Vedlegg 1: Fakta om Frogn-skolen. Punktene utdyper punkter i kapittel Skolens mandat og oppgaver. Statlige føringer

Transkript

1 Vedlegg 1: Fakta om Frogn-skolen Punktene utdyper punkter i kapittel Skolens mandat og oppgaver Statlige føringer Opplæringsloven for grunnskole og videregående opplæring er overordnet all offentlig drift av skole og legger føringer for formålet med opplæringen. Overordnet og sentral læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet (L06) forteller om innholdet i opplæringen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er tredelt: 1. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, og omhandler verdigrunnlag og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen. Overordnet for skolens mandat og oppgaver ligger i opplæringslovens 1.1 som sier: Opplæringen skal foregå i samarbeid med hjemmet, gi forståelse av grunnleggende kristne og humanistiske verdier, fremme kunnskap og demokrati, mangfold og forståelse. 2. Prinsipper for opplæringen tydeliggjør kommuners og fylkeskommuners ansvar for en helhetlig opplæring. Prinsipper som tilpasset opplæring, elevmedvirkning og samarbeid med hjemmene er beskrevet her. Fag- og timefordelingen for hvert hovedtrinn (småskole-, mellom- og ungdomstrinn) er angitt i årstimer (60-minutters enheter) som angir et fastsatt minstetall for det enkelte faget. 3. Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for vurdering i faget. Læreplanene er uttrykt gjennom kompetansemål. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike hovedtrinn, og henger derfor tett sammen med vurdering for læring og vurdering av læringsutbytte. I Kunnskapsløftet er de fleste fellesfagene gjennomgående fra første klasse til og med videregående opplæring. Fellesfag er obligatoriske fag som for eksempel norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Grunnleggende ferdigheter er innarbeidet i alle fag på fagets egne premisser. Fra høsten 2013 vil grunnleggende ferdigheter bli ytterligere tydeliggjort. Forskrift til opplæringsloven Rundskriv Udir om individuell vurdering Kommunale føringer I Kommuneplan for Frogn er overordnet mål for oppvekst og opplæring beskrevet slik: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår. Stikkord som nevnes som forutsetninger for gode oppvekstarenaer er pedagogisk innhold, kunnskap og resultater, helse og livskvalitet, behov for bistand og oppfølging, unge uføre, tidlig innsats og skolevegring. 1

2 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år I Handlingsprogram for 2012 ligger ulike strategier for å nå de langsiktige målene for perioden : Strategi 1- Sikre barn og unge et godt opplæringstilbud med fokus på grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter og en opplæring tilpasset hver enkelt person Strategi 2 - Videreutvikle tverrfaglig samarbeid om barn og unges fysiske, sosiale og faglige utvikling. Strategi 6 - Sikre at de ansatte har den nødvendige faglige og sosiale kompetansen for å møte de nye utfordringene. Under hver strategi er det definert ulike tiltak som synliggjøres gjennom felles og skolevise satsingsområder. 3.2 Tall og fakta KOSTRA-tall Frogn hadde basert på KOSTRA-tall for 2010 et innsparingspotensial innen undervisningsformål. Dette viser også KOSTRA tallene for Frogn og Nesodden har en høy andel privatskoleelever. Utviklingen over tid viser imidlertid at Frogn klarte å begrense kostnadsveksten fra 2010 til Det var budsjettert med betydelig kutt til undervisningsformål i Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl. spesialundervisning, lokaler og skyss Frogn 11 Ås 11 Vestby 11 Nesodden 11 Enebakk 11 Oppegård 11 Ski 11 Gruppe

3 Mill. kroner Kroner pr. innbygger 6-15 år Beregnede kostnader for privatskoleelever pr. innbygger i alderen 6-15 år Frogn 11 Ås 11 Vestby 11 Nesodden 11 Enebakk 11 Oppegård 11 Ski 11 Gruppe Rammetilskuddet til kommunen reduseres i forhold til antall elever i private skoler. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Ås 11 Vestby 11 Nesodden 11 Enebakk 11 Oppegård 11 Ski 11 Gruppe Lokaler -5,2-3,5-4,8-0,4-2,2-12,1-1,9 SFO 0,5 1,3 1,2 0,3-0,9-1,0 1,0 Gr skole for voksne 1) -3,4-9,6-1,0-6,5-5,2 1,0-3,4 Skyss 1,6 3,6 3,3 3,8 0,4 2,0 2,7 Undervisning inkl spes undervisning 0,8 6,0-4,6-6,4-17,5-12,5 7,3 Figuren viser endringer i Frogns regnskap (representert ved 0-linjen) ved kopiering av de andre kommunenes regnskaper. 3

