Medisinsk biokjemi: Venøs prøvetaking IIC

Transkript

1 Medisinsk biokjemi: Venøs prøvetaking IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-- post Telefon Gustav Mikkelsen LKB Medisinsk biokjemi Gunhild Garmo Hov LKB Medisinsk biokjemi Eksaminatorer (må ha kunnskap om venøs prøvetaking!) Navn Institutt Undervisningsenhet E-- post Telefon Gustav Mikkelsen LKB Medisinsk biokjemi Gunhild Garmo Hov LKB Medisinsk biokjemi Pasienter Navn Adresse Telefon E-- post Ikke relevant Læringsmål 12.1 Studenten skal: kunne foreta korrekt venøs og kapillær prøvetaking Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) På denne stasjonen skal du foreta en venøs blodprøvetaking og tappe blod til ett rør for analyse av serum og ett rør for analyse av sitratplasma. Du skal tappe fra en kunstig arm og møter ikke en person/pasient. Du skal forholde deg til den kunstige armen som om denne tilhører en pasient og følge anbefalte prosedyrer for prøvetaking. Oppgaven er fullført når prøvene er klare til å transporteres til sykehusets laboratorium for analyse. Når det er ett minutt igjen av tiden vil eksaminator stille deg ett spørsmål. Dersom du er ferdig med prosedyren før det er ett minutt igjen, tilkjennegir du dette til eksaminator. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste kandidatens evne til å foreta korrekt venøs blodprøvetaking. Siden det benyttes en kunstig arm vil kun tekniske ferdigheter vektlegges, ikke pasienthåndtering for øvrig. Gi beskjed til alle studentene før de tar prøvene at det IKKE vil komme blod i prøverøret når de stikker, men at de skal forholde seg som om det kommer blod og at stikk er "vellykkede". Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Kandidaten er instruert til å hilse på deg og vise ID. Du må også sikre deg at han eller hun har forstått oppgaven. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på poengberegningsskjema. Det er viktig å passe tiden og sørge for at studenten får mulighet til å svare på alle spørsmål du stiller (som er oppgitt på poengberegningsskjema). Du skal si det samme til alle studentene på din stasjon, alle skal behandles likt. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet umiddelbart og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av «Global skåre». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student, fjern brukt utstyr og sørg for at utstyr til neste person er tilgjengelig. Utstyrsliste (tilstrekkelig antall) kunstig arm

2 hansker vask/desinfeksjonsmiddel til hender prøveetiketter og "pasientarmbånd" m påtrykt pasientidentitet stasebånd rør av typene sitrat, serum, edta, heparin desinfeksjonsservietter kanyler bomull tape boks til farlig avfall søppelbøtte rørstativ Strukturert skåringsskjema Aksjon God: 2 poeng Tilfredsstillende: 1 poeng Utilfredsstillende eller ikke utført: 0 poeng Gi beskjed til alle studentene før de tar prøvene at det IKKE vil komme blod i prøverøret når de stikker, men at de skal forholde seg som om det kommer blod og at stikk er "vellykkede". Desinfiserer stikksted etter at det palperes og før det stikkes Setter på stase før stikk Adekvat stikk (sterilt, lokalisasjon, dybde, vinkel, teknikk, sikkerhet) Stasebånd stramt < 1 minutt (ca) før stasen slakkes Vender prøverør forsiktig 5-10 ganger (ca) etter tapping Adekvat bytte av prøverør (stabil kanyle) Holder bomull lett over stikksted før nål trekkes ut Sikrer nål (korkes uten å bruke 2 hender, kastes i gul boks) Merker prøverør med pasientidentitet (merkelapper) Benyttet sitratrør (blå kork) og serumrør (rød kork) Etter 7 minutter (1 minutt igjen): "Nevn ett tiltak du kan gjøre dersom det slutter å komme blod i røret når det er ca halvfullt, for å slippe å stikke på nytt." Justere kanylen, strekke ut armen Nevnt 2 p (hvis minst ett av tiltakene nevnes) Ikke nevnt 0 p Global skår Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

3 Voksenpsykiatri - Vurdering av suicidalfare IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no Helga Rossing helga.rossing@ntnu.no Pasienter 68 år gammel mann (skuespiller) Læringsmål etter gjennomført psykiatrisk intervju gi en konsis, samlet framstilling av pasientens problem, med angivelse av de positive og negative opplysninger som er relevante for en vurdering av pasientens tilstand Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Vurdering av suicidalfare Pasienten er en 68 år gammel mann som har bestilt time til fastlegen fordi han har vondt i ryggen. I samtalen virker han svært nedstemt og du har sett i journal at han tidligere har hatt suicidaltanker. Du ønsker å undersøke hvilke faktorer som foreligger som kan ha betydning for risikoen for suicid. Du har 7 minutter til dette. Tiden tillater da ikke at man går i detalj innenfor hver faktor. Du får beskjed når det er 1 minutt igjen av tiden til samtale. Når samtalen med pasienten er ferdig skal du legge frem funnene kort og punktvis til en kollega (eksaminator). Du har 1 minutt til dette. Vent på gangen til du hører startsignalet. (Pasienten på denne stasjonen er profesjonell skuespiller) Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å innhente relevante opplysninger ved suicidalfare samt presentere funnene til en kollega. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Studenten skal få beskjed når det har gått 6 minutter om at det er ett minutt igjen av samtalen. Når det har gått 7 minutter skal studenten legge frem sine funn og konklusjon for deg ila ett minutt. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit.

