MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 72/19 17/616 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Etter formannskapsmøte; Møte i valgstyret SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 72/19 17/616 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING 73/19 18/758 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - LEILIGHET/ KONTOR 27/45 - BJØRN INGE RIKHARDSEN 74/19 19/450 FORPROSJEKT - BYGDEBOK 75/19 19/230 ORIENTERINGSSAK PROSESS KULTURSKOLE 76/19 18/91 SLUTTSAK - OPPGRADERING KULTURSAL 77/19 19/495 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER NR /19 19/394 OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK /19 19/217 HEILE HELGELAND - BLI MED PÅ LAGET

2 80/19 19/490 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM DØNNA KOMMUNE OG DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I NORDLAND Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 19/ DK/STAB/PABL /19 Hanne Myrvang BIDRAG TIL TV-AKSJONEN / DK/STAB/PABL /19 Nordland Fylkes Fiskarlag TILDELING AV MIDLER FRA HAVBRUKSFONDET - LOKAL BRUK AV MIDLENE 17/ DK//TOJO /19 Helgeland Industrier AS INNKALLELSE TIL GENERALFORSAMLING I HELGELAND INDUSTRIER AS 19/ DK//TOJO GNR gnr.30/1 3545/19 Ronny Olsen VS: MASSEUTTAK 17/ DK//TOJO X /19 FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERSENDELSE AV TILSYNSRAPPORT - KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT - DØNNA KOMMUNE 18/ DK/TEK/JAPE P /19 Johanna Sofia Klavér MØTEREFERAT LØKTA KAI / DK//TOJO G /19 ALIS nord TILBUD OG AKSEPTBREV-ALIS-NORD

4 19/ DK/STAB/TOPE /19 Postmottak KD INVITASJON TIL Å FORESLÅ KANDIDATER TIL NYTT FUB OG NYTT FUG 17/ DK//TOJO S /19 Veronica Aufles FORHÅNDSVARSEL - EIERMØTE I HELGELAND KRAFT 28. NOVEMBER / DK/STAB/PABL /19 Trykk-Tjenester HØRINGSBREV OM NASJONAL VEILEDER FOR LEGEVAKT OG KVALITETSINDIKATORER FOR LEGEVAKT 19/ DK//TOJO /19 Helgeland Kraft AS RENTER OG AVDRAG PÅ ANSVARLIG LÅN EIERKOMMUNER 1 HALVÅR / DK/STAB/PABL /19 Trykk-Tjenester HØRING - NASJONAL VEILEDER FOR AKUTTHJELPERE MED VEDLEGG _1_1.PDF 19/ DK//TOJO /19 Marianne Olaisen HØRING OM NY PROSTISTRUKTUR PÅ HELGELAND 19/ DK/STAB/MEAN A /19 Alstahaug kommune SVAR - ELEVER FRA DØNNA I KULTURSKOLEN FOR ALLE 19/ DK/STAB/PABL /19 Rønning Hege 19/ KOMMUNEPROPOSISJONEN 2020 OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT / DK/TEK/JAPE /19 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFTSBESTEMMELSER OM SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE, SAMT MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 19/ DK/TEK/JAPE /19 post@miljodir.no OVERSENDELSE AV BREV FRA MILJØDIREKTORATET

