MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 55/19 17/616 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering fra saksbehandler; Tilstandsrapport for skole og barnehage Kystsoneplan SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 55/19 17/616 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING 56/19 19/230 ORIENTERINGSSAK PROSESS KULTURSKOLE 57/19 18/91 SLUTTSAK - OPPGRADERING KULTURSAL 58/19 19/495 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER NR /19 19/217 HEILE HELGELAND - BLI MED PÅ LAGET 60/19 19/490 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM DØNNA KOMMUNE OG DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I NORDLAND 61/19 18/738 FELLES FORLIKSRÅD I HALD

2 44/19 19/302 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLE- OG BARNEHAGE I DØNNA KOMMUNE 2018 Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: KST Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 17/ DK//TOJO X /19 FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERSENDELSE AV TILSYNSRAPPORT - KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT - DØNNA KOMMUNE 19/ DK//TOJO G /19 ALIS nord TILBUD OG AKSEPTBREV-ALIS-NORD 17/ DK//TOJO /19 Postmottak KMD 16/ HØRINGSBREV - FORSLAG TIL KVALITETSKRITERIER FOR LÅN TIL BOLIGKVALITET I NY FORSKRIFT OM LÅN FRA HUSBANKEN 19/ DK//TOJO A /19 Nesna kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRINGSUTTALELSE STUDIESTEDSSTRUKTUR NESNA KOMMUNE 17/ DK//TOJO S /19 Veronica Aufles FORHÅNDSVARSEL - EIERMØTE I HELGELAND KRAFT 28. NOVEMBER / DK//TOJO /19 Helgeland Kraft AS RENTER OG AVDRAG PÅ ANSVARLIG LÅN EIERKOMMUNER 1 HALVÅR / DK/STAB/MEAN /19 Saksnr 2/19 fra møte i Ungdomsråd SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STØTTE HELGELAND UNGDOMSRÅD

4 17/ DK//TOJO /19 TIL RÅDMANNEN 19/ DK//TOJO /19 Herøy kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - OPPRETTELSE AV HELGELAND INTERKOMMUNALT POLITISKE RÅD 19/ DK/STAB/PABL /19 Postmottak KMD 19/ INFORMASJON OM DEN NYE KOMMUNELOVEN 19/ DK//TOJO /19 Saksnr 65/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - DRIFTSORIENTERING, JULI / DK/TEK/KJKI GNR 31/ /19 Saksnr 66/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - FRADELING GNR 31/23 - EISTEN RAUØ 19/ DK/LAN/JOHO GNR 34/1 4419/19 Saksnr 67/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM - GNR 34/1 - KJETIL JOHANSEN 19/ DK/TEK/TRSO GNR gnr.30/1 4420/19 Saksnr 68/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - RUNDBALLEDEPONI/SILOANLEGG GNR. 30/1 KJETIL JOHANSEN 19/ DK/STAB/CHDA Q /19 Saksnr 69/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER 19/ DK//TOJO U /19 Saksnr 71/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - BJØRNSMARTNAN 2019 OG SJARKEN SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE 18/ DK/STAB/MEAN /19 NOTAT - ETABLERING AV PARKERING SNEKKEVIK SKOLE PRISTILBUD

5 18/ DK//TOJO G /19 Nord Universitet SIGNERING AV MIDLERTIDIG SAMARBEIDSAVTALE DØNNA KOMMUNE 17/ DK//TOJO /19 Elin Anna Hovland OPPRETTELSE AV HELGELAND INTERKOMMUNALT POLITISK RÅD 18/ DK//TOJO G /19 Tor Henning Jørgensen VS: VEDRØRENDE NORD UNIVERSITET, SAMARBEIDSAVTALER PRAKSISFELTET 19/ DK//TOJO M70 U Ofl /19 ********** VEDTAK OM TILSKUDD TIL AUTOMATISK SLOKKEANLEGG ********** 17/ DK/STAB/PABL H /19 Vefsn kommmune REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE HELGELAND KRISESENTER GJELDENDE FRA / DK/LAN/JOHO V /19 Øvervatn, Jostein KONSEKVENSER AV STORTINGETS VEDTAK OM Å INNLEMME VAKT- OG ADMINISTRASJONSTILSKUDDET I RAMMEFINANSIERINGEN TIL KOMMUNENE FRA / DK//TOJO /19 Strømmen, Nina NASJONALE MÅL OG HOVEDPRIORITERINGER FOR DE SOSIALE TJENESTENE I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN I / DK//TOJO /19 Toril H Forsmo DATO FOR HØSTENS REPRESENTANTSKAPSMØTE OG NY SELSKAPSAVTALE FOR SHMIL IKS 19/ DK/STAB/PABL /19 Saksnr 4/19 fra møte i Eldreråd SAKSPROTOKOLL - REGLER FOR DEKING AV PASIENTREISER 19/ DK/STAB/PABL /19 Distribusjonsoppdrag HØRINGSBREV FRA KD

6 18/ DK//TOJO GNR 27/ /19 Saksnr 73/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - LEILIGHET/ KONTOR 27/45 - BJØRN INGE RIKHARDSEN 19/ DK/STAB/MEAN C /19 Saksnr 74/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - FORPROSJEKT - BYGDEBOK 19/ DK/STAB/PABL /19 Saksnr 77/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER NR / DK//TOJO /19 Saksnr 78/19 fra møte i Formannskap SAKSPROTOKOLL - OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK / DK/STAB/PABL /19 Saksnr 4/19 fra møte i Valgstyre SAKSPROTOKOLL - OPPNEVNING AV STEMMESTYRER TIL KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG / DK/STAB/PABL /19 Saksnr 5/19 fra møte i Valgstyre SAKSPROTOKOLL - EVENTUELL FORHÅNDSSTEMMING PÅ LØKTA