4 Tallene i punktene på svarskjema viser til statistiske faktorer som er vektlagt i nasjonal velieder om selvmord (1-7) og andre faktorer inkl tanker om suicid i samtale (A-H). Omstille deg til neste student. Instruksjon til standardisert pasient/ skuespiller Du er en 68 år gammel mann som har bestilt time til fastlegen og oppgitt ryggsmerter som årsak. Du kan velge hvilket navn du vil bruke som ditt eget. For alle spørsmål gjelder at du svarer kort, helst bare med noen få ord. Du skal ikke være uvennlig men du er sliten og tar ikke noe initiativ. Ved spørsmål om ryggsmertene svarer du uklart om verk i korsryggen men du sier at de vart lenge og at det er tungt å ha det slik. Ved spørsmål om tilstand bekrefter du symptomer ved direkte spørsmål men tar ikke initiativ til å opplyse om flere symptomer eller detaljer enn det blir spurt om. Du bør helst svare ja/ nei hvis det passer og evt gi korte forklaringer hvis nødvendig fordi studenten skal innom mange spørsmål på kort tid. Pasientens bakgrunn er slik: Han har jobbet som snekker men ble uføretrygdet for muskelsmerter for 15 år siden. Han er gift, bor sammen med kona, har barn og barnebarn. Han røyker, drikker mye alkohol i helgene slik at vennene mener han må drikke mindre, ikke brukt andre rusmidler. Kona har sagt at hun vil flytte fra ham hvis han ikke slutter å drikke. Har venner som han treffer ofte men mindre de siste ukene. Han har ikke hatt noe suicidforsøk. En onkel (bror til mor) begikk suicid i 50 års alder. Ikke hatt andre psykiske lidelser (enn depresjon og alkoholmisbruk). Har hatt et hjerteinfarkt for 10 år siden, ellers kroppslig frisk bortsett fra mye smerter i rygg og nakke uten påvist grunn. Pasienten har følgende symptomer: tristhet det meste av dagen, har det mest tungt om morgenen, alltid sliten (men mest om morgenen), sover dårlig, sovner sent (ca kl 01) og våkner tidlig (ca kl 04 men varierer), dårlig matlyst, vekttap 8 kg den siste måneden, føler deg som en dårlig person, ikke interessert i sex for tiden, får ikke til å konsentrere seg og husker ikke hva folk har sagt, tror ikke han kan bli bra eller få det bra, er redd for at han har en alvorlig kroppslig sykdom som feks kreft (men ikke overbevist), har en vedvarende urofølelse som er meget plagsom (nevn dette dersom man blir spurt om angst), tenker ofte på døden, tenker at det hadde vært godt å slippe å leve, har tenkt at han kunne henge seg og har et tau han kunne bruke men har ikke gjort noen forberedelser. Han tror ikke han vil greie å slutte å drikke alkohol fordi han får angst når han ikke drikker. Han har hørt stemmer som sier at han skal ta livet sitt, men bagatelliserer alvoret av dette. Han avviser at det er fare for at han skal livet sitt nå men utelukker ikke at det kan skje en gang senere. På spørsmål om andre symptomer eller forhold svarer du nei eller at du ikke vet hvis det passer, eller du kan bruke fakta fra ditt eget liv hvis det passer. Ved spørsmål der svaret ikke er angitt i instruksjonen bør du svare det samme til hver student.... Utstyrsliste Det er ikke behov for annet utstyr enn standard: undersøkelsesbenk, stoler, bord.

5 Strukturert skåringsskjema Hilser på pasient og introduserer seg selv Psykisk lidelse (alvorlig depresjon, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelse (ustabil og dyssosial), schizofreni (psykoser), (Traumer/ PTSD) (1) Rusmiddelmisbruk eller avhengighet (2) Tidligere selvmordsforsøk (metode, antall og alvorlighetsgrad) (3) Selvmord i familien (5) Brudd i relasjoner (inkl utskrivelse fra døgnenhet) (4) Tap av selvaktelse/ ærekrenkelse (media/ internett) (6), manglende nettverk/ støtte (7) Andre risikofaktorer (feks kronisk sykdom med store smerter, tap av helse og funksjoner, tap av rolle, homofili, ensomhet/ isolasjon, impulsivitet (ikke hos eldre), aggresjon (ikke hos eldre) (A) Beskyttende faktorer (feks relasjoner/ støtte, hensyn til familie/ andre, religiøse/ livssynsmessige motforestillinger, ressurser, annet) (B) Psykose/ imperative stemmer (C) Tenker på døden, tanker om døden (som lettelse for selv eller andre) eller dødsønske (passivt) (D) Suicidaltanker (innhold, hyppighet/ hele tiden) (E) Suicidalplaner (hvordan, hvor konkrete er planene) (F) Forberedelser til suicid inkl ta avskjed, tilgjengelig metode (våpen, medisiner mm) (G) Håpløshet, ser ingen løsning (H) God 2p Tilfredsstillende 1p Ikke tilfredsstillende eller ikke utført 0p Empatisk kommunikasjon (Studenten tilpasser seg pasientens stemningsleie, og gir pasienten opplevelse av at man forstår hva han mener) Effektiv kommunikasjon (klart språk uten vanskelige eller for mange ord, og studenten oppfatter hva pasienten sier) VARSLE studenten etter 6 minutter: Det er ett minutt igjen til du får ett tilleggsspørsmål Når det er 1 minutt igjen (7 minutter har gått), eller dersom studenten tilkjennegir at han/hun er ferdig med samtalen før det, gå rett hit og spør: Du skal nå gi meg en kollegial rapport om hvilke risikofaktorer som foreligger Innhold i kollegial rapport (faktorer 1-7 og A-H) 4p 2p 0p Global skår Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

6 Fra forelesninger: Småvik og Espeland 2015 for IC: Bilde 14: 21: 35: 36: 79: Psykiatri på legevakt, Solveig, IIC: Suicidalvurdering står på sjekklista for uketjenesten i IIC

