P R O T O K O L L. for N E M N D E R

Transkript

1 DNa P R O T O K O L L for N E M N D E R Arbeidstakerparter: Fagforbundet Boks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Prosessfullmektig: Unni Rasmussen Delta Postboks 9202, 0134 Oslo Prosessfullmektig: Torhild S. Johannessen NITO Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo Prosessfullmektig: Lene Ståhl Tekna Postboks 2312, Solli, 0201 Oslo Prosessfullmektig: Anders Kvam Det norske maskinistforbund Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo Prosessfullmektig: Ole Jacob Støle Arbeidsgiverpart: KS Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO Prosessfullmektig: Trygve Nøst

2 Saken gjelder: Tvist vedrørende regulering av sentral forbundsvis særavtale SFS 2404 Brann- og redningstjeneste Nemndenes medlemmer: Dag Nafstad, leder Klemet Rønning-Aaby, oppnevnt av Fagforbundet Torhild S. Johannessen, oppnevnt av Delta Lene Ståhl, NITO Anders Kvam, Tekna Ole Jacob Støle, Det norske maskinistforbund Per Kristian Sundnes, oppnevnt av KS Det er formelt fem nemnder, men hvor særavtalene er identiske Nemndenes avgjørelsesgrunnlag: Arbeidstakerpartene har framlagt hvert sitt prosesskriv og KS har lagt fram ett prosesskriv. Det er avholdt nemndsmøter med innlegg og prosedyrer den 11. april Det ble holdt felles nemndsmøte med Fagforbundet, Delta, NITO og Tekna og eget møte med Det norske maskinistforbund Det ble ved skriftlig behandling etter sirkulasjon den 19. mai 2011 avsagt slik 2

3 k j e n n e l s e : KS sa den 4. oktober 2010 opp særavtalen SFS 2404 til utløp 31. desember Avtalen er også sagt opp av Fagforbundet og Delta. Partene gjennomførte forhandlinger vedrørende revisjon av avtalen den 18. november 2010 uten å komme til enighet, jf. fem likelydende bruddprotokoller ved forhandlingsslutt. I medhold av Hovedavtalen del A 6-1 var partene enige om at tvisten skulle løses ved bruk av sentral nemnd. Partene ba i fellesskap lagmann/meklingsmann Dag Nafstad om å være nemndas oppmann. Det har vært enighet om at partene skulle få anledning til å framlegge ett prosesskriv hver, samt få prosedere sin sak muntlig for nemndene. --- Fagforbundet sine anførsler kan kort sammenfattes slik: Brann- og redningstjenesten er en av de mest betydningsfulle offentlige tjenester for befolkningens følelse av trygghet i hverdagen. Etter et omfattende utvalgsarbeid ble partene i 2002 enige om en ny avtale. Senere er avtalen utviklet videre, men gir fremdeles ikke tilstrekkelig kompensasjon for de spesielle ulemper, risiki og krav som stilles til tjenesten. I motsetning til KS sitt krav om å fjerne de fleste bestemmelsene i avtalen, må avtalen tvert om videreutvikles. Det er viktig og hensiktsmessig med valgfri arbeidstidsavtale og muligheten for unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser. Denne ordning har fungert godt over tid. Lederlønnssikringen som kom inn under nemndsbehandling i 2005 er viktig å opprettholde, sammen med det risikotillegg partene ble enige om i I motsetning til KS sitt krav om å fjerne risikotillegg, er det behov for å øke dette da størrelsen langt fra er god nok. Det er urimelig at kvelds- og nattillegget er lavere for ansatte i brann- og redningstjenesten enn for andre etter tariffavtalen, og dette må justeres i tråd med Hovedtariffavtalen kapittel Med bakgrunn i behovet for å vurdere pensjons- og forsikringsspørsmål innen tjenesten, kreves det at ny avtale bare skal løpe til 30. april Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og Fagforbundet har lagt ned slik påstand: SFS 2404 Brann- og redningstjenesten prolongeres med følgende endringer: 3

