Klubb med ambisjoner Sortland legges ned s 10. Årets lønnsoppgjør forventninger s 14. Ikke reduser. demokratiet s 24 BILAG: KURSOVERSIKT

Transkript

1 BILAG: KURSOVERSIKT fagblad for negotia et ys-forbund nr Sortland legges ned s 10 Årets lønnsoppgjør forventninger s 14 Ikke reduser Klubb med ambisjoner demokratiet s 24 side 6, 7, og 8

2 leder ADMINISTRASJON Forhandlingsavdelingen Frank Larsen, forhandlingssjef, tlf.: , e-post: Nils Blomhoff, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Bente Christophersen, forhandlingssekretær, tlf.: , e-post: Kathrine Hansen, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Johan Holmen, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Synnøve Lohne-Knudsen, spesialrådgiver, tlf.: , e-post: Rune Martinsen, rådgiver, tlf.: , e-post: Anne-Lene Gabrielsen, rådgiver, tlf.: , e-post: Nina Møglestue, rådgiver, tlf.: , e-post: Bjørg Anne Rynning, rådgiver/advokatfullmektig. (Permisjon) Inger Olise Skarvøy, rådgiver, tlf.: , e-post: Nina Harbo Sørum, rådgiver, tlf.: , e-post: Wenche Olaisen Tveter, rådgiver, tlf.: , e-post: Endre Vindheim, avtalesekretær, tlf.: , e-post: Markedsavdelingen Randi Fjørstad, markedsjef, tlf.: , e-post: Jan Olav Markussen, markedskonsulent, tlf.: , e-post: Informasjonssjef Jannecke Strøm, informasjonssjef, tlf.: , e-post: Utviklingsavdelingen Pål Hannevig, utviklingssjef, tlf.: , e-post: Unni Sundland, utviklingskonsulent, tlf.: , e-post: Øyvind Huseby, utviklingskonsulent, tlf, , e-post Økonomiavdelingen Christian Stabell, økonomisjef, tlf.: , e-post: Anne Lise Bakken,, administrasjonssekretær, tlf.: , e-post: Ann-Cristin Bremnes, kontorsekretær, tlf.: , e-post: Agnes Børve, regnskapskonsulent, tlf.: , e-post: Ove Gundersen, it-ansvarlig, tlf.: , e-post: Arne Martin Rønnekleiv, personalkonsulent, tlf.: , e-post: Varinder Singh Jaswal, økonomimedarbeider, tlf.: , e-post: Merete Svendsen, regnskapssekretær, (permisjon) Negotia Magasin og websidene Terje Bergersen, redaktør, tlf.: , e-post: Generalsekretær Jørn Martinsen, generalsekretær, tlf.: , e-post: Administrasjonssjef Marit Lindset, administrasjonssjef, tlf.: , e-post: Administrasjonskoordinator Monica Austad, administrasjonskoordinator, tlf.: , e-post: Aktive klubber Et av de store oppslagene i denne utgaven av Negotia magasin handler om konsernklubben i Nortura. Den teller rundt tre hundre medlemmer. De er fordelt på et tjuetalls arbeidssteder og organisert i fem klubber. En stor og etablert medlemsgruppe som har sitt apparat, og som det ikke er vanskelig å omtale som aktiv. Men de tillitsvalgte i Negotia Nortura har bestemt seg for å gjøre mer ut av det. De ser at de kan rekruttere mer, komme i bedre kontakt med medlemmene og oppnå en tettere dialog med bedriftsledelsen. De kan få til klarere avtaler om tid til å drive tillitsvalgarbeid, jobbe mer målrettet og systematisk, og i det hele tatt. Og de har lagt en plan for å bevege seg i den retningen de ønsker. For både den politiske og administrative ledelsen i forbundet, lyder det som smektende musikk i ørene når en medlemsgruppe reiser seg opp i full høyde, manifesterer klare mål og tar ansvar for egen utvikling. Særlig når aktive klubber er et vedtatt hovedmål for inneværende år. Et annet stort oppslag denne gangen handler om Opplysningen Der har medlemmer og tillitsvalgte siden påsketider vært gjennom en vond tid. Bedriften har besluttet å legge ned avdelingen på Sortland. 26 medlemmer mister jobben, mange av dem etter mange tiårs trofast tjeneste hos samme arbeidsgiver. I beslutningen om Sortland-nedleggelsen har konsernledelsen i Opplysningen drevet et råkjør uten reell involvering av tillitsvalgte. Det er ingenting i den prosessen som minner om god dialog og medbestemmelse fra de ansatte. Dette til tross for at Negotia i Opplysningen i likhet med konsernklubben i Nortura både er veletablert, godt organisert og etter alle definisjoner aktiv. Eksemplene med Nortura og Opplysningen viser hvor viktig organisasjonsbygging er. Det viser at dette er en vedvarende utfordring på alle nivåer i forbundet, og hvor riktig det er å rendyrke målsettingen om aktive klubber. At tillitsvalgte og organiserte medlemmer er delaktige i bedriftens utvikling og har påvirkningskraft, er den bærende ideen med fagforeningsvirksomhet. Jobben for å komme dit slutter aldri. God sommer til alle! Forbundsleder Inger Lise Rasmussen, forbundsleder, tlf.: , e-post: ingerlise.rasmussen@negotia.no 1. nestleder Arnfinn Korsmo, 1. nestleder, tlf.: , e-post: arnfinn.korsmo@negotia.no Politisk rådgiver Stein Johansen, politisk rådgiver, tlf.: , e-post; stein.johansen@negotia.no Telefoner Sentralbordet er Servicetelefon: E-postadresser til forbundet post@negotia.no (generelt) medlem@negotia.no (adresseendringer m.m.) web: NB! For å ivareta dine medlemsbetingelser mv., gir Negotia nødvendige medlemsopplysninger til sine og YS samarbeidspartnere. Terje Bergersen ansvarlig redaktør

