Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20"

Transkript

1 Versjon: KAN/

2 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas Nielsen (Fysikk) Snorre Nordal (Fysikk)

3 Spørsmål: Hva kreves for å reise ut?

4 Hva kreves for å reise ut? Ressurser: Penger, utstyr, kunnskap. Kunnskap, utdanning og trening. Hvor mye utdanning er nok? Hva slags trening trengs? Fysisk styrke og psykisk balanse. Krav og prosedyrer. Krav til materialer. Krav til sikkerhet. Bør det være begrensinger? Alder, kjønn og nasjonalitet.

5 Bilde fra 1902: A trip to the moon 1957 okt 4 Sputnik I (USSR) 1957 nov 3 Sputnik II. Hunden Laika (USSR) 1959 jan 2 Luna 1. Satellitt rundt månen. (USSR) 1961 apr 12 Yuri Gagarin. Første mann (USSR) 1962 des 14 Mariner II. Flyr forbi venus. (USA) 1963 jun 16 Valentina Teresjkova. Første kvinne (USSR) 1969 jul 20 Neil Armstrong, Buzz Aldrin lander på månen (USA) 1971 Salyut 1. Romstasjon (USSR) <2 år> 1972 Pioneer 10. Første romsonde til ytre planeter (USA) 1973 Skylab (USA) 1975 Apollo Soyuz sammenkobling (USSR - USA) 1975 Venera Bilder fra overflaten Venus. (USSR) 1979 Ariane 1 skutt opp. (EU) 1981 Romferja Columbia skutt opp. (USA) 1997 Pathfinder. Robot på Mars. (USA) 1998 Intl Space Station første modul. (Intl) 2001 Japan sender første rakett opp. (Japan) 2004 SpaceShipOne. Privat romship. (USA) 2006 Kina og India deltar i kapløpet. (Kina, India) Saturn V rakett.

6 Bilde viser fra venstre mot høyre: Saturn V raketten som tok folk til månen på 60-tallet, romferja som brukes i dag, Ares-I og Ares-II raketter- neste generasjon månefrakt, Spaceshiptwo for romturisme.

7 Blås opp en ballong og slip den. Observer. Hvordan kan du styre ballongen (raketten)? Hvorfor er Newtons tre lover viktige? Forsøk med vannraketter! Forsøk med kjemiske raketter (eddiksyre og natriumbikarbonat) Forsøk med papirfly

8 l?language=english Filmer og bilder om SpaceShipTwo på engelsk.

9 Google Lunar X Prize Konkurranse om å sende en robot til månen som skal bevege seg 500 meter, og sende hjem video, bilder og data. $30 millioner dollar i premie (kr. 210 mill).

10 Ferdig bygget i Når skal den pensjoneres? ESA laboratorie-modul Columbus er på plass. Brukes i studier av life science, material science og fluid physics. ESA helautomatisk forsynings- og søppelbil ATV fungerer NASA (USA) vil bruke romstasjonen som springbrett for å øve seg på å komme til månen.

11 Høy energetisk stråling (gamma, røntgen, mikrobølge) Partikkelstråling fra sola Rom søppel Asteroider, kometer og meteoritter Vakuum (hva, ikke luft?) Aliens hvordan vet vi dette?

12 DEL 2: Teleskoper og stråling

13 Nordlys kan ses fra her

14 Tre hovedtyper: 1. Optiske teleskoper 2. Radioteleskoper 3. Høyenergetisk teleskoper (røntgen)

15 Konkav )( Konveks () Prisme Parabol (- 1. Elevene kan gjøre et forsøk med lysbrytning 2. Elevene kan bygge en enkelt teleskop

16

17

18

19 Å sende store teleskoper ut i rommet er svært dyrt. Derfor gjennomfører astronomer mye av sin forskning ved å sende detektorer opp i den øvre atmosfæren, ved grensen mot verdensrommet, enten med en ballong eller en rakettsonde. Noe av det som kan måles er gammastråling, CO 2 nivåer og ozon.

20 Infrarød teleskoper UV (ultrafiolette) teleskoper The Very Large Array at Socorro, New Mexico, United States

21 Chandra X-ray Observatory ligger høyt i bane rundt jorda for å unngå atmosfæren. Atmosfæren beskytter oss mot farlig stråling som UV og røntgen stråling. Røntgen bilder viser varmere områder som har mer energi. Disse områder kan ikke ses i synlig lys eller radiobølger. Bilde: The Crab Nebula as seen by the Chandra X-ray Observatory.