4 1.2 Ikrafttreden og varighet Særavtalen gjelder for perioden Godtgjøring for overordnet vakt Døgnsatser for vaktberedskap godtgjøres etter brannvesenets dimensjoneringsforskrifter slik Inntil innbyggere over innbyggere over innbyggere minimum kr. 300,- pr. døgn minimum kr. 350,- pr. døgn minimum kr. 400,- pr. døgn 3.6 Særskilt godtgjøring for kasernert mannskap Beredskap/hvilende vakt i tidsrommet fra kl til kl godtgjøres i medhold av Hovedtariffavtalen kap. 1, 5, pkt Varslingssystemer Bestemmelsen flyttes til pkt Minimumstillegg for brann- og redningsledelse. Ledere i brann- og redningstjeneste skal lønnes minst kr ,- over dem de er satt til å lede. 4.2 Lokale særavtaler Det skal inngås lokale særavtaler om økonomisk kompensasjon for bruk av varslingssystemer på fritiden RITS mannskaper (Redningsinnsats til sjøs) dykkertjeneste ekstra strømutgifter som følge av nødvendig bruk av motorvarmer Det kan i tillegg inngås lokale særavtaler for å regulere forhold som ikke er regulert i Hovedtariffavtalen eller denne særavtale. Bestemmelsene i lokale særavtaler som strider mot sentral tariffavtale er ugyldige. 4.3 Risikotillegg Det utbetales et risikotillegg med kr pr år for øvelser og uttrykninger i brann- og redningstjeneste. Nytt pkt. Hvis en arbeidstaker av helsemessige årsaker ikke fyller de krav til fysikk og helse som stillingen krever, skal vedkommende tilbys annet arbeid i virksomheten. Er brann- og redningstjenesten organisert som interkommunalt selskap, gjelder plikten til å tilby annet arbeid alle de tilsluttede kommuner. Ved slik omplassering skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering, tilleggslønn og eventuelle tillegg i henhold til lokal særavtale som en personlig ordning. Delta sine anførsler kan kort sammenfattes slik: 4

5 Det har vært inngått avtaler for brann- og redningstjeneste siden 1976 og med hjemmel for unntak fra arbeidsmiljøloven siden året etter. Det er en oversiktlig og ryddig avtale som fungere i praksis. For Delta er det viktig at dagens arbeidstidsordning kan fortsette og at ubekvemstillegget blir likt med bestemmelsene i Hovedtariffavtalen for alle timene fra kl til kl Det er naturlig at tilleggene for overordnet vakt får en lønnsregulering og det kreves et nytt trinn for de største kommunene. Risikotillegget som kom inn i avtalen fra 2008 med kr. 15,- var en start som kunne videreutvikles og kreves hevet. Det kreves tatt inn et nytt pkt. 4.6 i avtalen angående tilleggsforsikring ved død og uførhet begrunnet i den særskilte risikoen de ansatte i denne tjenesten er utsatt for ved uttrykninger og øvelser. Ut fra arbeidsbelastningen vil det også være rimelig med en ekstra ferieuke for de ansatte som i snitt jobber hver annen helg, grunnet deres arbeidsbelastning. Det kreves et funksjonstillegg for brannkonstabel og operatør på 110 sentralen for de med etterutdanning, kompetansebevis fra brannskolen m.m. Det bør gis uttelling for fagbrev og annen kompetanse ut over det som er obligatorisk for å bli brannmann. Det synes rimelig med ekstra godtgjørelse ved utføring av ekstraoppgaver til sjøs. Det er heller ikke urimelig at det tegnes tilleggsforsikring for de ansatte som utfører slike oppdrag. Nytt pkt 4.9 med bestemmelser om dette kreves inntatt i avtalen. Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og Delta har lagt ned slik påstand: Særavtalen prolongeres med de endringer som framgår av Deltas krav av , bilag 4 til prosesskriftet. NITO sine anførsler kan kort sammenfattes slik: Mange av NITOs medlemmer som kommer inn under særavtalen, har en annen hovedstilling i kommunen. De fleste går overordnet beredskapsvakter i en uke av gangen etter oppsatt syklus. Overordnet vakt er leder på brannstedet ved uttrykning. Det er viktig at særavtalen har vilkår som sikrer at kompetente brannledere velger å gå i vaktordning. Det bør utbetales overtidsgodtgjørelse for faktisk arbeid ved utrykning på hjemmevakt, og ikke kun for utrykninger som varer over én time, i tråd med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Satsene i pkt er i følge avtalen minimumssatser, men i realiteten nyttet som faktiske satser. Satsene er lave og bør heves. De særegne risikoforholdene innen branntjenesten innebærer at risikotillegget i pkt. 4.4 også bør heves. Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og NITO har lagt ned slik påstand: SFS prolongeres med følgende endringer: 5

