Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2001

Transkript

1 RAPPORT 20/2002 Utgitt desember 2002 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2001 Bjørn Inge Bendiksen

2 Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble etablert i 1992 fundamentert på daværende FORUTs fire avdelinger og Fiskeriforskning. Konsernet består i dag av følgende selskaper: Fiskeriforskning, Tromsø Norut IT, Tromsø Norut Samfunnsforskning, Tromsø Norut Medisin og Helse, Tromsø Norut Teknologi, Narvik Norut NIBR Finnmark, Alta Konsernet har til sammen vel 240 ansatte. Fiskeriforskning (Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS) utfører forskning og utvikling for fiskeriog havbruksnæringen innen sjømat og industriell foredling marin bioteknologi og fiskehelse fôrutvikling og marin prosessering havbruk økonomi og marked Fiskeriforskning har ca. 160 ansatte fordelt på Tromsø (110) og Bergen (50). Fiskeriforskning har velutstyrte laboratorier og forsøksanlegg i Tromsø og Bergen. Hovedkontor Tromsø: Muninbakken 9-13 Postboks 6122 N-9291 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@fiskeriforskning.no Avdelingskontor Bergen: Kjerreidviken 16 N-5141 Fyllingsdalen Telefon: Telefaks: E-post: office@fiskeriforskning.no Internett:

3 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: , faks: E-post: Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post: Internett: Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT Tilgjengelighet: Åpen Rapportnr: 20/2002 Tittel: Dato: Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2001 Antall sider og bilag: 71 Forfatter(e): Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Økonomi og marked Oppdragsgiver: Forskningssjef: Roger Richardsen Prosjektnr.: 4070 Oppdragsgivers ref.: ISBN-nr: Fiskeridepartementet 3 stikkord: Fiskeindustri, lønnsomhet, økonomi Sammendrag: En gjennomgang av tall fra nærmere 480 norske fiskeindustribedrifter viser at også 2001 ble et vanskelig år for store deler av fiskeindustrien. Best lønnsomhet hadde sildemel- og sildoljeindustrien, fulgt av tørrfisk- og klippfiskprodusentene. Saltfisk- og tørrfiskprodusentene hadde størst bedring i lønnsomheten, mens lønnsomheten i rekeindustrien falt kraftig, og medførte at industrien totalt sett gikk med underskudd for første gang siden Selv om også bedriftene i filetindustrien i hvitfisksektoren bedret lønnsomheten, fikk industrien likevel negativ totalkapitalavkastning, for tredje år på rad. Undersøkelsens utvalg av bedrifter som foredler laks og ørret hadde også bedre lønnsomhet i 2001, men store deler av sektoren sliter fortsatt med svak inntjening. Undersøkelsens utvalg av bedrifter, som utgjør 85 prosent av fiskeindustribedriftene i landet, fikk et samlet ordinært resultat på 200 millioner kroner før skatt i 2001, eller 0,7 prosent av driftsinntektene. Året før var overskuddet på 47 millioner kroner, tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. Dette ga en totalkapitalavkastning for industrien som helhet på 6,6 prosent, en bedring på ett prosentpoeng fra Bedriftens egenkapitalandel sank noe også i 2001, men mer alvorlig for mange bedrifter var endringene i finansiering og kapitalstruktur som medførte sterkt svekket likviditet. Også blant fiskeeksportørene og andre engrosbedrifter økte lønnsomheten i Bedriftene hadde et samlet ordinært resultat på 320 millioner kroner før skatt, tilsvarende 1,1 prosent av driftsinntektene. Dette var 120 millioner kroner mer enn året før. Totalkapitalavkastningen økte med 1,5 prosentpoeng til 9,2 prosent.

4 FORORD Fiskeriforskning legger med dette fram resultatene fra Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien for driftåret Undersøkelsen er basert på regnskapstall fra omkring 85 prosent av alle bedrifter i den landbaserte fiskeforedlingsindustrien som var i drift i Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien er utført på oppdrag fra Fiskeridepartementet. En særskilt takk til Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag som igjen har vært særdeles hjelpsomme med utkjøring av ulike omsetningsstatistikker. Også takk til Bent Dreyer for gjennomlesing og kommentarer, og til Nina Jomisko for korrekturlesing og arbeidet med tabellverket. Tromsø, desember 2002 Bjørn Inge Bendiksen

5 INNHOLD 1 LØNNSOMHET OG INNTJENING Lønnsomhetsutvikling i fiskeindustrien Spredning i lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling i ulike sektorer og bransjer Lønnsomhet i fiskeindustrien Lønnsomhetsutvikling regionalt LØNNSOMHETSUTVIKLING I FISKERINÆRINGEN VERDISKAPING I FISKEINDUSTRIEN INVESTERINGSNIVÅ I FISKEINDUSTRIEN REFERANSER DATAMATERIALET BEDRIFTSUTVALGET TABELLER... 29

6 1 LØNNSOMHET OG INNTJENING 1.1 Lønnsomhetsutvikling i fiskeindustrien Analysene av fiskeindustrien er basert på tall fra selskaper som har foredling av fisk og skalldyr (både til konsum, mel og olje) som viktigste forretningsområde. De 477 selskapene som inngår i analysene for 2001 hadde en omsetning på 28,1 milliarder kroner og utførte omlag årsverk ble det tredje året på rad med svak inntjeningen i fiskeindustrien. Bedriftenes samlede ordinære resultat før skatt økte fra under 50 millioner kroner i 2000 til rundt 200 millioner i Som andel av driftsinntektene økte resultatet med 0,5 prosentpoeng til 0,7 prosent. Samlet kontantstrøm 2 etter skatt økte med 30 prosent til vel 780 millioner kroner, noe som i første rekke skyldtes økt driftsresultat. Samtidig falt industriens årsresultat fra 0,8 prosent til 0,5 prosent av omsetningen som følge av lavere ekstraordinære inntekter og økte ekstraordinære kostnader. Dette synes å ha delvis sammenheng med utviklingen i oppdrettsektoren, der svært mange av bedriftene i fiskeindustrien har eller har hatt eierinteresser. Selv om bedriftenes soliditet ved inngangen til 2002 var forholdsvis uendret fra ett år tidligere, viser tallmaterialet at den svake lønnsomheten har bidratt til sterkt svekket likviditet i mange bedrifter. Dette bildet kan også være en medvirkende årsak til utviklingen i 2002 der blant annet svak likviditet har bidratt til driftsstans ved flere anlegg, i tillegg til at antall konkurser har økt kraftig. For fiskeindustrien som helhet har likviditeten, målt som arbeidskapital i prosent av omsetning, forverret seg hvert år siden Tabell 1 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av selskaper i fiskeindustrien (konsumindustrien, sildemelindustrien og annen produksjon av fiskemel/-olje) Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. Poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 1.3 % 2.2 % 2.2 % 0.2 % 0.2 % 0.7 % Andel med positivt resultat 61 % 66 % 68 % 57 % 51 % 56 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 23.0 % 24.0 % 23.4 % 25.0 % 23.9 % 23.5 % Egenkapitalrentabilitet 6.8 % 14.3 % 15.9 % 0.8 % -0.2 % 3.3 % Totalkapitalrentabilitet 6.8 % 8.5 % 9.3 % 5.5 % 5.7 % 6.6 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 5.4 % 5.0 % 4.6 % 4.2 % 3.9 % 1.9 % Samlet nominell egenkapital økte også i 2001, noe som i første rekke skyldtes tilførsel av ny kapital fra eierne. Industriens egenkapitalandel falt likevel med nær ett halvt prosentpoeng 1 For nærmere beskrivelse og definisjon av utvalg og sektorinndeling se side Her målt som Selvfinansiering(sevne) før ekstraordinære poster etter skatt. 1

