Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005

Transkript

1 RAPPORT 28/2006 Utgitt januar 2007 Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005 Bjørn Inge Bendiksen

2

3 Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble etablert i 1992 fundamentert på daværende FORUTs fire avdelinger og Fiskeriforskning. Konsernet består i dag av følgende selskaper: Fiskeriforskning, Tromsø Norut IT, Tromsø Norut Samfunnsforskning, Tromsø Norut Medisin og Helse, Tromsø Norut Teknologi, Narvik Norut NIBR Finnmark, Alta Konsernet har til sammen vel 240 ansatte. Fiskeriforskning (Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS) utfører forskning og utvikling for fiskeri- og havbruksnæringen. Gjennom strategisk næringsrettet forskning og utviklingsarbeid, i samarbeid med næringsaktører og det offentlige, skal Fiskeriforsknings arbeid bidra til utvikling av - etterspurt sjømat - aktuelle oppdrettsarter - bioteknologiske produkter - teknologiske løsninger for dermed å gi konkurransedyktige virksomheter. Fiskeriforskning har ca. 170 ansatte fordelt på Tromsø (120) og Bergen (50). Fiskeriforskning har velutstyrte laboratorier og forsøksanlegg i Tromsø og Bergen. Norconserv i Stavanger med 30 ansatte er et datterselskap av Fiskeriforskning. Hovedkontor Tromsø: Muninbakken 9-13 Postboks 6122 N-9291 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@fiskeriforskning.no Avdelingskontor Bergen: Kjerreidviken 16 N-5141 Fyllingsdalen Telefon: Telefaks: E-post: office@fiskeriforskning.no Internett:

4

5 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: , faks: E-post: Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post: Internett: Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT ISBN ISBN Tittel: Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien Oppsummering av inntjening og lønnsomhet i 2005 Forfatter(e): Bjørn Inge Bendiksen Oppdragsgiver: Fiskeri- og kystdepartementet Tre stikkord: Fiskeindustri, lønnsomhet, struktur Sammendrag: (maks 200 ord) Rapportnr: 28/2006 Dato: Antall sider og bilag: Forskningssjef: Bjørn Eirik Olsen Prosjektnr.: 4070 Oppdragsgivers ref.: Tilgjengelighet: Åpen Sett under ett var det små endringer i lønnsomheten i norsk fiskeindustri fra 2004 til Ordinært resultat før skatt utgjorde 1,4 prosent av driftsinntektene, mot 1,3 prosent året før. Resultatene de siste to siste årene har vært markert bedre enn i årene Innenfor ulike bransjer og sektor var det likevel større forskjeller. I hvitfiskindustrien hadde klippfisk- og filetprodusentene bedre lønnsomhet enn året før, mens øvrige bransjer, som saltfisk og tørrfisk, hadde svakere lønnsomhet. Mens lønnsomheten i hvitfiskindustrien sett under ett, økte noe, falt likevel andelen av bedriftene som hadde et positivt resultat fra over 60 prosent til 55 prosent. Etter mange år med svake resultater fikk industrien som produserer sild og makrell til konsum et betydelig bedre år i Her var lønnsomheten på sitt høyeste nivå siden I andre deler av fiskeindustrien er lønnsomheten fortsatt svak. Dette gjelder særlig rekeindustrien, der situasjonen for bedriftene i Troms forverret seg ytterligere og førte til at fire av seks fabrikker ble lagt ned. Blant bedriftene som foredler laks, som er en annen viktig bransje, falt som ventet lønnsomheten på grunn av økte råstoffpriser. I mel- og oljesektoren ga lavere priser på råstoff noe bedre lønnsomhet i sildoljeindustrien i 2005, til tross for at råstofftilførselen ble kraftig redusert.

6

7 Forord Fiskeriforskning legger med dette fram resultatene fra Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien for driftsåret Undersøkelsen er basert på regnskapstall fra foretak i den landbaserte fiskeforedlingsindustrien som var i drift dette året. Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien er utført på oppdrag fra Fiskeridepartementet. En særskilt takk til Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag som igjen har vært særdeles hjelpsomme med utkjøring av statistikk til oss. Tromsø, januar 2007 Bjørn Inge Bendiksen

8

9 INNHOLD 1 Resultater i Spredning i lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling i ulike sektorer og bransjer Hvitfiskindustrien konvensjonell sektor Hvitfiskindustrien fryserier og filetindustri Pelagisk konsumindustri Rekeindustrien Annen foredling Videreforedling Mel- og oljeindustrien Engroshandel med fisk og fiskevarer Lønnsomhetsutvikling regionalt Verdiskaping Strukturendringer oppsummering Pelagisk konsumindustri Hvitfiskindustrien i Norges Råfisklags distrikt Sysselsetting Konkurser i industrien Kilder og referanser Datamaterialet Bedriftsutvalget Driftsundersøkelsens inndeling i bransjer og utvalg Antall foretak Tabeller...43

10

11 1 Resultater i 2005 Lønnsomhetsanalysene er basert på tall fra selskaper som har foredling av fisk og skalldyr som viktigste forretningsområde. De 404 selskapene som inngår i analysene for 2005 hadde en omsetning på 25,8 milliarder kroner. Til sammen sysselsatte selskapene i personer, tilsvarende omlag årsverk. Analysene omfatter også selskaper som har eksport og engroshandel av sjømat som viktigste forretningsområde. De 204 selskapene som inngår i analysene for 2005 hadde en samlet omsetning på 24,7 milliarder kroner og sysselsatte personer. Mens lønnsomheten i norsk næringsliv i 2005 var på sitt høyeste på lenge var det små endringer i norsk fiskeindustris lønnsomhet fra året før, og for mange bedrifter i fiskeindustrien var også 2005 et vanskelig år. Mens driftsresultatet i norsk industri samlet sett økte fra 5,5 prosent til 5,9 prosent av driftsinntektene fra 2004 til 2005, sank driftsresultatet i fiskeindustrien fra 2,3 prosent til 2,2 prosent. Totalkapitalrentabiliteten i norsk industri økte samtidig fra 5,5 prosent til 9 prosent, mens den i fiskeindustrien var omtrent uendret på 5,6 prosent. Lønnsomheten i fiskeindustrien er likevel bedre i 2004 og 2005 sammenlignet med de svært svake årene i perioden 1999 til % 6 % 4 % 2 % % -2 % Konsumindustri Mel og olje Handel (fiskeeksport og engros) -4 % Figur 1 Ordinært resultat før skatt (% av driftsinntekter) (veid gjennomsnitt) 1