7 Formidling av psykoseforståelse IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Vegard Vestvik Knut Langsrud INM Voksenpsykiatri Pasienter En pårørende, mor eller far, til en ung mann Læringsmål Psykiatri IIC definere og beskrive de viktigste presenterende og ledsagende symptomer og kliniske funn Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Forklaring av psykose til pårørende Du er fastlege for en ung mann som har blitt utredet i psykiatrisk poliklinikk, og man har funnet psykose men foreløpig ikke stilt nærmere diagnose. Han har vært sykemeldt det siste året og har nylig flyttet tilbake til foreldrene for å bo på en hybel hos dem. Pasienten har tillatt at foreldrene får informasjon, og de har fått vite at han har en psykose. Pasientens mor eller far kommer til time hos deg på legekontoret. Hun/han vil stille deg et spørsmål om hva psykose er. Du skal svare på dette slik du ville ha gjort det til en forelder som ikke har noen helseutdanning. Du har 6 minutter til dette. Du får ingen tilbakemelding fra den pårørende annet enn at hun/han vil være interessert i hva du sier. Eksaminator vil fortelle deg når det er ett minutt igjen av tiden til første del av samtalen. Etter 6 minutter, eller når du er ferdig med psykoseforklaringen din, vil den pårørende stille to andre spørsmål som er relatert til psykose. Du må svare kort på disse spørsmålene som de stilles og kan ikke be om utdypende informasjon. Du har 2 minutter til dette. Eksaminator vil minne deg om tiden dersom det går mer enn ett minutt før du har svart på det første spørsmålet. Vent på gangen til du hører startsignalet. (Pårørende på denne stasjonen er standardisert pårørende/frivillig) Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å formidle forståelse av psykose til pårørende som ikke har helsebakgrunn. Denne ferdigheten krever at studenten selv har en god forståelse av hva psykose er, og at studenten kan formidle dette til andre ved bruk av vanlige ord og uttrykk. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du etter dette ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Studenten har først 6 minutter til å fortelle om psykose. Når det har gått 5 minutter skal eksaminator si «Du har ett minutt igjen til å forklare». Følg godt med og hold tiden.

8 Når det har gått 6 minutter, eller dersom studenten er ferdig før dette, skal eksaminator si «Den pårørende vil nå stille deg to spørsmål som du skal svare kort på». Den pårørende stiller de to spørsmålene, ett om gangen. Dersom studenten bruker mer enn ett minutt på å svare på første spørsmål skal eksaminator si «Det er ett minutt igjen og det gjenstår ett spørsmål». Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student. Dersom studenten forsøker å få mer informasjon om denne fiktive sønnen fra pårørende, så kan du bryte inn og si: Forklar videre hva psykose er, eller lignende. Instruksjon til standardisert pasient Studenten har fått beskjed om at du er en forelder (mor eller far avhengig av eget kjønn) til en ung mann med psykose. Han har blitt utredet i psykiatrisk poliklinikk, og man har funnet psykose men foreløpig ikke stilt nærmere diagnose. Sønnen din har vært sykemeldt det siste året og har nylig flyttet tilbake til deg (og evt din partner/ektefelle) for å bo på en hybel hos deg/dere. Din sønn har tillatt at du får informasjon. Du kan bruke ditt eget navn eller fiktivt navn når du hilser på studenten. Du starter samtalen med å si «Takk for at jeg fikk komme. Jeg har fått vite at at sønnen min er psykotisk. Jeg vet ikke noe om psykose. Kan du fortelle meg om psykose slik at jeg kan forstå hva det er og hvordan det kan være å ha en psykose?» Du skal ikke gi noen spesiell tilbakemelding til studenten annet enn at du er vil være interessert i hva han/hun sier. Du kan bruke ditt kroppsspråk ut i fra det du syns passer i situasjonen. Etter 6 minutter sier eksaminator at du har to spørsmål du vil stille. Du skal da stille følgende spørsmål til studenten, ett spørsmål om gangen: 1. Hvordan er prognosen for min sønn når han har en psykose? 2. Er det slik at sønnen min er farlig for andre når han har en psykose? Dersom studenten bruker mer enn ett minutt på å svare på det første spørsmålet kommer eksaminator til å opplyse om det. Du skal ikke komme med noen tilleggsspørsmål eller informasjon annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Eksaminator tar fullt ansvar for at studenten overholder alle tidene, du spør dine spørsmål når eksaminator ber om det. Utstyrsliste (Standardutstyr er undersøkelsesbenk, stoler, bord. Beskriv her hvilket annet utstyr som behøves på oppgaven)

9 Strukturert skåringsskjema Hilser på den pårørende og introduserer seg selv Alvorlig tilstand Forekommer ved forskjellige sykdommer Forekommer i forskjellige grader Realitetsbrist Manglende sykdomsinnsikt Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tankeforstyrrelse/ (Desorganisering) Vanligvis sammen med andre psykiatriske symptom (angst, depresjon, søvnforstyrrelse med mer) Forstyrret atferd (merkbart og uforståelig for andre) Funksjonssvikt (skole, jobb, rolle, sosialt) God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført Studenten bruker et klart og godt språk (uten faguttrykk) Når det har gått 5 minutter skal eksaminator si «Du har ett minutt igjen til å forklare». Når det har gått 6 minutter, eller dersom studenten er ferdig før dette, skal eksaminator si: «Den pårørende vil nå stille deg to spørsmål som du skal svare kort på». Dersom studenten bruker mer enn ett minutt på å svare på første spørsmål skal eksaminator si «Det er ett minutt igjen og det gjenstår ett spørsmål». Svar på spørsmål: 1. Prognose: varierer, kommer an på hvilken sykdom/ diagnose man kommer frem til (prognosen kan være god for eksempel ved akutt psykose) (og hvilke andre problemer som foreligger) 2. Farlighet: Liten fare ved bare psykose (men kan være fare ved rusmisbruk, tidligere vold og konflikt) Felles om skåring: God skåre forutsetter at fenomenet forklares på en lettfattelig måte som ville være forståelig for de fleste mennesker uten spesielle forkunnskaper eller helsebakgrunn. Det som står i parentes er utdypende og er ikke nødvendig å ha med for å regnes som et godt svar. Global skår Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

