Innhold: Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

Transkript

1

2 Innhold: 1. Innledning, rådmannens kommentarer OM ØKONOMIPLANPROSESSEN LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING KOMMUNALE TJENESTER ORGANISASJONEN ØKONOMI Prioriteringer HOVEDOVERSIKT DRIFT MED PRIORITERINGER PRIORITERING INVESTERINGER MED KOMMENTARER Visjon og overordnede mål VISJON FOKUSOMRÅDER I OVERORDNA STYRINGSKORT FOR VERDAL KOMMUNE VERDIGRUNNLAG OG LEDELSESFILOSOFI Folketallsutvikling - Prognoser Rammebetingelser KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER EIENDOMSSKATT SKATT OG RAMMEOVERFØRINGER MOMSKOMPENSASJON PÅ INVESTERINGER KOMPENSASJONSTILSKUDD FINANSPOSTER SYKEFRAVÆR LIKESTILLING De enkelte enheter hovedmål, endringer og prioriteringer FOLKEVALGT OG ADMINISTRATIV STYRING, FELLESFUNKSJONER OG STØTTEFUNKSJONER OPPVEKST - SKOLER OG BARNEHAGER, ANNEN OPPLÆRING OG FRITIDSTILBUD OG RESSURSSENTER OPPVEKST KULTURTJENESTEN FLYKTNINGTJENESTEN OMSORG OG VELFERD, RESSURSSENTER HELSE, OMSORG OG VELFERD OG NAV TEKNISK DRIFT BRANN OG BEREDSKAP TJENESTEOMRÅDER I INNHERRED SAMKOMMUNE...49 VEDLEGG TIL ØKONOMIPLANEN: KOSTRA-tall Framtidsbilder og utfordringer Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

3 1. Innledning, rådmannens kommentarer 1.1. Om økonomiplanprosessen Arbeidet med rullering av Økonomiplanen startet med et felles dialogseminar for politikere, administrasjon og tillitsvalgte i Levanger og Verdal i Åre i mars Den 2. mai ble det så gjennomført et eget seminar for Verdal kommune på Stiklestad der kommunestyrets medlemmer, virksomhetsledere, tillitsvalgte og repr. fra brukerorganisasjonene deltok. I årets økonomiplanprosess legges det opp til at rådmannens forslag til økonomiplan skal foreligge innen utgangen av juni. Forslaget danner grunnlaget for utsending av foreløpige rammer til virksomhetsområdene før ferien, og oppstart av budsjettprosessen umiddelbart etter ferien. Politisk behandling av økonomiplanen blir første gang i formannskapet og i kommunestyret. De store utfordringene i økonomiplanen vil kunne kreve at sluttbehandlingen blir i oktober Lokal samfunnsutvikling Fokusområder Bosetting: Attraktivt sentrumsområde Variert areal til boligbygging Næringsutvikling: Utvikling av næringsareal Kulturbasert næringsutvikling Tilrettelegge for lokal produksjon av ren mat. Tilrettelegge et lokalsamfunn som er attraktivt for kompetansearbeidskraft Framtidig tilgang til realfagskompetanse gjennom satsning på realfag i barnehager og skoler Energi: Tilrettelegge for nye, alternative og miljøvennlige energiløsninger Trøndelagsrådet har i felles plan skissert tre scenarier for Trøndelagsregionen i år Med utgangspunkt i disse framtidsbildene kan Innherredsregionen defineres som en fellesnevner av de tre fremtidsbildene: Innherredsregionen en vekstkraftig, eviggrønn ungdom. Verdal kommune har en rekke sterke sider: Aksen Trondheim-Steinkjer er vekstområder i Trøndelag. Verdal er fylkets største industrikommune med et vidt spekter av industri, bygg og anleggsvirksomhet og tjenesteyting og aktivitet overfor både et nasjonalt og et internasjonalt marked. Stor landbrukskommune. Nasjonalt nivå på kulturtilbudet gjennom Stiklestad Nasjonale kultursenter med Olsokdagene og Olavstradisjonen og Tindved kulturhage. Brei arrangementskompetanse. Bred erfaring på omstillingsprosesser, pilotarbeid og partnerskap med næringslivet. Mange dyktige næringslivsaktører som tar et aktivt samfunnsansvar. Innovativt regionalt samarbeid gjennom Innherred samkommune. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

4 Etableringen av Innherred Vekst har gitt et godt utgangspunkt for at Innherred kan opptre som en samlet næringsregion. En mangfoldig natur med mulighet for en rekke fritidsaktiviteter. Godt utbygd kommunikasjonsnett. Småby med urbane kvaliteter Brukerundersøkelser viser at vi har et godt kommunalt tjenestetilbud. For å styrke lokal samfunnsutvikling har kommunen avsatt 1 mill. kroner årlig til ulike prosjekt innen idrett og kultur som et kommunalt bidrag i et partnerskap med lag og foreninger. Da det nå ikke gis anledning til å bruke investeringsmidler på andre anlegg enn der kommunen står som eier, må økonomisk deltakelse i andre anlegg tas over driftsbudsjettet. Det forslås derfor å redusere det årlige beløpet til 0,5 mill. kroner, dvs. 2,5 mill. kr, som skal disponeres til motorsportssenter, løypemaskiner, skytebane, garderobeanlegg, sentralidrettsanlegg m.m. i planperioden. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en egen strategiplan for styrking av realfagene Ett av målene er å øke kvaliteten på opplæring i realfagene i grunnskolen og styrke barnehagens arbeid knyttet til fagområdene Natur, miljø og teknikk og Antall, rom og form. Verdal kommune følger opp ved at både skoler og barnehager fra høsten 2007 skal benytte Midt-Norsk realfag- og teknologisenter til å gi lærere og førskolelærere innføring i nye arbeidsmåter og gi elever og barnehagebarn mulighet til å benytte materiell og utstyr som ennå ikke er tilgjengelig ved skolene og barnehagene Kommunale tjenester Fokusområder Økt forebygging Realistiske forventninger til tjenesteproduksjon Kvalitetsutvikling Videreutvikling av servicekontoret Flere lærlinger inn i omsorgs og velferdsdistriktene.. Framtidsrettet bemanningsplanlegging for å møte kommunens framtidige behov for kvalifisert arbeidskraft. Kommunen skal gjennom sitt tjenestetilbud dekke en rekke behov hos innbyggerne. Da innbyggernes behov til enhver tid er under endring, må det kommunale tjenestetilbudet gjennomgå en kontinuerlig tilpasning. For å innhente kunnskap om brukernes behov, gjennomføres brukerundersøkelser. I tillegg benyttes Kostrarapportering, demografiske data og vurderinger fra ansatte på fagområdene som rettesnorer for prioritering av framtidig aktivitet. Resultatene av brukerundersøkelsene viste at Verdal kommune har mange svært fornøyde brukere. Det gjelder spesielt barnehagene, barnetrinnet i grunnskolen og pleie og omsorg. Resultatet kom på tross for de store omstillingsprosessene som er gjennomført de siste åra. Brukerundersøkelsen har synliggjort to hovedutfordringer for tjenesteproduksjonen i kommunen: Kvaliteten på tjenestetilbudet til elevene på ungdomstrinnet må forbedres. Brutto driftsutgifter pr. bruker ved institusjonene i velferd og omsorg er høye. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

5 Verdalsøra ungdomsskole utarbeidet høsten 2006 en tiltaksplan for oppfølging av brukeundersøkelsen, som ble behandlet av formannskapet Formannskapet sa seg godt fornøyd med planen som skisserer en rekke tiltak med fokus på bl.a. respektfull behandling og elevmedvirkning. Kommunen vil ha sterkt fokus på aktiv brukermedvirkning. I styringskortet for planperioden skal det utarbeides retningslinjer for brukermedvirkning i kommunale planprosesser i 2008 og etableres brukerdialog i regi av driftskomiteen i Det er i formannskapssak 62/07 gjort vedtak om en rekke tiltak som skal følges for å bedre informasjon fra brukernivå til folkevalgte i driftskomiteen. Kvalitetskommuneprosjektet, som skal være operativt fra 2008, skal være med på å sikre myndiggjøring av ansatte i hele organisasjonen og at initiativ blir tatt på et lavest mulig nivå. Utvikling av teamjobbing er en naturlig del av prosjektet. Videre vil prosjektet omhandle gradvis innføring av et avvikssystem i organisasjonen. I planperioden er det oppvekst som er det store satsningsområdet. Det foreligger kostnadsutredninger for utbygging av skoler i sentrumsområdet. Det er ikke foretatt noen politisk behandling av de ulike alternativene ennå. Rådmannen har forsøksvis i økonomiplanen lagt til grunn en samlet investering på 200 mill. kroner til sentrumsskolene for perioden 2007 til I tillegg kommer fullfinansiering av restaureringen ved Vuku oppvekstsenter med 20 mill. kroner i 2008 og 5 mill. kr. til mindre tiltak på skoler i perioden. Til sammen utgjør dette kr. 225 mill. kr. til investeringer i skole i årene Et slikt investeringsprogram til skoleutbygging er utenfor rekkevidden av det som kan løses i kommunen uten et økt inntektsgrunnlag og kraftig rasjonalisering av driften i størrelsesorden 25 årsverk. I 2007 er forebyggingsmillionen disponert til tiltak i plan for Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder, Forebyggingsplanen foreslås økt til 2 mill kroner i perioden. Investeringer i oppvekstsektoren begrenser sterkt muligheten for investeringer på andre sektorer de kommende årene. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

6 1.4. Organisasjonen Fokusområder Omstilling og effektivisering Samarbeid på tvers med et aktivt brukerperspektiv Utvikling av en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere Økte stillingsandeler for ansatte i ufrivillig deltid Krafttak for inkludering Organisasjonskart Verdal kommune pr Rådmann Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef velferd Kontroller Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde Stiklestad og Leksdal oppvekstområde Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde Vinne og Ness oppvekstområde Verdalsøra ungdomsskole Ressurssenter oppvekst Vinne og Vuku omsorg- og velferdsdistrikt Øra omsorg- og velferdsdistrikt Ressurssenter helse, omsorg og velferd NAV* Innherred samkommune Teknisk drift Brann og beredskap Kulturtjenesten Innherred vekst * Flyktningtjenesten går inn i NAV fra Plan/byggsak/ oppmåling/miljø Landbruk/ naturforvaltning IKT Organisasjon Økonomi Kemner Servicekontor Dokumentsenter Kommuneorganisasjonen må til enhver tid legge tilrette for at det gis et kvalitativt best mulig tjenestetilbud til alle innbyggere på en mest mulig effektiv og økonomisk måte. Press på økonomien og endringer i brukernes behov nødvendiggjør at organisasjonen underlegges en kontinuerlig evaluering av strukturen i forhold til brukerbehovene. Kommunestyret vedtok i k.sak 37/07 at det skal søkes om et nytt fireårig forsøk med Innherred samkommune fra Det er kommunens ambisjon å bidra til å utvikle Innherred samkommune til å bli en effektiv og permanent leverandør av kommunale tjenester for innbyggerne og de to morkommunene. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

7 1.5. Økonomi Mål: Fram til 2012 skal organisasjonen tilpasses et driftsnivå som gir rom for full skoleutbygging, dvs. 14 mill. kr. under dagens nivå. Nær historie har lært oss at god økonomistyring må ligge på plass for å sikre en positiv utvikling for kommunen. God økonomistyring betyr kontinuerlig tilpasning av aktiviteten til de økonomiske rammene. Utredning av full skoleutbygging i økonomiplanperioden til i størrelsesorden 200 mill.kroner er under politisk behandling. En slik utvidelse av investeringsrammen vil ha meget stor innvirkning på den kommunale drifta i en 20 årsperiode framover. Full skoleutbygging fører til at alt økonomisk handlingsrom for de neste åra disponeres, og til at kommunen etablerer et stort gap mellom inntekter og utgifter i planperioden. Rådmannen anslår at gapet er i størrelsesorden 14 mill. kr. i 2013 når kapitalutgiftene i tilknytning til skoleutbyggingen slår ut for fullt. Dette betyr at dagens aktivitetsnivå må ned tilsvarende og vil utgjøre ca årsverk. I samme periode ser vi også store utfordringer i å utvikle et tilstrekkelig tjenestetilbud innen barnevern, rus/psykiatri, omsorg og velferd, kultur og oppvekst. Samlet sett vil denne omstillingsoppgaven være minst like krevende som den prosessen som kommunen gjennomførte i 2002/03, og den vil måtte berøre alle kommunale tjenesteområder. Endring i regnskapsreglene når det gjelder føring av momskompensasjon for investeringer, innebærer at kommunene fra og med 2009 ikke kan postere momskompensasjon over driftsbudsjettet, og Verdal kommune mister dermed en årlig finansiering av driften på ca. 7 mill. kr var et svært godt år for kommunen økonomisk med et overskudd på 7,3 mill. kroner og i tillegg en avsetning på 12,2 mill. kroner til disposisjonsfond må ses som et avvikende år. Virksomhetslederne er bedt om å synliggjøre effektiviseringsmuligheter og/eller kutt på sine enheter tilsvarende 5 % av rammen eller ca. kr. 17,8 mill. kr. Oversikten under viser de tiltak som er beskrevet fra enhetene. Rådmannen vil understreke at det er foretatt kutt på alle kommunale tjenesteområder de siste åra, og at virksomhetslederne gir uttrykk for at konsekvensene vil bli svært alvorlige ved nye kutt. SPARETILTAK: Virksomhetsområde 5 % red. i rammen Driftssjefen Oppvekst Tiltak: Redusert overføring til Innherred Vekst. Evt. reduksjon i lønn til fast ansatte, lønn til lærlinger eller godtgjøring til folkevalgte. Gjennomgang av skolestrukturen med sikte på å redusere antall grupper i Verdalsskolene innenfor den ramme som Opplæringsloven setter. Alternativ: Nedbemanning med hele stillinger: Lærere, førskolelærere og assistenter i oppvekstområdene og ansatte i Ressurssenter oppvekst. Red. utgift Inntil Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