12 I konsumindustrien og blant eksportselskaper og grossister, som i hovedsak driver med handel av sjømat, økte ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntektene med 0,1 prosentpoeng fra 2004 til 2005, mens resultatet i mel- og oljeindustrien falt. Forholdene som de siste årene har presset lønnsomheten i norsk fiskeindustri er fortsatt sterkt til stede. Konkurranse fra lavkostland, ulike rammebetingelser sammenlignet med nærliggende konkurrentland, markedsbarrierer og et høyt norsk kostnadsnivå fortsetter å prege industriens konkurransevilkår. I tillegg forsterker særtrekk ved fiskerinæringen utfordringene for industrien. Usikkerhet i råstofftilgangen, fiskerier preget av store sesongsvingninger og store variasjoner i råstoffkvalitet skaper store utfordringer for fiskeindustrien. Analysene av konsumindustrien for året 2005 omfatter 377 selskaper. Driftsinntektene for hele utvalget økte med åtte prosent fra året før, samtidig som antall selskaper var fire prosent færre enn året før. Gjennomsnittlig driftsinntekt for selskapene økte dermed med 11 prosent. Selskapene hadde samlet ordinært resultat før skatt på 321 millioner kroner i Dette tilsvarte 1,3 prosent av driftsinntektene, mot 1,2 prosent året før. 1 Driftsresultat som andel av driftsinntektene var samtidig uendret fra året før. Andelen av selskaper med positivt ordinært resultat før skatt var 56 prosent, en reduksjon på tre prosentpoeng. Forskjellene mellom veid og aritmetisk gjennomsnitt i driftsresultat og ordinært resultat illustrerer at en del av de minste selskapene fortsatt trekker ned gjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at det er en naturlig større variasjon i resultatmålene i selskaper med lav omsetning og ikke at lønnsomheten er systematisk høyere i store selskaper. Tabell 1 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av selskaper i fiskeindustrien (kun konsumsektoren, beløp i millioner kroner) Antall selskaper Antall ansatte (oppgitt) Antall årsverk (beregnet) Driftsinntekter Driftsresultat som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 2,0 % -1,5 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 0,1 % -3,7 % -0,4 % 1,0 % 0,1 % Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 0,2 % -3,2 % 0,2 % 1,2 % 1,3 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -3,1 % -6,5 % -3,2 % -0,7 % -1,3 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 53 % 38 % 53 % 59 % 56 % Andel med økt resultatmargin fra året før 50 % 31 % 61 % 53 % 40 % Eiendeler Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 5,7 % 0,3 % 5,1 % 5,5 % 5,7 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 0,2 % -22,1 % -1,0 % 5,7 % 7,0 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 22,0 % 19,4 % 21,2 % 20,6 % 24,4 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 1,3 % 0,8 % 1,5 % 2,1 % 4,5 % 1 Ordinært resultat før skatt for 2004 er redusert med om lag 0,3 prosentpoeng sammenlignet fjorårets rapport. Årsaken skyldes i hovedsak omposteringer av store beløp fra ordinær inntekt til ekstraordinære inntekter i enkelte selskaper. 2

13 Utviklingen i fiskeindustriens konkurransesituasjon kan delvis illustreres i selskapenes bruttomargin. Denne har vi definert som salgsinntekt minus vareforbruk (som i hovedsak består av råstoff, salt og emballasje) som andel av vareforbruk. I bedriftene som har sin virksomhet innenfor foredling av villfanget fisk falt denne andelen fra 36 prosent i 1997 til 22 prosent i kriseåret Etter å ha økt til 33 prosent i 2003 har marginen de siste to årene blitt redusert og var i 2005 på 28 prosent. Den langsiktige trenden med fallende bruttomarginer vises også i hvordan forholdet mellom norske råstoffpriser og eksportpriser på ferdigvaresiden har utviklet seg de siste årene. Industriens avkastningen på samlet kapital økte fra 5,5 prosent til 5,7 prosent, mens avkastningen på egenkapitalen økte fra 5,7 prosent til 7,0 prosent. Industriens bokførte egenkapitalandel var noe over 24 prosent ved inngangen til 2006, noe som var vel fire prosentpoeng høyere enn ett år tidligere. Andelen av bedrifter som hadde negativ egenkapital ved utgangen av året ble redusert fra 15 prosent i 2004 til 13 prosent i Samlet avsetning til aksjeutbytte utgjorde 30 millioner kroner siste år mot hele 460 millioner kroner i Det store beløpet som ble satt av i 2004 hadde sammenheng med forventningene om skjerpet beskatning på aksjeutbytte. En stor del av beløpet ble likevel værende i selskapene gjennom kapitalutvidelser. Flere år med svak inntjening svekket industriens arbeidskapital og foretakenes handlefrihet. Et mål på industriens likviditetssituasjon er finansiell arbeidskapital som andel av driftinntektene. Etter å ha utgjort mellom fire og fem prosent, falt andelen til under én prosent i Andelen har økt de siste tre årene, og var i 2005 på sitt høyeste nivå på 10 år. Et alternativ mål er likvid arbeidskapital, der kassakredittgjeld/driftskreditt betraktes som langsiktig i stedet for kortsiktig gjeld. Likvid arbeidskapital utgjorde 13,6 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2005, mot 11 prosent året før. I perioden ble driftskreditt en stadig viktigere kilde for finansiering av nødvendig arbeidskapital. Industriens utestående driftskreditt som andel av årlig omsetning økte fra 8 prosent i 1999 til over 13 prosent i Selv om all kreditt normalt sikres med pant i eiendeler illustrerer utviklingen at bankene i denne perioden gikk inn og tok en stadig større risiko. Selskaper som nå er konkurs eller avviklet hadde en betydelig større andel driftskreditt enn resten av foretakene. Bedre lønnsomhet i de gjenværende bedriftene bidro til at utestående driftskreditt ved årsskiftet som andel av årets omsetningen var redusert til ni prosent ved utgangen av Spredning i lønnsomhet Bildet av lønnsomheten i industrien mer nyansert enn de aggregerte tallene antyder. Fiskeindustrien har alltid vært preget av store forskjeller i lønnsomhet mellom bedriftene. Både innad i og mellom sektorene var lønnsomheten også i 2005 preget av store variasjoner. Strukturen i fiskeindustrien, med en rekke ulike bransjer og en stor andel små foretak, er med på å prege denne spredningen. En viktig forklaring til de store variasjonene på sektornivå fra år til år kan gjerne finnes i generelle utviklingstrekk som råstofftilgang, prisutviklingen på råstoff og ferdigvarer samt 3