7 som følge av økt gjeld. Også i 2001 var veksten i kortsiktig gjeld langt større enn veksten i langsiktig gjeld, noe som igjen bidro til svekket likviditet. Industriens egenkapitalrentabilitet endte på omlag tre prosent i 2001, etter at den hadde vært negativ i Fortsatt er avkastningen på eiernes kapital langt mindre enn totalkapitalavkastningen. Mens det var liten forskjell mellom norsk fiskeindustri og norsk industri ellers med hensyn til totalkapitalrentabilitet, var forskjellen i egenkapitalrentabilitet stor, med en avkastning i norsk industri på rundt ni prosent (Statistisk Sentralbyrå, 2002). 1.2 Spredning i lønnsomhet Samtidig som tallmaterialet viser at fiskeindustrien er inne i en periode med svak lønnsomhet er det stor spredning både mellom sektorer og på sektornivå. Bildet av sviktende inntjening er dermed langt mer nyansert enn det som gjennomsnittstallene for hele industrien viser. De viktigste forklaringene til de store variasjonene på sektornivå fra år til år kan gjerne finnes i generelle utviklingstrekk som råstofftilgang, prisutviklingen på råstoff og ferdigvarer samt hvordan konkurransesituasjonen har utviklet seg i markedene bedriftene opererer i. Selv om utviklingen i de fleste sektorene er preget av tidvis store årlige variasjoner, har det over tid vært systematiske forskjeller i lønnsomhet mellom ulike sektorer i fiskeindustrien, som vist i kapittel 1.4. På tvers av sektornivå viser det seg også at bedriftene som har hatt svakest lønnsomhet det enkelte år har gått med stadig større underskudd. I gruppene av bedrifter som har kunnet vise til høyest lønnsomhet har imidlertid endringene vært langt mindre. 15 % Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % Fjerde kvartil Tredje kvartil Andre kvartil Første kvartil -15 % Figur 1 Gjennomsnittlig resultatmargin i ulike kvartiler i konsumsektorene i fiskeindustrien I undersøkelsen er bedriftsmassen det enkelte år delt i kvartiler, der første kvartil er den fjerdedelen av bedriftene med svakest resultatmargin og fjerde kvartil fjerdedelen av bedriftene med høyest resultatmargin. En analyse av lønnsomheten til bedriftene i hvert kvartil viser 2

8 at i første kvartil har marginen forverret seg med nesten fem prosent poeng i løpet av de fire siste årene. I fjerde kvartil har derimot endringene vært små hvis man ser bort fra toppen i 1998, som var et meget godt år for bedriftene i hvitfisksektoren. En oppsummering av resultatene i hvert kvartil viser således at nominelt ordinært resultat for bedriftene i fjerde kvartil utgjorde omkring 480 millioner kroner mot 515 millioner kroner året før. I faste priser var overskuddet for fjerde kvartil i 2000 og 2001 på linje med tilsvarende overskudd i 1997 og For bedriftene i tredje kvartil er overskuddet redusert med 30 prosent i samme tidsrom, mens underskuddet for bedriftene i første kvartil økte med vel 50 prosent Ordinært resultat før skatt (mill NOK) Fjerde kvartil Tredje kvartil Andre kvartil Første kvartil Figur Samlet nominelt ordinært resultat før skatt i ulike kvartiler i konsumsektoren i fiskeindustrien Et viktig trekk i dette bildet er at det over tid synes å være stor grad av systematikk med hensyn til hvilke kvartiler den enkelte bedrift tilhører, ikke bare på tvers av sektorer, noe som dels er å vente hvis det er systematiske forskjeller mellom sektorene, men også innenfor den enkelte sektor eller bransje. Forklaringene til at noen bedrifter synes å oppnå vedvarende bedre lønnsomhet enn andre er mange. Fiskeindustrien består av et stort mangfold av bedrifter med svært ulike strategier og tilpasninger. Den enkelte bedrifts posisjon er dels et resultat av dens historie, ledelsesressursene og kompetansen bedriften besitter, og dels et resultat av rammebetingelsene som vi finner i omgivelsene og bransjen som bedriften befinner seg i. Samtidig viser det seg at selv på et aggregert nivå finnes det tydelige fellestrekk ved bedriftene som utmerker seg med bedre lønnsomhet enn andre. I en undersøkelse som omfattet deler av hvitfiskindustrien viste Dreyer (1998) at forskjeller i bedriftenes interne fleksibilitet og investeringsstrategier kunne forklare mye av forskjellene i bedriftenes suksess og lønnsomhet. 3