8 Kulturtjenesten Flyktningtjenesten Omsorg og velferd, ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV Teknisk drift Brann/beredskap Redusere åpningstid 1 dag pr. uke på biblioteket - 0, stilling Redusere undervisningstilbudet i kulturskolen, kulturfag i ungdomsskolen (30%), korpstilbud (20%), juniorspellmannslaget (8%), sang/kor (12%) - 0,7 stilling Alternativ: Legge ned Frivillighetssentralen Redusere Flyktningguidekoordinator Tilskudd til Innvandrerundervisninga for voksne Tilskudd til opplæring for minoriteter i grunnskolen Legge ned Helsestasjon Rus - 0,75 årsverk Legge med aktivitetstilbud til rusbrukere, dvs. ikke videreføre Rinnleiret nr. 48 i annen form Legge ned booppfølging i sin helhet, 1,4 årsverk Ta i bruk omsorgsboligene på Reinsholm til personer som ikke trenger jevnlig tilsyn i boligene, 0,5 stilling Nedlegging av 1 sykehjemspost Øra omsorg og velferd, 6 årsverk Nedlegging av 1 sykehjemspost Vinne og Vuku omsorg og velferd, 6 årsverk Uspesifisert, 8 årsverk Oppsigelse av fastavtaler med vaktservice for oppfølging av alarmanlegg. Det vil være noe usikkerhet knyttet til økende innbruddshyppighet og økt forsikringspremie ved en slik oppsigelse. Kutt i renhold på kontorareal i rådhusområdet med 0, årsverk, dvs. fra hver uke til hver fjortende dag. Kutt i nylig opprettet stillingen innen brannforebyggende arbeidet med 50 % Lengre utskiftningsintervall på brannvesenets utstyr EFFEKTIVISERINGSTILTAK: Virksomhetsområde Tiltak: Kulturtjenesten Øke satsene for egenbetaling ved leie av Verdalshallen. Flyktningtjenesten Omorganisering av flyktningtjenesten i NAV og voksenopplæringa lagt til Verdal videregående skole, vil samlet gi raskere og tettere samarbeidslinjer, bredere kompetanse i det innvandrespesifikke fagfelt, større rom for differensiering med sannsynlig reduksjon av kostnader. Omsorg og velferd, Etter at den nye NAV-organisasjonen har satt seg, planlegges det å vri ressurssenter helse, omsorg mer ressurser over på tiltak og oppfølging i stedet for forvaltning. og velferd og NAV Omstrukturering av drift av legesentrene vil gi betydelig økonomisk besparelse. Men dette arbeidet kan ikke sluttføres før 1. januar 2011 slik avtaleverket er. Betalt/ikke betalt spisepause for hjemmetjenesten på dagtid vurderes i forhold til mulighetene for å avvikle spisepause. Større fleksibilitet i forhold til resursbruken over grensene i virksomheten. For å avklare forventninger/muligheter til tjenester må det gis informasjon til kommunens innbyggere. Døgnbemanning på Stekke, for å redusere trykket på institusjonsplasser. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

9 Teknisk drift I løpet av de ti siste årene har bygningsarealet økt med ca kvadratmeter (20 % økning). I den samme periode er strømforbruket holdt tilnærmet konstant. Dette har en oppnådd gjennom bedre energi løsninger. Det er fortsatt mulig å ta ut ytterligere effekt, men dette krever endret kompetanse innen vaktmesterkorpset. Sikre at det ved planlegging av nye bygg velges byggeløsninger som er energieffektive. Oppvekst Teamarbeid og implementering av arbeidsmåter i henhold til MILLprogrammet Etter rådmannens oppfatning er ostehøvelfasen et passert stadium. Kutt på virksomhetsområdene bør ikke gjennomføres før det er gjort grundige vurderinger. Tilpasning på et nivå som full skoleutbygging innebærer, lar seg ikke gjøre uten store endringer i organiseringen. Utredningsprosesser må iverksettes umiddelbart etter planvedtak. Kommunen har flg. innfallsvinkler på tilpasning av aktiviteten til de økonomiske rammene: Reduksjon i aktivitetsnivå/kvalitet - kutt i enhetenes rammer Effektivisering gjennom omorganisering og strukturendringer Forebyggende innsats som fram i tid vil gi økonomisk effekt i form av reduserte reparasjonsutgifter Økt eiendomsskatt For å gjøre slitasjen på organisasjonen så liten som mulig, må det sikres at ansatte i størst mulig grad medvirker i endringsprosessene. I tillegg må effektiviseringsprosessene gjennomføres over litt tid. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

10 2. Prioriteringer Hovedoversikt drift med prioriteringer I hovedoversikten vist under er det lagt inn at kommunen fra 2009 begynner å arbeide opp en ny buffer. Denne er imidlertid liten i forhold de 9 mill. kr. som 2 % innebærer. Det er også fra 2008 lagt inn 2,5 mill kr., økt til 3 mill. kr. fra 2009, til dekning av Krav i revidert statsbudsjett: o Gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet og kombinertskoler for trinn fra o Styrking av rådgivertjenesten ved ungdomsskolene fra o Endringer i lov om kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunens egne behov: o F.sak 62/07, frikjøp av driftskomiteens leder i 50 % stilling. o Behov for økte rammer til vedlikehold på kommunale bygg, parker og veier. Kommunale planer: Plan: Psykiatriplan over rammetilskuddet fra Strategisk plan for kompetanseutvikling Plan for kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren/ Strategiplan i oppvekstsektoren Midt-Norsk realfag og teknologisenter Pleie og omsorgsplan Kostnader må utredes nærmere Ruspolitisk handlingsplan Tiltaksdelen må rulleres Boligsosial handlingsplan 2008: 11,7-22,1 mill. kr over 2007-nivå. Kulturplan Kostnader ikke klare. Hovedoversikten vist nedenfor, innebærer at driftsfondet, som pr. i dag er på 19,2 mill. kr., fram til 2012 i sin helhet må disponeres til omstilling og drift. I tillegg må det gjennomføres strukturendringer, effektivisering og reduksjoner i aktiviteten som har en årlig virkning på ca. 4 mill. kr fra 2008, økende til ca. 14 mill. kr. i Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

11 Etter dette ser hovedoversikt drift ved full skoleutbygging og omlegging i momsordningen, slik ut: Økonomiplan Budsjett just Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2008 kr for Skatt på inntekt og formue, inkl selskapssk Rammetilskudd mv Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Momskompensasjon Sum inntekter Renter v. full skoleutbygging Avdrag v. full skoleutbygging Netto kapitalutgifter Avsatt til fond Bruk av fond For lite avsatt lønnsoppgjør Forebygging 0-16 år Utg. planv., statl. krav, uforutsett Avsetning reserve/buffer Strukturendr./effektivisering/red. aktivitet/økt eiendomsskatt Ramme til fordeling Ramme "Morkommune" Rådmannens stab Oppvekstområdene Pleie og omsorg og funksjonshemmede Ressurssenter Oppvekst Ressurssenter Helse-omsorg-velferd Sosialtjenesten Kulturtjenesten Flyktningetjenesten Teknisk drift Brann og beredskap Kirken Fordelt ramme ISK Sum til fordeling Resultat Kommunestyret utfordres i sin behandling av økonomiplan , å velge hvilke strategier som skal legges til grunn for omstillingsprosesser og kommunal drift framover. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

12 2.2 Prioritering investeringer med kommentarer. Det er lagt inn investeringer for perioden i denne planen, altså et fem års perspektiv. Skoleutbygningen innebærer den store utfordringen for kommunen i denne planperioden. Det er i denne sammenheng viktig å få fram konsekvensene av disse utbyggingene. Det har vært en kraftig økning i kvadratmeterprisen for nybygg den seneste tiden. Det gjøres derfor oppmerksom på at anslagene i planen er basert på dagens priser. Det må påregnes prisstigning i løpet av planperioden. IKT-utstyr. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner årlig til IKT-utstyr m.m. Det vil hvert år være behov for utskifting av ulikt datautstyr, det gjelder både PC er, skrivere, nettverk m.m. Kommunestyret i Verdal har gjort vedtak om at det skal utarbeides en IT-plan. Denne planen vil framover danne grunnlaget for prioriteringer innen området. Rehabilitering av den kommunale bygningsmasse. Det vil alltid være et behov for investeringer på den kommunale bygningsmasse. Spesielt kan nevnes mindre ombygningsarbeider på for eksempel barnehager og administrasjonsbygninger. Det foreslås til sammen 6 mill. kroner til formålet i perioden Utbygging av barnehage Reinsholm. De mottatte anbud på 4 avdelings barnehage på Reinsholm betyr totale kostnader, inkludert kjøp av tomtegrunn, på 22,5 mill. kroner. Av dette er det finansiert 16 mill. kroner. Det resterende beløp er oppført i Verdal svømmehall. Det er i forbindelse med utredning om ny barneskole/ny ungdomsskole for Verdalsøra foretatt en vurdering av svømmehallen. denne vurderingen konkluderte med at det vil være riktig å restaurere svømmehallen. Det er lagt inn 12 mill. kroner. Dette er det nettobeløpet som er beregnet for restaurering. Utbygging av skoler. Det foreligger nå ferdig utarbeidet mulighetsstudier for utbygging av skoler i sentrumsområdet. Det er ikke foretatt noen politisk behandling av de ulike alternativene ennå. Rådmannen har i økonomiplanen lagt til grunn et samlet beløp på 200 mill. kroner for perioden 2007 til Vuku oppvekstsenter. Vuku oppvekstsenter er nå under rehabilitering. For å fullfinansiere dette prosjektet føres det opp 20 mill. kroner i Dette er i samsvar med vedtatt økonomiplan for perioden Mindre tiltak på skoler. Det vil alltid være behov for mindre investeringstiltak innenfor skolesektoren. Det er avdekket et stort behov for utskifting/rehabilitering av tak ved flere skoler. En ytterligere utsettelse av dette kan medføre lekkasjer og dermed store vedlikeholdskostnader. Det foreslås til sammen 5 mill. kroner til formålet. Mindre tiltak barnehager. Det er behov for diverse mindre tiltak på eksisterende barnehager. Spesielt er det behov for mindre tiltak på Kanutten og Vinne barnehage. Det avsettes 1,0 mill. kroner til tiltaket i 2008, forøvrig avsettes det 0,5 mill. kroner årlig. Idretts- og kulturanlegg. For å kunne realisere ulike prosjekt innen idrett og kultur har det vært avsatt 1 mill. kroner årlig som et kommunalt bidrag i en investeringsfase. Det er avklart med revisjonen at det ikke vil være mulig å bruke investeringsmidler på andre anlegg enn der kommunen står som eier. Økonomisk deltakelse i andre anlegg må tas over driftsbudsjettet. Det forslås derfor å redusere det årlige beløpet til 0,5 mill. kroner. I planperioden kan dette gjelde følgende områder: motorsportssenter, skytebane, garderobeanlegg sentralidrettsanlegget m.m. Der er satt av 4 mill. kroner til dette formålet i perioden Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

13 Ombygging Stekke legesenter. I forbindelse med utvidelse av legesenteret på Stekke vil det være behov for omgjøring av bygningene. Disse omgjøringene vil berøre de arealer som ressurssenteret for helse i dag benytter. Det er avsatt 1 mill. kroner i 2008 til dette formålet. Ombygging Verdal Bo- og helsetun. I forbindelse med midlertidig stenging av 11 sykeheimsplasser er det viktig å planlegge nødvendige tilpasninger for fremtidig drift etter reåpning. I en erkjennelse av at framtidas behov for institusjonsplasser i stor grad vil måtte brukes for demente er det behov for omfattende ombygginger ved sykeheimen. Det er avsatt 2 mill. kroner til dette formålet i Kirker og kirkegårder. Det er satt av 2,5 mill. kroner samlet for planperioden. Utvikling av sentrumsområdet/industriområdet. I sentrum gjenstår utbygging av ny undergang under jernbanen. Foreløpige beregninger viser en kostnad på ca. 20 mill. kroner. Prosjektet er tidligere forutsatt finansiert i et partnerskap mellom kommunen, næringslivet og Jernbaneverket. Jernbaneverket har allerede overført 5 mill. kroner til kommunen til prosjektet. I tillegg har jernbaneverket gitt tilsagn om en bevilgning på ytterligere 1,5 mill.kr,. Dette vil si at jernbaneverket går inn med 6,5 mill.kr. I tillegg må det forhandles med næringslivet om bidrag til prosjektet. Et forsiktig anslag vil være et bidrag på 1,5 mill. kroner. Det forutsettes at kommunen bruker ca 3,5 mill. kroner til restaurering av vann og kloakkanlegg i dette området i forbindelse med utbyggingen. Etter bygging av Hunin og Munin sommeren 2007 vil det være gjenstående ca.3,5 mill.kr til formålet fra 2007 og tidligere år. Det gjenstår etter dette 5 mill. kroner for fullfinansiering. Rådmannen kan ikke se annen mulighet enn at kommunen må bære resterende finansiering for å få prosjektet realisert. Det foreslås derfor avsatt 5 mill.kr til formålet i Enøk tiltak. Til ulike energiøkonomiseringstiltak avsettes det 3,5 mill. kroner i planperioden. I tillegg ble det bevilget til sammen 3 mill. kroner til tiltaket i 2006 og Spesielt vil det bli fokusert på utskifting av PCB holdige lysarmaturer i alle kommunale bygg. Andre aktuelle områder vil være utfasing gamle oljekjeler, utvidelse SD-anlegg mm. Utskifting PCB gatelys. På lik linje med behovet for å skifte PCB holdig lysarmatur i kommunale bygg er det påkrevet å gjøre det samme for gatelysarmatur. Samlet kostnad med dette er estimert til 3 mill. kroner. Det er bevilget 1 mill. kroner i resterende beløp føres opp med 1 mill. kroner i hvert av årene 2008 og Kommunale veger. For forsterkning, reasfaltering og nyasfaltering av kommunale veger foreslås en årlig investering på 2 mill. kroner. Veivedlikeholdet har i en årrekke vært nedprioritert. For at vi ikke skal få et alt for stort etterslep er det stort behov for å styrke disse investeringene. Totalt innebærer dette en investering på 8.0 mill. kroner til vegformål i perioden. Maskiner. I maskinparken er det behov for utskifting av vegskrape, dagens maskin er fra 1992 og er foreslått utskiftet i For de øvrige årene i planperioden føres det opp 0,3 mill. kroner årlig. Tiltak hovedplan vannforsyning. Til sammen er det foreslått å bruke 24 mill. kroner til dette formål i planperioden. I planperioden er det avsatt midler til utskifting av vannledinger Fætten, Fleskhus og sentrum. Dessuten må det gjøres en del restaureringsarbeider ved Hallemsåsen vannrenseanlegg. Blant annet må det bygges nytt UV-anlegg for å sikre oss mot parasitter. Dette for å unngå lignende episoder som giardiaepedimien i Bergen. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