14 hvordan konkurransesituasjonen har utviklet seg i de markeder selskapene opererer i. Selv om utviklingen er preget av variasjoner, har det over tid vært systematiske forskjeller i lønnsomhet mellom ulike sektorer i fiskeindustrien. Spredningen i hele utvalget kan illustreres ved å dele selskapene i fire grupper etter resultatmargin. Når vi rangere bedriftene etter resultatgrad har den midterste bedriften middelverdien i utvalget, og øvre og nedre kvartil er den verdien som skiller den fjerdedelen av bedriftene som har henholdsvis høyeste og lavest resultatgrad fra de andre. Økende underskudd i mange bedrifter førte til at avstanden i grenseverdiene mellom øvre og nedre kvartil økte fra syv prosent til elleve prosent fra 1998 til I de siste tre årene har forskjellene igjen minket, og er nå nede på et nivå tilsvarende situasjonen på midten av tallet. 8 % Øvre kvartil Middelverdi Nedre kvartil 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % Ordinært resultat før skatt (% av driftsinntekt) % Figur 2 Middelverdi og kvartilverdier for resultatmarginen (ordinært resultat før skatt) i fiskeindustrien (konsumsektorer) Samtidig har det de siste årene vært en økende overvekt av de minste bedriftene blant de minst lønnsomme selskapene. I 2005 var det dobbelt så mange små bedrifter som store bedrifter i nedre kvartil. Til tross for systematiske forskjeller enkelte år forklarer størrelse på bedriftene likevel svært lite av forskjellene i lønnsomhet. Utover det som følger av forskjeller i lønnsomhet mellom ulike sektorer, er det vanskelig å finne demografiske faktorer som særpreger bedriftene i de ulike kvartilene. En summering av resultatene i hvert kvartil viser at nominelt ordinært resultat for foretakene i fjerde (det vil si øvre) kvartil utgjorde 508 millioner kroner i 2005 mot 382 millioner kroner året før (Figur 3). Samlet overskudd for selskapene i tredje kvartil utgjorde om lag 88 millioner kroner, noe som var 109 millioner kroner mindre enn året før. Tapene for 4

15 selskapene i andre og første (nedre) kvartil ble redusert, fra omkring 310 millioner kroner i 2004 til 275 millioner kroner i mill NOK Fjerde kvartil Tredje kvartil Andre kvartil Første kvartil Figur 3 Samlet nominelt ordinært resultat før skatt i ulike kvartiler i konsumsektoren i fiskeindustrien (deflaterte verdier, tall i 2005-kroner) I analyser av nominelle eller veide nøkkeltall vil tall for de største bedriftene veie tyngre enn tall for de mindre bedriftene. Tall i store bedrifter som avviker sterkt fra gjennomsnittet vil kunne føre til betydelige forskjeller mellom nøkkeltall basert på veid gjennomsnitt og nøkkeltall basert på aritmetisk gjennomsnitt eller medianverdier. Dette er også tilfelle i mange av Driftsundersøkelsens utvalg. De fem selskapene med størst nominelt ordinært resultat før skatt sto for to tredjedeler av det samlede nominelle overskuddet i fiskeindustrien i De fem hadde i gjennomsnitt en resultatmargin på 6,6 prosent, noe som også var betydelig høyre enn gjennomsnittet. For resten av selskapene var veid resultatmargin 0,4 prosent, mot 1,3 prosent for hele utvalget. De største selskapenes påvirkning kan bli enda større når utvalg med færre selskaper skal analyseres. I 2002 var veid resultatmargin i klippfisksektoren, der utvalget besto av 28 foretak, på 2,7 prosent. Dette var 1,1 prosentpoeng mindre enn i 2001, men resultatet lå likevel på et nivå langt over andre sektorer i hvitfiskindustrien dette året. Dette skyldes store finansinntekter i et av de største selskapene, noe som påvirket tallene for hele utvalget kraftig. Foruten dette selskapet var klippfiskbedriftenes veide resultatmargin minus 1,9 prosent, hvilket var 3,8 prosentpoeng mindre enn året før. 5

16 1.2 Lønnsomhetsutvikling i ulike sektorer og bransjer Mange av forholdene som påvirker industriens konkurransesituasjonen, som råstofftilgang og markedsforhold, kan knyttes til den enkelte sektor eller bransje. Det er derfor naturlig at spredningen i lønnsomhet i stor grad forklares av hvilke deler av fiskeindustrien foretakene tilhører. Bedriftene er i våre analyser kategorisert etter type produksjon/virksomhet. Bedrifter der én type produksjon dominerer foretakets virksomhet, eksempel tilvirking av klippfisk, blir klassifisert som en klippfiskbedrift. Andre bedrifter som produserer klippfisk, men der andre typer av foredling er like viktig, inngår ikke dette utvalget. Tilsvarende gjelder for andre produksjonstyper. Figur 4 og Figur 5 viser hvordan driftsresultat og kapitalavkastning har utviklet seg i store og viktige sektorer de siste tre årene. Som allerede nevnt er det tidvis stor spredning i lønnsomhet mellom foretakene i de enkelte utvalgene. Dette utfordrer tolkningen av analysene, særlig der resultater i større enkeltbedrifter sterkt avviker fra resultatene i utvalgene ellers. Konklusjonene som trekkes vil i slike tilfeller være avhengig av hvilke nøkkeltall man studerer, og i hvilken grad tallene gjelder for utvalget som helhet (veide tall) eller er tall basert på aritmetisk gjennomsnitt eller medianverdier % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % Sildolje og sildemel Klippfisk Tørrfisk Fiskemat Sild, makrell, lodde Saltfisk Flersektorielle (pelagisk/klippfisk, laks/pelagisk, etc) Laks og ørret (filet/videreforedling) Filetindustri (hvitfisk) Øvrig hvitfiskindustri Rekeindustri Figur 4 Driftsresultat (som andel av driftsinntekter) i ulike bransjer/sektorer i fiskeindustrien (veid gjennomsnitt) 6

