Verdal kommune. Økonomiplan

Transkript

1 Verdal kommune Økonomiplan Verdal, 5. november 2007

2 Økonomiplan , rådmannens forslag

3 Innhold: 1. Innledning, rådmannens kommentarer OM ØKONOMIPLANPROSESSEN LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING KOMMUNALE TJENESTER ORGANISASJONEN ØKONOMI Prioriteringer HOVEDOVERSIKT DRIFT PRIORITERING INVESTERINGER MED KOMMENTARER Visjon og verdigrunnlag VISJON VERDIGRUNNLAG OG LEDELSESFILOSOFI Folketallsutvikling - Prognoser Rammebetingelser KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER EIENDOMSSKATT SKATT OG RAMMEOVERFØRINGER MOMSKOMPENSASJON PÅ INVESTERINGER KOMPENSASJONSTILSKUDD FINANSPOSTER SYKEFRAVÆR LIKESTILLING De enkelte enheter hovedmål, endringer og prioriteringer FOLKEVALGT OG ADMINISTRATIV STYRING, FELLESFUNKSJONER OG STØTTEFUNKSJONER OPPVEKST - SKOLER OG BARNEHAGER, ANNEN OPPLÆRING OG FRITIDSTILBUD OG RESSURSSENTER OPPVEKST KULTURTJENESTEN FLYKTNINGTJENESTEN OMSORG OG VELFERD, RESSURSSENTER HELSE, OMSORG OG VELFERD OG NAV TEKNISK DRIFT BRANN OG BEREDSKAP TJENESTEOMRÅDER I INNHERRED SAMKOMMUNE...47 VEDLEGG TIL ØKONOMIPLANEN: KOSTRA-tall Framtidsbilder og utfordringer Økonomiplan , rådmannens forslag

4 Økonomiplan , rådmannens forslag

5 1. Innledning, rådmannens kommentarer 1.1. Om økonomiplanprosessen Arbeidet med rullering av Økonomiplanen startet med et felles dialogseminar for politikere, administrasjon og tillitsvalgte i Levanger og Verdal i Åre i mars Den 2. mai ble det så gjennomført et eget seminar for Verdal kommune på Stiklestad der kommunestyrets medlemmer, virksomhetsledere, tillitsvalgte og representanter fra brukerorganisasjonene deltok. I årets økonomiplanprosess var det lagt opp til at rådmannens forslag til økonomiplan skulle foreligge innen utgangen av juni. Forslaget dannet grunnlaget for utsending av foreløpige rammer til virksomhetsområdene før ferien, og oppstart av budsjettprosessen umiddelbart etter ferien. Politisk behandling av økonomiplanen var planlagt til å skje i formannskapet i august og i kommunestyret i september. Det viste seg etter hvert at det lå større økonomiske utfordringer i 2008-budjettet enn først antatt. Dette på grunn av at veksten i utgifter som følge av store lønnsøkninger var større enn inntektsveksten. Som følge av dette vil økonomiplanen og budsjett 2008 bli behandlet samtidig i kommunestyrets møte 10. desember Lokal samfunnsutvikling Fokusområder 2008 Attraktiv bostedskommune Ekspanderende næringsliv og næringsutvikling Miljøvennlige energiløsninger Trøndelagsrådet har i felles plan skissert tre scenarier for Trøndelagsregionen i år De utviklingstrekk disse scenariene bygger på innebærer utfordringer for Verdal kommune framover. Verdal kommune har en rekke sterke sider: Aksen Trondheim-Steinkjer er vekstområder i Trøndelag. Verdal er fylkets største industrikommune med et vidt spekter av industri, bygg og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og aktivitet overfor både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Stor landbrukskommune. Nasjonalt nivå på kulturtilbudet gjennom Stiklestad Nasjonale kultursenter med Olsokdagene og Olavstradisjonen og Tindved kulturhage. Brei arrangementskompetanse. Bred erfaring på omstillingsprosesser, pilotarbeid og partnerskap med næringslivet. Mange dyktige næringslivsaktører som tar et aktivt samfunnsansvar. Innovativt regionalt samarbeid gjennom Innherred samkommune. Etableringen av Innherred Vekst har gitt et godt utgangspunkt for at Innherred kan opptre som en samlet næringsregion. En mangfoldig natur med mulighet for en rekke fritidsaktiviteter. Økonomiplan , rådmannens forslag

6 Godt utbygd kommunikasjonsnett. Småby med urbane kvaliteter Brukerundersøkelser viser at vi har et godt kommunalt tjenestetilbud. For å styrke lokal samfunnsutvikling har kommunen tidligere avsatt 1 mill. kroner årlig til ulike prosjekt innen idrett og kultur som et kommunalt bidrag i et partnerskap med lag og foreninger. Da det nå ikke gis anledning til å bruke investeringsmidler på andre anlegg enn der kommunen står som eier, må økonomisk deltakelse i andre anlegg tas over driftsbudsjettet. Det forslås derfor å redusere det årlige beløpet til 0,5 mill. kroner, dvs. 2 mill. kr. i perioden , som skal disponeres til motorsportssenter, løypemaskiner, skytebane, garderobeanlegg, sentralidrettsanlegg m.m. i planperioden. Utbygging av ny undergang under jernbanen står i investeringsbudsjettet i Prosjektet finansieres i et partnerskap mellom kommunen, næringslivet og Jernbaneverket. Foreløpige beregninger viser en samlet kostnad på ca. 22 mill. kroner. Kommunal andel er satt til kr. 6 mill. kr. i 2008 i tillegg til ca 3,5 mill. kroner til restaurering av vann og kloakkanlegg i sentrum som gjenstår fra 2007 og tidligere år. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en egen strategiplan for styrking av realfagene Ett av målene er å øke kvaliteten på opplæring i realfagene i grunnskolen og styrke barnehagens arbeid knyttet til fagområdene Natur, miljø og teknikk og Antall, rom og form. Verdal kommune følger opp ved at både skoler og barnehager fra høsten 2007 skal benytte Midt-Norsk realfag- og teknologisenter til å gi lærere og førskolelærere innføring i nye arbeidsmåter og gi elever og barnehagebarn mulighet til å benytte materiell og utstyr som ennå ikke er tilgjengelig ved skolene og barnehagene Kommunale tjenester Fokusområder 2008 Økt forebygging Brukerdialog/samarbeid Forbedring og samhandling IKT-verktøy Kommunen skal gjennom sitt tjenestetilbud dekke en rekke behov hos innbyggerne. Da innbyggernes behov til enhver tid er under endring, må det kommunale tjenestetilbudet gjennomgå en kontinuerlig tilpasning. For å innhente kunnskap om brukernes behov, gjennomføres brukerundersøkelser. I tillegg benyttes Kostrarapportering, demografiske data og vurderinger fra ansatte på fagområdene som rettesnorer for prioritering av framtidig aktivitet. Resultatene av brukerundersøkelsene viste at Verdal kommune har mange svært fornøyde brukere. Det gjelder spesielt barnehagene, barnetrinnet i grunnskolen og pleie og omsorg. Resultatet kom på tross for de store omstillingsprosessene som er gjennomført de siste åra. Brukerundersøkelsen har synliggjort to hovedutfordringer for tjenesteproduksjonen i kommunen: Kvaliteten på tjenestetilbudet til elevene på ungdomstrinnet må forbedres. Brutto driftsutgifter pr. bruker ved institusjonene i velferd og omsorg er høye. Økonomiplan , rådmannens forslag

