Utviklingshemming og seksualitet/ seksuell helse

Transkript

1 Utviklingshemming og seksualitet/ seksuell helse Drammen kommune v/ psykolog og sexologisk rådgiver Peter Zachariassen og veileder Bente Strømberg Oslo universitetssykehus - Avdeling for nevrohabilitering

2 Agenda Hva legger vi i begrepet seksualitet og hva er seksuell helse? Seksualitet i et rettighetsperspektiv PLISSIT- modellen Seksualvennlig miljø Kartlegging og opplæring Seksualitet/seksuell helse i en individuell plan Samtykkekompetanse Seksuell skadelig atferd/ikke-akseptabel seksuell atferd Retningslinjer ved seksuelle overgrep SUMO-rapporten Nettvett Utviklingshemming og foreldreskap, prevensjon

3 Hva er seksualitet? Drøft med sidemann hva du legger i begrepet seksualitet.

4 Definisjon seksualitet...et sentralt aspekt av det å være menneske, som i et livtidsperspektiv omfatter sex, kjønn identitet og roller, seksuell orientering, erotikk, nytelse, intimitet og reproduksjon. Seksualitet erfares og uttrykkes i tanker, fantasier, begjær, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, vaner, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan inneholde alle disse dimensjoner, vil de ikke alle til enhver tid erfares eller uttrykkes. Seksualitet påvirkes av samspillet mellom biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøse og spirituelle faktorer. (WHO, 2006a)

5 Definisjon seksuell helse OBS en arbeidsdefinisjon :...en tilstand av fysisk, emosjonell, mental og sosial velvære i relasjon til seksualitet; ikke alene fraværet av sykdom, dysfunksjon eller uførhet. Seksuell helse forutsetter en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, såvel som muligheten for å ha lystbetonte og trygge seksuelle relasjoner, fri for tvang, diskriminering og vold. For at seksuell helse kan oppnås og opprettholdes må alle personers seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles. (WHO, 2006a)

6 Påstand 1 Seksualitet og seksuelle behov er naturlig, og det er noe alle mennesker har

7 Påstand 2 Ethvert personale bør kunne fritas for å gi seksualveiledning/opplæring

8 Påstand 3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 kommer ikke til anvendelse når det gjelder seksualitet

9 Påstand 4 Mennesker med utviklingshemming bør ikke få barn

10 Seksuell helse i et rettighetsperspektiv

11 Kvalitetssikring av tjenesteyting Ved tema seksualitet og samliv kan det dukke opp mange problemstillinger og vi kan bli usikre på hvordan vi skal bistå og være redd for å overskride grenser Tema seksuell helse bør inngå som et element i helse- og sosialfaglige utdanninger Med utgangspunkt i PLISSIT-modellen kan vi vurdere på hvilket nivå vi kan tilrettelegge, veilede og eventuelt gi opplæring

12 PLISSIT-MODELLEN

13 P - permision given Handler om å gi tillatelse til å ta opp ulike temaer og spørsmål knyttet til seksualitet Viktig at personen føler seg trygg til å ta opp det de er opptatt av Handler også om hvordan vi som nærpersoner imøtekommer det som blir tatt opp Legge til rette for et seksualvennlig miljø

14 LI Limited Information Handler om å gi relevante opplysninger, generelle råd og opplysning i forbindelse med temaet seksualitet Aktuelle problemstillinger på dette nivået er gjerne knyttet til spørsmål om normalitet (eks. om onani er vanlig, endringer i seksuell lyst osv.) Nærpersoner trenger ingen spesialkompetanse for å veilede personene på dette området, men må føle seg trygg på egne kunnskaper God og avgrenset informasjon kan ofte være tilstrekkelig til å kunne hjelpe med et seksuelt problem eller spørsmål

