LEDERNE. Slå av i ferien! Kulturkollisjon med arbeidsinnvandring. juni. Tema: Ferie. Lederne arrangerer banebrytende industrikonferanse

Transkript

1 LEDERNE Tema: Ferie Slå av i ferien! Lederne arrangerer banebrytende industrikonferanse Kulturkollisjon med arbeidsinnvandring Milliardfusjonen i fiskeindustrien juni

2 OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fag organisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere i Norge. Her skal det finnes aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert til alle medlemmene i Lederne. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, IT/IKT, luftfart, tradisjonell industri, med flere. Magasinet Lederne skal være et forum for faglig og personli g utvikling. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Henrik Ibsensgt 100 Tlf , fax Hjemmesider: INNHOLD 4 Leder 8 Industrikonferanse 9 Lederne Aktuelt 20 Power Point 27 Compendia 28 Organisasjonskart 30 Ståle kyllingstad 32 Jobbskifte 39 Lederne Aktuelt ANSVARLIG REDAKTØR Tor Hæhre, tlf E-post: tor.haehre@lederne.no Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre.hov@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og medlemsutvikling E-post: bm@norskkunde.no TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. UTGIVELSESPLAN september november OPPLAG : LAYOUT : Lokomotiv.no TRYKK: Bryne offset ANNONSER Forum Marked v/roar Hasle, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf E-post: roar@forummarked.no 43 Lederne Aktuelt 44 Forsikringskontoret svarer 45 Lederne Aktuelt 46 Kurs-Pionér 48 Lederne Aktuelt 54 Medlemsfordeler FORSIDE FOTO: Shutterstock.com 2 LEDERNE JUNI 2007

3 6 Milliardfusjonen i fiske-norge 5 10 Ferie 24 Norges lederressurs skjulte 40 Arbeidsinnvandring LEDERNE JUNI

4 LEDER Lederne satser på handel Jan Olav Brekke, Forbundsleder Handel er et samfunnsområde som påvirker oss alle; så å si hver dag er vi alle innom en eller annen butikk. Ledere i handelsbedrifter har ikke hatt tradisjon for å organisere seg, med ett unntak: Coop-systemet. Coop, som har en markedsandel i Norge på 25 prosent, har siden 1920 hatt sitt eget lederforbund, Forbrukersamvirkets Lederforbund/ FLF. Her har de fleste lederstillingene i det norske Coopsystemet vært organisert. Fra nyttår gikk FLF inn i Lederne og ble en egen region. Med FLFs inntreden i Lederne har vi plutselig fått en stor andel medlemmer innen handelsbransjen yrkesaktive og pensjonerte Coop-ledere er nå medlemmer i Lederne og utgjør med det 10 prosent av Ledernes samlede medlemsmasse. Her finner vi både direktører, bestyrere og administrasjon i samvirkelag, butikksjefer for både faghandel og dagligvarehandel i alt fra små lokale butikker til store gourmetbutikker og varehussjefer i hypermarkeder som omsetter for flere hundre millioner kroner årlig. Etter de enstemmige sammenslåingsvedtakene både hos Lederne og FLF har det vært en travel begynnelse på det nye året, men jeg har inntrykk av at sammenslåingen har gått veldig bra på begge sider. Fortsatt gjenstår naturlig nok å finne den endelige strukturen for region FLF, men arbeidet er underveis og fundamenteres godt i regionen. Hele sammenslåingsprosessen var god og ryddig, og jeg vil benytte anledningen til å ønske Coops ledere hjertelig velkommen i Lederne. De første sonderingene mellom FLF og Lederne foregikk for fire år siden, og det ble tidlig klart at de to forbundene stod godt til hverandre medlemsmessig. Innlemmelsen av FLF i Lederne åpner muligheter for Lederne til å satse videre på handelsnæringen. Ledere står svært ofte veldig alene når det stormer som verst, og behovet for et eget lederforbund er derfor merkbart i mange handelsbedrifter. Å kunne bygge og få tilgang til et nettverk for erfaringsutveksling mellom ledere i handelsbedrifter vil være nyttig for disse lederne uavhengig av hvilken kjede eller handelsbransje de jobber innenfor. Fra før har Lederne ledere i en del andre handelskjeder som medlemmer. Blant annet er Lindex og flere bokhandler representert. Sammen med Coops ledere åpner dette for spennende muligheter til større tyngde innenfor et bredere handelssegment, både for dagligvare og faghandel. Perspektivene og mulighetene dette gir er spennende å tenke på, ikke minst for ledere og franchisetakere i handelsbedrifter som tradisjonelt ikke har organisert seg. Mange setter pris på at vi er et frittstående og partipolitisk uavhengig forbund. Lederne er allerede tungt inne i flere av de store norske bedriftene. Med Ledernes gode kompetanse på lokale forhandlinger, det omfattende kurstilbudet og de andre medlemsgodene vi kan tilby mener jeg at utgangspunktet er det beste. Får vi arbeidsgiverne og deres organisasjoner på lag slik det fungerer i Coop, bør Lederne ha potensial til å kunne bli en viktig organisasjon for ledere i norske handelsbedrifter. Coops ledere har allerede gjort seg bemerket som en svært positiv tilvekst til Ledernes mangeartede og varierte medlemsmasse. Mange har i årets første måneder deltatt aktivt på kurs og konferanser. Lederne tar hansken og satser fremover for å hjelpe og styrke ledere i norsk handel. 4 LEDERNE JUNI 2007