7 Sak 55/19 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/616 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Med hjemmel i Plan og bygningslovens vedtas Kystplan Helgeland - kommunedelplan for del av sjøareal i Dønna kommune, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. 2. Planbestemmelser og retningslinjer oppdateres iht. forslag fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland slik det fremgår av revidert forslag datert Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan og bygningslovens vedtas Kystplan Helgeland - kommunedelplan for del av sjøareal i Dønna kommune, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. 2. Planbestemmelser og retningslinjer oppdateres iht. forslag fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland slik det fremgår av revidert forslag datert Behandling/vedtak i Formannskap den sak 72/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Med hjemmel i Plan og bygningslovens vedtas Kystplan Helgeland - kommunedelplan for del av sjøareal i Dønna kommune, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. 2. Planbestemmelser og retningslinjer oppdateres iht. forslag fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland slik det fremgår av revidert forslag datert Bakgrunn: Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner: Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune. Side 7 av 39

8 Sak 55/19 Planprosess: Planprosessen har vart i mer enn 5 år. Samtlige kommuner har vedtatt planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Kommunene har hatt planprogrammet ute på offentlig høring i henhold til Pbl Merknadene er behandlet og mindre endringer er lagt inn i planprogrammet etter møter med regionale myndigheter, sektormyndigheter etter vedtak i styringsgruppen. Planprogram for KPH er fastsatt av de 13 kommunene som opprinnelig var med i plansamarbeidet. Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund Det ble også avholdt to møter med lokale fiskarlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Kommunene vedtok å sende planen ut på høring i perioden mai-august Kommunene mottok 56 innsigelser, 39 planfaglige mangler og 70 planfaglige råd etter endt høring. 2-3 av innsigelsene er de samme i alle kommuner. Disse behandles her innledningsvis felles for alle kommuner, mens de spesifikke innsigelsene for hver kommune behandles i det påfølgende. Av tidligere saksfremlegg fremgår utfyllende informasjon om hvordan planarbeidet er gjennomført, hvilke innspill som har kommet etter de foregående høringer, hvordan disse er fulgt opp og hvilke endringer som er gjort i planmaterialet underveis i prosessen. Nytt planforslag ble sendt ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Høringen var felles/koordinert for alle kommunene som deltar i plansamarbeidet. Felles høringsfrist ble opprinnelig satt til , men etter søknad fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ble høringsfristen forlenget til Det er lagt opp til at dette er siste høringsrunde og at planen etter det legges frem for sluttbehandling i de respektive kommuner. En av hovedintensjonene med Kystplan Helgeland er at den skal bidra til å ivareta Helgelands biologiske mangfold og økosystem, samt sikre forutsigbarhet for næringslivet og tilrettelegge for bærekraftig utvikling innenfor sjørelaterte næringer. Kystplan Helgeland er utarbeidet og skal behandles i henhold til Plan- og Bygningsloven 9. Den enkelte kommunedelplan og kommunenes arealplaner behandles etter 11. Under 11 har kommunen all makt når det gjelder endring av sine planer. Under 9 må kommunene gi beskjed til de andre kommunene om at de skal gjøre endringer. Side 8 av 39

9 Sak 55/19 Vurdering: Det er i tidligere behandling fremkommet innsigelser på generell basis som er søkt løst gjennom en felles uttalelse med påfølgende endring: Vurdering av innsigelser fra statlige myndigheter og forslag til løsning: NVE ( ) Fylkesmannen i Nordland ( ), Nordland Fylkeskommunen ( ) NVE fremmer innsigelse mot manglende ivaretakelse av hensynet til skredfare i planen. Planbestemmelsene sikrer ikke at grunnforholdene og faren for kvikkleireskred vil bli ivaretatt på en god og forutsigbar måte i seinere detaljplaner og ved behandling av enkeltsaker. Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Innsigelse kan imøtekommes ved å ta med følgende forslag til bestemmelser under punkt og retningslinjer Planbestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred «I områder under marin grense med marine avsetninger, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan eller ved enkeltsaksbehandling gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Hvis det blir funnet kvikkleire i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal også vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at man ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marin grense (MG) og i sjø, viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder under marin grense må det ved utarbeidelse av søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av faren for kvikkleireskred. Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". Side 9 av 39

10 Sak 55/19 Fylkesmannen fremmer innsigelse på grunn av manglende bestemmelse som sikrer reindriftas flyttleier i vann (svømmeleier), og retningslinje tilhørende hensynssone reindrift. Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd: Under kapittel legges 3.4 Akvakultur inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Planbestemmelser: under kapittel og 3.5 «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Retningslinje: for hensynssone reindrift under kapittel og 3.5 «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Forslag til bestemmelse og retningslinje legges inn under punkt og 3.5. Bruk eller vern av sjø og vassdrag dypere enn 20 m i planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Fylkesmannen fremmer innsigelse til generell disponering av sjøarealer til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» Fylkesmannen fremmer innsigelse til generell disponering av sjøarealer til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» d.v.s. flerbruksområder med akvakultur, uten at konsekvensene for områder med nasjonal eller vesentlig regional betydning for naturmangfold- og friluftsinteresser er konkret og tilfredsstillende vurdert. Saksbehandlers vurdering: KPH inneholder store flerbruksområder med A. Prosjektledelsen mener å ha gjort de avklaringer som er mulig i forhold til tilgjengelig kunnskap om havområdene sammenholdt med kjent teknologi i næringene. KPH balanserer på en god måte behovet for langsiktig styring og behovet for fleksibilitet. For å sikre en bedre sone mellom områder med A og sårbare områder for naturmangfold og friluftsinteresser har KPH lagt inn en ny bestemmelse under punkt Bruk eller vern av sjø og vassdrag grunnere enn 20m i planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelse under punkt 3.3.2: I «Bruk og vern» områder grunnere enn 20 m tillates ikke etablering av akvakultur. For å følge opp fylkesmannens innsigelse har kommunene gjort detaljerte utredninger av konkrete områder. Side 10 av 39