14 Dersom det vil bli økonomisk rom for det vil det bli bygd ny rundkjøringsledninger Hammer- Lein, tilknytning av private vasslag i Skjørholm/Haukåa, Ulvilla, Leksdal og Vinne/Rindsem. Sanering av eksisterende kloakkanlegg. Det er et stort behov for utbedring av eksisterende kloakknett i sentrum. Det foreslås benyttet 5,0 mill. kroner årlig i perioden Til sammen er det foreslått å bevilge 20 mill. kroner til formålet i planperioden. Midlene vil bli benyttet til utbedring av eksisterende kloakknett spesielt på Ørmelen. Det er et mål for arbeidet å minske faren for kloakktilbakeslag til et minimum, samt sørge for at mest mulig ren kloakk blir ført fram til kommunens kloakkrenseanlegg. Spredt avløp. For sanering av kloakk i spredt bebyggelse foreslås investert til sammen 16 mill. kroner i planperioden. Midlene er planlagt benyttet til sanering av spredte utslipp. I tillegg er det planlag sanering av spredte utslipp på Fleskhus,Fætten og Vinne i planperioden. Investeringene er nedenfor satt opp etter avskrivningstiden på de ulike tiltakene. Tiltak Sum år Rehabilitering av Verdal bo og helsetun Ombygginger ved Stekke legesenter Rehabilitering kommunal bygningsmasse år Vuku oppvekstsenter Utbygging skoler sentrum Verdal svømmehall Ørmelen barnehage Reinsholm barnehage 14 6, ,5 Mindre tiltak på skoler Mindre tiltak barnehager 0,5 1 0,5 0,5 0,5 0,5 3 Kommunale veger Idretts- og kulturanlegg 1 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,5 Enøk tiltak 0,5 0,5 0,5 0, ,5 Utskifting PCB gatelys Utvikling Stiklestad 0, Utvikling sentrum/ Industriområdet år Maskiner 0,3 2,5 0,3 0,3 0,3 0,3 3,7 10 år Egenkapitalinnskudd KLP 3, Ny brannbil 3, år IT-investeringer Ikke avskrivning Kirker/kirkegårder 4,7 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,5 Til sammen 58,5 47,5 50,3 58,3 58,8 70,8 285,7 Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

15 Investeringer betalingstjenestene Sum Tiltak år Hovedplan vannforsyning Sanering eksisterende kloakk 4, Spredt avløp år Feiebil m/ utstyr ,5 0 0,5 Til sammen 27, , ,5 Nedenfor vises finansieringen av investeringene. Som det framgår av denne, er det ikke planlagt egenfinansiering for noen av investeringene, utover momsrefusjonen. Finansiering Totalt Totale investeringer: 86,0 62,5 65,3 73,3 74,3 85,8 361,2 Finansiering: Bruk av lån 83,3 61,1 55,2 61,6 62,5 71,6 312,2 Momskompenasjon 2,7 1,4 10,1 11,7 11,8 14,2 49,0 Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

16 3. Visjon og overordnede mål 3.1 Visjon Innherred samkommune har valgt Livskvalitet og vekst som sin visjon. Levanger kommune og Verdal kommune har som mål å oppnå livskvalitet og vekst på de områder hvor det antas å være hensiktsmessig å samarbeide. Samtidig skal hver enkelt kommune oppnå det samme alene sin drift av morkommunene. Livskvalitet og vekst blir derfor en fellesnevner. Visjon: Livskvalitet og vekst 3.2 Fokusområder i overordna styringskort for Verdal kommune SAMFUNN Bosetting: Attraktivt sentrumsområde Variert areal til boligbygging Næringsutvikling: Utvikling av næringsareal Kulturbasert næringsutvikling Tilrettelegge for lokal produksjon av ren mat. Tilrettelegge et lokalsamfunn som er attraktivt for kompetansearbeidskraft Framtidig tilgang til realfagskompetanse gjennom satsning på realfag i barnehager og skoler Energi: Tilrettelegge for nye, alternative og miljøvennlige energiløsninger TJENESTER Økt forebygging Realistiske forventninger til tjenesteproduksjon Kvalitetsutvikling Videreutvikling av servicekontoret Flere lærlinger inn i omsorgs og velferdsdistriktene.. Framtidsrettet bemanningsplanlegging for å møte kommunens framtidige behov for kvalifisert arbeidskraft. ORGANISASJON Omstilling og effektivisering Samarbeid på tvers med et aktivt brukerperspektiv Utvikling av en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere Økte stillingsandeler for ansatte i ufrivillig deltid Krafttak for inkludering ØKONOMI Fram til 2012 skal organisasjonen tilpasses et driftsnivå som gir rom for full skoleutbygging, dvs. 14 mill. kr. under dagens nivå. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

17 3.3 Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi For å oppnå de overordnede målene, ønsker kommunen å bygge tillit og troverdighet gjennom: Respekt, Omsorg, Likeverd, Lojalitet, Ærlighet, Rettferdighet Verdal kommunes bedriftskultur bygger på: å verdsette alle ansatte som kompetente mennesker i tjenesteproduksjonen, og gi muligheter for utvikling, både på kort og lang sikt alle medarbeidere har et utviklingspotensial alle medarbeidere har et ansvar for å utvikle kvaliteten på de tjenester som kommunen tilrettelegger tro på medarbeidernes egenverdi tro på medarbeidernes kompetanse tro på medarbeidernes kompetanse likeverd tydelig og synlig ledelse helhetsforståelse gode arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø inkluderende arbeidsliv (IA) og gode HMS-rutiner en effektiv ressursbruk endringsvillighet og utvikling Kommunens arbeidsgiverpolitikk går fram av Personalpolitisk handlingsplan vedtatt Den har som overordnet mål å fremme og videreutvikle kreativitet og energi, skape myndiggjorte, selvstendige og tilfredse medarbeidere som har fokus på effektiv ressursbruk, og å produsere tjenester av høg kvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver for alle medarbeidere, og må derfor aktiv tilrettelegge for å fremme bolyst, utvikling av næringsliv, livskvalitet og vekst. 4. Folketallsutvikling - Prognoser Folketallsutvikling Verdal og Levanger Folketallsutvikling pr kvartal kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv VERDAL Folketallet ved inngangen av kvartalet Fødte Døde Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Folketilvekst Folketallet ved utg. av kvartalet Årlig endring i % 0,659 0, LEVANGER Folketallet ved inngangen av kvartalet Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

18 Fødte Døde Innvandring Utvandring Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Folketilvekst Folketallet ved utg. av kvartalet Årlig endring i % 0,394 0,514 ISK Sum folketall Folketallsandel Levanger 56,60 56,61 56,55 56,55 56,54 56,64 56,59 56,50 56,55 Folketallsandel Verdal 43,40 43,39 43,45 43,45 43,46 43,36 43,41 43,50 43,45 Framskriving av folketallet i Verdal og Levanger Alternativ MMMM Verdal Levanger ISK Framskriving av folketallet i Verdal sortert på alder Alternativ MMMM Endr Endr Endr Endr. Endr år år år år år og eldre Folketallsutvikling prognoser i planperioden I henhold til Statistisk Sentralbyrå sine middel-prognoser for folketallsutvikling, er Verdals utvikling i de ulike aldersgruppene i årene fram mot 2011 følgende: Prognosene for antall innbyggere totalt (se blå kurve nedenfor) for Verdal i % av landets befolkning i økonomiplanperioden tilsier er liten nedgang (fra 0,302% av landet i 2004 til 0,297% i 2011). Denne reduksjonen utgjør faktisk så mye som 245 innbyggere! Effekten er at Verdal får en reduksjon i de statlige tilskudd i forhold til de inntektsprognoser som settes for kommunal sektor på landsbasis. Verdal har markert større andel i aldersgruppen 6-15 år (gul kurve). Gruppen år øker svært mye i perioden , mens de øvrige grupper har omtrent lik utvikling, med en liten reduksjon i Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

19 0,33 Verdals andel av landet pr. innbyggergruppe 0,32 0,31 0,3 0, ,28 0,27 0,26 0,25 Innbyggere ialt 0-5 år 6-15 år år år år over 90 år 5. Rammebetingelser. 5.1 Kommunale planer og utredninger. Grunnlaget for prioriteringer i økonomiplanen er den eksisterende kommunale aktiviteten og nye tiltak i kommunale planer og utredninger. Planer med økonomiske konsekvenser: Planer / utredninger: Eksisterende: Vedtaksdato: Ansvarlig for oppfølging Pleie- og omsorgsplan Kommunalsjef velferd Sluttrapport: Større stillinger i pleie- og omsorgssektoren Kommunalsjef velferd Statusrapport: Rehabiliteringsprosjekt Frostating Kommunalsjef velferd Kriseplan Kommunalsjef velferd Plan for psykisk helse Virksomhetsleder NAV Felles ruspolitisk handlingsplan for Levanger og Verdal Leder NAV Boligsosial handlingsplan Virksomhetsleder ressurssenter HOV Kompetanseplan Virksomhetsleder ressurssenter HOV Barnehageplan Kommunalsjef oppvekst Prosjektrapport: Digitalt utstyr og kompetanse utviklingslinjer fram mot Kommunalsjef oppvekst Plan for kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren Kommunalsjef oppvekst Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

20 Nye: KUNNSKAPSLØFTET: Plan for kompetanse for personalet i grunnskolene i Levanger og Verdal kommuner. Strategiplan for oppvekstsektoren Tverrfaglig forebyggende satsning på barn - fra før fødsel til skolealder - plan Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef oppvekst F.sk Virksomhetsleder ressurssenter oppvekst Personalpolitisk handlingsplan Enhetsleder organisasjon Kommuneplanens arealdel Under arbeid felles med Levanger. Skal vedtas Nyskapings- og utviklingsplan for Verdal og Handlingsplan for Evaluering Innherred samkommune Kommuneplan Energiplan Kulturplan ?? Behandles i samkommunestyret etter ferien Under arbeid felles med Levanger. Skal vedtas Under arbeid Under arbeid. Drifts og investeringstiltak det er funnet plass til fremgår av kap. 4 Prioriteringer Eiendomsskatt. Stortinget har vedtatt å endre eiendomsskatteloven slik at det fra 1. januar 2007 kan utskrives eiendomsskatt for hele kommunen. I budsjettet for 2007 er det lagt inn 13,5 mill. kroner i inntekt fra eiendomsskatt. Beregninger viser at kommunene vil få inn ca. 14 mill. kroner årlig gjennom den utvidelsen av området som er foretatt. Dette beløpet er ført opp årlig i planperioden 5.3 Skatt og rammeoverføringer. Skatteinntekt og rammetilskudd for er beregnet ved hjelp av KS sin modell. Tallene som presenteres er i faste 2008 kroner. Det er lagt til grunn en lønns- og prisvekst fra 2007 til 2008 på 3,6 prosent i gjennomsnitt. For året 2008 er anslaget på inntektsveksten i samsvar med de forutsetninger som ligger i Kommuneproposisjonen for Når det gjelder den generelle veksten ut over deflator, er det valgt 1% vekst for hvert år i planperioden (kurve markert med gul linje). Dette basert på beste skjønn i forhold til sentrale føringer for utvikling i den kommunale sektor. I tabellene nedenfor er det vis hvor store utslag de forskjellige vekstalternativene gir: Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

21 Alt. utvikling frie inntekter Momskompensasjon på investeringer Innføringen av generell momskompensasjon fra for både drift og investeringer, ble vedtatt på det vis at kommunene fikk et trekk i rammetilskudd svarende til den innsparing kommunene fikk gjennom økt momskompensasjon. Fra 2009 endres regnskapsførselen av kompensasjonen for investeringer. Endringen består i at kompensasjon på investeringer fra da av skal gå til fradrag i investeringsregnskapet, dvs at finansieringsbehovet reduseres tilsvarende. Tap av kompensasjon i driftsregnskapet blir ikke kompensert med økt rammetilskudd, men departementet foreslår som en følge av dette at kravet til driftsmargin kan lempes tilsvarende i de første årene etter ordningen. På sikt vil dette føre til mindre kapitalkostnader i driftsregnskapet og som sådan utlignes på lengre sikt. Rådmannen har lagt til grunn at det legges inn et beløp på 7 mill kroner i Deretter vil momskompensasjonen bli ført som fradrag i investeringsregnskapet. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