5 19/ DK/STAB/PABL /19 Postmottak KMD 19/ INFORMASJON OM DEN NYE KOMMUNELOVEN 19/ DK/STAB/PABL /19 Fosby Geir HØRING FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 19/ DK/STAB/PABL /19 Fosby Geir HØRING; "EU-REGELVERK - NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING AV NETTSTEDER OG MOBILAPPLIKASJONER I NORSK RETT" KMD 19/ DK//TOJO /19 kastrup@online.no STØTTE TIL UTVIKLING AV PILEGRIMSVANDRING 19/ DK/STAB/PABL /19 Sæther Åshild 19/1497 HØRING - REVISJON AV EU-DIREKTIV 2009/33 OM OFFENTLIGE INNKJØP AV MILJØVENNLIGE KJØRETØY 19/ DK//TOJO /19 Tor Henning Jørgensen VS: FORSIDE PERIODISK OPPGJØR MND 4/ / DK/STAB/PABL /19 Fosby Geir HØRING FRA KULTURDEPARTEMENTET 18/ DK/STAB/PABL G /19 no-reply@helsedirektoratet.no DOKUMENT 19/ INNVILGER TILSKUDD TIL STABILISERING I LEGETJENESTEN OVER STATSBUDSJETTET 2019 KAPITEL 762, POST 63 SENDT FRA HELSEDIREKTORATET 17/ DK//TOJO /19 Herøy kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - REVISJON AV AVTALEN OM ØKONOMISAMARBEID I HALD 17/ DK//TOJO /19 Nordland fylkeskommune OPPSUMMERING FRA KOMMUNEBESØK

6 18/ DK/STAB/MEAN A /19 FYLKESMANNEN I NORDLAND VARSEL OM TILSYN MED KOMMUNENS TILSYN ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER 19/ DK//TOJO /19 Tor Henning Jørgensen VS: FORSIDE PERIODISK OPPGJØR DØNNA PERIODE 6/ / DK/STAB/MEAN /19 NOTAT - ETABLERING AV PARKERING SNEKKEVIK SKOLE PRISTILBUD 18/ DK//TOJO G /19 Nord Universitet SIGNERING AV MIDLERTIDIG SAMARBEIDSAVTALE DØNNA KOMMUNE 19/ DK/STAB/MEAN /19 tom.johansen@online.no SØKNAD SPONSORMIDLER OG TILSKUDD DØNNA IL BARNEFOTBALL 18/ DK//TOJO G /19 Tor Henning Jørgensen VS: VEDRØRENDE NORD UNIVERSITET, SAMARBEIDSAVTALER PRAKSISFELTET 18/ DK//TOJO G /19 Tor Henning Jørgensen VS: NOTAT OM VIDS ARBEID MED Å SVARE PÅ BEHOV FOR UTDANNING TIL HELGELAND 19/ DK//TOJO M70 U Ofl /19 ********** VEDTAK OM TILSKUDD TIL AUTOMATISK SLOKKEANLEGG ********** 19/ DK/STAB/PABL U /19 Odd Thorsvik SVAR - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 17/ DK//TOJO U /19 Per Kjetil Jørgensen STATLIG STØTTE TIL NÆRBUTIKK I DØNNA

7 19/ DK//TOJO GNR gnr.30/1 4656/19 Ronny Olsen SVAR - MASSEUTTAK 17/ DK//TOJO /19 Tor Henning Jørgensen VS: BUØYA, NOTAT 18/ DK/STAB/PABL M /19 Bjørn Ivar Jenssen (verneombud) FORELØPIG SVAR - FWD: BRANNSTASJON DØNNA 19/ DK//TOJO /19 Caroline Moen Eide HEILE HELGELAND - BLI MED PÅ LAGET? 19/ DK/STAB/MEAN /19 Ronald Edvard Sigerstad AD PROSJEKT BISKOP BANGS FØDESTED/ MUSEUM 19/ DK//TOJO H /19 postmottak@helgelandssykehuset.no HELGELANDSSYKEHUSET HF 18/ DK//TOJO X /19 Tom Andre Giertsen FELLES FORLIKSRÅD FOR HALD KOMMUNENE 19/ DK/LAN/JOHO V /19 Øvervatn, Jostein KONSEKVENSER AV STORTINGETS VEDTAK OM Å INNLEMME VAKT- OG ADMINISTRASJONSTILSKUDDET I RAMMEFINANSIERINGEN TIL KOMMUNENE FRA / DK//TOJO /19 Toril H Forsmo DATO FOR HØSTENS REPRESENTANTSKAPSMØTE OG NY SELSKAPSAVTALE FOR SHMIL IKS 18/ DK//TOJO /19 maren herigstad INFO ANG DØNNAS REPRESENTANT I HORVA STYRET 17/ DK/STAB/PABL /19 Dønna pensjonistforening v/ Liv Austad SAKER VI I PENSJONISTFORENINGA ER OPPTATT AV