7 Verdalsøra ungdomsskole utarbeidet høsten 2006 en tiltaksplan for oppfølging av brukeundersøkelsen, som ble behandlet av formannskapet Formannskapet sa seg godt fornøyd med planen som skisserer en rekke tiltak med fokus på bl.a. respektfull behandling og elevmedvirkning. Kommunen vil ha sterkt fokus på aktiv brukermedvirkning. Det er i formannskapssak 62/07 gjort vedtak om en rekke tiltak som skal følges for å bedre informasjon fra brukernivå til folkevalgte i driftskomiteen. I styringskortet for 2008 beskrives det at det skal etableres brukerdialog i regi av driftskomiteen, og at det gjennom et aktivt frivillighetsapparat og i samhandling med kommunen, skal gis gode tilbud til innbyggerne på minst to nye områder. Kvalitetskommuneprosjektet, som skal være operativt fra 2008, skal være med på å sikre myndiggjøring av ansatte i hele organisasjonen og at initiativ blir tatt på et lavest mulig nivå. Utvikling av teamjobbing er en naturlig del av prosjektet. Videre vil prosjektet omhandle gradvis innføring av et avvikssystem i organisasjonen. I planperioden er det oppvekst som er det store satsningsområdet. Det foreligger kostnadsutredninger for utbygging av skoler i sentrumsområdet. Det er ikke foretatt noen politisk behandling av de ulike alternativene ennå. Men rådmannen har for perioden budsjettert med skoleinvesteringer på 250 mill. kr. Fratrukket momskompensasjon er investeringsnivået i perioden på 200 mill. kr. Et slikt investeringsprogram til skoleutbygging er utenfor rekkevidden av det som kan løses i kommunen uten et økt inntektsgrunnlag og kraftig rasjonalisering av driften i størrelsesorden 25 årsverk. I 2007 er forebyggingsmillionen disponert til tiltak i plan for Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder, Forebyggingsplanen foreslås økt til 2,1 mill kroner i perioden. Investeringer i oppvekstsektoren begrenser sterkt muligheten for investeringer på andre sektorer de kommende årene. Økonomiplan , rådmannens forslag

8 1.4. Organisasjonen Fokusområder 2008 Kvalitet Kvalifisert arbeidskraft og inkludering Lærende organisasjon og myndiggjorte medarbeidere Organisasjonskart Verdal kommune pr Rådmann Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef velferd Kontroller Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde Stiklestad og Leksdal oppvekstområde Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Vinne og Ness oppvekstområde Verdalsøra ungdomsskole Ressurssenter oppvekst Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt Øra omsorg- og velferdsdistrikt Ressurssenter helse, omsorg og velferd NAV* Innherred samkommune Teknisk drift Brann og beredskap Kulturtjenesten Innherred vekst * Flyktningtjenesten går inn i NAV fra Plan/byggsak/ oppmåling/miljø Landbruk/ naturforvaltning IKT Organisasjon Økonomi Kemner Servicekontor Dokumentsenter Kommuneorganisasjonen må til enhver tid legge tilrette for at det gis et kvalitativt best mulig tjenestetilbud til alle innbyggere på en mest mulig effektiv og økonomisk måte. Press på økonomien, endringer i brukernes behov og i brukermassen, nødvendiggjør at organisasjonen underlegges en kontinuerlig evaluering av strukturen i forhold til brukerbehovene. Som følge av den økonomiske situasjonen Verdal kommune får framover, må det arbeides fram en ny organisering av kommunen som gir økonomiske virkninger fra og med Jobben blir svært vanskelig, og tidsperspektivet er kort. Kommunestyret vedtok i k.sak 37/07 at det skal søkes om et nytt fireårig forsøk med Innherred samkommune fra Det er kommunens ambisjon å bidra til å utvikle Innherred samkommune til å bli en effektiv og permanent leverandør av kommunale tjenester for innbyggerne og de to morkommunene. Økonomiplan , rådmannens forslag

