersk filet som går til videreforedling hjemme eller ute, fryst filet eller andre bearbeidede produkter. Over halvparten av bedriftene er slakterier og flertallet av disse er en del av vertikalt integrerte oppdrettsselskaper. I tillegg finner vi mindre bedrifter som har foredling av laks som viktigste forretningsområde. 11

17 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% -5% Foredling laks Øvrig fiskeindustri Figur 7 Ordinært resultat før skatt i % av omsetning Konkurransesituasjonen for lakseforedlingsbedriftene som produserer fryst filet eller bearbeidede produkter er svært krevende. Norske bedrifter som er avhengig av eksportmarkedene i Europa møter sterk konkurranse fra europeisk lakseforedlingsindustri, enten det her er snakk om store aktører som Marine Harvest/Morpol som til sammen har 12 videreforedlingsanlegg på kontinentet, eller mindre lokale filetbedrifter og røykerier. Store deler av den samme europeiske videreforedlingsindustrien sliter selv med svak lønnsomhet og små marginer på grunn av prispress, overkapasitet og tidvis høye råvarepriser. I tillegg øker EUs import av filet fra Chile igjen, samtidig som laks og ørret tilvirket i Kina fremdeles har en betydelig markedsandel. Det siste året har fem norske foredlingsbedrifter gått konkurs eller måttet avvikle driften på grunn av svak lønnsomhet eller fordi de mistet viktige kontrakter hjemme eller ute. 1.4 Mel og olje Bedriftene i mel og oljesektoren består av til dels svært ulike bransjer. Størst, målt i omsetning, er fortsatt sildemelindustrien, selv om både antall bedrifter har blitt færre de siste fem årene og produksjonen er redusert. Bedrifter som driver med videreforedling og raffinering av marine oljer har derimot vært i sterk vekst. Bedriftene i denne bransjen omsetter nå for over én milliard kroner årlig. En annen bransje i vekst er bedrifter som produserer olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter fra slakting og foredling av oppdrettsfisk. Rene konvensjonelle tranprodusenter er den minste bransjen og består i dag av et lite antall bedrifter. 12

18 For sildemelindustrien ble 2011 preget av at tilgang på råstoff falt med 20 % sammenlignet med året før. Lavere råstofftilgang bidro til at prisene på sild og lodde til fabrikk fortsatte å øke. I gjennomsnitt økte industriens råstoffpris med 11 %. Prisen på råstoff levert til fabrikk nådde for andre år på rad sitt høyeste nivå noensinne. Prisene på industriens ferdigvarer gikk i ulike retninger. Prisene på fiskeolje økte også i For fiskemel oppnådde industrien derimot lavere priser, etter at disse hadde steget kraftig i Lavere priser på fiskemel, høyere råstoffpriser og mindre råstoff ga som ventet et kraftig fall i sildemelindustriens lønnsomhet. 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Sildemel Olje og konsentrat fra avskjær og biprodukter Raffinering av fiskeoljer Figur 8 Ordinært resultat før skatt i % av driftsinntekter i ulike bransjer Også industrien som produserer olje og proteinkonsentrat fra avskjær og biprodukter og bedriftene som raffinerer og videreforedler fiskeoljer hadde lavere lønnsomhet i 2011 enn året før. 13

