På veg mot Lillestrøm kommune

Transkript

1 På veg mot Lillestrøm kommune

2 INNHOLD Samfunn og næring på vei til Lillestrøm kommune Hva skal prosjektet anskaffe Hva har prosjektet levert til nå Ønsket fremtidig situasjon i Lillestrøm kommune Teknologi blir viktig i Lillestrøm kommune Hvem er med på hva? Hva er matrikkel? Matrikkel mot Lillestrøm kommune Da var det bare å starte, for tiden går fort Prinsippene for endringer i matrikkelen Saksbehandlingen starter Eksisterende og vedtatt nye veinavn Hva med resten av endringene Har veien til Lillestrøm vært humpete

3 Samfunn og næring på vei til Lillestrøm kommune Oppstartsmøte ble avholdt 25 oktober 2017 på Sørumsand rådhus 28 november 2017 ble det laget en presentasjon av en kartlegging av ulike tjenester, IKT System, forskjeller mellom kommunene m.m. Det ble etablert ulike prosjektgrupper med representanter fra de tre kommunene. Torbjørn Pedersen som leder for prosjektet mfl Dvs Digitalisering IKT og arkiv Prosjekt Teknisk og Eiendom ble etablert med prosjektledere for vært området. Alle avdelingene teknisk sektor ligger under denne hatten. Det prosjektet jeg skal snakke litt om er og geodata, plan og byggesak

4 Forts Ut i fra kartleggingen av tjenestebeskrivelsene fikk arbeidsgruppen ett mandat som resulterte i ett prosjektforslag fremlagt styringsgruppen 14 Desember 2017 Alle avdelingen i Fet har vært aktivt med i ulike prosjektgruppene og etter hvert arbeidsgrupper.

5 HVA SKAL PROSJEKTENE ANSKAFFE? Prosjekt sin hovedoppgave er å anskaffe en heldigital løsning som er integrert med matrikkel, arkiv og økonomi for å oppnå en kostnadseffektiv oppmåling-matrikkelføringstjenester Det ble besluttet å beholde GIS plattformen til Skedsmo med opsjon for Lillestrøm kommune. Hvorfor vi valgte å beholde ESRI, var fordi Skedsmo har egenutviklet flere digitale løsninger som enkelt kan videreføres i Lillestrøm kommune. Mange andre fagmiljø som er avhengig av tjenester som er bygget på ESRI plattform eks kommunaltekniske løsninger og eiendomsskatt. De har utviklet løsninger for utsendelse av eiendomsskatt, det fantes ikke løsninger for dette i markedet.

6 forts Prosjekt plan byggesaks hovedoppgave har vært å jobbe med anskaffelse av ebyggesak og eplan. Det ble besluttet at gruppen skal anskaffe system for ebyggesak, mens eplan var anbefalingene å benytte plansaksmodell i sak/arkiv. Det vil komme et tilsvarende system for plansaker, men den er pr dags dato ikke klar. Det ble etabler arbeidsgrupper for å jobbe med anskaffelser av nye IKT system for nevnte prosjekt: Karttjenester og forvaltning (Intensjonskunngjøring) FME som er en integrasjonsplattform for å forenkle dataflyt mellom ulike løsninger. Anskaffe IKT system for oppmåling og matrikkel E-byggesak Alle anskaffelser er gjort i samarbeid med innkjøpskontoret

7 Hva har prosjektet levert til nå? Pr dags dato er ESRI plattform for karttjenester og kartforvaltning anskaffet og installert Lillestrøm kommune FME som er en integrasjonsplattform for å forenkle dataflyt mellom ulike løsninger og oppmålingstjenester og matrikkel, er anskaffet og installert på ny plattform Lillestrøm kommune Oppmåling / matrikkel tilbudet er gjennomgått, men kan ikke offentligjøres pr dags dato. Det er etablert arbeidsgrupper til å jobbe med samhandling av data mellom alle tre kommunene. Det er ansatt sommerhjelp fra NTNU for å hjelpe oss med bla veglysdata løsning mot kommunalteknikk. (de har geomatikk som hovedfag) Oppstart av konvertering av plandata er påbegynt på ny plattform med nye IKT system med ESRI OG FME Det er fortsatt masse arbeid igjen på prosjektnivå, implementering, opplæring, osv