5 I skyggen av oljefusjonen foregår det en gigantfusjon i fiskeindustrien, Norges tradisjonelle industri. Langs kysten berøres et stort antall arbeidsplasser når Global Fish, Domstein, Koralfisk og Bergen Fiskeindustri går sammen fra 1. juli og danner Norway Pelagic AS. FISKERI Tekst & foto: Sverre Simen Hov Milliardfusjonen i fiske-norge LEDERNE JUNI

6 FISKERI Rett under innflygingsleden til Florø Lufthamn ligger anlegget til Global Fish som sysselsetter 65 årsverk. Årlig eksporteres det herfra ca tonn pelagisk fisk (sild og makrell) til land som Japan, Russland, Egypt, Polen og Nederland. Global Fish har også anlegg i Ålesund og Liavåg, og deltar altså i en fusjon som skaper en fiskegigant i internasjonal målestokk. Norway Pelagic vil årlig eksportere tonn pelagisk fisk, får en markedsandel i Norge på 40 prosent av all pelagisk fisk som tas opp og blir størst i verden innen sild og makrell til mat. Mange medlemmer i Lederne er midt oppe i fusjonen. På anlegget til Global Fish i Florø treffer jeg fabrikksjef Bjørn Hatlem og maskinist Tore Haugen, som er tillitsvalgt for Lederne i bedriften. De er positive til fusjonen. - Selskapet får økte ressurser og større markedsmakt. Vi håper fusjonen vil gi en god økonomisk gevinst, og at det nye selskapet vil ha fokus på sine trofaste medarbeidere. Det er blant annet helt nødvendig at vi får etablert lokale lønnsavtaler, mener de to. Hatlem har arbeidet på anlegget til Global Fish Florø siden 1980, mens Tore Haugen har jobbet der siden Den pelagiske fiskebransjen har lidd under lave priser og lite stabilitet de siste årene. Særlig har landanleggene slitt økonomisk. Landanleggene har overkapasitet, noe som fører til sterk konkurranse seg imellom og at man overbyr hverandre for å få fisken fra fiskebåtene. Så selv om det er gode marginer i bransjen som helhet er det båtene som sitter igjen med den store fortjenesten. En konsekvens av fusjonen kan derfor bli at noen av landanleggene må gjennom en tøff omstillingsprosess. Global Fish har tre anlegg, mens Domstein har fire. Tidligere var fabrikken i Florø et selvstendig selskap før det ble kjøpt opp av Røkke-eide Norway Seafood. Da drev man foruten pelagisk fisk også med laks, og anlegget hadde 150 årsverk. - For oss som jobber i Florø blir det sannsynligvis ikke store endringer i forbindelse med fusjonen som kommer nå. Anlegget trenger den bemanningen det har i dag, er forholdsvis nytt og ligger sentralt til i forhold til fangstområdene, forteller Hatlem og Haugen. - Det går veldig fort til 1. juli og det er et enormt puslespill som skal legges før den tid. Mye informasjon skal ut på rett tidspunkt, noe som kan være grunnen til at vi har fått lite informasjon om sammenslåingen underveis. I slutten av mai skal vi imidlertid samles til et seminar der vi regner med at det gis fyldig informasjon. Vi er spente, men positive til fusjonen, avslutter Hatlem og Haugen. 6 LEDERNE JUNI 2007

