Verdal kommune. Økonomiplan

Transkript

1 Verdal kommune Økonomiplan Verdal, 30. juni 2006

2 1. Innledning, rådmannens kommentarer OM ØKONOMIPLANPROSESSEN LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING KOMMUNALE TJENESTER ORGANISASJONEN ØKONOMI Visjon og overordnede mål VISJON MÅL - OVERORDNA STYRINGSKORT FOR VERDAL KOMMUNE VERDIGRUNNLAG OG LEDELSESFILOSOFI Rammebetingelser forutsetninger spesifiseringer KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER ØKONOMISKE KONSEKVENSER EIENDOMSSKATT SKATT OG RAMMEOVERFØRINGER MOMSKOMPENSASJON PÅ INVESTERINGER KOMPENSASJONSTILSKUDD FINANSPOSTER SYKEFRAVÆR LIKESTILLING Prioriteringer PRIORITERING INVESTERINGER MED KOMMENTARER PRIORITERINGER DRIFT MED KOMMENTARER De enkelte enheter hovedmål, endringer i perioden og prioriteringer ved endrede rammer FOLKEVALGT OG ADMINISTRATIV STYRING, FELLESFUNKSJONER OG STØTTEFUNKSJONER SKOLER OG BARNEHAGER, ANNEN OPPLÆRING OG FRITIDSTILBUD TIL BARN/UNGE KULTURTJENESTEN FLYKTNINGTJENESTEN PLEIE OG OMSORG SAMT AKTIVITETSTILBUD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE SOSIALTJENESTEN TEKNISK DRIFT BRANN OG BEREDSKAP TJENESTEOMRÅDER I INNHERRED SAMKOMMUNE Framtidsbilder og utfordringer av 41

3 1. Innledning, rådmannens kommentarer 1.1 Om økonomiplanprosessen. Arbeidet med rullering av Økonomiplanen startet med et felles dialogseminar for politikere, administrasjon og tillitsvalgte for Levanger og Verdal i Åre i februar Den 8. mars ble det så gjennomført et eget seminar for Verdal kommune på Stiklestad. I 2005 ble det påbegynt en prosess med balansert målstyring, og styringskort ble innført som styringsverktøy. Det har i startfasen tatt litt tid å finne formen på dette styringsverktøyet. I fjor ble det laget langsiktige (4-årige) styringskort for alle virksomhetsområder. I år er det gjort en forenkling ved at det benyttes ett overordnet, langsiktig styringskort for kommunen. Dette er retningsgivende for de langsiktige hovedmål som virksomhetsområdene har beskrevet i økonomiplandokumentet. Virksomhetslederne skal så i tilknytning til budsjettet utforme styringskort for det enkelte budsjettår. Fjorårets økonomiplan ble behandlet i kommunestyret den 31. oktober mens budsjettet ble behandlet den 12. desember. Dette førte til en svært hektisk høst og for lite arbeidsrom for både virksomhetsområder og ansatte på rådhuset. I årets økonomiplanprosess går man tilbake til den modell Verdal kommune tidligere benyttet. Rådmannens forslag til økonomiplan skal være ferdig innen 30. juni. Denne danner grunnlaget for utsending av rammer til virksomhetsområdene. Formannskapet skal behandle saken i møte 30. august og kommunestyrets behandling blir 25. september. 1.2 Lokal samfunnsutvikling. Å framstå som et godt bosted, med utviklingspreget og utviklingsrettet image, er viktig for kommunens videre utvikling. Slik image skapes gjennom suksess med befolknings- og næringslivsvekst, bostedskvaliteter og kommunal service, kulturelle vannhull og møteplasser, urbane storbykvaliteter, aktiv markedsføring og profilering og arrangementer. Verdal kommune har en mangfoldig natur med mulighet for en rekke fritidsaktiviteter og et velutviklet handels- og servicetilbud innenfor de fleste bransjer og innenfor offentlig sektor. Sentrumsområdene fremstår som trivelige, folketallet øker og byggeaktiviteten er høy. Bredbåndstilbudet er utbygd slik at det dekker de største delene av kommunen. Tindved kulturhage, med sitt mangfold av kulturaktivitet og høgskoletilbud innenfor teater, og Stiklestad Nasjonale kultursenter med Olsokdagene som en av landets største kulturfestivaler, løfter kulturtilbudet til et nasjonalt nivå. Verdal kommune er fylkets største industrikommune med et vidt spekter av industri, bygg og anleggsvirksomhet og tjenesteyting. Aktiviteten retter seg både mot et nasjonalt og et internasjonalt marked. Det er stort fokus på nyskaping både i næringslivet og i det offentlige. Kommunikasjonsnettet er godt utbygd, med hyppige togforbindelser til Trondheim og nærhet til Værnes. Og brukerundersøkelsene viser at innbyggerne i hovedsak er svært godt fornøyd med det kommunale tjenestetilbudet. Videre utvikling krever fortsatt samhandling i partnerskap mellom næringsliv, utviklingsaktører, kulturliv og offentlige myndigheter. Kommunen har drevet aktivt omstillingsarbeid over flere år med utviklingsaktører som Innherred Vekst og Indpro, og har profilert seg som nytenkende på kultursiden gjennom satsning på kulturskolen, SNK, Tindved kulturhage og Verdal kino. 3 av 41