8 Ønsket fremtidig situasjon for geodata i Lillestrøm kommune. Digitale løsninger innen geodata, plan og byggesak er det nødvendig å sikre korrekt data fra grunnboken, matrikkelen, det offentlige kartgrunnlaget og nasjonale register. Geodata brukes på tvers av kommune, stat og private aktører. Feil i disse registrene vil gi alvorlige konsekvenser for en rekke offentlige og private tjenester, som for eksempel sosiale tjenester, plansaker, byggesaker, delesaker og eiendomsmålinger. Vi ønsker å sikre dataflyt mellom ulike system og fagmiljøer. Geodata benyttes i mange kommunale prosesser og tjenester, og det vil være nødvendig å involvere alle fagmiljøene som leverer tekniske tjenester. Lillestrøm kommune vil være pålagt å tilgjengelig gjøre en rekke datasett gjennom krav i lovverk og forskrifter, som for eksempel plandata og kommunens offentlige kartgrunnlag (DOK). Vi mener nå at vi har valgt løsninger som håndterer utviklingen i samfunnet og står seg mot visjonen til Lillestrøm kommune

9 Teknologi blir viktig i Lillestrøm kommune I Skedsmo ar de veldig aktive med bruk av 3D data og lage 3 modeller som videreføres inn i Lillestrøm kommune Bruk av BIM rett inn i forvaltningen eks; for føring av matrikkel dette er i pilot i Trondheim kommune BIM og bruk av 3D data testes og brukes av Skedsmo i dag Bruk av VR briller og 3D modeller. Det er laget modeller i Skedsmo Droner til ny kartlegging, lage terrengmodeller, følge flom situasjonen og mye mer. Det er kjøpt inn en og det anskaffes en Drone til i disse dager. Lillestrøm kommune skal ta i bruk ebyggesak, løsningen er anskaffet etableres i disse dager på plattform Lillestrøm kommune ebyggesak er automatisert og digital saksbehandling av byggesøknader alt foregår digitalt.

10 Forts Lillestrøm kommune skal ta i bruk ebyggesak som er et nytt sømløst saksbehandlingssystem som samler all relevant informasjon om saken på ett sted. Informasjon fra ulike kilder som kart og tilsynssaker blir tilgjengelig i én arbeidsflate. Dette gjør saksbehandlingen for byggesøknader blir mer effektiv. E-Plan vil også komme etter at Lillestrøm kommune er etablert Vi er plukket ut til å være test kommune for å lage tilpasninger til matrikkelklienter for å motta FIKS melding fra e-byggesak. Lillestrøm kommune har visjoner om tillitt, nyskaping, inkludering Noe vi prøver å ivareta ved å bygge ny kommune.

11 Håper ikke alle har samme holdning til å lære noe nytt Det blir viktig å henge seg på fra start!

12 Noe av avdelingens bidrag mot Lillestrøm kommune Geodata avdeling er den avdelingen som ble mest berørt av kommunereformen da vi leverer tjenester hele veien til andre avdelinger. Som bla. oppdaterte kart, plandata, matrikkeldata som eiendom, bygg og adresse. Største jobben har vært nye veinavn og anskaffelser det tar tid. Vi har vært med i anskaffelser av IKT systemer til bruk i kartforvaltningen, FME og oppmåling/ matrikkel. Byggesak har bidratt mye i forbindelse med gebyrer Lillestrøm kommune Plan avdelingen i forbindelse med kommuneplan og samfunnsdelen i kommuneplan m.m, ebyggesak. Landbruk aktivt inne og utalt seg i forbindelse med regionskontoret ble berørt av kommunereformen

13 Hva er matrikkel? På latinsk betyr det matricula=register et offentlig register over grunneiendommer/eiendomsregister. Register for grunneiendom, bygning, og adresse. Matrikkelen er ett av landets basisregistre og reguleres av matrikkeloven som trådte i kraft og erstattet tidligere delingslov. Videre skal matrikkelen inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet (eiendom) som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner Mer info og kunnskap fås på

14 Matrikkel mot Lillestrøm kommune Matrikkel register skal innholdet adresser, veinavnkoder, kretsdata, gnr/bnr/fnr/snr, bygningsdata, data for grunneiendommer. Når vi snakker om grunneiendommer er gjelder dette oppmålingsforretninger etter matrikkelloven. Tre kommuner skal bli til en kommune alt dette skal bli felles for Lillestrøm kommune Det er ikke problemfritt med tanke på: Alle tre kommunene har samme gnr/bnr/snr/fnr serie i sin kommune Skille i dag er 0227,0226,0231 derfor kan man skille dette i dag mot kommunegrensene. Det er mange avhengigheter mot matrikkelen eks folkeregister, bank, finans,post eksterne og interne tjenester.