9 1.3 Lønnsomhetsutvikling i ulike sektorer og bransjer De største endringene i lønnsomhet og inntjening fra 2000 til 2001 kom i deler av hvitfiskindustrien og i sildolje- og sildemelindustrien der lønnsomheten bedret seg, og i rekeindustrien og i lakseslakteriene der lønnsomheten sank betraktelig. Sildemel- og sildoljeindustrien og tørrfiskprodusentene var blant de mest lønnsomme sektorene i 2001 og hadde samlet sett høyest totalkapitalavkastning dette året. Igjen var de svakeste resultatene å finne i filetindustrien som kom ut med negativ totalkapitalavkastning også i Etter bedring i lønnsomheten i flere sektorer i hvitfiskindustrien fikk denne industrien et samlet overskudd i 2001 etter to år med underskudd. Ordinært resultat før skatt ble på om lag 0,4 prosent av driftinntektene, noe som ga en avkastning på totalkapitalen på fem prosent. I 1999 og 2000 hadde de samme bedriftene et underskudd på mellom 1,0 og 1,5 prosent av driftsinntektene, og en totalkapitalavkastning på rundt tre prosent. Som de følgende analysene viser, er det i første rekke store underskudd i deler av filetindustrien som har trukket ned resultatene de siste tre årene. 18 % 16 % % 12 % 10 % Totalkapitalrentabilitet 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Filet hvitfisk -2 % -4 % -6 % -8 % Sildemel og sildolje Tørrfisk Flersektorielle Klippfisk Fiskemat Sild, makrell, lodde (konsumproduksjon) Saltfisk Laks og ørret (filet, røyking, etc) Rekepilling Figur 3 Avkastning på totalkapital i ulike bransjer/delsektorer i fiskeindustrien Flersektorielle er et utvalg av bedrifter med betydelig foredlingsaktivitet innenfor to eller flere av områdene hvitfisk, pelagisk, oppdrettsfisk eller skalldyr. Dette kan for eksempel være bedrifter som både produserer klippfisk og pelagisk fisk. Analysene viser at disse bedriftene hadde en kapitalavkastning i 2001 som i de fleste tilfellene var høyere enn gjennomsnitt for bedriftene som i større grad er spesialisert innenfor én sektor. I 2001 var årsaken til dette i første rekke å finne i høyere finansinntekter i disse bedriftene, mens driftsresultatet lå på nivå med lønnsomheten i klippfisk- og pelagisk industri. 4

10 Vi vil i det følgende gå nærmere gjennom utviklingen i de største og mest sentrale sektorene og bransjene i fiskeindustrien. En oversikt over inndelingen av industrisektorer og utvalg er gitt på side 31 til side 29. Tall for andre sektorer og utvalg finnes i tabellverket. Konvensjonell industri Konvensjonell industri, som utgjør den største delen av hvitfisksektoren, bedret lønnsomheten betraktelig i forhold til året før. I første rekke skyldtes dette økt lønnsomhet blant saltfisk- og tørrfiskprodusentene i Nord-Norge, som begge hadde et meget svakt år i Dermed økte andelen av bedriftene med positivt ordinært resultat før skatt fra 50 til 60 prosent. Direktelandingene av råstoff til konvensjonell sektor i Norges Råfisklags distrikt var omtrent på samme nivå som året før. Færre anlegg i drift bidro imidlertid til at gjennomsnittskvantumet på hvert anlegg økte med om lag fem prosent. I produksjonen av saltfisk, klippfisk og tørrfisk er lønnsomhetspotensialet gjerne direkte avhengig av størrelsen på fisken. Større fisk gir gjerne betydelig høyere pris i markedet og også høyere bruttomarginer, selv om også råstoffprisen er høyere. At fangstene de siste tre årene har bestått av torsk av mindre størrelse har utvilsomt hatt betydning for lønnsomheten i konvensjonell sektor. Gjennomsnittsstørrelsen på norsk arktisk torsk landet i Norge er fortsatt svært liten sammenlignet med landingene gjennom hele 1990-tallet, selv om størrelsen gikk noe opp i 2001 både i norske og utenlandske fangster landet i Norge (Norges Råfisklag 2002). Den viktigste årsaken synes å være at over 80 prosent av fangstene (norske og internasjonale) har bestått av fisk som er fra 4 til 6 år gammel. Dette er fisk som har hatt en gjennomsnittsstørrelse på fra 850 gram til 2,75 kilo (ACFM 2002). Selv om det er stor forskjell i fangstmønster, og dermed gjennomsnittsalder og størrelse på torsken tatt av henholdsvis norske og utenlandske fartøy, med betydelig større innslag av eldre og større fisk i norske fangster, har det vært en klart utvikling mot større andel fisk av mindre størrelse også i norske fangster. Tabell 2 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av konvensjonelle bedrifter Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 0.9 % 2.0 % 3.9 % 0.4 % 0.8 % 2.0 % Andel med positivt resultat 58 % 64 % 84 % 58 % 50 % 60 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 23.1 % 27.3 % 24.8 % 25.5 % 24.7 % 24.1 % Egenkapitalrentabilitet 3.2 % 14.4 % 32.5 % 1.3 % 1.8 % 11.4 % Totalkapitalrentabilitet 7.0 % 9.5 % 14.8 % 6.5 % 7.8 % 9.6 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 5.6 % 6.1 % 4.9 % 4.8 % 4.6 % 4.7 % Til tross for at produsert volum saltfisk var på omtrent samme lave nivå i 2001 som i 2000 og at størrelse på torsken som ble saltet gjennomgående var mindre enn året før økte lønnsomheten i saltfiskbedriftene i Prisoppgangen for saltet torsk ga produsentene betydelig bedre marginer i 2001, selv om også råstoffprisene økte noe. Også produksjonen av saltet sei syntes å gi noe bedre lønnsomhet i 2001, selv om økningen i bruttomarginene her var mindre enn for torsk. I tillegg hadde produsentene i konvensjonell sektor et betydelig 5