4 Det regionale samarbeidet er godt i gang gjennom Innherred samkommune, og etableringen av Innherred Vekst gir et ypperlig utgangspunkt for at Innherred kan opptre som en samlet næringsregion. I tillegg har kommunen mange dyktige næringslivsaktører som tar et aktivt samfunnsansvar. Grunnlaget for en god utvikling av Verdal kommune er ved inngangen til en ny økonomiplanperiode i aller høyeste grad til stede. At kommunen også i fortsettelsen bestreber seg på å være en aktiv utviklingsaktør i samspill med omgivelsene, har stor betydning for hvordan den framtidige Verdal kommune vil se ut. 1.3 Kommunale tjenester. Når framtidig aktivitet skal prioriteres, må det i forhold til dagens drift tas hensyn til brukerundersøkelser, Kostra, befolkningsutvikling og de sentrale utfordringer for kommunen framover. Det er gjennomført brukerundersøkelser i 2006 i regi av KS-effektiviseringsnettverket. Her er Verdal i samme gruppe som Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Malvik og Orkdal kommuner. Det er også gjennomført en elevundersøkelse basert på den undersøkelsen som Utdanningsdirektoratet har iverksatt for hele landet. Resultatene av brukerundersøkelsen viser at Verdal kommune har mange svært fornøyde brukere. Det gjelder spesielt barnehagene, barnetrinnet i grunnskolen og pleie og omsorg. Denne situasjonen har vi til tross for de store omstillingsprosessene som er gjennomført de siste åra. Brukerundersøkelsen synliggjør to hovedutfordringer for tjenesteproduksjonen i kommunen som det må ses nærmere på: Kvaliteten på tjenestetilbudet til elevene på ungdomstrinnet må forbedres. Brutto driftsutgifter pr. bruker ved institusjonene i pleie og omsorg er høye. Kommunen vil i planperioden få en reduksjon i elevtallet for grunnskolen samtidig som elevtallet på skoler i sentrum øker. Dette nødvendiggjør i tillegg en gjennomgang av hele oppvekstsektoren i planperioden. I de fleste virksomhetsområder foregår det viktig utviklingsarbeid som del av den daglige tjenesteproduksjon. Her kan som eksempel nevnes at Utdanningsdirektoratet har valgt Ness oppvekstsenter som 1 av 6 demonstrasjonsskoler i landet, og en av kommunens entreprenørbedrifter som en av fire demonstrasjons-lærlingbedrifter for perioden For å styrke konkurransekraften i næringslivet, tar kommunen mål av seg å få etablert et realfagsenter i samarbeid med Partnerskapssenteret og NTNU. Etter mange år med store investeringsoppgaver innen PLO, er prioriteringen av investeringer i oppvekstsektoren helt nødvendig. Dette gir lite rom for øvrige investeringer. Utbygging av barnehage på Reinsholm og påbygg Verdal bo- og helsetun er derfor nedprioritert og skjøvet ut av økonomiplanen. I 2006 ble kommunens satsning på forebygging forsterket ved at forebygging ble lagt inn i kommunens styringskort som et satsningsområde, og det ble avsatt 1 mill. kr. til forebyggende tiltak blant barn og unge. Tiltaket er videreført i økonomiplanperioden. 4 av 41

5 Hensikten med midlene er å bruke dem på tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen for barn med adferdsproblemer og/eller sosiale vansker som følge av oppvekstvilkår, barn med språkvansker og eventuelt andre gråsonebarn. Tiltakene bør settes inn så tidlig som mulig slik at de barna som har denne type problemer har et best mulig utgangspunkt når de starter i skolen. Målgruppen for midlene er barn i barnehage og eventuelt elever på småtrinnet i skolen. Kommunen er valgt som nasjonal pilotkommune både for NAV (ny arbeids og velferdsforvaltning) og Universell utforming. En vesentlig del av NAV-kontorene vil bestå av tidligere kommunale funksjoner. Dette stiller krav til gjennomtenkte arealmessige løsninger for å unngå økte husleieutgifter. Gjennom Handlingsplan Universell Utforming, Verdal sentrum vil en i tillegg til de rent fysiske tiltak i gater og torg, utrede helheten med tanke på brukervennlighet i tilgrensende bygg (f.eks. Tindved kulturhage og Servicekontor), informasjonspunkter og offentlig og privat tilbud (f.eks. minibank, telefon, toalett). Dette er et viktig arbeid fremover, og målet må være at universell utforming etter hvert blir en naturlig del av enhver type utbygging i Verdal kommune. I kommunens økonomiske situasjon må det likevel presiseres at universell utforming må inngå i prosjekter og ikke komme på siden av dem. For tiltak som følge av Universell utforming må det, som for andre tiltak, foretas kostnads-/nyttevurderinger før de kan prioriteres. 1.4 Organisasjonen. Dagens organisering av Verdal kommune er et resultat av omstillingsprosjektet Ny struktur som ble iverksatt fra med reduksjon fra 46 til 16 virksomhetsområder, og av etableringen av Innherred samkommune fra Rapporten Evaluering av ny struktur dat påpeker et behov for å se på muligheten for ytterligere reduksjon i antall virksomhetsområder, samt for å drive systematisk kompetanseutvikling som strategi for omstilling og kontinuerlig forbedring. I evalueringen inngår også en vurdering av det politiske styringssystemet. Evalueringen er utgangspunkt for et forprosjekt som har sett nærmere på organisasjonen Verdal kommune. I dette arbeidet inngår vurdering av antall virksomhetsområder og en ny og samlet organisasjons- og kompetanseplan for rådmannsfunksjonen og rådmannsstaben. I tillegg er evalueringen fulgt opp med høringsutkast til strategisk plan for kompetanseutvikling i Verdal kommune. I samkommunestyremøte ble midtveisevaluering av Innherred samkommune behandlet som sak 32/06. Vedtak i saken medfører at enhetene helse og rehabilitering og barn og familie i sin helhet skal føres tilbake til morkommunen fra Det ble også besluttet at nye oppgaver ikke skal legges inn i samkommunen. Ny revidert organisasjonsplan som har i seg endringene på grunn av NAV og Innherred Samkommune skal være operativ fra Kommunen vil i planperioden fortsette med et aktivt HMS-arbeid med mål å få redusert sykefraværet og å myndiggjøre medarbeiderne. 5 av 41