7 HVA ER PELAGISK FISK? Pelagisk fisk går i stim og holder til nær overflaten (den pelagiske sonen). Eksempler på pelagisk fisk er makrell og sild. Fileten til pelagisk fisk er oljerik, i motsetning til hvit fisk som kun har olje i leveren. Pelagisk fiskefilet kan ha så mye som 30 prosent olje. Oljerik fisk er en god kilde til vitamin A og D og omega 3 fettsyrer. Å spise pelagisk fisk er derfor sett på som sunnere enn å spise hvit fisk. Studier som er utført av omega 3 viser at fettsyrene i oljerik fisk kan hjelpe mot blant annet depresjon og reduserer mulighetene for hjertesykdom. GIGANTFUSJONEN De pelagiske virksomhetene i Domstein, Global Fish, Bergen Fiskeindustri og Koralfisk går sammen fra 1. juli 2007 og tar navnet Norway Pelagic AS. Selskapenes samlede netto omsetning i 2005 var på 2,3 milliarder kroner, og den samlede omsetningen passerer trolig tre milliarder kroner før fusjonstidspunktet 1. juli. Bakgrunnen for fusjonen er rasjonalisering, synergieffekter, en bedre struktur på hele den pelagiske industrien, mer markedsmakt og ambisjoner om å vokse mer. Det er innledet samtaler med andre selskaper med sikte på at disse skal gå inn i Norway Pelagic AS på lik linje med de ovennevnte selskapene. Norway Pelagic AS vil ha hovedkontor i Måløy og avdelingskontor i Ålesund. Sigurd Teige blir selskapets styreleder og Gunnar Domstein administrerende direktør. Tore Haugen (t.v.) og Bjørn Hatlem i produksjonslokalene til Global Fish Florø. LEDERNE JUNI

8 INDUSTRI Tekst: Sverre Simen Hov Banebrytende industrikonferanse Fremtiden for norsk industri Lederne arrangerer 28. august Norges viktigste konferanse for industri der politikerne møter industrien. Nytt er at den i år kan følges minutt for minutt via og din mobiltelefon. Fremtiden for norsk industri er tema for årets konferanse som går av stabelen på Radisson SAS Royal Hotel i Bergen 28. august. Hvert år trekker Ledernes industrikonferanse til seg tunge navn innen norsk industri, og i år blir den altså overført live på mobiltelefon og web-tv via Ledernes websider. Blant deltakerne på årets konferanse er Siv Jensen (Frps leder), Olav Akselsen (leder for Stortingets utenrikskomité), Leif-Arne Langøy (konsernsjef i Aker ASA), Gunvor Ulstein (konsernsjef i Ulstein Group), Frederic Hauge (leder i Bellona) og Herman Friele (Bergens ordfører). Koordinator og primus motor for konferansen er Norvald Holte, forbundssekretær i Lederne og leder for Ledernes industriutvalg. - Med industrikonferansen ønsker Lederne som fagforbund å bidra til å være innovativ og nytenkende for å sikre og utvikle nye arbeidsplasser innen norsk industri. Lederne har sine historiske røtter innen industrien, og grunnstammen av våre medlemmer er fortsatt innen industri. Noe av målet med årets konferanse blir å kartlegge hva politikerne tenker om den fremtidige utviklingen av norsk industri. CO2-utslipp og global oppvarming gir utfordringer for både landbasert og offshore industri, og her vil Frederic Hauge fra Bellona kunne bidra til å legge gode føringer her. Konferansen skal bidra til å utvikle samarbeide mellom våre medlemmer, politikerne og toppsjefene i industrien, forteller Holte. Per Helge Ødegård, hovedtillitsvalgt i Statoil og medlem av Ledernes industriutvalg, oppfordrer industrien til å kjenne sin besøkelsestid og stille på konferansen. - Her samles industrien og det politiske miljøet, så jeg forventer at industrien deltar i dette forumet. Nøkkelemner som omstrukturering, globalisering og ikke minst global oppvarming skal debatteres, og tunge navn i både politikken og industrien innleder. På alle disse områdene, og kanskje særlig i miljødebatten, må politikere og industrien snakke sammen for å finne fremtids-rettede løsninger. Samtidig vet vi at leverandørindustrien står overfor store utfordringer når Statoil og Hydro har fusjonert. Industrien må kjenne sin besøkelsestid og delta på dette, understreker Ødegård. Konferansen kan altså også følges live via der den tekniske løsningen nå er på plass. Før fellesferien skal det legges ut mer informasjon om hvordan dette vil fungere. Det er fortsatt noen få plasser igjen på konferansen, så er du interessert i å delta må det snarest mulig gis beskjed til Norvald Holte på e-post norvald.holte@lederne.no. 8 LEDERNE JUNI 2007