3 innhold Innhold Nr. 2/09 4 Sunne holdninger og handlinger 6 Klubb med klare ambisjoner 9 Skape resultater sammen 9 10 Hadde bestemt seg på forhånd 14 Lønnsoppgjøret hva kan vi forvente? 16 Permittering 22 Stort vitebegjær om pensjon 24 Ikke reduser demokratiet 27 Frisk vestavind Aktivt på kursfronten 29 Diskuterte grønne jobber 30 Årsmøte i avdeling Mjøsa 31 Tre tøffe damer fikk aktivitetsprisen 32 Motivasjonskurs på Hurtigruta 33 Spennende innspurt i vervekampanjen UNI Ung i Oslo 36 Alle snakker om været Forsidefoto: Terje Bergersen NEGOTIA MAGASIN Ansvarlig redaktør: Terje Bergersen Redaksjonell bidragsyter: Jannecke Strøm Redaksjon: Postboks 9187 Grønland, 0134 Oslo Telefon: , Telefax: , E-post: terje.bergersen@negotia.no Design: Anisdahl, Sand & Partnere Lay-out: MacCompaniet as/red. Grafisk produksjon: MacCompaniet as, Oslo Godkjent opplag: ISSN Manusfrist for neste nummer: 15. september 3

4 Brev fra forbundslederen Sunne holdninger og handlinger De sentrale lønnsforhandlingene i privat sektor er ferdige og resultatene signaliserer moderasjon. De lokale forhandlingene gjenstår og det blir spennende å se variasjonene i resultatene når vi oppsummerer til høsten. De vil gi oss et bilde av hvilke bedrifter og næringer som klarer seg bra og hvilke som sliter. Jeg registrerer med forsiktig optimisme at aksjemarkedet tenderer til å ta seg noe opp igjen. Dessverre registrerer jeg også at det fortsatt er stor svikt i etterspørselen etter varer og tjenester. Konsekvensene for arbeidsmarkedet ser jeg på med sterk bekymring. Konkurser og dramatiske kostnadskutt i bedriftene vil kunne føre til en arbeidsledighet vi ennå ikke har sett omfanget av. Det er i disse tider det er viktig å ha sunne holdninger og handle fornuftig. Norge har noen fortrinn. Et av disse er det etablerte trepartssamarbeidet der myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere sammen tar ansvar for å møte utfordringene. Negotia har forventninger til at arbeidsgiverne ikke misbruker finanskrisen til omstillinger de ellers ikke ville ha gjennomført. Vi har forventninger til at bedriftene vurderer alternativer til kostnadskutt som ikke fører til bemanningsreduksjoner. Som tillitsvalgt starter arbeidet allerede i styrerommet der strategier og virkemidler diskuteres og der beslutningsgrunnlaget legges. De ansattes styrerepresentanter må bidra til at bedriften har et bredest mulig beslutningsgrunnlag. Nedbemanning og oppsigelser må ikke tas i bruk før andre tiltak er grundig utredet og vurdert. Rollen som ansattes representant i styrene er viktigere nå enn noen gang. Negotia har satt inn ekstra ressurser for å gjøre de tillitsvalgte i bedre stand til å gjøre en god jobb for medlemmene. Vi er i beredskap, både når det gjelder informasjon, rådgivning og kursing relatert til omstillinger. Bedrifter som sammen med de tillitsvalgte i «fredstid» har blitt enige om spilleregler ved omstilling, vil klare seg best når det blåser som verst. Gjennom Negotias tillitsvalgtnettverk kan vi fremskaffe eksempler på gode omstillingsprosesser som andre kan dra nytte av. I disse tider kan for eksempel bransjenettverkene virkelig komme til sin nytte. Undersøkelser (BI ved professor Bård Kuvaas) har vist at nedbemanning, foruten å ramme de oppsagte, også har en klart negativ effekt på bedriftenes evne til å levere gode resultater. Analyser viser videre at jobbusikkerhet gir lavere tilfredshet, høyere frivillig avgang, svakere fysisk og mental helse, samt lavere arbeidsprestasjoner. Det er med andre ord liten tvil om at nedbemanning vanligvis er en kostbar strategi som ikke automatisk bør være førstevalget når vanskelighetene melder seg. Inger Lise Rasmussen forbundsleder

5 5

6

7 Klubb med klare ambisjoner Mer effektiv klubbdrift. Tettere dialog med ledelsen. Bedre medlemspleie. Vekst med 40 medlemmer. Slik lyder noen av de klare målene Negotia Nortura har satt seg for TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Negotia er solid etablert i Norges største aktør innen kjøtt og egg, Nortura. Som dominerende arbeidstakerorganisasjon på funksjonærsiden i selskapet gjennom en årrekke, er de fleste aktuelle stillingskategoriene godt dekket. Salg, marked, økonomi, administrasjon, it - Negotia er til stede. Medlemstallet vipper rundt 300, fordelt på et tjuetalls av bedriftens anlegg over hele landet. Det er tariffavtale og tillitsvalgte i alle de fem klubbene. Ting og tang er greit på skinner. Men klubbledelsen på konsernnivå har ambisjoner om mer. Samarbeide, kommunisere, rekruttere Negotia skal bi et tydeligere og sterkere forbund i Nortura. Fra venstre: Bjørg Karin Lekva, Lau Vartman, Hans Christian Sveen, Randi Myhre, Trond Andersen og Inger Ødegård. Permanent omstilling - Vilkårene i bransjen er krevende, konkurransen er knallhard. Selskapet sliter med å få bunnlinja god nok. Vi lever i en tøff arbeidsvirkelighet hvor omstilling og nedbemanning er blitt en mer eller mindre permanent tilstand. Siden 2005 er den totale bemanningen redusert med 1900 årsverk, og flere anlegg er borte. Dette gir både ledelse og ansatte store utfordringer. Vi har historie på å være ryddige i vår godt innarbeidete samarbeidsmodell mellom ansatte og ledelse. Men vi trenger å få til en enda bedre, mer redelig og direkte dialog i hele organisasjonen, både i forkant og i etterkant av endringer. Dette sier Bjørg Karin Lekva. Hun er forholdsvis fersk konserntillitsvalgt for de 300 Negotiamedlemmene i Nortura. Forleden måned holdt konsernstyret i klubben årsmøte. Det var da de klare målsettingene for året ble spikret. Involvering - Det handler om å utnytte rettighetene i hovedavtalen på en bedre måte, sier Lekva. - Vi skal ikke klage på ledelsen, vi har et positivt samarbeid. Men det vil være mye å hente på å få kommunikasjonen inn i fastere former og rutiner. Holde faste drøftingsmøter og dokumentere det som tas opp, protokollere uenigheter så hver av partene vet bedre hvor den andre står. Vi vil jobbe for mer tillitsvalgt-involvering over hele linja. Med hele linja mener Bjørg Karin Lekva både klubbnivå og konsernnivå. Det er ikke til å komme forbi at dette da berører det ofte vanskelig definerbare punktet hovedavtalen beskriver som nødvendig tid til å drive tillitsvalgtarbeid. Selv har hun avtale om 40 prosent av tiden, men jobber tilnærmet full stilling i jobben som controller likevel. Faren for skvis er overhengende. - Dette er en del av utfordringen. Det blir umulig å strekke til fullt ut på begge fronter. God arbeidsfordeling i klubbens styre, og tilrettelegging fra Norturas ledelse, er avgjørende for å klare oppgaven. Personlig har jeg ikke ønsket å bli tillitsvalgt på heltid. Det gir verdifulle impulser å være i arbeid samtidig som man utøver tillitsvervet. Folk spør om jeg har det travelt. Og det har jeg jo, som de fleste, selv om jeg 7