6 1.5 Økonomi. God økonomistyring må ligge på plass for å sikre positiv utvikling for kommunen. God økonomistyring betyr tilpasning av aktivitet til økonomiske rammer, og for å oppnå dette har rådmannen tre strategier: - Kutt i aktivitet for å redusere utgiftene - Omlegging av aktivitet for å redusere utgiftene - Ingen ny aktivitet på drift og investering før de økonomiske rammene gir rom for dette Kommunestyret må i sin behandling av økonomiplan velge hvilke strategier som skal legges til grunn for kommunens drift i tiden framover. En gjennomgang av Verdal kommunes økonomi i perioden viser at kommunen i 13 av disse årene hadde merforbruk på virksomhetsområdenes drift. Dette førte til seks år med regnskapsunderskudd. De øvrige årene ble kommunen berget av ikke-budsjetterte engangsinntekter. Konsekvensen var et akkumulert underskudd pr på 23 mill. kr. I alle årsmeldinger i perioden fra 1991 er det påpekt at aktivitetsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Men kommunen klarte ikke å redusere aktiviteten før i Da ble det iverksatt omstillingstiltak som var svært krevende for organisasjonen. Siste rest av underskuddet ble nedbetalt i På tross av dette har Verdal kommune et stadig press på økonomien. I årene var merforbruket i driften på ca. 4 mill. kr. I 2005 økte virksomhetsområdenes merforbruk til 9,1 mill. kr. Fram til 2005 har kommunen unngått underskudd på grunn av ikke-budsjetterte inntekter. I 2005 bestod disse i hovedsak av kompensasjon på investeringsmomsen som følge av et høyt investeringsnivå og forbedret finansforvaltning. Det må fremover utvises forsiktighet med å bruke kompensasjon på lånefinansierte investeringer utover budsjettert til å dekke driftsoppgaver. Det er stor fare for på nytt å komme i samme situasjon som i 2001, med stort akkumulert underskudd. Kommunens fastsatte mål om å opparbeide et årlig driftsoverskudd på 2-3% med tanke på uforutsette hendelser og utviklingstiltak, er vanskelig å oppnå i perioden. De siste årene har det for enkelte områder vært en stadig økning i aktiviteten uten at rammene er økt tilsvarende. Dette har skjedd samtidig med at forutgående regnskapsår har vist merforbruk i driften. Enkelte virksomhetsledere bruker hvert år mye tid og energi på kortsiktige sparetiltak som ikke gir varig virkning, noe som igjen gir stor slitasje i organisasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at når et minimumsnivå er nådd, er ikke virksomhetsområdenes mulighet til å overholde budsjettrammen til stede uten at driften enten legges om, eller at det iverksettes varig reduksjon i aktivitetsnivået. Fokus framover må rettes mot tilpasning av aktiviteten til inntektene selv om det kan gå utover tjenesteproduksjonen. Veksten i frie inntekter og eiendomsskatt er i planperioden på ca. 16,5 mill. kr. regnet i kroner. I løpet av en 7-årsperiode er pleie og omsorg prioritert med utbygging på omkring 200 mill. kr. I 2006 budsjettet ble pleie og omsorg tilført til sammen 12 nye årsverk til drift av demensavdeling ved Vinne PLO og nye omsorgsboliger/ trygghetsboliger i Vuku PLO. 6 av 41

7 Pleie og omsorg står ovenfor en svært krevende situasjon innenfor hjemmebasert omsorg og med manglende finansiering av driften av psykiatriboligene på Kvisla. Dette vil kreve organisatoriske endringer som vil involvere flere virksomhetsområder. På investeringssiden foreslår rådmannen en kraftig satsing på skolene i perioden. For å tilpasse skolebygningene til framtidens skole, krever dette en utbygging i oppvekstsektoren i størrelsesorden ca. 110 mill. kr. medregnet utbygging av svømmehall og Ørmelen barnehage. I planperioden er det foreslått full renovering/utbygging av Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra Ungdomsskole, samt en større utbedring/nybygg ved Verdalsøra barneskole. Dette vil sammen med øvrige investeringstiltak være den største økonomiske utfordringen i økonomiplanen. Kommunens lånemasse vil øke med ca. 120 mill kr. fra Dette innebærer at kapitalkostnadene øker med ca. 11 mill. kr. i perioden. Kapitalkostnadene belastes driftsbudsjettet, noe som betyr at driftsnivået om fire år vil være omtrent som i dag. Verdalsøra/Ørmelen, Verdalsøra ungdomsskole og Vuku/Volden/Garnes er i k.sak 10/06 tilført 3 nye årsverk fra og ytterligere 3 årsverk fra Dette innebærer en økning i rammen til oppvekst på ca. 3 mill. kr. Gjennom økonomiplanprosessen er det i siste instans kommunestyret som er ansvarlig for kommunens samlede tjenestetilbud, og som må foreta nødvendig prioritering mellom virksomhetsområdene. Virksomhetslederne bør på faglig grunnlag finne fram til og foreslå hva som er minst skadelig å fjerne og/eller endre. 7 av 41

8 2. Visjon og overordnede mål 2.1 Visjon Gjennom arbeidet med å etablere Innherred samkommune ble visjonen Livskvalitet og vekst valgt. Gjennom Innherred samkommune skal Levanger kommune og Verdal kommune oppnå livskvalitet og vekst på de områder hvor det antas å være hensiktsmessig å samarbeide. Samtidig skal hver enkelt kommune oppnå det samme alene på enkelte andre områder. Livskvalitet og vekst blir derfor en fellesnevner i flere sammenhenger. Visjon: Livskvalitet og vekst 2.2 Mål - overordna styringskort for Verdal kommune SAMFUNN Verdalsøra skal framstå som attraktivt sentrumsområde (S1) Være spydspiss i kulturbasert næringsutvikling (S2) Vekstkommune (S3) Utvikle sterkt lokaldemokrati (S4) TJENESTER Realistiske forventninger til tjenesteproduksjonen (T1) Effektiv tjenesteyting for innbyggere og næringsliv økt forebygging (T2) Videreutvikle bruken av servicekontoret (T3) ISK skal bidra til bedre tjenester (T4) ORGANISASJON Omstillingsdyktig og kreativ organisasjon (O1) Redusert sykefravær (O2) God ledelse (O3) Reell medarbeidermedvirkning (O4) ØKONOMI Økonomisk handlefrihet (Ø1) Hente økonomisk gevinst av samkommunen (Ø2) Bevaring av realkapitalen (Ø3) 2.3 Verdigrunnlag og ledelsesfilosofi For å oppnå de overordnede målene, ønsker kommunen å bygge tillit og troverdighet gjennom: Respekt, Omsorg, Likeverd, Lojalitet, Ærlighet, Rettferdighet 8 av 41

9 Verdal kommunes bedriftskultur bygger på: å verdsette alle ansatte som kompetente mennesker i tjenesteproduksjonen, og gi muligheter for utvikling, både på kort og lang sikt alle medarbeidere har et utviklingspotensial alle medarbeidere har et ansvar for å utvikle kvaliteten på de tjenester som kommunen tilrettelegger tro på medarbeidernes egenverdi tro på medarbeidernes kompetanse likeverd tydelig og synlig ledelse helhetsforståelse gode arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø inkluderende arbeidsliv (IA) og gode HMS-rutiner en effektiv ressursbruk endringsvillighet og utvikling Kommunens arbeidsgiverpolitikk går fram av Personalpolitisk handlingsplan vedtatt Den har som overordnet mål å fremme og videreutvikle kreativitet og energi, skape myndiggjorte, selvstendige og tilfredse medarbeidere som har fokus på effektiv ressursbruk, og å produsere tjenester av høg kvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver for alle medarbeidere, og må derfor aktiv tilrettelegge for å fremme bolyst, utvikling av næringsliv, livskvalitet og vekst. 9 av 41