17 2005 ga bedring i lønnsomheten i flere viktige sektorer. Størst økning i driftsresultat siste år hadde sildemel- og sildoljeindustrien, fulgt av klippfisk- og filetindustrien og pelagisk konsumindustri (produksjon av sild, makrell og lodde). Størst var reduksjonen blant tørrfiskprodusentene og i rekeindustrien. I våre undersøkelser har deler av konvensjonell sektor i hvitfiskindustrien lenge utpekt seg som en av de mer lønnsomme delene i norsk fiskeindustri. I 2005, som året før, var det igjen klippfisk- og tørrfiskprodusentene som var blant de mest lønnsomme bransjene. I klippfiskindustrien sett under ett økte resultatmarginen med vel to prosentpoeng fra 2004 til Her var det spesielt de to største aktørene som dro opp lønnsomheten. Bedre priser og lønnsomhet i klippfisk av sei var trolig et viktig bidrag til utviklingen. Tørrfiskprodusentenes inntjening ble kraftig svekket sammenlignet med året før, men bedriftene fikk likevel et overskudd som plassert dem blant de mest lønnsomme bransjene. En kombinasjon av høyere råstoffpriser og klimatiske forhold som ga mindre tørrfisk av de beste og best betalte kvalitetene, er trukket fram som viktige forklaringer til svakere lønnsomhet i fjor. En revisjon av resultattallene i filetindustrien for 2004 reduserte det som ble rapportert å være et lite overskudd til et underskudd. Tallene for 2005 viser imidlertid en bedring i lønnsomheten. For første gang på syv år hadde bedriftene sett under ett, et positivt driftsresultat selv om beløpet var lite. Ordinært resultat før skatt var imidlertid fortsatt negativt. Analysene viser samtidig at bedriftene som har satset sterkest på å øke produksjonen av fersk filet, samlet sett har gått med overskudd de siste to årene. Omleggingen fra fryst til fersk filet som har pågått i industrien de siste tre til fire årene viser nå resultater. Samtidig møter industrien en rekke utfordringer skal man lykkes med denne strategien. I første rekke er industrien avhengig av bedre tilførsel av ferskt råstoff som har riktig kvalitet. Skal strategien lykkes kreves det videre at industrien oppnå bedre priser på fersk filet av torsk og hyse enn for fryste filetprodukter også i fremtiden. For saltfiskprodusentene ble 2005 et svakere år og ordinært resultat før skatt endte på 0,8 prosent av driftsinntektene. Selv om produksjonen i vårt utvalg av bedrifter økte med vel 10 prosent, bidro økte priser på råstoff og lavere marginer til svekket lønnsomhet i syv av 10 bedrifter. Et utvalg av bedrifter, der pakking av fersk fisk er den største aktiviteten, oppnådde også svakere resultater i 2005, og fikk et samlet underskudd på nær én prosent av driftsinntektene. 45 prosent av bedriftene hadde et positivt ordinært resultat før skatt dette året, mot 54 prosent året før. Analysene viser også at andelen av bedriftene som går med underskudd er vesentlig høyere i Nord-Norge enn i landet for øvrig. Bedrifter i hvitfiskindustrien som i våre analyser ikke er definert som spesialiserte klippfisk-, saltfisk-, ferskfisk- eller filetbedrifter har vi kategorisert som øvrig hvitfiskindustri. Bedriftene driver gjerne med ulike kombinasjoner innenfor saltfisk, tørrfisk, filet og ferskfiskpakking. Disse bedriftene hadde klart svakere lønnsomhet i 2005 og med negativt ordinært resultat i 60 prosent av bedriftene gikk gruppen igjen med et samlet underskudd. For industrien som produserer sild og makrell for konsum (pelagisk konsumindustri) ga 2005 bedre lønnsomhet enn på lenge. Økte kvoter på sild og et konsumloddefiske ved Jan Mayen og Island tilførte industrien 100 tusen tonn råstoff mer enn året før. Høyere priser på fryst sild 7

18 og sildefilet bidro samtidig til bedre bruttomarginer og mer enn kompenserte for lavere marginer på fryst makrell. Den sterke konkurransen mellom aktørene om råstoff har lenge bidratt til å presse råstoffprisene opp, og lønnsomheten ned, til et nivå der nær halvparten av bedriftene har tapt penger hvert år. Alle tidligere forsøk på redusere denne konkurransen, enten gjennom samarbeidsavtaler mellom noen av de største aktørene eller, som høsten 2006, der noen aktører har prøvd å opptre mer samlet i budrundene på råstoff, har strandet. Fusjonen som nå er planlagt mellom Domstein Pelagic, Global Fish, Westcoast og produsentene som eier Westcoast vil skape én aktør, med 12 fabrikker, som de siste årene har stått for rundt 42 prosent av råstoffkjøpet i sektoren. I hvilken grad dette kan bidra til å redusere den intense konkurransen om råstoff og øke lønnsomheten, både for den nye aktøren og industrien for øvrig, er det ennå for tidlig å si noe om. Lønnsomheten blant driftsundersøkelsens utvalg av bedrifter som bearbeider laks og ørret ble svekket i to tredjedeler av bedriftene sammenlignet med året før. For utvalget som helhet ble ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntektene mer enn halvert og endte på 0,9 prosent. Høyere priser på fersk laks og dermed økte råstoffkostnader bidro trolig mest til dette. Flere store aktører har nedskalert eller avviklet deler av sin foredlingsvirksomhet i Norge de siste årene. Spesielt vises dette i eksportvolumet av fryst laksefilet som også 2005 ble kraftig redusert. I 2005 stoppet også veksten i eksporten av fersk laksefilet, som går til videre bearbeiding i industrien i EU. I rekeindustrien forverret situasjonen seg ytterligere i Resultatet var at fire av de seks fabrikkene i Troms stoppet driften, og i 2006 ble det klart et det ikke blir ny drift ved tre av disse. Industrien tapte på 50 millioner kroner før skatt, noe som var 30 mer enn året før. Fremdeles kan det synes vanskelig å se noen lyspunkter for denne sektoren. Industriens marked er preget av sterkt prispress som følge av økt utbud av pillede reker, samtidig som konkurrentene i andre land både har lavere råstoffpriser og, med unntak av Canada, ingen handelsbarrierer til EU. Økte kostnader i rekeflåten, spesielt som følge av høyere bunkerspriser, betyr samtidig at råstoffprisene i Norge vanskelig kan bli lavere hvis den norske rekeflåten fortsatt skal kunne drive fiske. Tapene i havrekeflåten tilsvarte i 2005 minst 2 kroner per kilo reke som ble fisket, og summerte seg til et beløp et sted mellom 75 og 100 millioner kroner. Sildeolje- og sildemelindustrien fikk et betydelig bedre resultat i 2005 enn året før. Disse tallene inkluderer de to fabrikkene som ikke var i drift dette året på grunn av mangel på råstoff. Av de syv fabrikkene som var i drift gikk seks med overskudd. Lavere råstoffpriser var en viktig forklaring til at fabrikkene som var i drift økte lønnsomheten. Dette skjedde på tross av en reduksjon i tilførselen av råstoff til norske fabrikker på 35 prosent fra året før. Dels skyldes dette at den norske fangsten av kolmule ble redusert fra 958 tusen tonn i 2004 til 739 tusen tonn i Samtidig ble 26 prosent av fangstene i 2005 landet til fabrikker i utlandet, mot 21 prosent året før. I 2005 ble det også innført forbud mot direkte fiske etter øyepål og fisket etter tobis ble kun tillatt i to måneder mot seks måneder året før. Selskapene som driver handelsvirksomhet med sjømat, både for eksport og innenlands engrosvirksomhet, hadde et ordinært resultat før skatt på 1,0 prosent av omsetningen. Dette var en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Selskapenes bruttomargin falt fra 8,9 prosent til 8,1 prosent av salgsinntektene, men bransjens driftsresultat var likevel på omtrent samme nivå som året før. Tre fjerdedeler av alle selskapene hadde et positivt ordinært resultat før skatt, noe som gjaldt to tredjedeler av selskapene året før. Avkastningen på totalkapitalen økte med et halvt prosentpoeng til åtte prosent. 8