4 Frogn kommune drev i 2011 kostbart innen lokaler, voksenopplæring og undervisning. Innen undervisning har Frogn budsjettert med lavere rammer i Skolestruktur Frogn kommune har seks kommunale grunnskoler: Dal skole, en barneskole bygd for en klasse på hvert årstrinn. Inneværende skoleår har skolen 75 elever og er organisert som en fire-delt skole, 1. trinn, 2. trinn, 3.-4.trinn og trinn. Drøbak skole, to-parallell barneskole med Regnbuen som forsterket avdeling. Skolen har de siste årene hatt et synkende elevtall. Inneværende skoleår har skolen 279 elever. Dyrløkkeåsen skole, en to-parallell 1-10 skole, har 468 elever. Skolen ble åpnet i 1998 og har siden starten hatt flere klasser enn det som var intensjonen, både på barne- og ungdomstrinnet. De siste årene har elevtallet på barnetrinnet gått ned. Heer skole, to-parallell barneskole som de siste årene har hatt god kapasitet. Inneværende skoleår er Heer den skolen som har flest 1. klasseelever. Skolen har i alt 311 elever. Seiersten ungdomsskole, en fire-parallell ungdomsskole. De siste årene har skolen hatt klasser og har vært nødt til å bruke spesial som vanlige klasse. Skolen har nå 377 elever fordelt på tolv store og en liten klasse. Sogsti skole, to-parallell barneskole i et utbyggingsområde. Elevtallet er økende, og på enkelte klassetrinn er kapasiteten sprengt. Inneværende skoleår har skolen 347 elever. Skolebygg og kapasitet Alle grunnskolene i Frogn er enten nybygget eller rehabilitert. Dal skole, rehabilitert 2002 Antall : 75 elever Planlagt kapasitet: 160 elever Romkapasitet: Antall Max antall elever pr Ant. grupper som bruker met Antall grupper som har behov for met Andre opplysninger Klasse 6 20/25/ Barnehagen bruker også ett Gruppe Formings 1 20 Sløydsal Naturfag 0 0 Musikk 1 70 Barnehagen bruker også met Mat og helse elevkjøkken Gym-sal / kroppsøving Barnehagen bruker også met Data Bibliotek Arbeids for lærere

5 Drøbak skole, rehabilitert 1996 Antall : 279 elever Planlagt kapasitet: 392 elever Romkapasitet: Ant. Max ant. elever pr Ant. grupper som bruker met Antall grupper som har behov for met Andre opplysninger Klasse 14 25/40 1 gr pr 2 av mene er storklasse Gruppe 2 10 Rommet brukes til spes.underv. og kurs Formings 3 14/20 Sløydsalen har plass til 14. Rommene brukes også til spes.underv. og kurs Naturfag 0 Musikk 1 Alle klasser Musikkmet er pr i dag møtemet. Benyttes som klasse. Mat og helse elevkjøkken 1 16 Rommet benyttes også som gruppe Gym-sal / krøppsøving 0 Bruker Frognhallen Data 1 Alle klasser Sambruk med bibliotek Bibliotek 1 Alle klasser Arbeids for lærere 7 Max 4 Det røde huset 2 5/10 Brukes som gruppe undervisning. Brukes hver dag og av flere trinn Dyrløkkeåsen skole, ny 1998 Antall : 468 elever Planlagt kapasitet: 572 elever Romkapasitet: Antall Max antall elever pr Ant. grupper som bruker met Ant. grupper som har behov for met Andre opplysninger Klasse Bruker 2 spesial i år Gruppe Formings Naturfag Musikk Mat og helse elevkjøkken Gym-sal /krøppsøving Data Dataskap på mellomtrinnet Bibliotek Arbeids for lærere

6 Heer skole, ombygget 1996/97 Antall : 311 elever Planlagt kapasitet: 392 elever Romkapasitet: Antall Max antall elever pr Ant. grupper som bruker met Antall grupper som har behov for met Andre opplysninger Klasse Gruppe 10 * *Gruppemene har ulik størrelse ifht max antall elever pr. Formings 2 *12/ Sløydsal/formings Naturfag Musikk Mat og helse elevkjøkken trinn bruker met 3 ganger i uka. SFO benytter også met Gym-sal / kroppsøving Data Bibliotek Arbeids for lærere 7 * 7 7 *Lærerne har arbeids trinnvis med 4 5 lærere pr. Seiersten U-skole, hovedbygget rehabilitert 2002, kunst- og håndverksavdelingen 2007 Antall : 377 elever Planlagt kapasitet: 420 elever Romkapasitet: Antall Max antall elever pr Ant. grupper som bruker met Ant. grupper som har behov for met Andre opplysninger Klasse Hver klasse har sitt. Rommet brukes av andre når klassen har f.eks KHV eller KRØ Gruppe Har varierende størrelse og plassering Formings Naturfag Musikk Mat og helse elevkjøkken Gym-sal /kroppsøving Har KRØ i Frognhallen som vi deler med Drøbak skole Data Et stort og to små data Bibliotek Arbeids for lærere Det er nå så mange lærere på skolen at det blir trangt på mene 6