15 SS specific suggestions Behandler/rådgiver gir direkte råd og veiledning om hvordan spesifikke problemstillinger innenfor temaet seksualitet kan løses. F.eks. vedrørende prevensjon, vansker knyttet til egen seksualitet, samliv eller graviditet, bruk av seksualtekniske hjelpemidler og opplæring i selvstendig bruk av disse Spørsmål som for eksempel er knyttet til seksuell orientering, uvanlige tenningsmønstre, kjønnstilhørighet, etablering av egen seksualitet etter overgrep eller etter psykisk eller fysisk sykdom kan høre hjemme på dette nivået Kravene til behandlers kunnskap og erfaring er større og spesifikke råd skal være faglig begrunnede

16 IT Intensiv Terapi Innebærer å gi mer intensiv terapi eller spesialisert behandling ved mer alvorlige seksuelle problemer, eks. vedvarende kjønnsidentitetsproblematikk, forebygging eller bearbeiding av seksuelle overgrep, ukritisk seksuell atferd, familierådgivning, psykoterapi, medikamentell behandling eller kirurgisk behandling Seksuelle dysfunksjoner som ikke har latt seg løse på lavere nivå vil komme inn her Krever spesialkompetanse eks. spesialist i klinisk sexologi, urolog, gynekolog eller psykolog

17 Opplæring/veiledning

18 Seksualvennlig miljø Retten til et privatliv og mulighet for et seksualliv ut fra sine forutsetninger omfatter alle Ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming har en viktig rolle i å legge til rette for et seksualvennlig miljø. Dette innebærer også en aktiv rolle i å skape trygghet vedrørende denne tematikken (både når det gjelder tjenestemottaker og tjenesteytere) Personalet bør ha et forum for å diskutere felles retningslinjer og hvordan de skal etablere lik praksis i møte med klienten Tema seksuell helse inn i individuell plan

19 Opplæring/veiledning Opplæring/veiledning skal gjøres på en faglig og etisk forsvarlig måte, og skal journalføres og dokumenteres Utarbeide opplæringsplan, personalet må ha relevant kompetanse og ha kjennskap til materiell som kan benyttes ved kartlegging og opplæring Bruker bør der det er mulig få bidra til egen opplæringsplan slik at den blir tilpasset den enkeltes behov, ønsker og interesser, og at brukermedvirkning blir ivaretatt Det må vurderes hvem som er best egnet og i posisjon til å gi opplæring ut fra problemstillingens/tiltakets karakter

20 Vernepleierens arbeidsmodell

21 Kartlegging Informasjonsinnhenting fra nærpersoner/pårørende, observasjoner og evt. funksjonell kartlegging/analyse Avklare ønsker og forventninger med bruker SexKunn-testen (Fjeld og Zachariassen, 2001). Gir indikasjon på brukerens forståelse/kunnskap om blant annet kropp, hygiene, sex og holdninger, samt gir et utgangspunkt for hvilket opplæringsbehov/læringsmål den enkelte kan ha SexKunn-testen kan også benyttes som en Pre-test/posttest, da evt. som et supplement Test med spørsmål om temaer som vil gjennomgås i opplæringen. Gjennomføres før og etter opplæringen

22 SexKunn-testen Wenche Fjeld - Peter Zachariassen Tegninger: Anna Fiske

23 Tema 1a: Kjønn og kroppsdeler Pek på. (hår, øyne, nese, munn, pupper, hals, hæl, guttetiss, hofte, knær, jentetiss, navle, tær, fingre)

24 Tema 1b: Pubertet Hvem er barn?

25 Tema 1c: Hygiene Hvorfor vasker vi oss?

26 Tema 2: Følelser Hvem er glad? Hvem er sint? Hvem er lei seg?

27 Tema 3: Sex Hvem har samleie?

28 Tema 4: Holdninger Hvor kan du ha sex?

29 Tema 5: Prevensjon Hvordan kan en jente bli gravid?

30 Sex-Kunn-scorer: Jente 13 år, gutt 5 år og utv.hemmet kvinne 20 år Maks. Jente 13 Gutt 5 Utv.h. k. 5 0 Kjønn/kropp Pubertet Hygiene Følelser Sex Holdninger Prevensjon