9 1.5. Økonomi Fokusområde 2008: Driftsnivå 2012 tilpasset full skoleutbygging, er 17 mill. kr. under 2007-nivå. Nær historie har lært oss at god økonomistyring må ligge på plass for å sikre en positiv utvikling for kommunen. God økonomistyring betyr kontinuerlig tilpasning av aktiviteten til de økonomiske rammene var et svært godt år for kommunen økonomisk med et overskudd på 7,3 mill. kroner og i tillegg en avsetning på 12,2 mill. kroner til disposisjonsfond må ses som et avvikende år. Full skoleutbygging i økonomiplanperioden er under politisk behandling. Utbyggingene medfører investeringer i størrelsesorden 250 mill. kroner, redusert til 200 mill. kr. når momskompensasjon er fratrukket. En slik utvidelse av investeringsrammen vil ha meget stor innvirkning på den kommunale drifta i en 20 årsperiode framover. Full skoleutbygging fører til at alt økonomisk handlingsrom for de neste åra disponeres, og til at kommunen etablerer et stort gap mellom inntekter og utgifter i planperioden. Hovedoversikt drift viser at kommunen har et gap på ca. 15 mill. kr i Da har ikke virkningen av skoleutbygginga kommet for fullt. Dette betyr at dagens aktivitetsnivå må ned tilsvarende. I samme periode ser rådmannen store utfordringer i å utvikle et tilstrekkelig tjenestetilbud innen barnevern, rus/psykiatri, omsorg og velferd, kultur og oppvekst. Samlet sett vil denne omstillingsoppgaven være minst like krevende som den prosessen som kommunen gjennomførte i 2002/03, og den vil måtte berøre alle kommunale tjenesteområder. Endring i regnskapsreglene når det gjelder føring av momskompensasjon for investeringer, innebærer at kommunene fra og med 2009 ikke kan postere momskompensasjon over driftsbudsjettet, og Verdal kommune mister dermed en årlig finansiering av driften på ca. 7 mill. kr. Virksomhetslederne er bedt om å synliggjøre effektiviseringsmuligheter og/eller kutt på sine enheter tilsvarende 5 % av rammen eller ca. kr. 17,8 mill. kr. Oversikten under viser de tiltak som er beskrevet fra enhetene. Rådmannen vil understreke at det er foretatt kutt på alle kommunale tjenesteområder de siste åra, og at virksomhetslederne gir uttrykk for at konsekvensene vil bli svært alvorlige ved nye kutt. SPARETILTAK: Virksomhetsområde 5 % red. i rammen Driftssjefen Oppvekst Tiltak: Redusert overføring til Innherred Vekst. Evt. reduksjon i lønn til fast ansatte, lønn til lærlinger eller godtgjøring til folkevalgte Gjennomgang av skolestrukturen med sikte på å redusere antall grupper i Verdalsskolene innenfor den ramme som Opplæringsloven setter. Red. utgift Inntil Økonomiplan , rådmannens forslag

10 Alternativ: Nedbemanning med hele stillinger: Lærere, førskolelærere og assistenter i oppvekstområdene og ansatte i Ressurssenter oppvekst. Kulturtjenesten Flyktningtjenesten Omsorg og velferd, ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV Teknisk drift Brann/beredskap Redusere åpningstid 1 dag pr. uke på biblioteket - 0, stilling Redusere undervisningstilbudet i kulturskolen, kulturfag i ungdomsskolen (30%), korpstilbud (20%), juniorspellmannslaget (8%), sang/kor (12%) - 0,7 stilling Alternativ: Legge ned Frivillighetssentralen Redusere Flyktningguidekoordinator Tilskudd til Innvandrerundervisninga for voksne Tilskudd til opplæring for minoriteter i grunnskolen Legge ned Helsestasjon Rus - 0,75 årsverk Legge med aktivitetstilbud til rusbrukere, dvs. ikke videreføre Rinnleiret nr. 48 i annen form Legge ned booppfølging i sin helhet, 1,4 årsverk Ta i bruk omsorgsboligene på Reinsholm til personer som ikke trenger jevnlig tilsyn i boligene, 0,5 stilling Nedlegging av 1 sykehjemspost Øra omsorg og velferd, 6 årsverk Nedlegging av 1 sykehjemspost Vinne og Vuku omsorg og velferd, 6 årsverk Uspesifisert, 8 årsverk Oppsigelse av fastavtaler med vaktservice for oppfølging av alarmanlegg. Det vil være noe usikkerhet knyttet til økende innbruddshyppighet og økt forsikringspremie ved en slik oppsigelse. Kutt i renhold på kontorareal i rådhusområdet med 0, årsverk, dvs. fra hver uke til hver fjortende dag. Kutt i nylig opprettet stillingen innen brannforebyggende arbeidet med 50 % Lengre utskiftningsintervall på brannvesenets utstyr EFFEKTIVISERINGSTILTAK: Virksomhetsområde Tiltak: Kulturtjenesten Øke satsene for egenbetaling ved leie av Verdalshallen. Flyktningtjenesten Omorganisering av flyktningtjenesten i NAV og voksenopplæringa lagt til Verdal videregående skole, vil samlet gi raskere og tettere samarbeidslinjer, bredere kompetanse i det innvandrespesifikke fagfelt, større rom for differensiering med sannsynlig reduksjon av kostnader. Omsorg og velferd, Etter at den nye NAV-organisasjonen har satt seg, planlegges det å vri ressurssenter helse, omsorg mer ressurser over på tiltak og oppfølging i stedet for forvaltning. og velferd og NAV Omstrukturering av drift av legesentrene vil gi betydelig økonomisk besparelse. Men dette arbeidet kan ikke sluttføres før 1. januar 2011 slik avtaleverket er. Betalt/ikke betalt spisepause for hjemmetjenesten på dagtid vurderes i forhold til mulighetene for å avvikle spisepause. Større fleksibilitet i forhold til resursbruken over grensene i Økonomiplan , rådmannens forslag

11 virksomheten. For å avklare forventninger/muligheter til tjenester må det gis informasjon til kommunens innbyggere. Døgnbemanning på Stekke, for å redusere trykket på institusjonsplasser. Teknisk drift I løpet av de ti siste årene har bygningsarealet økt med ca kvadratmeter (20 % økning). I den samme periode er strømforbruket holdt tilnærmet konstant. Dette har en oppnådd gjennom bedre energi løsninger. Det er fortsatt mulig å ta ut ytterligere effekt, men dette krever endret kompetanse innen vaktmesterkorpset. Sikre at det ved planlegging av nye bygg velges byggeløsninger som er energieffektive. Oppvekst Teamarbeid og implementering av arbeidsmåter i henhold til MILLprogrammet Etter rådmannens oppfatning er ostehøvelfasen et passert stadium. Kutt på virksomhetsområdene bør ikke gjennomføres før det er gjort grundige vurderinger. Tilpasning på et nivå som full skoleutbygging innebærer, lar seg ikke gjøre uten store endringer i organiseringen. Utredningsprosesser må iverksettes umiddelbart etter planvedtak. Kommunen har flg. innfallsvinkler på tilpasning av aktiviteten til de økonomiske rammene: Reduksjon i aktivitetsnivå/kvalitet - kutt i enhetenes rammer Effektivisering gjennom omorganisering og strukturendringer Forebyggende innsats som fram i tid vil gi økonomisk effekt i form av reduserte reparasjonsutgifter Økt eiendomsskatt For å gjøre slitasjen på organisasjonen så liten som mulig, må det sikres at ansatte i størst mulig grad medvirker i endringsprosessene. I tillegg må effektiviseringsprosessene gjennomføres over litt tid. Økonomiplan , rådmannens forslag