7 Sogsti skole, ny 2005 Antall : 347 elever Planlagt kapasitet: 392 elever Romkapasitet: Antall Max antall elever pr Ant. grupper som bruker met Antall grupper som har behov for met Andre opplysninger Klasse Tre trinn delt i tre grupper. Mangler tre. Gruppe Ca Gruppe er maks utnyttet Formings 2 15/ Hele skolen inkl. SFO Naturfag Musikk Mat og helse elevkjøkken SFO 7 SFO-mat hver dag i tillegg til skolens bruk Gym-sal / krøppsøving SFO 14+SFO Data Bibliotek Blir brukt hele dagen Arbeids for lærere 6 4/5 6 6 Elevtall Pr gikk 1862 elever i grunnskolen i Frogn. 3.3 Skoleeierrollen Da skoleeierrollen var oppe til politisk behandling i utvalg for omsorg, oppvekst og kultur (OOK)(sak 59/10) i oktober 2010 ble det gjort følgende vedtak: 1. OOK er Frogn kommunes skoleeierorgan. Politikerne skal i større grad involveres, jamfør vedlegg 1, som presiserer ansvar og beslutningsprosesser Tilstandsrapporten gjennomgås årlig i OOK og danner grunnlag for fremtidige skolefaglige mål og strategier 2. Foreldreinnflytelsen på skolene skal økes. Dette gjøres ved å bruke eksisterende rådsorganer, og i første rekke samarbeidsutvalget (SU), mer aktivt. 3. En kommunalsjef gis særlig ansvar for styring og oppfølging av skolefaglige forhold. Kommunalsjef knytter til seg skolefaglig kompetanse. Rådmannen fremlegger en beskrivelse av ansvars- og myndighetsfordeling mellom den skolefaglige kommunalsjef og enhetslederne. Utvalget ønsker at Rådmannen beskriver hvordan endringen kan bidra til en mer enhetlig informasjon om skolene. Fra 2011 har alle rektorene rapportert til samme kommunalsjef. Kommunalsjefen representerer rådmannen i utvalgsmøtene og sørger for enhetlig informasjon om skolene til politikerne i utvalget. I Opplæringsloven 13-1 heter det bl.a.: Kommunen skal ha skolefagleg 7

8 kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået. I Frogn oppfylles krevet ved at både kommunalsjef og grunnskolekoordinator innehar denne kompetansen. I senere avsnitt i meldingen vil vi foreta en analyse og vurdering om Frogn kommune nå er en tydeligere skoleeier. 3.4 Foreldreinnflytelse Kapittel 11 i Opplæringsloven: Organ for brukarmedverknad i skolen beskriver hvilke samarbeidsorgan skolen skal ha, og hvordan de skal settes sammen. Organene skal bidra til økt foreldreinnflytelse i skolen. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Alle foreldre/foresatte som har barn ved skolen, er automatisk medlemmer av foreldrerådet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU) som fungerer som et styre for foreldrerådet. (Opplæringsloven 11-4 ). Foreldreutvalget består vanligvis av klassekontakter ved skolene, men arbeidsutvalget er formelt et utvalg som springer ut fra foreldrerådet som er alle foreldrene ved en grunnskole. FAU kan uttale seg om alle saker som vedrører skolen. Samarbeidsutvalget (SU) Samarbeidsutvalget er skolens øverste samarbeidsorgan og består av representanter for alle parter i skolesamfunnet. I tillegg har SU en politisk representant som utpekes av Kommunestyret. Alle grunnskoler skal ha et samarbeidsutvalg. SU er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende forum. Det skal sikre god kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Sammen med det øvrige hjem-skole-samarbeidet skal samarbeidsutvalget styrke elevenes og foreldrenes mulighet for medvirkning og innflytelse i skolen. Skolemiljøutvalget (SMU) Skolemiljøutvalget skal arbeide for å øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Elever og foreldre skal være i flertall i utvalget. Utvalget skal gi råd til skolen i arbeidet med skolemiljøet, men har ikke rett til å fatte bindende vedtak. Skolemiljøutvalget kan også be skolen sette inn tiltak for å bedre det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. 3.5 DEN GODE SKOLE Skolene i Frogn kommune har gjennom de siste ti årene bevisst satset på felles prosjekter som har hatt som mål å øke elevenes læringsutbytte. Både skolene og PP-tjenesten ble på et tidspunkt klar over at elevenes leseferdigheter ikke var tilfredsstillende, og satte i gang et prosjekt som munnet ut i en felles forpliktende språk- og leseplan i Med denne leseplanen fikk skolene et sterkt fokus på språk og lesing, og så at det hadde betydning for elevenes læringsutbytte i alle fag. Fra 2006 ble det utdannet leseveiledere på alle skolene, og 8