6 Pkt utrykning for overordnet vakt. Utrykning fra hjemmevakt godtgjøres som overtid etter HTA Pkt Godtgjøring for overordnet vakt Nytt første ledd: Døgnsatser for vaktberedskap godtgjøres etter brannvesenets dimensjoneringsforskrifter slik: Inntil 8000 innbyggere minimum kr 225,- per døgn, over 8000 innbyggere minimum kr 275,- per døgn, over innbyggere minimum 325,- per døgn. Pkt. 4.4 Risikotillegg Det betales et risikotillegg på kr 20,- pr time for uttrykning i brann- og redningstjenesten. Tekna sine anførsler kan kort sammenfattes slik: Mange av TEKNAs medlemmer som kommer inn under særavtalen, har en annen hovedstilling i tillegg. De fleste går overordnet beredskapsvakter i en uke av gangen etter oppsatt syklus. Overordnet vakt er leder på brannstedet ved utrykning. Det er viktig at særavtalen har vilkår som sikrer at kompetente brannledere velger å gå i vaktordning. Det bør utbetales overtidsgodtgjørelse for faktisk arbeid ved utrykning på hjemmevakt, og ikke kun for uttrykninger som varer over én time, i tråd med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Satsene i pkt er i følge avtalen minimumssatser, men i realiteten nyttet som faktiske satser. Satsene er lave og bør heves. De særegne risikoforholdene innen branntjenesten innebærer at risikotillegget i pkt. 4.4 også bør heves. Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og TEKNA har lagt ned slik påstand: SFS prolongeres med følgende endringer: Pkt utrykning for overordnet vakt. Utrykning fra hjemmevakt godtgjøres som overtid etter HTA Pkt Godtgjøring for overordnet vakt Nytt første ledd: Døgnsatser for vaktberedskap godtgjøres etter brannvesenets dimensjoneringsforskrifter slik: Inntil 8000 innbyggere minimum kr 225,- per døgn, over 8000 innbyggere minimum kr 275,- per døgn, 6

7 over innbyggere minimum 325,- per døgn. Pkt. 4.4 Risikotillegg Det betales et risikotillegg på kr 20,- pr time for uttrykning i brann- og redningstjenesten. Det norske masinistforbund sine anførsler kan kort sammenfattes slik: De ansatte innenfor brann- og redningstjenesten får tillagt stadig nye oppgaver innen forebygging, opplæring og redning, med økende krav til kompetanse og skikkethet. Som eksempel nevnes særskilt redningsinnsats til sjøs (RITS). Økt kompetanse, risiko og arbeidsbelastning må kompenseres med økte lønnstillegg. Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og Det norske maskinistforbund har i realitet lagt ned slik påstand: 1. SFS 2404 Brann- og redningstjenesten gjøres gjeldende til SFS 2404 Brann- og redningstjenesten prolongeres etter punkt 1, med følgende endringer: Avtalen punkt 2.1: I første avsnitt settes inn i tillegg nytt andre og tredje punktum: Planlagt aktivitet skal foregå innenfor oppsatt arbeidsplan. Spisepauser skal beregnes som aktivt arbeid. I tredje avsnitt strykes siste setning Avtalen punkt 3.6: I første avsnitt endres til Annet ledd strykes Avtalen punkt 4.4 endres til: Det betales et risikotillegg på minimum kr. 15,- pr. time per utrykning i brann og redningstjeneste. Avtalen punkt 1.4 gis nytt avsnitt: Varslingssystem 7