12 2. Prioriteringer Hovedoversikt drift. Økonomiplan Regnskap Budsjett just Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2008 kr for pr Skatt på inntekt og formue, inkl selsk.sk Rammetilskudd mv Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Momskompensasjon Sum inntekter Renteutgifter Avdragsutgifter Netto kapitalutgifter Avsatt til fond Bruk av fond Ramme til fordeling Avsatt lønnsoppgjør Avsatt forebygging Avsatt flere timer i grunnskolen Rådmannens stab Oppvekstområdene Ressurssenter oppvekst Felles oppvekst Vuku, Garnes og Volden Stiklestad og Leksdal Ørmelen og Verdalsøra Verdalsøra ungdomsskole Vinne og Ness Pleie og omsorg Vinne pleie og omsorgsdistrikt Øra pleie og omsorgsdistrikt Ressurssenter helse, omsorg og velf NAV- Sosialtjenesten Kulturtjenesten Flyktningetjenesten Teknisk drift Brann og beredskap Kirken Fordelt ramme ISK Sum fordelt Resultat Økonomiplan , rådmannens forslag

13 2.2 Prioritering investeringer med kommentarer. Det er lagt inn investeringer for perioden i denne planen, altså et fem års perspektiv. Skoleutbygningen innebærer den store utfordringen for kommunen i denne planperioden. Det er i denne sammenheng viktig å få fram konsekvensene av disse utbyggingene. Det har vært en kraftig økning i kvadratmeterprisen for nybygg den seneste tiden. Det gjøres derfor oppmerksom på at anslagene i planen er basert på dagens priser. Det må påregnes prisstigning i løpet av planperioden. IKT-utstyr. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner årlig til IKT-utstyr m.m. Det vil hvert år være behov for utskifting av ulikt datautstyr, det gjelder både PC er, skrivere, nettverk m.m. Kommunestyret i Verdal har gjort vedtak om at det skal utarbeides en IT-plan. Dette planarbeidet skal være ferdigstilt i løpet av første kvartal Denne planen vil framover danne grunnlaget for prioriteringer innen området. IKT-utstyr i grunnskolen. Det er lagt inn 1 mill. kroner til investeringer i grunnskole og barnehager i Dette er spesielt tenkt brukt opp mot investeringer i datamaskiner/programvare for barn/elever og lærere/førskolelærere. Det innføres fra 2008 krav om å kunne avlegge eksamener på digitalt utstyr og derigjennom ferdigheter med å kunne bruke Internett og andre baser for å forberede seg til eksamen. Rehabilitering av den kommunale bygningsmasse. Det vil alltid være et behov for investeringer på den kommunale bygningsmasse. Spesielt kan nevnes mindre ombygningsarbeider på for eksempel barnehager og administrasjonsbygninger. Det foreslås til sammen 6 mill. kroner til formålet i perioden Utbygging av barnehage Reinsholm. De mottatte anbud på 4 avdelings barnehage på Reinsholm betyr totale kostnader, inkludert kjøp av tomtegrunn, på 22,5 mill. kroner. Av dette er det tidligere finansiert 16 mill. kroner. Det resterende beløp er oppført i Vuku oppvekstsenter. Vuku oppvekstsenter er nå under rehabilitering. Utredningene som nå er gjort, viser at utbyggingen ved ungdomsskolen blir betydelig dyrere enn det som er lagt inn i økonomiplanen. Rådmannen legger nå til grunn at det bygges for en toparalleller ungdomsskole i Vuku. Dette vil innebære behov for ytterligere 15 mill. kroner for å fullfinansiere dette prosjektet. Total kostnad for ungdomstrinnet blir da på 42 mill. kroner. Dette beløpet legges inn i Utbygging av skoler i sentrum. Rådmannen ser ingen mulighet for å utvide den økonomiske rammen for utbygging av skolene totalt. Merutgiftene ved Vuku oppvekstsenter medfører derfor lavere ramme for utbyggingen i sentrum. Rammen, inkludert restaurering av svømmehallen, reduseres derfor med 15 mill. kroner, fra 203 mill. kroner til 188 mill. kroner. Det legges fram egen sak om skoleutbyggingen i november. Mindre tiltak på skoler. Det vil alltid være behov for mindre investeringstiltak innenfor skolesektoren. Det er avdekket et stort behov for utskifting/rehabilitering av tak ved flere skoler. En ytterligere utsettelse av dette kan medføre lekkasjer og dermed store vedlikeholdskostnader. Det foreslås til sammen 5 mill. kroner til formålet. Økonomiplan , rådmannens forslag