9 satsingen gikk ut på å gi disse ressurser både til lesefremmende tiltak for elever som trengte det, og tid til å veilede lærere til å bli bedre leselærere. Denne satsingen har gitt resultater, men det er et kontinuerlig arbeid som skal til for å holde nivået oppe. Etter denne første felles planen for Frognskolen, har det kommet flere planer til etter hvert. Matematikkplanen «Kuleramma» ble utarbeidet første gang i 2005, og «Ingen ut av rekka går» som er Frognskolens satsing i arbeidet mot mobbing, kom i Kommunene har også en egen IKT-strategi. Alle disse planene er jevnlig revidert og forbedret, og tematikken har vært utviklingsområder for alle skolene. Dette at alle har prioritert de samme felles utviklingsområdene, er slik vi ser det, en av suksessfaktorene til at skolene har oppnådd de resultatene vi ser i dag. Den siste læreplanen Kunnskapsløftet kom i 2006, og med den kom elevvurdering sterkere i bildet. I 2009 startet Frognskolen med en ny felles satsing med dette temaet. En tilpasning av opplæringen og gode tilbakemeldinger til elevene, må til for å øke den enkelte elevs læringsutbytte. Dette blir også skolene stadig bedre til, men det er et utfordrende område, og det er ennå et stykke igjen til mål. Det siste felles satsingsområdet skolene igangsatte i 2011, er klasseledelse. Med et samfunn i stadig endring, noe som også kommer til syne hos elevene i skolen, trenger lærerne flere verktøy og en klarere forståelse av viktigheten av å være en tydelig voksenperson. Frognskolen har ikke bare fokus på læringsutbytte og resultater. Som nevnt tidligere ble en handlingsplan mot mobbing «Ingen ut av rekka går» utarbeidet i Elevenes trivsel er også viktig, for har ikke elevene det bra på skolen, vil det påvirke læringen deres. Dette er en stor og utfordrende oppgave for skolen, mye på grunn av samfunnsstrukturen. Mange av de yngste elevene mellom seks og ti år, tilbringer mellom åtte og ti timer på skole og SFO hver dag, og mange av elevene fra elleve år og oppover tilbringer en del timer alene hjemme, fordi foreldrene jobber. Media har forandret seg, og det er nærmest blitt en kultur for å henge ut og gjøre narr av enkeltpersoner. Dette får selvsagt elevene med seg, og de tar også i bruk disse metodene. Skolen har dermed fått en mye større utfordring på dette området de senere årene. Denne utfordringen og ansvaret er skolene seg bevisst, og derfor satses det sterkt på trivselsfremmende tiltak og forebyggende arbeid i Frognskolen. Resultatene på trivsels- og mobbeundersøkelsene viser en forbedring, men arbeidet for det psykososiale elevmiljøet må fortsatt ha høy prioritet. Elevundersøkelsen er en nasjonal undersøkelse som blant annet sier noe om elevenes læringsmiljø, trivsel og elevmedvirkning i skolen. Den er obligatorisk for 7. og 10.trinn, og her får Frognskolen gode resultater, selv om det også her er områder å gripe fatt i. Fra høsten 2012 vil den bli tatt i bruk for alle elever fra trinn, slik at flere av elevene kan få sagt ifra på et bredere grunnlag enn det den kommunale mobbeundersøkelsen tidligere har vist Læring Frogn kommunes satsing på lærerne har forskningsmessig begrunnelse. Det aller viktigste forskningen forteller oss, er å satse tungt på å dyktiggjøre læreren. Det har ført til at Frogn kommune de siste tre årene årlig har gitt lærere videreutdanning i fag som norsk, engelsk, matematikk, leseopplæring og rådgivning. Denne satsingen fortsetter i

10 Frogn kommune er nå inne i en satsing på å skolere alle ansatte i klasseledelse: lærere, assistenter og andre. Den forskningsmessige begrunnelse for dette finner vi hos professor John Hattie fra Ny-Zealand som har brukt 15 år på å gjennomgå over undersøkelser. Totalt omfattes 83 millioner skolebarn av studiene. Målet har vært å finne hvilke faktorer som mest bidrar til bedre læringsresultater hos elevene. Arbeidet har munnet ut i en liste på 136 faktorer. På topp rangeres læreren, og da først og fremst lærerens evne til å fremme elevenes kommunikasjon, samarbeidet med elevene og elevenes selvevaluering. Læreren og samspillet med elevene teller aller mest. Dette er bekreftet ved et tysk forskningsprosjekt ved Carl von Ossietzky Universitetet i Oldenburg og forskningsprosjektet Framgångsrika skolor» i Sverige har kommet opp med følgende sentrale faktorer for skoler med gode læringsresultater: kontinuerlig feedback mellom lærer og elev, lærere som gode klasseledere, høye forventninger til elevene, rektorer som tydelige ledere og god oppfølging av elevens arbeid og resultater. Frogn har de fem siste skoleårene skolert alle lærere i underveisvurdering. Det har også vært fokusert på de andre punktene i forskningen både fra Ny- Zealand, Tyskland og Sverige, med særlig fokus på viktigheten av gode relasjoner, tilpasset opplæring, underveisvurdering, varierte arbeidsmåter, tydelig struktur og arbeidsro og god utnyttelse av undervisningstiden Elevens lærings- og psykososiale miljø 9a i Opplæringsloven beskriver elevenes rett til et godt skolemiljø. Alle elevene både i grunnskole og videregående skole- har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Resultatene fra Elevundersøkelsen som er obligatorisk for 7. og 10. trinn, viser i 2012 at elevene på begge trinnene trives med lærerne, og at lærerne er hyggelige mot dem. Undersøkelsen viser også at de samme elevene mener de får god veiledning fra lærerne om hva de skal gjøre for å utvikle seg faglig Tilpasset opplæring (TO) I Opplæringsloven 1-3 heter det: Opplæringa skal tilpassast evnane og føresetnadane hjå den den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det understrekes at tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringa, og ikke er et rettslig grunnlag for å gi enkeltelever ene-undervisning eller opplæring i andre typer grupper enn det som framgår av opplæringsloven 8-2. Tilpasset opplæring handler om at læreren tar hensyn til den enkeltes behov og møter elevene ved f.eks. å bruke ulike arbeidsmåter. Tilpasset opplæring gjennom tidlig innsats. Skolene i Frogn har fokus på tidlig innsats både faglig og sosialt. Faglig synliggjøres det bl.a. ved at både planen for språkstimulering og lese-/skriveopplæring og matematikkplanen har tiltak fra og med barnehagen og ut ungdomsskolen. Alle skolene har leseveiledere og 10