9 LEDERNE AKTUELT Enighet i mellomoppgjøret mellom Tekst: Sverre Simen Hov Lederne og SAMFO Det ble 27. april oppnådd enighet mellom Lederne og SAMFO i mellomoppgjøret for ledere (butikksjefer), forretningsførere, diverse ledende stillinger (administrasjon) og varehussjefer. Siden dette året er et mellomoppgjør er det først og fremst økonomiske justeringer som gjennomføres. Reguleringsbestemmelsene for 2. avtaleår (altså for mellomoppgjøret) ligger i overenskomsten. Det heter her blant annet at partene er enige om at forhandlingene for mellomoppgjøret skal føres på bakgrunn av den økonomiske situasjonen. Hovedoppgjøret kommer i Årets mellomoppgjør fikk en ramme på 4,5 prosent, noe som er noenlunde i tråd med andre organisasjoners oppgjør. På butikksjefsoverenskomsten heves basislønnssatsen fra 1. april 2007 med kr pr. år til kr pr. år (inkludert det generelle tillegget på kr ). Lederne tok med følgende protokolltilførsel til butikksjefenes oppgjør: Ledernes krav om parallellitet i forhandlingene ved hovedoppgjøret i 2008 ble ikke realitetsbehandlet med henvisning til Reguleringsbestemmelsene for 2. avtaleår. Lederne tar dette til etterretning og varsler full oppsigelse av Overenskomsten for ledere i samvirkelag til hovedoppgjøret I tillegg varsles full oppsigelse av Hovedavtalen (HA) i tråd med bestemmelsene i HA 1-3. På overenskomsten for forretningsførere, diverse ledende stillinger og varehussjefer gis følgende tillegg fra 1. april 2007: Forretningsførere: Kr til kr Diverse ledende stillinger: Kr til kr Varehussjefer: Kr til kr Arbeidstakere som lønnes i henhold til bestemmelsene om investeringsgaranti og Trygghetsavtalen gis et tillegg på kr pr. år. Forhandlingene var ryddige og møtet ble avholdt i en god tone. De markerte dessuten det historiske i at det er første gang SAMFO møter Coop-ledernes forbund med ny logo og nytt navn. Ledernes forhandlingsutvalg bestod av forhandlingsleder Kåre Jon Langberg (leder for region FLF), forbundsleder Jan Olav Brekke, administrasjonsleder Kjetil Haave, butikksjef Kenneth Z. Osther (nestleder for region FLF) og redaktør/informasjonsansvarlig Sverre Simen Hov. SAMFOs forhandlingsutvalg bestod av forhandlingsleder Torgeir Kroken, Svein E. Hansen, Elsa Nysveen, Joar K. Eikås og Mona C. Sjødal. LEDERNE JUNI