10 Fra forelesninger: Schizofreni, jc

11 Solveig: Akutt psykose

12 Dermatologi IIC, utslettsbeskrivelse Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E- post Telefon Ellen H IKM Dermatologi ellen.modalsli@ntnu.no Modalsli Brita Pukstad IKM Dermatologi brita.pukstad@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E- post Telefon Ellen H IKM Dermatologi ellen.modalsli@ntnu.no Modalsli Brita Pukstad IKM Dermatologi brita.pukstad@ntnu.no Vara: Ellen Bjørge IKM Dermatologi Ellen.Marie.Bjorge@stolav.no Standardiserte pasienter Ingen Læringsmål Semester IIC Hudsykdommer: 5.1 (5.1.1, 5.1.4, 5.1.5, 5.1.9) Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Du vil få utlevert fire bilder av en 24 år gammel mann som de siste 2-3 år har hatt flassing og kløe fra hodebunn og øreganger. Du vil bli bedt om å beskrive bildene. Når du er ferdig med dette, eller når det gjenstår 4 min, vil du få noen tilleggsopplysninger samt bli bedt om å besvare spørsmål. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å beskrive utslettt, gjøre et klinisk resonnement med forslag om tentativ diagnose og differensialdiagnoser, samt gjøre rede for hovedprinsippene ved behandling i allmenpraksis av psoriasis. Eksaminator sier: Dette er bildene du skal beskrive. Det er fra en 24 år gammel mann. Lukker du øynene, vil du kjenne at utslettet er hevet når du sammenligner med omliggende frisk hud. Når du er ferdig eller når det gjenstår 4 minutter av stasjonen, vil du få noen tilleggsopplysninger samt bli bedt om å besvare to spørsmål. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Dersom studenten står helt fast kan du si: «Start på nytt, og les oppgaveteksten en gang til». Etter 4 minutter sier eksaminator til kandidaten: Nå får du litt tilleggsopplysninger om pasienten. Han er ellers frisk. Han plages med uttalt flassing og noe kløe. Han tror hans far har tilsvarende hodebunnsplager og muligens noe utslett ellers på kroppen. Tilleggsspørsmål nr. 1: Angi mest aktuelle diagnose med begrunnelse

13 Etter at det ovenfor er besvart sier eksaminator: Tilleggsspørsmål nr.2: En vanlig hudlidelse er psoriasis vulgaris. Hvordan bør man som allmennlege behandle dette?» Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studenten om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student. Utstyrsliste Standardutstyr er undersøkelsesbenk, stoler, bord. Trenger i tillegg laminerte kvalitetstrykk av bildene. Oppgaveteksten som studenten har på døren ønskes også inne på rommet.

14 Strukturert skåringsskjema God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført 0 poeng 2 poeng 1 poeng Eksaminator sier: Dette er bildene du skal beskrive. Det er fra en 24 år gammel mann. Lukker du øynene, vil du kjenne at utslettet er hevet når du sammenligner med omliggende frisk hud. Når du er ferdig eller når det gjenstår 4 minutter av stasjonen, vil du få noen tilleggsopplysninger samt bli bedt om å besvare tre spørsmål. Beskrivelse av utslett: Lokalisasjon I hodebunn fortil mot panne, I hodebunn (1) bak ører og i øreganger (2) Avgrensning Velavgrenset (2) Alt annet: 0 poeng Antall lesjoner Flere lesjoner (2) Antall lesjoner nevnes ikke: 0 poeng Hvis hodebunn ikke nevnes i det hele tatt. (0) Erytem Erythem (2) Rødme, rødt (1) Farge nevnes ikke (0) Infiltrasjon Angi at det er plakk eller er infiltrert (2) Om ikke plakk eller infiltrasjon nevnes: 0 poeng Skjelling/deskvamering Skjelling, deskvamering (2) Flass (1) Skjelling, deskvamering, flass nevnes ikke (0) Når det er 4 minutter igjen eller når studenten er ferdig, gå videre til neste del av oppgaven: Nå får du litt tilleggsopplysninger om pasienten: Han er ellers frisk. Han plages med uttalt flassing og noe kløe. Han tror hans far har tilsvarende hodebunnsplager og muligens noe utslett ellers på kroppen. Angi mest aktuelle diagnose med begrunnelse Diagnose Psoriasis (2) Seborreisk Alle andre diagnoser (0) dermatitt (1) Begrunnelse for diagnose (2) (1) (0) Gå videre til å spørre: «Angi nå den mest sannsynlige differensialdiagnosen med begrunnelse» Differensialdiagnose Seborreisk dermatitt, Tinea capitis, DLE (1) Alle andre diagnoser (0) psoriasis vulgaris (om ikke nevnt over) (2) Begrunnelse for diff diagnose Poeng som over Kommunikasjonsferdigheter: Poeng som over Fremlegging klar, sikker, logisk Gå videre til å spørre: Tilleggsspørsmål nr.2: En vanlig hudlidelse er psoriasis vulgaris. Hvordan bør man som allmennlege behandle dette? Behandling Avskjelling, fuktighetskrem, topikale steroider, vitd- analoger (2) 2-3 av elementene (1) Kun en eller ingen av elementene (0) Global skår Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