11 Sak 55/19 Vurderinger av planfaglige mangler og råd: Kystverket Kystverket har kommet med planfaglige råd når det gjelder at alle farleder skal tegnes som svart strek. KPH har tegnet rød strek der Nordland Fylkeskommune har merket sine farleder. Kystverket ber om endring av polygonene for noen A-områder for å unngå å beslaglegge hvit sektor. Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Nordland er eneste fylke hvor det er deling mellom Kystverket og Fylkeskommunen på farleder. Fylkeskommunen med ansvar for ferger og hurtigbåter har tegnet inn sine farleder med rød. Alle farleder tegnes om til svart. Oppsummering/vurdering ut ifra innkomne innsigelser på generell basis: Endringer i planbeskrivelsen, bestemmelser, retningslinjer Bestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred I alle områder under marin grense med marine avsetninger, må det gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren, både under utarbeidelse av reguleringsplan og enkeltsaksbehandling. Det betyr at hvis det blir funnet kvikkleira i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marine grenser og i sjø, man viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". Bestemmelser: Under kapittel 3.2 Akvakultur legges inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Følgende ordlyd til bestemmelse tas med under kapittel 3.2: «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Side 11 av 39

12 Sak 55/19 Retningslinje: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Følgende ordlyd til retningslinje tas med for hensynssone reindrift: «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» Utover de innspill med innsigelse og endringer som er gjort på generell basis, har det etter 2. gangs høring kommet følgende uttalelser som gjelder Dønna kommune spesielt: Statens Vegvesen, brev datert : Statens Vegvesen viser til tidligere uttalelser og har ingen nye kommentarer/innspill ved 2. gangs høring Avinor, brev datert : Avinor har ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Nordland, brev datert Alle planfaglige råd og merknader er i hovedsak løst gjennom revisjon av bestemmelsene og retningslinjer samt revisjon av plankart. Det som ikke er løst er mer prinsipielle forhold som vil bli løst ved neste revisjon av planen Bruk eller vern av sjø og vassdrag dypere enn 20m (6001) Dette er fellesområder i kystsonen hvor det ikke er foretatt en konkret avveining mellom ulike brukerinteresser. Innenfor disse områdene kan det tillates etablering av akvakultur, dersom det ikke foreligger særlige grunner for å avslå søknaden. Etablering av akvakultur er ikke tillatt hvis dette har vesentlig negativ konsekvens for registrerte nasjonale eller regionale interesser knyttet til særskilt verdi for naturmangfold, verdensarv, kulturminner og friluftsliv, eller som er tilsvarende viktig for transport og ferdsel på sjøen, eller der konsekvenser av en slik etablering vil være usikker. Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelsene fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Ny bestemmelse: Hensynssone reindrift (H520) Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, Side 12 av 39

13 Sak 55/19 skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynssone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres. Eventuelle øvrige endringer av plandokumentene må tas i forbindelse med den første rulleringen av planen. Nordland fylkeskommune, brev datert Nordland fylkeskommune v/fylkesrådet i Nordland har ingen merknader spesifikt for Dønna kommune sitt plankart, uttalelsen er knyttet til det som er felles plandokumenter og til arbeidet som sådan med Kystplan Helgeland. Det gis ros for at man har gått sammen om å lages en felles kystsoneplan. Det påpekes videre at det er noen forhold som bør rettes opp før endelig vedtak. Dette gjelder primært hensynssoner, at eksisterende og fremtidige A-områder er i samsvar med de faktiske forholdene, slik det fremkommer av fiskeridirektoratets kartverktøy og at alle A-områdene er konsekvensutredet. Det bemerkes også at det burde vært en nærmere avklaring og vekting av interesser i hovedformålet. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone en det som faktisk er gjort på det området. Dønna kommunes vurdering av høringsuttalelsen: Tilbakemeldingen fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland er at det ikke vil bli gjort noen endringer av plandokumentene nå, de endringene som Fylkesrådet foreslår må eventuelt tas i forbindelse med den første rulleringen av planen. Nordland fylkes fiskarlag, brev datert Nordland fylkes fiskarlag har innledningsvis en del generelle merknader til det felles planarbeidet/bestemmelsene. Det er betraktninger rundt 20-meterssonen, at det ikke er gjort tilstrekkelige utredninger rundt det å åpne opp for akvakultur i fellesområdene, og at konsekvensutredningene er fra 2016 og at planarbeidet derved ikke er basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Nordland fylkes fiskarlag hevder at hvis Kystplan Helgeland skal få legitimitet i fiskerinæringen burde prosessen være grundigere, med større fokus på medvirkning og inkludering, og med mål om et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag som innarbeides i planen. Når det gjelder Dønna kommune spesifikt, så har Nordland fylkes fiskarlag følgende merknader: Det er ikke kommet innspill på nye områder til akvakultur i Dønna kommune. Dette til tross for at det foreligger planer fra oppdrettsfirma på ulike lokaliteter. Kommunen burde benytte Side 13 av 39