31 Hva vet du? Spørsmål Svaralternativ 1 Svaralternativ 2 Kan man forelske seg mer enn en gang? Kan man har flere kjærester samtidig? Kan man ha sex med en venn? Hva kan både kjærester og venner gjøre? JA NEI JA - Gå på kino - Lage middag sammen - Krangle NEI JA NEI - Kysse hverandre Kan man sende bilder av andre uten å spørre? JA NEI Hva kan du gjøre hvis noen gjør noe mot deg som du ikke liker? La de få lov til det - Si fra til personen at dette ikke er greit - Si fra til en venn, mor/ far eller personalet

32 Hva vet du? Spørsmål Hvem av disse tror du samtykker til å ha sex? (hva betyr å samtykke?)

33 Hva vet du? Spørsmål Svar 1 Svar 2 Hva er feil på dette bildet? Han skulle tatt henne i skrittet også Han gjør noe som hun ikke har lyst til Er det noe feil her? Nei, det er helt OK at to jenter er kjærester Ja, to jenter kan ikke være kjærester

34 Hva vet du? Spørsmål Svar 1 Svar 2 Kan man ha sex her? Nei, det er ikke lov å ha sex der hvor andre kan se det Ja, hvis det ikke er noen i nærheten Er dette greit? Nei, voksne har ikke lov til å prøve å bli kjærester med barn på nett eller ordentlig Ja, voksne kan godt være kjærester med barn på nettet

35 Hva vet du? Spørsmål Svar 1 Svar 2 Er det forbudt å se barneporno på nettet? Nei, det er greit så lenge man bare ser på det Ja, du kan bli straffet hvis du laster ned eller deler barneporno Er dette OK? Nei, ingen skal ta på andre uten å ha fått lov Ja, det er greit så lenge det er jenta som tar på gutten for det er ikke så farlig

36 Målvalg Med utgangspunkt i kartleggingen utarbeides mål for opplæringen Kan være utfordrende å utarbeide konkrete/målbare mål når det gjelder tema tilknyttet seksuell helse Vår erfaring er at opplæringsbehovet omhandler grunnleggende kompetanse om blant annet: Kroppen/kroppens utvikling Grenser og relasjoner Forskjell på venn og kjæreste Hygiene/hygiene ved menstruasjon Nettvett Sex alene og sex sammen med en partner Prevensjon og å leve uten egne barn

37 Hvilke mål har vi for opplæringen? Øke kunnskaper Forbedre ferdigheter Påvirke holdninger FOR Å: Påvirke atferd Atferd Holdninger Ferdigheter Kunnskaper «Atferdspyramiden»

38 Metode: Gruppebasert opplæring basert på den ytre strukturen i ART/ AART Tilbakeblikk (hva husker du fra sist?) Gjennomgang av hjemmeoppgave Gjennomgang av regler Dagens tema Venn og kjæreste (Quiz (hva vet du), bilder fra KIS) Tilbakeblikk med Quiz (hva husker du fra i dag?) Utdeling av hjemmeoppgave Evt. utdeling av diplom/ bevis f.eks. for regelfølging Hvis tid: Spille spillet «Jeg lurer på?»

39 Opplæringsmateriell Hefter Kvinner og personlig hygiene, Hygiene ved menstruasjon, Menn og personlig hygiene Veiledningshefte i seksuell helse (Thor Heyerdahl vgs.) Veiledningshefte til KISS-kurs (Thor Heyerdahl vgs.) Pubertet og seksualitet ( ) Prevensjonsguiden (kan lastes ned gratis fra Sex og samfunn) Prevensjonspermen (kan bestilles fra Sex og samfunn) Bildemateriale På vej til voksen et undervisningsmateriale til seksualveiledning av unge ( ) Tegningene i SexKunn-testen har også vært benyttet i undervisningen Bamsekort med følelser og kroppsspråk, (helsesøsterbutikken.no) Film og spill Danske filmer om onani Jeg lurer på?» Talkped AS. Finnes også i digital versjon. (Tone Grude og Vigdis Morvik Larsen bestilles via: post@talkped.no) Nettbasert opplæringsmateriell KIS - Kropp, identitet og seksualitet Nettvett: Du bestemmer.no og Ung.no