10 3. Rammebetingelser forutsetninger spesifiseringer. 3.1 Kommunale planer og utredninger økonomiske konsekvenser. Grunnlaget for prioriteringer i økonomiplanen er den eksisterende kommunale aktiviteten samt nye tiltak i kommunale planer og utredninger. Også rene investeringstiltak som er lånefinansiert påvirker driftsbudsjettet, da renter og avdrag må dekkes her. Drifts- og investeringstiltak som vedtas i dag, binder kommunen økonomisk for mange år framover. De påvirker dermed hva vi har mulighet til å igangsette av nye drifts- og investeringstiltak de kommende år. Verdal kommunes driftsnivå har over flere år vært for høyt i forhold til de årlige rammer. Med økonomiske rammer som fremover ikke vil øke vesentlig, må nye tiltak underlegges nøye vurdering før de prioriteres. Planer som kan ha betydning for økonomiplanen: Vedtaksdato: Planer / utredninger: Eksisterende: Plan for psykisk helsevern Nye: Pleie- og omsorgsplan Rapporten Større stillinger i pleie- og omsorgssektoren Smittevernplan for Verdal kommune Boligsosial handlingsplan Barnehageplan Kvalitetsutviklingsplan i oppvekstsektoren Kunnskapsløftet: Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale i grunnskolen Rullerings- / behandlingstidspunkt.: Rullert høst 2005, ikke ferdigbehandlet politisk Driftskomiteen Administrasjonsutvalget Ikke angitt Strategiplan for oppvekstsektoren Handlingsplan for flyktningearbeidet Kommuneplanens arealdel Sentrumsplan 2005 Nyskapings- og utviklingsplan for Verdal og Handlingsplan for Personalpolitisk handlingsplan Midtveisevaluering av Innherred samkommune Etablering av frivillighetssentral Forprosjekt Universell Utforming /2006 felles med Levanger Felles med Levanger Samkommunestyre 10 av 41

11 Forprosjekt organisasjon Kulturplan. Plan for "Den kulturelle skolesekken" vedtatt i juni 2005 skal inngå som delplan. "Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv" skal revideres og innarbeides i kulturplanen. Ikke politisk behandlet Under arbeid. Drifts og investeringstiltak det er funnet plass til fremgår av kap. 4 Prioriteringer Aktuelle drifts- og investeringstiltak som ikke ligger inn i økonomiplan : Det er i økonomiplanperioden ikke funnet plass til utbygging av barnehage på Reinsholm til en estimert kostnad på ca. 14 mill. kr. I gjeldende økonomiplan var det avsatt 5 mill. kroner til bygging av en ny 2. etasje på administrasjonsfløya ved Verdal Bo- og helsetun i Tiltaket er i denne runden nedprioritert og skjøvet ut av planen 3.2 Eiendomsskatt. Regjeringen åpner for at det kan utskrives eiendomsskatt for hele kommunen fra I 2006 vil kommunen få inn ca. 10,2 mill. kroner i samlet eiendomsskatt. Av dette utgjør 3,2 mill. kroner eiendomsskatt for Værker og Bruk og 7 mill. kroner fra ordinær eiendomsskatt. De nye reglene innebærer ingen vesentlig endring i skattegrunnlager for Værker og Bruk. Det vil være grunnlaget for den ordinære eiendomsskatten som kan økes. Her må det en avklaring av hvilket objekt som skal være med, og taksering må foretas før en vet nøyaktig hvilket økonomisk potensial som ligger i en slik utvidelsesmulighet. Foreløpige beregninger, basert på ca nye objekt, inkludert hytter, kan gi en inntekt på ca. 3,5 mill. kroner. Dette forutsetter at dagens promillesats på 4 legges til grunn. Rådmannen har lagt inn en inntekt på 2,5 mill. kroner i 2007, økende til 3,5 mill. kroner i Skatt og rammeoverføringer. Skatteinntekt og rammetilskudd for er beregnet ved hjelp av KS sin modell. Tallene som presenteres er i faste 2007 kroner. Det er lagt til grunn en lønns- og prisvekst fra 2006 til 2007 på 3 prosent. Som utgangspunkt for beregningene er det lagt til grunn følgende vekst i skatteinntektene: 2007: 1,4 prosent (I henhold til Kommuneproposisjonen) 2008: 1,25 prosent 2009: 1,25 prosent 2010: 1,25 prosent Selskapsskatten er lagt inn i skatteinntektene i hele perioden. Når det gjelder rammetilskuddet er det lagt til grunn en svak reduksjon i størrelsen på skjønnsmidlene. Denne framskrivningen innebærer en reell økning i de frie inntektene på mill. kroner i perioden 2006 til av 41

12 3.4 Momskompensasjon på investeringer Fra 1. januar 2004 ble det innført ei ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner og visse private virksomheter som utfører lovpålagte kommunale oppgaver. Ordningen innebærer at det ut fra beregninger for den enkelte kommune gjøres trekk i rammetilskuddet. Samtidig får kommunen kompensert det vi betaler i merverdiavgift. De foreslåtte investeringer med beregnet momskompensasjon er slik i planperioden: År Investering Momskompensasjon ,3 mill. kroner Ca. 7 mill. kroner ,9 mill. kroner Ca. 9 mill. kroner ,4 mill. kroner Ca. 8 mill. kroner ,7 mill. kroner Ca. 7 mill. kroner Denne oversikten viser at inntekten fra momsrefusjon vil variere betydelig i perioden. Rådmannen har lagt til grunn at det legges inn samme beløp i hele perioden. Dette vil være mest riktig ut fra en målsetting om et mest mulig stabilt inntektsgrunnlag. Merinntekter i forhold til dette for enkelte år må brukes til avsetning til fond, eventuelt til egenkapital ved investeringer. Rådmannen har på denne bakgrunn lagt inn 7 mill. kroner for hvert av årene i planperioden. Dette er 1 mill. kroner høyere enn i vedtatt plan. 3.5 Kompensasjonstilskudd. Tilskudd Reform 97/Kompensasjon rehabilitering og utbygging av skolebygg. Tilskudd til Reform 97 er lagt inn med 0,8 mill. kroner fra Både beregningen for denne refusjonen og refusjonen vedrørende omsorgsboliger er basert på dagens rentenivå i Husbanken. Videre er det lagt inn kompensasjon vedrørende rehabilitering og utbygging av skolebygg. Dette gjelde de avsluttede arbeider ved Verdalsøra ungdomsskole og ved Vuku barne- og ungdomsskole. Til sammen vil dette utgjøre ca. 1,1 mill. kroner i Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. De samme vurderingene gjelder også for kompensasjonstilskuddet til sykeheim og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskudd sykeheim og omsorgsboliger. Kompensasjonstilskudd sykeheim og omsorgsboliger vil avta etter hvert som lån knyttet til disse formålene nedbetales. Fra 2007 er tilskuddet lagt inn for alle gjennomførte, igangsatte og planlagte tiltak. Tilskuddet i 2007, etter ferdigstillelse og godkjenning av utbyggingen på Ørmelen og i Vuku, anslås til 2,8 mill. kroner. Under forutsetning om en svak økning i rentenivået framover er det lagt inn samme beløp for hele planperioden. 12 av 41