11 større økonomisk bidrag fra produksjon og omsetning av rogn og lever enn året før. Spesielt synes dette å gjelde produksjonen av sukkersaltet rogn der prisene steg kraftig. I tillegg økte også landingene av både lever og rogn til industrien. Mens produksjonsvolumet og eksporten av saltfisk er blitt redusert betydelig sammenlignet med nivået i årene , har tilsvarende volum av klippfisk vært omtrent på samme nivå også de siste to årene. Samtidig utgjør sei en økende andel av klippfiskproduksjonen. Andelen har i løpet av fem år økt fra godt under 30 prosent til over 40 prosent i Redusert tilgang på torskeråstoff er naturlig nok en viktig forklaring på denne utviklingen. Samtidig har eksporten av klippfisk av sei til Den Dominikanske Republikk og Jamaica økt og blitt stadig viktigere for norske produsenter og eksportører. Utviklingen i Portugal og Brasil er også helt sentral for eksporten av både saltfisk og klippfisk. De siste årene har til sammen over 60 prosent av verdien av norsk eksport av klippfisk og saltfisk gått til disse to markedene. Som analyser tidligere har vist (Moldskred 2000 og Stene 2001) har det her skjedd store endringer. Samtidig som tallene viser redusert konsum av klippfisk i Portugal, har konkurransen fra portugisiske klippfiskprodusenter som baserer sin produksjon på importert fryst torsk økt. I Brasil har økonomisk uro de siste fire årene ført til at den brasilianske myntenheten real stadig har svekket seg. Dette slo spesielt kraftig ut for norsk klippfiskeksport i 1999 som da ble redusert med 40 prosent. Eksporten tok seg noe opp igjen i 2000, men ble redusert igjen i 2001 som følge av ny økonomisk uro utover året. Senket kjøpekraft har ført til at mange konsumenter i dette markedet har dreid mer av konsumet mot klippfisk av sei i stedet for torsk. Til tross for de mange utfordringene både på råstoffsiden og i viktige markeder, har klippfiskindustrien opprettholdt lønnsomheten de siste to årene. Med overskudd i nesten 90 prosent av bedriftene hadde ingen andre sektorer en høyere andel med positivt resultat i Tørrfiskprodusentene reduserte sin produksjon med om lag 10 prosent i 2001, blant annet som følge av at mange produsenter og eksportører hadde et betydelige kvantum tørrfisk på lager ved inngangen til året. Reduserte bruttomarginer og lageroppbygging bidro til at sektoren hadde et svakt år i Bruttomarginene i tørrfiskproduksjonen ble ytterligere redusert i 2001 som følge av høyere råstoffpris og lavere eksportpris, men produsentenes lønnsomhet ble likevel betydelig bedre enn året før. Økt råstofftilgang og omsetning og bedre lønnsomhet i produksjonen av saltfisk og biprodukter har trolig mer enn oppveid for svakere lønnsomhet i tørrfiskproduksjonen for mange av produsentene. Fryseriene Fryseriene i vår undersøkelse er i hovedsak sammensatt av virksomheter fra pelagisk sektor (konsumproduksjon av sild, makrell og lodde) og hvitfisksektoren (filetindustri). Selv om det er mange grunnleggende forskjeller mellom de to sektorene, er ett felles kjennetegn ved fryseriene at bedriftene jevnt over er betydelig større enn i de fleste andre sektorer, med en omsetning som er mer enn tre ganger større enn gjennomsnittet for resten av fiskeindustrien. Også 2001 var et svakt år for fryseriene, og som for de fire foregående årene var tallene preget av meget store forskjeller i lønnsomheten mellom pelagisk sektor og filetindustrien. Samlet sett fikk fryseriene et overskudd på 0,1 prosent av driftsinntektene i 2001, mot et underskudd på 1,0 prosent i Til tross for svak lønnsomhet de siste årene har selskapenes egenkapitalandel vært stabil, i første rekke som følge av tilførsel av ny kapital fra eierne. 6

12 Tabell 3 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av fryserier Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 0.3 % 1.8 % 1.1 % -0.8 % -1.0 % 0.1 % Andel med positivt resultat 57 % 73 % 63 % 39 % 49 % 51 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 19.5 % 22.2 % 21.8 % 25.4 % 25.4 % 25.4 % Egenkapitalrentabilitet -0.6 % 14.2 % 6.4 % -5.7 % -6.9 % 0.2 % Totalkapitalrentabilitet 4.8 % 8.0 % 7.1 % 4.0 % 4.2 % 5.4 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 4.4 % 2.9 % 3.5 % 3.2 % 3.5 % 1.2 % Pelagisk konsumsektor har hatt en kraftig vekst de siste ti årene. I takt med at kvotene på NVG-sild har økt har næringen eksportert stadig mer til nye markedet i Øst-Europa og Russland. Økt råstofftilgang og nye markeder for både makrell, sild og lodde har samtidig bidratt til at aktørene har investert betydelige beløp i nye anlegg, både for å effektivisere produksjonen og for å øke kapasiteten. Produksjonsvolumet nådde en ny topp i 2001 da godt over en million tonn råstoff ble landet til den pelagiske konsumindustrien. Samtidig ble 2001 preget av en kraftig prisoppgang på råstoffsiden, både for sild og makrell, dels drevet frem av den interne konkurransen om råstoffet mellom de norske fabrikkene og dels av en kraftig prisoppgang på ferdigvaresiden første halvår. Til tross for at industriens bruttomarginer på sild falt til svært lave nivåer utover høsten som følge av fortsatt prisøkning på råstoffsiden, fikk industrien et nominelt overskudd på linje med året før. Ordinært resultat før skatt falt imidlertid fra 1,7 til 1,4 prosent av driftsinntektene. Industriens totalkapitalavkastning falt med et halvt prosent fra året før til 8,8 prosent. Flere analyser har tidligere konkludert med at det er vanskelig å påvise skalafortrinn i norsk fiskeindustri. En analyse av strukturen i pelagisk industri i 1999 og 2000 (Bendiksen 2002) viste imidlertid at det var tydelig positiv sammenheng mellom lønnsomhet og bedriftenes størrelse (produksjonsvolum) disse årene. Også tallene for 2001 synes å bekrefte dette, selv om sammenhengen er svakere dette året. Pelagisk konsumsektor står i likhet med andre sektorer overfor store utfordringer. Råstofftilførselen fra norsk flåte ventes å avta som følge av lavere kvoter på sild og lodde i årene fremover. Samtidig kan den betydelige tilførselen av makrell fra utenlandske fartøy bli redusert i årene fremover som følge av større konkurranse fra pelagisk industri i Skottland, på Shetland og på Færøyene. På ferdigvaresiden møter norsk industri også økt konkurranse fra islandske produsenter av sild, der konsumproduksjonen både i landindustri og på fabrikkskip har økt kraftig, noe som allerede har presset prisene ned i viktige markeder. Mens pelagisk sektor har vært i vekst det siste tiåret har situasjonen vært motsatt i filetindustrien, der det er blitt stadig færre fabrikker. Økt konkurranse fra arter som alaska pollock og hake, der prisnivået på frossen filet gjerne ligger 60 prosent under prisene for tilsvarende produkter av torsk, har presset filet av torsk ut av mange produktsegmenter. En gunstig lokalisering i forhold til fangstområder og landingssted for fangstene samt eierskap i fiskeflåten har tidligere vært mange filetfabrikkers viktigste konkurransefortrinn. De siste årene har det imidlertid skjedd betydelig endringer i råvaremarkedet. Det startet med økt innfrysing og ombordproduksjon av fangstene i havfiskeflåten, og da spesielt i russisk flåte, som fra 1991 ble en stadig viktigere råstoffleverandør til filetindustrien. Dette ble igjen 7