19 20 % % 10 % 5 % 0 % -5 % Klippfisk Tørrfisk Sildemel og sildolje Sild, makrell, lodde Flersektorielle (pelagisk/klippfisk, laks/pelagisk, etc) Saltfisk Fiskemat Laks og ørret (filet/videreforedling) Filetindustri (hvitfisk) Øvrig hvitfiskindustri Rekeindustri Figur 5 Avkastning på totalkapital i ulike bransjer/sektorer i fiskeindustrien (veid gjennomsnitt) Hvitfiskindustrien konvensjonell sektor Konvensjonell industri utgjør den største delen av hvitfisksektoren, både målt etter omsetning og sysselsetting. Produksjon av saltfisk, klippfisk, tørrfisk eller pakking av ferskfisk er de viktigste virksomhetsområdene i disse bedriftene, som vi finner flest av i Nordland og Møre og Romsdal. Konkurser og bedrifter som avviklet driften førte til at antall foretak i utvalget ble redusert også i Samlet omsetning økte likevel med fire prosent. Sysselsettingen falt med én prosent målt etter antall sysselsatte oppgitt av bedriftene og fem prosent målt i beregnet antall årsverk. Lønnsomheten i sektoren ble noe svekket sammenlignet med året før. Driftsmarginen falt med 0,7 prosentpoeng mens ordinært resultat før skatt falt med 0,3 prosentpoeng. Andelen av bedriftene som hadde et positivt ordinært resultat før skatt falt også markert. To større selskap sto for over 70 prosent av samlet nominelt ordinært resultat før skatt i sektoren, men til sammen sto de likevel ikke for mer enn 15 prosent av samlet omsetning. Klippfiskindustrien er den største sektoren i hvitfiskindustrien målt i omsetning og produksjon, og har det siste tiåret også vært en av de mest lønnsomme i norsk fiskeindustri. 82 prosent av klippfiskprodusentene hadde et overskudd før skatt i 2005, en økning på fire prosentpoeng fra året før. Samlet ordinært resultat før skatt utgjorde 5,3 prosent av driftsinntektene, noe som var to prosentpoeng mer enn i Ser vi bort fra selskapenes størrelse og nominelle tall falt derimot ordinært resultat før skatt i gjennomsnittsbedriften, fra 1,7 prosent til 1,4 prosent. At aritmetisk gjennomsnitt var betydelig lavere og ble redusert fra 2004 til 2005 skyldes at to av de største selskapene også var de mest lønnsomme. De hadde også en markert bedring i sin lønnsomhet fra året før. 9

20 Totalt var antall produsenter to færre enn året før. Eksportvolumet av klippfisk ble redusert med vel fem prosent og både volumet av torsk, sei og lange gikk noe tilbake. Selv om eksportert mengde gikk tilbake til tonn var eksporten av klippfisk likevel på sitt tredje største noen sinne. Bare i 1998 og 2004 var volumet større. Klippfisk utgjør en stadig større andelen av norsk tilvirket hvitfisk. De siste to årene har mer enn 50 prosent av samlet kvantum av torsk og sei som industrien produserer blitt til klippfisk. Økte priser på klippfisk av sei ga bedre lønnsomhet i denne produksjonen. For klippfisk av andre arter økte råstoffprisene mer enn ferdigvareprisene noe som svekket marginene sammenlignet med året før. Tabell 2 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av konvensjonelle bedrifter (beløp i millioner kroner) Antall selskaper Antall ansatte (oppgitt) Antall årsverk (beregnet) Driftsinntekter Driftsresultat som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 3,0 % -1,2 % 2,9 % 3,8 % 3,1 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 1,9 % -3,4 % -0,2 % 3,2 % 0,6 % Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 1,6 % -1,1 % 0,7 % 2,7 % 2,4 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -1,2 % -6,9 % -3,4 % 1,2 % -0,9 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 58 % 32 % 53 % 63 % 55 % Andel med økt resultatmargin fra året før 57 % 19 % 63 % 60 % 34 % Eiendeler Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 8,9 % 3,9 % 6,7 % 9,0 % 8,1 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 8,9 % -9,9 % 1,6 % 14,8 % 12,8 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 23,8 % 21,3 % 23,8 % 20,7 % 26,9 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 4,3 % 1,7 % 2,3 % 1,4 % 3,3 % Mens tørrfiskprodusentene var den klart mest lønnsomme sektoren i norsk fiskeindustri i 2004, ble resultatene kraftig svekket i Resultatmarginen falt fra åtte prosent til 2,6 prosent og i nesten ni av ti bedrifter falt lønnsomheten. Høyere råstoffpriser og klimatiske forhold som ga mindre tørrfisk av de beste og best betalte kvalitetene, bidro sterkt til dette. Mens eksportkvantumet tørrfisk av lofotrundfisk av torsk var omtrent som året før falt prisene med to prosent. Samtidig betale industrien 13 prosent mer for skrei til henging sammenlignet med året før. Tørrfiskprodusentene på Røst og Værøy utgjør et viktig del av undersøkelsens utvalg. Disse står for over halvparten av produksjonen av lofotrundfisk av skrei og for nærmere 40 prosent av samlet produksjon av tørrfisk i Norge. De samme bedriftene har hatt en svært gunstig utvikling i tilgangen på råstoff de siste årene, noe som også er en viktig forklaring til tørrfiskprodusentenes økte lønnsomhet. For Røst var det aldri blitt landet et større kvantum enn i I 2005 ble det landet åtte prosent mindre enn året før, mens landet kvantum på Værøy falt med to prosent. 10