8 ikke liker å snakke for mye om det. Det er bedre å ha fokus på å få ting gjort og sørge for nødvendig støtte og hjelp fra de andre. Men det er klart, det er viktig å finne balansen. Karriere og utvikling i jobben skal ivaretas, og samtidig skal det være tiltrekkelig rom for å gi tillitsvalgtarbeidet den oppmerksomheten som trengs. Kabalen skal gå opp for den enkeltes situasjon. Det ligger som sagt en utfordring i dette. Utfordringer og balansebehov til tross; Negotia i Nortura har bestemt seg for at alle klubber i selskapet som favner fra 100 medlemmer og oppover skal ha frikjøpt tid for tillitsvalgte. Det er et uttalt og nedfelt mål. Informasjonsplan Målsettingene omfatter også ambisjoner om mer og bedre kontakt med medlemmene. Større aktivitet på infofronten og flere medlemsmøter. Det arbeidet de tillitsvalgte gjør skal bli mer synlig. Det skader ikke at sammenhengen mellom den innsatsen som nedlegges og de resultatene som oppnås for de ansattes vilkår og arbeidssituasjon kommer klarere fram - Nettopp. Vi skal bli flinkere på det området. Per i dag er informasjonen til medlemmene tilfeldig og lite systematisk. Det er viktig å få mer bevissthet Konserntillitsvalgt Bjørg Karin Lekva. rundt forbundet og hva den jobben de tillitsvalgte gjør betyr for arbeidsplassen. Medlemmene skal kjenne til hva vi driver med og hvordan vi tenker, og aller helst engasjere seg i det. Lekva forteller at det er nedsatt en gruppe som skal utarbeide en infoplan før sommeren. Utvalget skal klekke ut smarte måter å kommunisere med medlemmene på, sånn at de vet hva som skjer, gis mulighet til å komme med innspill og så videre. 40 nye i løpet av året 300 medlemmer er mye, det er en stor gruppe i Negotias medlemsrekker. Men styrken til de organiserte henger sammen med oppslutningen, og i Nortura er potensialet til Negotia godt over det dobbelte av dagens medlemsbeholdning. Den offensive satsingen til klubbledelsen gjør seg derfor gjeldene på rekrutteringsfronten også. Egen brosjyre med presentasjon av klubbstyret er på gang og planer for konkrete framstøt under utforming. - Selvfølgelig skal vi skal vokse. Det er en naturlig følge av satsingen og de andre prioriteringene. Med et så stort potensial som vi har, gjør vi ikke ting bra nok hvis vi ikke klarer å skape medlemsvekst. Vi har en klar ambisjon om å etablere oss innenfor Prior. Der er det temmelig blankt foreløpig. Besøk på anleggene i Elverum, Herland, Sarpsborg og Rakkestad før sommeren står på programmet. Vi har også en stor oppgave i å få bedre innpass hos de yngre ansatte. - Rekrutteringsmålet vårt er 40 nye medlemmer i løpet av året. Det bør være realistisk, avslutter konserntillitsvalgt Bjørg Karin Lekva. Oppfølging av overtallige Partene i Nortura har forhandlet fram en avtale på konsernnivå der hovedmålet er å skaffe overtallige ved nedbemanninger nytt arbeid. Den enkelte får en personlig kompetansekartlegging, økonomisk rådgivning og kurs i jobbsøking. Avtalen inneholder dessuten ressurser til kompetanseheving og hospitering i andre bedrifter. Forskningsstiftelsen Fafo har gjort en studie av nedbemanningsprosesser i Nortura over tid og rapporterer at ni av ti overtallige har fått nytt arbeid. Forskningsstiftelsen peker på at norske bedriftsledere, eiere og tillitsvalgte må innse at sluttpakker ofte ikke er nok ved nedbemanning, og at de kan lære av Nortura. Tiltakene skal ikke ha kostet mer enn prisen for tre måneders sluttpakke. 8