15 forts Kommunene har like vegnavn, vegnavn skal være entydig innenfor samme kommune jfr. merknaden til matrikkelforskriften 2 e. Dette er også for bla å sikre at utrykningskjøretøy skal komme til riktig adresse. Sørum skriver veg, mens Skedsmo og Fet skriver vei Hva med like grunnkretser, skolekretser, valgkretser Nummerering av reguleringsplaner. Mange spørsmål dukket opp når tema kommunesammenslåing forelå på bordet

16 Da var det bare å starte, tiden går fort.. Arbeidsgruppe dannes med en representant fra den enkelte kommune + kartverket Oppstart Januar 2018 for skriving av prosjektbeskrivelse Prosjektforslag sendes for godkjenning hos styringsgruppen Prosjektet iverksetter nødvendige analyser for å løse tiltak som bør gjøres i forbindelse med samhandling av matrikkelen Samarbeidet med kartverket har vært helt fantastisk fra start- håper det holder helt inn til mål. Vi fikk to kontakter i kartverket som følger oss opp. Det ble laget en fremdriftsplan og en aktivitetsplan basert på Kartverkets sjekklister Arbeidsgruppen starter arbeid for fullt med kartlegging av innhold i matrikkelen DET ER KUN 223 DAGER IGJEN

17 Forts Alle tre kommunene fikk tildelt feillister som må rettes. Frist er Vi snakker om feil som bla eiendom finnes i grunnboka, men ikke i matrikkelen. Eller finnes i matrikkelen og ikke i grunnboka Ikke sendt til tinglysningen For Fet sin del var det overkommelige rettinger, heldigvis. Veinavn hvor mange like veinavn tror Dere det var? 78 til sammen Hvor Fet fikk 22 som må endres. (Skedsmo og Sørum hadde 28 hver) Frist for ferdigstilling av veinavn er satt til I tillegg til vegnavn så skal gnr seriene endres Nye grunnkretser, skolekretser, valgkretser

18 Forts Prosjektgruppen jobbet frem forslag og prinsipper til gjennomføring som oversendes til fellesnemda for behandling Sak ble godkjent i fellesnemda i april Prosjekt gruppe iverksetter tiltak og startet asap opp med vegnavn, da det er en krevende oppgave. De veinavn som må endres legges ut i en egen kartportal på hjemmesiden til den enkelte kommune og hjemmeside Lillestrøm kommune Kartet ser slikt ut, veier er markert Alle kunne komme med innspill via kartløsningen

19 Prinsippene for endringer i matrikkelen Forslag til prinsipper utarbeidet av prosjektgruppe ble vedtatt av fellesnemda i april Vegnavn: Følgende kriterier for endring av som ble satt var antall adresser, antall bedrifter, lokale tilknytning, områder med temanavn, og om veien fortsetter i en kommune som ikke omfattes av kommunesammenføyningen Prinsipper for gnr/bnr/fnr/snr Skedsmo beholder sin serie, de har flest matrikkel nummer Fet og Sørum endrer Sørum legger på 200. Fet legger på 400: Eks har du gnr 56 bnr 150 i Fet, vil ditt nye gnr bnr bli gnr 456 bnr 150

20 Saksbehandlingen starter Varsel om endring av veinavn ble sent ut til berørte parter, velforeninger, kultur, historielag, fortidsminneforeningen m.m Informasjon til innbyggere via media og innbyggerportaler. Ikke alle liker og bytte veinavn, det ligger noen følelser bak. (les RB fra onsdag ) Det ble laget en kartportal hvor innbyggere kunne komme med innspill og forslag til nytt vegnavn, det skapte litt engasjement og vi fikk inn mange gode forslag. Vi laget en veinavn gruppe for gjennomgang av forslag, bestående av frivillige, historielag, kultur og geodata. Bygdebøkene brukes aktivt i alle veinavn prosesser

21 forts Alle innkomne forslag ble gjennomgått og vurdert, mange gode forslag og innbyggere mfl. engasjerer seg det, er bra. Alle forslag som vi kommer frem til skal ha en uttalelse fra Språkrådet, men hvis politikere bestemmer seg for enn annen skrivemåte, så er det vedtaket som gjelder. Utfordringen er å finne nye bra navn som ikke finnes fra før i de tre kommunene. Det har vært kjempe vanskelig, for mange av navnene er godt innarbeidet og kulturen i Fet har vært å benytte navn fra område, gårdsnavn eller at det er en lokal tilknytning på en eller annen måte. Vi ønsker oss en vegnavnkomite, den komiteen bør ligge under kultur noe den kommer til å gjøre i Lillestrøm kommune. Historie lag, fortidsminneforeningen, velforeninger mfl samarbeider med kultur allerede. Viktig å skape engasjement og vi skal fortsatt ivareta «Fet» sin historie inn i Lillestrøm kommune.