8 Med varslingssystem menes et digitalt/analogt system som masseutsteder varsel til mannskaper på fritiden ved større aksjoner. For eksempel UMS, lommevarsler og SMS. Avtalen gis nytt punkt: SFS 2404 skal bidra til at brann- og redningstjenesten lokalt utvikles for å løse oppgaver kommunen er pålagt i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven av KS sine anførsler kan kort sammenfattes slik: Det finnes ikke særskilte forhold som tilsier at ansatte i brann- og redningstjenesten skal ha andre ordninger enn øvrige ansatte i kommunesektoren når slike ordninger er regulert i Hovedtariffavtalen. En av hovedhensiktene med særavtaler er å regulere forhold for særskilte områder som ikke er ivaretatt i tariffavtalen. Mange av bestemmelsene i SFS 2404 har korresponderende bestemmelser i Hovedtariffavtalen og er da unødvendige. Flere elementer i avtalen er kostnadsdrivende og vanskelige å håndtere. 24 timers vakter, med opp til 48 timer i helgene, er så lange at disse i seg selv kan bidra til redusert kvalitet i beredskapen. Vaktordningen innebærer lange fravær fra arbeidsplassen som kan få skinn av å være en sekundærarbeidsplass for mange. Muligheten for slike vaktordninger bør derfor ikke videreføres. Flere forenklinger bør gjennomføres. Det vises blant annet til nytt pkt 2.3 til erstatning for nåværende pkt 3.5, hvor det tas ut de forhold som er regulert i Hovedtariffavtalen. De fleste definisjoner kan tas ut av særavtalen, med unntak av bestemmelse om deltidspersonell ansatt i annen stilling i kommunen. Hele del III i særavtalen er dekket av korresponderende bestemmelser i Hovedtariffavtalen, og bør strykes. Det vil fortsatt kunne inngås lokale avtaler om bruk av varslingssystemer, og omleggingen vil gi betydelig forbedring av kvelds- og nattillegg. Bestemmelsene i del IV er dels dekket av lov, forskrifter og det øvrige kommunale regelverket i tillegg til lite rimelige bestemmelser i pkt. 4.1 og 4.4. I Hovedtariffavtalen er det et grunnleggende prinsipp om naturlig sammenheng mellom den ansattes kompetanse/kompetanseutvikling og lønn. Leder skal ikke nødvendigvis få uttelling for underordnedes særskilte kompetanse. Det er også viktig at de som skal nyte godt av en lederlønnsgaranti har reelle lederfunksjoner, jf. Hovedtariffavtalen kapittel 4 B, pkt. 5. Særavtalens pkt. 4.4 gir i realitet et tillegg for utføring av den jobben de ansatte faktisk er ment å utføre i den stilling de er tilsatt i. Grunnlønn og tilegg skal gjenspeile lønnsnivået til det risikoyrket ansettelsen gjelder. 8