9 Skape resultater sammen De målene man får i selve kampen er selvsagt avgjørende. Men de kommer ikke av seg selv. Konkrete målsettinger for teamet i forkant er minst like viktig, skal vi tro budskapet fra den mangeårige treneren for kvinnelandslaget i håndball, Marit Breivik. TEKST: JANNECKE STRØM FOTO: STEINAR MYHRE KNUTSEN Team som metode. Marit Breivik er opptatt av innsatsen til dem som ikke synes så godt i laget. Den suksessrike landslagstreneren gjestet YS en dag tidlig i våres. Tema for dagen var «hvordan skaffe resultater med team som metode», noe den prisbelønte treneren har lyktes med. Alle som har fulgt litt med i timen, vet at Marit Breivik har tatt sitt lag fra seier til seier. Siste store begivenhet var gullmedaljen i Beijing-OL Hennes oppskrift er team som metode for å oppnå felles mål, en metode som altså har gitt enestående resultater gjennom flere år. Og suksessen bare fortsetter sesongen har så vidt begynt og hittil er ikke en kamp tapt. Vi snakker rett og slett om et vinnerlag. Men veien fram til målet har ikke vært like enkel, forteller Breivik som startet sin karriere som landslagstrener i Hun overtok et godt landslag, men så ganske raskt at laget hadde noen få spillere som dominerte og som naturlig nok også ble de som høstet brorparten av rosen for innsatsen. Dette ville hun gjøre noe med. Ikke bare målscoreren Håndball er lagspill, og alle er avhengig av hverandres innsats i laget, sier Breivik mens hun viser forsamlingen en liten filmsnutt om det avgjørende målet i semifinalen i OL. - Legg merke til innspill, oppmerksomheten og innsatsen fra spillerne som er på ballen før målscoreren. Vi har lett for å feste oss ved den som setter ballen i mål uten tanke på den innsatsen som gjøres for å komme dit. Her er det individuelle kvalifikasjoner som brukes sammen til felles mål. Og det er nettopp dette som er kjernen i suksesstrenerens budskap. Enhver spiller må finne ut hva de er gode på. - Noen er sterke, noen er kjappe i hodet så vel som beina, noen er høye osv. Legger vi sammen kvalifikasjonene får vi et godt team. Vi må være bevisste på hva den enkelte er god på, hvilke kvaliteter som er unike for akkurat dem og ikke minst på at man er god til å lede seg selv til det beste for laget, sier Breivik. Nå er det ikke nok å lede seg selv og spille på egne kvalifikasjoner. Dette må forankres i felles mål, planer og prioriterte oppgaver både lagmessig, gruppevis og individuelt. Videre må verdigrunnlag, rammebetingelser, individuelle behov og resultatorientering ligge til grunn for målsettingen. Først da snakker vi om et godt team. Breivik mener at målene som settes skal være både faglige og sosiale. - Å sette faglige eller som det heter i vår terminologi, sportslige mål, er en sak. Vel så viktig er det å fokuere på det sosiale. Det første vi må bli enige om er hvordan vi skal ha det hos oss, sier Breivik og ramser opp stikkord som holdninger, felles spilleregler, samarbeidsformer og sosiale aktiviteter. De sportslige og sosiale målene skal til sammen gi oss gode lagkvaliteter, noe vi i all beskjedenhet kan si vi har lyktes med. Men dette er en kontinuerlig prosess, vi har fokus på dette hele tiden, sier Breivik og presiserer: Together Everyone Achieves More TEAM! I januar ga Marit Breivik beskjed om at hun ville gi seg som landslagstrener. Hun sluttet nå ved utgangen av mai. 9

10 Opplysningen 1881 legger ned på Sortland: - Hadde bestemt seg På forhånd Langvarige drøftinger og mange forslag til andre løsninger hjalp ikke. Protester, appeller og underskriftskampanjer hjalp heller ikke. Konsernledelsen hadde bestemt seg på forhånd for å legge ned uansett, sier hovedtillitsvalgt Marius Bismo. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Det ledelsen i Opplysningen 1881 hadde bestemt seg for var å legge ned avdelingen på Sortland. Hardhendt kutt av 77 arbeidsplasser i et sårbart dis- triktssamfunn måtte til for å sikre virksomheten, mente de som sitter med makt til å bestemme. 26 av de ansatte er Negotia-medlemmer. Stort sett kvinner med mange års trofast innsats bak seg i Mange av dem godt oppe i åra, med tilsvarende svake utsikter til å få nytt arbeid i nærheten av der de bor. Avviste andre løsninger Nedleggelsen skjer etter at Opplysningen oppnådde et rekordstort økonomisk resultat i Samtidig hevder de tillitsvalgte at selskapet benytter et stort antall midleritidig ansatte, og at det bygges opp i andre avdelinger. De er oppgitt over bedriftens manglende vilje til å vurdere andre løsninger enn total nedleggelse av Sortland, for eksempel å redusere bruken av midlertidig ansatte og å styre all turnus sentralt for å effektivisere driften. Etter nær en uke med drøftinger måtte hovedtillitsvalgt Marius Bismo innse at det ikke nyttet å påvirke ledelsen. Dette sa han da drøftingene var avsluttet: - Løpet er kjørt. Vi har sittet i intense drøftingsrunder med konsernledelsen for å prøve å finne en annen løsning denne uka. Vi i Negotia har lagt fram Mediedekning. TV, radio, nettsteder og aviser var på plass under markeringen i Nydalen. Hovedtillitsvalgt Marius Bismo intervjues. 10

11 Nyttet ikke. Etter nesten en uke med drøftinger måtte Negotias tillitsvalgte innse at det ikke nyttet å påvirke konsernledelsen i Opplysningen til seriøst å vurdere alternative løsninger. Fra venstre: Åsta Brich, Liss Bjørsvik, Berit Bragmo og Marius Bismo. flere gode alternativer til løsning for å unngå nedleggelse, men våre argumenter har dessverre ikke blitt tatt på alvor. Dette er meget beklagelig. Bedriften bruker styringsretten sin rått, og vi må bare konstatere at ledelsen overhodet ikke har vært lydhør for alternativer til nedleggelse, sier Bismo. - Rendyrker kapitalmaksimering Bismo mener selskapet rendyrker kapitalmaksimering uten å ta menneskelige hensyn. Han uttrykker som nevnt sterk misnøye med Opplysningens store bruk av midlertidig ansatte og frykter nå oppbemanning av midlertidig arbeidskraft på de andre lokasjonene. - Vi er dypt rystet og svært bekymret for våre medlemmer på Sortland, som innen kort tid vil være arbeidsledige, sier Marius Bismo. - Har brutt drøftingsplikten De tillitsvalgte har helt siden planene om nedleggelse ble kjent hevdet at beslutningen var fattet på forhånd, og gir ledelsen hard kritikk for det de opplever som brudd på drøftingsplikten i henhold til tariffavtalen. - Saken fikk en helt feil start. I stedet for å diskutere løsninger fikk vi et drøftingsgrunnlag som virket bestemt på forhånd fra bedriftens side, sier Marius Bismo. Bismo understreker at ansatte skal ha reell innflytelse på selskapets utvikling, og karakteriserer ledelsens framgangsmåte i denne saken som uakseptabel. Protest før styrebehandlingen Spikeren i kista ble banket inn 7. mai da konsernstyret behandlet innstillingen fra administrasjonen om å legge ned. Møtet foregikk ved selskapets hovedkontor i Nydalen i Oslo. Medlemmer, tillitsvalgte og forbundsledelse fra både Negotia og LO-forbundet El & IT møtte fram, og markerte sin motstand mot nedlegging. Det ble holdt tydelige appeller og overlevert underskrifter til styreleder. Et par timer seinere kom likevel beskjeden om at beslutningen om nedleggelse ble fastholdt. Full stopp på Sortland fra 1. juni. Forlot møte Samtidig som det endelige vedtaket ble offentliggjort, sto direktør Anne Karin Sogn på Sortland for å informere de ansatte der. Hun meddelte styrets beslutning og var klar til å svare på spørsmål, men da reiste alle ansatte seg og 11