13 etterfulgt av etablering av nye varekanaler i form av nøytrale fryseterminaler. Endringene har både åpnet for økt etterspørsel fra utenlandsk industri etter råstoff landet i Norge, og at nye aktører, som i hovedsak driver handel med råstoff og ombordprodusert fisk, har overtatt stadig mer av førstehåndsomsetningen. Disse endringene har bidratt til at filetindustriens tidligere konkurransefortrinn har fått mindre betydning og at industriens kostnadsnivå i enda større grad er blitt eksponert som en ulempe i konkurransen både i råvare- og ferdigvaremarkedene. De siste tre årene har store deler av filetindustrien gått med betydelige underskudd, noe som har ført til at industrien som helhet både har hatt negativt resultat og negativ totalkapitalavkastning. Selv om industriens samlede ordinære resultat før skatt utgjorde neste minus fire prosent av omsetningen i 2001 var dette likevel en bedring fra året før. Til tross for de svake tallene for industrien sett under ett, gikk en tredjedel av filetindustrien med overskudd også dette året. Det viser at det selv med dagens rammebetingelser er mulig å skape lønnsom filetproduksjon av hvitfisk også i Norge. Rekeindustrien Etter at rekeindustrien i perioden var blant de mest lønnsomme sektorene i fiskeindustrien, falt lønnsomheten kraftig i Dette førte til at rekeindustrien gikk med underskudd i 2001, for første gang siden Ordinært resultat før skatt endte på minus 2,3 prosent av driftsinntektene, noe som var en reduksjon på fem prosentpoeng fra året før. Selv om rekeindustrien som helhet gikk med underskudd hadde likevel mer enn halvparten av bedriftene positivt resultat. Tabell 4 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av rekeindustri (pilling av reker) Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 2.0 % 3.2 % 3.3 % 3.9 % 2.7 % -2.3 % Andel med positivt resultat 76 % 81 % 88 % 81 % 60 % 54 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 23.6 % 25.2 % 29.8 % 28.2 % 20.5 % 17.8 % Egenkapitalrentabilitet 10.4 % 19.0 % 21.5 % 19.4 % 17.9 % % Totalkapitalrentabilitet 7.6 % 9.4 % 11.6 % 12.1 % 8.9 % 2.3 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 8.6 % 8.1 % 7.5 % 8.6 % 11.7 % -0.7 % Fangstene av kaldtvannsreker i Nord-Atlanteren har økt betydelig de siste årene, spesielt på østkysten av Canada, der antall rekefabrikker har økt fra 2 til 11 siden Også på Flemish Cap, der både norske, islandske, færøyske, russiske og baltiske fartøyer fisker etter reker, har fangstene økt betydelig. Selv med en kraftig reduksjon i fangstene av reker i Barentshavet i 2001, noe som bidro til at total fangst i det nordlige Atlanterhavet ble redusert fra tonn året før til tonn, lå fangstene i prosent over gjennomsnittet for årene Den økte tilgangen på råreker har ført til at produksjonen av pillede reker har økt kraftig, og en direkte konsekvens har vært prisfall på pillede reker i alle markeder, noe som har rammet både rekeflåten og rekeindustrien. 8

14 Norsk rekeindustri ble i 2001 spesielt rammet av en ugunstig kursutvikling mot islandsk valuta, som svekket seg over 17 prosent mot norske kroner. Mens eksportprisen for pillede fryste reker i lokal valuta ble redusert med 11 prosent for norsk rekeindustri fra 2000 til 2001, økte prisene til islandsk rekeindustri med ni prosent. Mens rekeindustrien i Norge svekket sitt resultat, bedret islandsk rekeindustri sin lønnsomhet betydelig i 2001, etter store underskudd de tre foregående årene (Þjóðhagsstofnun 2002). Utviklingen i Canada og på Island bidro til at den norske rekeindustrien tapte store markedsandeler i Storbritannia, som er det absolutt viktigste markedet for pillede kaldtvannsreker. Selv om situasjonen for norsk rekeindustri er svekket, er utfordringene store også for rekeindustrien i øvrige land rundt Nord-Atlanteren. Rekeindustrien på Island sliter med betydelig overkapasitet og det er et tydelig behov for å redusere antall fabrikker fra dagens 18 (Ragnarsson 2002). Også den kanadiske rekeindustrien sliter med svak lønnsomhet, og avsetningsproblemer for industrien førte til at det kanadiske rekefisket ble stanset i flere måneder sommeren Norsk rekeindustri har vært gjennom omfattende strukturendringer de siste ti årene, der antall fabrikker i drift både i Nord-Norge og i Rogaland/Skagerak er blitt halvert. Samtidig har de gjenværende fabrikkene investert for rundt 400 millioner kroner i nye anlegg og ny teknologi bare de siste fire årene. Investeringene har blant annet bidratt til å øke produktiviteten kraftig, og både strukturelt og teknisk sett synes norsk rekeindustri å være meget konkurransedyktig. De store utfordringene for rekeindustrien synes nå å ligge på markedssiden der økende kvanta forsøkes presset inn i de samme markedene som før, og der pris etter hvert er blitt eneste konkurranseparameter. Konkurransesituasjonen for norsk industri blir dermed preget av forhold som tollbarrierer på norske reker i EU-markedet, noe som ikke gjelder Island og Grønland, men der Canada har enda dårligere betingelser enn Norge, samt utviklingen i valutaforhold og rentenivå, som har blitt stadig mer ugunstige for norske aktører. Annen foredling Kategorien annen foredling består av bedrifter med til dels svært heterogen aktivitet og produksjon. Felles for nærmere 85 prosent av bedriftene i utvalget er at deres virksomhet er knyttet til verdikjeden i oppdrettsnæringen, enten som rene lakseslakterier eller bedrifter som både slakter og foredler laks og ørret. I tillegg omfatter gruppen et mindre antall bedrifter som ved siden av foredlingsaktiviteten også driver med oppdrett innenfor samme selskap (juridisk enhet). Hele utvalget forverret sitt resultat kraftig i forhold til 2000 og fikk et negativt ordinært resultat før skatt på 1,2 prosent av driftsinntektene. Samtidig falt andelen av bedrifter som hadde et resultatmessig overskudd fra 59 prosent til 44 prosent. De svake resultatene førte også til kraftig redusert totalkapitalavkastning og negativ egenkapitalavkastning. Også bedriftenes likviditet ble kraftig forverret, og samlet sett hadde bedriftene negativ arbeidskapital ved inngangen til De svake resultatene kan i første rekke knyttes til lakseslakteriene og bedriftene som driver med matfiskoppdrett. Utvalget av bedrifter der virksomheten i tillegg til foredling av fisk også omfatter matfiskoppdrett i samme selskap besto av fem bedrifter i 2001, mot 7 i Det svært gode året i 2000 i oppdrettsnæringen viste seg også i disse bedriftene, som dette året hadde en resultatmargin på 11 prosent og en kapitalavkastning på 16 prosent. Dette var likevel betydelig under gjennomsnittet for rene oppdrettsbedrifter, der resultatmarginen og totalkapitalavkastningen var på 26 prosent i Prisfallet på laks og ørret i 2001 rammet også disse bedriftene, og 9