9 Det vises for øvrig til anførslene i prosesskriv, og KS har lagt ned slik påstand: SFS 2404 Brann- og redningstjeneste utformes og gjøre gjeldende fra iht. KS krav/tilbud nr. 1 av Nemnda vil bemerke: Historikk I 1995 ble det opprettet særavtale for branntjenesten. Tidligere var særbestemmelser integrert i Hovedtariffavtalen. Etter oppsigelser har forhandlingene om revisjon strandet en rekke ganger, og revisjoner er fastsatt etter nemndsbehandling i 1995, 1997, 2000, 2001 og 2004/05. I 2006 var revisjonen en del av hovedtariffoppgjøret, med det resultat at avtalen ble prolongert. Sikringsbestemmelsen for ledere kom inn i avtalen ved nemndskjennelsen i 2004/05, mens risikotillegget kom inn ved avtalerevisjonen pr Gjeldende avtale Gjeldende avtale er resultat av en forhandlingsløsning med virkning fra Avtalen ble som nevnt sagt opp av KS 4. oktober 2010, og KS krevde vesentlige endringer i avtalen med sikte på en tilnærming til avtaleverket for øvrig i kommunesektoren. Forbundene har i det vesentlige krevd prolongering, med visse justeringer, da særlig av økonomisk art. Forbundene har ment at de særlige forhold som gjør seg gjeldende ved brann- og redningstjenesten, krever særskilt regulering slik det framgår av avtalen og kravene Nemndas leder vil bemerke: Det vil alltid være løpende behov for vurdering av hensiktsmessigheten og utformingen av avtaleverket opp mot de utfordringer brann- og redningstjenesten står overfor. Samfunnsmessig utvikling og nye krav til forebygging og beredskap krever økt kompetanse og tilpasning til nye forhold. Nemndas leder finner imidlertid ikke at særavtalen ved denne revisjonen bør gjennomgå grunnleggende endringer. Det vil imidlertid være behov for å se på avtaleutviklingen videre, men da helst gjennom et arbeid partene i fellesskap bør stå for i avtaleperioden. Arbeidstidsbestemmelsene som gir hjemmel for unntak fra arbeidsmiljøloven, er nyttet i mange kommuner og baserer seg på lokal enighet. Leder finner ikke grunn til å endre dette ved revisjonen. Det vil være en styrke for videreføringen av avtalen og senere revisjoner at partene kan ble enige om ny avtaletekst og en prosess for utdypinger av spesielle problemstillinger og utvikling av avtaleverket. På denne bakgrunn har leder søkt å komme fram til en løsning som 9

10 kan få allmenn tilslutning. Kostnadskrevende endringer med tilpasning til bestemmelser i Hovedtariffavtalen foreslås innfaset over noe tid. Flere krav med økonomiske konsekvenser er ikke tatt til følge. For å forsøke å kunne oppnå enighet, foreslår leder at ny avtale skal ha utløp Endringsforslag Avtalens pkt Selv om satsene i bestemmelsen fikk en vesentlig øking ved forrige revisjon, synes det forsvarlig å øke disse noe også i denne omgang. Forslaget innebærer et tillegg på 10 kroner fra 1. juli 2011 og ytterligere 10 kroner fra 1. mai Avtalens pkt. 3.6 Kvelds- og nattilleggene har av ulike grunner vært forskjellig fra Hovedtariffavtalens ubekvemstillegg, med tilsvarende tillegg i perioden fra kl til kl men lavere tillegg fra midnatt til kl En endring av dette ved å gi det høyeste tillegget i flere timer, har en kostnad på om lag kroner pr time pr ansatt som omfattes, i året. Forslaget innebærer at full omlegging gjennomføres i tre trinn ved at tillegget først utvides med to timer til kl fra 1. juli 2011, ytterligere to timer til kl fra 1. mai 2012 og med virkning for hele natta fra 1.januar Avtalens pkt 4.1 Det har vært strid om både tolkingen og hensiktsmessigheten av bestemmelsen som sikrer ledere minst kroner mer i lønn enn de de er satt til å lede. Dette gjelder både hva som skal til av lederoppgaver for å komme inn under sikringsbestemmelsen, og betydningen av og behovet for å kunne belønne særskilt kompetanse m.v. hos underordnet personell. Det foreslås derfor en merknad til bestemmelsen for utdyping av felles forståelse. En videreutvikling av bestemmelsen vil for øvrig best kunne ivaretas ved felles utredning og vurdering i avtaleperioden. Partssammensatt utvalg Nemndas leder mener det er behov for en vurdering av forenklinger av avtalen, blant annet lønns- og karrieremuligheter i framtida. Også lederbegrepet i sikringsbestemmelsen bør defineres nærmere. Det foreslås derfor nedsatt et partssammensatt utvalg med mandat som satt i slutningen, for å legge fram en innstilling i god tid før neste revisjon. Ut fra forbundenes størrelse vil det være naturlig at Fagforbundet og Delta begge er representert i utvalget. NITO og Tekna bør kunne ha en felles representant, mens Det norske maskinistforbund vil bli holdt orientert om arbeidet i utvalget og få anledning til å komme med innspill i prosessen i møter med KS. - - Nemndsmedlemmene Klemet Rønning-Aaby, Torhild S. Johannessen, Lene Ståhl, Anders Kvam og Per Kristian Sundnes slutter seg til leders konklusjon og i det vesentlige til hans merknader. 10