12 forlot møtet i protest. - Vi hadde ikke noe mer å snakke med eller spørre henne om, sier tillitsvalgt Liss Bjørsvik. Vi snakker med Bjørsvik 18. mai. Hun kan fortelle at det allerede er nærmest full stopp i lokalene på Sortland. Bare noen få, de som ikke har skrevet under på sluttavtalen ennå, er fortsatt på jobb. Bjørsvik levner bedriften liten ære i det som har foregått, ikke minst i behandlingen av henne og kollegaene på Sortland som rammes direkte. - Det er holdt omstillingssamtaler med frist til å undertegne sluttavtale 20. mai. Det er snakk om rimelig radig tempo, for å si det sånn. Og det har ikke vært noe forhandlingsrom, ikke engang for dem med høyest ansiennitet. Enkelte her har opp mot 40 års fartstid i Opplysningen. Håndteringen er verken bedriften eller de ansatte verdig. Bedriften er vel bestemt på at det ikke skal dannes presedens for at det gis Mulig etterspill? Negotia går nå forholdene rundt nedleggelsen av 1881 Sortland etter i sømmene. De tillitsvalgte har blant annet bedt om full oversikt over bruken av midlertidig ansatte i selskapet. - Dersom vi kan dokumentere at Opplysningen har vikarer for ikke navngitte personer og driver med ulovlig bruk av midlertidig ansatte, ligger det an til et etterspill. Vår påstand om at drøftingene bare har vært et spill for galleriet er også med i vurderingen av om, og eventuelt hvordan, vi skal forfølge saken, sier forbundsleder Inger Lise Rasmussen. noe ekstra, i tilfelle det ryker en avdeling til, sier Liss Bjørsvik. Roser de tillitsvalgte Forbundsleder Inger Lise Rasmussen understreker at de tillitsvalgte har gjort hva de kunne i saken. - De har kjempet for andre, alternative løsninger. Jeg var også selv med de tillitsvalgte i møte med konsernsjefen under drøftingene. Men det er lite man kan gjøre når bedriften står steilt og ikke er villig til å rikke seg en millimeter, sier hun. Rasmussen lover støtte til medlemmene og signaliserer en mulig forfølgelse av selve saken. - Det blir vår oppgave nå å gjøre det vi kan for at de ansatte som rammes av nedleggelsen gis en anstendig behandling. Vi vurderer også å forfølge saken generelt. Dersom vi kan dokumentere at Opplysningen har vikarer for ikke navngitte personer og driver med ulovlig bruk av midlertidig ansatte, ligger det an til et etterspill her, sier Rasmussen. - Ikke legg ned. Negotias forbundsleder Inger Lise Rasmussen holder appell med oppfordring til konsernledelsen om ikke å legge ned på Sortland. 12

13 Medlemskort og betalingskort i ett uten at det koster noe ekstra! Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se Kundeservice til

14 Lønnsoppgjøret - h Kaffe og tallprat. Noen av deltakerne på lønnskonferansen i Kristiansand. Fra venstre: Tor Harald Jensen, Motek, Åsmund Greibrokk og Maria Pedersen, Ventelo, Hege Andersen, Agder Energi, Hege Simonstad og Carl Frithjof Flageborg, LOS. Vårens vakreste eventyr, kalte vi det før. En av tidenes største økonomiske kriser har imidlertid satt en demper på dette eventyret i år. Likevel og tradisjonen tro tiden er inne for de lokale lønnsforhandlingene. TEKST OG FOTO: JANNECKE STRØM - Vi tør nesten ikke ta f-ordet i vår munn, sa rådgiver Anne Lene Gabrielsen da hun åpnet årets lønnskonferanse i Kristiansand. Det var ordet finanskrisen hun siktet til. - Vi kan ikke la være å snakke om det, men vi kan heller ikke la dette stoppe oss. Det er fortsatt bedrifter som går bra her til lands, sa hun og stilte de 16 frammøtte følgende spørsmål: - Hvor mange av deres arbeidsplasser er rammet av krisen? Et par hender i været. De representerte bygg- og anleggsbransjen. Forsamlingen var lydhør for det Negotias rådgiver hadde å formidle. Det var greit å få på plass begreper som overheng, glidning og lavtlønnstillegg. For når arbeidsgiver presenterer sine tall, er det godt å vite hva som skjuler seg bak de ulike sifrene. Og i år snakker vi kun om kroner og prosenter det er lønn mellomoppgjøret dreier seg om. Påvirkes globalt Negotias inntekstpolitiske retningslinjer er tuftet på YS sine. Her går det tydelig fram at privat sektor er konjunkturutsatt og at industriens konkurranseevne er avgjørende for kommende oppgjør. Internasjonaliseringen øker og stadig større deler av norsk næringsliv utsettes for konkurranse fra utlandet. Lønnskostnadene i Norge er høyere og øker raskere sammenlignet med andre land. I følge Teknisk beregningsutvalg er timelønnen til en industriarbeider (operatør) her hjemme 43 prosent høyere enn hos handelspartnere. Forholdet er imidlertid ikke det samme når man ser på funksjonærsjiktet isolert. - I Frankrike og Tyskland for eksempel, er funksjonærlønningene relativt sett høyere enn i Norge. Prinsippet om likere lønn mellom ulike yrkesgrupper står sterkere hos oss enn i europeiske land vi konkurrerer med, sier Anne-Lene Gabrielsen. Sentralt oppgjør på plass De samordnete, sentrale lønnsoppgjørene er nå stort sett i havn. I avtaler med sentrale lønnsregulativer, er timesatsen justert opp med 1 krone, pluss 1 krone ekstra per time for årslønner under (gjennom- 14