11 ressurslærer i matematikk som skal bidra til at det settes et spesielt fokus på lese-, skrive og regneopplæring. Flere skoler tilbyr elever å være med i lese- og/ eller regnegrupper i løpet av skoleåret for at de skal få mer trening enn det de kan få i samlet klasse. Tidlig innsats på det sosiale plan består bl.a. i at Kvello-modellen benyttes både i barnehage og etter hvert på laveste trinn i skolen. Metodikken omfatter observasjon og veiledning. Tilpasset opplæring handler om den enkeltes behov. Det vil si at alle skal ha utfordringer på sitt nivå. Dette løser skolene bl.a. ved at elever som ligger foran medelevene i utvikling, kan få delta på grupper der oppgavene gir større utfordringer enn dem de får i klassen. Spesialundervisning Inneværende skoleår får 165 elever spesialundervisning etter enkeltvedtak, 111 gutter og 54 jenter. Av disse får 22 spesialundervisningen hovedsakelig alene og 143 hovedsakelig i grupper på 2-5 elever. Ingen får spesialundervisning organisert på annen måte. Av de 165 elevene får 102 av dem timer pr år, det vil si spesialundervisning i lite omfang. Omfang av spesialundervisning sammenlignet med gr 8 vises lenger ned på siden. Opplæring for minoritetsspråklige elever Frogn kommunes skoler får stadig nye elever med minoritetsbakgrunn med varierende språk og kulturkunnskaper i norsk. Noen elever er også analfabeter uten noen skriftspråklig bakgrunn. Vi har ikke tilbud til disse elevene i dag utover tilbud i ordinære klasser. I noen tilfeller med ekstra morsmålslærer / tospråklig opplæring som skal lære elevene norsk språk, samfunnsliv og kultur. Et problem er at dette tilbudet gis i et fåtall av timene elevene er på skolen, og i mange timer blir elevene sittende i ordinær klasse og høre på undervisning på et språk de ikke forstår. I mange tilfeller handler også opplæringen om emner som er svært fjernt fra deres kulturelle bakgrunn og forutsetninger. At man har elever som mangler språklig grunnlag for å følge den ordinære klasseundervisningen, gir utfordringer både til eleven, læreren og skoleledelsen. I analysedelen vil vi se på behovet for etablering av innføringsklasser. 11

12 Andel av alle elever 12% Andel av elevene som får særskilt norskopplæring og elever som får spesialundervisning 10% 8% 6% 4% 2% 0% Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Frogn 11 4,2 % 8,7 % Ås 11 5,3 % 5,7 % Vestby 11 5,9 % 7,5 % Nesodden 11 4,7 % 5,5 % Enebakk 11 1,6 % 9,9 % Oppegård 11 2,8 % 6,7 % Ski 11 6,7 % 10,2 % Gruppe ,4 % 9,0 % Alternative opplæringsarenaer Noen få elever trenger mer tilrettelegging enn f.eks bruk av ulike metoder. Av ulike årsaker trenger de noe annet og noe mer enn skolen kan tilby innenfor egne lokaler. De tenger en annen form for stimulans i skolehverdagen for at de skal komme på skolen og for at de skal komme seg gjennom skoleløpet. Svaret kan da være en opplæringsarena utenfor skolens vanlige lokaler. Målet med å ta i bruk alternative opplæringsarenaer vil derfor være: Elever som trenger annen stimulering enn det de kan få i den vanlige opplæringen, får hjelp som bidrar til at de kommer seg gjennom skoleløpet. I motsetning til mange andre kommuner har ikke Frogn kommune etablert en egen alternativ opplæringsarena. Dette er et bevisst valg som ble gjort i 2010 da vi utarbeidet dokumentet Tilpasset opplæring for alle. Konklusjonen den gang var at en kommunal, alternativ opplæringsarena vanskelig kunne klare å møte alle ulike behov, en bedre løsning ville være «skreddersøm» for den enkelte ved den enkelte skole. (Vedlegg: Tilpasset opplæring for alle + Rundskriv Udir ) Elever med angst og skolevegring Skolevegring er et relativt nytt begrep i norsk skole, og det er ikke nasjonalt gjort mye forskning rundt problematikken. 12