15 ordinært resultat før skatt ble redusert til 0,4 prosent av driftsinntektene, mens totalkapitalavkastningen endte på 4 prosent. Den svake lønnsomheten i matfiskoppdrett i 2001 rammet også lakseslakteriene, der andelen av bedrifter med positivt resultat ble redusert fra 60 prosent til 33 prosent. Resultatmarginen falt fra 2,0 prosent til 4,4 prosent, mens totalkapitalavkastningen ble redusert fra 7,3 til 0,6 prosent. Slakteriene i vårt utvalg er med få unntak eiermessig organisert i vertikalt integrerte konsern eller sammenslutninger av oppdrettere. Flertallet av selskapene selger kun slakte- og pakketjenester. Tabell 5 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter i annen foredling Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. Poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 1.4 % 1.7 % 1.1 % 1.6 % 1.3 % -1.2 % Andel med positivt resultat 56 % 66 % 63 % 67 % 59 % 44 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 18.4 % 18.1 % 19.1 % 16.9 % 15.3 % 14.3 % Egenkapitalrentabilitet 9.8 % 11.1 % 9.8 % 15.6 % 11.0 % -5.6 % Totalkapitalrentabilitet 6.8 % 6.8 % 6.2 % 7.9 % 6.5 % 3.2 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 1.8 % 1.6 % 1.3 % 0.4 % -0.6 % -5.8 % Innen industrien som foredler laks og ørret er de viktigste og største produktene fryst laksefilet i porsjonspakker som går til supermarkeder og storhusholdninger og fersk laksefilet som i hovedsak går til røykerier i Europa. I tillegg finner vi også bedrifter som produserer røykt, gravet og andre bearbeidede lakse- og ørretprodukter. Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter innen foredling av laks og ørret består av begge disse kategoriene. 3 I dette utvalget er bedrifter med matfiskoppdrett innenfor samme selskap (juridisk enhet) holdt utenfor slik at analysene i størst mulig grad skal gjenspeile lønnsomheten i foredlingsleddet. Etter en kontinuerlig vekst i produksjon og eksport av fersk og fryst laksefilet gjennom hele 1990-tallet, noe som delvis også gjaldt røykt laks, har veksten stagnert og de tre siste årene har det samlede eksportvolumet ligget på mellom 39 og 40 tusen tonn. Prisøkningen på rund laks første halvår 2000 ga økte råstoffkostnader for tilvirkerne og lavere bruttomarginer, og bidro til at foredlingsleddet gikk med underskudd. Prisfallet høsten 2000 og høsten 2001 senket råstoffkostnadene og bedret bedriftenes resultat noe. Ordinært resultat før skatt i 2001 endte på 0,6 prosent av driftsinntektene, en økning på ett prosentpoeng fra året før, mens totalkapitalavkastningen økte fra tre til seks prosent. Enkelte større aktører, der både oppdrett og foredling inngår i samme selskap (og som dermed ikke er med i våre analyser), har offentliggjort driftsresultater for foredlingsaktiviteten både i 2000 og 2001 som var betydelig svakere enn gjennomsnittet i vårt utvalget. Andre aktører, som ikke offentliggjør økonomisk informasjon om sin foredlingsaktivitet, har hatt lengre langvarige stopp i filetproduksjonen de siste to årene, stopp som var begrunnet ut fra 3 Utvalget består således av bedrifter fra både Annen foredling (gruppe 5 og 6 i tabellverket i rapportens vedlegg) og Annen videreforedling (gruppe 7 og 8 i tabellverket). 10

16 avsetningsvansker og dårlig lønnsomhet. Disse forholdene antyder at lønnsomheten i den norske samlede foredlingsaktiviteten på laks de siste to årene har vært enda svakere enn analysene i vårt utvalg av bedrifter viser. Samlet ordinært resultat i de 42 til 48 bedriftene som har inngått i Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter som foredler laks har siden 1995 svingt rundt null, med svakt negativt resultat i tre av årene. I følge aktørene selv har konkurransen i markedene lenge vært sterkt preget av sterkt prispress. Overkapasitet i foredlingsleddet både i Norge og i EU, samt økende konkurranse fra fryst laks og laksefilet fra Chile, er blitt nevnt som viktige årsaker til denne utviklingen. Som i fiskeindustrien generelt og innad i andre sektor er det også meget stor spredning i resultatene blant bedriftene som foredler laks. En inndeling av bedriftene i kvartiler etter lønnsomhet viser at de mest lønnsomme bedriftene (i fjerde kvartil) hadde en resultatmargin på 5,5 prosent i 2001, et nivå som ligger over fjerde kvartils resultatmargin de siste tre årene og på linje med lønnsomheten i årene 1995 til Bedriftene i tredjekvartil hadde en resultatmargin på 2,2 prosent, noe som var den høyeste på syv år. De minst lønnsomme bedriftene i første kvartil hadde derimot et tap som utgjorde over 11 prosent av omsetningen i Et annet forhold er at det er tydelig forskjell i størrelsen på bedriftene i kvartilene, og at de mest lønnsomme bedriftene i denne sektoren jevnt over har vært større enn de mindre lønnsomme. Denne situasjonen er også blitt stadig tydeligere de siste fire årene, noe som kan tyde på at det eksisterer klare skalafortrinn i sektoren og at disse har fått stadig større betydning med hensyn til å lønnsomhet i produksjonen. Annen videreforedling Gruppen av bedrifter som driver utstrakt videreforedling 4, som røykerier, fiskematfabrikker og andre produsenter av ulike konsumpakkede produktvarianter, hadde noe bedre lønnsomhet i 2001 enn året før. I denne gruppen inngår også bedrifter som driver videreforedling av laks (røykt, gravet, etc). Som beskrevet i forrige avsnitt økte lønnsomheten blant bedriftene som videreforedler laks og det var spesielt bedrifter av denne kategorien som trakk opp lønnsomheten for utvalget som helhet. Totalt kom sektoren ut med et ordinært resultat før skatt på 1,7 prosent av driftsinntekter i 2000, mens avkastningen på totalkapitalen lå i overkant av ni prosent. For sektoren som helhet må vi tilbake til 1994 for å finne høyere lønnsomhet. I perioden bidro den svake lønnsomheten til betydelig turbulens, noe som også viste seg i konkursstatistikken, der nær en fjerdedel av alle konkurser i fiskeindustrien i løpet av disse årene kom i denne sektoren. Sektoren omfatter også av fiskematprodusenter som i hovedsak betjener innenlandsmarkedet, i motsetning til de fleste øvrige sektorer eller bransjer der det meste av produksjonen går til eksport. Fiskematfabrikkene utgjorde omkring en tredjedel av videreforedlingsbedriftene også i Disse bedriftenes viktigste kunder er kjedene i detaljhandelen og storhusholdninger, og produsentene leverer gjerne på kontrakter der prisene kan være bestemt for opptil ett år av gangen. Dette gjør at mange produsenter har mindre rom for å justere ferdigvareprisene hvis råvareprisene endrer seg. Dette viste seg tydelig i 1998 da hvitfiskindustrien hadde et av sine beste år på lenge som følge av økte ferdigvarepriser, mens fiskematprodusentene hadde ett av 4 I denne sammenheng forstår vi videreforedling som foredling ut over eksempelvis tradisjonell filetproduksjon. Dette kan være røyking, panering, marinering, annen lettkonservering, osv. 11