15 va kan vi forvente? snittlig industriarbeiderlønn). Dette gjelder for en god del av Negotias medlemmer innenfor tariffområdene HSH og LA (landbruk), og noen få innen NHO. De fleste har i tillegg rett til å forhandle lokalt. Flertallet av Negotias medlemmer er omfattet av overenskomster hvor lønningene utelukkende reguleres gjennom lokale, bedriftsvise lønnsforhandlinger. Forberedelser til og gjennomføring av disse er nå godt i gang rundt om i klubbene. YS forventer at årets lønnsoppgjør blir på mellom 4 og 5 prosent. Forhandlinger lokalt Gode forberedelser er halvveis til mål. Negotia utarbeider derfor hvert eneste år en informativ og detaljert håndbok i lokale lønnsforhandlinger. Denne distribueres til alle tillitsvalgte og gjøres tilgjengelig for medlemmer på forbundets web-sider. Håndboken er kjerneverktøyet når man skal ut og forhandle lokalt på bedriften. Anne-Lene Gabrielsen fokuserer på forberedelsene: - Det er viktig å gjøre grundige forberedelser før man går i forhandlinger. Les tariffavtalen nøye, gjør deg spesielt godt kjent med lønnsbestemmelsene og glem ikke protokollen fra fjorårets oppgjør. Ellers må du innhente opplysninger om lønnsopplysninger til medlemmene, årsrapport og regnskap fra bedriften. Se på resultatene fra andre oppgjør og ikke minst bruk NHO-Funksjonærstatistikkene, er noen av rådene hun gir. - Skriv forhandlingsprotokoll Kommer ikke partene til enighet i de lokale oppgjørene, skal man skrive uenighetsprotokoll og sende denne inn til Negotia. Prosedyrene rundt dette er beskrevet i håndboken. Men Gabrielsen understreker at det skal skrives protokoll fra lønnsforhandlingene nå partene blir enige også, og resultatet skal alltid rapporterers til forbundet. - Skal vi få mest mulige pålitelige statistikktall, er det veldig viktig at resultatene fra oppgjørene meldes inn til Negotia. Lønnsrapporteringen kan gjøres på elektronisk skjema fra negotia.no se eget område for lønnsoppgjøret 2009 øverst til høyre på siden. Tilsvarende skjema finnes også i lønnshåndboken. To på lønnskonferansen: Gro Brattland, tillitsvalgt LOS (kraftleverandør) - Hvordan tror du oppgjøret slår ut i din bedrift i år? - Vi håper å få et oppgjør bortimot fjorårets, som var på 5,9 prosent. Tallene er fortsatt gode og vi har til nå ikke merket så mye til finanskrisen. Men vi vet også at vi ikke kan lukke øynene Kåre Kristian Risdal, tillitsvalgt Saint-Gobain - Hvordan tror du oppgjøret slår ut i den bedrift i år? for at også vår bransje blir berørt. - Hva synes du om årets lønnskonferanse? - Det er veldig fint å få en gjennomgang av Negotias inntektspolitiske retningslinjer og prognoser, samt tips om statistikker og ikke minst forslag til argumenter som kan brukes i forhandlingene. Håndboken er et godt verktøy og jeg føler meg nå mer trygg på hvordan vi skal gjennomføre lønnsforhandlingene. - Lønnskonferansen er et fint fora for erfaringsutveksling. De med lang erfaring har mye de kan tilføre dem som nå skal ut å forhandle for første gang. Jeg synes også vi kunne brukt mer tid på de viktigste punktene i håndboken, som jo er selve grunnverktøyet for de forestående forhandlingene. - Vi ser nok for oss et labert oppgjør for oss i år. Sannsynligvis blir det til at vi tar den 1 kronen som er fremforehandlet, men avventer å se resultatet fra Industri og Energi først. - Hva synes du om årets lønnskonferanse? - Jeg for egen del hadde godt utbytte av konferansen, da jeg er ganske fersk på dette med lønnsforhandlinger. Det var fint å få en gjennomgang av hvordan det hele henger i hop, med hvordan vi skal forberede oss til forhandlingene og hvordan vi skal bygge opp argumenter. 15

