AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Optikk
|
|
- Line Annette Bakken
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Optikk Teleskoper
2 De viktigste punktene: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn synlig lys Interferometri
3 Teleskop Teleskop danner bilder av objekter. Benyttet av Galileo Galilei til å betrakte sola, planetene og stjerner fra To typer: Refraktorer benytter linser for å lage bilder. Reflektorer gjør bruk av krumme speil av glass (belagt med et lag av reflekterende metall)
4 Teleskop - Refraktorer
5 Teleskop - Reflektorer
6 Refleksjon og brytning
7 Linser (brytning) optiske akse brennpunkt
8 Skarp Bild Linser (brytning) optiske akse Skrått innfall av lys Fokalplan Lysstråler som faller inn på skrå brytes til punkter i brennplanet (fokalplanet). Det går gjennom brennpunktet og er loddrett på den optiske aksen.
9 Fargefeil kromatisk aberrasjon I linser vil stråler med ulik farge ikke ha fokus på samme sted. Bildet får derfor et fargestikk.
10 Kromatisk korreksjon ved hjelp av 2 linser AST Teleskoper
11 Parabolsk speil (refleksjon) optiske akse brennpunkt brennpunkt Fokalplan
12 Newtonsk teleskopmontering AST Teleskoper
13 Cassegrainmontering Med Cassegrainmontering føres lyset ut gjennom et hull i primærspeilet hulspeilet og fokus befinner seg på den optiske aksen. All tilleggsapparatur monteres på aksen bak primærspeilet og konstruksjonen blir stødigere.
14 Fordelene med speilteleskop Speilene virker likt på alle bølgelengder, altså ingen fargefeil. Det er bare en flate som må formes nøyaktig ved sliping speiloverflaten. Speil kan lages mye større enn linser idet kravene til glassets kvalitet er lavere. Absorpsjon og refleksjon av lys i linser er mye større enn tap ved refleksjon på speilflater, især for ultrafiolette bølgelengder.
15 Interferens Kombinasjon av to bølger Resultatet avhengig av faseforskjellen Konstruktiv Destruktiv (kansellerende) faseforskjellen
16 Diffraksjon: Lys gjennom spalte Interferens av bølger Interferensmønster på skjermen (brytningsbild) Forskjellen i avstand spalte-skjerm = 1/2 bølgelengde Destruktiv interferens, bølger kansellerer, mørk på skjermen AST Teleskoper
17 Diffraksjon: Lys gjennom spalte
18 Diffraksjon - Point Spread Function Stjerne + = Kilde på himmelen Selv et perfekt teleskop sprer bildet av en ekte punktkilde Diffraksjonsmønster ( Airy pattern ) Effekt på en punktkilde (f.eks. en stjerne) beskrevet av Point Spread Function (PSF).
19 Diffraksjon - Point Spread Function Solar Optical Telescope på Hinode satellitten Sirkulær åpning (apertur) med sekundærspeil holdt på plass av 3 spiler Diffraksjon på spilene! Syns i PSFen! Påvirker observasjonen! PSF
20 Diffraskjon Solar Optical Telescope på Hinode satellitten. Merkur transit (Mercury foran solen) Merkur har ingen atmosfære Forventes skarp overgang mellom solen i bakgrunnen og Merkurs mørke baksiden. Observeres kontinuerlig overgang pga diffraksjon!
21 Tre hovedegenskaper ved teleskop 1. Forstørrelse. 2. Lysinnsamlende evne. 3. Oppløsning Hvor godt greier teleskopet å skille mellom stjerner som står nær hverandre på himmelen.
22 Effekten av økende forstørrelse Stor forstørrelse minsker lysstyrken i bildet, minsker kontrasten, og minsker synsfeltet.