14 Mindre tiltak barnehager. Det er behov for diverse mindre tiltak på eksisterende barnehager. Spesielt er det behov for mindre tiltak på Kanutten og Vinne barnehage. I tillegg er det behov for å oppruste utearealene ved flere av barnehagene. Mye av de gamle lekestativene måtte rives etter kontrollene av disse. Sammenlignet med forslag i økonomiplanen foreslås denne posten økt med 0,5 mill. kroner i Det foreslås derfor avsatt 1,5 mill. kroner til dette i Forøvrig avsettes det 0,5 mill. kroner årlig. Idretts- og kulturanlegg. For å kunne realisere ulike prosjekt innen idrett og kultur har det vært avsatt 1 mill. kroner årlig som et kommunalt bidrag i en investeringsfase. Det er avklart med revisjonen at det ikke vil være mulig å bruke investeringsmidler på andre anlegg enn der kommunen står som eier. Økonomisk deltakelse i andre anlegg må tas over driftsbudsjettet. Det forslås derfor å redusere det årlige beløpet til 0,5 mill. kroner. I planperioden kan dette gjelde følgende områder: Motorsportssenter, skytebane, garderobeanlegg sentralidrettsanlegget m.m. Der er satt av 2 mill. kroner til dette formålet i perioden Ombygging Stekke legesenter. I forbindelse med utvidelse av legesenteret på Stekke vil det være behov for omgjøring av bygningene. Disse omgjøringene vil berøre de arealer som ressurssenteret for helse i dag benytter. Det er avsatt 1 mill. kroner i 2008 til dette formålet. Ombygging Verdal bo- og helsetun. I forbindelse med midlertidig stenging av 11 sykeheimsplasser er det viktig å planlegge nødvendige tilpasninger for fremtidig drift etter reåpning. I en erkjennelse av at framtidas behov for institusjonsplasser i stor grad vil måtte brukes for demente er det behov for omfattende ombygginger ved sykeheimen. Det er avsatt 2 mill. kroner til dette formålet i Kirker og kirkegårder. Det er satt av 2,5 mill. kroner samlet for planperioden. Utvikling av sentrumsområdet/industriområdet. I sentrum gjenstår utbygging av ny undergang under jernbanen. Foreløpige beregninger viser en kostnad på ca. 22 mill. kroner. Prosjektet er tidligere forutsatt finansiert i et partnerskap mellom kommunen, næringslivet og Jernbaneverket. Jernbaneverket har allerede overført 5 mill. kroner til kommunen til prosjektet. I tillegg har Jernbaneverket gitt tilsagn om en bevilgning på ytterligere 1,5 mill. kroner. Dette vil si at Jernbaneverket går inn med 6,5 mill. kroner. I tillegg må det forhandles med næringslivet om bidrag til prosjektet. En har anslått dette til 1,35 mill. kroner. Det forutsettes at kommunen bruker ca 3,5 mill. kroner til restaurering av vann og kloakkanlegg i dette området i forbindelse med utbyggingen. Etter bygging av Hunin og Munin sommeren 2007 vil det være gjenstående ca. 4 mill. kroner til formålet fra 2007 og tidligere år. Det gjenstår etter dette 6 mill. kroner for fullfinansiering. Rådmannen kan ikke se annen mulighet enn at kommunen må bære resterende finansiering for å få prosjektet realisert. Det foreslås derfor avsatt 6 mill. kroner til formålet i Dette er 1 mill. kroner høyere enn lagt inn i eksisterende plan. Enøk tiltak. Til ulike energiøkonomiseringstiltak avsettes det 3,5 mill. kroner i planperioden. I tillegg ble det bevilget til sammen 3 mill. kroner til tiltaket i 2006 og Spesielt vil det bli fokusert på utskifting av PCB holdige lysarmaturer i alle kommunale bygg. Andre aktuelle områder vil være utfasing gamle oljekjeler, utvidelse SD-anlegg mm. Utskifting PCB gatelys. På lik linje med behovet for å skifte PCB holdig lysarmatur i kommunale bygg er det påkrevet å gjøre det samme for gatelysarmatur. Samlet kostnad med dette er estimert til 3 mill. kroner. Økonomiplan , rådmannens forslag

15 Det er bevilget 1 mill. kroner i Resterende beløp føres opp med 1 mill. kroner i hvert av årene 2008 og Kommunale veger. For forsterkning, reasfaltering og nyasfaltering av kommunale veger foreslås en årlig investering på 2 mill. kroner. Veivedlikeholdet har i en årrekke vært nedprioritert. For at vi ikke skal få et alt for stort etterslep, er det stort behov for å styrke disse investeringene. Totalt innebærer dette en investering på 8.0 mill. kroner til vegformål i perioden. Maskiner. I maskinparken er det behov for utskifting av vegskrape. Dagens maskin er fra 1992 og er foreslått utskiftet i For de øvrige årene i planperioden føres det opp 0,3 mill. kroner årlig. Tiltak hovedplan vannforsyning. Til sammen er det foreslått å bruke 24 mill. kroner til dette formål i planperioden. I planperioden er det avsatt midler til utskifting av vannledinger Fætten, Fleskhus og sentrum. Dessuten må det gjøres en del restaureringsarbeider ved Hallemsåsen vannrenseanlegg. Blant annet må det bygges nytt UV-anlegg for å sikre oss mot parasitter. Dette for å unngå lignende episoder som giardiaepedimien i Bergen. Dersom det vil bli økonomisk rom for det, vil det bli bygd ny rundkjøringsledninger Hammer- Lein, tilknytning av private vasslag i Skjørholm/Haukåa, Ulvilla, Leksdal og Vinne/Rindsem. Sanering av eksisterende kloakkanlegg. Det er et stort behov for utbedring av eksisterende kloakknett i sentrum. Det foreslås benyttet 5,0 mill. kroner årlig i perioden Til sammen er det foreslått å bevilge 20 mill. kroner til formålet i planperioden. Midlene vil bli benyttet til utbedring av eksisterende kloakknett spesielt på Ørmelen. Det er et mål for arbeidet å minske faren for kloakktilbakeslag til et minimum, samt sørge for at mest mulig ren kloakk blir ført fram til kommunens kloakkrenseanlegg. Spredt avløp. For sanering av kloakk i spredt bebyggelse foreslås investert til sammen 16 mill. kroner i planperioden. Midlene er planlagt benyttet til sanering av spredte utslipp. I tillegg er det planlag sanering av spredte utslipp på Fleskhus, Fætten og Vinne i planperioden. Investeringene er nedenfor satt opp etter avskrivningstiden på de ulike tiltakene. Tiltak Sum Økonomiplan , rådmannens forslag

16 50 år Rehabilitering av Verdal bo og helsetun Ombygginger ved Stekke legesenter Rehabilitering kommunal bygningsmasse år Vuku oppvekstsenter Utbygging skoler sentrum, inkl svømmehall Reinsholm barnehage 14 6, ,5 Mindre tiltak på skoler Mindre tiltak barnehager 0,5 1,5 0,5 0,5 0,5 0,5 3,5 Kommunale veger Idretts- og kulturanlegg 1 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,5 Enøk tiltak 0,5 0,5 0,5 0, ,5 Utskifting PCB gatelys Utvikling Stiklestad 0, Utvikling sentrum/ Industriområdet år Maskiner 0,3 2,5 0,3 0,3 0,3 0,3 3,7 10 år Egenkapitalinnskudd KLP 3, Ny brannbil 3, år IT-investeringer grunnskole IT-investeringer Ikke avskrivning Kirker/kirkegårder 4,7 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,5 Til sammen 59,5 50,0 50,3 58,3 58,8 70,8 288,2 Investeringer betalingstjenestene Tiltak Sum - 40 år Hovedplan vannforsyning Sanering eksisterende kloakk 4, Spredt avløp år Feiebil m/ utstyr ,5 0 0,5 Til sammen 27, , ,5 Nedenfor vises finansieringen av investeringene. Som det framgår av denne, er det ikke planlagt egenfinansiering for noen av investeringene, utover momsrefusjonen. Økonomiplan , rådmannens forslag