13 Skolevegring kan defineres som vansker med å møte på skole som følge av emosjonelt ubehag, spesielt angst og depresjon (King og Bernstein 2001). En annen definisjon er: Vegring mot oppmøte på skolen eller å skulle oppholde seg på skolen en hel dag (Kearney og Silvermann, 1996). Disse to definisjonene vektlegger litt forskjellige aspekter ved skolevegring. Skulk og skolefobi er andre ord som er brukt om fenomenet. En tverrfaglig arbeidsgruppe har utarbeidet en tiltaksplan knyttet til stort fravær og skolevegring. Frafall i videregående opplæring At elever faller fra eller ikke fullfører videregående skole på ordinær måte, er en stor utfordring i samfunnet. Forskning viser at mange av elevene som velger bort videregående opplæring har hatt et relativt stort fravær mens de gikk på ungdomsskolen. Statistisk materiale viser også at elever som ikke fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, i stor grad ender opp som sosialklienter og kan få problemer med å leve et godt voksenliv. Det er viktig å hjelpe disse elevene til å få motivasjon til å gjennomføre videre skolegang. Ny GIV er et nasjonalt prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Seiersten ungdomsskole var en av pilotene i Oppfølgingsprosjektet som er ett av tre delprosjekter i Ny GIV. Dyrløkkeåsen ungdomsskole kom med forrige skoleår. Bakgrunnen for satsingen er den nære sammenhengen mellom elevenes faglige prestasjoner i ungdomsskolen og hvordan de lykkes i videregående opplæring senere. Hovedutfordringen er at mange har problemer med lesing, skriving og/eller regning, som er et viktig grunnlag for all annen læring. Derfor er det i første omgang særlig viktig å forbedre elevenes kunnskaper og ferdigheter på disse områdene. Frogn kommune ser effekten av denne satsingen og vil fra skoleåret innføre metodikken også på mellomtrinnet. Vi må sikre at elevene har de grunnleggende ferdighetene før de begynner på ungdomsskolen. IKO-modellen innebærer oppfølging av fravær på ungdomstrinnet. Dyrløkkeåsen og Seiersten ungdomsskole er opptatt av at alle elever skal ha en god skolehverdag. Elever som av ulike årsaker er borte fra skolen, er sårbare både når det gjelder faglig utbytte og tilhørighet på skolen. Derfor er det viktig å innarbeide rutiner som gjør at hver elev følges tett og hyppig opp. Skolens holdning til fravær må formidles til foreldrene og være tema på foreldremøtene om høsten. PP-tjenesten og skolens helsesøster er viktig ressurspersoner i kontakten med den enkelte elev og i det forebyggende arbeidet for å redusere fravær Fornying av ungdomstrinnet I Stortingsmelding nr. 22 (2010/2011) kalt Motivasjon-Mestring-Muligheter beskriver ulike tiltak for fornying av ungdomstrinnet: innføring av valgfag fra høsten 2012, mer variasjon og praktisk tilrettelegging, blant annet gjennom bedre arbeidsmåter i viktige fag som matematikk og lesing og videreføring av forsøket med arbeidslivsfag. 13

14 Valgfag Regjeringen foreslo i Statsbudsjettet for 2012 å bevilge cirka 67 millioner kroner til innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt innhold, men det skal gis for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skolen. Opplæringen i disse fagene skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene innføres gradvis fra skoleåret , og to skoletimer i uka skal brukes på disse fagene. Det skal etter hvert bli fag å velge mellom, og de åtte første er klare. Frogn kommune tilbyr følgende valgfag for 8. klassene skoleåret : Produksjon for sal og scene - elevene skal sette opp en forestilling eller lage en film/video. Produksjon av varer og tjenester - elevene skal produsere/tilby konkrete produkter eller tjenester Teknologi i praksis - elevene skal utvikle teknologisk kunnskap gjennom å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. Fysisk aktivitet og helse - elevene skal utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Forskning i praksis - elevene skal utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag. Fra skoleåret vil antall valgfag øke. Både 8. og 9. trinn vil da få tilbud. Arbeidslivsfag Frogn kommune tilbyr arbeidslivsfag for 8. trinnet inneværende skoleår. Neste skoelår vil tilbudet også gjelde for 9. trinn.. Faget skal være et alternativ til fremmedspråk og norsk og engelsk fordypning. Formålet er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene og bidra til å styrke elevenes faglige motivasjon, ta utgangspunkt i elevenes interesser, bidra til mestring og arbeidsglede. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Arbeidslivsfag er et av flere tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring og skal bidra til å øke rekrutteringen til de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene på vgs. I Frogn får 8. trinnselevene skoleåret tilbud om Bygg og anlegg, Restaurant og matfag, Helse- og sosialfag og Service og samferdsel Skolen i et folkehelseperspektiv Barn og unge anbefales å være i moderat fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag (Bedre helse, 2012). Et kvarter med mosjon hver dag kan forlenge livet med tre år (Institutt 14