22 Forts I etterkant Dvs 8 mars 2019 var det noen AP politikere som våknet. De ville ha kvinne navn, men det var meget seint i prosessen. Ja, vi har vurdert Lisbeth Lofthus vei, men komiteen var enig i at den veien bør sees i sammenheng med noe offentlig, eller ha tilhørighet til hennes interesser, nærområde. Vi føler det må være en riktighet ved bruk av navnet i det offentlige rom. Veien som får hennes navn bør vær lengre enn en kort veistubb, hun var hvert mer enn det Fet har en vei som heter «Jensrudveien» som endres til «Asta Jensruds vei». «Nygårdsveien» endres til «Frøken Lykkes vei» vedtaket her ble «Ingebjørg Lykkens vei». «Nittebergveien» endres til «Vinteren veien», mens vedtaket ble «Vinternveien» Saksbehandler fulgte her opp språkrådets anbefaling, men det er dere politikere som bestemmer. Stadsnavnslovgivningen endret i 2018 og åpnet opp pga mye klager på skrivemåten og uttalelsesformer.

23 Fors Alle berørte parter har fått melding om vedtak I forskrift til stedsnavnsloven 10 kan skrivemåten påklages, men ikke navnevalget. I forbindelse med nytt veinavn kan det bli nødvendig med endringer i adressenummer/husnummer for å få en logisk og helhetlig adressering som mulig, men dette vil vi komme tilbake til. Dette er spesielt viktig for nødetatene og tjenestekjøring. Saksbehandler sender ut nytt vedtaksbrev og dato for når ny adresse kan tas i bruk Samarbeid mellom kommunalteknikk og matrikkelfører er viktig fordi, vi må sette opp skilt og matrikkelføre og sende adressevedtak. Spesielt viktig for AMK sentralen Bra at saken ikke ble utsatt for fristen vår er , vi kunne ha fått dårlig tid Skedsmo fikk vedtak 22 mai, Sørum fikk vedtatt 23, mens 5 stk tas opp 6 Juni

24 Eksisterende og vedtatte nye veinavn Eksisterende navn Baldersvei Bergveien Borgenveien Bråtenveien Engerveien Fladenveien Fossveien Hagaveien Helleveien Jensrudveien Kneika Løkkaveien Meieriveien Mølleveien Nittebergveien Nygårdsveien Rådyrveien Skoleveien Sørliveien Vardeveien Vestbyveien Ånnerudveien Nytt veinavn Brages vei Torudbakken Vinsnesveien Bråtenstubben Engerkleiva Olderveien Tienveien Fråstadveien Hellelia Asta Jensruds vei Balneskneika Løkkasletta Dalheimveien Bølertjernveien Vinternveien Ingebjørg Lykkens vei Tingsrudveien Åkrene skolevei Kjustadhagan Einersvingen Sanderudveien Haugveien

25 Hva med resten av endringene Gnr/bnr/fnr/snr gjøres automatisk av kartverket, da vi er enige om prinsippene Vi skal være ferdig med oppretting Etter denne datoen kjører de testkonvertering. Vi må nok gjøre noen rettinger hvis den feiler. Ved konvertering til matrikkelen i 2009 gikk dette veldig bra. Fikk ingen feilmeldinger. Grunnkretser, skolekretser, valgkretser er man enige om prinsippene Kartverket gjør resten Det ble vedtatt at Sørum må bytte fra veg til vei.

26 Har veien til Lillestrøm vært humpete? Ikke alt har gått på skinner, det har vært mange diskusjoner vi har nok tapt de fleste kampene, men vi vet vi har vunnet noen og.(vi er ikke i mål enda) Vi har brukt mye tid til å jobbe oss gjennom de ulike problemstillinger på veien, men vi har klart å lande til slutt. Utfordringen har vært at Sørum og Fet ikke forstår saksomfanget i en større kommune Eks eiendomsskatt, det er mellom dokument som sendes ut via ESRI plattformen. Dette får du ikke gjort manuelt. Skedsmo har programmert egne løsninger som er åpne, det er ikke bare finne en leverandør som klarer det samme. Fet og Sørum er mer like som kommuner, vi har korte avstander til plan, byggesak og landbruk, vi driver nok mer kundevennlig og har oppgaver som ikke ligger til geodata i Skedsmo. Eks vegnavn, konsesjonssaker. Jeg vil påstå at vi jobber som ett utrolig godt team på Samfunn og næring det kommer jeg til å savne. Jeg erfarer at politikere i Fet samarbeider meget godt med administrasjonen. Tror ikke de to andre kommunene gjør det?