17 Finansiering Totalt Totale investeringer: 86,0 65,0 65,3 73,3 74,3 85,8 363,7 Finansiering: Bruk av lån 83,3 63,6 55,3 63,6 62,6 71,6 316,3 Momskompenasjon 2,7 1,4 10,0 11,1 11,7 14,2 47,4 3. Visjon og verdigrunnlag 3.1 Visjon Innherred samkommune har valgt Livskvalitet og vekst som sin visjon. Levanger kommune og Verdal kommune har som mål å oppnå livskvalitet og vekst på de områder hvor det antas å være hensiktsmessig å samarbeide. Samtidig skal hver enkelt kommune oppnå det samme alene sin drift av morkommunene. Livskvalitet og vekst blir derfor en fellesnevner. Visjon: Livskvalitet og vekst 3.2 Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi For å oppnå de overordnede målene, ønsker kommunen å bygge tillit og troverdighet gjennom: Respekt, Omsorg, Likeverd, Lojalitet, Ærlighet, Rettferdighet Verdal kommunes bedriftskultur bygger på: å verdsette alle ansatte som kompetente mennesker i tjenesteproduksjonen, og gi muligheter for utvikling, både på kort og lang sikt alle medarbeidere har et utviklingspotensial alle medarbeidere har et ansvar for å utvikle kvaliteten på de tjenester som kommunen tilrettelegger tro på medarbeidernes egenverdi tro på medarbeidernes kompetanse tro på medarbeidernes kompetanse likeverd tydelig og synlig ledelse helhetsforståelse gode arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø inkluderende arbeidsliv (IA) og gode HMS-rutiner en effektiv ressursbruk endringsvillighet og utvikling Kommunens arbeidsgiverpolitikk går fram av Personalpolitisk handlingsplan vedtatt Den har som overordnet mål å fremme og videreutvikle kreativitet og energi, skape myndiggjorte, selvstendige og tilfredse medarbeidere som har fokus på effektiv ressursbruk, og å produsere tjenester av høg kvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være en Økonomiplan , rådmannens forslag

18 attraktiv arbeidsgiver for alle medarbeidere, og må derfor aktiv tilrettelegge for å fremme bolyst, utvikling av næringsliv, livskvalitet og vekst. 4. Folketallsutvikling - Prognoser Folketallsutvikling Verdal og Levanger Folketallsutvikling pr kvartal kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv VERDAL Folketallet ved inngangen av kvartalet Fødte Døde Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Folketilvekst Folketallet ved utg. av kvartalet Årlig endring i % 0,659 0, LEVANGER Folketallet ved inngangen av kvartalet Fødte Døde Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Folketilvekst Folketallet ved utg. av kvartalet Årlig endring i % 0,394 0,514 ISK Sum folketall Folketallsandel Levanger 56,60 56,61 56,55 56,55 56,54 56,64 56,59 56,50 56,55 Folketallsandel Verdal 43,40 43,39 43,45 43,45 43,46 43,36 43,41 43,50 43,45 Framskriving av folketallet i Verdal og Levanger Alternativ MMMM Verdal Levanger ISK Framskriving av folketallet i Verdal sortert på alder Alternativ MMMM Endr Endr Endr Endr. Endr Økonomiplan , rådmannens forslag

19 0-5 år år år år år og eldre Folketallsutvikling prognoser i planperioden I henhold til Statistisk Sentralbyrå sine middel-prognoser for folketallsutvikling, er Verdals utvikling i de ulike aldersgruppene i årene fram mot 2011 følgende: Prognosene for antall innbyggere totalt (se blå kurve nedenfor) for Verdal i % av landets befolkning i økonomiplanperioden tilsier er liten nedgang (fra 0,302% av landet i 2004 til 0,297% i 2011). Denne reduksjonen utgjør faktisk så mye som 245 innbyggere! Effekten er at Verdal får en reduksjon i de statlige tilskudd i forhold til de inntektsprognoser som settes for kommunal sektor på landsbasis. Verdal har markert større andel i aldersgruppen 6-15 år (gul kurve). Gruppen år øker svært mye i perioden , mens de øvrige grupper har omtrent lik utvikling, med en liten reduksjon i ,33 Verdals andel av landet pr. innbyggergruppe 0,32 0,31 0,3 0, ,28 0,27 0,26 0,25 Innbyggere ialt 0-5 år 6-15 år år år år over 90 år 5. Rammebetingelser. Økonomiplan , rådmannens forslag

20 5.1 Kommunale planer og utredninger. Grunnlaget for prioriteringer i økonomiplanen er den eksisterende kommunale aktiviteten og nye tiltak i kommunale planer og utredninger. Planer med økonomiske konsekvenser: Planer / utredninger: Eksisterende: Nye: Vedtaksdato: Pleie- og omsorgsplan Sluttrapport: Større stillinger i pleie- og omsorgssektoren Statusrapport: Rehabiliteringsprosjekt Frostating Kriseplan Plan for psykisk helse Felles ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal Boligsosial handlingsplan Kompetanseplan Barnehageplan Prosjektrapport: Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer fram mot Plan for kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren KUNNSKAPSLØFTET: Plan for kompetanse for personalet i grunnskolene i Levanger og Verdal kommuner. Strategiplan for oppvekstsektoren Tverrfaglig forebyggende satsning på barn - fra før fødsel til F.sk. skolealder - plan Personalpolitisk handlingsplan Kommuneplanens arealdel Nyskapings- og utviklingsplan for Verdal og Handlingsplan for Evaluering Innherred samkommune Kommuneplan Energiplan Kulturplan Drifts og investeringstiltak det er funnet plass til fremgår av kap. 4 Prioriteringer Eiendomsskatt. Regjeringen åpnet for at det kunne utskrives eiendomsskatt for hele kommunen fra Dette ble gjennomført i kommunen og det ble foretatt taksering av nye skatteobjekt i For 2007 har kommunen tatt inn 14,8 mill. kroner i eiendomsskatt. Dette beløpet er oppført årlig i planperioden. Dette innebærer ingen økning i skattesatsene i Skatt og rammeoverføringer. Skatteinntekt og rammetilskudd for er beregnet ved hjelp av KS sin modell. Tallene som presenteres er i faste 2008 kroner. Når det gjelder den generelle veksten ut over deflator, er det valgt 0,75 % vekst for hvert år i planperioden. Dette basert på beste skjønn i forhold til sentrale føringer for utvikling i den kommunale sektor. Økonomiplan , rådmannens forslag