22

23 Naturgeografi Samfunnsgeografi Demografi Klima og utslipp Kommuneplaner Statistikk nasjonalt og internasjonalt GPS - systemet Percentage contribution to air pollution emissions by motor vehicles in Melbourne Kilde:

24 (photostory)

25 Bruk PhotoStory til å presentere romskipet deres og noen reisemål i verdensrommet. Produktet vises for klassen.

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no

Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover. Terje Wahl 07.09.2010. Norsk Romsenter www.romsenter.no Hvor går romfarten? Bemannet romfart før, nå og framover Terje Wahl Innhold - Kort om Norsk Romsenter - Romalderens begynnelse - Høydepunktet (Månen) - Nedturen (Romfergen) - Nye trender - Offentlig -

Detaljer

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Modul nr Verdensrommet

Modul nr Verdensrommet Modul nr. 1235 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1235 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfartens historie. 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfartens historie 10. januar 2007 Kjartan Olafsson Noen milepæler Rakettforsøk før 1940 Utviklingen av V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig Flertrinnsraketter og forsøk med dyr om bord Sputnik

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Optikk Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet

Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Tilknyttet rom: Newton Steigen 1437 Newton håndbok - Romfart - Menneskenes reise i rommet Side 2 Kort om denne modulen I denne modulen skal elevene lære

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene

Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Desember 2015 Radioastronomi 1 Radioastronomiens barndom og de viktigste radiokildene Erlend Rønnekleiv for TAF Corona, desember 2015 På 1920-tallet oppdaget Karl Jansky at det kom radiostråling fra verdensrommet

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

! Hva er egentlig astronomi?!!!! Og hva er hensikten med å studere universet? Dette er gode spørsmål som fortjener et svar.

! Hva er egentlig astronomi?!!!! Og hva er hensikten med å studere universet? Dette er gode spørsmål som fortjener et svar. Astronomi Astronomer blir ofte spurt:! Hva er egentlig astronomi?!!!! Og hva er hensikten med å studere universet? Dette er gode spørsmål som fortjener et svar. ESA/NASA/Hubble Astronomi er studiet av

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

ART.3: PRINSIPPER FOR OPPBYGGING AV EKSPONATER

ART.3: PRINSIPPER FOR OPPBYGGING AV EKSPONATER Org.: IKa Side: 1 av 7 ART.1: KONKURRANSEUTSTILLINGER 1.1 Basis innhold (ref. SREV, GREV art. 1.1-1.4) 1.4.1 Disse retningslinjer er utarbeidet for å hjelpe dommere og utstillere til en bedre forståelse

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Modul nr Space Challenge

Modul nr Space Challenge Modul nr. 1762 Space Challenge Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1762 Newton håndbok - Space Challenge Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Det er en stor fordel

Detaljer

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori Spesiell relativitetsteori 23.05.2016 FYS-MEK 1110 23.05.2016 1 man tir uke 21 uke 22 uke 23 23 30 6 forelesning: spes. relativitet gruppe 5: gravitasjon+likevekt Ingen datalab forelesning: repetisjon

Detaljer

Når stormen er på vei!

Når stormen er på vei! Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og

Detaljer

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS

Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på

Detaljer

DE-ORBITING. om opprydding i verdensrommet. Onno Verberne VP Technology and Business Development Nammo Raufoss AS cj.verberne@nammo.

DE-ORBITING. om opprydding i verdensrommet. Onno Verberne VP Technology and Business Development Nammo Raufoss AS cj.verberne@nammo. DE-ORBITING om opprydding i verdensrommet Onno Verberne VP Technology and Business Development Nammo Raufoss AS cj.verberne@nammo.com De-orbiting Om opprydding i verdensrommet Onno Verberne, VP Technology

Detaljer

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Verdensrommet Last ned ISBN: 9788293321736 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse:26.28 Mb I tusenvis av år har vi kikket opp mot himmelen og undret oss over hva som finnes der ute. I denne

Detaljer

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Verdensrommet Last ned ISBN: 9788293321736 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse: 23.18 Mb I tusenvis av år har vi kikket opp mot himmelen og undret oss over hva som finnes der ute. I denne

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Universet starten på alt vi kjenner til

Universet starten på alt vi kjenner til Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Svar på oppgaver Kan det aller minste bli enda mindre?? LES OG SVAR 4.1 Universets alder er 13,7 milliarder år. 4.2 Big Bang er den mest anerkjente teorien

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5

Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5 Velkommen )l Newton ne-verksmøte no. 5 Bodø 11.- 12. oktober 2010 i samarbeid med Newton Læringssenter Newton Læringssenter Newton Læringssenter Newton Læringssenter Energi og miljørom, Harstad DriE

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen.

Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Kjell Arnt Nystøl Åge Flatner Lars Kr Iversen Nannestad videregående skole. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Forsvarets Flysamlingen Gardermoen. Nannestad videregående skole en av de nyere skoler i

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Modul nr Verdensrommetmellomtrinnet

Modul nr Verdensrommetmellomtrinnet Modul nr. 1323 Verdensrommetmellomtrinnet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1323 Newton håndbok - Verdensrommet- mellomtrinnet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENS SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Her er vi! Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret april. Indikator for verdenshandelen Summen av eksport og import i USA, Japan og Tyskland i USD. Månedstall. Årlig prosentvis endring - - - - 99 997 998 999 Hovedstyret

Detaljer

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring

Forskning av, fra og i verdensrommet. Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring Forskning av, fra og i verdensrommet Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no www.sarepta.org 1 Norge er en av verdens største romnasjoner

Detaljer

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html

Termisk balanse. http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Termisk balanse 1 http://www.qrg.northwestern.edu/projects/vss/docs/thermal/3-what-materials-are-used-for-thermal-control.html Kort oversikt over de viktige faktorene Varmebalanse i vakuum, stråling Materialoverflaters

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori Spesiell relativitetsteori 13.05.015 FYS-MEK 1110 13.05.015 1 Spesiell relativitetsteori Einsteins mirakelår 1905 6 år gammel patentbehandler ved det sveitsiske patentbyrået i Bern i 1905 publiserte han

Detaljer

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14

Newton.no. Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton.no Vårt vik/gste verktøy redesignes og fornyes i 2013-14 Newton mal/utgangspunkt for prosjektskisse Et utgangsgpunkt som du selv må skreddersy /l die Newton- rom - Et greit verktøy for å holde selge

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Spesiell relativitetsteori

Spesiell relativitetsteori Spesiell relativitetsteori 8.05.05 FYS-MEK 0 8.05.05 Einsteins postulatene. Fysikkens lover er de samme i alle inertialsystemer.. Lyshastigheten er den samme i alle inertialsystemer, og er uavhengig av

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

SATELLITTER. og DERES AVFALL. satellitter side 1. mørk materie side 17. solas atmosfære side 9. stjernehoper side 23

SATELLITTER. og DERES AVFALL. satellitter side 1. mørk materie side 17. solas atmosfære side 9. stjernehoper side 23 SATELLITTER og DERES AVFALL satellitter side 1 solas atmosfære side 9 mørk materie side 17 stjernehoper side 23 nr. 13 2016 «Noen satellitter står stille på himmelen, andre farer over himmelhvelvet på

Detaljer

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet?

Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? UNIVERSITY OF BERGEN Department of Physics and Technology Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? B. K. Humberset 1,2 (beate.humberset@ift.), J. W.

Detaljer

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT

UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT UTFORSK VERDENSROMMET SAMMEN MED AURORA OG ALBERT Solsystemet vårt er plassert i galaksen som heter Melkeveien. Den er formet som en spiral. Første gang Galileo så Saturn gjennom et teleskop syntes han

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1 TiKus- Bodes

Detaljer

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? 1 Oppgaver med fasit våren 2007 1. Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? Svar: Månefaser er den del av den solbelyste månen som er synlig fra jorda. Vi snakker om nymåne, sigdmåne, halvmåne og fullmåne.

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Hovedstyremøte 11. august 2004

Hovedstyremøte 11. august 2004 Hovedstyremøte. august Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent 8

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Herschel & Planck. klare til oppskyting. Kollisjon mellom to satellitter. Vanguard. - del 5. Russland vil bygge ny romstasjon 2009-1. www.romfart.

Herschel & Planck. klare til oppskyting. Kollisjon mellom to satellitter. Vanguard. - del 5. Russland vil bygge ny romstasjon 2009-1. www.romfart. 2009-1 www.romfart.no Herschel & Planck klare til oppskyting Kollisjon mellom to satellitter Vanguard - del 5 Russland vil bygge ny romstasjon RomfaRt 008-4 Omslag 2009-1.indd 1 1 17.03.2009 02:24:46 IinnholdnniIhold

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh.

Detaljer

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori

Elastisitetsteori. Spesiell relativitetsteori lastisitetsteori Spesiell relativitetsteori 14.05.013 FYS-MK 1110 14.05.013 1 man tir uke 0 1 3 13 0 7 3 gruppe: elastisitet 14 1 8 4 forelesning: spes. relativitet Pinsemandag forelesning: repetisjon

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Hovedstyremøte. 11. august Vekstanslag Consensus Forecasts. Norges Bank. Norges Bank. anslag mars anslag juni anslag juli

Hovedstyremøte. 11. august Vekstanslag Consensus Forecasts. Norges Bank. Norges Bank. anslag mars anslag juni anslag juli Hovedstyremøte. august Vekstanslag Consensus Forecasts 7 7 anslag mars anslag juni anslag juli anslag mars anslag juni anslag juli Verden Nord- Vest- Amerika Europa Japan Asia Øst- Latinuten Europa Amerika

Detaljer

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda Øyvind Grøn TAF 1. februar 2016 1 Begrepet superbeboelige planeter ble introdusert i astrobiologien av René

Detaljer