14 Sak 55/19 sjansen å få disse områdene som i noe grad er i konflikt med registrerte fiskeriinteresser, utredet i den pågående planprosess med KPH. Det er i flere områder hvor det er registrert fiskeriinteresser som bl.a. rekefelt, gyteområde og fiskefelt foreslått videreføring av akvakulturområder der disse i dag ikke er i bruk i oppdrettssammenheng. Dette gjelder: - Området utenfor Skagalandet (særlig området Kiholmen-Langnesholmen) som er registrert med gyteområde, låssettingsplasser, gytefelt torsk MB og fiskeplass for passivt redskap. I dette området er det avsatt to områder til akvakultur. - Område ved Kjeøya - Område A21 nord i Skipsfjorden - Område A12 og A10 ved Gullstad - Område A1 og A3 utenfor Skard - Område A2 utenfor Teigstad - Område A3 utenfor Skorpa Dønna kommunes vurdering av høringsuttalelsen: Dønne kommune har ved planoppstart bedt oppdrettsselskapene å sende inn forslag til nye/fremtidige akvakulturområder slik at disse kunne vurderes og evt. innarbeides i ny kystsoneplan KPH. Slike innspill er ikke kommet, og oppdretterne ser ut til å sette sin lit til at søknad om nye lokaliteter blir positivt behandlet som dispensasjon fra eksisterende plan. Akvakulturområder som i dag ikke er i bruk, og som er registrert i forrige generasjon kystsoneplan, er kommet inn og plassert gjennom en prosess der flere interessenter har fått uttale seg. Det vil bli feil å fjerne noe av disse områdene uten at dette skjer gjennom utarbeiding av forslag og utsending på høring til involverte parter. Viser til høringsbrev fra FMNO og NFK der det ønskes enkelte justeringer på kart og bestemmelser i løpet av en to-årsperiode. Tema som her nevnt ifm. justering/fjerning av akvakulturområder kan tas opp i en slik sammenheng. Saksbehandlers vurdering: Prosessen med utarbeidelse av Kystplan Helgeland har forgått over en lang periode, men prosessen har vært svært grundig med involvering av alle interessenter. I henhold til plan- og bygningslovens anbefales Dønna kommunestyre å vedta Kystplan Helgeland Dønna, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. Side 14 av 39

15 Sak 55/19 Vedlegg: Komplette saksdokumenter: Kystplan Helgeland Plankart Dønna, Rev Planbeskrivelse del 1, plandokument rev Planbeskrivelse del 2, KU rev Planbeskrivelse del 3, bestemmelser og retningslinjer rev Planprogram, rev Ved evt. problemer med nedlasting kan vedleggene også ses på: Side 15 av 39

16 Sak 56/19 ORIENTERINGSSAK PROSESS KULTURSKOLE Saksbehandler: Torgrim Pedersen Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 19/230 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal se på fremtidig organisering av kulturskolen i Dønna kommune. 2. Arbeidsgruppa består av; Rektor ved DBU, Ken Anfindsen Leder for ungdomsrådet Frida Hjordahl Dirigent i Dønnahorn, Arild Magne Larsen Fagkonsulent i Dønna kommune, Torgrim Pedersen. Politisk representant Berit Opland 3. Arbeidsgruppa leverer en rapport innen I perioden skoleåret 2019/2020 kjøper Dønna kommune plasser i Kulturskolen for Aille innenfor en ramme på kr Rådmannens innstilling: 1. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal se på fremtidig organisering av kulturskolen i Dønna kommune. 2. Arbeidsgruppa består av; Rektor ved DBU, Ken Anfindsen Leder for ungdomsrådet Frida Hjordahl Dirigent i Dønnahorn, Arild Magne Larsen Fagkonsulent i Dønna kommune, Torgrim Pedersen. 3. Arbeidsgruppa leverer en rapport innen Behandling/vedtak i Formannskap den sak 75/19 Behandling: SP v/nils Jenssen fremmet følgende forslag: 1. Som rådmannens forslag, med endring pkt 3 der tidsfrist settes til I perioden skoleåret 2019/2020 kjøper Dønna kommune plasser i Kulturskolen for Aille innenfor en ramme på kr Side 16 av 39

17 Sak 56/19 3. Arbeidsgruppen jfr. rådmannens punkt 1 skal også utrede forslagets punkt 2 som mulig permanent ordning. 4. Arbeidsgruppen utvides med politisk representant Berit Opland Forslag fra SP v/nils Jenssen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal se på fremtidig organisering av kulturskolen i Dønna kommune. 2. Arbeidsgruppa består av; Rektor ved DBU, Ken Anfindsen Leder for ungdomsrådet Frida Hjordahl Dirigent i Dønnahorn, Arild Magne Larsen Fagkonsulent i Dønna kommune, Torgrim Pedersen. Politisk representant Berit Opland 3. Arbeidsgruppa leverer en rapport innen I perioden skoleåret 2019/2020 kjøper Dønna kommune plasser i Kulturskolen for Aille innenfor en ramme på kr Bakgrunn: Det ble, før sommerferien, i rådmannens lederteam nedsatt ei arbeidsgruppe som skal se på kulturskoletilbudet i Dønna kommune. Med bakgrunn i henvendelse fra Kulturskolen i AlLe har ordfører bestilt en orienteringssak angående kulturskolen. Saksutredning: I dag er kommunens kulturskoletilbud knyttet opp til dirigentstillingen i Dønnahorn (dirigenten i Dønnahorn er en deltidsstilling i Dønna kommune). Stillingen er organisasjonsmessig underlagt DBU, og har vært stilt i vakanse en lengre periode. Både fra kommunen (rådmannens lederteam ) og Dønnahorn (brev vedrørende dirigent og aspirantinstruktør i Dønnahorn) er det behov for å få avklart hvordan kulturskolen i fremtiden skal være. Videre har Kulturskolen for AlLe (Alstahaug og Leirfjord) har bedt om kommunalt bidrag for deltagere ved denne kulturskolen, som har bosted i Dønna. Kulturskolen for AlLe ønsker å ivareta alle som ønsker å gå i Kulturskole, og har på eget initiativ tatt inn elever fra Dønna. Dette er ikke avklart på forhånd med Dønna kommune. Disse elevene betaler sin egenandel på linje med alle andre elever i Kulturskolen. Kommunens andel av skoleplassen i kulturskolen betales imidlertid av Alstahaug og Leirfjord. Nemda i Kulturskolen for Alle, reagerer på at Dønna kommunen ikke betaler kommunens andel for sine elever. Alstahaug og Leirfjord vil ikke betale kommunens andel for andre kommuner videre fremover. Side 17 av 39