21 5.4 Momskompensasjon på investeringer Innføringen av generell momskompensasjon fra for både drift og investeringer, ble vedtatt på det vis at kommunene fikk et trekk i rammetilskudd svarende til den innsparing kommunene fikk gjennom økt momskompensasjon. Fra 2009 endres regnskapsførselen av kompensasjonen for investeringer. Endringen består i at kompensasjon på investeringer fra da av skal gå til fradrag i investeringsregnskapet, dvs. at finansieringsbehovet reduseres tilsvarende. Tap av kompensasjon i driftsregnskapet blir ikke kompensert med økt rammetilskudd, men departementet foreslår som en følge av dette at kravet til driftsmargin kan lempes tilsvarende i de første årene etter ordningen. På sikt vil dette føre til mindre kapitalkostnader i driftsregnskapet og som sådan utlignes på lengre sikt. Rådmannen har lagt til grunn at det legges inn et beløp på 7 mill kroner i Deretter vil momskompensasjonen bli ført som fradrag i investeringsregnskapet. 5.5 Kompensasjonstilskudd. Tilskudd Reform 97/Kompensasjon rehabilitering og utbygging av skolebygg. Tilskudd til Reform 97 er lagt inn med 0,8 mill. kroner fra Både beregningen for denne refusjonen og refusjonen vedrørende omsorgsboliger er basert på dagens rentenivå i Husbanken. Videre er det lagt inn kompensasjon vedrørende rehabilitering og utbygging av skolebygg. Dette gjelde de avsluttede arbeider ved Verdalsøra ungdomsskole og ved Vuku barne- og ungdomsskole. Til sammen vil dette utgjøre ca. 1,2 mill. kroner i Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. De samme vurderingene gjelder også for kompensasjonstilskuddet til sykeheim og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskudd sykeheim og omsorgsboliger vil avta etter hvert som lån knyttet til disse formålene nedbetales. Fra 2008 er tilskuddet lagt inn for alle gjennomførte tiltak. Tilskuddet i 2008 anslås til 3 mill. kroner. Økonomiplan Regnskap Budsjett just Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2008 kr for pr Skatt på inntekt og formue, inkl selsk.sk Rammetilskudd mv Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Momskompensasjon Sum inntekter Økonomiplan , rådmannens forslag

22 5.6 Finansposter. Renter og avdrag Det er i beregningene for finanskostnadene lagt til grunn følgende: Renta øker svakt gjennom 2008, deretter ligger den forholds vist stabilt resten av planperioden. Det er forutsatt at lånene kan tas opp i midten av året. Det er lagt til grunn at kommunen benytter seg av prinsippet om minimumsavdrag i Dette opplegget innebærer at kommunens lån avdras over ca. 34 år. Totalt er det ført opp 44,6 mill. kroner i utgifter til dekning av rente og avdragsutgifter i Det forutsettes videre at kommunen får en inntekt fra ulike plassering av likvider på 4 mill. kroner i Dette er basert på inngangen så langt i år og ligger noe høyere enn forutsatt i økonomiplanen. De foreslåtte investeringer, og forutsetningene foran lagt til grunn, gir følgende kapitalutgifter: Økonomiplan Alle tall i 2008 kr for Regnsk Just. budsjett 2007 Økoplan 2008 Økoplan 2009 Økoplan 2010 Økoplan 2011 Renteutgifter 16,6 20,5 26,0 29,3 31,2 33,0 Avdragsutgifter 22,0 14,5 14,6 16,2 17,9 19,7 Netto kapitalutgifter 38,6 35,0 40,6 45,5 49,1 52,7 Dette innebærer at summen av renter og avdrag øker med ca. 18 mill. kroner i løpet av perioden 2007 til Av dette utgjør økningen i renter og avdrag på lån opptatt til VAR formål ca 5 mill. kroner. Dette dekkes gjennom tilsvarende økning i gebyrinntekter fra disse tjenestene. Opptak av Startlån. I økonomiplanen for er det lagt inn inntil 8 mill. kroner i Startlån pr. år. Dette er fulgt opp i budsjettet for Renteutgifter og renteinntekter forutsettes å bli like store, kroner. Avdragsinntekter/avdragsutgifter forutsettes å bli like store i 2007, kroner. Rentene budsjetteres i driftsbudsjettet, mens avdragene budsjetteres i investeringsbudsjettet. 5.7 Sykefravær Kommunestyret satte økt fokus på sykefraværet i k.sak nr. 119/03 Budsjett 2004/ økonomiplan , pkt. 23: Kommunestyret ber om at administrasjonen rapporterer status på sykefraværet, samt hvilke tiltak som er iverksatt, til kommunestyret månedlig. Etter dette er status på sykefravær fulgt nøye både administrativt og politisk bl.a. ved at sykefraværet er tatt inn som en fast del av kvartalsrapporten. På alle virksomhetsområder er det jobbet mye med tiltak for å redusere sykefraværet, bl.a. gjennom et forsøk ved Verdal bo og helsetun. Utviklingen i sykefraværet i prosent har vært slik: Sykefravær kv kv kv. 07 Verdal 6,8 7,4 8,3 7,1 9,1 9,5 7,8 6,9 7,0 7,8 7,2 Landsgj.sn. 7,5 7,8 8,7 7,4 7,8 8,2 7,1 6,7 6,3 6,6 6,5 Økonomiplan , rådmannens forslag