23 Viktig: Lysinnsamlende evne Relatert til størrelsen av linse eller primærspeil eller teleskopåpning. Jo større (diameter på) aperturåpning, jo mer lys kan samles inn. Åpning d Overflate A d Øyets pupill 5 mm A 0 Amatørteleskop 15 cm ~10 3 A 0 A = π (d/2) 2 Palomarteleskopet 5 m ~10 6 A 0 ELT 39 m ~10 8 A 0
24 CC BY-SA 3.0 Cmglee
25 Vinkeloppløsning Brytningsbildet fra to kilder 25
26 Vinkeloppløsning Brytningsbildet fra to kilder To kilder nær hverandre kan se ut som en kilde med dårlig oppløsning
27 Vinkeloppløsning Brytningsbildet fra to kilder Marginalt oppløste kilder Primært intensitetsmaksimum for den ene kilden faller på samme sted som posisjonen for første minimum i brytningsbildet til den andre kilden.
28 Vinkeloppløsning Ikke oppløst Klart oppløst Marginalt oppløst Vinkeloppløsning = Vinkelavstand for å skille to kilder λ λ: Bølgelengde, D: Teleskopåpning (apertur)
29 Vinkeloppløsning Ikke oppløst λ Klart oppløst Marginalt oppløst λ: Bølgelengde D: Teleskopåpning (apertur) D Teleskop for synlig lys λ = 500 nm = 1 m 10 m 100 m 0.13 arcsec arcsec mas Større diameter gir høyere oppløsning. For teleskop på bakken bestemmes oppløsning i praksis av turbulens i jordas atmosfære. 1.3 mas
30 Oppløsningsevne Hvor godt man skiller mellom to lyskilder som er nær hverandre på himmelen.(syns som to eller en kilde?) Galileis teleskop forbedret øyet med en faktor 20. Hubbleteleskopet: En faktor 1200.
31 Oppløsningsevne ALMA ELT (2025)
32 Extremely Large Telescope 39-metre hovedspeil (Chile, ferdigstilt i 2025)
33 Extremely Large Telescope 39-metre hovedspeil (Chile, ferdigstilt i 2025) Juli 2019
34 Teleskop for alle bølgelengder Synlig lys og infrarøde bølgelengder Røntgen- og gammateleskop Radioteleskop
35 Bare en del av strålingen når ned til jordoverflaten: Radiobølger, synlig lys (+ litt infrarødt) ALMA SST
36 Romteleskop: Hubble Space Telescope 2.4m AST Teleskoper
37 Romteleskop: James Webb Space Telescope 6.5m (fra 2021?)
38 Hvorfor romteleskop? Ulemper: Dyre å sende opp Vanskelige å reparere (Hubble-teleskopet) og/eller oppgradere Begrenset livstid Fordeler: Viktigst: Alle bølgelengder (ingen stråling stoppes av jordatmosfæren) Ikke lysforurensning (fra byer o.l.) Ikke avhengige av godt vær Ingen turbulens i atmosfæren som gjør bildet utydelig (men turbulens kan håndteres med adaptiv optikk)
39 Hvor plasserer man bakketeleskop? Stabile værforhold (tørr luft) ørkenområder Høyt over havet (mindre atmosfære ut til rommet) fjell/platåer Langt fra menneskelig bebyggelse
40 La Palma-observatoriene AST Teleskoper 41
41 Swedish Solar Telescope 2400m 1m AST Teleskoper 42
42 Very Large Telescope Paranal, Chile ESO 4 teleskoper med 8m diameter 2600m AST Teleskoper 43
43 8m
44 Observatorier på Mauna Kea, Hawaii
45 Keck-teleskopene 2 teleskoper med 10m diameter Hawaii, 4100 m AST Teleskoper 46
46 Registrering av lys: detektorer Tidligere benyttet man nesten bare fotografiske plater. I dag brukes ulike typer fotoelektrisk registrering. CCD Charge Coupled Device Jacob Linder.CC BY SA 3.0 fotoelektrisk effekt
47 Prinsippet for spektrometre Hvitt lys faller inn på et refleksjonsgitter. Lysets splittes opp i farger. Fargene spres ut og registreres med en detektor. Avbilding gir detaljerte spektra med linjer.