21 Kvantumet av hvitfisk som ble registrert kjøpt til henging var om lag 15 prosent mindre enn året før, men disse registreringene er ikke pålitelige, etter som salget av tørrfisk øker. Eksportkvantumet av tørrfisk økte fra 2004 til 2005 med vel fire prosent til over tonn. I tillegg konsumeres i overkant av 500 tonn i Norge. Størst økning var det i eksporten av tørrfisk av sei og brosme. Lofotrundfisk av torsk utgjør fremdeles over 75 prosent av den samlede verdien av eksportert tørrfisk. I motsetning til klippfiskindustrien har en stor del av saltfiskprodusentene slitt med svak lønnsomhet i flere år. Etter et løft i lønnsomheten i 2004 ble resultatene svekket i Undersøkelsens utvalg av saltfiskbedrifter hadde et ordinært resultat før skatt på 0,8 prosent av driftsinntektene, mot 1,5 prosent året før. Andelen av bedriftene med positivt ordinært resultat før skatt økte likevel til 45 prosent, etter at andelen var 41 prosent året før. De svake resultatene blant saltfiskprodusentene gjenspeiler seg også blant andre foretak i hvitfiskindustrien som produserer saltfisk. Dette gjelder et 30-talls foretak i konvensjonell sektor som ikke inngår i våre utvalg av klippfisk-, saltfisk-, tørrfiskprodusenter eller tilhører kategorien av bedrifter som kun pakker ferskfisk. Dette er virksomheter som likevel driver ulike kombinasjoner av ferskfisk-, saltfisk- og/eller tørrfiskproduksjon. Disse hadde et underskudd før skatt på 1,5 prosent av driftsinntektene i 2005, mot et overskudd på 0,8 prosent året før. Siden 2000 har det vært en vedvarende forskjell i lønnsomhet mellom saltfisk- og klippfisksektoren. Vi kan trolig knytte dette både til råstoff, produksjon, marked og industristruktur. En stor del av klippfiskproduksjonen er i dag basert på frosset råstoff, noe som gir industrien muligheter til jevnere produksjon over året. Rundt 70 prosent av produksjonen av saltfisk skjer første halvår, mens for klippfisk er volumet første og siste halvår omtrent likt. Dette har også gitt klippfiskbedriftene større muligheter til spesialisering, effektivisering og kapasitetstilpasning enn tilfellet synes å være i andre deler av konvensjonell sektor. Saltfisk- og klippfiskbedriftene har i gjennomsnitt rundt 20 ansatte, men klippfiskbedriftene omsetter prosent mer per årsverk. Dermed utgjør kostnader til lønn, drift og kapital en mindre andel av de totale kostnadene i klippfiskindustrien enn de gjør i saltfiskbransjen. Undersøkelser viser også at frosset råstoff kan gi høyere utbytte enn bruk av ferskt råstoff i produksjonen av klippfisk. Også dette har bidratt til å kompensere for ulempene som ligger i at prisene på frosset råstoff er høyere enn for ferskt. Mens de aller fleste klippfiskprodusentene er lokalisert i Møre og Romsdal er flertallet av saltfiskprodusentene i lokalisert i Nord-Norge. Saltfiskproduksjonen i Nord-Norge er i hovedsak basert på ferskt råstoff, noe som innebærer en mer sesongpreget produksjon. Utover forhold knyttet til bruk av fersk eller frosset råstoff, sesongprofil og effektivitet i bedriftene er det også andre forhold som kan forklare noen av forskjellene vi ser i lønnsomhet. Over 95 prosent av eksporten av norsk saltfisk av torsk går til Portugal, Spania, Hellas og Italia. Det er påfallende at i alle disse markedene oppnår norsk saltfisk betydelig lavere pris enn saltfisk fra Island og Færøyene. I eksportstatistikkene har vi lenge sett at produsentene på Island og Færøyene oppnår priser på saltfisk av torsk som ligger prosent, eller mellom seks og elleve kroner per kilo, høyere enn produsentene i Norge. Disse prisforskjellene vitner om at norske produsenter og eksportører av saltfisk går glipp av betydelige inntekter. 11

22 Det kan være mange årsaker til disse prisforskjellene. Én er kvaliteten på råstoffet som anvendes i saltfiskproduksjonen. En undersøkelse utført ved Fiskeriforskning (Akse et al, 2004a) dokumenterer at en del av torskeråstoffet som bringes på land er av meget slett kvalitet. Mellom 25 og 40 prosent av garnfisken hadde i denne undersøkelsen alvorlige kvalitetsfeil. Det samme gjaldt 20 prosent av linefisken. Særlig var kvalitetsfeil som gir blod og bloduttredelser i muskel og under skinnet utbredt. Slik fisk har alltid vært anvendt til henging eller salting. Kontrollerte saltingsforsøk med slikt råstoff dokumenterer imidlertid grundig at påstanden om at fisken tar seg i saltet savner rot i virkeligheten. Tvert om gjør en del av råstoff-feilene at kvaliteten på ferdig saltfisk blir enda dårligere (Akse et al, 2005b). I Nord-Norge er mer enn 50 prosent av torsken som saltes fanget på garn. Etter som anslagsvis 70 prosent av klippfisk av torsk er produsert av frosset råstoff, og dette i hovedsak er line- og trålfanget fisk, er andelen garnfanget råstoff lavere i klippfiskproduksjonen. Totalt blir nesten 30 prosent av den norske torskekvoten fanget med garn, mens andelen på Island er rundt 15 prosent og på Færøyene kun én prosent. Det er selvfølgelig ikke mulig å trekke en allmenngyldig konklusjon basert på noen få undersøkelser som at enkelte redskapstyper gir dårligere råstoffkvalitet enn andre. Fiskerne som fisker med garn og leverer råstoff av god kvalitet, kan selvfølgelig tilbakevise at slike konklusjoner gjelder all fangst med garn, og med rette vise til at svikt med hensyn til å bevare kvaliteten også skjer på industrisiden. Stadige førstehåndsberetninger og medieoppslag illustrerer at problematikken omkring råstoff- og produktkvalitet fremdeles er høyst aktuell i torskefiskeriene. Således er det en rekke forhold som kan bidra til å forklare noe av den svake lønnsomheten i store deler av saltfiskbransjen og forskjellene i lønnsomhet i forhold til klippfiskindustrien de siste årene. De illustrerer også potensialet som ligger i både økte inntekter og økt lønnsomhet for saltfiskprodusentene Hvitfiskindustrien fryserier og filetindustri Filetindustrien har de siste årene gått med store tap og en rekke konkurser og nedleggelser har medført en betydelig nedskalering både i forhold til antall bedrifter og antall sysselsatte. Siden år 2000 er antall filetfabrikker redusert fra om lag 25 til 12, og antall sysselsatte i disse fra rundt til under