15 Infeksjonsmedisin: Anamnese, Feber av ukjent årsak Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian IKM Infeksjon Damås Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Birgitta IKM Infeksjon Ehrnstrøm Jan Kristian IKM Infeksjon Damås Pasienter Navn Adresse Telefon E-post 60 år gammel mann Læringsmål Semester IIC 13. Infeksjonssykdommer: Studenten skal kunne gjennomføre målrettet klinisk intervju og forta adekvat klinisk undersøkelse av pasient med mistenkt infeksjonssykdom, stille tentativ diagnose og foreslå eventuelt videre undersøkelse Tidsbruk: Stasjon Varselklokke etter Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 7 minutter 2 minutter 10 minutter Instruksjon til student/oppgavetekst til dør Tore Olsen er en 60 år gammel mann som kommer til ditt fastlegekontor med redusert allmenntilstand, nattesvette og feber som har vart i 4 uker. Det ble tatt et røntgenbilde av lungene for 2 uker siden på legevakt, dette var normalt. Gå inn og ta opp en målrettet anamnese. Når det er 1 minutt igjen blir du bedt om å gi din tentative diagnose og skissere videre håndtering av denne pasienten. Dersom du er ferdig med anamnesen før det er ett minutt igjen, tilkjennegir du dette til eksaminator. Vent i gangen til du hører startsignalet. Instruks til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å ta opp en målrettet sykehistorie hos en pasient med feber av ukjent årsak, dvs feber som har vart i over 2 uker uten at årsaken er funnet. Denne pasienten fikk innsatt en mekanisk aortaventil for 3 år siden. Ut fra anamnesen skal studenten komme fram til at ventilendokarditt er en mulig diagnose og skal derfor foreslå innleggelse av pasienten som øyeblikkelig hjelp. Studenten skal ta anamnese med tanke på at infeksjon, kreft og autoimmun sykdom er de hyppigste årsakene til feber hos en pasient med feber av ukjent årsak. Det første studenten skal gjøre er å bekrefte feberen ved å spørre om hvordan den er målt og hvor høy temperaturen har vært. Videre om feberen har vært kontinuerlig eller kommet og gått. De viktigste infeksjonene som gir langvarig feber er abscesser, endokarditt, tuberkulose og infeksjoner i fremmedlegemer. Først skal studenten spørre om assosierte symptomer fra luftveier, urinveier og mage. Deretter konkrete spørsmål om pasienten har mekaniske hjerteventil eller leddproteser. Videre om pasienten kan være eksponert for tuberkulose. I forhold til malaria eller andre tropesykdommer skal eventuelle utenlandsreiser kartlegges. I forhold til HIV så skal risikosex kartlegges. De viktigste kreftformene som gir langvarig feber er lymfomer, leukemier og cancer coli med spredning til lever. Studenten bør spørre om pasienten kjent kreftsykdom. Videre om assosierte symptomer fra

16 luftveier, urinveier og mage (som over). Videre om pasienten har merket hovne lymfeknuter. Det er også viktig å kartlegge eventuelt vekttap. De viktigste autoimmune sykdommene som gir langvarig feber er arteritis temporalis/polymyalgia rheumatica, Still s sykdom (inkl. Adult onset Still s), SLE og Morbus Crohn. Studenten bør derfor spørre om muskel- og leddsmerter med tanke på polymyalgia rheumatica og Still s sykdom. Videre om pasienten har hatt utslett (SLE og Still s). Videre mageplager i forhold til Morbus Crohn (som overfor). Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av sjekklisteskår og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student. Instruks til standardisert pasient Du heter Tore Olsen og er 60 år gammel. Du er gift. Tidligere sykdommer: Du fikk innsatt en mekanisk hjerteventil i hovedpulsåren (mekanisk aortaventil) for 3 år siden. Det har ikke vært noen problemer med denne. Du har brukt Marevan (blodfortynnende) fast siden. Du fikk den nye hjerteventilen på grunn av en klaffefeil. Det aktuelle: Du har hatt feber i over 4 uker. Det har målt temperaturen i endetarmen og den har stort sett ligget mellom ºC. Du har våknet opp gjennomsvett om nettene de siste 2 ukene. Du har følt deg kortpustet. Du var til legen for 2 uker siden med feber og tung pust. Det ble tatt røntgenbilde av lungene, men dette var normalt. Legen trodde det var en virusinfeksjon og ingen tiltak ble iverksatt. Andre symptomer: Du har ikke hatt magesmerter eller diare. Du har ikke sett blod eller hatt smerter i forbindelse med vannlating. Du har ikke hatt muskel-/leddsmerter. Du har ikke hatt utslett eller merket hovne lymfeknuter. Du har ikke gått ned i vekt. Du har ikke hatt kreft. Du har ingen leddproteser. Du har ikke vært i utlandet de siste 3 årene. Du har ikke hatt seksuell kontakt/samleie med andre partnere enn din kone. Du bruker ingen andre faste medisiner enn Marevan. Dersom studenten spør deg om noe du ikke kan svare på, si vet ikke. Ved spørsmål om personlige detaljer barn, barnebarn, yrke for eksempel kan du bruke dine egne opplysninger.

17 Poengskjema/skåringsskjema Innledning Hilser på pasienten og introduserer seg selv Åpner med åpent spørsmål Feber Karakter (høy/lav) Varighet (kontinuerlig, periodisk) Assosierte symptomer Luftveier (hoste, dyspne) Magesmerter/diare Symptomer fra urinveiene (sett blod, dysuri) Utslett/hovne lymfeknuter Muskel-/leddsmerter Vekttap Risikofaktorer Implanterte hjerteklaffer/ortopediske proteser Eksposisjon for tuberkulose Risikosex Utenlandsreiser God Tilfredsstillende Ikke utført eller ikke tilfredsstillende Når det er ett minutt igjen (7 minutter har gått), eller dersom studenten er ferdig med anamnesen før dette, gå direkte hit: Hvilken diagnose mistenker du ut fra anamnesen og hvilke videre tiltak vil du gjøre på legekontoret? Diagnose: Mistenker endokarditt Tiltak: legge inn pasienten som ØH Global skår Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