19 2 Sysselsetting i fiskeindustrien Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. Fra år 2000 til 2008 falt tallet på sysselsatte med nærmere 30 %, fra over til vel Antall registrerte sysselsatte gikk noe tilbake i 2011 etter å ha økt de to foregående årene. Tilbakegangen var på vel 1 %. I Troms, Trøndelag og Rogaland økte sysselsettingen, mens det var tilbakegang i de andre fylkene. Størst var reduksjon i Hordaland og blant bedriftene langs kysten Agder til Østfold Figur Antall registrerte sysselsatte i norsk fiskeindustri (Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Nofima) Ved utgangen av 2011 var det vel personer registrert sysselsatt i industrien. Vel 700 av disse var utenlandske personer på korttidsopphold i Norge. Tallene i sysselsettingsstatistikken har imidlertid noen klare svakheter. For det første er omfanget av deltidssysselsetting eller sesongsysselsetting stort, i fiskeindustrien som i mange andre bransjer. Dermed påvirkes tallene av når på året tellingen til statistikken skjer. I de offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå skjer tellingen på høsten. Dermed får man trolig med seg toppsesongen i pelagisk sektor og i lakseindustrien, men ikke toppsesongen i hvitfiskindustrien. Det andre er omfanget av utenlandske personer som har korttidsopphold i Norge og som arbeider i fiskeindustrien. Mange av disse er innleid arbeidskraft der et annet selskap enn fiskeindustribedriften er arbeidsgiver. Disse omfattes ikke av statistikken og det finnes foreløpig heller ingen andre publiserte beregninger eller statistikk over dette antallet. Antallet har trolig økt de siste årene og særlig etter 2004 da EU ble utvidet og svært mange arbeidssøkere fra Baltikum og Polen kom til Norge. Kilder i fiskerimedia har ut fra sine undersøkelser anslått at antallet til sammen nå kan utgjøre omkring årsverk. 14

20 Utenlandske personer som har korttidsopphold i Norge og som er registrert sysselsatt i fiskeindustrien falt med 3 % fra 2010 til Andre prosesser kan også være med på å påvirke sysselsettingen i fiskeindustrien. Over tid har trolig omfanget av andre kjøp av tjenester og støttefunksjoner i bedriftene endret seg, noe som igjen har påvirket den direkte sysselsettingen. Renhold, regnskap, lønn og IT er typiske støttefunksjoner som bedriftene gjerne setter ut til tjenesteleverandører. Omfanget av slik tjenesteutsetting i fiskeindustrien er ukjent, men trenden i norsk næringsliv har vært at den øker (Solli-Sæther & Gottschalk, 2010). 15

21 3 Verdiskaping i fiskeindustrien Økt lønnsomhet og større verdiskaping er to økonomiske mål for norsk fiskeindustri som ofte trekkes fram. Verdiskaping kan defineres som merverdien som bedriftene skaper av vare- og tjenesteinnsatsen som inngår i produksjonen. Verdiskapingen fordeles som godtgjørelse til arbeidskraften (lønn til de ansatte), som godtgjørelse til kapitalen (som renter på lånt kapital og som avkastning på eierkapital gjennom overskudd etter skatt) og som overskuddsskatt til staten. Større verdiskaping kan lede til økt lønnsomhet, hvis merverdien øker mer enn godtgjørelse til arbeidskraft, lånt kapital og skatt. Den samlede verdiskapingen i norsk fiskeindustri kan estimeres på ulike vis. Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter dekker ikke alle bedrifter i industrien. Mest mangelfullt er utvalget i næringen som slakter og/eller foredler oppdrettslaks og ørret. Årsaken er at denne aktiviteten er integrert i samme juridiske selskap som oppdrettsaktiviteten i mange av selskapene, og at tall fra industri og oppdrett ikke lar seg separere i disse selskapenes regnskaper. Bruk av eksportverdi for estimering av verdiskaping kan også gi mangelfulle data. For det første omsettes det sjømat innenlands til en verdi på anslagsvis 7 milliarder kroner (før mva) i siste omsetningsledd (butikk eller grossist). En betydelig del av dette kjøpes fra norsk fiskeindustri. Samtidig må eksporttallene korrigeres for fisk som eksporteres direkte fra fiskeflåten, for varer i transitt som har sitt opphav i utlandet og for verdiskaping som skjer i eksportørleddet Eksportverdi Verdiskaping Eksportverdi Verdiskaping beregnet fra eksportverdi Verdiskaping i Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter Figur 10 Samlet verdiskaping og eksportverdi fra villfisksektorene i norsk fiskeindustri (konsumsektorer). Tall i milliarder 2011-kroner. 16