48 Röntgenteleskoper Romteleskoper fordi Röntgenstråling kan ikke observeres fra bakken. XMM - Newton Chandra
49 Röntgenteleskoper På bølgelengder i UV- og røntgen-området vil vanlige speil ikke reflektere lys. Refleksjonen er likevel høy ved streifende innfall (=små vinkler) Overflate for samle lys bare er en tyn ring! Wolter-teleskop typ I
50 Röntgenteleskoper På bølgelengder i UV- og røntgen-området vil vanlige speil ikke reflektere lys. Refleksjonen er likevel høy ved streifende innfall (=små vinkler) Overflate for samle lys bare en tyn ring Setter sammen speil med hyperbolske og parabolske flater. Wolter-teleskop typ I
51 AST Teleskoper 52
52 XMMs gullbelagte speil AST Teleskoper 53
53 Röntgenteleskoper XMM-Newton (1999, ESA) med 3 X-ray romteleskoper Hver har 58 teleskop shells (60 cm lang, maks. diameter 70cm)
54 Röntgenteleskoper X-rays: ROSAT ( ): 84-cm diameter aperture, 4-fold nested Wolter telescope (type I), angular resolution < 5 arcsec Chandra XMM-Newton γ-rays SWIFT (2004+) ROSAT picture of the moon Chandra picture of Jupiter (with aurorae at the poles)
55 Composite image: blue: hard X-rays red: soft X-rays Tycho supernova remnant observed with Chandra (X-rays)
56 Sun at soft γ-rays
57 Observations at radio wavelengths Angular resolution: Swedish 1-m Solar Telescope ~ 0.1 arcsec D 1 m 10 m 100 m 1000 m UV 100 nm arcsec 2.52 mas 0.25 mas mas VIS 500 nm arcsec arcsec 1.26 mas mas Microwave 1 mm 1 cm 252 arcsec 2520 arcsec 25.2 arcsec 252 arcsec 2.52 arcsec 25.2 arcsec arcsec 2.52 arcsec Radio 1 m 70 deg 7 deg arcmin arcsec
58 Observations at radio wavelengths Angular resolution: Swedish 1-m Solar Telescope ~ 0.1 arcsec D 1 m 10 m 100 m 1000 m UV VIS Microwave Radio 100 nm 500 nm 1 mm 1 cm arcsec arcsec 252 arcsec 2520 arcsec 1 m 70 deg Aperture for achieving same resolution: x km x km x km
59 Hvorfor er radioteleskop så svære? Oppløsningsevnen bedre med større diameter Men oppløsningsevnen blir dårligere (med samme diameter) for lange bølgelengder Radiobølger har lange bølgelengder, så vi trenger tilsvarende store teleskoper for å få god oppløsning i denne delen av spekteret
60 Radio astronomy The Sun at 1.3 cm (Haystack- 37m telescope) For comparison: Sun in visible light
61 Radio astronomy Crab nebula (supernova remnant) For comparison: visible light
62 Verdens største radioteleskop: FAST (500 m i diameter), Kina AST Teleskoper 63
63 Radio Arecibo, Puerto Rico
64 Radio Arecibo, Puerto Rico receiver room 430 MHz line feed (29 m long) Secondary reflector: 26m diameter (Gregorian) enclosed in a protecting radome
65 Radio Arecibo, Puerto Rico Fixed platform Azimuth track Rotatable azimuth arm Primary reflector ( dish ) is fixed Spherical reflector + rotatable azimuth arm Telescope beam can be directed by moving the receiver structure. 40 o cone of visibility about the local zenith (declination = 1 o to 38 o )
66 Radio Effelsberg, Germany Max Planck Institute for Radio Astronomy dish diameter 100 m
67 Radio Effelsberg, Germany total weight: 3200 t fully steerable (azimuth - altitude)
68 Radio Effelsberg, Germany primary reflector secondary reflector Angular resolution (beam width) at λ = 3.5 mm: 10" (arc seconds) Shape accuracy of surface < 0.5 mm (note: deformation of metal structure while pointing in different directions ) Gregory focus Used for observations of pulsars cold gas- and dust clusters star formation regions jets of matter emitted by black holes galactic nuclei...