8 19/ DK/STAB/PABL /19 Distribusjonsoppdrag HØRINGSBREV FRA KD 17/ DK//TOJO S /19 Veronica Aufles PRESSEMELDING FRA HELGELAND KRAFT REGNSKAP 1. HALVÅR / DK//TOJO X /19 Olsen, Anne Stemland EVALUERINGSRAPPORT VARSLINGSØVELSE KOMMUNAL BEREDSKAP / DK//TOJO /19 Skatteoppkreveren v/ Mona Lillegaard VS: FORSIDE PERIODISK OPPGJØR 7/2019

9 Sak 72/19 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/616 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan og bygningslovens vedtas Kystplan Helgeland - kommunedelplan for del av sjøareal i Dønna kommune, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. 2. Planbestemmelser og retningslinjer oppdateres iht. forslag fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland slik det fremgår av revidert forslag datert Bakgrunn: Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner: Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune. Planprosess: Planprosessen har vart i mer enn 5 år. Samtlige kommuner har vedtatt planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Kommunene har hatt planprogrammet ute på offentlig høring i henhold til Pbl Merknadene er behandlet og mindre endringer er lagt inn i planprogrammet etter møter med regionale myndigheter, sektormyndigheter etter vedtak i styringsgruppen. Planprogram for KPH er fastsatt av de 13 kommunene som opprinnelig var med i plansamarbeidet. Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund Det ble også avholdt to møter med lokale fiskarlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Kommunene vedtok å sende planen ut på høring i perioden mai-august Kommunene mottok 56 innsigelser, 39 planfaglige mangler og 70 planfaglige råd etter endt høring. 2-3 av innsigelsene er de samme i alle kommuner. Disse behandles her innledningsvis felles for alle kommuner, mens de spesifikke innsigelsene for hver kommune behandles i det påfølgende. Side 9 av 32

10 Sak 72/19 Av tidligere saksfremlegg fremgår utfyllende informasjon om hvordan planarbeidet er gjennomført, hvilke innspill som har kommet etter de foregående høringer, hvordan disse er fulgt opp og hvilke endringer som er gjort i planmaterialet underveis i prosessen. Nytt planforslag ble sendt ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Høringen var felles/koordinert for alle kommunene som deltar i plansamarbeidet. Felles høringsfrist ble opprinnelig satt til , men etter søknad fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ble høringsfristen forlenget til Det er lagt opp til at dette er siste høringsrunde og at planen etter det legges frem for sluttbehandling i de respektive kommuner. En av hovedintensjonene med Kystplan Helgeland er at den skal bidra til å ivareta Helgelands biologiske mangfold og økosystem, samt sikre forutsigbarhet for næringslivet og tilrettelegge for bærekraftig utvikling innenfor sjørelaterte næringer. Kystplan Helgeland er utarbeidet og skal behandles i henhold til Plan- og Bygningsloven 9. Den enkelte kommunedelplan og kommunenes arealplaner behandles etter 11. Under 11 har kommunen all makt når det gjelder endring av sine planer. Under 9 må kommunene gi beskjed til de andre kommunene om at de skal gjøre endringer. Vurdering: Det er i tidligere behandling fremkommet innsigelser på generell basis som er søkt løst gjennom en felles uttalelse med påfølgende endring: Vurdering av innsigelser fra statlige myndigheter og forslag til løsning: NVE ( ) Fylkesmannen i Nordland ( ), Nordland Fylkeskommunen ( ) NVE fremmer innsigelse mot manglende ivaretakelse av hensynet til skredfare i planen. Planbestemmelsene sikrer ikke at grunnforholdene og faren for kvikkleireskred vil bli ivaretatt på en god og forutsigbar måte i seinere detaljplaner og ved behandling av enkeltsaker. Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Innsigelse kan imøtekommes ved å ta med følgende forslag til bestemmelser under punkt og retningslinjer Planbestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred «I områder under marin grense med marine avsetninger, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan eller ved enkeltsaksbehandling gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Hvis det blir funnet kvikkleire i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal også vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før Side 10 av 32