13 Ut fra de forutsetningene som er lagt foran blir de samlede inntekter som vist i tabellen nedenfor. Regnskap Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2007 kr for Skatt på inntekt og formue, inkl selskapssk Rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Momskompensasjon Sum inntekter Kommunens samlede inntekter øker med 19,5 mill. kroner fra 2006 til Forutsatt en lønns- og prisvekst på 3 prosent innebærer dette en reell økning i disse inntektene på knapt 2 prosent fra 2006 til Tallene for er i 2007 kroner. I perioden 2007 til 2010 er den reelle økningen på ca. 9 mill. kroner. 3.6 Finansposter. Renter og avdrag. Det er i beregningene for finanskostnadene lagt til grunn følgende: Renta øker svakt gjennom hele perioden. Fra et gjennomsnittlig rentenivå i 2006 på 3,7 prosent øker renta til 4,7 prosent i Det er forutsatt at lånene kan tas opp i slutten av året og at det dermed ikke påløper kostnader ved låneopptak i budsjettåret. Det er lagt til grunn at kommunen legger seg på en strategi hvor det hvert år betales 9 prosent av gjelda i finanskostnader.(dvs. at for hver million vi øker gjelda med øker finanskostnadene i året med kroner.) Dette innebærer at skulle renta øke mer enn forutsatt, kan størrelsen på avdraget reduseres og vice versa. Dette gir forutsigbarhet når det gjelder finanskostnadene. Dette opplegget innebærer at kommunens lån avdras over ca. 23 år. Dette ligger godt innenfor de krav som stilles gjennom beregning av minimumsavdrag og er på samme nivå som i eksisterende plan. Det er viktig å merke seg at gjelda øker betydelig gjennom perioden, fra 487 mill. kroner ved begynnelsen av 2007 til 607 mill. kroner ved utgangen av Det forutsettes videre at kommunen får en inntekt fra ulike plassering av likvider på 1 mill. kroner årlig. 13 av 41

14 De foreslåtte investeringer, forutsetningene foran lagt til grunn, gir følgende kapitalutgifter: Utvikling i gjeld Økn. gjeld Lån ved årets begynnelse Nytt låneopptak Årets avdrag (rente+avdrag = 9%) Lån ved årets slutt Rentekostnad Sum finanskostnader Økt gjeld Dette innebærer at summen av renter og avdrag øker med 14 mill. kroner i løpet av perioden 2006 til Av dette utgjør økningen i renter og avdrag på lån opptatt til VAR formål ca 5 mill. kroner. Dette dekkes gjennom tilsvarende økning i gebyrinntekter fra disse tjenestene. Opptak av Startlån. I 2006 ble det tatt opp 8 mill. kroner i startlån for videre utlån. For perioden legges det til grunn et tilsvarende opptak hvert år. Renter og avdrag på formidlingslån. Fra og med 2004 skal renter føres i driftsregnskapet mens avdrag skal føres i investeringsregnskapet. Det legges til grunn at utgifter og inntekter vil bli like store, både for det enkelte år og for perioden sett samlet. Det er lagt til grunn følgende beløp: Renter 2.8 mill.kr 2.8 mill.kr 2.8 mill.kr 2.8 mill. kr Avdrag 1.4 mill.kr 1.3 mill.kr 1.2 mill.kr 1.1 mill. kr Totale utgifter/inntekter 4.2 mill.kr 4.1 mill.kr 4.0 mill.kr 3.9 mill. kr 3.7 Sykefravær Kommunestyret satte økt fokus på sykefraværet i k.sak nr. 119/03 Budsjett 2004/økonomiplan , pkt. 23: Kommunestyret ber om at administrasjonen rapporterer status på sykefraværet, samt hvilke tiltak som er iverksatt, til kommunestyret månedlig. Etter dette er status på sykefravær fulgt nøye både administrativt og politisk bl.a. ved at sykefraværet er tatt inn som en fast del av kvartalsrapporten. På alle virksomhetsområder er det jobbet mye med tiltak for å redusere sykefraværet, bl.a. gjennom et forsøk ved Verdal bo og helsetun. Utviklingen i sykefraværet i prosent har vært slik: Sykefravæ 1. kv. 1. kv r Verdal 6,8 7,4 8,3 7,1 9,1 9,5 7,8 6,9 7,6 8,4 Landsgj.sn. 7,5 7,8 8,7 7,4 7,8 8,2 7,1 6,7 7,1 7,4 Gjennomsnittlig sykefravær i Verdal kommune steg i 2002 og 2003, men gikk vesentlig ned i 2004 og Den samme utviklingen skjedde på landsbasis. 14 av 41

15 Som for landet ellers har det så vært en økning i sykefraværet igjen i 1. kvartal Økningen har vært høyere i Verdal kommune enn gjennomsnittet for landet. I evalueringsrapport datert juni 2005 går det fram at de 3 viktigste punktene som bidro til å oppnå målet om reduksjon i sykefraværet i perioden var: Økt fokus på HMS generelt (lederfokus) og arbeidet med dialog, individuell oppfølging med tilrettelegging og finne alternativer for de som må ha andre tilbud. Økt grunnbemanning. SPREK-avtalen, med "sponsing" av deltakeravgift. I tillegg til avtale med SPREK, inngikk kommunen våren 2005 avtale med Friskus om refusjon av andel av treningsavgift for kommuneansatte. Pr trente 133 medarbeidere ved Sprek eller Friskus, og kommunen refunderte kr ,- i treningsavgift. Formålet med avtalene både med Sprek og Friskus er å drive forebyggende helsearbeid blant kommunes medarbeidere. Økningen i sykefraværet i 2006 understreker et fortsatt behov for satsning på tiltak som bidrar til å redusere fraværet. 3.8 Likestilling Målsettingen for kommunes likestillingsarbeid er nedfelt i Personalpolitisk handlingsplan, vedtatt 7. april Kommunen har en målsetting om å arbeide for bedre likestillingen i forhold til: Lik gjennomsnittslønn for kvinner og menn innefor kvinnedominerte og mannsdominerte stillingskategorier. Øke kvinneandelen innen ledende stillinger. Øke andelen menn i kvinnedominerte yrker. Det må arbeides mer bevist med å redusere bruken av deltidsstillinger i de kvinnedominerte yrkene i kommunen. Arbeidet med å redusere ufrivillig deltid er satt i gang gjennom eget prosjekt som har som målsetting at innenfor de økonomiske midler som er tilgjengelig, skal ingen ha ufrivillig deltidsstilling som er mindre enn 50 %. Dette er det kraftigste likestillingsmessige tiltak kommunen arbeider med. 15 av 41