69 Radio Effelsberg, Germany elevation gear track (radius 28m)
70 Single-dish observations Images (or maps) by scanning through the sky ( on the fly or raster) APEX/Artemis star forming region NGC6334
71 Interferometri Flere radioteleskop sammen for bedre oppløsning
72 Radiointerferometri Very Large New Mexico, USA
73 VLA 27 individual telescopes operating simultaneously. Dish diameters 25m Arranged in a `Y pattern 351 baselines (max. length = 36 km) Max. length D = 36 km Angular resolution α = 1.22 λ/d α = 0.2 λ=3cm
74 ALMA 66 antenner/teleskoper med maks. avstand 16km
75 ALMA 66 antennas = 1 giant telescope
76 Interferometri Two telescopes = simple interferometer Two telescopes form a baseline with length D Angular resolution as a telescope with diameter = length of baseline Baseline Length
77 Interferometri Two telescopes = simple interferometer Two telescopes form a baseline with length D Angular resolution as a telescope with diameter = length of baseline Baseline Length
78 Interferometri Two telescopes = simple interferometer Two telescopes form a baseline with length D Angular resolution as a telescope with diameter = length of baseline Baseline Length BUT Measures only one component of the source image One spatial scale One direction Wave interference
79 Interferometri Two telescopes = simple interferometer Two telescopes form a baseline with length D Angular resolution as a telescope with diameter = length of baseline Baseline Length BUT Measures only one component of the source image One spatial scale One direction Wave interference
80 Interferometry An image consists of many information bits on different scales and angles One antenna pair (baseline) gives one information bit Baseline Length Complete image, all information bits
81 Interferometry An image consists of many information bits, different scales and angles One antenna pair (baseline) gives one information bit Baseline Length Only ONE information bit Fourier space
82 Interferometry An image consists of many information bits, different scales and angles One antenna pair (baseline) gives one information bit Baseline Length Only ONE information bit (another one) Fourier space
83 Many baselines wanted to get as many information bits as possible! 2 antennas = 1 baseline 3 antennas = 3 baselines 4 antennas = 6 baselines 66 antennas = 2145 baselines Interferometry Increasing number of information bits
84 Interferometry Number of antennas limited! Reconstructing images from limited information! Synthesized telescope size Currently 500m Several km possible
85 Interferometry Number of antennas limited! Reconstructing images from limited information! MAGIC? Synthesized telescope size Currently 500m Several km possible
86 Interferometry Number of antennas limited! Reconstructing images from limited information! MATHEMATICS! Synthesized telescope size Currently 500m Several km possible
87 Interferometry Number of antennas limited! Reconstructing images from limited information! MATHEMATICS! Estimating the missing bits - Filling the gaps in information space Synthesized telescope size Currently 500m Several km possible
88 Crunching the numbers ALMA Correlator at 5000m altitude: among the most powerful supercomputers in the world, Brings signals from all antenna baselines together Over 134 million processors, up to 17 quadrillion operations per second. Credit: ESO
89
90 ALMA can act as a giant telescope with up to 16 km in size Extremely high resolution We start to see details on other stars Betelgeuse 640 lightyears
91 First image of a black hole ever Center of the galaxy M billion times more massive than the Sun
92
93 Optical Interferometry - VLTI Very Large Telescope Interferometer Chile
94 4 main telescopes (VLT) with 8.2m mirrors 4 movable auxiliary telescopes with 1.8m mirrors Angular resolution of ~1 mas (milliarcsec) ( 2m on the moon) Measured diameters of 4 red dwarf stars (incl. Proxima Cen) with 80 mas accuracy. Optical Interferometry - VLTI Interferometry with up to 8 telescopes and optical delay lines Light combined in a central lab Distances between telescopes (Baselines) B=16m m (or up to 200m) Angular resolutions of λ/b
95 Optical Interferometry - VLTI
AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Optikk Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Op;kk Teleskoper De vik;gste punktene: Op;kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik;gste egenskapene ;l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn
DetaljerDe vik=gste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre
DetaljerAstronomi eller astrofysikk baserer det meste av sin viten om himmelobjektene på studier av den strålingen de sender ut. Teleskoper er nesten de
Astronomi eller astrofysikk baserer det meste av sin viten om himmelobjektene på studier av den strålingen de sender ut. Teleskoper er nesten de eneste redskaper astronomene har til å observere strålingen.