11 Sak 72/19 reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at man ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marin grense (MG) og i sjø, viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder under marin grense må det ved utarbeidelse av søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av faren for kvikkleireskred. Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". Fylkesmannen fremmer innsigelse på grunn av manglende bestemmelse som sikrer reindriftas flyttleier i vann (svømmeleier), og retningslinje tilhørende hensynssone reindrift. Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd: Under kapittel legges 3.4 Akvakultur inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Planbestemmelser: under kapittel og 3.5 «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Retningslinje: for hensynssone reindrift under kapittel og 3.5 «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Forslag til bestemmelse og retningslinje legges inn under punkt og 3.5. Bruk eller vern av sjø og vassdrag dypere enn 20 m i planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Fylkesmannen fremmer innsigelse til generell disponering av sjøarealer til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» Fylkesmannen fremmer innsigelse til generell disponering av sjøarealer til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» d.v.s. flerbruksområder med akvakultur, uten at konsekvensene for områder Side 11 av 32

12 Sak 72/19 med nasjonal eller vesentlig regional betydning for naturmangfold- og friluftsinteresser er konkret og tilfredsstillende vurdert. Saksbehandlers vurdering: KPH inneholder store flerbruksområder med A. Prosjektledelsen mener å ha gjort de avklaringer som er mulig i forhold til tilgjengelig kunnskap om havområdene sammenholdt med kjent teknologi i næringene. KPH balanserer på en god måte behovet for langsiktig styring og behovet for fleksibilitet. For å sikre en bedre sone mellom områder med A og sårbare områder for naturmangfold og friluftsinteresser har KPH lagt inn en ny bestemmelse under punkt Bruk eller vern av sjø og vassdrag grunnere enn 20m i planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelse under punkt 3.3.2: I «Bruk og vern» områder grunnere enn 20 m tillates ikke etablering av akvakultur. For å følge opp fylkesmannens innsigelse har kommunene gjort detaljerte utredninger av konkrete områder. Vurderinger av planfaglige mangler og råd: Kystverket Kystverket har kommet med planfaglige råd når det gjelder at alle farleder skal tegnes som svart strek. KPH har tegnet rød strek der Nordland Fylkeskommune har merket sine farleder. Kystverket ber om endring av polygonene for noen A-områder for å unngå å beslaglegge hvit sektor. Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Nordland er eneste fylke hvor det er deling mellom Kystverket og Fylkeskommunen på farleder. Fylkeskommunen med ansvar for ferger og hurtigbåter har tegnet inn sine farleder med rød. Alle farleder tegnes om til svart. Oppsummering/vurdering ut ifra innkomne innsigelser på generell basis: Endringer i planbeskrivelsen, bestemmelser, retningslinjer Bestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred I alle områder under marin grense med marine avsetninger, må det gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren, både under utarbeidelse av reguleringsplan og enkeltsaksbehandling. Det betyr at hvis det blir funnet kvikkleira i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Side 12 av 32