18 Ortopedi IIC/D, Undersøkelse coxartrose og hoftesmerter Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Tina Strømdal INM Ortopedi Wik Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon? Standardiserte pasienter Kvinne ca 70 år Læringsmål 6. Ortopedi gjennomføre målrettet klinisk undersøkelse av pasient med plager i muskel-skjelettsystemet, inkludert adekvate funksjonsundersøkelser, beskrive de kliniske funn og gi en rimelig fortolkning av disse Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Ortopedi Kari er en 72 år gammel kvinne. Hun kommer til fastlegekontoret i dag på grunn av smerter i lysken som hun har hatt i et par år. Smertene har økt på det siste halve året. Gå inn og undersøk pasienten. Forklar pasienten hva du gjør og ser etter underveis. Når det er 1 minutt igjen spør eksaminator deg om å avgi en kollegial rapport. Dersom du er ferdig med undersøkelsen før det er ett minutt igjen, tilkjennegir du dette til eksaminator. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å gjøre en systematisk undersøkelse av hofteleddet, hos en pasient med langvarige hofteplager. Diagnosen coxartrose er mest sannsynlig. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når det er 1 minutt igjen av tiden (det vil si at det har gått 7 minutter siden starten) så skal du stoppe studenten og be om kollegial rapport. Dersom studenten er ferdig med undersøkelsen før dette tidspunktet så kan du gå direkte til kollegial rapport. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit.

19 Omstille deg til neste student. Instruksjon til standardisert pasient Du heter Kari og er 72 år gammel, født en dato i Du er stort sett frisk fra før, og bruker ingen faste medisiner. Du har ingen allergier. Sykehistorie: Blir du spurt om hvor det er vondt angir du dette til den ene lysken, på siden av hofta og ca midt i rompeballen. Du kan si at smertene stråler frem i lysken. Smertene har vart i et par år, og har økt på den siste tiden. På spørsmål om når du har vondt svarer du at det er spesielt vondt når du skal reise deg fra sittende stilling og skal i gang med aktivitet. Det gjør også vondt under og etter aktivitet, og om natten. Smertene er 5 av 10 på smerteskala. Andre spørsmål svarer du vet ikke til. Generelt: Du sitter på undersøkelsesbenken. Posisjoner deg som du får beskjed om og kle av deg hvis du får beskjed om det. Du skal ikke gi hint til studenten hvis han/hun ikke ber deg om å kle av seg. Når studenten undersøker hoften din ligger du i ro og ser i taket. Når studenten bøyer opp hofteleddet angir du at det gjør vondt i lysken. Dersom studenten ber deg legge seg på magen sier du at du får ikke til det fordi dette gjør vondt. Når studenten vrir på hofteleddet angir du også at det gjør vondt. Ved andre bevegelser angir du ikke smerter. Hvis studenten ber deg stå på ett ben eller gå over gulvet, gjør du som studenten sier. Bekledning: Kle deg i benklær/bukse/skjørt som vil være komfortable å ta av og på flere ganger på dagen. Utstyrsliste (Standardutstyr er undersøkelsesbenk, stoler, bord.) Strukturert skåringsskjema Hilser på pasient og introduserer seg selv Kartlegger omfanget/karakter av smerter Ber pasienten kle av seg (passende avkledning) Undersøkelse med pasienten oppreist: - Inspeksjon (inkl gangmønster) - Trendelenburgs test - Anisomeli Undersøkelse med pasienten liggende på benk: - Palpasjon - Passive bevegelsesutslag - Lasegue test God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført Når det er 1 minutt igjen (7 minutter har gått), eller dersom studenten er ferdig med undersøkelsen før dette, stopp studenten og si: Nå skal du avgi en kollegial rapport fra undersøkelsen Innhold i rapport Organisering av rapport Global skår Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student

20 Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningse E-post Telefon nhet Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk Kristine Melhuus Bang St. Olavs Hospital Bildediagnostikk o (x) *reserve* ISB Bildediagnostikk 3 Generell sykdomslære 3.1 Ved skader og andre sykelige tilstander i muskel og skjelettsystemet, ved sykelige tilstander i hud og på slimhinner i munnen og på kjønnsorganene, ved revmatiske sykdommer, infeksjonssykdommer og ved psykiske lidelser og dysfunksjoner skal studenten kunne: beskrive relevante diagnostiske avbildninger, identifisere anatomiske strukturer, påvise og tolke karakteristiske avvik fra det normale. 6 Ortopedi ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse stille tentativ diagnose og foreslå videre undersøkelser og/eller behandling ved skader og andre smertetilstander i bein, ledd og bløtdeler, samt medfødte anomalier og ervervede feilstillinger gjøre rede for klinisk relevant anatomi i hånd og fot med hensyn til de vanligste skader og sykdommer. 11 Bildediagnostikk Bildediagnostisk utredning av de vanligste sykdomstilstander i muskel-/skjelettradiologi. Dette omfatter bildediagnostikk ved vanlige utviklingsanomalier, traumer, revmatologisk sykdom, svulster, inflammatoriske og infeksiøse sykdommer samt degenerative sykdommer Studenten skal ha ferdigheter i: Granskning av røntgen av skjelett ved akutte traumer, gjenkjenne normalanatomi og beskrive frakturer. Tidsbruk: Stasjon Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 2 min 10 min Instruksjon til student (oppgavetekst til dør) Radiologi Mann på 72 år blir påkjørt av en bil når han skal krysse veien. Han blir kjørt til legevakten i ambulanse. Du er lege på legevakten og undersøker pasienten som ligger på en båre. Ved klinisk undersøkelse har pasienten smerter i venstre håndledd, skulder, ankel og hofte. Du lurer på om pasienten kan ha skjelettskade i de aktuelle områdene. Hvilken bildemodalitet/undersøkelse er førstevalget å henvise til? Du vil i denne oppgaven få se 4 bildeundersøkelser og bli spurt om du ser noe patologi, og evt. hvilken patologi du ser, og hvor den sitter. Det er enten 1 eller ingen patologisk tilstand per bildeundersøkelse. Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven. Vent på gangen til du hører startsignalet.