22 Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig industristatistikk der bearbeidingsverdi, som et mål på verdiskapingen i bedriftene, er beregnet. Tallene på bransjenivå for fiskeindustrien har imidlertid vært mangelfulle og lite egnet til å studere som tidsserie. Vi har derfor beregnet verdiskapingen for utvalget av selskaper i driftsundersøkelsen som er knyttet til villfisksektorene i konsumindustrien. Her har vi holdt utenfor alle selskaper som i hovedsak foredler laks og ørret, eller har betydelig omsetning av laks og ørret. Verdiskapingen er beregnet ut fra tilgjengelige tall fra selskapenes årsregnskap. I tillegg har vi estimert samlet verdiskaping indirekte med utgangspunkt i norsk eksportverdi for alle varetyper som i hovedsak har sitt opphav i fiskeindustrien. Vi har her holdt utenfor eksportverdien av alle varetyper som vi antar eksporteres direkte gjennom direktelandinger i utlandet, som fersk sild, makrell, lodde, sei og industrifisk Det samme gjelder fryst sløyd torsk, hyse og sei som i hovedsak landes på fryserminaler. For beregning av verdiskaping har vi brukt samme verdiskapingsgrad som i utvalget av selskaper nevnt i avsnittet foran. Begge metodene har klare svakheter og begrensninger. Det nominelle beløpet for verdiskaping fra beregningene er derfor ikke egnet til sammenligning med nominelle beløp for verdiskaping i andre næringer eller bransjer. Beregningene gir oss likevel en pekepinn på hvordan verdiskapingen i fiskeindustrien har utviklet seg over tid. Beregningene viser at verdiskapingen i sektorene som bearbeider villfisk falt markant i 2011 etter å ha økt siden Reduksjonen var på 9 % i Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter og nærmere 15 % når verdiskapingen beregnes ut fra eksportverdi. Verdiskapingen falt til tross for at eksportverdien økte. Størst var reduksjonen i hvitfisksektoren. Et viktig bidrag til økt verdiskaping de siste årene har vært økt produktivitet. Studerer vi igjen bedriftene i villfisksektoren, finner vi at disse har hatt en vekst i verdiskaping per årsverk i faste priser på 2,1 % siden Etter fallet i 2011 ligger veksten i fiskeindustrien nå 0,4 % per år under produktivitetsveksten i norsk industri (alle industrinæringer unntatt bergverk) i samme periode. Norsk industri hadde imidlertid sin kraftige produktivitetsvekst på første halvdel av 2000-tallet, mens veksten etter 2006 har vært null. Mens verdiskaping per årsverk falt økte omsetning per årsverk markant. Det var i første rekke høyere priser på sild og makrell som dro opp verdien. 17

23 7 700 Omsetning per årsverk (mill NOK) Verdiskaping per årsverk (1000 NOK) Omsetning per årsverk Verdiskaping per årsverk 0 Figur 11 Verdiskaping og omsetning per årsverk i fiskeindustrien (villfisksektorer). Tall i 2011-kroner. 18

24 4 Valutaforhold og justering for tap og gevinster på valuta Finanskrisen som ble utløst høsten 2008 medførte unormalt store svingninger i valutakursene. At norske kroner falt markant i verdi fra slutten av september fram mot årsskiftet, da kronekursen nådde bunnen, utløste store potensielle tap for mange eksportører. Disse hadde kjøpt valutasikring, det vil si en valutaterminkontrakt, som er en avtale om å selge utenlandsk valuta til en avtalt pris på en fremtidig dato. Den svake kronekursen per skapte et urealisert tap som mange bedrifter valgte å utgiftsføre i årsregnskapet for Mange bedrifter hadde også realiserte tap på kontrakter i de tilfeller der salg eller oppgjør for salg som var sikret uteble eller ble forsinket i forhold til terminkontraktens oppgjørsdato. I slike tilfeller må bedriftene på oppgjørsdato kjøpe valuta til dagens kurs og selge den til avtalt pris i kontrakten og ta tapet (eller gevinsten) selv. De store tapene som ble ugiftført i 2008 ble til en viss grad reversert i 2009, fordi den norske kronen styrket seg utover året. Det betydde at regnskapstallene også for 2009 ble sterkt påvirket av den norske kronens utvikling, man da med motsatt fortegn, etter som tap tatt året før, og som ikke ble realisert, ble reversert. I våre analyser og presentasjoner har vi så langt som mulig korrigert for disse ekstraordinære taps- og inntektsføringene. Også for de to siste årene har vi så langt det har vært mulig korrigert for store valutaposter i enkeltbedrifter. Vi har i regnskapstabellene derfor to resultatposter under Ordinært resultat, før korrigeringer under posten Ordinært resultat før skatt og etter korrigeringer under posten Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter. 19