18 Sak 56/19 Henvendelsen fra Alstahaug kommune tas inn som ett innspill til den videre prosessen i arbeidsgruppen. Budsjettrammen for Dønna kulturskole inneværende år er totalt ,- Vurdering: Før arbeidsgruppa har satt i gang sitt arbeid kan det se ut til at det foreligger minst 3 alternativer i forhold til drift av Dønna kulturskole. Listen nedenfor er ikke uttømmende eller styrende for det videre arbeidet. 1. Knytte kulturskoletilbudet i Dønna kommune opp til dirigentstillingen i Dønnahorn. 2. Benytte kulturskoletilbudet i Kulturskolen for AlLe og betale kommunen andel. 3. Organisere et eget kulturskoletilbud underlagt Dønna barne- og ungdomsskole. Det er innkalt til det første møtet i arbeidsgruppa, og at saken kommer til politisk behandling i forbindelse med budsjettbehandling høsten Vedlegg: Side 18 av 39

19 Sak 57/19 SLUTTSAK - OPPGRADERING KULTURSAL Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: D12 Arkivsaksnr.: 18/91 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Oppgraderingen av kultursal (Gamle Gymsal) er gjennomført med et overforbruk på kr ,-. 2. Prosjektfinansieringen har en underfinansiering på kr (årsaket av feilføring av fondsmidler). 3. Prosjektet fullfinansieres ved at lånerammen økes med kr ,-. 4. Totalt lånebeløp for prosjektet utgjør tilsammen kr ,-. Rådmannens innstilling: 1. Oppgraderingen av kultursal (Gamle Gymsal) er gjennomført med et overforbruk på kr ,-. 2. Prosjektfinansieringen har en underfinansiering på kr (årsaket av feilføring av fondsmidler). 3. Prosjektet fullfinansieres ved at lånerammen økes med kr ,-. 4. Totalt lånebeløp for prosjektet utgjør tilsammen kr ,-. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 76/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Oppgraderingen av kultursal (Gamle Gymsal) er gjennomført med et overforbruk på kr ,-. 2. Prosjektfinansieringen har en underfinansiering på kr (årsaket av feilføring av fondsmidler). Side 19 av 39

20 Sak 57/19 3. Prosjektet fullfinansieres ved at lånerammen økes med kr ,-. 4. Totalt lånebeløp for prosjektet utgjør tilsammen kr ,-. Bakgrunn: Kommunestyret gjorde i sak 57/18 følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar å bygge ny scenerigg i Gamle Gymsalen ved Dønna barne- og ungdomsskole. Oppgraderingen finansieres ved: 1) Fondsmidler, satt av til kulturformål (DKS), på kr ,- 2) Finansiering på kr skal lånefinansieres. 3) Beløpene er uten mva. 4) Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. «Begrunnelsen for investeringen var behovet for oppgradering av den gamle gymsalen slik at den fortsatt kunne brukes til forstillinger og andre arrangement. Scenen var nedrigget og i meget dårlig stand. Nedriggingen ble gjennomført da en tilstandsvurdering slo fast at scenen slik den fremstod utgjorde en sikkerhetsrisiko. Gymsalen med scene stor ferdig i 1965, og hadde ikke vært oppgradert på 53 år. Saksutredning: Oppgraderingen er nå gjennomført og vi har nå en scene som er i forskriftsmessig stand og som har høy brukervennlighet. Det ble gjennomført opplæring i bruk av utstyret og tilbakemeldingen fra brukerne, både skolen og lag/foreninger var veldig positive. Kultursalen er allerede tatt i bruk ved skoleavslutningen og det vil bli gjennomført en offisiell åpning til høsten. Vurdering: Oppgraderingen er gjennomført etter oppsatt plan. Overforbruket skyldes i all hovedsak at sveising og montering av stålrigg ble dyrere enn budsjettert. I tillegg til større utgifter til arbeidstimer kom det også på utgifter til frakt av stål, oppsetting av rigg m.m. Det måtte også gjøres endringer på løsning underveis da takkonstruksjonen i selve salen var dårligere enn først antatt. Dette gjorde at en måtte senke hele stålkonstruksjonen under takpanelet. Det ble brukt SveTek, da en var avhengige at jobben var forskriftsmessig gjort, og av et firma med de nødvendige sertifiseringer. Oppgraderingen skulle delvis finansieres ved bruk av fondsmidler kr ,-. (gamle DKSmidler og tidligere tildelinger kulturskolen). I etterkant av vedtaket i kommunestyret viser det seg at kr allerede var brukt i forbindelse med saldering av tidligere årsbudsjetter. Ordfører ble informert om dette straks det ble oppdaget, og det ble avklart at det holdt at det kom frem i forbindelse med behandling av sluttsaken. Side 20 av 39