11 Det samme gjør nemndsmedlem Ole Jacob Støle med unntak av slutningen punkt IV b) og bemerker i den anledning: SFS 2404 er en forbundsvis særavtale mellom KS og DNMF, jf. hovedavtalen 1-3. DNMF kan av den grunn ikke se at det er grunnlag for å nedsette et partssammensatt utvalg hvor den ene avtaleparten ikke er representert. I premissene for nemndas avgjørelse er det lagt vekt på forbundenes størrelse. Det fremkommer ikke av premissene om det er forbundets størrelse i seg selv eller om det gjelder størrelse i forhold til SFS DNMF finner i den forbindelse grunn til å påpeke at blant annet Bergen brannkorps, som er det største brannkorpset i KS og mest sannsynlig den største enkeltbrukeren av særavtalen, er organisert gjennom DNMF. På bakgrunn av de premissene som ligger til grunn for nemndas beslutning om hvilke parter som skal delta i det partssammensatte utvalget vil det etter vårt syn derfor være naturlig at DNMF er representert. Alternativt at det nedsettes et tilsvarende partssammensatt utvalg mellom KS og DNMF. Det forhold at premissene og sammensetningen av det partssammensatte utvalget ikke var gjenstand for kontradiktorisk behandling i nemndsmøtet mellom KS og DNMF taler etter vårt syn for at det ikke er grunnlag for å forskjellsbehandle DNMF i forhold til de øvrige partene som KS har inngått tilsvarende særavtale med. Slutningen er dermed enstemmig med unntak av IV b) i nemnda mellom KS og Det norske makinistforbund. Ny avtale i tråd med forslaget gjøres etter dette gjeldende. Ny SFS 2404 med virkning fra 1. januar 2011 til 30. juni 2013 fastsettes med de endringer som framgår av slutningen, pkt I, II og III

12 S l u t n i n g : Avtalen gis løpetid til med de endringer som framkommer i pkt. I, II og III: I Satsene i pkt økes med 10 kroner med virkning fra , og ytterligere 10 kr med virkning fra II Med virkning fra : Tidsrommet i pkt 3.6 første avsnitt endres til fra kl til kl og tidsrommet i annet ledd endres tilsvarende fra kl til kl Med virkning fra : Tidsrommet i pkt 3.6 første avsnitt endres til fra kl til kl og tidsrommet i annet ledd endres tilsvarende fra kl til kl Med virkning fra er partene enige om følgende: Pkt 3.6 Særskilt godtgjøring for kasernert mannskap, endres til: Beredskap/hvilende vakt i tidsrommet og godtgjøres som i HTA III Merknad til pkt 4.1 Dersom underordnede gis lønnstillegg som kompensasjon for tilleggs-/spesialspisskompetanse eller gis særskilte funksjonstillegg, skal dette ikke innebære lønnsopprykk for ledere etter denne bestemmelse. Regelen kommer heller ikke til anvendelse i forhold til avlønning i retrettstilling eller andre særskilte forhold. IV: a)ingen skal få redusert nåværende lønn på grunn av merknaden til bestemmelsen. b)det nedsettes et partssammensatt utvalg med mandat å vurdere forenklinger av avtalen, bl a lønns- og karrieremuligheter i framtida og lederbegrepet i sikringsbestemmelsen med sikte på å definere dette nærmere. Utvalget skal også vurdere mulighet og behov for eventuelle særskilte funksjoner som ikke skal gi uttelling lønnsmessig for overordnede etter sikringsbestemmelsen. Frist settes til Sammensetting av utvalget blir 3 fra KS og 3 fra arbeidstakersiden; 1 fra Fagforbundet, 1 fra Delta og 1 fra Tekna/NITO Klemet Rønning-Aaby Dag Nafstad Per Kristian Sundnes Torhild S. Johannessen Anders Kvam Lene Ståhl Ole Jacob Støle 12