16 aktuelt Permittering Når virksomheter opplever sviktende inntjening, nedgang i salget, liten ordretilgang eller liknende, letes det etter kostnadsreduserende tiltak. En løsning som mange bedrifter benytter seg av i slike situasjoner, enten i kombinasjon med eller i stedet for oppsigelser, er permitteringer. I denne artikkelen gis en kortfattet oversikt over hva permittering innebærer, med et utdrag av regelverket på området. Hva er permittering? Formålet med permitteringsordningen er at arbeidsgiver på kort varsel skal kunne oppnå en kostnadsreduksjon ved å redusere bemanningen midlertidig. Permittering er derfor knyttet opp mot situasjoner hvor virksomheten i en forbigående periode ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Permittering skiller seg fra oppsigelse ved at ansettelsesforholdet ikke opphører. Arbeidsgiver blir midlertidig helt eller delvis løst fra lønnsplikten samtidig som arbeidstaker midlertidig helt eller delvis løses fra arbeidsplikten. Arbeidstaker har rett og plikt til å tre inn igjen i arbeidet når permitteringstiden er over. Permittering må ikke forveksles med permisjon, selv om begge forhold medfører fritak for arbeidsplikten. Permisjon er en rett for arbeidstaker til å være fraværende fra arbeidet, for eksempel ved svangerskap og fødsel, mens permittering er en rett arbeidsgiver har til å suspendere arbeidsforholdet i et nærmere angitt tidsrom. To regelsett Permitteringsordningen blir regulert i to adskilte regelsett. Det ene er de arbeidsrettslige regler og det andre er de trygderettslige regler. De arbeidsrettslige regler, om adgangen til å permittere, gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse reglene er ikke fastsatt ved lov, men følger forutsetningsvis av blant annet lov om lønnsplikt under permittering av 6. mai 1988 og arbeidsmiljøloven 15-3 (9). Hovedavtalene (HA) mellom partene i arbeidslivet inneholder en avtalefestet adgang til permittering, se blant annet HA NHO/ YS kapittel 8 og HA HSH/YS kapittel 11. Det er viktig å merke seg at det etter rettspraksis også er lagt til grunn at virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale har adgang til å permittere. Permitteringsreglene for virksomheter som er bundet av tariffavtale kan imidlertid være strengere enn for uorganiserte virksomheter. Negotia anbefaler derfor at tillitsvalgte i sistnevnte virksomheter arbeider for at fremgangsmåten ved permittering slik den fremgår av tariffavtalene også følges på deres arbeidsplass. De trygderettslige regler angir den permitterte arbeidstakers rett til dagpenger under permittering. Disse reglene er lovregulert og den sentrale loven er folketrygdloven. Vilkårene for permittering Permittering er en midlertidig ordning Permittering er knyttet opp mot situasjoner hvor virksomheten i en forbigående periode ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Dersom det er behov for en varig kostnadsreduksjon, altså at det er på det rene at situasjonen vil bli permanent eller at det ikke i overskuelig fremtid kan forventes at situasjonen vil endres, er det ikke adgang til å benytte permittering. I slike tilfeller er arbeidsgiver forpliktet til å bringe arbeidsforholdet til opphør gjennom ordinær oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold etter arbeidsmiljøloven Det finnes eksempler på at arbeidsgivere misbruker permitteringsordningen for å spare lønnskostnader, presse arbeidstakere ut av stilling og omgå stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven. Det er grunn til å anta at noen arbeidsgivere spekulerer i at en del permitterte arbeidstakere skaffer seg nytt arbeid som følge av inntektsnedgang og usikkerhet knyttet til permitteringen, og sier opp selv, med en betraktelig kortere oppsigelsesfrist enn den som følger av arbeidsavtalen. Krav til saklig grunn Etter bestemmelsene i hovedavtalene, kan permittering ikke benyttes med mindre saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten, se HA NHO/YS 8-1 nr. 1 og HA HSH/YS 11 nr. 1 a. En permittering kan kun skyldes forhold på arbeidsgivers side, eventuelt uforutsette omstendigheter. Er permitteringen begrunnet i arbeidstakers forhold, vil den ikke være saklig. Saklig grunn kan være en rekke forhold, for eksempel mangel på oppdrag, fulle lagre, råstoffmangel, vareopptelling, reparasjoner og ominnredning av arbeidslokalene. Brann, strømbrudd, naturkatastrofer og streik er eksempler på uforutsette omstendigheter. De særlige regler som gjelder i disse tilfellene omtales ikke nærmere her. Hva som nærmere ligger i begrepet saklig grunn må vurderes konkret. Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en saklig grunn, det er også et vilkår at grunnen gjør det nødvendig for virksomheten å permittere. For at permittering skal være nødvendig, må det inntrufne ha den konsekvens at virksomheten helt eller delvis må innstille og at det av den grunn ikke blir mulig å beskjeftige de arbeidstakere som permitteringen gjelder for. Utvelgelsen av hvem som skal permitteres I henhold til hovedavtalenes bestemmelser skal ansiennitetsprinsippet følges ved utvelgelsen, men ansienniteten kan fravikes forts. side 21 16

17 Kursoversikt Høsten 2009 Grunnopplæringen Konflikthåndtering (nyhet!) Presentasjonsteknikk (nyhet!) Arbeidslivsjus Temadag Pensjonsordninger

18 August: Konflikthåndtering (nyhet!) Konflikter er en selvfølgelig del av både arbeidsliv og mellommenneskelige forhold. Konflikter kan være både ødeleggende og en kilde til vekst og utvikling. Hvordan skal vi forholde oss til en konflikt? Hvordan kommunisere på en fruktbar måte og skape tillit i en konfliktsituasjon? Underviser: Psykolog Jan Atle Andersen Sted: Tidsrom: Påmeldingsfrist: Grand Hotel Bodø august 25. juni September Trinn 1 - Tillitsvalgt og medspiller Ny tillitsvalgt? Usikker på hva som forventes av deg? Ønsker du å vite mer om hvordan lov- og avtaleverket kan brukes? Synes du det er vanskelig å møte ledelsen som representant for de ansatte? Dette kurset vil gjøre deg tryggere på hvordan du kan løse problemstillinger du møter som tillitsvalgt. Kurset er todelt, bestående av et nettbasert forkurs og en samling. I forkurset blir du introdusert for fagforeningshistorien, Negotia, organisasjonene i arbeidslivet og våre medlemsfordeler. Hensikten er at du som deltaker vet litt mer før du kommer på selve samlingen. Undervisere: Negotias rådgivere Sted: Tidsrom: Påmeldingsfrist: Comfort Hotel Ringerike, Hønefoss september 30. juli Trinn 2 Innføring i forhandlinger Hva er forhandlinger og hvordan ser en forhandlingsprosess ut? Behovet for godt samarbeid for å oppnå best mulig resultater og aktiv problemløsning er stikkord for dette kurset. Er du tillitsvalgt og har gjennomført trinn 1, vil dette kurset gi deg både personlig og faglig styrke til å gjennomføre en forhandlingsprosess. Undervisere: Negotias rådgivere Sted: Tidsrom: Påmeldningsfrist: Quality Hotel Værnes, Stjørdal september 6. august Presentasjonsteknikk (nyhet!) Det viktigste er ikke hva som sies, men hva som oppfattes. Du kan alltid gjøre det lille ekstra for at det budskapet du har i hodet ditt skal komme riktigst mulig frem til mottaker. På kurset går vi gjennom den fysiske delen av fremførelsen. Vi lærer et verktøy som gjør både forberedelsesfasen og fremføringsfasen mer oversiktlig og hensiktsmessig. For best mulig trening jobber vi med videokamera. Underviser: André Christensen, Uttrykk gir Inntrykk Sted: Tidsrom: Påmeldningsfrist: Quality Airport Hotel Gardermoen september 13. august Oktober Arbeidslivsjus Kurset har fokus på sentrale og grunnleggende emner innenfor arbeidsretten. Kurset vil også belyse temaene gjennom praktiske oppgaver som drøftes i grupper med gjennomgang i plenum. Arbeidsmiljøloven vil bli behandlet under de enkelte temaene. Undervisere: Negotias rådgivere/advokater Sted: Tidsrom: Påmeldingsfrist: Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen oktober 10. september