13 Sak 72/19 Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marine grenser og i sjø, man viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". Bestemmelser: Under kapittel 3.2 Akvakultur legges inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Følgende ordlyd til bestemmelse tas med under kapittel 3.2: «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Retningslinje: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Følgende ordlyd til retningslinje tas med for hensynssone reindrift: «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» Utover de innspill med innsigelse og endringer som er gjort på generell basis, har det etter 2. gangs høring kommet følgende uttalelser som gjelder Dønna kommune spesielt: Statens Vegvesen, brev datert : Statens Vegvesen viser til tidligere uttalelser og har ingen nye kommentarer/innspill ved 2. gangs høring Avinor, brev datert : Avinor har ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Nordland, brev datert Alle planfaglige råd og merknader er i hovedsak løst gjennom revisjon av bestemmelsene og retningslinjer samt revisjon av plankart. Det som ikke er løst er mer prinsipielle forhold som vil bli løst ved neste revisjon av planen Bruk eller vern av sjø og vassdrag dypere enn 20m (6001) Side 13 av 32

14 Sak 72/19 Dette er fellesområder i kystsonen hvor det ikke er foretatt en konkret avveining mellom ulike brukerinteresser. Innenfor disse områdene kan det tillates etablering av akvakultur, dersom det ikke foreligger særlige grunner for å avslå søknaden. Etablering av akvakultur er ikke tillatt hvis dette har vesentlig negativ konsekvens for registrerte nasjonale eller regionale interesser knyttet til særskilt verdi for naturmangfold, verdensarv, kulturminner og friluftsliv, eller som er tilsvarende viktig for transport og ferdsel på sjøen, eller der konsekvenser av en slik etablering vil være usikker. Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelsene fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Ny bestemmelse: Hensynssone reindrift (H520) Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynssone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres. Eventuelle øvrige endringer av plandokumentene må tas i forbindelse med den første rulleringen av planen. Nordland fylkeskommune, brev datert Nordland fylkeskommune v/fylkesrådet i Nordland har ingen merknader spesifikt for Dønna kommune sitt plankart, uttalelsen er knyttet til det som er felles plandokumenter og til arbeidet som sådan med Kystplan Helgeland. Det gis ros for at man har gått sammen om å lages en felles kystsoneplan. Det påpekes videre at det er noen forhold som bør rettes opp før endelig vedtak. Dette gjelder primært hensynssoner, at eksisterende og fremtidige A-områder er i samsvar med de faktiske forholdene, slik det fremkommer av fiskeridirektoratets kartverktøy og at alle A-områdene er konsekvensutredet. Det bemerkes også at det burde vært en nærmere avklaring og vekting av interesser i hovedformålet. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone en det som faktisk er gjort på det området. Dønna kommunes vurdering av høringsuttalelsen: Tilbakemeldingen fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland er at det ikke vil bli gjort noen endringer av plandokumentene nå, de endringene som Fylkesrådet foreslår må eventuelt tas i forbindelse med den første rulleringen av planen. Side 14 av 32

15 Sak 72/19 Nordland fylkes fiskarlag, brev datert Nordland fylkes fiskarlag har innledningsvis en del generelle merknader til det felles planarbeidet/bestemmelsene. Det er betraktninger rundt 20-meterssonen, at det ikke er gjort tilstrekkelige utredninger rundt det å åpne opp for akvakultur i fellesområdene, og at konsekvensutredningene er fra 2016 og at planarbeidet derved ikke er basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Nordland fylkes fiskarlag hevder at hvis Kystplan Helgeland skal få legitimitet i fiskerinæringen burde prosessen være grundigere, med større fokus på medvirkning og inkludering, og med mål om et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag som innarbeides i planen. Når det gjelder Dønna kommune spesifikt, så har Nordland fylkes fiskarlag følgende merknader: Det er ikke kommet innspill på nye områder til akvakultur i Dønna kommune. Dette til tross for at det foreligger planer fra oppdrettsfirma på ulike lokaliteter. Kommunen burde benytte sjansen å få disse områdene som i noe grad er i konflikt med registrerte fiskeriinteresser, utredet i den pågående planprosess med KPH. Det er i flere områder hvor det er registrert fiskeriinteresser som bl.a. rekefelt, gyteområde og fiskefelt foreslått videreføring av akvakulturområder der disse i dag ikke er i bruk i oppdrettssammenheng. Dette gjelder: - Området utenfor Skagalandet (særlig området Kiholmen-Langnesholmen) som er registrert med gyteområde, låssettingsplasser, gytefelt torsk MB og fiskeplass for passivt redskap. I dette området er det avsatt to områder til akvakultur. - Område ved Kjeøya - Område A21 nord i Skipsfjorden - Område A12 og A10 ved Gullstad - Område A1 og A3 utenfor Skard - Område A2 utenfor Teigstad - Område A3 utenfor Skorpa Dønna kommunes vurdering av høringsuttalelsen: Dønne kommune har ved planoppstart bedt oppdrettsselskapene å sende inn forslag til nye/fremtidige akvakulturområder slik at disse kunne vurderes og evt. innarbeides i ny kystsoneplan KPH. Slike innspill er ikke kommet, og oppdretterne ser ut til å sette sin lit til at søknad om nye lokaliteter blir positivt behandlet som dispensasjon fra eksisterende plan. Akvakulturområder som i dag ikke er i bruk, og som er registrert i forrige generasjon kystsoneplan, er kommet inn og plassert gjennom en prosess der flere interessenter har fått Side 15 av 32