10 FERIE Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik Slå av i ferien! 10 LEDERNE JUNI 2007

11 Ingen er uunnværlig alltid, og selv den mest ressurssterke trenger å koble helt av i ferien, sier arbeidslivsekspert. - Hvor lurt er det egentlig å være tilgjengelig for jobben i ferien? - Det kommer an på hvordan man har det ellers i året, og hva slags arbeid man gjør, sier Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinsti tuttet og professor ved Høgskolen i Vestfold, Bjørg Aase Sørensen til Lederne. Sørensen vant Ifs Arbeidsmiljøpris i 2005 for sitt arbeid, og er regnet som en av landets nestorer innenfor internasjonal arbeidsforskning. Hun har blant annet vært medlem i flere regjeringsoppnevnte utvalg på feltet arbeid og helse/arbeidsliv, og levekår/ fordeling. Sørensen er også styremedlem i det statlige Danske Arbeidsmiljøinstitutt, AMI, Sørlandets kompetansefond, Thorsrudstiftelsen og Fagbladet Velferd. - Situasjonen vil variere, så det finnes ingen standard svar. Men både ansatte og arbeidsgivere bør huske at det er viktig å ha ferie, og ha respekt for at folk skal ha ferie, understreker hun. kommer slitne tilbake på jobb, er ansatte i omsorgsyrker. - De bruker ferien til å bekymre seg for hvordan det går med klientene eller pasientene når de er borte, forteller hun. - Deleger deg fri! - Bør man gjøre seg utilgjengelig når man har ferie? - Igjen kommer det an på situasjonen til den ansatte og arbeidsstedet, sier Sørensen. - Men det kan være lurt å gjøre seg utilgjengelig av og til, mener hun. - De lederne som kan kunsten å delegere, greier å organisere det slik at alt går bra mens de er borte. De greier å finne gode mekanismer for å koordinere arbeidet, sier hun. - Og er de gode nok, klarer de å legge det opp slik at alt fungerer selv når de selv ikke er tilgjengelige. Det grenseløse arbeidslivet ikke unntatt Også de, eller kanskje særlig de, som er del av det såkalte grenseløse arbeidslivet, de som har fleksible arbeidstider og arbeidssteder ved hjelp av bærbar pc og mobiltelefon, trenger å koble av en gang iblant. -De som er forventet å være tilgjengelige uansett tid og sted, er gjerne i en tilstand hvor de kontinuerlig er på vakt. Og da er litt av poenget med ferie å kunne slå av disse funksjonene, disse fysiologiske responsene, koble helt av og ha pause, sier Sørensen. En annen variant av at folk ikke klarer å koble av når de har ferie, og derfor Bjørg Aase Sørensen, professor ved Høgskolen i Vestfold. LEDERNE JUNI

12 FERIE Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik NHO Reiseliv: Nordmenn tar flere og kortere ferier Bjørn Ketilsson, Fagsjef i NHO Reiseliv. Vi ser stadig mer av at nordmenn stykker opp ferien sin i småferier, og gjerne tar kortere ferie utenlands, sier fagsjef i NHO Reiseliv, Bjørn Ketilsson til Lederne. Det fremgår ikke av SSBs årlige reiseundersøkelser, men nordmenns ferievaner er i endring. - Ser man på ferieatferden blant nordmenn over tid, ser vi at dette har endret seg betraktelig, særlig de senere år. Går man år bakover i tid, var det fellesferie med stor F som gjaldt. Alle skulle på ferie da. Nå blir det gjerne flere og kortere ferier, sier han. - Enten slenger de seg med fly til storbyer i Europa på ovale weekender, eller tar ferier på en uke til sydligere strøk. Skjøt fart med femte ferieuke Ketilsson mener endringen i feriemønster ikke kom plutselig, men at den femte ferieuka satte fart i utviklingen. - Endringen av feriemønster har vært en gradvis prosess, sier han. - Men utviklingen skjøt fart i 2000/2001 da den femte ferieuka kom inn i tariffene. Selv om den femte ferieuka ikke er lovfestet, er den relativt allmenngyldig etter hvert, mener han. Ferie hele året NHO Reiseliv erfarer også at nordmenns ferievaner ikke er så bundet av årstidene som de en gang var. Nå sprer vi gjerne ferien utover året. - Nordmenn er ikke så bundet av den tradisjonelle ferieperioden mellom St. Hans og slutten av august lengre, sier Ketilsson. En av forklaringene kan være økt antall flyruter mellom Norge og verden for øvrig. - Enklere tilgangen til varmere strøk gjør at ferien ikke trenger knyttes opp til den norske sommervarmen, sier han. 12 LEDERNE JUNI 2007