40 Registrering og evaluering Post-test med spørsmål som har blitt gjennomgått i opplæringen Tilbakemelding fra deltakerne og evt. nærpersoner/personalet Behov for videre oppfølging etter opplæringen avklares med utgangspunkt i resultat på post-test og tilbakemeldinger

41 Seksuell helse inn i IP Vurdere individuelle behov for opplæring og veiledning (orientering rundt diagnose, kroppens utvikling, hygiene/menstruasjonshygiene, grenser (egne og andres), hvor kan jeg gjøre hva) Legge til rette for et seksualvennlig miljø Henvise videre dersom det er områder du er usikker på når det gjelder å gi opplæring/veiledning PLISSIT-modellen er sentral i dette arbeidet

42 Eksempel Kartlegging Målvalg Metode/tiltak Hvem ansvar Reg./evaluering Kari fikk menstruasjon for ca. ett år siden og har den nå regelmessig. Bruker mye tid på badet og griser en del når hun skal skifte bind o. Kari har liten eller ingen kunnskap om hva som skjer med kroppen under puberteten. Klemmer personalet og andre nærpersoner ofte. Klemmene kan være harde og er ubehagelige. Det er også observert at Kari kan klemme ukjente menn på bussen Kari bytter bind selvstendig ved hvert toalettbesøk Kari får opplæring i kroppens utvikling fra barn til voksen Kari klemmer kun kjente personer og i adekvate situasjoner (ved bursdager og ) Lage piktogramoversikt med skifte av bind. Personalet følger ved hvert toalettbesøk og bruker piktogramoversikt ved opplæring (se eget tiltak) Utarbeidelse av opplæringstiltak om kroppens utvikling Utarbeide miljøregel for hva personalet skal gjøre når hun vil klemme. Etablere regler for gjennomføring av bussturer Primærkontakt Primærkontakt i samarbeid med kontaktlærer i skolen Primærkontakt og sekundærkontakt Registrere antall brukte bind i henhold til antall toalettbesøk Gjennomføring av pre- /post test Baseline: Registrerer antall klemmer og forsøk på klemmer i to uker. Registrere antall klemmer etter igangsetting av miljøregel og etablering av regle r ved busskjøring

43 Samtykkekompetanse Samtykkekompetanse innebærer (fra boka Utviklingshemning og seksuelle overgrep rettsvern, forebygging og oppfølging): Evne til å uttrykke valg Evne til å forstå informasjon som er relevant for å ta en beslutning Evne til å forstå konsekvenser av valg Evne til å bruke relevant informasjon til å veie for og imot en beslutning På hvilke områder har/har ikke personen samtykkekompetanse?

44 Samtykkekompetanse forts. Samtykkekompetanse i ft. å inngå i seksuelle relasjoner innebærer: Grunnleggende seksuelle kunnskaper (jf. SexKunn o.a.) Kunnskaper om konsekvenser av seksuelle handlinger (inkl. viten om graviditet og SOI) Forståelse av hva som er passende seksuell atferd og rammene som den bør foregå innenfor Forståelse av at seksuell kontakt alltid skal være et valg som begge parter foretar Kunne skjønne om den andre parten er i stand til å treffe et reelt valg Evne til å gjenkjenne potensielt krenkende situasjoner Forståelse av at et samtykke til enhver tid kan trekkes tilbake.

45 Samtykkekompetanse og seksuelle rettigheter Kan en person seksuelle rettigheter komme i konflikt med personens rettigheter til seksuell helse? Og er det grunnlag for å vurdere vedkommende som ikke-samtykkekompetent? Risikerer vi noen ganger å bli for paternalistiske i vår velmente veiledning til personer med psykisk utviklingshemning som ønsker seg kjæreste og seksuelle relasjoner?