16 Sak 72/19 uttale seg. Det vil bli feil å fjerne noe av disse områdene uten at dette skjer gjennom utarbeiding av forslag og utsending på høring til involverte parter. Viser til høringsbrev fra FMNO og NFK der det ønskes enkelte justeringer på kart og bestemmelser i løpet av en to-årsperiode. Tema som her nevnt ifm. justering/fjerning av akvakulturområder kan tas opp i en slik sammenheng. Saksbehandlers vurdering: Prosessen med utarbeidelse av Kystplan Helgeland har forgått over en lang periode, men prosessen har vært svært grundig med involvering av alle interessenter. I henhold til plan- og bygningslovens anbefales Dønna kommunestyre å vedta Kystplan Helgeland Dønna, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. Vedlegg: Komplette saksdokumenter: Kystplan Helgeland Plankart Dønna, Rev Planbeskrivelse del 1, plandokument rev Planbeskrivelse del 2, KU rev Planbeskrivelse del 3, bestemmelser og retningslinjer rev Planprogram, rev Ved evt. problemer med nedlasting kan vedleggene også ses på: Side 16 av 32

17 Sak 74/19 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - LEILIGHET/ KONTOR 27/45 - BJØRN INGE RIKHARDSEN Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: GNR 27/45 Arkivsaksnr.: 18/758 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/19 Formannskap Rådmannens innstilling: Det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Skudneset boligfelt (planident 1046) for oppføring av leilighet/kontor/lager/garasje. Det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2 for Skudneset boligfelt (planident 1046) ved at utnyttingsgraden (BYA) tillates til 20 % (mot 10 i bestemmelsene). Dispensasjonene begrunnes ved at endringene ikke er påvirker øvrige deler av reguleringsplanen negativt, og er med på å gjøre området samlet sett klart for utbygging. Bakgrunn: Tiltakshaver Bjørn-Inge Richardsen søker om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Skudneset boligfelt (planident 1046, vedtatt ). Søknaden er begrenset til tomt nr. 7 i feltet. Tomten er ca m 2 i areal. Den planlagte bebyggelsen vil bli på ca. 220 m 2. Av disse vil m 2 være tiltenkt leilighet/kontor. Det resterende er planlagt til garasje/lager. Tomten vil bli planert ned til kote +14. Det er ikke naboer til tomt nr. 7. Søker eier også arealet rundt tomt nr. 7. Det er derfor ikke innhentet nabovarsler. Avkjøringstillatelse er gitt tidligere, i forbindelse med godkjenning av reguleringsplanen. Bebyggelsen skal knyttes til offentlig vannforsyning og privat avløpsanlegg, Etter en vurdering av saksbehandlers habilitet i saken har rådmannen overtatt som saksbehandler. Det gjort ett notat på dette, som følger saksutredningen. Det har gått uforholdsmessig lang tid fra søknaden ble sendt inn til den blir behandlet. Årsaken er administrative forhold. Saksutredning: Plan- og bygningsloven har følgende bestemmelse om endringer i vedtatt reguleringsplan; Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for Side 17 av 32