DetaljerPARABOLSPEIL. Still deg bak krysset
PARABOLSPEIL Stå foran krysset på gulvet og se inn i parabolen. Hvordan ser du ut? Still deg bak krysset på gulvet. Hva skjer? Hva skjer når du stiller deg på krysset? Still deg bak krysset Det krumme
DetaljerInfrarødt lys og radiobølger
Halveringshøyde, km 140 120 100 80 60 40 20 0 Gamma 1 pm Infrarødt lys og radiobølger Den lyseblå fargen viser hvor høyt oppe i atmosfæren bølgene stoppes av absorpsjon Røntgen UV Synlig Infrarødt 3 THz
DetaljerTFY4170 Fysikk 2 Justin Wells
TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
Detaljer1 Leksjon 6: Optikk og teleskoper
Innhold 1 LEKSJON 6: OPTIKK OG TELESKOPER... 1 1.1 GALILEO GALILEI (1564-1642)... 1 1.2 KORREKT POL JUSTERING... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1.3 REFRAKTOR (LINSE TELESKOP)... 2 1.4 REFLEKTORTELESKOP
DetaljerObservasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling
DetaljerSoftware applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological
DetaljerJakten på universets kjempelinser
Jakten på universets kjempelinser Håkon Dahle Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Trondheim astronomiske forening 16. september 2010 Oppdagelse av gravitasjonslinsing fra galaksehoper
DetaljerPhysical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)
by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, 485-487 (2001) http://smos.sogang.ac.r April 18, 2014 Introduction What is the Gouy phase shift? For Gaussian beam or TEM 00 mode, ( w 0 r 2 E(r, z) = E
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 13
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 13 Oppgave 14.01 3 er innfallsvinkelen og 2 er refleksjonsvinkelen. b) Innfallsplanet er planet som den innfallende strålen og innfallsloddet
DetaljerRepe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger
Repe)sjon, del 2 Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger Oppgave 1: Observert fra jorden er den største vinkelavstanden mellom planetene Merkur og Venus og solen henholdsvis 28 og 46 grader. Hvordan
DetaljerSatellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)
Satellite Stereo Imagery Synthetic Aperture Radar Johnson et al., Geosphere (2014) Non-regular sampling Missing data due to lack of correlation, shadows, water, Potentially 3D as opposed to purely 2D (i.e.
DetaljerNewtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.
Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerØYET. Ved å ta delene fra hverandre, kan du se hvordan øyet er bygd opp. Men hva er det egentlig som gjør at vi kan se?
ØYET Ved å ta delene fra hverandre, kan du se hvordan øyet er bygd opp. Men hva er det egentlig som gjør at vi kan se? Når reflektert lys fra det vi ser på, går gjennom pupillen og linsa, dannes det et
DetaljerNeural Network. Sensors Sorter
CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]
DetaljerJeroen Stil Institute for Space Imaging Science. University of Calgary
Jeroen Stil Institute for Space Imaging Science University of Calgary Origin and evolution of cosmic magnetic fields is a key science goal for the SKA Rotation measures of polarized background sources
DetaljerLøsningsforslag til øving 12
FY12/TFY416 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 28. Løsningsforslag til øving 12 Oppgave 1 a) Hovedmaksima får vi i retninger som tilsvarer at både teller og nevner blir null, dvs φ = nπ, der
DetaljerData Sheet for Joysticks
Available with Potentiometers or Hall sensors Several handle options Small size at low installation depth The 812 series is available with several different handle options. These small joysticks are recommended
DetaljerRadioteleskop-array studerer svarte hull og planetdannelse
April 2016 Radioastronomi del 2 1 Radioteleskop-array studerer svarte hull og planetdannelse Erlend Rønnekleiv, for TAF Corona april 2016 Ved å sette sammen signalene fra flere radioteleskop kan man ta
DetaljerNewton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20
Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas
DetaljerData Sheet for Joysticks
Available with Potentiometers or Hall sensors Several handle options Small size at low installation depth The 812 series is available with several different handle options. These small joysticks are recommended
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerMichelson Interferometer
Michelson Interferometer Hensikt Bildet ovenfor viser et sa kalt Michelson interferometer, der laserlys sendes inn mot en bikonveks linse, før det treffer et delvis reflekterende speil og splittes i to
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerVi tar teleskopene i buk
Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Eksoplaneter og jakten på liv og sånt Resultat obligatorisk oppgave Snitt 13/18 Resultat obligatorisk oppgave Snitt 13/18 Resultat obligatorisk oppgave Regneoppgavene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng
DetaljerRadioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene
Desember 2015 Radioastronomi 1 Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Erlend Rønnekleiv for TAF Corona, desember 2015 På 1920-tallet oppdaget Karl Jansky at det kom radiostråling fra verdensrommet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:
DetaljerKey objectives in lighting design
Key objectives in lighting design Qualifications no strong "contrasts" good "color rendering" adequate "light levels" no "disturbing reflections" no direct "glare" Radiometry vs. Photometry absolute (energy)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerDynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27
Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins
DetaljerHensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.