23 Tabell 3 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg av fryserier i hvitfiskindustrien Antall selskaper Antall ansatte (oppgitt) Antall årsverk (beregnet) Driftsinntekter Driftsresultat som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) -1,0 % -2,3 % -0,7 % -0,4 % 1,1 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -3,9 % -3,8 % -4,8 % -2,6 % -0,2 % Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) -3,0 % -4,4 % -2,4 % -1,2 % 0,4 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) -7,0 % -6,8 % -7,9 % -4,3 % -1,3 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 29 % 27 % 42 % 48 % 50 % Andel med økt resultatmargin fra året før 45 % 42 % 57 % 61 % 59 % Eiendeler Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 0,0 % -1,4 % 0,6 % 0,4 % 3,4 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) -15,7 % -21,0 % -11,7 % -9,0 % 0,6 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 26,0 % 24,8 % 27,9 % 26,1 % 27,2 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 0,5 % 3,5 % 4,8 % 3,1 % 9,9 % Fryseriene i hvitfiskindustrien som inngår i Driftsundersøkelsens utvalg har siden 1998 tapt mer enn 600 millioner kroner til sammen. Resultatet i 2005 endte for første gang siden 1998 med et samlet overskudd. Overskuddet tilvarte 0,4 prosent av driftsinntektene, en bedring på halvannet prosentpoeng fra året før. Halvparten av bedriftene kom ut med et positivt ordinært resultat før skatt, noe som var omtrent som året før. Et eget utvalg, bestående av 11 filetprodusenter som har fersk eller fryst filet som eneste eller største virksomhetsområde, hadde et ordinært resultat før skatt på minus 0,3 prosent av driftsinntektene i Dette var nesten to prosentpoeng bedre enn året før. Filetindustrien hadde derimot et samlet positivt driftsresultat, for første gang siden Forøvrig førte en revisjon av resultattallene i filetindustrien for 2004 til at det vi da rapporterte å være et lite overskudd på ordinært resultat før skatt, i stedet var et underskudd. Flere forhold kan forklare den svake situasjonen filetindustrien har befunnet seg i det siste tiåret. I løpet av første halvdel av 1990-tallet økte råstofftilførselen til filetindustrien kraftig, både som en følge av økte kvoter på torsk og hyse, og som følge av tilførselen fra den russiske ferskfisktrålerflåten som startet i 1988 og som hadde sin topp i Selv om mer råstoff ikke var tilstrekkelig til at industrien samlet sett gikk med overskudd, betydde tilførslen likevel at det ble investert betydelig i oppgradering av eksisterende fabrikker og i noen tilfeller også nye fabrikker. Strukturendringer i den russiske flåten, samtidig som nye aktører etablerte seg i handelen med russiske rederier, bidro imidlertid til at ferskfiskeleveransene til Norge ble halvert i løpet av de tre årene etter 1995, og senere nærmest opphørte. Når den russiske flåten nå losser fangstene i Norge skjer det i hovedsak ved fryseterminaler i form av rundfryst fisk eller fryst filet. Fabrikkene som hadde basert seg på leveranser av russisk råstoff fikk ytterligere problemer da kvotene av torsk og hyse ble kraftig redusert etter Fra 1995 til 2000 falt dermed den samlede råstofftilførselen til filetindustrien med nesten 50 prosent. 13

24 Også endringer i norsk trålerflåte har ført til mindre tilførsel av ferskt råstoff. Andel av fangstene som fryses ombord har økt kraftig og dette gjelder også for den industrieide flåten. De siste fem årene har under 50 prosent av torskelandingene fra norske trålere i Nord-Norge vært ferskt råstoff og andelen var i 2005 kommet ned i 33 prosent. For ti år siden var denne andelen 64 prosent. Selv trålerne med leveringsplikt til industrien i Nord-Norge lander nå mindre enn 40 prosent av torsken fersk. Landingsstatistikk og eksportstatistikk for varer som har norsk opprinnelse viser at mellom 20 og 30 prosent av den frosne torsken landet av norske fartøy ble eksportert i årene Videre anslår vi at mellom 10 og 15 prosent av den frosne torsken landet av norske fartøy ble kjøpt filetindustrien i 2005, men resten gikk til saltfisk- og klippfiskindustrien. I Norges Råfisklag ble frosset råstoff av torsk betalt prosent bedre enn fersk torsk i For torsken i den største størrelsesklassen var prisforskjellene minst og mindre enn året før, men for den minste størrelsen var forskjellene større og også større enn året før. Enda større var prisforskjellene på hyse. Her lå prisene frosset hyse prosent over fersk hyse i Filetindustrien har i dag liten mulighet til å konkurrerer om frosset torskeråstoff på dette prisleiet. Prisene på fryste filetprodukter, som er produktalternativet, forsvarer rett og slett ikke slike råstoffpriser med et norsk kostnadsnivå i produksjonen. I Norge har det i første rekke vært klippfiskindustrien som har kunnet forsvare å betale prisen for frosset råstoff av torsk de siste årene. Samtidig med endringene på råstoffmarkedet endret de internasjonale markedene for fryst filet seg betydelig. Mange av de store kjøperne av filet skiftet i løpet av 1990-tallet til andre og rimeligere produkter som filet av alaska pollock, som har et prisnivå som ligger på under halvparten av prisene for filetprodukter av torsk. Konkurranse fra Kina, som rundt 1992 etablerte seg som en betydelig aktør for filetproduksjon basert på import av frosset råstoff først alaska pollock og de siste årene også atlantisk torsk fra Barentshavet, har bidratt ytterligere til å presse marginene i produksjonen av fryst filet. Kina passerte i 2003 Norge som leverandør av fryst filet av atlantisk torsk til EU og i 2005 passerte Kina også Island som leverandør. EUs import av fryst filet av atlantisk torsk fra Kina endte på 36 tusen tonn i 2005, noe som var 45 prosent mer enn året før. Ulike statistikker tyder på at mer enn 95 prosent av denne torsken har russisk opprinnelse. Også Island har økt sin markedsandel i EU. Eksporten fra Island til EU av fryst filet av torsk økte med nærmere 20 prosent fra 2001 til 2005 og størst var veksten i filet produsert av industrien på land. Samtidig var det enda sterkere vekst i tilsvarende eksport av fersk filet. Et høyt norsk kostnadsnivå, med et lønnsnivå til industriarbeidere i filetindustrien som ligger prosent over tilsvarende nivå i nære konkurrentnasjoner som Island og Storbritannia, er en av faktorene som bidrar til press på lønnsomheten i norsk filetindustri. Konkurranse fra både norsk og utenlandsk fabrikktrålerflåte, som på noen områder har helt andre rammebetingelser enn industrien (Vassdal, 1997), påvirker også den landbaserte filetindustriens muligheter til å skape lønnsomhet i produksjonen av fryst filet. De gjenværende bedriftene i filetindustrien har de siste årene satset sterkere på produksjon av fersk filet. Strategien er en følge av den sterke konkurransen i markedene for fryst filet, og det faktum at fersk filet til nå oppnår betydelig høyere priser enn fryst filet. Med tilgang til ferskt 14