25 5 Referanser og kilder Fiskeridirektoratet. Sluttseddelstatistikk. Norges Råfisklag. Omsetningsstatistikk. Solli-Sæther, H. & P. Gottschalk (2010). Outsourcing i turbulente tider, Rapport fra outsourcingsundersøkelsen Handelshøyskolen BI. Statistisk Sentralbyrå. A) Registerbasert sysselsettingsstatistikk. B) Sysselsatte på korttidsopphold i Norge. Statistisk Sentralbyrå. Emne:09 Nasjonalregnskap og utenrikshandel, Tabell:03057: Import og eksport, etter varenummer og land. 20

26 6 Tabeller - regnskap og nøkkeltall for sektorer og bransjer Tabellen på neste side viser hvordan Driftsundersøkelsens utvalg av selskaper er kategorisert i industrigrener, sektorer og bransjer. Nøkkeltall for hver kategori finnes i tabellverket. Tall i tabellene er i tusen kroner og er summen av tallene for selskapene i hver kategori. 21

27 Industrigren Sektor Bransjeutvalg virksomhetsområde Hvitfiskindustrien Hvitfiskindustrien - konvensjonell sektor Hvitfiskindustrien - fryserier Klippfiskprodusenter Saltfiskprodusenter Tørrfiskprodusenter Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Ferskfiskpakking/fersk filet Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Filetindustri hvitfisk Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Fiskeindustri konsum Fiskemel og fiskeolje Engroshandel Fryserier i pelagisk sektor Rekeindustri Hermetikk/konservesindustri Annen foredling Annen viderefordeling Mottak og produksjon av krabbe og skjell Sildemel- og sildoljefabrikker Pelagisk konsumindustri (utvalg av bedrifter der pelagisk produksjon normalt utgjør mer enn 75% av omsetningen) Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Øvrig hvitfisk (bedrifter som ikke er plassert i utvalgene klippfisk, saltfisk, tørrfisk, filet eller ferskfiskpakking) Foredling laks og ørret (filet/røyking/etc) Slakting av oppdrettsfisk Flersektorielle (med kombinasjon hvitfisk-pelagisk, hvitfisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk/, pelagisk-slakting/foredling av oppdrettsfisk) Foredling laks og ørret (filet/røyking/etc) Fiskematprodusenter Primærforedling av olje og mel fra biprodukter og avskjær Raffinering og videreforedling av marine oljer Tranprodusenter Eksportører Fiskegrossister (engroshandel med fisk og fiskemat) Annen engroshandel med fisk Engroshandel med råstoff og sjøfryste produkter 22