21 Instruksjon til eksaminator Oppgaven er ment å teste studentens evne til å tolke enkle røntgenbilder som har tydelig aktuell patologi innen ortopedi/traumatologi Eksaminator skal ikke hente ut kunnskapen til studenten via fisking, men kun fasilitere studentens bruk av kunnskapen! For eksempel: Kan du si litt mer nøyaktig hvor skaden sitter? Kommer du på noe mer? Og ikke: Er du sikker på at bildet er normalt? Er det en distal eller proksimal fraktur? (eller lignende) Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å hilse på deg og vise ID. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til de fleste studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student. OBS: STUDENTEN SKAL HA MULIGHETEN TIL Å VISE HVA HAN/HUN KAN PÅ ALLE SKÅRINGSPUNKTER. DET ER DERFOR SVÆRT VIKTIG Å HOLDE TIDEN. Utstyrsliste PC, laptop + mus

22 Aktuell sykehistorie Hvilken bildeundesøkelse er hos denne pasienten førstevalget? Hvilke bildeundersøkelser kan generelt være aktuelle ved skade på muskel- og skjelettsystemet? Detaljert instruksjon til eksaminator Spør studenten «Hvilken bildeundersøkelse er hos denne pasienten førstevalget? «God»: Svarer røntgen (uten å tvile) (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Er i tvil, men tror det er røntgen (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: andre modaliteter/undersøkelser (0 poeng) «Hvilke andre bildeundersøkelser kan generelt være aktuelle å utføre ved mistanke om skade på muskel- og skjelettsystemet?» «God»: CT, ultralyd og MR (2 poeng) «Tilfredsstillende»: 2 av de 3 over (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: 1 eller færre av de over (0 poeng) Rtg. håndledd Distal radiusfraktur - deteksjon Rtg. håndledd Distal radiusfraktur - beskrive Rtg. skulder Fremre skulderluksasjon Rtg. ankel Fraktur laterale malleol/distale fibula - deteksjon Rtg. ankel Fraktur laterale malleol/distale fibula - beskrive Rtg. bekken Lårhalsbrudd sin. PS hvis de svarer skjelettskintigrafi så er det OK, men påvirker ikke poeng-score. Vis rtg. håndledd til studenten, og si til studenten: «Her ser du røntgen front- og sidebilde av venstre håndledd. Ser du noe fraktur? «God»: Er sikker på at det er fraktur (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Tror det er fraktur, men er usikker (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Vet ikke, eller ser ikke frakturen (0 poeng) Hvis studenten ikke finner noe fraktur, hopp til neste spørsmål. Hvis studenten mener det er fraktur, så still følgende spørsmål: «Kan du beskrive hvor frakturen sitter?» «God»: Sier at frakturen er i distale radius (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Peker på frakturen og sier den er i radius, men sier ikke at den sitter distalt (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Ser frakturen, men kan ikke beskrive hvor den er (0 poeng) «Her ser du røntgen front- og sidebilde av venstre skulder. Ser du noe patologi, og evt. hvilken patologi ser du?» «God»: Ser og forklarer at dette er fremre skulderluksasjon (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Sier at skulderen er luksert, men er usikker eller sier ikke om det er fremre eller bakre luksasjon (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Ser ikke at skulderen er luksert (0 poeng) «Her ser du røntgen front- og sidebilde av venstre ankel. Ser du noe fraktur?» «God»: Er sikker på at det er fraktur (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Tror det er fraktur, men er usikker (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Vet ikke, eller ser ikke frakturen (0 poeng) Hvis studenten ikke finner noe fraktur, hopp til neste spørsmål. Hvis studenten mener det er fraktur, så still følgende spørsmål: «Kan du beskrive hvor frakturen sitter?» «God»: Svarer distale fibula evt. laterale malleol (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Peker på frakturen og sier at den sitter i fibula, men sier ikke at den sitter distalt/laterale malleol (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Ser ikke fraktur (0 poeng) «Her ser du røntgen front av bekkenet og et sidebilde av venstre hofte. Ser du noe fraktur?»

23 - Detektere «God»: Er sikker på at det er fraktur (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Tror det er fraktur, men er usikker (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Vet ikke, eller ser ikke frakturen (0 poeng) Rtg. bekken Lårhalsbrudd sin. - Beskrive Hvis studenten ikke finner noe fraktur, avslutt oppgaven. Hvis studenten mener det er fraktur, så still følgende spørsmål: «Kan du beskrive hvor frakturen sitter?» «God»: Svarer venstresidig lårhalsbrudd/brudd i collum femoris (2 poeng) «Tilfredsstillende»: Peker på frakturen evt. sier at den sitter i femur eller hoften, men sier ikke at den sitter i lårhalsen/collum femoris (1 poeng) «Ikke tilfredsstillende»: Kan ikke beskrive hvor frakturen sitter (0 poeng)