13 Reiser mest innenlands Nordmenn var på 22 millioner reiser med minst en overnatting i millioner av disse skjedde innenfor Norges grenser, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Totalt antall reiser økte med tre prosent fra Selv om nordmenn fremdeles reiser mest innenlands, var det vekst i antall utenlandsreiser som sørget for totaløkningen: Mens antall innenlandsreiser lå stabilt, økte antall utenlandsreiser med 10 prosent, til 6,8 millioner. Da er jobbreiser inkludert. Sverige mest populært I følge SSB økte omfanget av feriereiser med fire prosent, mens yrkesreisene var om lag uendret. I fjor hadde vi i alt 5,4 millioner feriereiser til utlandet, og om lag 20 prosent av disse gikk til Sverige. Vårt nest største reisemål var Danmark, med 16 prosent av reisene, mens Spania inntok tredjeplassen med 9 prosent, viser SSB-tallene. Kanariøyene mest pop i Syden At Spania er helt oppe på tredje plass på listen over Kari og Ola Nordmanns favorittreisemål, var ingen overraskelse. Tall fra TUI Nordic, Nordens største turoperatør og eier av blant annet Star Tour, viser at Kanariøyene, som ligger under Spania, stod for 32 prosent av de solgte reisene. Sammen med fjerdeplassen på listen, Spania (øvrig) med åtte prosent, står landet for 40 prosent av TUI-kundenes charterreiser. Bare Hellas på andre, med 19 prosent og Tyrkia på tredje (10 prosent) klarer å bryte dominansen. Lite eksotisk Til tross for økt mediefokus på eksotiske reisemål, som Østen, Sør-Amerika og Afrika, er det de færreste av oss som faktisk reiser dit. På TUIs ti på topp er de eneste afrikanske representantene middelhavslandene Egypt (4 prosent) og Marokko (1 prosent), men eneste langreisemål er Thailand (2 prosent). Storby står for 1 prosent av omsetningen. Til tross for økt mediefokus på eksotiske reisemål, som Østen, Sør-Amerika og Afrika, er det de færreste av oss som faktisk reiser dit. LEDERNE JUNI

14 FERIE 14 LEDERNE JUNI 2007

15 Feriepenger: Hva har man krav på? Hvor mye skal du ha i feriepenger, og når skal de utbetales? Bjørn Tore Bjørsvik, tekst og illustrasjon Har man krav på feriepenger? Feriepengene opptjenes kalenderåret før ferien skal avvikles. Har man ikke vært i jobb året før, har man stadig rett på ferie, men ikke rett til feriepenger. Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet; at man utfører arbeid i annens tjeneste. Frilansere og selvstendige oppdragstakere har ikke rett på feriepenger etter ferieloven. Hvor mye skal du ha? Hvor mye du får i feriepenger beregnes ut fra det hva du har fått i lønn i opptjeningsåret. Utbetalinger som gjelder dekning av utgifter i forbindelse med arbeidet (reiseutgifter f.eks.), feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte er ikke med i beregningsgrunnlaget. Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns- og trekksoppgaven for opptjeningsåret. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år, er satsen 12,5 prosent. Om din bedrift er omfattet av tariffavtale som gir en femte ferieuke, er den ordinære satsen 12 prosent, og 14,3 prosent for arbeidstakere over 60 år. Man har ikke krav på vanlig lønn i ferien istedenfor prosentberegnede feriepenger. Når skal feriepengene utbetales? Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien, men du kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien tar til. Dersom ferien deles, skal feriepengene deles tilsvarende. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale. Feriepenger ved sykdom og permisjon Du har krav på feriepenger av sykepenger som er utbetalt i arbeidsgiverperioden (opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode). Dette gjelder også for omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom. I tillegg utbetaler Folketrygden feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden, for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Folketrygden utbetaler også - for en begrenset periode - feriepenger for penger opptjent under fødselspermisjon og omsorgspermisjon ved adopsjon. Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai i det påfølgende året. Dersom man har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret, utbetaler Folketrygden feriepenger (gjeninnføring av gammel ordning. Feriepengene utgjør 9,5 prosent av brutto dagpenger utbetalt i kalenderåret. For 2006 starter inntjeningsperioden fra 1. juli. Feriepengene skal utbetales så snart som mulig etter utgangen av ferieinntjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode. Første utbetaling av ferietillegget vil skje i 2007, selv om opptjeningsperioden avsluttes i Når ferien ikke avvikles Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller. Feriepenger for ikke avviklet ferie skal utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp (januar). Feriepenger ved oppsigelse Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt feriepengene som er opptjent fram til sluttdato. Utbetalingen skal skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Når virksomheten skifter eier Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at denne oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger. Den tidligere innehaverens forpliktelser overføres til den nye innehaveren. Men krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaveren, kan fortsatt gjøres gjeldene overfor denne. Kilder: Lovdata, Arbeidstilsynet LEDERNE JUNI