21 Sak 57/19 I tillegg til de kommunale midlene som er brukt fikk Frivilligsentralen, etter søknad, et tilskudd på kr ,- til nye bord og stoler. Dette er en investering som ikke er belastet prosjektet. Vedlegg: Sluttdokumentasjon SveTek Side 21 av 39

22 Sak 58/19 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER NR Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 19/495 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Kommunestyret vedtar budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 77/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Bakgrunn: Det er behov for en budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i forbindelse med endrede forutsetninger og behov som er oppstått hittil i år. Det vises til økonomirapportering for 1. tertial 2019 der det er redegjort for en del av sakene. Kommunestyret har også gjort en del vedtak så langt i år som også må reguleres inn. Vurdering: Det er satt inn kommentarer til de enkelte endringer i tabellen. De budsjettpostene det er behov for å endre er: Tiltak/budsjettpost Beløp Kommentar Bidrag livsopphold (utgift) Utgiftene til «Bidrag livsopphold» er betydelig høyere enn på samme tidspunkt året før. Side 22 av 39

23 Sak 58/19 Bidrag livsopphold på flyktningbudsjett (redusert utgift) Statstilskudd tidlig innsats og norm for lærertetthet (økt inntekt) Tilleggsbevilgning til DBU (økt utgift) Tilskudd bemanningsnorm barnehager (økt inntekt) Tilskudd bemanningsnorm barnehager til den private barnehagen (økt utgift) Tilskudd til private barnehager (økt utgift) Tilskudd til andre trossamfunn (økt utgift) Kjøp av tjenester fra Helgeland Havn (økt utgift) Kjøp av konsulenttjenester, vei (økt utgift) Ressurskrevende tjeneste, hjemmetjenesten (økt utgift) Denne posten kan reduseres, og dekker inn mer enn det som trengs på budsjettet til Nav Kommunen har fått tilskudd til videreføring av tiltak. Dette er utgifter som allerede ligger inne i skolens budsjett, og tilskuddet kan disponeres i budsjettreguleringen. Noe er vedtatt brukt til tilleggsbevilgning til DBU I sak 14/19 ble det vedtatt tilleggsbevilgning til DBU på kr og i sak 45/19 ble det vedtatt tilleggsbevilgning på Kommunen har fått statlig tilskudd til videreføring av ny bemanningsnorm i barnehagene. Ny bemanningsnorm er allerede lagt til grunn i barnehagenes budsjett, og kan disponeres. Deler av tilskuddet gjelder den private barnehagen, se neste linje Videretildeling av mottatt tilskudd Det er flere barn i den private barnehagen enn forutsatt i budsjettet Dette er en engangsutgift på grunn av at tilskuddet i 2018 ikke ble utbetalt. Utbetalingene i år vil derfor gjelde 2 år Kommunestyret vedtok i sak 8/19 et utviklingsprosjekt for Bjørn havneområde. Finansieres av disp.fond Kommunestyret vedtok i sak 30/19 å bevilge penger til en rapport over de kommunale veiene med fast toppdekke som synligjør vedlikeholdsbehovet. Rapporten skal inneholde en handlingsplan for gjennomføring av vedlikeholdet om tilstanden for kommunale veier. Finansieres av disp.fond Hjemmetjenesten kjøper et eksternt tjenestetilbud som foreløpig ikke kan gis i kommunen. Ytterligere orientering må evt. gis i lukket møte. Deler av utgiftene dekkes av tilskudd, se neste linje. Side 23 av 39

24 Sak 58/19 Tilskudd ressurskrevende tjenester (økt inntekt) Store utgifter til ressurskrevende tjenester gir også økt tilskudd. Veterinærtilskudd (økt utgift) Ved økonomirapporteringen for første tertial ble det oppdaget at driftstilskudd til veterinær var falt ut av budsjettet ved overgang fra fast lønn til tilskudd. Dette må rettes opp. Vintervedlikehold (økt utgift) Det ble brukt mye penger på brøyting i første halvår. I tillegg gjelder nye priser på brøyting for ny sesong. Det må bevilges penger til dette. Eiendomsskatt, konsulenttjenester (redusert utgift) Det vil bli leid inn mindre eksterne tjenester enn budsjettert, slik at budsjettet kan reduseres. Eiendomsskatt (økt inntekt) Det tas inn litt mer eiendomsskatt enn budsjettert, slik at inntektsanslaget kan settes opp. Utbytte av aksjer (økt inntekt) Utbyttet fra Helgeland Kraft er nå utbetalt. Det var budsjettert med , og endelig utbetaling er Bruk av disp.fond (bruk av disp.fond er økt inntekt i driftsbudsjettet) Bruk av disposisjonsfond i samsvar med vedtak i kommunestyresakene 8/19, 14/19 og 30/19 Kommunestyret har i sakene 8/19, 14/19 og 30/19 vedtatt å bruke kr fra disposisjonsfondet. Sammen med bruken av disposisjonsfondet som er vedtatt i årsbudsjettet utgjør dette til sammen kr På reserverte bevilgninger i budsjettet står det nå kr Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Side 24 av 39