16 4. Prioriteringer Prioritering investeringer med kommentarer. IKT-utstyr. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner årlig til IKT-utstyr m.m. Det vil hvert år være behov for utskifting av ulikt datautstyr, det gjelder både PC er, skrivere, nettverk m.m. Fortsatt vil også opprettelsen av samkommunen framtvinge / framskynde en del investeringer i kommunikasjonslinjer, servere, nettverksutstyr og felles systemer. Diverse kontorteknisk utstyr. Erfaringer viser at det til enhver tid vil være behov for en fornyelse av en del større kontorutstyr. Det avsettes 0,1 mill. kroner årlig i planperioden, til sammen 0,4 mill. kroner. Rehabilitering av den kommunale bygningsmasse Det vil alltid være et behov for investeringer på den kommunale bygningsmasse. Spesielt kan nevnes mindre ombygningsarbeider på for eksempel barnehager og administrasjonsbygninger. Det foreslås til sammen 4 mill. kroner til formålet i perioden Utbygging av barnehage. Utvidelsen av Ørmelen barnehage forventes ferdigstilt i løpet av Kommunestyret har vedtatt finansieringen på 6,5 mill. kroner. I tillegg har kommunen kjøpt tomt til ny barnehage på Reinsholm til 2,3 mill. kroner. Det foreslås avsatt 9 mill. kroner til sammen i årene 2006 og Dette er 1 mill. kroner høyere enn tidligere plan. Det foreligger planer om utbygging av ny 4-avdelinges barnehage på Reinsholm. Anslaget for dette prosjektet er på til sammen 15 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner finansieres ved tilskudd. Det er ikke avsatt midler til bygging av ny barnehage i planperioden. Verdal svømmehall. Verdal svømmehall begynner å bli svært nedslitt. I løpet av få år vil en stå over valget mellom å oppgradere hallen eller å legge den ned. Rådmannen anser det derfor svært viktig for kommunen å ha et svømmehalltilbud. Kostnaden for oppgraderingen er i foreliggende skisseprosjekt estimert til ca.12 mill. kroner, hvorav 1/3 forutsettes dekkes over tippemidler. En effekt av oppgradering vil være reduserte energikostnader. I økonomiplanen forselås det bevilget 3,0 mill. kroner til tiltaket i 2008 og 9,0 mill. kroner i Verdalsøra barneskole. Ved Verdalsøra barneskole som er bygd i 1954, er det stort behov for bygningsmessige tilpasninger til nye undervisningsformer. Overgangen fra klasser til grupper medfører behov både for større og mindre undervisningsrom enn dagens romløsning kan gi. En har pr. i dag ikke noe eksakt overslag over den totale økonomiske utfordring for modernisering/utbygging av skolen. Rådmannen foreslår at det bevilges 9 mill. kroner i 2007 og 8 mill. kroner i 2008, totalt 17 mill. kroner. Verdaløra ungdomsskole, Vuku oppvekstsenter. Første trinn av utbyggingen ved Verdalsøra ungdomsskole og Vuku oppvekstsenter er nå sluttført. I budsjettet for 2005 ble det avsatt 1 mill. kroner til planlegging av andre byggetrinn på begge ungdomsskolene. Under forprosjektarbeidene viser det seg at det er et totalt investeringsbehov for begge ungdomsskolene på 80 mill. kroner. Dette er samlet fulgt opp. Rådmannen vurderer det dit hen at det ikke vil være mulig å gjennomføre disse tiltakene samtidig. Når det gjelder Verdalsøra ungdomsskolen vil det være både praktisk og økonomisk lønnsomt å gjennomføre denne utbyggingen samtidig med Verdal svømmehall. 16 av 41

17 Rådmannen vil foreslå at Vuku oppvekstsenter tas først av disse investeringene. Det er totalt avsatt 35 mill. kroner til Vuku oppvekstsenter og 45 mill. kroner til Verdalsøra ungdomsskole. Mindre tiltak på skoler Det vil alltid være behov for mindre investeringstiltak innenfor skolesektoren. Det er avdekket et stort behov for utskifting/rehabilitering av tak ved flere skoler. En ytterligere utsettelse av dette kan medføre lekkasjer og dermed store vedlikeholdskostnader. Det foreslås til sammen 4 mill. kroner til formålet. Mindre tiltak barnehager. Det er behov for diverse mindre tiltak på eksisterende barnehager. Spesielt er det behov for mindre tiltak på Kanutten og Vinne barnehage. Det avsettes 0,5 mill.kr. til tiltaket i 2007, 1,0 mill.kr i 2008 og 0,5 mill.kr i Idretts- og kulturanlegg. For å kunne realisere ulike prosjekt innen idrett og kultur er det ofte nødvendig med en andel kommunalt bidrag i en investeringsfase. I planperioden kan dette gjelde følgende områder: motorsportssenter, skytebane, garderobeanlegg sentralidrettsanlegget m.m. Der er satt av 4 mill. kroner til dette formålet i perioden Påbygg Verdal Bo- og helsetun. I gjeldende plan var det avsatt 5 mill. kroner til bygging av en ny 2. etasje på administrasjonsfløya ved Verdal Bo- og helsetun. Skal kommunen ha mulighet til å gjennomføre de store investeringene innen oppvekstområdet vil det ikke være mulig å prioritere dette tiltaket i kommende planperiode. Tiltaket er på denne bakgrunn tatt ut av planen for perioden Ulike tiltak pleie og omsorgstjenester. Fra etatens side er det påpekt behov for utskifting/vedlikehold av forskjellig utstyr og større inventar innen pleie- og omsorgstjenesten. Det er lagt inn 1,4 mill. kroner til sammen for perioden. Kirker og kirkegårder. Det er satt av 2 mill. kroner samlet for planperioden. Det vises for øvrig til forslag til Økonomiplan for Verdal Kirkelige Fellesråd. Utvikling Stiklestad Kommunen har vedtatt å innløse areal fra Prestegården. Dette er finansiert i sin helhet i Under henvisning til vurderingen tidligere, for å kunne gjennomføre de store utbyggingene innen oppvekst, må kommunens engasjement mot SNK holdes på et minimumsnivå i planperioden. Det avsettes 0,5 mill. kroner i 2007 til noen mindre infrastrukturtiltak. Utvikling av sentrumsområdet/industriområdet. I sentrum gjenstår utbygging av ny undergang under jernbanen. Foreløpige beregninger viser en kostnad på ca. 17 mill. kroner. Prosjektet er tidligere forutsatt finansiert i et partnerskap mellom kommunen, næringslivet og Jernbaneverket. Jernbaneverket har allerede overført 5 mill. kroner til kommunen til prosjektet. Det legges til grunn ytterligere 1 mill. kroner fra Jernbaneverket. I tillegg må det forhandles med næringslivet om deltakelse i prosjektet. Et forsiktig anslag vil være et bidrag på 2 mill. kroner. Det forutsettes at kommunen bruker 4 mill. kroner til restaurering av vann og kloakkanlegg i dette området i forbindelse med utbyggingen. Det gjenstår etter dette 5 mill. kroner for fullfinansiering. Rådmannen kan ikke se annen mulighet enn at kommunen må bære resterende finansiering for å få prosjektet realisert. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner i 2007 og Ny brannstasjon/ny brannbil. Ny brannstasjon er nå ferdigstilt. Innkjøp av ny brannbil foretas som tidligere foreslått i Det avsettes 3,5 mill. kroner til formålet. 17 av 41