24 Strukturert skåringskjema HOLD TIDEN! God Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende eller ikke utført Aktuell sykehistorie «Hvilken bildeundersøkelse er hos denne pasienten førstevalget? Valg av modalitet Røntgen «Hvilke andre bildeundersøkelser kan generelt være aktuelle å utføre ved mistanke om skade på muskel- og skjelettsystemet?» Bildeundersøkelser ved MSK-skade CT, UL, MR Vis rtg. håndledd til studenten, og si til studenten: «Her ser du røntgen front- og sidebilde av venstre håndledd. Ser du noe fraktur? Rtg. håndledd Detektere distal radiusfraktur Hvis studenten ikke finner noe fraktur, hopp til neste spørsmål. Hvis studenten mener det er fraktur, så still følgende spørsmål: «Kan du beskrive hvor frakturen sitter?» Rtg. håndledd Beskrive distal radiusfraktur «Her ser du røntgen front- og sidebilde av venstre skulder. Ser du noe patologi, og evt. hvilken patologi ser du?» Rtg. skulder Fremre skulderluksasjon «Her ser du røntgen front- og sidebilde av venstre ankel. Ser du noe fraktur?» Rtg. ankel Detektere fraktur distale fibula Hvis studenten ikke finner noe fraktur, hopp til neste spørsmål. Hvis studenten mener det er fraktur, så still følgende spørsmål: «Kan du beskrive hvor frakturen sitter?» Rtg. ankel Beskrive fraktur distale fibula «Her ser du røntgen front av bekkenet og et sidebilde av venstre hofte. Ser du noe fraktur?» Rtg. bekken Lårhalsbrudd sin. Hvis studenten ikke finner noe fraktur, avslutt oppgaven. Hvis studenten mener det er fraktur, så still følgende spørsmål: «Kan du beskrive hvor frakturen sitter?»

25 Rtg bekken Beskrive fraktur i lårhals GLOBAL SKÅR Tenk over ditt totalinntrykk av kandidatens prestasjon. Global skår er uavhengig av og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Hvis du gir kandidaten global skår stryk eller grensetilfelle, vennligst gi tilbakemelding i boksen til høyre om hva som gikk bra og aspekter som trenger forbedring. Stryk Grensetilfelle Bestått God bestått Utmerket Kommentar til student gi skriftlig tilbakemelding til de fleste og alle med stryk/grensetilfelle

26 Farmakologi: Forskrivning av sovemedisin (IIC) Oppgavefakta Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arne Helland LBK Farmakologi Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Ragnhild B. Skråstad LBK Farmakologi Olav Spigset LBK Farmakologi Frode Edvardsen LBK Farmakologi (reserve) Pasienter Navn Adresse Telefon E-post Eldre kvinne Læringsmål Semester: IIC 9. Farmakologi Studenten skal kunne redegjøre for virkningsmekanismer, effekter, indikasjoner, viktige farmakokinetiske egenskaper, bivirkninger, forholdsregler og interaksjonspotensiale til ulike typer psykofarmaka (antidepressiva, antipsykotika, stemningsstabiliserende legemidler, sentralstimulerende legemidler, anxiolytika og hypnotika) Tidsbruk: Stasjon Varselklokke etter Forflytning/Sensur Totalt 8 minutter 6 minutter 2 minutter 10 minutter Oppgavetekst Du er fastlege for Solveig Svendsen som er 74 år gammel. Hun har ikke vært noen hyppig gjest på fastlegekontoret. Solveig ringte deg tidligere i dag og fortalte følgende: For fem dager siden døde hennes mann plutselig og uventet. I tillegg til sorgen over tapet har hun måttet ta seg av en masse praktiske ting og formalia i forbindelse med dødsfallet og begravelsen. Kombinasjonen av alt dette har gjort Solveig ute av stand til å sove om natten. Hun føler at denne søvnløsheten er en stor tilleggsbelastning, og ønsker resept på sovemedisin. Du støtter henne i dette, og ber henne komme til en øyeblikkelig hjelp-time på kontoret samme dag. Det er en travel dag, Solveig blir presset inn mellom to andre pasienter, og du må være effektiv. Du har allerede bestemt deg for at det er indikasjon for å skrive ut zopiklon til Solveig. Ta opp en målrettet anamnese med tanke på mulige risikofaktorer ved slik forskrivning Velge dosering og behandlingslengde, og formidle dette til Solveig Gi Solveig nødvendig informasjon slik at hun kan bruke medikamentet trygt En kopi av denne teksten samt utdrag fra Felleskatalogteksten for preparatet ImovaneÔ ligger på pulten på undersøkelsesrommet. Når det er 2 minutter igjen vil eksaminator stille deg 3 spørsmål. Dersom du er ferdig med oppgaven før det er to minutter igjen, tilkjennegir du dette til eksaminator. Vent på gangen til du hører startsignalet. Instruks til eksaminator: Oppgaven er ment å teste studentenes kunnskap om Z-hypnotika. Under samtalen med pasienten skal studentene vise at de har kunnskap om forsiktighetsregler og risikofaktorer ved forskrivning, samt evne til å gi pasienten nødvendig informasjon om bruken av legemiddelet. Spørsmålene fra eksaminator skal avdekke

27 om studenten har nødvendig kunnskap om indikasjonsstilling, virkningsmekanisme og farmakokinetikk for denne medikamentgruppen. Du må forsikre deg om at studentnavn stemmer med det du har på skjermen. Studenten er instruert til å vise ID til deg. Som eksaminator skal du ikke gi noen hint, kun krysse av på skåringsskjema. Følg godt med og hold tiden. Du skal ikke komme med tilleggsspørsmål annet enn det som er bestemt på forhånd. Du skal oppføre deg likt overfor alle studentene. Når det er 2 minutter igjen av tiden skal du be studenten svare på 3 spørsmål. Det er viktig å passe tiden og sørge for at studenten får mulighet til å svare på alle spørsmål. Når endelig signal lyder etter 8 minutter, skal du be studenten forlate rommet og gå videre til neste stasjon. Dersom studenten blir helt ferdig med oppgaven før tiden er ute kan du be studenten gå ut i gangen og vente på neste stasjon. Gjør ferdig skåringen på skåringsskjemaet. Gi skriftlig tilbakemelding til studentene om prestasjonen og forslag til forbedringer. Gjør til slutt en totalvurdering av studentens prestasjon etter ditt eget skjønn og kryss av på «Global skår». Global skår er uavhengig av sjekklisteskår og vil IKKE påvirke kandidatens sjekklisteskår. Send inn skåringsskjemaet ved å trykke submit. Omstille deg til neste student.