46 Skadelig seksuell atferd

47 Definisjonskontinuum Sunn og god seksuell atferd: Økt behov for privatliv, onanerer alene, interessert i erotikk, interessert i/del i en til en forhold (med eller uten seksuell aktivitet) Problematisk seksuell atferd: Sprade naken på fellesarealet. Urinere offentlig. Seksuelt pågående i språk og væremåte. Invaderer andres personlige grensesone. Mange partnere/hyppig bytte av partnere (store forskjeller i funksjonsnivå) Skadelig seksuell atferd: Onanere i det offentlige rom. Sende nakenbilder. Se på/opptatt av voldelig pornografi. Møte ukjente fra internett. Tilby seksuelle tjenester mot penger/goder. Bryte andres private grenser. Lokke/tvinge andre til seksuell aktivitet

48 Ikke akseptabel seksualisert atferd Vær klare på hva som ikke er akseptabel atferd! Viktig at dette drøftes i personalgruppen og at det lages regler/prosedyrer for dette. F.eks. regler for hva som er uakseptabel atferd på fellesareal og hvordan forekomst av dette skal håndteres. Straffelovens 297 omhandler seksuell handling uten samtykke, 298 omhandler seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke; den som i ord eller handlinger utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd a) på offentlig sted, eller b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det. Slike handlinger vil også falle inn under HOL kap. 9, jf. punkt i rundskrivet Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

49 Retningslinjer ved seksuelle overgrep Det må foreligge en retningslinje/prosedyre ved hvert tjenestested for håndtering ved mistanke om og dersom det er avdekket akutte konkrete hendelser. Det anbefales også at det foreligger en retningslinje for oppfølging i etterkant av en konkret hendelse. Bufdir retningslinjer: linjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/ TryggEst:

50 SUMO-rapporten SUMO-prosjektet SUMO-risikoanalyse Link til rapporten:

51

52

53

54

55 Nettvett Tilpasset visuell informasjon ved nettsiden: Hefter.doc Utarbeide nettregler sammen (f. eks. hva er lurt å ikke utgi av opplysninger via nettet og hva bør man være oppmerksom på hvis man ønsker å møte en ukjent) Personal og bruker kan gjennomgå ulike nettdating sider sammen dersom dette er et ønske/behov Nettet er for alle! Gi tilpasset opplæring og veiledning. Vær tilgjengelig!

56 Når utviklingshemmede ønsker barn Faglige og etiske hensyn Grundig opplæring om utfordringer det fører med seg å ha ansvar for barn Hvor godt kan de vurdere dette/ta avgjørelser selv? Hvordan bidra til at de aktuelle personene blir i stand til å ta disse vurderingen selv?

57 Svangerskapsforebyggende tiltak Informasjon om egen diagnose i tidlig alder Område i individuell plan kan bidra til å sikre opplæring/oppfølging Utarbeide opplæringsprogram tilpasset alder og funksjonsnivå Materiell som kan benyttes som en del av opplæringen: - å leve uten barn, en film om sex, prevensjon og samliv. - bruk av datadukke. Bidrar til realitetsorientering basert på egne erfaringer. Dukken må blant annet mates, skiftes bleie på og trøstes. Resultat av bruk av datadukke kan benyttes til videre veiledning hos målpersonen Film!

58 Prevensjon Generelt liten kunnskap om prevensjon og kvinner med psykisk utviklingshemming hos helsearbeidere (leger) utenom habiliteringstjenesten Unge med psykisk utviklingshemming vil ofte ha et betydelig behov for opplæring innen temaet pubertet, kroppens utvikling og funksjoner, seksualitet, prevensjon og parforhold Vi må ikke gå ut i fra at ungdom og voksne med utviklingshemming ikke er seksuelt aktive og dermed ikke har behov for prevensjon. Bruk av prevensjonspermen for å gi informasjon/opplæring leger gir veiledning i egnet prevensjonsmiddel