18 Enøk tiltak. Til ulike energiøkonomiseringstiltak avsettes det 2 mill. kroner i planperioden. I tillegg ble det bevilget 2,5 mill. kroner til tiltaket i Spesielt vil det bli fokusert på utskifting av PCB holdige lysarmaturer i alle kommunale bygg. Utskifting PCB gatelys. På lik linje med behovet for å skifte PCB holdig lysarmatur i kommunale bygg er det påkrevet å gjøre det samme for gatelysarmatur. Samlet kostnad med dette er estimert til 3 mill. kroner. Dette beløpet føres opp for årene Kommunale veger. For forsterkning, reasfaltering og nyasfaltering av kommunale veger foreslås en årlig investering på 2 mill. kroner. Veivedlikeholdet har i en årrekke vært nedprioritert. For at vi ikke skal få et alt for stort etterslep er det stort behov for å styrke disse investeringene. Spesielt nevnes utbygging av gang og sykkelveg Sulkrysset-Verdalsøra skole. Dette vil være et prosjekt som samfinansieres med Statens vegvesen. Prosjektet er i dag estimert til 5 mill. kroner, hvorav det er forutsatt at kommunen går inn med 50 prosent av kostnadene. Totalt innebærer dette en investering på 8.0 mill. kroner til vegformål i perioden. Maskiner. I maskinparken er det behov for utskifting av vegskrape, dagens maskin er fra 1992 og bør utskiftes innen en toårsperiode. Kostnaden for denne ligger på ca. 2,5 mill. kroner. Dette føres opp i For de øvrige årene i planperioden føres det opp tilsammen 1 mill. kroner. Investeringer betalingstjenestene. Tiltak hovedplan vannforsyning. Til sammen er det foreslått å bruke 21 mill. kroner til dette formål i planperioden. Midlene vil bli brukt til tilknytning av Garnes kommunale vannverk til kommunens hovedvannverk med Leksdalsvatnet som vannkilde. Denne utbyggingen er estimert til 8,0 mill. kroner etter anbudsinnhenting. I tillegg er det vedtatt en nødvendig oppgradering av råvannspumpestasjon Leksdalsvatnet. Et forprosjekt viser at kostnaden for dette tiltak utgjør anslagsvis 3,0 mill.kroner. I tillegg vil det medgå anslagsvis 3,0 mill. kroner i Disse utbyggene er alle vedtatt i Verdal kommunestyre, sak 23/06 og 32/06. Senere i planperioden er det avsatt midler til utskifting av vannledinger Fætten, Fleskhus og i sentrum. Dessuten må det gjøres en del restaureringsarbeider ved Hallemsåsen vannrenseanlegg. Det er ikke funnet rom for bygging av nye rundkjøringsledninger Lein Hammer og tilknytning av private vasslag i Ulvilla og Skjørholm i planperioden. Sanering av eksisterende kloakkanlegg. Det er et stort behov for utbedring av eksisterende kloakknett i sentrum. Det foreslås benyttet 4,5 mill. kroner årlig i perioden Til sammen er det foreslått å bevilge 18 mill. kroner til formålet i planperioden. Midlene vil bli benyttet til utbedring av eksisterende kloakknett spesielt på Ørmelen. Det er et mål for arbeidet å minske faren for kloakktilbakeslag til et minimum, samt sørge for at mest mulig ren kloakk blir ført fram til kommunens kloakkrenseanlegg. Spredt avløp. For sanering av kloakk i spredt bebyggelse foreslås investert til sammen 18 mill. kroner i planperioden. Midlene er planlagt benyttet til sanering av spredte utslipp. Økningen i 2007 skyldes kloakkutbyggingen i Leksdal. Utbyggingen er vedtatt i Verdal kommunestyre, sak 32/06. I tillegg er det planlag sanering av spredte utslipp på Fleskhus og Fætten i planperioden. 18 av 41

19 Ordinære investeringer Tiltak Sum IT-investeringer 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Kontorteknisk utstyr 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Vuku oppvekstsenter 7,0 7,0 20,0 0,0 0,0 27,0 Verdalsøra ungdomsskole 0,0 0,0 0,0 20,0 25,0 45,0 Verdal svømmehall 0,0 0,0 3,0 9,0 0,0 12,0 Verdalsøra barneskole 0,0 9,0 8,0 0,0 0,0 17,0 Utbygging ny barnehage 5,0 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 Mindre tiltak på skoler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Mindre tiltak barnehager 0,0 0,5 1,0 0,5 0,0 2,0 Rehabilitering av den kommunale bygningsmasse 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Påbygg Verdal Bo- og helsetun 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ulike tiltak omsorgstjenester 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 1,4 Idretts- og kulturanlegg 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Aula/foaje VVGS 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kirker/kirkegårder 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Utvikling Stiklestad 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 Utvikling sentrum/ Industriområdet 1,0 3,0 2,0 0,0 0,0 5,0 Ny brannstasjon 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ny brannbil 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 3,5 Enøk tiltak 2,5 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Utskifting PCB gatelys 0,5 1,0 1,0 1,0 0,0 3,0 Maskiner 0,3 0,3 2,5 0,4 0,3 3,5 Kommunale veger 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Til sammen 25,5 37,3 45,9 39,4 33,7 156,3 Investeringer betalingstjenestene Tiltak Sum Hovedplan vannforsyning 7,0 14,0 5,0 5,0 5,0 29,0 Sanering eksisterende kloakk 6,0 4,5 4,5 4,5 4,5 18,0 Spredt avløp 4,0 9,0 3,0 3,0 3,0 18,0 Feiebil m/ utstyr 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Til sammen 17,5 27,5 12,5 12,5 12,5 65,0 Nedenfor vises finansieringen av investeringene. Som det framgår av denne, er det ikke planlagt egenfinansiering for noen av investeringene. Tilskuddet på 4 mill. kroner er forutsatte spillemidler i forbindelse med rehabilitering av svømmehallen. 19 av 41