18 Sak 74/19 øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om å oppheve plan som i det vesentlige er i strid med overordnet plan. Før det treffes slikt vedtak, skal eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Endringen det her er søkt om vil i meget liten grad påvirke hovedrammene for planen. Det er fortsatt snakk om en letter form for utbygging type bolighus. En eventuell endring vil heller ikke berøre viktige natur- og friluftsområder, siden området allerede er regulert til utbygging. Vurdering: Hovedformålene for reguleringsplanen er, blant annet, bygeområder for boliger og byggeområde for bolig/kontor. Sistnevnte reguleringsformål er knyttet til den tomten i området som i dag er bebygd. I reguleringsplanen er det også satt av områder til friluftsområde og friområde (lekeplass). Sistnevnte skal være med i en reguleringsplan for boliger (jfr. Kommunedelplan for Solfjellsjøen). Ingen av disse områdene vil bli berørt av den omsøkte utbyggingen. Området det søkes dispensasjon for er det ytterste området i feltet. Det er ikke tidligere solgt eller bebygd tomter i denne delen av reguleringsplanen. En etablering av kontor/leilighet/lager på tomt nr. 7 vil ha liten negativ konsekvens for øvrige etableringer i feltet. Etablering av en bygning på tomt nr. 7 vil medføre etablering av infrastruktur i området (vei, vann, avløp, elektrisitet). Feltet vil dermed bli åpnet for videre utvikling, ved at de øvrige tomtene kan betraktes som utbyggingsklare. I reguleringsbestemmelsene 2 er utnyttingsgraden satt til 10 % på. Med en tomtestørrelse på ca m 2 gir dette en grunnflate på ca. 135 m 2. Den planlagte bebyggelsen er på ca. 220 m 2, på ett plan. Ett eventuelt vedtak om dispensasjon må derfor også inneholde dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Administrasjonen tilrår at det blir gitt dispensasjon fra både reguleringsplan og bestemmelser. Fra reguleringsplanen er dispensasjonen knyttet til innsendt søknad. I forhold til reguleringsbestemmelsene så gis det dispensasjon for en utnyttingsgrad på 20 %. Vedlegg: Søknad om tillatelse til tiltak. Reguleringsplankart, Skudneset boligfelt Reguleringsbestemmelser, Skudneset boligfelt Habilitet sak 18/758. Side 18 av 32

19 Sak 74/19 FORPROSJEKT - BYGDEBOK Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: C86 Arkivsaksnr.: 19/450 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1) Forprosjektet bygdebok igangsettes og arbeidet ledes av følgende prosjektgruppe: Mette Anfindsen, kommunalsjef 2 Åshild Kittelsen, avdelingsleder Helgeland museum Jens Carlsen Tove Alfheim, frivillighetskoordinator 2) Prosjektgruppen utarbeider etter gjennomførte medvirkningsprosesser forslag til: a) Redaksjonskomite b) Innhold c) Trykking (layout) d) Ramme/budsjett 3) Prosjektgruppen kartlegger muligheten for eksterne tilskudd til utarbeidelse av en ny bygdebok. 4) Oppstart av prosjekt bygdebok fremmes som enkeltsak til politisk behandling i formannskapet 26.november og i kommunestyret 17.desember. Bakgrunn: I budsjett 2019 under tiltak drift ble det bevilget kr til et forprosjekt bygdebok. Forprosjektet må gjennomføres høsten 2019 slik at en kan legge inn igangsetting av arbeidet med en bygdebok som et valgbart tiltak i økonomiprosessen høsten 2019 (budsjett 2020 og økonomiplan ). Saksutredning: Det er innhentet informasjon fra Herøy kommune angående utarbeidelse av deres jubileumsskrift som inneholder en historisk dokumentasjon om Herøy kommune gjennom 150 år. Det ble utnevnt en komite bestående av Harry Nilssen, Helge Lenning, Gerd Sjåvik og Børge Evensen. Underveis i prosessen ble jubileumsskriftet utvidet til et bokverk bestående av to bind. Side 19 av 32