22 5.5 Kompensasjonstilskudd. Tilskudd Reform 97/Kompensasjon rehabilitering og utbygging av skolebygg. Tilskudd til Reform 97 er lagt inn med 0,8 mill. kroner fra Både beregningen for denne refusjonen og refusjonen vedrørende omsorgsboliger er basert på dagens rentenivå i Husbanken. Videre er det lagt inn kompensasjon vedrørende rehabilitering og utbygging av skolebygg. Dette gjelde de avsluttede arbeider ved Verdalsøra ungdomsskole og ved Vuku barne- og ungdomsskole. Til sammen vil dette utgjøre ca. 1,2 mill. kroner i Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. De samme vurderingene gjelder også for kompensasjonstilskuddet til sykeheim og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskudd sykeheim og omsorgsboliger vil avta etter hvert som lån knyttet til disse formålene nedbetales. Fra 2008 er tilskuddet lagt inn for alle gjennomførte tiltak. Tilskuddet i 2008 anslås til 3 mill. kroner. Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. Ut fra de forutsetningene som er lagt foran blir de samlede inntekter som vist i tabellen nedenfor. Økonomiplan Regnskap Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2008 kr for Skatt på inntekt og formue, inkl selskapssk Rammetilskudd mv Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Momskompensasjon Sum inntekter Finansposter. Renter og avdrag Det er i beregningene for finanskostnadene lagt til grunn følgende: Det forutsettes at kommunen benytter seg av ordningen med minimumsavdrag fra Renta øker svakt gjennom hele perioden. Fra et gjennomsnittlig rentenivå i 2006 på 4,5 prosent antas renta å øke til 5,4 prosent i Det er forutsatt at lånene kan tas opp i slutten av året og at det dermed ikke påløper kostnader ved låneopptak i budsjettåret. Det er viktig å merke seg at gjelda øker formidabelt gjennom perioden, fra ca. 490 mill. kroner ved begynnelsen av 2007 til 790 mill. kroner ved utgangen av Det forutsettes videre at kommunen får en inntekt fra ulike plassering av likvider på 2 mill. kroner årlig. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

23 De foreslåtte investeringer, og forutsetningene foran lagt til grunn, gir følgende kapitalutgifter: Mill. kr Netto renteutgifter 23,0 28,2 32,3 34,4 36,7 40,1 Netto avdragsutgifter 14,1 14,6 16,2 17,9 19,7 21,4 Sum kapitalutgifter 37,1 42,8 48,5 53,3 56,4 61,5 Dette innebærer at summen av renter og avdrag øker med vel 24 mill. kroner i løpet av perioden 2007 til Av dette utgjør økningen i renter og avdrag på lån opptatt til VAR formål ca 5 mill. kroner. Dette dekkes gjennom tilsvarende økning i gebyrinntekter fra disse tjenestene. Opptak av Startlån. I 2007 ble det tatt opp 8 mill. kroner i startlån for videre utlån. For perioden legges det til grunn et tilsvarende opptak hvert år. Dette påvirker ikke det kommunale regnskapet. 5.7 Sykefravær Kommunestyret satte økt fokus på sykefraværet i k.sak nr. 119/03 Budsjett 2004/ økonomiplan , pkt. 23: Kommunestyret ber om at administrasjonen rapporterer status på sykefraværet, samt hvilke tiltak som er iverksatt, til kommunestyret månedlig. Etter dette er status på sykefravær fulgt nøye både administrativt og politisk bl.a. ved at sykefraværet er tatt inn som en fast del av kvartalsrapporten. På alle virksomhetsområder er det jobbet mye med tiltak for å redusere sykefraværet, bl.a. gjennom et forsøk ved Verdal bo og helsetun. Utviklingen i sykefraværet i prosent har vært slik: Sykefravær kv kv kv. 07 Verdal 6,8 7,4 8,3 7,1 9,1 9,5 7,8 6,9 7,6 8,4 7,5 Landsgj.sn. 7,5 7,8 8,7 7,4 7,8 8,2 7,1 6,7 7,1 7,4 Ikke tall enda. Gjennomsnittlig sykefravær i Verdal kommune steg i 2002 og 2003, men gikk vesentlig ned i 2004 og Den samme utviklingen skjedde på landsbasis. Som for landet ellers har det så vært en økning i sykefraværet igjen i 1. kvartal 2006, men økningen har vært høyere i Verdal kommune enn i landet. Fraværet har så gått ned igjen i 1. kvartal I evalueringsrapport datert juni 2005 går det fram at de 3 viktigste punktene som bidro til å oppnå målet om reduksjon i sykefraværet i perioden var: Økt fokus på HMS generelt (lederfokus) og arbeidet med dialog, individuell oppfølging med tilrettelegging og finne alternativer for de som må ha andre tilbud. Økt grunnbemanning. SPREK-avtalen, med "sponsing" av deltakeravgift. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

24 I tillegg til avtale med SPREK, inngikk kommunen våren 2005 avtale med Friskus om refusjon av andel av treningsavgift for kommuneansatte. Formålet med avtalene både med Sprek og Friskus er å drive forebyggende helsearbeid blant kommunes medarbeidere. Det arbeides også kontinuerlig på de enkelte enhetene med tiltak som bidrar til å forebygge og redusere sykefraværet, og det er fortsatt behov for slik innsats. 5.8 Likestilling Målsettingen for kommunes likestillingsarbeid er nedfelt i Personalpolitisk handlingsplan, vedtatt 7. april Kjønnsfordelingen i kommunens lederstillinger er pr slik: Stillinger: Kvinner: Menn: Rådmann og 2 ass. rådmenn virksomhetsledere: 6 7 Verdal kommune har følgende status over tilsettingsforhold og lønn i et likestillingsperspektiv. Antall personer: Kvinner: 755 Menn: 206 Gjennomsnittlig stillingsprosent: Kvinner: 70,05 % Menn: 79,8 % Gjennomsnittlig lønn: Kvinner: kroner pr årsverk Menn: kroner pr årsverk Målsetting. Kommunen har en målsetting om å arbeide for bedre likestillingen i forhold til lik gjennomsnittslønn for kvinner og menn innenfor kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategorier. Øke kvinneandelen i ledende stillinger. Øke andelen menn i kvinnedominerte yrker. Det må arbeides mer bevisst for å redusere bruken av deltidsstillinger i de kvinnedominerte yrkene i kommunen. Tiltak: Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: ansettelser fastsettelse av lønn arbeids og oppgavefordeling tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden rekruttering til fagstillinger Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

25 rekruttering til lederstillinger lederopplæring sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere Andre aktuelle områder å bevisstgjøre med tanke på likestilling: møtekultur og nettverk (møter bør legges på tidspunkt som passer for familiesituasjonen) motarbeide holdninger som kan være diskriminerende menn i kvinnedominerte yrker oppgradering av status for kvinnedominerte yrker lønn som virkemiddel i likestilling kvinnerepresentasjon i viktige forum motivere kvinner til å gå inn i lederstillinger prøve ut ordning med friere arbeidstid og hjemmekontor Arbeidet med å redusere ufrivillig deltid er satt i gang gjennom eget prosjekt som har som målsetting at innenfor de økonomiske midler som er tilgjengelig, skal ingen ha ufrivillig deltidsstilling som er mindre enn 50 %. Dette er det kraftigste likestillingsmessige tiltak kommunen arbeider med. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

26 6. De enkelte enheter hovedmål, endringer og prioriteringer 6.1 Folkevalgt og administrativ styring, fellesfunksjoner og støttefunksjoner 1. Tjenestetilbud og bemanning Enheten består i 2007 av rådmann, to kommunalsjefer, kontroller og to sekretærer i hel stilling, hvorav den ene har permisjon i 20 %. Totalt 5,8 årsverk. 2. Hovedmål for 4-årsperioden. Jfr. overordnet styringskort i kap Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv. Utfordringene for enheten blir å ta initiativ, lede og gi bistand til samordnet utviklingsarbeid i virksomhetsområdene, herunder: a) Utnytte data fra bruker- og medarbeidertilfredshetsundersøkelser og KOSTRA-data for utvikling av kvaliteten på de kommunale tjenestene, samt prioritering og produktivitet. b) Hjelpe virksomhetslederne til å tilpasse kommunens aktivitet til de økonomiske rammene. c) Analysere den kommunale virksomhetens innflytelse på samfunnsutviklingen (jfr. kvalitetsutviklingsmodellen) samt treffe tiltak for å oppnå ønsket utvikling. Dessuten bør enheten være en form for ledelsessekretariat som bidrar til at politisk og administrativ ledelse fungerer optimalt, jobber bredt og organiserer gode prosesser. 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme Korrigert for avsetninger til ulike typer reserverte bevilgninger er rammen for området på 16,2 mill. kroner. En 5 prosent reduksjon i driftsrammen tilsvarer dermed ca kroner. Ordinære driftsposter innenfor området er over tid justert ned. Det eneste området hvor det praktisk vil være mulig å redusere disse er innenfor overføring til Innherred Vekst. Her har det gjennom hele omstillingsperioden vært avsatt årlig 2,5 mill. kroner. Prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2007/08 og det vil være naturlig at bruken av disse midlene nå vurderes på nytt. Mulig besparelse her kan ligge innenfor intervallet 1 krone til 2,5 mill. kroner. Skulle en bestemme seg for å videreføre denne satsningen i årene framover vil en reduksjon i driftsrammen måtte skje gjennom reduksjon i lønn til fast ansatte, lønn til lærlinger eller godtgjøring til folkevalgte. 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme. Kommunen har vedtatt en satsning på forebyggende arbeid for å møte noen av de utfordringene kommunen står ovenfor framover. I 2007 er det avsatt 1 mill. kroner til slik satsning. Det er helt nødvendig å kunne styrke dette arbeidet framover. En årlig økning på 1 mill. kroner i en fireårsperiode ville vært en god investering for framtida. Utover dette hadde det vært ønskelig å kunne opprioritere utviklingsarbeidet forøvrig i kommunen. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

27 6.2 Oppvekst - skoler og barnehager, annen opplæring og fritidstilbud og ressurssenter oppvekst 1. Tjenestetilbud Oppvekstsektoren består av Ressurssenter oppvekst samt 5 virksomhetsområder geografisk fordelt i Verdal; Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde, Stiklestad og Leksdal oppvekstområde, Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde, Verdalsøra ungdomsskole og Vinne og Ness oppvekstområde. Det er 9 kommunale barnehager, 10 kommunale skoler og 8 kommunale SFO- tilbud. Det samarbeides med de 9 private barnehager. I Verdal er det litt i overkant av 600 ungdommer i alderen år. Virksomhetsområdene samarbeider med lag og foreninger m.m. for å møte utfordringene i et helhetlig oppvekstmiljø. Oppvekst samarbeider med andre virksomhetsområder for å arbeide mot kommunens overordnede mål og visjonen Livskvalitet og Vekst. Ressurssenter oppvekst: Ressurssenteret skal utføre tjenester i forhold til enkeltbarn, grupper av barn, foreldre, hele oppvekstsektoren, og samarbeide med bl.a. ressurssenter helse, omsorg og velferd, virksomhetsområdene innen helse og omsorg og Nav om å gi riktige tjenester for brukerne. Ressurssenteret skal også være utviklings- og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren. Ressurssenteret består av følgende områder: Helsestasjon, Barnevern og ungdomskontakt, PPT, Mot, Rådgivere i fht skole og barnehage, Prosjektstillinger i fht kunnskapsløftet og MILL består av i alt 28,42 stillinger. I tillegg så samarbeider ressurssenteret med BUFetat, Helseforetaket, ulike kompetansesenter, Fylkesmannen og høyskolene i Sør- og Nord- Trøndelag. Vuku, Garnes og Volden oppvekstområde består av: Volden skole: 3-delt barneskole med 24 elever. I Volden er det 3,84 årsverk undervisningspersonale, 0,7 assistent og 0,3 årsverk renhold. Vuku oppvekstsenter: Fulldelt barneskole med 124 elever og ungdomsskole med 3 paralleller med 236 elever, enavdelings barnehage med 24 plasser, SFO drives i forbindelse med barneskolen i Vuku fom høsten Ca. 7 plasser. Det er 46,2 årsverk ved Vuku oppvekstsenter fra høsten Garnes oppvekstsenter: 3-delt barneskole med 38 elever, enavdelings barnehage med 20 plasser og SFO. I Garnes er det ca. 8 årsverk. Sum årsverk i virksomhetsområdet: 59. Tallet vil variere noe. Stillingene innebefatter lærere, fagarbeidere, assistenter, miljøarbeider, merkantilt personale og renholdere. Det samarbeides med Melakollen barnehage, som er en privat barnehage. Generelt: I området har vi ansatt en miljøarbeider i 50 % stilling. Denne stillingen brukes opp mot en fritidsklubb som drives i det gamle postkontoret i Vuku. Fritidsklubben har åpent hver tirsdag kveld. I tillegg drives det Vømmølkjeller i Volden. Ved Vuku ungdomsskole drives det med forsøk på skolefrokost to dager i uka. Ved økonomisk innstramming blir virksomhetsleder nødt til å se på alle ikke lovpålagte oppgaver. Da vil ungdomsklubbvirksomhet, skolefrokost og SFO være tilbud som blir vanskelig å drive. Videre har området god kontakt med idrettslaget og korpset i Vuku. I samarbeid med Vuku IL vil Det i løpet av 2008, etter byggeperioden i Vuku, prøve å få anlagt en kunstgressbane øst for skolen. Dette fordrer nærmiljøanleggsmidler. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