23 Gjennomsnittlig sykefravær i Verdal kommune steg i 2002 og 2003, men gikk vesentlig ned i 2004 og Den samme utviklingen skjedde på landsbasis. Som for landet ellers har det så vært en økning i sykefraværet igjen i 2. kvartal 2006, men økningen har vært høyere i Verdal kommune enn i landet. Fraværet har så gått ned igjen i 2. kvartal I evalueringsrapport datert juni 2005 går det fram at de 3 viktigste punktene som bidro til å oppnå målet om reduksjon i sykefraværet i perioden var: Økt fokus på HMS generelt (lederfokus) og arbeidet med dialog, individuell oppfølging med tilrettelegging og finne alternativer for de som må ha andre tilbud. Økt grunnbemanning. SPREK-avtalen, med "sponsing" av deltakeravgift. I tillegg til avtale med SPREK, inngikk kommunen våren 2005 avtale med Friskus om refusjon av andel av treningsavgift for kommuneansatte. Formålet med avtalene både med Sprek og Friskus er å drive forebyggende helsearbeid blant kommunes medarbeidere. Det arbeides også kontinuerlig på de enkelte enhetene med tiltak som bidrar til å forebygge og redusere sykefraværet, og det er fortsatt behov for slik innsats. 5.8 Likestilling Målsettingen for kommunes likestillingsarbeid er nedfelt i Personalpolitisk handlingsplan, vedtatt 7. april Kjønnsfordelingen i kommunens lederstillinger er pr slik: Stillinger: Kvinner: Menn: Rådmann og 2 ass. rådmenn virksomhetsledere: 6 7 Verdal kommune har følgende status over tilsettingsforhold og lønn i et likestillingsperspektiv. Antall personer: Kvinner: 755 Menn: 206 Gjennomsnittlig stillingsprosent: Kvinner: 70,05 % Menn: 79,8 % Gjennomsnittlig lønn: Kvinner: kroner pr årsverk Menn: kroner pr årsverk Målsetting. Kommunen har en målsetting om å arbeide for bedre likestillingen i forhold til lik gjennomsnittslønn for kvinner og menn innenfor kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategorier. Øke kvinneandelen i ledende stillinger. Øke andelen menn i kvinnedominerte yrker. Økonomiplan , rådmannens forslag

24 Det må arbeides mer bevisst for å redusere bruken av deltidsstillinger i de kvinnedominerte yrkene i kommunen. Tiltak: Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser fastsettelse av lønn arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden rekruttering til fagstillinger rekruttering til lederstillinger lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere Andre aktuelle områder å bevisstgjøre med tanke på likestilling: møtekultur og nettverk (møter bør legges på tidspunkt som passer for familiesituasjonen) motarbeide holdninger som kan være diskriminerende menn i kvinnedominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker lønn som virkemiddel i likestilling kvinnerepresentasjon i viktige forum motivere kvinner til å gå inn i lederstillinger prøve ut ordning med friere arbeidstid og hjemmekontor Arbeidet med å redusere ufrivillig deltid er satt i gang gjennom eget prosjekt som har som målsetting at innenfor de økonomiske midler som er tilgjengelig, skal ingen ha ufrivillig deltidsstilling som er mindre enn 50 %. Dette er det kraftigste likestillingsmessige tiltak kommunen arbeider med. 6. De enkelte enheter hovedmål, endringer og prioriteringer 6.1 Folkevalgt og administrativ styring, fellesfunksjoner og støttefunksjoner 1. Tjenestetilbud og bemanning Enheten består i 2007 av rådmann, to kommunalsjefer, kontroller og to sekretærer i hel stilling, hvorav den ene har permisjon i 20 %. Totalt 5,8 årsverk. 2. Hovedmål for 4-årsperioden. Jfr. overordnet styringskort i kap Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv. Utfordringene for enheten blir å ta initiativ, lede og gi bistand til samordnet utviklingsarbeid i virksomhetsområdene, herunder: a) Utnytte data fra bruker- og medarbeidertilfredshetsundersøkelser og KOSTRA-data for utvikling av kvaliteten på de kommunale tjenestene, samt prioritering og produktivitet. Økonomiplan , rådmannens forslag

25 b) Hjelpe virksomhetslederne til å tilpasse kommunens aktivitet til de økonomiske rammene. c) Analysere den kommunale virksomhetens innflytelse på samfunnsutviklingen (jfr. kvalitetsutviklingsmodellen) samt treffe tiltak for å oppnå ønsket utvikling. Dessuten bør enheten være en form for ledelsessekretariat som bidrar til at politisk og administrativ ledelse fungerer optimalt, jobber bredt og organiserer gode prosesser. 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme Korrigert for avsetninger til ulike typer reserverte bevilgninger er rammen for området på 16,2 mill. kroner. En 5 prosent reduksjon i driftsrammen tilsvarer dermed ca kroner. Ordinære driftsposter innenfor området er over tid justert ned. Det eneste området hvor det praktisk vil være mulig å redusere disse er innenfor overføring til Innherred Vekst. Her har det gjennom hele omstillingsperioden vært avsatt årlig 2,5 mill. kroner. Prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2007/08 og det vil være naturlig at bruken av disse midlene nå vurderes på nytt. Mulig besparelse her kan ligge innenfor intervallet 1 krone til 2,5 mill. kroner. Skulle en bestemme seg for å videreføre denne satsningen i årene framover vil en reduksjon i driftsrammen måtte skje gjennom reduksjon i lønn til fast ansatte, lønn til lærlinger eller godtgjøring til folkevalgte. 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme. Kommunen har vedtatt en satsning på forebyggende arbeid for å møte noen av de utfordringene kommunen står ovenfor framover. I 2007 er det avsatt 1 mill. kroner til slik satsning. Det er helt nødvendig å kunne styrke dette arbeidet framover. En årlig økning på 1 mill. kroner i en fireårsperiode ville vært en god investering for framtida. Utover dette hadde det vært ønskelig å kunne opprioritere utviklingsarbeidet forøvrig i kommunen. 6.2 Oppvekst - skoler og barnehager, annen opplæring og fritidstilbud og ressurssenter oppvekst 1. Tjenestetilbud Oppvekstsektoren består av Ressurssenter oppvekst samt 5 virksomhetsområder geografisk fordelt i Verdal; Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde, Stiklestad og Leksdal oppvekstområde, Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde, Verdalsøra ungdomsskole og Vinne og Ness oppvekstområde. Det er 9 kommunale barnehager, 10 kommunale skoler og 8 kommunale SFO- tilbud. Det samarbeides med de 9 private barnehager. I Verdal er det litt i overkant av 600 ungdommer i alderen år. Virksomhetsområdene samarbeider med lag og foreninger m.m. for å møte utfordringene i et helhetlig oppvekstmiljø. Oppvekst samarbeider med andre virksomhetsområder for å arbeide mot kommunens overordnede mål og visjonen Livskvalitet og Vekst. Ressurssenter oppvekst: Ressurssenteret skal utføre tjenester i forhold til enkeltbarn, grupper av barn, foreldre, hele oppvekstsektoren, og samarbeide med bl.a. ressurssenter helse, omsorg og velferd, virksomhetsområdene innen helse og omsorg og Nav om å gi riktige tjenester for brukerne. Ressurssenteret skal også være utviklings- og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren. Ressurssenteret består av følgende områder: Helsestasjon, Barnevern og ungdomskontakt, Økonomiplan , rådmannens forslag