59 Litteratur Barstad, B. (2006). Seksualitet og utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget AS Buttenschøn, J (2001). Sexologi, en bog for professionelle og forældre om udviklingshæmmede menneskers sexualitet. (2. Utg.)(1. Oppl.). Danmark: Eiba-press Johansen, M., Thyness, E. M., & Holm, J. (1998). Seksualitet på alvor. Etiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Strømberg, B. (2006). Retten til et seksualliv. I: Kjærlighetens landskap. Fagbladet. Oslo: Aktietrykkeriet AS Kjernsli, H., Wing, C., Strømberg, B. E. & Ree, G. (2008). Reduksjon av overdreven klemming (omfavnelse) av andre personer. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr. 2, s

60 Litteratur NOU 1991:20: Del 3, Etiske retningslinjer. Rettsikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming. Oslo: Sosialdepartementet Fjeld, W. og Zachariassen P. (2001). SexKunn-testen. Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten Hedmark, voksenseksjonen. Zachariassen, P. (2003). Kartlegging av kunnskaper om seksualitet hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40 (2), Fjeld, W (2009). Mennesker med utviklingshemming og seksualitet. Hvordan undervise og veilede? Spesialpedagogikk, 03 Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S., Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemming og seksuelle overgrep rettsvern, forebygging og oppfølging. Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus rep_utviklingshemmede

61 Takk for oppmerksomheten

62

63 Gå på kafe Shopping Spille spill Se på tv Reise på turer (i Norge eller utlandet) Gå på kino eller bowling Dansekurs Besøke hverandre Trene sammen Ha pysjparty Holde kontakt Gi og ta (gjøre noe selv for å holde kontakten) Dele på godteri Gi en klem/trøste Si hyggelige ting (kompliment) Holde avtaler Holde på en hemmelighet Ikke baksnakke

64 Kysser Samleie Ta på kroppen Bli enige om hvordan de skal ta på hverandre Når man har kjent hverandre en stund Når man er enige om det Nei, begge bestemmer Nei, vanlig med bare en

65 Det samme som venner gjør Kysse Ta på hverandre Ha samleie Holde i hånden Nei man må ikke, ikke alle har det. Mange synes det er nok å kose med hverandre eller kysse eller holde i hånden Mann og dame, dame og dame og mann og mann kan være kjærester. Barn og voksen kan ikke være kjærester. Seksuell lavalder er 16 år. Det er ikke vanlig at gamle og unge er kjærester, men det er ikke forbudt så lenge begge er over 16 år.

66 Hva husker du?

67 Spørsmål Svaralternativ 1 Svaralternativ 2 Kan man forelske seg mer enn en gang? JA NEI Når vet vi at vi er kjærester? Kan jeg klemme, kysse eller ha sex med andre hvis de ikke har lyst? Se på tegningen Når begge er enige JA Det er helt OK at to jenter er kjærester Når jeg bestemmer at vi er det NEI To jenter kan ikke være kjærester

68 Spørsmål Hva Svaralternativ husker 1 du? Svaralternativ 2 Kan man har flere kjærester samtidig? NEI JA Kan man ha sex med en venn? Hva kan både kjærester og venner gjøre? Kan man ha sex her eller på andre offentlige steder? JA - Gå på kino - Holde hverandre i hånden - Krangle Nei, det er ikke lov å ha sex der hvor andre kan se det NEI - Kysse hverandre Ja, hvis det ikke er noen i nærheten

69 HVORFOR DUSJER VI? HVOR OFTE MÅ VI DUSJE? NÅR ER DET VIKTIG Å VASKE HENDER? HVOR OFTE MÅ VI BYTTE BIND ELLER TAMPONG VED MENSTRUASJON?

70 1. Møte presis KURSREGLER 2. Gi beskjed om man blir forsinket eller ikke kan komme på tlf.nr: Ha mobil på lydløs eller slå den av 4. Rekke opp hånden når du skal si noe og vente på tur 5. Vise respekt og støtte hverandre 6. Ikke fortell hva andre har fortalt på kurset (taushetsplikt)

71 DIPLOM PÅ DENNE KURSKVELDEN VAR DU SPESIELT FLINK TIL Å