28 Vuku oppvekstsenter vil i nært samarbeid med Vuku IL, Vuku velforening oa. frivillige organisasjoner, samarbeide om å få til et fint og funksjonelt uteområde rundt skolen i forbindelse med renovering og byggevirksomhet ved enheten. Stiklestad og Leksdal oppvekstområde består av: Stiklestad skole: Fulldelt barneskole med 209 elver fordelt på 11 basisgrupper, og SFO for ca 50 elever. Totalt 23,49 årsverk. Leksdal skole: 4-delt barneskole med 60 elever, og SFO for 9 elever. Totalt 8,68 årsverk. Forbregd-Lein barnehage: For tiden en 5-avdelings barnehage med 76 barn i alderen 0-6 år. Barnehagen er en forsterka barnehage tilrettelagt for funksjonshemmede. Det tilbys også åpen barnehage for barn og foreldre som ikke har barnehageplass. Det har vært et gjennomsnitt på 10 barn på denne ordninga. Totalt 17,17 årsverk. Leksdal barnehage: 2- avdelings barnehage med 37 barn i alderen 0-6 år. Totalt 5,63 årsverk. Begge barnehager tilbyr lærlingplasser. Bunes: Bunes er stedet for flotte naturopplevelser og læring. Vi tilbyr pedagogiske opplegg for barnehager og skoler i kommunen. Naust og utstyr tilhører oppvekstområdet. Området er tilført til drift, skyss og vedlikehold. Fritid: Virksomhetsområdet gir økonomisk støtte til lag og foreninger som igangsetter tiltak etter kartlagte utfordringer i oppvekstmiljøet. Fritidsmidler brukes til dette formålet. Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde består av: Ørmelen barnehage: 4 avdelings barnehage. Ørmelen skole: Fulldelt barneskole med 274 elever og en skolefritidsordning med ca. 60 barn. Verdalsøra barneskole: Fulldelt barneskole med ca. 394 elever og skolefritidsordning med ca.70 barn. Veslefrikk barnehage: 2 avdelings barnehage. Vedtak om nedleggelse fra og med Reinsholm barnehage: Nyetablert 4- eller 6-avdelings barnehage. Oppstart fra og med med 3 avdelinger i midlertidige lokaler, fram til bygget står ferdig. Fritidsbasen i kinokjelleren: Sum årsverk i oppvekstområdet: Ca. 92 årsverk fordelt på 115 ansatte. Det er ikke foretatt politisk vedtak om hvor mange avdelinger som skal realiseres i Reinsholm barnehage. Oppgitte årsverk er derfor ikke eksakte. Det samarbeides med de private barnehagene i området. Verdalsøra ungdomsskole består av: Verdalsøra ungdomsskole: Ca 350 elever fordelt på 12 grupper og Verdal svømmehall, totalt 45,58 årsverk fordelt på 51 ansatte. Fra høsten 07 vil elevtallet ligge på omkring 370, et elevtall som gir grunnlag for 14 grupper. Fram mot 2010 vil elevtallet ved skolen nærme seg 400 elever noe som tilsier en 5-parallellers skole. Skolen er bygd med en kapasitet på 4 paralleller. Verdal svømmehall, er åpen fra skoleårets begynnelse til ut mai måned. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

29 Vinne og Ness oppvekstområde består av: Vinne skole: Fulldelt barneskole med 209 elever fordelt på 13 basisgrupper, og en skolefritidsordning med ca 50 barn. Ness oppvekstsenter: 4-delt skole med 66 elever, en skolefritidsordning med 16 barn og en barnehage med 31 barn. Vinne barnehage: 2-avdelings barnehage med 45 barn. Kanutten barnehage: 3-avdelings barnehage, hvor en av avdelingene (Skogbrynet) er en gårds- og naturavdeling. Det er 52 barn på de 3 avdelingene. Kulturverksted Vinne: Fritidstilbud for ungdom i alderen år, og er åpent i perioden sept. juni. Kulturverkstedet holder til på Vinne skole, og er åpent på onsdagskvelder. Kulturverksted Ness: Et tilbud for unger/ungdom i perioden oktober mars Sum årsverk i oppvekstområdet: 60,6 årsverk fordelt på 84 ansatte inkludert miljøarbeider. Begge skolekretsene i oppvekstområdet har samarbeidsorgan mellom skolen og det frivillige organisasjonsliv, Vinne oppvekst og Ness kulturforum. 2. Hovedmål i 4-årsperioden Samfunn: Minst fire positive medieoppslag i hvert oppvekstområde om oppvekst i Verdal. Samarbeidsforum mellom frivillige og offentlige aktører i oppvekstområdene skal være operative. Arbeide med å initiere og utvikle tverrfaglige og forebyggende planer for ulike aldersgrupper og ulike fagområder, for å bidra til helhetlig, samordnende og sammenhengende innsats i forhold til barn og unge 0 18 (23). Oppfølging av gravide og veiledning av foreldre. Synliggjøre tiltak som lykkes, for at kommunen skal bli sett på som en kommune med høy bostedskvalitet og god kommunal service innenfor oppvekstområdet. Gripe fatt i kravet om økt innsats i forhold til voksenopplæringen på grunnskolens område. Tjenester: Dokumentere forebyggende tiltak og vurdere iversatte tiltak. Gjennomføre målene i vedtatt strategiplan for oppvekstsektoren. Utarbeide og gjennomføre samarbeidsavtaler med ressurssenter oppvekst. Utarbeide og gjennomføre serviceavtale med servicekontoret. Utvikle gode og samordnede tjenester til beste for barn og unge i kommunen. Utvikle godt samarbeid mellom Ressurssenter oppvekst, oppvekstområdene, omsorgs- og velferdsdistriktene, Ressurssenter helse, omsorg og velferd og Nav. Videreutvikle samarbeidet med 2. og 3. linjen. Organisasjon: Alle ansatte skal arbeide i team. Opplæring av ca. 100 teamledere, rektorer og styrere starter i juni Kurs for alle ansatte gjennomføres i august Gjennomføre målene i vedtatt strategiplan for oppvekstsektoren. Utarbeide kompetansehevingsplan etter kartlagte behov og ønsket kompetanse. Alle langtidssykemeldte skal ha oppfølgingsplan etter 6 uker. Minst ett nytt forebyggingstiltak i forhold til sykefravær innenfor hvert oppvekstområde. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

30 Bidra til å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i minst ett annet virksomhetsområde. Utarbeide mal for vurdering og rapportering av pedagogisk virksomhet for enhetene. Alle faste ansatte og ofte brukte vikarer skal ha medarbeidersamtale. Verdalsøra ungdomsskole er omorganisert med delegert ansvar fra rektor til avdelingsledere. Vuku oppvekstsenter omorganiseres pr med delegert ansvar fra rektor til assisterende rektor og trinnledere. Ressurssenter oppvekst skal være et omstillingsvillig virksomhetsområde med god ressursutnyttelse og høy fagkompetanse, som er i stand til å ta selvstendige initiativ og som er i stand til å møte de utfordringene som de til enhver tid blir stilt overfor. Økonomi: 2 % av frie inntekter settes av på rådmannens budsjett som buffer hvert år i planperioden. Dokumentere behov for nybygg, utbygging, utbedring og vedlikehold. Innføre en ny økonomisk ressursfordelingsprosess mellom oppvekstområdene. Utnytte de ressursene som blir tildelt ressurssenter oppvekst på en mest mulig effektiv måte, slik at de målene som er satt for ressurssenteret i størst mulig grad blir oppnådd. 3. Endringer for oppvekstområdene i perioden 3.1 Utvikling av brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv: Det beskrives en befolkningsøkning på 3 %, i perioden fram mot 2020 som forventes å fortsette i årene fram mot Fødselstall i Verdal kommune: Prognosen viser at i perioden vil elevtallet gå ned i kommunen. Skoleåret 07/08 vil elevtallet være Tilsvarende tall i skoleåret 12/13 ser elevtallet ut til å bli 1929, en reduksjon på 76 elever. Vi har i Verdal tilnærmet full barnehagedekning. Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole vil få en økning i elevtallet de nærmeste årene. Det ser ut som om sentrumsområdet vil få en relativ vekst i brukergruppene i 4-årsperioden. F.o.m. høsten 2007 vil det bli satt i verk en lang rekke forebyggende tiltak rettet mot aldersgruppa 0 6 år jfr. Plan for tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder. Vi forventer at denne planen vil slå positivt ut for den delen av brukergruppa som den omfatter, noe som vil kunne medføre et redusert behov for tjenester fra ressurssenteret og andre offentlige tjenesteytere sener i livsløpet. 3.2 Endrede krav i lov-/ regelverk som påvirker driften på oppvekstområdene: Kommunale omorganiseringer og evt. nye kommunale planer må være grunnlag for regulering av budsjett. Innføring av Kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen. Innføring av ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

31 Opplæringslova og ny rammeplan for barnehagen styrker brukernes rettigheter. Opplæringslova 9 a, elevenes arbeidsmiljølov, gir rettigheter og krav i forbindelse med fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø, medvirkning, mobbing med mer. Det vil komme krav om at det skal skapes gode voksenopplæringstilbud på grunnskolens nivå, jfr. stortingsmelding 16. Dersom ansvaret for voksenopplæringen tillegges Ressurssenter oppvekst, vil dette kunne medføre økte driftskostnader og økte lønnsutgifter. Den bebudete regionmeldingen vil kunne medføre endringer i ansvar for videregående skoleverk. Det skjer endringer når det gjelder ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, økt krav om skolehelsetjeneste og samarbeid med fastleger, som vil kunne påvirke driften av Ressurssenter oppvekst. 3.3 Andre endringer i rammevilkår for oppvekstområdene: Statlige styringsdokumenter som inneholder mål for oppvekstsektoren Læreplanverket Kunnskapsløftet Ny Rammeplan for barnehagen Kommunale planer som inneholder mål for oppvekstsektoren Plan for kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren Strategiplan for oppvekstsektoren KUNNSKAPSLØFTET: Plan for kompetanse for personalet i grunnskolene i Levanger og Verdal kommuner. Tverrfaglig forebyggende satsning på barn - fra før fødsel til skolealder - plan Øvrige endringer: Utbygging av Vuku oppvekstsenter må ferdigstilles. Utbygging av Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole må ferdigstilles innen Nybygg barnehage Reinsholm gjennomføres høsten Oppgradering av bygg i forhold til pedagogisk plattform og i henhold til vedtatte kommunale planer for oppvekstsektoren. Generelt vedlikehold av kommunale bygg. Forsterka barnehager ved Forbregd-Lein og Reinsholm. Endringer i ressurstildeling til oppvekstområdene vil også påvirke ressurssenteret. Økte ressurser til skoler og barnehager vil kunne føre til at færre elever blir oppmeldt til ressurssenteret. Satsningen på foreldreveiledning og forebygging vil kunne føre til det samme, og i tillegg kan det resultere i færre meldinger til ressurssenteret. En reduksjon i ressurstildelingen til oppvekstområdene vil medføre den motsatte effekten. Det er en stor økning i antall meldinger til barnevernet (dette er en nasjonal tendens) og økende utfordringer i forhold til en relativt stor gruppe jenter i alderen år. Økningen vil medføre et behov for økte resurser til barnevernet. En satsning på forebygging også i forhold til denne aldersgruppa, vil kunne motvirke dette. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

32 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme (5 % reduksjon) 4.1 Vurdering av dagens ramme: Oppvekstområdene og Ressurssenter oppvekst vurderer rammen som for liten i forhold til arbeidsoppgaver og utfordringer. For Ressurssenter oppvekst gjelder dette spesielt innen barnevernet. I tillegg har ikke PPT, helsestasjonen og barnevernet nok ressurser til å møte kravene og forventningene som oppvekstområdene har til deltagelse i team på den enkelte enhet og i virksomhetsområdene. Det er heller ingen ressurser til å møte det forventede kravet om å ta ansvar for voksenopplæringen på grunnskolens område. Vedtak om tidlig forebygging vil i en periode kreve økte ressurser i oppvekstsektoren 4.2 Tiltak med effektiviseringsgevinst: Økt fokus på teamarbeid, teamutvikling og teamledelse i skolene og barnehagene, bl.a. med sikte på at den enkelte skole og barnehage skal utvikle seg som lærende organisasjoner: Systematisk problemløsing, eksperimentering, læring av egne erfaringer, lære av andres erfaringer og gjennomføringer, overføre kunnskap til organisasjonen på en rask og effektiv måte. Arbeidet med Mange Intelligenser og Læringsstrategier vil etter hvert gi effektiviseringsgevinst i form at av at flere elever får et økt utbytte av opplæringa. En fortsatt satsning på forebyggende tiltak vil over tid medføre et redusert behov for tjenester fra deler av Ressurssenter oppvekst, og vil gi effektiviseringsgevinster på oppvekstsektoren forøvrig. 4.3 Nedprioritering av aktivitet: 5 % av rammen for oppvekstområdene tilsvarer 7,25 mill. kr. Gjennomgang av skolestrukturen med sikte på å redusere antall grupper i Verdalsskolen innenfor den ramme som Opplæringsloven setter. Det er ikke mulig å anslå innsparing ved ulike strukturtiltak uten en grundig utredning av forskjellige alternativ. I rapport av 28. juni 2001 fra forprosjektet Skolestruktur og kvalitet er imidlertid ulike strukturendringer kostnadsregnet og innsparing anslått slik: o La skoleanleggene Volden, Garnes og Vuku utgjøre en skoleenhet og utnytte anleggene fleksibelt: 3 færre klasser årlig innsparing ca 1,1 mill. kroner. o La skoleanleggene i Leksdal og Stiklestad utgjøre en skoleenhet og utnytte anleggene fleksibelt: 2 færre klasser årlig innsparing ca 0,74 mill. kroner. o Flytte mellomtrinn fra Garnes oppvekstsenter og Volden skole til Vuku oppvekstsenter og flytte mellomtrinnet fra Leksdal skole til Stiklestad skole: 2 færre klasser årlig innsparing ca 0,74 mill. kroner. o Legge ned Volden skole årlig innsparing ca 1,1 mill. kroner. o Legge ned Garnes oppvekstsenter årlig innsparing ca 0,66 mill. kroner. o Legge ned barnetrinnet ved Vuku barne- og ungdomsskole årlig innsparing ca kr 1,1 mill. kroner. o Legge ned Leksdal skole årlig innsparing ca kr 0,7 mill. kroner. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