25 Sak 59/19 HEILE HELGELAND - BLI MED PÅ LAGET Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 19/217 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: 1. Dønna kommune deltar i prosjektet «Heile Helgeland». 2. Kostnaden for 2019, ,-, innarbeides i årets budsjett ved neste budsjettregulering. 3. For 2020 innarbeides kostnadene i årsbudsjett for 2020, og tas inn i økonomiplanen for året Dønna kommune sin deltagelse avhenger av at de tre øvrige HALD-kommunene også deltar i prosjektet. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune deltar i prosjektet «Heile Helgeland». 2. Kostnaden for 2019, ,-, innarbeides i årets budsjett ved neste budsjettregulering. 3. For 2020 innarbeides kostnadene i årsbudsjett for 2020, og tas inn i økonomiplanen for året Dønna kommune sin deltagelse avhenger av at de tre øvrige HALD-kommunene også deltar i prosjektet. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 79/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Dønna kommune deltar i prosjektet «Heile Helgeland». 2. Kostnaden for 2019, ,-, innarbeides i årets budsjett ved neste budsjettregulering. 3. For 2020 innarbeides kostnadene i årsbudsjett for 2020, og tas inn i økonomiplanen for året Side 25 av 39

26 Sak 59/19 4. Dønna kommune sin deltagelse avhenger av at de tre øvrige HALD-kommunene også deltar i prosjektet. Bakgrunn: I prosjektplanen beskrives bakgrunnen slik; Nordland satte i 2018 omsetnings- og eksportrekord, og nordlandsøkonomien er inne i sitt tiende år med vekst. Samtidig som aktiviteten er rekordhøy er arbeidsledigheten rekordlav. Slik situasjonen er nå kan tilgang på folk begrense ytterligere vekst i næringslivet.1 I Fylkesplan for Nordland fremheves det at det i dag er: «en stor utfordring å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i Nordland, og det forventes at konkurransen om arbeidskraft vil bli enda større framover. For at Nordland skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, må det jobbes strategisk og målretta med rekruttering. Kompetansen og bevisstheten omkring rekruttering må styrkes slik at arbeids- og næringslivet i Nordland kan sikres kvalifisert og riktig arbeidskraft som det er behov for nå og i framtida. Nordland trenger å tiltrekke seg flere unge voksne i etableringsfasen de mellom 20 og 40 år». Helgeland er ikke et unntak i denne sammenhengen. Tall fra SSB viser at regionen hadde negativ befolkningsutvikling fra 2017 til 2018.» Saksutredning: Grunnlaget for prosjektet kan oppsummeres slik; VISJON Helgeland skal være en foretrukket region i Norge å bo, jobbe og leve i MÅL Prosjektet skal sikre arbeidslivet på Helgeland tilgang på relevant arbeidskraft DELMÅL Øke kunnskapen om jobb og karrieremuligheter på Helgeland Øke samarbeidet og synliggjøre Helgeland som en attraktiv region Øke tilflyttingen til Helgeland Bli bedre på velkomst og integrering av tilflyttere Bidra til at tilflyttere blir boende Totalt sett skal dette bidra til positiv befolkningsutvikling, økt stolthet og bedre omdømme for Helgeland. Målgruppen for prosjektet er definert slik; Personer med kompetanse som arbeidslivet etterspør Personer som ikke bor på Helgeland Fraflyttere Potensielle tilflyttere Side 26 av 39

27 Sak 59/19 Dette er målgruppen for rekrutterings- og markedsføringstiltak Personer som bor på Helgeland Tilflyttere uten tilknytning Tilbakeflyttere Dette er målgruppen for velkomst- og integreringstiltak Personer med kompetanse som arbeidslivet etterspør Prosjektet er en videreføring av arbeidet som er gjort i «Vi vil heim». Dønna kommune deltok ikke i dette prosjektet. Prosjektbeskrivelsen er utviklet av Kunnskapsparken Helgeland, som også vil være den administrative ressursen i prosjektet. Prosjektet skal lees av en styringsgruppe, bestående av minimum en representant for hver av «byregionene» på Helgeland. Styringsgruppen velges på årsmøtet i partnerskapet. Vurdering: Målene med prosjektet er i tråd med flere av de utfordringene Dønna kommune har spesielt knyttet til befolkningsutvikling og rekruttering. Disse utfordringene vil ikke bli spesifikt løst gjennom dette tiltaket, men vil være ett virkemiddel på veien mot å finne gode, konkrete løsninger. Utbyttet av deltagelsen vil avhenge av hvor mye kommunen engasjeres seg, og hvordan kommunen selv ønsker å arbeide med utfordringene. Slik henger noe av arbeidet i «Heile Helgeland» sammen med deler av bakgrunnen for «Dønna som egen kommune». Kostnaden for deltakelsen er ikke avskrekkende, ,- pr. år, over 3 år. Lykkes prosjekt vil det ikke være unaturlig at det vil kunne bli en videreføring, men det ligger ikke i det som nå er lagt frem for behandling. Det er ikke satt av midler i årets driftsbudsjett til deltagelse i slike prosjekt. Skal Dønna kommune delta, må det gjøres en tilleggsbevilgning for 2019, samt at kostnaden innarbeides i årsbudsjettene for 2020 og I en periode hvor kommunen skal redusere sine kostnader, så kan det virke noe motstridende å pådra seg nye kostnader. Argumentene for å delta er først og fremst at prosjektet kan tilføre kompetanse, bygge nettverk og bidra til at Helgeland fremstår som en region. Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Avtale, Dønna kommune Side 27 av 39