17 sine dårligste år på grunn av samme prisøkning. I tillegg er produsentenes konkurransevilkår blitt stadig sterkere influert av strukturen og innkjøpsmønsteret i dagligvarehandelen. En utvikling der mer av kjedenes innkjøp av ferskvarer sentraliseres og samles på færre leverandører, kan ramme mange mindre produsenter som til nå har levert til lokale detaljister. Til tross for dette økte bedriftenes lønnsomhet i Fiskematprodusentenes ordinære resultat før skatt økte med ett prosentpoeng til 2,3 prosent av driftinntektene i 2001, mens avkastningen på totalkapitalen økte med to prosentpoeng til 9,7 prosent. Nesten 75 prosent av bedriftene hadde positivt resultat i 2001, mot 55 prosent året før. Tabell 6 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter i annen videreforedling og røykerier Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 1.2 % -0.9 % -0.9 % 1.2 % 1.2 % 1.7 % Andel med positivt resultat 67 % 60 % 54 % 62 % 53 % 64 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 21.3 % 16.5 % 14.1 % 16.8 % 21.0 % 17.3 % Egenkapitalrentabilitet 6.5 % % % 12.3 % 6.1 % 13.1 % Totalkapitalrentabilitet 6.1 % 2.1 % 2.4 % 8.3 % 7.6 % 9.1 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 4.5 % 4.5 % 2.8 % 3.6 % 6.1 % 3.7 % Fiskemel- og fiskeoljeindustrien Fiskemel- og fiskeoljeindustrien er i våre analyser inndelt i tre sektorer; a) tradisjonell sildemel- og sildoljeindustri som produserer mel og olje av pelagisk fisk, b) bedrifter som har biprodukter og avskjær fra lakseslakterier og fiskeindustri som viktigste råstoffkilde, og c) bedrifter som produserer/raffinerer tran og fiskeoljer for konsum. Tabell 7 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter i sildemel- og sildoljeindustrien. Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 7.6 % 10.9 % 7.1 % -1.5 % -1.5 % 5.3 % Andel med positivt resultat 90 % 100 % 100 % 33 % 50 % 60 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 39.0 % 40.0 % 33.5 % 45.2 % 40.6 % 38.8 % Egenkapitalrentabilitet 23.7 % 38.3 % 33.8 % -4.0 % -3.4 % 10.7 % Totalkapitalrentabilitet 15.1 % 21.7 % 16.7 % -0.1 % 1.6 % 11.9 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 10.0 % 13.6 % 10.0 % 6.5 % 2.8 % 7.1 % Etter to år med underskudd gikk sildemel- og sildoljeindustrien igjen med overskudd i Etter sterkt fallende priser på mel og olje i 1999 og en reduksjon i produksjonen på 20 prosent 12

18 fikk industrien som helhet et underskudd dette året, for første gang siden Bildet i 2000 bedret seg noe med økt produksjon av fiskemel og olje og høyere bruttomarginer, men økte driftskostnader og finanskostnader ga likevel et underskudd på samme nivå som i Økte priser på sildemel og sildolje i 2001 mer enn kompenserte for lavere produksjon dette året, og bidro til at et underskudd året før på 1,5 prosent av driftsinntektene ble snudd til et overskudd på 5,3 prosent. Dette ga sildemel- og sildoljeindustrien en avkastning på totalkapitalen på om lag 12 prosent, mot 1,5 prosent året før. Norsk sildemelindustri er sterkt påvirket av svingningene i det viktige fisket utenfor Chile og Peru etter ansjos (anchoveta). Dette er verdens største pelagiske fiskeri, der fangstene i hovedsak går til produksjon av mel og olje. Produksjonen i Chile og Peru står i et normalt år for prosent av verdensproduksjonen av fiskemel. Værfenomenet El-Niño førte i 1998 til at dette fisket ble redusert med nesten 80 prosent fra året før og at produksjonen av fiskemel og -olje på verdensbasis falt med mellom 35 og 40 prosent. Dette bidro i 1997/1998 til en internasjonal prisoppgang på mel og olje, som igjen ga norsk industri og fiskeflåte store merinntekter. Etter at El-Niño ga seg og fisket etter ansjos tok seg opp igjen i 1999 falt prisene på olje og mel kraftig tilbake. Produsentene som har avskjær og biprodukter fra lakseslakterier og fiskeindustri som viktigste råstoffkilde påvirkes også av utviklingen i markedene for tradisjonelle fiskeoljer og mel. Samtidig er markedene for oljer og proteinkonsentrat basert på biprodukter fra lakseslakteriene i stor grad landbruk og industri, mens vi på verdensbasis finner at 35 prosent av tradisjonelt fiskemel og nesten 60 prosent av fiskeoljen anvendes til produksjon av fôr til fiskeoppdrett (Barlow 2001). Etter at denne sektoren i likhet med sildemel- og sildoljeindustrien hadde et underskudd i 1999, gikk industrien igjen med overskudd i Lønnsomheten økte ytterligere i 2001 da med ordinært resultat før skatt endte på 15 prosent av omsetningen, en økning på fire prosentpoeng fra året før. Den øvrige industrien som produserer og/eller raffinerer tran og fiskeoljer består av til dels svært forkjellige selskaper, fra tradisjonelle trandamperier til aktører som utvikler og produserer fiskeoljer og oljekonsentrater rettet både mot farmasøytiske markeder og konsummarkeder. Gruppen som helhet domineres av tre større aktører, der resultatene de siste årene har vært sterkt påvirket av store underskudd hos to av aktørene. Ser vi bort fra disse to har resten av tran- og fiskeoljeprodusentene økt lønnsomheten kontinuerlig de siste fire årene. Disse bedriften hadde i 2001 et ordinært resultat før skatt på 13 prosent, en økning på to prosent poeng fra året før. Dette ga bedriftene en avkasting på totalkapitalen på 21 prosent også i Engroshandel med fisk og fiskevarer Fiskeeksportører og andre selskaper som har sin hovedaktivitet innen engroshandel med fisk og fiskeprodukter er en stor og viktig del av fiskerinæringen. Selv om et betydelig antall av foredlingsbedriftene også eksporterer i egen regi, står rene fiskeeksportselskaper fortsatt for det vesentligste av eksporten. En stor del av disse er imidlertid eiermessig integrert i foredlingsleddet. Driftsundersøkelsens utvalg av fiskeeksport- og fiskeengrosselskaper har de siste to årene bestått av selskaper. I motsetning til situasjonen i fiskeindustrien, der lønnsomheten har variert betydelig fra år til år, har bildet i engrosbedriftene vært mindre turbulent. Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid også her store variasjoner mellom enkeltselskaper. Undersøkelsens utvalg hadde i 2001 en resultatmargin på 1,1 prosent, en økning på 0,4 prosent fra året før. Dermed økte totalkapitalavkastningen fra 7,6 prosent i 2000 til 9,2 prosent i