33 Elevtallsutviklingen er imidlertid nå 6 år senere slik disse tallene ikke kan tillegges stor vekt i dag. For å komme fram til sikre innsparingsbeløp, er det nødvendig å utrede kostnadene med utgangspunkt i dagens elevsituasjon ved skolene. Nedbemanning med hele stillinger: Lærere, førskolelærere og assistenter i oppvekstområdene og ansatte i Ressurssenter oppvekst. Det er vanskelig å se at driftsbudsjettet til oppvekstsektoren kan reduseres med fem prosent uten å bryte opplæringsloven, dersom ikke strukturelle tiltak gjennomføres. 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme (2 % økning) Forebyggende tiltak på enheter og for øvrig i oppvekstmiljøet. Økt voksentetthet i barnehagene og skolene. Tilrettelegginger for økt tilpasset opplæring ut fra evner og forutsetninger til den enkelte elev og innenfor rammen av fellesskapet. Økte ressurser til barnevernet, slik at det kan tas tak i de økende antall meldinger som de mottar, og sette ut i livet forebyggende tiltak som over tid vil føre til en reduksjon i antall meldinger. Økte ressurser til skolehelsetjenesten, slik at helsesøstrene i større grad enn nå blir i stand til å møte det behovet som finnes på skolene i forhold til elevene, og det behovet som skolene og barnehagene har for å kunne samarbeide med helsesøstrene om enkeltbarn /- elever og på systemnivå. Økt satsning på voksenopplæring, jfr. forventet krav om at kommunen skal ta et større ansvar for voksenopplæringen på grunnskolens område. 6.3 Kulturtjenesten 1. Tjenestetilbud og bemanning Kulturkontoret: Oppgavene består av å initiere, ha ansvar for eller delta i utvikling av nye kulturtiltak, ansvar for og/eller medvirkende til gjennomføring av faste årlige arrangement og engangsarrangement, kommunal saksbehandling spillemidler og generell saksbehandling innen kulturfeltet, støttefunksjon og faglig veiledning til kulturorganisasjoner samt bidra til at intensjonen med Tindved kulturhage skal lykkes. Ser behov for å utøve en koordinerende funksjon for kulturaktivitet på tvers av virksomhetsområder. Består av 2 årsverk (inkl. virksomhetsleder). Biblioteket: Skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for innbyggerne i Verdal kommune. Biblioteket består av hovedbiblioteket i Kinogården og bokbussen, som besøker alle grunnskolene utenom sentrum. Består av 4 årsverk, fordelt på 5 personer. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

34 Kulturskolen: Gir tilbud innen musikk, drama, dans, kunstfag og friluftsliv. Skolen har 330 elever. Kulturskolen har som visjon at de innen 2010 skal være et kulturpedagogisk senter som kan tilby et mangfoldig undervisningstilbud for alle brukergrupper i kommunen, og at kulturskolen innen 2010 har 450 elever. Satsingsområdene er: Kulturskole for alle, økt samarbeid med oppvekstområdene, gi tilpasset tilbud. Består av 5,5 årsverk, fordelt på 20 stillinger. Frivillighetssentralen: Frivillighetssentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Den skal utvikles av folk som ser knyttet til sentralen, og den skal være et kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Daglig leder startet i jobb i februar 2007, og er fortsatt inne i en etableringsfase. Består av ett årsverk. 2. Hovedmål for 4-årsperioden Samfunn Etablere utstillingslokale for bildende kunst i sentrum. Økt bruk av skolene på fritid som ungdomshus, samt å legge til rette skolelokaler til øvingsformål for kor og korps. Ny idrettshall bygges. Forbedre brukervennligheten Minsaas plass og Moe-parken. Etablere ordning med utsmykking av kommunale eiendommer. Teaterutdanningen er besluttet permanent i Verdal. Lokalisere Nord-Trøndelag Teater i Tindved kulturhage. Utvikle en helhetlig kulturminneplan som grunnlag for bedre tilrettelegging av kulturminner i reiselivssammenheng. Tjenester Systematisk dialog med kulturorganisasjoner fortsetter på de arenaer som alt er etablert. Fortsatt utvikling av undervisningstilbudet i kulturskolen. Videreutvikle Ungdommens kulturmønstring. Utvikling av kulturtilbud til brukergrupper som har behov for spesiell tilrettelegging for deltakelse. Utvikle Frivillighetssentralen som koordinator mellom kommunen og frivillighetsapparat. Organisasjon Økte stillingsstørrelser ved nytilsettinger på biblioteket. Utvikle nettverksgruppe kulturtiltak for eldre (Den kulturelle spaserstokken). Etablere nettverksgruppe kulturtilbud for mennesker med funksjonshemminger. Etablere nettverksgruppe kulturtilbud for minoritetsetniske innbyggere. Bedre samordning og forbedring av støttekontaktordningen opp mot bruk av kulturtilbud og aktiviteter. Økonomi Budsjettrammer holdes. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

35 3. Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv. Det er et mål å legge til rette slik at alle brukere skal ha et kvalitativt godt kulturtilbud. Antallet eldre som har behov for meningsfull aktivitet, samt sosiale og kulturelle møteplasser øker. Kommunen bør også ha fokus på å ivareta brukere som av ulike årsaker har behov for ekstra tilrettelegging for å kunne være kulturaktive. Brukergrupper vil avhenge av generell befolkningsutvikling og -sammensetning. Det er en generell utvikling av folk bruker mer tid på kultur- og fritidsaktiviteter. De får med det større erfaringsbakgrunn og utvikler høyere ferdigheter. Kravet til kvalitet øker med dette. 3.2 Endrede krav i lov-/regelverk som påvirker driften. Lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet blir vedtatt i Stortinget i løpet av vårsesjonen Loven har til hensikt å gi alle anledning til å delta i kulturaktiviteter og å oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kommunene gis et ansvar for å følge opp dette. 3.3 Andre endringer i rammevilkår. Ingen andre endringer. 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme 4.1 Vurdering av dagens ramme: Rammene er stramme, og store deler av budsjettet er bundet opp i faste driftstilskudd i henhold tilsamarbeidsavtaler. Ut over dette må aktivitetsnivå avpasses i henhold til de rammer som blir gitt. 4.2 Tiltak med effektiviseringsgevinst: Ingen forslag til tiltak som kan gi reelle økonomiske besparelser. 4.3 Nedprioritering av aktivitet: 5% av Kulturtjenestens budsjettramme utgjør ca. kr Noen områder har en ikke sett grunn til å vurdere, og dette gjelder faste tilskudd med bakgrunn i samarbeids- og driftsavtaler, samt husleie. Summen av dette utgjør ca. 5,6 mill. kr. Forslag til nedprioritering av aktivitet: Redusere 0,5 stilling på biblioteket, og vil medføre reduksjon i åpningstid 1 dag pr. uke. Besparelse utgjør ca. kr Redusere undervisningstilbudet i kulturskolen 0,7 stilling. D.v.s. å legge ned følgende tilbud: Kulturfag i ungdomsskolen (30%), korpstilbud (20%), Juniorspellmannslaget (8%), Sang/kor (12%). Besparelse utgjør ca Øke satsene for egenbetaling ved leie av Verdalshallen for å redusere kommunens andel av driftskostnadene. Dette utgjør imidlertid små beløp. Dersom satsene settes opp slik at det skal gi betydelig inntekt vil kostnadene for leietakerne bli så høye at de ikke vil ha mulighet til å leie hallen. Et annet alternativ er å legge ned Frivillighetssentralen. Dette vil gi en årlig kommunal besparelse på kr Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

36 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme Prioriterte områder eller nye tiltak: Økte stillingsstørrelser ved nytilsettinger på bibliotieket. Utvidet undervisningstilbud i kulturskolen. Ønskelig med tilbud innen kreativ skriving og styrket tilbud i kunstfag og dans. Økt åpningstid på biblioteket og større bokbudsjett. Bedre tilrettelegging for deltakelse i kulturtilbud for brukere med spesielle behov. 6.4 Flyktningtjenesten 1. Tjenestetilbud og bemanning Flyktningtjenesten er inne i en stor endring og omstillingsprosess. I 72/06 ble det avgjort at flyktningtjenesten med programrådgiver, sosionomer og bosettingskonsulent skulle legges inn i NAV med ca. 5 årsverk. Intensjonen med dette er at flyktningene skal tilpasse seg det systemet som er tilrettelagt for øvrige tjenestemottakere i kommunen, med klar signaleffekt om fokus på arbeidslinja i NAV og å sikre likt tilbud til alle innbyggerne i kommunen. For å sikre flyt i fagkompetanse, innvandrespesifikk kompetanse, orientering i lokalmiljøet og tiltakskjeding ble Innvandrerundervisninga administrativt lagt til Verdal videregående skole med 6,25 årsverk. Overordna målsetting i Introduksjonsloven er at deltaker skal kvalifiseres til utdanning eller arbeid gjennom et helårlig introduksjonsprogram. Videregående skole vil da med realkompetansevurdering, hospiteringstiltak og ordinære studietilbud kunne kvalitetssikre videre utdanningsløp og tiltakskjeding. For virksomheten vil vurderinger bli avklart i forhold til flyktningfaglig kommunale oppgaver som skal ligge i kommunen og dertil personalressurs som virksomhetsleder 100 %, bosetting 50 %, flyktningguidekoordinator 50 %, forebyggingstiltak barn/unge 50 %. 2. Hovedmål for 4-årsperioden Samfunn Positivt fokus på flyktninger. Verdal kommune som arbeidsgiver prioriterer 4 engasjement/sommervikarer for minoriteter hvert år. Øke lokale integreringstiltak opp mot lag og organisasjoner. Videreutvikle kontaktnettet mot næringsliv og bedrifter, samt gjennom deltakelse og tett samarbeid med Verdalsprosjektet. Tjenester Informasjon og tjenester for flyktninger må samordnes med NAV s informasjonssystem. Serviceerklæring/avtale for minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Informasjonslink fra kommunens hjemmeside til tjenester for flyktninger. Organisasjon Viser til ovenstående informasjon om omstillingsprosess. Attraktive stipendordninger ved relevante kompetansehevende kurs og videreutdanning. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

37 Utvikle endringskompetanse ved å informere og kommunisere endringer på så tidlig tidspunkt som mulig. Deltakelse i endringsprosesser for berørte virksomheter. Økonomi Gjennomføre kvalifiseringsløpet, innen 2 år, til utdanning og arbeid i henhold til tildelt budsjettramme. Samordning av økonomiske ytelser og kjøp av tjenester for å få en helhetlig budsjettstyring. Nytt grunnbeløp for introduksjonsstønaden tilsvarende 2G i folketrygden fra 1.mai Tilskudd til et likeverdig opplæringstilbud for språklige minoriteter i grunnskolen Stastilskudd til norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen lagt inn i kommunens rammetilskudd. Tilskudd til tolketjenester for kommunens virksomheter. 3. Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv: 2-årig intensjonsavtale mellom IMDi og Verdal kommune for bosetting av flyktninger , antall 60 i toårsperioden. Verdalsprosjektet og Introduksjonsprogrammet vil bli måleindikatorer for flyktningers muligheter på jobbmarkedet og bosettingsmønstret for minoriteter. Enklere tilgang til tjenester som kurs, søknad på arbeid, system for innsending av meldekort med bistand av NAV s fagpersonale for selvstendiggjøring av flyktninger. 3.2 Endrede krav i lov-/regelverk som påvirker driften: Integreringstilskuddsperioden for familiegjenforente er 3 år i motsetning til tidligere for 5 år, med unntak av bortfall i sin helhet i år Familiegjenforening forutsetter inntekt tilsvarende lønnstrinn 1 i Statens lønnsregulativ. AID har hatt opp dette til ny vurdering. 3.3 Andre endringer i rammevilkår: Ny tilskuddsordning for voksenopplæring for innvandrere. I følge KS en reduksjon på ca 30% i forhold til dagens ordning. Dette vurderes i AID på bakgrunn av signaler gjennom KS om nedbygging av norskopplæring for voksne innvandrere. Øremerket tiskudd til timer i norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen, bortfall. 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme 4.1 Vurdering av dagens ramme: Endrede tilskudd til innvandrerundervisninga for voksne kan medføre færre årsverk og økt deltakerantall i gruppene. Kommunale tilskudd til grunnskoleopplæring for minoriteter i grunnskolen. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