28 Fiskeindustri konsum og mel&olje Antall (N) Driftsinntekter ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -herav salgsinntekter ,2 % ,1 % ,1 % ,0 % ,1 % ,3 % Vareforbruk ,0 % ,3 % ,4 % ,7 % ,4 % ,6 % Lønnskostnader ,3 % ,5 % ,1 % ,3 % ,7 % ,7 % Andre driftskostnader ,0 % ,2 % ,4 % ,4 % ,2 % ,9 % Ordinære avskrivninger ,1 % ,9 % ,9 % ,9 % ,8 % ,0 % Driftsresultat ,6 % ,0 % ,0 % ,7 % ,9 % ,8 % Finansinntekter ,7 % ,3 % ,6 % ,2 % ,4 % ,9 % Finanskostnader ,9 % ,2 % ,0 % ,4 % ,2 % ,7 % Resultat av finansposter ,2 % ,9 % ,4 % ,8 % ,8 % ,8 % Ordinært resultat før skatt ,4 % ,1 % ,4 % ,5 % ,1 % ,0 % Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter ,4 % ,6 % ,2 % ,4 % ,9 % ,7 % Resultat av ekstraordinære poster (EOP) ,4 % ,7 % ,0 % ,3 % ,4 % ,7 % Årsresultat ,3 % ,3 % ,8 % ,6 % ,7 % ,2 % Selvfinansiering før EOP etter skatt ,0 % ,7 % ,7 % ,2 % ,2 % ,5 % Andel med positivt resultatutvikling 47 % 42 % 35 % 51 % 50 % 44 % Andel med positivt Ordinært resultat før skatt 56 % 55 % 46 % 54 % 64 % 62 % Antall årsverk (beregnet) Antall sysselsatte (oppgitt) Anleggsmidler ,3 % ,9 % ,2 % ,6 % ,3 % ,1 % Immaterielle eiendeler ,8 % ,2 % ,4 % ,0 % ,8 % ,1 % Varige driftsmidler ,2 % ,9 % ,7 % ,1 % ,0 % ,4 % Finansielle anleggsmidler ,3 % ,9 % ,1 % ,4 % ,6 % ,6 % Omløpsmidler ,7 % ,1 % ,8 % ,4 % ,7 % ,9 % Varer ,4 % ,4 % ,5 % ,0 % ,1 % ,7 % Fordringer ,4 % ,5 % ,6 % ,6 % ,6 % ,8 % Investeringer ,3 % ,2 % ,1 % ,1 % ,5 % ,0 % Bankinnskudd og lignende ,7 % ,9 % ,6 % ,7 % ,5 % ,3 % Eiendeler ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Egenkapital ,9 % ,4 % ,2 % ,9 % ,7 % ,7 % Avsetning forpliktelser ,1 % ,0 % ,0 % ,2 % ,3 % ,0 % Annen langsiktig gjeld ,8 % ,0 % ,3 % ,9 % ,3 % ,7 % Kortsiktig gjeld ,2 % ,6 % ,6 % ,9 % ,7 % ,6 % Egenkapital og gjeld ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Arbeidskapital (finansiell) ,5 % ,5 % ,3 % ,5 % ,0 % ,3 % Nøkkeltall (aritmetiske gjennomsnitt i utvalget) Arbeidskapital i % av omsetning 3,2 % 0,7 % 0,2 % 4,2 % 7,0 % 8,8 % Ordinært resultat i % av omsetning -2,4 % -3,1 % -5,7 % -2,4 % 0,0 % -0,5 % Egenkapitalandel 19,7 % 19,4 % 16,8 % 20,6 % 25,6 % 25,8 % Totalkapitalrentabilitet 3,4 % 4,0 % 3,8 % 4,1 % 8,1 % 8,6 % Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 6,1 % 6,0 % 6,2 % 12,1 % 10,2 % 8,2 % i