FORSØK I OPTIKK Oppgaven består av 3 forsøk Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerMoving Objects. We need to move our objects in 3D space.
Transformations Moving Objects We need to move our objects in 3D space. Moving Objects We need to move our objects in 3D space. An object/model (box, car, building, character,... ) is defined in one position
DetaljerMelkeveien - vår egen galakse
Melkeveien - vår egen galakse Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Melkeveien: Mytologi, Historiske betraktninger Størrelse, struktur, oppbygning og vår plassering i Melkeveien Melkeveiens
DetaljerØving 13. Et diffraksjonsgitter med N meget smale spalter og spalteavstand d resulterer i en intensitetsfordeling. I = I 0, φ = πdsin(θ)/λ
FY2/TFY46 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 22. Veiledning: Mandag 9. og Tirsdag 2. november. Innleveringsfrist: Mandag 26. november kl 2:. Øving 3 Oppgave Et diffraksjonsgitter med N meget
DetaljerStråling fra rommet. 10. November 2006
Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen
a ESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen Jakten på ekstrasolare planeter Lærerveiledning og elevaktivitet Innhold Innhold Innledning... 2 Oversikt over leksjoner... 3 Bakgrunn... 5 Hva kan vi lære av
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerInterferensmodell for punktformede kilder
Interferensmodell for punktformede kilder Hensikt Oppsettet pa bildet besta r av to transparenter med identiske sirkelmønstre, og brukes til a illustrere interferens mellom to koherente punktkilder. 1
DetaljerLøsningsforslag til prøveeksamen i FYS 2130 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave 1 og 2 (Feil i 1b og 2f rettet opp).
Løsningsforslag til prøveeksamen i FYS 230 Svingninger og bølger. Våren 2008 (Foreløpig bare for oppgave og 2 (Feil i b og 2f rettet opp).) Oppgave a En ren stående bølge kan vi tenke oss er satt sammen
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Astronomi og astrofysikk: Hva er det?... 13 1.1 Astronomi som fag... 13 1.2 Store og små tall... 14 1.3 Avstander og enheter... 15 1.4 Noen ord om naturvitenskapelig
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Institutt for fysikk, Realfagbygget Professor Catharina Davies 73593688 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerRefraksjon. Heron of Alexandria (1. C): Snells lov (1621):
Optikk 1 Refraksjon Heron of Alexandria (1. C): ' 1 1 Snells lov (1621): n1sin 1 n2sin 2 n er refraksjonsindeks (brytningsindeks) og oppgis ofte ved λ = 0.58756 μm (gul/orange) Dessuten: c0 n r c Refleksjonskoeffisient:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerREMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION
2011-2014 FORD EXPLORER PARTS LIST Qty Part Description Qty Part Description 1 Bull Bar 2 12mm x 35mm Bolt Plates 1 Passenger/Right Mounting Bracket 2 12mm Nut Plate 1 Driver/Left Mounting Bracket 2 12mm
DetaljerNAS Høstmøte 2012 Stavanger Analyse av transmisjonsveier og refleksjoner for veitrafikkstøy i et byområde
NAS Høstmøte 212 Stavanger Analyse av transmisjonsveier og refleksjoner for veitrafikkstøy i et byområde Jens Holger Rindel og Clas Ola Høsøien Multiconsult 1 Grefsen, Oslo 2 Boligområde, som skal analyseres
DetaljerGradient. Masahiro Yamamoto. last update on February 29, 2012 (1) (2) (3) (4) (5)
Gradient Masahiro Yamamoto last update on February 9, 0 definition of grad The gradient of the scalar function φr) is defined by gradφ = φr) = i φ x + j φ y + k φ ) φ= φ=0 ) ) 3) 4) 5) uphill contour downhill