38 4.2 Tiltak med effektiviseringsgevinst: Omorganisering av flyktningtjenesten i NAV og voksenopplæringa lagt til Verdal videregående skole, vil samlet gi raskere og tettere samarbeidslinjer, bredere kompetanse i det innvandrespesifikke fagfelt, større rom for differensiering med sannsynlig reduksjon av kostnader. 4.3 Nedprioritering av aktivitet Flyktningguidekoordinator ca kr Tilskudd til Innvandrerundervisninga for voksne ca kr Tilskudd til opplæring for minoriteter i grunnskolen ca kr Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme Koordinator for oppvekst for minoritetsspråklige barn, 50 % stilling, ca. kr Sommerskoletilbud for minoritetsspråklige barn, 4t/4dg/4u ca. kr Miljøterapeut 30 %, fortrinnsvis barn ca. kr Tilskudd psykiatriske tiltak ca. kr Økt skolehelsetjeneste ca kr Økt barnevernstjeneste ca kr Tiskudd til frivillige organisasjoner(forebyggende)tiltak barn/unge ca kr Omsorg og velferd, ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV 1. Tjenestetilbud Omsorg-, helse- og velferdssektoren består av Ressurssenter helse, omsorg og velferd, to virksomhetsområder innen omsorg og velferd samt partnerskapet NAV Verdal. Partnerskapet NAV Verdal ble opprettet 1. oktober 2006 og er et samarbeid mellom kommune og stat. Alle enhetene innen sektoren samarbeider systematisk og nært med hverandre, men også med andre virksomhetsområder innenfor kommunen. Ressurssenter helse, omsorg og velferd Ressurssenteret har generelt forvaltningsansvar innenfor helse, inklusive samfunnsmedisin. Ressurssentret utfører tjenester innenfor følgende områder: Fysio- og ergoterapi Fengselshelse Aktivitetstilbud Dagsenteret Kontakten og Aktivitets og sysselsettingsgruppa. Og har administrativt ansvar for: Interkommunal legevakt Fastlegeavtaler og drift av legesentrene Driftsavtaler fysioterapi Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

39 Tidsbegrensede prosjekter som er organisert i ressurssenteret: Rusprosjektet (Nr. 46 Rinnleiret og Helsestasjon rus) som er et ISK-prosjekt men hvor ressurssenteret ivaretar det administrative oppfølgingsansvaret dels ekstern finansiering, ut 2007 Bostedsløseprosjektet inkludert Booppfølgingstjenesten, dels ekstern finansiert, ut 2007 Bemanningen er på 33,5 årsverk, hvorav 7,8 årsverk er prosjektstillinger som delvis er eksternt finansiert. 10 leger og 8 fysioterapeuter har driftsavtale med kommunen Omsorg- og velferdsdistriktene Omfanget av tjenesteproduksjon er totalt sett så omfattende at arbeidet er organisert i 2 distrikt; Vinne, Vuku omsorg- og velferdsdistrikt og Øra omsorg og velferdsdistrikt. Tjenesten består av: Institusjonsplasser i form av korttidsplasser og langtidsplasser; 106 sykehjemsplasser hvorav 25 for demente, 7 for alderspsykiatri, 4 for døgnrehabilitering og 4 for alvorlig syke. (I tillegg er 11 plasser stengt midlertidig fra ) Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgslønn, støttekontakt, trygghetsalarmer, trygdeboliger Omsorgsboliger; hvorav 5 for mennesker med psykiske lidelser, og 5 for rusmisbrukere i rehabilitering og 38 omsorgsboliger med bemanning (trygghetsboliger) Dagtilbud for eldre som blir drevet med støtte fra pårørendeforeninger og andre frivillige lag og foreninger og gavemidler. Døgnavlastning i avlastningsbolig og i private hjem. Bofellesskap med døgnbemanning: Ringveien Nord 6 leiligheter inkludert 1 barnebolig, Lysgård 7 samt Prost Brandtsv 6 leiligheter Hjemmetjeneste/praktisk bistand, dagtilbud på ARKEN og i avlastningsboligen på Ringveien Nord og brukerstyrt personlig assistent. Utkjøring av middags mat og tørrmat til hjemmeboende. Partnerskapet NAV Verdal NAV har som generell målsetting Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning De kommunale tjenestene i NAV Verdal består av følgende: Områder innenfor Lov om sosiale tjenester: o råd og veiledning o økonomisk sosialhjelp o midlertidig bolig o tilbud til personer med rusproblemer Gjelds- og økonomirådgivning til privatpersoner Psykisk helsevern Introduksjonsjonsordningen for nyankommne innvandrere og flyktninger med unntak av selve undervisningen i norsk og samfunnsfag. De kommunale tjenestene i NAV Verdal består i dag av 16,7 årsverk. Dette vil bli utvidet med ca. 5,5 årsverk når dagens flyktningtjeneste blir innlemmet høsten Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

40 2. Hovedmål for 4-årsperioden Punktene er for henholdsvis ressurssenter, omsorg- og velferdsdistriktene og partnerskapet NAV. Samfunn Et tilgjengelig samfunn for alle Tverrsektorielt fokus på forbyggende og helsefremmende arbeid. Gode nok bo- og aktivitetstilbud til alle Sikre gode legetjenester for innbyggerne Brukermedvirkning i praksis. Synlig og aktivt frivillighetsapparat jamfør frivillighetssentral Informasjon om tjenestetilbudet tilgjengelig for innbyggerne. Bred deltakelse i arbeid og samfunn samt sørge for økonomisk trygghet for den enkelte. Bidra til et nært samspill mellom bruker, arbeidslivet og andre som har betydning for våre brukere Ekstra fokus på mennesker med spesielle behov i forhold til arbeidsmarkedet og andre i en utfordrende livssituasjon. Sikre et positivt omdømme og være med på å sette dagsorden i lokalsamfunnet i forhold til integrering i arbeidslivet. Tjenester Øke fokuset på forebyggende og helsefremmende tiltak Myndiggjorte, tilfredse brukere gjennom aktiv brukermedvirkning. Et samordnet og koordinert tjenestetilbud. Møteplasser som fremmer mestring, læring og deltakelse Forsvarlig og forutsigbare tjenester innenfor økonomiske rammer. Prioritering av ressurser til hjemmetjenesten Økning av forebyggende tiltak Videreutvikle fleksibel bruk av ressurser/ kompetanse Økt aktivisering til ulike brukergrupper Demensomsorg/ avlastning Flere tilrettelagte arbeidsplasser Tjenestesammensetningen skal sikre at brukerne mottar de tjenester de har behov for. Sikre et brukervennlig, samordnet og effektivt tjenesteinnhold gjennom å optimalisere partnerskapet mellom stat og kommune Lage gode arbeidsprosesser som er tilpasset brukerens helhetlige og individuelle behov gjennom tverrfaglig samhandling og mer og bedre oppfølging. Fokus på høy tjenestekvalitet Organisasjon Myndiggjorte og motiverte ansatte Gjennom praktisk arbeid vise at samarbeid på tvers gir resultater, slik at også andre blir motivert til å bidra Bedre og videreutvikle samhandlingen med 2. linjetjenesten. Aktiv bruk og samarbeid med frivillighetssentralen. Gjennomføre medarbeiderskap for alle ansatte i pleie og omsorg. Arbeidsrelatert sykefravær under 10% Aktiv bruk av IA avtalen Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

41 Redusere ufrivillig deltid. Ta i bruk effektiviserende IKT løsninger Tydelig fokus på utvikling av kompetanse både faglig og menneskelig som understøtter NAV Verdal sine tjenester og arbeidsprosesser. Bedre utnyttelse av ressursene i forhold til oppfølging og forebygging. Økonomi Realistiske rammer som grunnlag for gode oppfølgingsrutiner. Økonomisk handlefrihet og fleksibel bruk av resurser i omsorg og velferd sett under ett. Gode oppfølgingsrutiner i forhold til budsjett og regnskap Fleksibel bruk av resurser i omsorg og velferd sett under ett. Holde tildelte budsjettrammer og sikte mot 2% driftsoverskudd. Sparte midler på stønader og tiltak overfor brukere skal brukes til utvikling av målrettede tiltak og ressurser til oppfølging. Ta i bruk og om nødvendig videreutvikle den sentralt initierte kvalifiseringsstønaden for å lage en stønad som motiverer enkeltbrukere i retning av arbeid eller tilpassede aktivitetstiltak. 3. Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden: Selv om en forventer positiv folketallsutvikling i kommunen, skjer det også i vår kommune betydelige endringer i formen på alderspyramiden fram til 2010 o Gruppen år øker mest (25 %) o 85 år og eldre øker nest mest med 11 % o Gruppen i yrkesaktiv alder år er nesten på status quo (1,5%) o Barn går 14 % tilbake og ungdom går 5 % fram, mens barn og unge samlet sett går meget svakt tilbake Vi forventer fortsatt stor økonomisk aktivitet og høg sysselsetting Boligmarkedet inneholder to usikkerheter; rentenivået samt hva som skjer når avdrag på husbanklån som har vært avdragsfri i starten, slår inn Ut ifra den kjennskap vi i dag har til etterspørsel etter ulike tjenester, de trender vi ser til endring i etterspørselsmønsteret samt tilgjengelig kunnskap på helsefeltet, betyr dette at Eldre som trenger mye omsorg øker Kompleksiteten av sammensatte lidelser for flere vil øke. Særlig sees dette i lidelser som kreft, KOLS og ulike typer av demens. Demens er en folkesykdom og øker betydelig i forekomst, til og med så langt ned i alder som 50-årene Funksjonshemming fører i mange tilfeller til etterspørsel fra barn/unge år og fram til alderdom, dvs i mange år Psykiske problemer øker, dels i kombinasjon med andre som f.eks. rus Boligbehovet for de som står langt fra arbeidslivet på grunn av rusproblematikk og psykiske problemer, og ofte en kombinasjon av disse, er betydelig Brukermedvirkning/styring vil øke, og vi ser en økning av rettighetsbevisste brukere hvor brukerne på mange områder har stor spesialkunnskap om sine sykdommer og rettigheter Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

42 Utvikling i 20-årsperioden: Økning i folketallet og endringer i formen på alderspyramiden fortsetter fram til 2025 o All nettoøkning i befolkningstilvekst i perioden fram til 2025 er i alderen 67 år og eldre o Gruppen 67 og eldre utgjør 20 % av befolkningen, mot 12 % i dag. o Eldre beveger seg gjennom alderspyramiden med størst økning pr 5årsperiode mot 2015 for år, mot 2020 for år og mot 2025 for år o Gruppen i yrkesaktiv alder år synker til 56 % mot i dag 60 % Det er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen fortsetter med samme intensitet som nå. Det er videre betydelig usikkerhet om Verdal greier å henge med i den økonomiske utviklingen, dette betinger dialog med teknologimiljøet i Trondheim og ingen kviling på våre laurbær. Boligmarkedet inneholder de samme to usikkerheter; rentenivået samt hva som skjer når avdrag på husbanklån som har vært avdragsfri i starten, slår inn Konsekvensene på helse, omsorg og velferdssiden i 20-årsperioden er en forsterkning av konsekvensene i 4-årsperspektivet. Dersom det kommer gjennombrudd på demensmedisin, vil det få svært stor betydning. Det er ikke mulig å ha en oppfatning om hvordan konsekvenser av eventuelle endringer i sysselsettingen slår ut så langt fram i tid. 3.2 Endrede krav i lov-/regelverk som påvirker driften: St. melding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening (Omsorgsmeldingen) beskriver blant annet økt krav til tilgjengelighet, aktivisering og kulturelle opplevelser. St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering beskriver nye virkemidler for å hjelpe brukere bort fra passivt mottak av stønad og over i arbeid og aktivitet, bla. kommunalkvalifiseringsstønad. Utviklingen av partnerskapet NAV Verdal er generelt krevende. Endringene krever fortsatt oppmerksomhet og oppfølging. Økte overførte oppgaver fra helseforetaket jamfør rehabiliteringsinstitusjonene Legetjenester til brukere med heldøgns pleie- og omsorgsbehov har vært utredet og her kan det komme lovendringer. Helse og omsorgsdepartementet arbeider med oppfølging av innstilling fra Bernt-utvalget (NOU 2004:18), der det er foreslått en ny felles lov om sosial- og helsetjenester i kommune. Forventes mye samarbeid på tvers. En koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er pålagt kommunen gjennom Forskrift om habilitering og rehabilitering fra 2001 Økte miljøkrav vil utfordre kommunen i forhold til kompetanse og ressurser på miljørettet helsevern. Universell utforming i all kommunal planlegging 3.3 Andre endringer i rammevilkår: En omlegging av de statlige overføringene ift opptrappingsplanen for psykiatri til rammeoverføring vil kunne bety at vi vil være tilbake på nivået for året 2007 i år Arbeidsmarkedet er trangt. Det er ingen indikasjoner på at det blir bedre og vi må forvente store problemer med å rekruttere og beholde arbeidskraft i sektoren. I tillegg er det økte kvalifikasjonskrav. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