29 Fiskeindustri - konsumsektorer Antall (N) Driftsinntekter ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -herav salgsinntekter ,1 % ,0 % ,0 % ,0 % ,1 % ,3 % Vareforbruk ,8 % ,4 % ,2 % ,0 % ,1 % ,0 % Lønnskostnader ,5 % ,7 % ,3 % ,4 % ,8 % ,7 % Andre driftskostnader ,2 % ,5 % ,6 % ,6 % ,5 % ,2 % Ordinære avskrivninger ,0 % ,8 % ,8 % ,7 % ,6 % ,7 % Driftsresultat ,6 % ,6 % ,1 % ,2 % ,9 % ,3 % Finansinntekter ,7 % ,3 % ,3 % ,5 % ,4 % ,9 % Finanskostnader ,8 % ,1 % ,2 % ,3 % ,2 % ,6 % Resultat av finansposter ,1 % ,8 % ,8 % ,2 % ,8 % ,7 % Ordinært resultat før skatt ,4 % ,8 % ,7 % ,4 % ,0 % ,6 % Ordinært resultat før ekstraordinære valutaposter ,4 % ,3 % ,6 % ,0 % ,9 % ,3 % Resultat av ekstraordinære poster (EOP) ,3 % ,8 % ,1 % ,3 % ,5 % ,0 % Årsresultat ,5 % ,1 % ,8 % ,4 % ,9 % ,0 % Selvfinansiering før EOP etter skatt ,2 % ,3 % ,9 % ,8 % ,2 % ,8 % Andel med positivt resultatutvikling 45 % 44 % 33 % 52 % 49 % 45 % Andel med positivt Ordinært resultat før skatt 54 % 54 % 44 % 53 % 62 % 62 % Antall årsverk (beregnet) Antall sysselsatte (oppgitt) Anleggsmidler ,4 % ,1 % ,7 % ,8 % ,6 % ,3 % Immaterielle eiendeler ,1 % ,4 % ,3 % ,7 % ,5 % ,2 % Varige driftsmidler ,9 % ,6 % ,0 % ,3 % ,3 % ,1 % Finansielle anleggsmidler ,4 % ,1 % ,4 % ,8 % ,8 % ,1 % Omløpsmidler ,6 % ,9 % ,3 % ,2 % ,4 % ,7 % Varer ,7 % ,1 % ,3 % ,6 % ,6 % ,5 % Fordringer ,9 % ,9 % ,6 % ,1 % ,2 % ,6 % Investeringer ,3 % ,3 % ,1 % ,1 % ,5 % ,1 % Bankinnskudd og lignende ,6 % ,6 % ,3 % ,4 % ,0 % ,5 % Eiendeler ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Egenkapital ,1 % ,3 % ,0 % ,2 % ,0 % ,3 % Avsetning forpliktelser ,9 % ,8 % ,7 % ,9 % ,1 % ,7 % Annen langsiktig gjeld ,1 % ,6 % ,8 % ,5 % ,2 % ,7 % Kortsiktig gjeld ,9 % ,3 % ,4 % ,4 % ,7 % ,2 % Egenkapital og gjeld ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Arbeidskapital (finansiell) ,7 % ,7 % ,8 % ,8 % ,7 % ,5 % Nøkkeltall (aritmetiske gjennomsnitt i utvalget) Arbeidskapital i % av omsetning 2,6 % 0,1 % -0,6 % 3,2 % 6,2 % 7,4 % Ordinært resultat i % av omsetning -2,9 % -3,2 % -6,3 % -2,6 % -0,5 % -0,4 % Egenkapitalandel 18,5 % 18,4 % 16,1 % 19,2 % 24,1 % 23,9 % Totalkapitalrentabilitet 2,3 % 3,9 % 3,4 % 3,8 % 7,4 % 8,5 % Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 4,3 % 5,6 % 4,5 % 12,6 % 8,8 % 7,9 % ii

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2007

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2007 Rapport 27/2008 Utgitt desember 2008 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2007 Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008 Rapport 11/2010 Utgitt mars 2010 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008 Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Norsk hvitfiskindustri i endring

Norsk hvitfiskindustri i endring RAPPORT 21/2006 Utgitt september 2006 Norsk hvitfiskindustri i endring Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper.

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Lønnsomhet og inntjening i 2009

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Lønnsomhet og inntjening i 2009 Rapport 45/2010 Utgitt desember 2010 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Lønnsomhet og inntjening i 2009 Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-,

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2010

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2010 Rapport 16/2012 Utgitt mars 2012 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2010 Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008 Rapport 11/2010 Utgitt mars 2010 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av lønnsomheten i norsk fiskeindustri i 2008 Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005 RAPPORT 28/2006 Utgitt januar 2007 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005 Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21. Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21. september 2011 Bjørn Inge Bendiksen 21.09.2011 1 Mange drivere for endringer i industristruktur

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2003

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2003 RAPPORT 14/2004 Utgitt desember 2004 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2003 Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon

Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon Rapport 10/2009 Utgitt mars 2009 Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 29 14. juli Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg 3-4

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Pan Pelagic 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001 Dette er Pan Pelagic Pan Pelagic eier en rekke selskaper og selskapsandeler med basis i pelagisk fisk. Dette omfatter både fiskefartøy med konsesjon til