20 Finansiering Totalt Totale investeringer 43,0 64,8 58,4 51,9 46,2 221,3 Finansiering: Bruk av lån 43,0 64,8 57,4 48,9 46,2 217,3 Bruk av tilskudd/salg 0,0 0,0 1,0 3,0 0,0 4,0 De foreslåtte investeringene innebærer følgende utvikling i avgiftene for den enkelte husstand. (Tallene er oppgitt for en bolig på 150 kvm or er inkludert mva.) Vannavgift Kloakkavgift Feieavgift Total avgift Økning i kr Økning i % -0,7 8,5 7,2 7,3 5,0 20 av 41

21 4.2 Prioriteringer drift med kommentarer. Det er lagt til grunn følgende hovedelement ved forslag til rammer for perioden : Utgangspunktet er at alle virksomhetsområdene er videreført på nivået i vedtatt budsjett for Eventuelle effektiviseringsgevinster innen ett område forutsettes beholdt i området. Regjeringen påpeker i Kommuneproposisjonen fortsatt behov for effektivisering av kommunesektoren. Det påpekes at dette vil komme som tillegg til kommunen, i forhold til den veksten i inntektsgrunnlaget som er beregnet av regjeringen. Regjeringen opererer med et talleksempel som viser at 0,25 prosent effektiviseringsgevinst pr. år vil gi kommunene 600 mill. kroner mer til produksjon av tjenester. En tilsvarende beregning for Verdal kommune viser at det årlig kan frigjøres 0,8 mill. kroner til ny tjenesteproduksjon. Videre er det gjort følgende endringer: Det ble avsatt 0,4 mill. kroner til styrking av lærlingeordningen i budsjettet for For å kunne følge opp denne satsningen for hele 2007 er tiltaket økt med 0,5 mill. kroner. Beløpet er videreført i hele planperioden. Kommunen har tidligere søkt og fått avslag på statlige midler til frivillighetssentral. Politisk er det sterkt poengtert hvor viktig det er å få utnyttet det store potensialet som ligger i frivillig arbeid, spesielt opp mot pleie og omsorgstjenestene. Det er lagt inn 0,5 mill. kroner fra 2007 til oppretting av kommunal frivillighetssentral. Det må søkes også i 2007 om å komme inn på den statlige ordningen. Vedtak i kommunestyret om en styrking av ressursinnsatsen, tilsvarende 6 nye stillinger, til tre oppvektsområder er lagt inn. Totalt er rammene for disse områdene økt med 3 mill. kroner i perioden 2006 til PLO ble gjennom budsjettvedtak i kommunestyret 19. juni styrket med 0,8 mill. kroner i Denne økningen er videreført i hele planperioden. Sosialtjenesten ble gjennom vedtak i kommunestyret 22. mai 2006 tilført 3 mill. kroner. Gjennom styrking av området med 1 årsverk i 2006, allerede planlagte tiltak for å redusere sosialhjelpsutgiftene og etableringen av NAV forutsettes det en reduksjon i rammene med til sammen 1,5 mill. kroner i årene 2007 og Reelt sett skal en således være på et nivå ved utgangen av 2008 som ligger 1,5 mill. kroner over opprinnelig budsjett for Rådmannen vurderer dette som en nøktern forutsetning. Det er forutsatt en effektiviseringsgevinst innen ISK på 1 prosent hvert av årene i Det forhold at de to største enhetene i ISK skal tilbakeføres til morkommunene innen 1. oktober 2006 kompliserer dette bildet. De ovenfornevnte forutsetninger lagt til grunn viser at kommunen vil få en reserve som varierer mellom 0,4 til 1,1 prosent av driftsinntektene. Dette er betydelig lavere enn det kravet som fylkesmannen har påpekt ved flere anledninger. Det er påpekt at denne driftsmarginen burde ligge i området 2-3 prosent av kommunens driftsinntekter. Dette vil tilsvare et sted mellom 9 og 13 mill. kroner i årlige avsetninger. Etter rådmannens vurdering er det bare to-tre måter å kunne oppnå dette på: De foreslåtte investeringene innen oppvekst må utsettes til kommunen gjennom driftsavsetninger har bygd opp en betydelig egenkapital for investeringer. Dette vil ta flere år og vil skyve disse investeringene ut av planperioden Eiendomskattesatsen må økes utover dagens 4 promille. 21 av 41

22 Rammene til virksomhetsområdene må reduseres med ca 8 mill. kroner i løpet av planperioden for å nå målet i Dette vil få store konsekvenser for tjenesteproduksjon, og må føre til store endringer i strukturer i kommunen. Det finnes selvfølgelig kombinasjonsmuligheter mellom disse tre alternativene. Regnskap Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Alle tall i 2007 kr for Skatt på inntekt og formue, inkl selskapssk Rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Kompensasjonstilskudd skoler Momskompensasjon Sum inntekter Renter Avdrag Netto kapitalutgifter Bruk av overskudd Inndekning tidl. års underskudd Overføring investeringsregnskap Avsatt til disposisjonsfond Gjeldssanering Stiklestad Tilskudd og formidlingslån Husbanken Avsatt lønnsoppgjør Avsatt forebyggende tiltak Ramme til fordeling Ramme på tjenesteomr "Morkommune": Rådmannens stab Oppvekstområdene Pleie og omsorg og funksjonshemmede Sosialtjenesten Kulturtjenesten Flyktningetjenesten Teknisk drift Brann og beredskap Kirken Fordelt ramme Verdal Fordelt ramme ISK Resultat Resultatmargin 0,6 0,0 0,4 0,7 0,9 1,1 22 av 41