25 råstoff er dette et område der norsk filetindustri kan skape konkurransefortrinn, samtidig som produksjon i et lavkostland som Kina er utelukket fra en slik strategi. Samtidig krever strategien langt på vei at industrien er leveringsdyktig på større volum over hele året, noe som igjen krever tilsvarende stabil tilgang av fersk råstoff. Med den sesongprofilen som eksisterer i de norske fiskeriene, spesielt på torsk, er det i dag få aktører som ser ut til å ha muligheter til å skaffe seg det. Den største barrieren for videre vekst i Norge vil være tilgang til fersk råstoff i lengre perioder av året enn i dag. Som allerede nevnt går utviklingen i trålerflåten i motsatt retning. Det betyr at en vekst må baseres på råstoff fra kystflåten. Med dagens sesongprofil i denne flåten må det nye virkemidler til hvis dette skal oppnås Pelagisk konsumindustri Pelagisk konsumindustri består av virksomheter som produserer sild, makrell og lodde for konsum. Makrell og lodde blir i hovedsak rundfryst, mens mye av silda også blir filetert. En del bedrifter salter også sild eller sildefilet. Det var anlegg som mottok mer enn 100 tonn råstoff av pelagisk fisk som sild, makrell og lodde i fabrikker mottok mer enn tonn, noe som var seks flere enn året før. 32 fabrikker mottok mer enn tonn, noe som var én mer enn i De 30 største fabrikkene sto for 89 prosent av mottatt kvantum mot 91 prosent året før. Tabell 4 Hovedtall for Driftsundersøkelsens utvalg 2 av foretak i pelagisk konsumindustri Antall selskaper Antall ansatte (oppgitt) Antall årsverk (beregnet) Driftsinntekter Driftsresultat som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 3,4 % -4,4 % 2,4 % 1,0 % 2,8 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 2,2 % -4,8 % 1,0 % 0,2 % 2,3 % Ordinært resultat før skatt som andel av driftsinntekt (veid gjennomsnitt) 1,7 % -7,2 % 0,1 % -0,1 % 2,0 % - som andel av driftsinntekt (aritmetisk gjennomsnitt) 0,2 % -7,9 % -1,7 % -1,0 % 1,4 % Andel med positivt ordinært resultat før skatt 70 % 19 % 48 % 56 % 74 % Andel med økt resultatmargin fra året før 45 % 10 % 93 % 50 % 69 % Eiendeler Totalkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 9,2 % -7,5 % 4,8 % 3,0 % 7,4 % Egenkapitalrentabilitet (veid gjennomsnitt) 10,0 % -47,0 % 0,1 % -1,0 % 12,1 % Egenkapitalandel (veid gjennomsnitt) 27,0 % 21,8 % 26,0 % 26,6 % 28,0 % Arbeidskapital som andel av omsetning (veid gj.sn.) 4,9 % 1,5 % 4,2 % 4,6 % 6,2 % 2 Utvalget omfatter bedrifter der pelagisk virksomhet utgjør mer enn 70 prosent av selskapets driftsinntekter. Domstein Pelagic er på grunn av begrenset detaljeringsgrad i selskapets resultatrapportering ikke med i dette utvalget, men er inkludert i andre analyser i dette avsnittet. 15

26 2005 ble det beste året for pelagisk konsumindustri siden Samlet sett hadde undersøkelsens utvalg av bedrifter et ordinært resultat før skatt på to prosent av driftsinntektene. Vel 70 prosent av bedriftene økte lønnsomheten fra året før slik at tre av fire bedrifter hadde et overskudd før skatt. Samtidig viser analyser av resultatene at de minste fabrikkene også har hatt de svakeste resultatene de siste årene. Men selv om stordriftsfordelene er åpenbare i pelagisk konsumindustri er det de mellomstore fabrikkene som har hatt best lønnsomhet de siste tre årene. For første gang på lengde var det også klart bedre lønnsomhet blant de pelagiske fabrikkene i Nord-Norge sammenlignet med fabrikkene i sør. Bedre lønnsomhet innenfor produksjon av fryst sild og sildefilet og svakere lønnsomhet innenfor fryst makrell var en av forklaringene til dette. Industrien i Nord-Norge hadde også sterkere vekst i råstofftilførselen enn industrien i sør Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Figur 6 Resultatmargin i pelagisk konsumindustri utvidet utvalg Et større utvalg av foretak i pelagisk konsumindustri, bestående av 34 bedrifter med 37 fabrikker, hadde et ordinært resultat før skatt som var 0,2 prosentpoeng svakere enn undersøkelsens primærutvalg (se Figur 7). Til forskjell fra primærutvalget omfatter det utvidede utvalget Domstein Pelagics virksomhet, samt en del aktører som i tilegg til mottak av sild og makrell også har betydelig virksomhet innenfor hvitfisk eller slakting av laks. Til tross for det positive resultatet i 2005 innebærer de store tapene industrien hadde i 2002 at inntjeningen sett under ett, har vært omkring null de siste åtte årene. Pelagisk konsumindustri vokste kraftig i tiåret fra 1990 til Fra under 250 tusen tonn i 1990 passerte produsert kvantum av makrell, sild og lodde 1 million tonn i Samtidig ble industriens produksjonskapasitet nærmest tredoblet. Etter toppen i 2000 førte lavere fiskekvoter på norsk vårgytende sild og makrell, samt stopp i loddefisket i Barentshavet, til at landingene til konsumindustrien var 25 prosent lavere i 2003 og 2004 enn fire år tidligere. Kvantumet som gikk til industrien i 2005 økte med 15 prosent fra året før som følge av større kvoter på sild, økte landinger av hestmakrell og fordi en stor del av den norske loddekvota ved Island for første gang gikk til konsumproduksjon i Norge. Gode priser på fryst sild og sildefilet ga vesentlig bedre lønnsomhet i denne produksjonen enn året før. Derimot ga produksjonen av makrell markert dårligere inntjening, dels som følge av at landet kvantum ble redusert med 30 prosent og dels som følge av svekket bruttomarginer. I gjennomsnitt økte råstoffprisene for makrell med 50 prosent fra året før, noe som var vesentlig mer enn det industrien og eksportørene klarte å øke priser på fryst makrell med ved eksport. 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % Andel av driftsinntekter 16