15 for helseforskning, Taiwan 2012). Skolen kan være en aktiv aktør som primærforebygger. Målet er å oppnå god helseatferd, være frisk, unngå sykdom og skade. Det diskuteres nå om grunnskolen skal ha en times daglig fysisk aktivitet for alle elevene. Situasjonen i Frognskolen er at barnetrinnet driver en god forebygging, mens ungdomstrinnet kan hevdes å ha større utfordringer. Felles for begge er at barn og unge har et for stillesittende liv bak pult og digitale medier. Nåsituasjonen: Elevene er ukentlig aktive i kroppsøvingsfaget 2-3 timer i uken. På mellomtrinnet er det lagt ekstra tid til fysisk aktivitet. Skolene har aktivitetsdager i løpet av skoleåret og turneringer både på barne- og ungdomstrinnet, for. eksempel Tine-stafetten. Barnetrinnet har i tillegg uteskoleaktiviteter og prosjektet Kjartan og Kjetils trivselsprogram. Noen skoler har årlig «gå-til-skolen-aksjon». I Sfo er barna svært aktive både i frilek, organisert lek og aktiviteter. Noen skoler har egne opplegg med baser i naturen, for eksempel lavvoer og gapahuker. Ungdomsskolene tilbyr fra høsten trinnselevene valgfag i fysisk fostring. Barne- og ungdomsskolene har eget nettverk hvor lærere som har ansvar for fysisk aktivitet samarbeider. Alle skolene har uteområder som stimulerer til fysisk utfoldelse, for eks, lekeapparater, ballbaner og skateanlegg. Framtidsscenario: I et folkeperspektiv er det ønskelig at skolen tar sin viktige del av det primærforebyggende arbeidet med å holde barn og ungdom kroppslig og mentalt friske og forebygge sykdom og skade. Skolene avventer hva som vil være nasjonale føringer på området. SFO kan vurdere om noe av fritidstilbudet kan integreres i SFO-tiden.. Elevene bør også vennes til å bruke sykkel og beina så sant det ikke går utover sikkerheten. Skolene kan arbeide med holdninger og stimulere til gode handlinger. Skolene ser for seg et tettere samarbeid med helsesøster i forhold til undervisning om kosthold og kropp. Skolene er opptatt av at sammenhengen fysisk og psykisk helse får et større fremtidig fokus Skolefritidsordning (SFO) I Opplæringsloven er det få krav til innhold og kvalitet i skolefritidsordningen. Kommunen utformer tilbudet ut fra kravet om at kommunen skal gi et tilbud før og etter skoletid for årstrinn og for barn med særskilte behov på årstrinn. Opplæringslovens 9a-8 understreker at kravene til skolemiljøet skal gjelde for skolefritidsordningen. Dette gjelder også når skolefritidsordningen omfatter aktiviteter utenfor skolens område, eller blir drevet i lokaler utenfor skolen. Hovedmålet for SFO står i Opplæringsloven 13-7, hvor det blant annet står: Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Utgangspunktet skal være barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Barna skal gis omsorg 15

16 og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Alle skolene i Frogn har egne skolefritidsordninger. Innholdet i de ulike ordningene er beskrevet i Kvalitet i SFO som ble politisk behandlet i OOK i oktober 2011, sak 79/2011. Kvalitet i SFO har følgende hovedkapittel: Sosial kompetanse gjennom lek Kulturaktiviteter Idretts- og firluftaktiviteter Faglig utvikling gjennom lekaktiviteter Omsorg og trygghet Kompetanse i SFO Bemanning Arbeid med barna med spesielle behov i SFO Mattilbud I løpet av 2013 skal det utarbeides felles kvalitetsindikatorer for de kommunal SFOene Voksenopplæring Retten til voksenopplæring er beskrevet i Opplæringsloven kapittel 4A. Voksenopplæringen i Frogn har følgende tilbud: Grunnskoleopplæring for voksne etter 4 A-1 I dag har kommunen eget tilbud om grunnskoleopplæring i matematikk. Øvrige fag kjøpes fra andre kommuner. De fleste av Frogns voksne elever går på grunnskole i Ski kommune. Der kan de ta full grunnskoleeksamen, eller ta eksamen i enkelte fag. Frogn har i dag 10 elever på grunnskole i Ski. Spesialundervisning for voksne 4A-2 Frogn kommune har tilbud om spesialundervisning til voksne. Det fattes vedtak om opplæring etter sakkyndig uttalelse fra PPT. Elevene får fra en til seks timer i uka. Opplæringen gis delvis i lokaler i samme bygning som Drøbak vaskeri og delvis hjemme hos eleven. Det er i dag 32 elever som får spesialundervisning. Logoped for afasipasienter Voksenopplæringen har tilbud om logoped til afasipasienter. Det er i dag ni personer som har tilbud om logoped. Norskopplæring for språklige minoriteter kan også høre inn under voksenopplæringen. I Frogn er det flyktningkonsulenten som har ansvar for dette. Opplæringen foregår på Follo Kvalifiseringssenter som Frogn er deleier i. 16