43 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme 5 % reduksjon i rammen tilsvarer ca. kr. 7,7 mill. kr. 4.1 Vurdering av dagens ramme: Mye utviklingsarbeid skjer i tidsbegrensede prosjekter med ekstern finansiering. Utfordringen er finansiering av driftsfasen når de statlige midlene forsvinner. Flere prosjekter avsluttes ved årsskiftet 2007/08, og dagens ramme dekker ikke ordinær drift for tiltak som i dag drives som prosjekt. Rusprosjektet (Både Rinnleiret nr 48 og Helsestasjon rus) som i 2007 koster totalt 2,4 million kr ligger i rammene for Levanger og Verdal kommuner til sammen hvorav av dette dekker lønn Helsestasjon rus Prosjekt bostedsløse som har finansiering til 1,4 årsverk innen dagens ramme. 2 årsverk finansieres av eksterne midler. Generelt er dagens ramme i laveste laget i forhold til å få til tilstrekkelig oppfølging spesielt rettet mot personer med problemer i forhold til rus og psykiatri, og den økningen vi ser i antallet med slik problematikk. Dagens ramme er trang i forhold til kostnader knyttet opp til drift av legekontorene. Pålegg fra sentrale myndigheter om å ta en ekstra turnuslege årlig, samt driftskostnader knyttet til 1 ny legehjemmel er ikke inne i dagens ramme. Vi har en tendens til å bygge omsorgsboliger for brukere som har spesielle behov knyttet til det å bo, uten å sette av midler til oppfølging av de menneskene som skal bo der. Lønnskostnaden blir derfor ekstrakostnader som det må skapes rom for i ettertid. Dagens ramme dekker ikke nødvendige lønnskostnader for å kunne bruke Reinsholm som omsorgsboliger til rusmisbrukere i rehabilitering. Behovet er minst 1,4 årsverk for å dekke minimumstid på boligene selv om bemanningen på Reinsholm sees i sammenheng med bemanningen på omsorgsboligene på Kvisla. Dagens ramme rommer svært lite ikke lovpålagte tjenester. I tillegg er kvaliteten på de tjenestene som tilbys redusert til minimum (jfr. hjemmehjelp). Det vil derfor kreve stor grad av nytenkning å ytterligere omprioritere midler for å finansiere tjenester til nye og flere brukere 4.2 Tiltak med effektiviseringsgevinst: Etter at den nye NAV-organisasjonen har satt seg, planlegges det å vri mer ressurser over på tiltak og oppfølging i stedet for forvaltning. Siden arbeidet med utvikling av partnerskapet NAV er krevende, et det ennå for tidlig å konkretisere dette. Omstrukturering av drift av legesentrene vil gi betydelig økonomisk besparelse. Men dette arbeidet kan ikke sluttføres før 1. januar 2011 slik avtaleverket er. Betalt/ikke betalt spisepause for hjemmetjenesten på dagtid vurderes i forhold til mulighetene for å avvikle spisepause Større fleksibilitet i forhold til resursbruken over grensene i virksomheten For å avklare forventninger/muligheter til tjenester må det gis informasjon til kommunens innbyggere Døgnbemanning på Stekke, for å redusere trykket på institusjonsplass Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

44 Når trykket på institusjonsplasser tilsier at kostnad med hjemmetjenester er større enn opphold på institusjon, åpnes stengte institusjonsplasser 4.3 Nedprioritering av aktivitet: Tiltak Volum Gevinst Merknad Legge ned Helsestasjon Rus 0,75 årsverk Kommunale midler i rusprosjektet Legge med aktivitetstilbud til rusbrukere (dvs ikke videreføre Rinnleiret nr 48 i annen form) Resten av de kommunale midlene som ligger inne i rusprosjektet (900 fordelt på levanger Legge ned booppfølging i sin helhet Ta i bruk omsorgsboligene på Reinsholm til personer som ikke trenger jevnlig tilsyn i boligene Nedlegging av 1 sykehjemspost Øra omsorg og velferd Nedlegging av 1 sykehjemspost Vinne og Vuku omsorg og velferd 1,4 årsverk og verdal) 0, Anslag, går på bemanning som finnes i dag i samvirke med Kvisla 6 årsverk Netto. Brutto redusert med mindreinntekt på må trekkes i fra samt merkostnader til hjemmehjelp på estimert årsverk Netto. Her er tall fra Øra brukt direkte over på Vinne og Vuku. Uspesifisert 8 årsverk 3,5 mill 3 til på hver av omsorgs og velferdsdistriktene. 1 på Ressursenter helse og 1 på NAV. ALternativt kan NAV spare inn samme sum på utbetaling av sosialhjelp. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

45 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme Tiltak Volum Kostnad Merknad Sikre bemanningen på omsorgsboligene Reinsholm 1, 4 årsverk For å kunne bruke boligene til personer som ikke får innslipp i Permanentisering av Helsestasjon Rus Drift av legesentrene ordinært boligmarked 0,75 årsverk Må vurdere tettere samhandling med helsestasjon/legesenter 0,5 årsverk hjelpepersonell til ny fastlege Tiltak rusbrukere, videreføring av tilbud i dag gitt på Rinnleiret nr 48 Delfinansiering av Krafftak for inkludering Videreføring av boligsosialt arbeid inkl funksjonen booppfølgingstjeneste Aktiviseringstilbud hjemmeboende demente Helt nødvendig lønnsøkning til støttekontakter Utvikling av botilbud for bostedsløse Pålagt ny turnuslege Økt kjøp av tjenester Grønn Omsorg vi har i tillegg på rammen for prosjektet som kan brukes Det forventes at kommunen som stor eier i prosjektet legger inn en viss egenandel, NHO har bevilget , AID er søkt om Vi har 1,4 årsverk i rammen Her lagt inn 1 årsverk Støttekontaktene har i dag kr 79 pr time. Dette er betydelig lavere enn minstelønn for ufaglært arbeidskraft samt at det er svært vanskelig å rekruttere nye og beholde de som er. Ikke avklart Ikke avklart bostedsløse som trenger tak over hodet uten å bli oppfattet som en belastning i etablerte boligområder Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

46 6.6 Teknisk drift. 1. Tjenestetilbud og bemanning Enheten består av de tidligere virksomhetsområdene Kommunalteknikk samt Kommunale bygg. Til sammen utgjør dette 43 årsverk i Dette er det samme som i Arbeidsområdet for virksomheten vil være drift av kommunens veg, vann og kloakk og parkanlegg, samt drift/vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Investeringsprosjekt innenfor veg, kloakk, park og kommunale bygg vil også bli gjennomført av virksomhetsområdet. I 2006 og 2007 utgjør investeringene ca mill.kr. 2. Hovedmål for 4-årsperioden. Samfunn Samarbeid med andre enheter om sentrumsutvikling. Tilfredsstillende kommunal infrastruktur. Utføre investeringstiltak i kommunen på en betryggende måte innenfor de gitte økonomiske rammer. Unngå forfall på kommunens realkapital. Tjenester Utbedre avløpsnett i sentrum for å hindre tilbakeslagsskader. God og sikker vannforsyning. Tilfredsstillende vedlikehold av vegnett. Utføre store investeringer innefor skolesektoren på en betryggende måte. Godt FDV-system for kommunale bygg. Organisasjon Tilgang på riktig kompetanse. Samhandling på tvers av tjenesteområdene i Verdal, Levanger og ISK. God ledelse. Arbeide for et lavt sykefravær. Økonomi Økonomisk handlefrihet. Riktig avgiftsnivå vann/avløp. Gjennomføre investeringer innfor vedtatte økonomiske rammer. Bevaring av realkapital. 3. Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv: Fortetting i sentrum. Nye boligfelt Nestvoldjorda/Fleskhus/ Leklemsåsen med ca. 230 boenheter. I tillegg er det plass til 150 boligenheter på eksisterende regulert boligareal på Reinsholm. Dette krever utbygging av nye veg, vann og avløpsanlegg for disse områdene. Utvidelse av Ørin industriområde krever utbygging av infrastruktur. Økt folketall i sentrum krever omfattende investeringer til innenfor skolesektoren. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

47 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme 4.1 Vurdering av dagens ramme: Driftsmidler innenfor veg og kommunale bygg ligger alt på et minimumsnivå. Vedlikeholdspostene innenfor disse funksjonene er alt så lave at det er problemer med forfall på kommunalt vegnett og kommunale bygg. Ytterligere kutt vil medføre forfall på kommunens realkapital. Økonomiske rammer innenfor betalingstjenestene vann/avløp er i dag tilfredsstillende. Senking her vil medføre lavere avgifter da disse tjenestene skal gå i selvkost. 4.2 Tiltak med effektiviseringsgevinst: I løpet av de ti siste årene har bygningsarealet økt med ca kvadratmeter (20 % økning). I den samme periode er strømforbruket holdt tilnærmet konstant. Dette har en oppnådd gjennom bedre energi løsninger. Det er fortsatt mulig å ta ut ytterligere effekt, men dette krever endret kompetanse innen vaktmesterkorpset. Videre er det viktig at det ved planlegging av nye bygg sikres at det velges byggeløsninger som er energieffektive. 4.3 Nedprioritering av aktivitet: 5 % reduksjon i netto utgiftsramme for teknisk innebærer ca. kr ,-. Kommunen har i dag fastavtaler med vaktservice for oppfølging av alarmanlegg. Dette fastbeløpet pluss variable kostnader ved utrykninger utgjør på årsbasis ca kroner. Disse avtalene er det mulig å si opp. Det vil være noe usikkerhet knyttet til økende innbruddshyppighet og økt forsikringspremie ved en slik oppsigelse. Vedtatt renholdsplan ligger til grunn for dagens renholdshyppighet. Renholdet må kuttes ytterligere på kontorareal i rådhusområdet. En reduksjon på 0,5 årsverk gir en besparelse på ca kroner. Dette vil bla. innebære at renholdet på kontorene reduseres fra hver uke til hver fjortende dag. 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme Prioriterte områder eller nye tiltak: Dersom rammene økes vil økning av postene til vedlikehold av kommunale bygg/kommunale veger bli prioritert. 6.7 Brann og beredskap 1. Tjenestetilbud og bemanning Brann og beredskap har 2 avdelinger med til sammen 6,6 årsverk. Brannsjef 1 ansatt Beredskap: 1 brannmester og 15 deltidsansatte. Forebyggende: 1 brannmester, 2 feiere og 1 lærling Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

48 Virksomhetsområdets tjenestetilbud består i å verne om liv, helse, miljø og materielle verdier, samt å forebygge mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker. 2. Hovedmål for 4-årsperioden Samfunn Øke samfunnssikkerheten. Tjenester Øke det brannforebyggende arbeidet. Opprettholde en effektiv beredskapsavdeling. Organisasjon Effektive og motiverte medarbeidere. Lavt sykefravær. Fokus på HMS-arbeidet. Økonomi God budsjettstyring. 3. Endringer i perioden 3.1 Utvikling i brukergrupper i 4-årsperioden og i et 20-årsperspektiv: Økt innbyggerantall, befolkningsfortetning i sentrum, flere hjemmeboende med pleie- og omsorgsbehov. Når antall innbyggere i sentrum overstiger 8000 utløses krav om dagkassernerte mannskap for brannvesenet. 3.2 Endrede krav i lov-/regelverk som påvirker driften: Økt kompetansekrav for deltidsmannskaper, pga forskriftsendring, vil kreve økte ressurser. 3.3 Andre endringer i rammevilkår: Ved innføring av nytt digitalt nødnett i ca. 2011, vil brannvesenets driftsutgifter øke betydelig. 4. Prioriteringer ved lavere økonomisk ramme 4.1 Vurdering av dagens ramme: Følgende faktorer kan gjøre at dagens ramme kan bli knapp: Høyt antall utrykninger hittil i år sammenlignet med tidligere år. Ugifter til Namsos 110-sentral øker. 4.2 Tiltak med effektiviseringsgevinst: Ingen tiltak. 4.3 Nedprioritering av aktivitet: 5 % reduksjon i rammen for brann og beredskap er ca. kr ,-. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

49 Ved å kutte i den nylig opprettede stillingen innen det brannforebyggende arbeidet med 50 %, vil det kunne spares ,-. Dette vil medføre at det lovpålagte brannforebyggende arbeidet, som tilsyn, informasjon og opplæring, blir tilfeldig og mangelfullt utført. I tillegg vil trygghetsalarmtjenesten (montering, reparasjon og vedlikehold av trygghetsalarmer) ikke kunne utføres som avtalt med hjemmetjenesten. Lengre utskiftningsintervall på brannvesenets utstyr, noe som vil gi dårligere utstyr til beredskapsavdelingen og mindre øvelser for brannvesenets beredskapsavdeling vil kunne gi en gevinst på ca ,-. Brannsjefen advarer på det sterkeste mot å gjennomføre nevnte forslag. Dette fordi konsekvensen er at innbyggerne får dårligere sikkerhet samtidig som deltidsmannskapene i beredskapsavdelingen får dårligere forutsetninger i en tid da brannvesenets oppdragsmengde øker og de blir stilt overfor andre typer redningsoppgaver en tidligere. 5. Prioriteringer ved høyere økonomisk ramme Brannforebygging. Bedre øvelsesfasiliteter. Mer motivasjons- og informasjonstiltak til innbyggerne. 6.8 Tjenesteområder i Innherred Samkommune ISK setter opp sin egen økonomiplan som behandles i egne organer. Fra høsten 2006 ble enhetene Barn-Familie, Helse-Rehabilitering og Sosialtjenesten organisatorisk bli lagt tilbake til morkommunen. Mange av disse funksjonene går inn i NAV, og øvrige funksjoner er innlemmet som en del av kommunens organisasjon forøvrig. Enhetene i ISK som har vært med i første prosjektperiode på fire år, sluttevalueres medio Det er allerede vedtatt at kommunene skal søke om en ny prosjektperiode på fire år. For tiden pågår internt prosessarbeid vedrørende dette. Søknad vil bli sendt departementet i løpet av høsten Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

50 VEDLEGG TIL ØKONOMIPLANEN: 7. KOSTRA-tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare én gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Tabellen nedenfor viser oppdaterte Kostra-tall (pr ) for regnskapsåret 2006 for sentrale kommuner i Nord-Trøndelag, gjennomsnitt for Kostragruppe 08 (der Verdal er inkludert), samt alle kommuner i landet (eks.oslo). Tabellen viser de viktigste nøkkeltall for følgende fire områder: Finansielle nøkkeltall, prioritering, dekningsgrad og produktivitet/enhetskostnader Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag

51 Figuren nedenfor viser den %-vise netto-kostnads-fordelingen for 5 sektorer for Levanger og for Verdal de 4 siste år. Verdal kommune - Økonomiplan , rådmannens forslag