DetaljerANVENDELSER AV ROMMET
ANVENDELSER AV ROMMET Gunnar Stette G.Stette@iet.ntnu.no Slide 1 Månelanding Slide 2 Astronomiske observasjoner A star is born Hubbleteleskopet Observation of space from ouside the eart s atmosphere Slide
DetaljerFORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks
FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerLøsningsforslag til øving 9
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving 9 FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a) Etter første refleksjon blir vinklene (i forhold til positiv x-retning) henholdsvis 135 og 157, 5, og etter
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF-GEO3310/4310 Avbildning Eksamensdag : Tirsdag 18. desember 2007 Tid for eksamen : 14.30 17.30 Oppgavesettet er på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.
DetaljerELSEMA 1, 2, 4-Channel 27MHz Transmitter FMT312E, FMT31202E, FMT31204E
FMT-312E, FMT-31202E, FMT-31204E 12V 1Watt 27MHz Transmitter Features 3 versions available 1-channel (FMT-312E), 2-channel (FMT- 31202E) and 4-channel (FMT-31204E) 1 Watt Transmitter with current consumption
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerLittle Mountain Housing
Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Kommunikasjon i verdensrommet Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min 60 min I denne oppgaven skal elevene lære: hvordan
DetaljerKortfattet løsningsforslag for FYS juni 2007
Kortfattet løsningsforslag for FYS213 6. juni 27 Oppgave 1 E a) Magnetfeltamplituen er B = = E ε µ c 1 1 1 1 Intensiteten er I = ε ce = ε E = E 2 2 εµ 2 2 2 2 µ b) Bølgefunksjonen for E-feltet er: E( zt,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Eksoplaneter og jakten på liv I dag: Eksoplaneter (kap. 14) Den beboelige sonen Metoder Gl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet himl? 1 Finnes det liv der ute?
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerAAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016
AAR4620 Architectural Design with Light and Colour - autumn 2016 Simple programs with focus on the interaction of light, colour and material. Credits 15. Main teachers are Barbara Matusiak and Kine Angelo.
Detaljersteno terrazzo Fargekart II FÄrgkarta II colourchart
steno terrazzo Fargekart II FÄrgkarta II colourchart Fargekart II FÄrgkarta II colourchart chart Black II Line white II Line traditional II Line Antique II Line colour II Line 2 Fargekart II FÄrgkarta
Detaljer2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerBølgeegenskaper til lys
Bølgeegenskaper til lys Laboratorieøvelse i TFY4120 Ina Molaug og Anders Leirpoll 14.10.2011 1 Forord Denne rapporten er skrevet som et ledd i laboratorie-delen av TFY4120. Forsøket ble utført under oppsyn
DetaljerINSTALLATION GUIDE FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130" Wheelbase ( Aluminum )
INSTALLATION GUIDE 1505-FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130" Wheelbase ( Aluminum ) QUICK START GUIDE Phase 1 - Assembly q 1.1 Setup... q 1.2 Cargo Rack Assembly... 3-4 5-6 Phase 2 - Installation q
DetaljerSpeed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.
September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. Redish Theme Music: Speed Racer Theme Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz 1 Reading questions Are the lines on the spatial graphs representing
DetaljerMøtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk
Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt
Detaljer