19 Tabell 8 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter innen engroshandel med sjømat. Antall selskaper Antall årsverk Driftsinntekter Selvfinansiering før ekstraord. poster Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekter 0.7 % 0.6 % 1.1 % 0.9 % 0.7 % 1.1 % Andel med positivt resultat 74 % 72 % 72 % 84 % 75 % 72 % Eiendeler (mill NOK) Egenkapital (mill NOK) Egenkapitalandel 16.1 % 12.7 % 13.8 % 15.6 % 16.5 % 18.1 % Egenkapitalrentabilitet 9.7 % 13.0 % 30.3 % 18.0 % 9.4 % 16.4 % Totalkapitalrentabilitet 6.9 % 7.4 % 10.5 % 8.9 % 7.6 % 9.2 % Arbeidskapital i % av driftsinntekter 2.8 % 2.2 % 2.0 % 1.9 % 2.2 % 1.9 % Engrosbedriftenes kapitalavkastning har de siste tre årene ligget godt over gjennomsnittet for fiskeindustribedriftene. Eksportselskapenes marginer og inntjening ser i mindre grad ut til å være påvirket av de store prisendringene som har skjedd på råstoff eller ferdigvaresiden. Dette er heller ikke unaturlig når mange av selskapene på ulike vis etter hvert er integrert mot industrileddet, der selskapene dermed i større grad opererer som rene tjenesteleverandører. Dermed blir det fiske-, oppdretts- og produksjonsleddet som tar gevinstene eller tapene etter som utviklingen endrer seg på råstoff- eller markedssiden, mens risikoen og endringer i resultatmarginene for eksportørene i større grad er knyttet til volum, distribusjon, kundefordringer og valuta. Engrosbedriftene er i våre analyser inndelt i tre sektorer. Ved siden av de tradisjonelle fiskeeksportørene finner vi grossister som selger ferskfisk og fiskemat, hovedsakelig til kunder i Norge. En del av disse bedriftene driver også egen foredling. Det viktigste markedet til disse bedriftene er detaljhandelens fiskedisker og storhusholdninger. En tredje og voksende sektor er bedrifter som driver med råstoffhandel, og som kjøper fisk fra fiskeflåten, enten norsk eller utenlandsk, for videresalg. En del av disse aktørene er også involvert på eier- og driftssiden i flåten, for eksempel i utenlandsregistrerte fiskefartøy som går i bareboatcharter, men da indirekte gjennom andre selskaper som ikke er omfattet av våre analyser. En analyse av lønnsomheten i de tre sektorene viser betydelig forskjeller de siste årene. Som Figur 4 viser har de tradisjonelle eksportørene har hatt en totalkapitalavkastning på mellom 6,5 og 9 prosent de siste årene. De samme bedriftene hadde en resultatmargin på 0,9 prosent i 2001, noe som var en fordobling fra året før ble dermed det nest beste året rent lønnsomhetsmessig for eksportbedriftene det siste tiåret. Grossistene som selger ferskfisk og fiskemat innenlands har hatt en betydelig høyere kapitalavkastning enn de tradisjonelle eksportørene. I perioden 1994 til 1999 lå gjennomsnittlig totalkapitalavkastning på mellom 16 og 17 prosent. Etter redusert inntjening i 2000 og en reduksjon i avkastningen til 13 prosent, økte lønnsomheten i 2001, og kapitalavkastningen endte igjen på 17 prosent. Med unntak av 2000 har resultatmarginen i denne sektoren som helhet ligget rundt fire prosent, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet for både fiskeindustrien og eksportørene. 14

20 25 % 20 % Totalkapitalrentabilitet 15 % 10 % 5 % 0 % Tradisjonelle eksportører Innenlandsgrossister Råstoffhandel Figur 4 Avkastning på totalkapital i ulike sektorer som driver engroshandel med fisk Bedriftene som i første rekke kjøper og selger råstoff og ombordtilvirket fisk er etter hvert blitt stadig viktigere aktører i markedene der omsetning av fisk fra fiskeflåten og norsk og utenlandsk foredlingsindustri skjer. Særlig har veksten vært knyttet til endringene i handelsmønsteret med hvitfisk og reker fra russisk fiskeflåte. Som figuren viser hadde disse bedriftene en kraftig vekst i lønnsomheten fram til I 2000 ble lønnsomheten kraftig redusert, og kapitalavkastningen falt også i 2001, noe som i første rekke synes å skyldes reduserte bruttomarginer. 1.4 Lønnsomhet i fiskeindustrien En oppsummering av lønnsomheten i de viktigste sektorene i fiskeindustrien i perioden 1993 til 2001 viser at lønnsomhetsbildet i 2001 i stor grad gjenspeiler tallene for hele perioden under ett. Det største unntaket er rekeindustrien som var en av de mest lønnsomme sektorene fram til 2001, men som hadde et svært dårlig år i Mens sildemel- og sildoljeindustrien og tørrfiskprodusentene har vært de sektorene der lønnsomheten har vært best, som den var også i 2001, har filetindustrien og industrien som foredler laks og ørret jevnt over vært de to sektorene med svakest inntjening. Sildemel og sildoljeindustrien har i denne perioden dels høstet gevinster av tidligere strukturendringer, og dels av en stadig økende etterspørsel etter marine oljer og mel. Selv med variasjoner i råstofftilgangen på pluss/minus 20 prosent enkelte år i denne perioden, har variasjonene i lønnsomhet fra år til år i enda større grad vært preget av endringer i produksjonen av mel og olje i Peru og Chile. Tyngden av tørrfiskprodusentene er i dag lokalisert i Vest-Lofoten. At produsentene har vært blant de mest lønnsomme i denne perioden kan dels settes i sammenheng med at industrien i 15