19 Trinn 2 Innføring i forhandlinger Hva er forhandlinger og hvordan ser en forhandlingsprosess ut? Behovet for godt samarbeid for å oppnå best mulig resultater og aktiv problemløsning er stikkord for dette kurset. Er du tillitsvalgt og har gjennomført trinn 1, vil dette kurset gi deg både personlig og faglig styrke til å gjennomføre en forhandlingsprosess. Undervisere: Negotias rådgivere Sted: Tidsrom: Påmeldningsfrist: Quality Airport Hotel Gardermoen oktober 17. september November Temadag Pensjonsordninger Denne dagen får du en gjennomgang av dagens pensjonsordninger i Folketrygden og de nye pensjonsreglene som vil gjelde fra Temadagen tar også opp dagens og den nye AFP i privat sektor. Videre gjennomgås de viktigste private tjenestepensjonsordningene, henholdsvis ytelsespensjon og innskuddspensjon. Målet med dagen er å gi deg innsikt i sammenhengen mellom opptjeningstid i yrkeslivet og pensjon i pensjonistlivet. Herunder blir spesielt deltidsarbeid belyst, og nedtrapping på slutten av yrkeslivet. Skatteregler og hva man kan tjene ved siden av forskjellige typer pensjoner blir også gjennomgått. Underviser: Pensjonsrådgiver og sosiolog Harald Engelstad Sted: Tidsrom: Påmeldingsfrist: YS-Huset, Brugata 19, Oslo 11. november 21. oktober Trinn 1 - Tillitsvalgt og medspiller Ny tillitsvalgt? Usikker på hva som forventes av deg? Ønsker du å vite mer om hvordan lov- og avtaleverket kan brukes? Synes du det er vanskelig å møte ledelsen som representant for de ansatte? Dette kurset vil gjøre deg tryggere på hvordan du kan løse problemstillinger du møter som tillitsvalgt. Kurset er todelt, bestående av et nettbasert forkurs og en samling. I forkurset blir du introdusert for fagforeningshistorien, Negotia, organisasjonene i arbeidslivet og våre medlemsfordeler. Hensikten er at du som deltaker vet litt mer før du kommer på selve samlingen Undervisere: Negotias rådgivere Sted: Tidsrom: Påmeldingsfrist: Comfort Hotel Ringerike, Hønefoss november 7. oktober Trinn 3 Lokale lønnsforhandlinger Har du lyst til å lære mer om forhandlingsteorier og samtidig få praktisk trening i forhandlingsprosessen? Har du lyst til å gjennomføre en lønnsforhandling og vite mer om forhandlingsdelegasjonens oppgaver? Har du gjennomført trinn 1 og 2? Da bør du melde deg på trinn 3 og fullføre Negotias grunnopplæring! Undervisere: Negotias rådgivere Sted: Tidsrom: Påmeldingsfrist: Quality Hotel Leangkollen, Asker november 13. oktober Mer informasjon om våre kurstilbud finner du på negotia.no

20 Kjære Negotia-medlem! Vi presenterer her Negotias kursprogram for 2. halvår Kursene er først og fremst et tilbud til tillitsvalgte i bedriftene og medlemmer som har eller kan tenke seg å ha et verv i bedriftsklubben eller avdelingen. Mål for opplæringen Ett av våre hovedmål er å ha dyktige, kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene. Det er i den enkelte bedrift problemene oppstår og skal søkes løst. Dette forutsetter at Negotia har tillitsvalgte med solid forhandlingskompetanse, samarbeidsevne og konfliktløser-egenskaper. For å oppnå dette bruker forbundet hvert år store ressurser på utdanning av tillitsvalgte. Gjennomføring av opplæringen Start med grunnopplæringen: trinn 1-3. Som ny tillitsvalgt er det viktig at du raskt skaffer deg nødvendige kunnskaper for å kunne utøve ditt verv på en god måte. Etter at du har gjennomført grunnopplæringen, kan du velge fritt blant fordypningskursene. Påmelding Meld deg på de kursene du ønsker å delta på innen 5 uker før kursstart. Se for øvrig påmeldingsfrist for hvert kurs. Påmeldingen skal være skriftlig - og den er bindende. Bruk elektronisk påmeldingsskjema på (under kurs og kompetanse) Bekreftelse Du vil få tilsendt bekreftelse på tildelt plass på kurset, samt rammeprogram og deltakerliste. Denne sendes normalt ut innen 4 uker før kursstart. Start- og sluttidspunkt for kurset kan avvike noe fra opplysningene i katalogen. Dette vil i så fall fremgå av kursbekreftelsen. Vi forutsetter at du kan delta på hele kurset. I motsatt fall må du gi oss beskjed, slik at vi evt. kan tilby plassen til en annen søker. Reise- og hotellutgifter Negotia dekker alle reiseutgifter (billigste alternativ) og hotellopphold. Behov for ekstra overnatting grunnet lang reisevei må avtales med oss på forhånd. Dekning av tapt arbeidsfortjeneste Søk arbeidsgiver om permisjon med lønn for å delta på kurset. Søknadsskjema er vedlagt bekreftelsen. Skulle du bli trukket i lønn for å delta på kurset, dekkes tapt arbeidsfortjeneste av oss. Eget skjema for dette får du på kurset. Reise til og fra kurset Du må selv organisere reisen din og bestille dine billetter. Dette gjøres så snart du har mottatt kursbekreftelsen. Negotias reisebyrå er VIA Travel. Telefon: eller epost: folketshus@viatravel.no. Du må alltid oppgi et 4-sifret referansenr. som er oppgitt i bekreftelsen du mottar fra oss. Flybilletter skal bestilles senest 14 dager før avreise slik at du får rabatterte billetter. Vi ber ellers om at du reiser på billigste måte. Dersom du selv har utlegg for billettutgifter (buss, tog og liknende) må du ta vare på kvitteringene, så vil forbundet dekke dette etter at kurset er gjennomført. Eget skjema for føring av reiseutgifter får du på kurset. Dersom du må melde forfall til kurset ber vi deg snarest melde fra både til oss og reisebyrået, slik at de kan kansellere reisen. Dekning av reiseutgifter skjer etter at kurset er avsluttet, ved innsendelse av reiseregning. Husk imidlertid på å ta vare på alle kvitteringer. Unødig bruk av drosje og privatbil må du betale selv. Har du spørsmål? Kontakt Negotias administrasjon på vår servicetelefon: E-post: kurs@negotia.no Du finner også kursinformasjon på Vi i lærings- og utviklingsavdelingen hjelper deg med spørsmål vedrørende kurs og opplæring: Øyvind Huseby oh@negotia.no Unni Sundland unni@negotia.no Pål Hannevig paal@negotia.no