16 FERIE - Vi tror trenden med at folk vil jobbe fra hytta vil forsterke seg, sier Øivind A. Tandberg, formann i NEF. Vi vil jobbe fra hytta Stadig flere nordmenn ønsker å kunne jobbe fra hytta, mener Norsk Eiendomsmeglerforbund, NEF. Bjørn Tore Bjørsvik, tekst - Vi gjorde en undersøkelse på dette for en tid tilbake, forteller Øivind A. Tandberg, formann i NEF til Lederne. - Jeg har ikke de nøyaktige tallene i hodet, men konklusjonen var entydig; der forholdene lå til rette for det, velger flere og flere å jobbe fra hytta. Undersøkelsen han viser til slo fast at så mye som hver tredje nordmann er interessert i å kunne bruke noe av tiden på hytta til å jobbe. norske befolkning (63 prosent NEF 2005) ønsker en moderat standard på hytta. Med moderat menes innlagt vann og strøm, men ikke alle fasiliteter vi finner i et hus. Samtidig har det vokst fram et nytt marked for det NEF kaller Hjem nr 2. Dette er større hytter, med alle fasiliteter og hjelpemidler man finner i en moderne bolig. - Flere og flere nordmenn får økonomi til å holde seg med et hjem nummer to, og dette er en utvikling vi tror vil fortsette, sier Tandberg. Trenden forsterker seg - Vi tror trenden med at folk vil jobbe fra hytta vil forsterke seg, sier Tandberg. - Det bygges stadig nye hytter, og standarden går bare oppover. Det er ikke lenger uvanlig at folk legger inn bredbånd på hyttene, eller får det i pakken når de kjøper en ny hytte. Han mener en av følgene av den økte standarden på hyttene, er at flere velger å jobbe fra hytta. - Så sant de har tilgang til de fasilitetene man trenger, og ikke er avhengige av å møte på kontoret. Hjem nummer 2 Tradisjonelt har den norske hytta blitt sett på som et sted for avkopling og familieliv. Fremdeles er det slik at flertallet av den 16 LEDERNE JUNI 2007