28 Sak 60/19 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM DØNNA KOMMUNE OG DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I NORDLAND Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: G40 Arkivsaksnr.: 19/490 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/19 Formannskap /19 Kommunestyre Innstilling forrige utvalg: Dønna kommune inngår samarbeidsavtale med den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland basert på vedlagte forslag. Rådmannens innstilling: Dønna kommune inngår samarbeidsavtale med den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland basert på vedlagte forslag. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 80/19 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Dønna kommune inngår samarbeidsavtale med den offentlige tannhelsetjenesten i Nordland basert på vedlagte forslag. Bakgrunn: Fylkeskommunen har henvendt seg til kommunen med et ønske om å inngå samarbeidsavtaler med alle kommuner i Nordland. Samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommuner er én av Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer i tannhelsetjenesten. Etter at det er inngått en overordnet samarbeidsavtale skal det inngås mer konkrete samarbeidsavtaler med de enhetene i kommunen som har rettighetspasienter (f.eks., sykehjem hjemmetjeneste, helsestasjon osv.). Vurdering: Systematisk samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og tannhelsetjenesten, og kontinuerlig opplæring av ansatte er avgjørende for at munnhelse og tannpleie skal bli en naturlig del av den daglige pleien. Tannhelsearbeidet er en del av folkehelsearbeidet, og dreier seg om forebygging. Godt forebyggende tannhelsearbeid kan spare befolkningen for store plager på et seinere stadium. Side 28 av 39

29 Sak 60/19 Avtaleforslaget er forankret i lovverket og definerer partenes ansvar og oppgavefordeling med tanke på å sikre brukerne tilfredsstillende tannhelse. Det anbefales derfor at kommunen inngår samarbeidsavtalen slik den foreligger. Vedlegg: Side 29 av 39

30 Sak 61/19 FELLES FORLIKSRÅD I HALD Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: X43 Arkivsaksnr.: 18/738 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/19 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes ett felles forliksråd for kommunene Alstahaug, Leirfjord, Herøy og Dønna og trer i kraft fra Det nye forliksrådet får navnet Ytre-Helgeland forliksråd. 3. Det fremmes særskilt sak om valg av forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer. Det utarbeides et felles forslag til forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer etter følgende prinsipper: Ett medlem og ett varamedlem fra Alstahaug kommune, en av hvert kjønn Ett medlem og ett varamedlem fra Leirfjord kommune, en av hvert kjønn Ett medlem og ett varamedlem eller varamedlem fra Herøy kommune, annenhver periode kvinne og mann Ett medlem og ett varamedlem eller varamedlem fra Dønna kommune, annenhver periode kvinne og mann Alstahaug og Leirfjord veksler på å ha ledervervet Den kommune som innehar ledervervet har 3. varamedlem Herøy og Dønna kommune veksler på å ha 1.varamedlem Bakgrunn: Til saken er det fra lensmannen laget ett felles saksfremlegg. Forliksrådet er en "meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet", jamfør. domstolloven 1. Forliksrådenes oppgaver og myndighet er angitt i tvisteloven kapittel 6. Selve organiseringen av forliksrådene herunder oppnevning av forliksrådets medlemmer er regulert i domstolloven 27 og 28. Det vises til vedlegg 2 og vedlegg 3. I hver kommune skal det være et forliksråd, jf. domstolloven 27, første ledd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Forliksrådets medlemmer og varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år, jf. domstolloven 57. Side 30 av 39

31 Sak 61/19 Departementet fremhever at forliksrådene i vår rettergangsordning har en viktig og krevende oppgaver For at de skal kunne løse oppgaven, er det nødvendig at det som forliksrådsmedlemmer bare velges personer som i ethvert henseende er skikket for vervet. Departementet understreker at valt til forliksråd ikke er valg av politisk råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos den som blir valgt. Det viset til brev inntatt i vedlegg 5. Fylkesmannen har en tilsynsfunksjon ved valget av forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer, og foretar oppnevning av medlemmene og varamedlemmene. Valget av forliksrådsmedlemmer innberettes derfor til fylkesmannen. Dersom fylkesmannen finner valget lovlig, utferdiger han oppnevnelsen for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Fylkesmannen foretar formell oppnevning av de enkelte medlemmer og varamedlemmer. Forliksrådene skal holde måte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde måte en måned dersom det til møte ikke foreligger saker til behandling. Forliksrådene betjenes av et sekretariat. Sekretariatsfunksjonene er tillagt politiet. I lensmannsdistrikt er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonene sekretariat, jf. domstolloven 27, 6 ledd. Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn, jf. domstolloven ledd. Saksutredning: Pr i dag har Alstahaug kommune, Leirfjord kommune, Herøy kommune og Dønna kommunen hvert sitt råd. Ytre-Helgeland lensmannskontor utfører sekretariatsfunksjonen for alle kommunene. Lensmannen i Ytre-Helgeland har foreslått at det opprettes ett felles forliksråd for Alstahaug kommune, Leirfjord kommune, Herøy kommune og Dønna kommunen fra Forslaget er inntatt i vedlegg 1. Politidirektoratet oppfordret allerede i 2010 politidistriktene om å ta opp spørsmålet om felles forliksråd med kommunene. Direktoratet henviser til positive effekter som høyere kompetanse og lavere kostnader. Brev av er inntatt i vedlegg 4. Lensmannen i Ytre-Helgeland begrunner sitt forslag med at en sammenslåing av de fire forliksrådene vil medføre økt kvalitet, bedre rettsikkerhet og mer effektiv drift av sekretariatsfunksjonen. Disse fordeler veier opp for de ulemper lengre reisevei vil utgjøre for noen dommere og publikum. Side 31 av 39