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2001

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2001 RAPPORT 20/2002 Utgitt desember 2002 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2001 Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Strategi Riktig Laks

Strategi Riktig Laks Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 2 11. januar 2008 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2000

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2000 RAPPORT 15/2001 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2000 av Bjørn Inge Bendiksen Norsk institutt for fiskeri og havbruksforskning AS 9291 Tromsø Telefon 77

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 38 15. september Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse RAPPORT 17/2002 Utgitt september 2002 SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme kvartal i fjor. HOVEDPUNKTER i 1. KVARTAL: Vesentlig resultatforbedring og økte marginer Rekordhøy omsetning i 1. kvartal som følge av økt volum og høyere laksepriser. Omsetningsøkning med 14 % sammenlignet med samme

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 10 7. mars Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2004

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2004 RAPPORT 19/2005 Utgitt januar 2006 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2004 Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 36 5. september 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2014

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2014 Rapport 1/2017 Utgitt januar 2017 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Driftsåret 2014 Thomas Nyrud & Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 1. kvartal 2016 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...6 Finansielle forhold...6 Erklæring...8 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...9

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Prisindeks og gjennomsnittspriser for torsk

Prisindeks og gjennomsnittspriser for torsk Rapport 36/2009 Utgitt desember 2009 Prisindeks og gjennomsnittspriser for torsk Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen bygger

Detaljer

Green Reefers ASA. Konsernrapport 3. kvartal 2005

Green Reefers ASA. Konsernrapport 3. kvartal 2005 Green Reefers ASA Konsernrapport 3. kvartal 2005? Svakt spotmarked gjennom sommeren? Rekordhøye bunkerspriser? Avtale om kjøp av ytterligere to kjøleskip? Eierandelen i den polske terminalen øket ved rettet

Detaljer

Barometer på fiskeindustrien

Barometer på fiskeindustrien Barometer på fiskeindustrien Edgar Henriksen Seniorforsker Nofima Innhold, eller hva påvirker trykket Råstofftilgangen Overvåking av vinterfisket Levendelagring Litt om produktmarkedet Portugal Fersk ubearbeidet

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 6 7. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo

Detaljer

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Makrotallenes tale

Detaljer

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 37 7. september Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling Uke 1-2

Detaljer

Q3 2012. Oppsummert EBITDA

Q3 2012. Oppsummert EBITDA Oppsummert EBITDA - EBITDA Q3 på kr -13,0 mill. mot kr 41,2 mill. samme periode i fjor. EBITDA pr 3.kvartal på kr 2,7 mill. mot kr 76,4 mill. (proforma) samme periode i fjor. - 40% prisfall på makrell

Detaljer

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000

Kvartalsrapport 2/00. Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Kvartalsrapport 2/00 Styrets rapport per 2. kvartal 2000 Resultatregnskap for konsernet (Beløp i NOK mill.) 2. kvartal 2000* 2000* Driftsinntekt 1.282,7 939,9 826,3 2.408,7 1.751,7 1.402,6 3.525,7 3.027,4

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005

DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005 DOMSTEIN ASA 2. kvartal 2005 25.08.2005 Sammendrag Q2 Oppkjøp av Iglo Haugesund og Breivik & Co. AS i Bergen. Lavsesong for pelagisk fisk, men økte priser og forbedret resultat i Domstein Pelagic. Press

Detaljer

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med 1 Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med relevant litteratur.» Rapport 44/2013 Nofima. 2 Mens i overkant

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 2. Kvartal 2015 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...5 Finansielle forhold...6 Erklæring...7 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...8

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Strategi Riktig Laks

Strategi Riktig Laks Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 16 15. april Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg 34 kg

Detaljer

Nøkkeltall TINE Gruppa

Nøkkeltall TINE Gruppa Børsmelding 1. Kvartal 2015 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...5 Finansielle forhold...5 Erklæring...7 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...8

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 41 6. oktober Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 20 13. mai Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg 3-4

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

God eller dårlig lønnsomhet i norsk fiskeindustri?