17 Ferie: Hvilke rettigheter har du? LEDERNE JUNI

18 FERIE Få vet at den femte ferieuka er ikke lovfestet, men knyttet til tariffavtaler. Vet du hvilke lover og regler som gjelder? Bjørn Tore Bjørsvik, tekst Hvor mye ferie har man krav på? Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Lørdager er medregnet i virkedagene, så hver uke har 6 virkedager. Med andre ord har man krav på 4 uker + 1 dags ferie hvert kalenderår. Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange grupper en femte ferieuke. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen) er en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og ikke en del av ferieloven. Den femte uken er altså ikke lovbestemt, så hvorvidt du har krav på den, er et lokalt spørsmål på din arbeidsplass. Det er også verdt å merke seg at arbeidstakere som arbeider deltid ikke kan gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da de ellers ville jobbet med mindre arbeidsgiver samtykker. Når skal ferien avvikles? Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles. Informasjon om ferieavviklingen Arbeidstakeren kan kreve å bli orientert om feriefastsettingen minst to måneder før ferien tar til. Dersom arbeidsgiveren varsler feriefastsettelsen for sent, kan ikke arbeidstakeren nekte å ta ferie, men arbeidsgiver kan bli erstatningspliktig for økonomiske tap (og ikke-økonomiske tap, velferdstap) som følger av forsinkelsen. Sammenhengende ferie Alle kan kreve 18 virkedager (3 ukers) sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Restferien (7 virkedager = 1 uke + en dag) kan kreves gitt sammenhengende i løpet av ferieåret. Spesielle regler for arbeidstakere over 60 år Er du over 60 år (må ha fylt 60 år innen 1. september i ferieåret) har du krav på 6 virkedager - 1 uke - ekstra ferie. Du bestemmer selv når denne ekstraferien skal tas ut, men arbeidsgiveren skal varsles minst 2 uker i forveien. Ekstraferien kan deles i enkeltdager, men man har da kun krav på det antall dagers ferie som det er i en normal arbeidsuke. Det vil si at dersom man jobber f.eks. tre dager i uken, kan man ta ut opptil tre enkeltdager ekstraferie. Hva om ferien blir utsatt/endret? Arbeidsgiveren kan endre allerede fastsatt ferie dersom avviklingen av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer på grunn av uforutsette hendelser og det ikke kan skaffes stedfortreder. Arbeidsgiveren skal drøfte endringene med arbeidstaker på forhånd. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Det skal opplyses om slike krav under drøftingene. Når man begynner i ny jobb Tiltrer du senest 30. september i ferieåret, kan du kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår, mens 18 dagers sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni september) kan bare kreves av den som tiltrer innen 15. august i ferieåret. Begynner du etter 30. september, har du krav på 6 virkedagers ferie samme år. OBS: Forutsetningen for å kunne fremme disse feriekravene er at man ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver samme ferieår. Overføring av ferie Man kan avtale overføring av inntil to ukers ferie til påfølgende ferieår. Det kan også inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie. Dersom sykdom hindrer deg i å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan du kreve 18 LEDERNE JUNI 2007

19 å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp. Slik overføring kan komme i tillegg til eventuell avtalt overføring, dvs. til sammen 24 virkedager. Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller. Må man ta ferie? Ja. Ferieloven er gitt for å sikre at arbeidstakerne virkelig får ferie, og arbeidsgiver plikter å sørge for at så skjer. Men retten til ferie er samtidig en plikt for arbeidstaker til å gjennomføre den ferien. Unntaket er dersom en arbeidstaker ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger til å dekke bortfallet av lønn under fraværet. I slike tilfeller kan man la være å ta ferie, med mindre man jobber i en virksomhet hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da må ferien avvikles uansett. Hvis virksomheten skifter eier Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at den nye arbeidsgiveren oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger. Sykdom i ferien Har du vært 100 prosent arbeidsufør i minst 6 virkedager (1 uke) i ferien, kan du kreve ny ferie i like mange dager som arbeidsuførheten varte. Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes så raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt. Dersom man blir helt arbeidsufør før ferien, kan man kreve at ferien utsettes til senere i året. Kravet om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. Ferie under fødselsog omsorgspermisjon Du kan avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger. Permisjonen vil da bli avbrutt under ferien, og begynner å løpe igjen etter at ferien er over. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke kreve at man skal avvikle ferie under permisjonen, og arbeidstakeren kan kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Ferie i oppsigelsestiden Dersom oppsigelsen kommer fra arbeidsgiveren, kan ikke arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden uten ditt samtykke. Unntaket er der hvor oppsigelsesfristen er på 3 måneder eller lenger, men du kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden. Dersom du selv sier opp, kan du kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller innenfor ferieåret og vilkårene ellers i 6 og 7 overholdes. Men sier du opp etter 15. august, kan du likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september. Kilder: Lovdata, Arbeidstilsynet LEDERNE JUNI

20 POWER POINT Tekst: Bjørn Tore Bjørsvik Ikke tid eller anledning til å gå på kurs? 20 LEDERNE JUNI 2007