17 3.6 PERSONALE Ledelse Frogn kommunes skoleledere har pedagogisk utdannelse, ledererfaring og de fleste har lederutdanning. Gruppen framstår som dyktige til å ivareta både pedagogisk drift og administrative oppgaver, og samarbeider godt om driften av Frogn skolen. Pedagogisk personale Frogn-skolen har lærere med godkjent utdanning og høy faglig kvalitet. Det er få i undervisningsstilling som ikke har godkjent utdanning i Frogn kommune. Andre ansatte Skolen bruker i stor grad assistenter for å bistå elever med ulike behov på siden av undervisningspersonalet. Noen elever med særskilte behov kan trenge voksne med annen kompetanse enn den vi har i dag. 3.7 SAMARBEID MED ANDRE Kommunalt Barnehage skole Barnehage og skole har i flere år hatt faste halvårige samarbeidsmøter. Tema på møtene har vært overgangsrutiner for å skape helhet og sammenheng for barna når de går fra barnehage til skole. Overgangsrutinene er skriftliggjort og skal være kjent for alle i barnehagene og skolenes småskoletrinn. Frogn kommune har to planer som går fra barnehagen og ut ungdomsskolen: Plan for språkstimulering og lese-/skriveopplæring i barnehager og skoler Kuleramma en helhetlig matematikkplan for barnehage, SFO og skole i Frogn. Både barnehagene og skolene har kommunale planer som omhandler det psykososiale miljøet for barna / elevene: Akka bakka bunka rakka topp stopp Ingen ut av rekka går Frogn kommunes handlingsplan for et godt psykososialt elevmiljø. Selv om det ikke er utarbeidet en felles plan på dette området, er det en klar sammenheng i innholdet i planene. 17

18 Skole/SFO kultur Skolen og kulturenheten har de siste årene utviklet et godt samarbeid som går på flere områder. Flere skoler har musikklærere som har delte stillinger mellom grunn- og kulturskole. De siste to-tre årene har kulturskolen utviklet en kursmodell inn i SFO. I kursperiodene kommer en-to kulturskolelærere til SFO og holder ulike kurs, f.eks teater, musikkens strykeinstrumenter og musikkarusell (elevene får prøve ulike blåseinstrumenter). For tredje året på rad samarbeider skolene og kultur om en felles forestilling der alle elevene på 7. trinn deltar. Lærere fra kulturskolen har ansvaret for øvinger og gjennomføring. Skole barnevern De siste årene har skole og barnevern hatt en formalisert samarbeidsavtale. Avtalen presiserer bl.a meldeplikten til barnevernet som alle offentlig ansatte har ihht Barnevernloven 6-4. Avtalen og samarbeidet vurderes i halvårlige møter. Hver skole har sin kontaktperson i barnevernet Regionalt samarbeid Frogn kommune er sammen med de andre Follo-kommunene eier av Follo barne- og ungdomsskole som ligger i Ski kommune. Som deleier har vi rett til å benytte 7 av 61 elevplasser. Hvis noen av de andre eierkommunene ikke benytter alle sine plasser, gis det mulighet for at plassene kan benyttes av en annen kommune. Frogn kommune har skoleåret seks elever ved skolen.. Follo-kommunene har gjennom en årrekke hatt et nettverk på skoleeiernivå. Nettverket har fem- sju møter i løpet av skoleåret. Her drøftes saker av felles interesse. Organisering og fordeling av eksterne sensorer til lokalt gitt eksamen (muntlig eksamen) på 10. trinn er eksempel på en felles sak. Nettverket har også initiert og sørget for at Follo-kommunene har utarbeidet Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Follo. Knyttet til retningslinjene har det vært gjennomført skolering av lærere som er faglærere på 10. trinn og/eller har meldt seg som ekstern sensor til muntlig eksamen Internasjonalt samarbeid Frogn kommune har foreløpig ikke et etablert samarbeid med skoler eller andre mulige samarbeidspartnere i utlandet. To representanter fra Frogn-skolen besøkte i november 2012 i Kuldiga, vår vennskapskommune i Latvia, for å forberede en søknad om EU-midler. Søknad om midler til et matematikk-samarbeid ble sendt i februar

19 19