God eller dårlig lønnsomhet i norsk fiskeindustri? God eller dårlig lønnsomhet i norsk fiskeindustri? Bjørn Inge Bendiksen og Thomas Nyrud - Lønnsomheten må øke 1 Fiskesalgslagene: - Er det virkelig så dårlig lønnsomhet i fiskeindustrien? 4 Fiskesalgslagenes

Detaljer

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911

1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911 1 Økt salg og god kostnadskontroll styrket resultatet for første kvartal En styrket merkevareportefølje gjennom vekst, nylanseringer, bedret driftsmargin som følge av kostnadsreduksjoner og positive engangseffekter

Detaljer

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL

UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL UTVIKLINGEN I HOVEDMARKEDENE BRASIL OG PORTUGAL (KAPITTEL 6) Christian Bue Nordahl, Fiskeriutsending Portugal/Brasil, Torskefisk konferansen, 22. oktober 2015 BRASIL Økonomi - og markedsutviklingen Christian

Detaljer

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina Ålesund 24.08.2017 Espen Hanson Nordic Group Bodø Boston Bergen Trondheim Hovedkontor: Nordic Group AS Dronningens Gate 15 7401 Trondheim Leverandører Nordic

Detaljer

Tjue-seksten Kor blir det av veksten?

Tjue-seksten Kor blir det av veksten? Tjue-seksten Kor blir det av veksten? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2016 Scandic Hell, Stjørdal 19. Januar - 2016 Årets Quiz: Hva er dette? Svar på Årets Quiz: Hva er dette? Sjømat-Norge; 2015 Norsk sjømatnæring

Detaljer

TINE Gruppa 1. kvartal 2011

TINE Gruppa 1. kvartal 2011 TINE Gruppa 1. kvartal 2011 TINE opprettholder lønnsomheten TINEs driftsresultatet i første kvartal 2011 ble NOK 261 mill. Korrigert for en positiv engangseffekt i 2010, økte driftsresultatet med NOK 48

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse Fangstskader/kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser Presentasjon faggruppe hvitfisk 6. februar 05, FHF Marianne Svorken, Kine M.Karslen, Øystein Hermansen,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 45 7. november 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig

Detaljer

GRESVIG ASA STYRETS BERETNING 1. HALVÅR 1998. Hovedtrekk

GRESVIG ASA STYRETS BERETNING 1. HALVÅR 1998. Hovedtrekk GRESVIG ASA STYRETS BERETNING 1. HALVÅR 1998 Hovedtrekk Norsk detaljhandel har hatt en sterk vekst gjennom første halvår, idet omsetningen økte med 8,7 prosent sammenlignet med første halvår 1997. Veksten

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Forvaltningsregelen for NA torsk slår fast at man i tillegg til hensynet til torskebestanden skal: bidra til stabilitet og forutsigbarhet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall

1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall HAG - Pressemelding 15.02.2000 - Delårsrapport 1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall Q4 99 Q4 98 1999 1998 Driftsinntekter 165525 165665 595422 596414 Driftskostnader

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 23 6. juni Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA

Detaljer

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 1 2 3 Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 4 Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000

Kvartalsrapport 1/00. Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Kvartalsrapport 1/00 Styrets rapport per 1. kvartal 2000 Resultatregnskap (Beløp i NOK mill.) 2000 1999 1998 1999 1998* Driftsinntekt 923,3 811,8 576,3 3.525,7 3.027,4 Avskrivning 29,4 27,9 18,7 110,1

Detaljer

OTC-/pressemelding 9. mars 2015

OTC-/pressemelding 9. mars 2015 OTC-/pressemelding 9. mars 2015 Vekst for Torghatten ASA i 2014 Konsernet Torghatten hadde i 2014 en betydelig større omsetning enn 2013. Dette har sammenheng med at kjøpet av Widerøe Flyveselskap AS ble

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret RUBIN-rapport 208 Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret Gjennomført av Stiftelsen RUBIN 01.07.2011 Innhold Innledning s 2 Metode s 3 Resultater s 4 Verdiskaping

Detaljer