20 Sak 74/19 Prosjektet ble finansiert med egne midler, tilskudd fra næringslivet, salgsinntekter og tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Til sammen en utgiftsramme på kr ,-, hvorav kr var rene kommunale midler. Bøkene er inndelt i tema og faglig sterkt forankret. Det er brukt mye bilder, noe som gjør at leservennligheten er stor. Vurdering: I rådmannens lederteam ble det etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for videre utvikling av kulturfeltet. Arbeidsgruppen består av kommunalsjef 2 Mette Anfindsen, avdelingsleder Helgeland museum Åshild Kittelsen, frivillighetskoordinator Tove Alfheim og Jens Carlsen. Det foreslås at denne arbeidsgruppen blir prosjektgruppe til forprosjektet bygdebok. Prosjektgruppen forprosjekt bygdebok skal legge frem forslag til politisk behandling på følgende: Sammensetning redaksjonskomite Innhold Trykking (layout) Ramme/budsjett Det bør legges opp til en bred medvirkning slik at en sikrer innspill fra kommunens innbyggere. Dette kan være et tema som engasjerer bredt, og hvor det vil være ulike syn på hva en slik bygdebok skal inneholde. Det kan være aktuelt å gjennomføre medvirkningen gjennom et arbeidsmøte hvor en inviterer inn personer i lokalmiljøet som er engasjerte i Dønnas historie for å få innspill til innhold. For å sikre at bred medvirkning kan en også invitere til et åpent møte i etterkant. I begge møtene kan det være innledere som har erfaring med utarbeidelse av bygdebøker eller jubileumsskrift. Innspillene behandles så i prosjektgruppen og brukes ved utarbeidelse av forslag til innhold og trykking (layout). I en slik medvirkningsprosess kan en også kartlegge aktuelle medlemmer av en redaksjonskomite. Redaksjonskomiteen vil ha det overordnede ansvaret for det praktiske arbeidet med gjennomføringen av bokprosjektet. Det vil si at komiteen vil ha manus fortløpende til gjennomlesning og ha mulighet til å komme med synspunkter på innholdet. I henhold til terskelverdiene for offentlige anskaffelser må vare- og tjenestekontrakter til en verdi over 1,3 millioner ekskl.mva legges ut på Doffin. For å kvalitetssikre oppfølging og utarbeiding av en bygdebok kan dette være ryddig å utarbeide anbudsbeskrivelser og kravspesifikasjon på innhold, layout og trykking og legge det ut på Doffin, selv om vare- og tjenestekontrakten er under 1,3 millioner. På den måten vil en sikre at tilbydere har de nødvendige kvalifikasjoner innenfor fagområdene tjenesten krever. Forfatter/forfattere skal være ansvarlig for bygdebokens faglige innhold og utforming. Etter politisk vedtak på innhold og trykking bør det derfor utarbeides anbudsbeskrivelser og kravspesifikasjon som legges ut på Doffin. Ansvarlig for dette vil være den nye redaksjonskomiteen. Prosjektgruppen bør også undersøke mulighetene for sponsing slik at den kommunale andelen reduserer. I jubileumsskriftet for Herøy kommune bidro det private næringslivet med kr ,-. I tillegg bidro Nordland fylkeskommune med kr ,-. Side 20 av 32

21 Sak 75/19 ORIENTERINGSSAK PROSESS KULTURSKOLE Saksbehandler: Torgrim Pedersen Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 19/230 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/19 Formannskap Rådmannens innstilling: 1. Det nedsettes ei arbeidsgruppe som skal se på fremtidig organisering av kulturskolen i Dønna kommune. 2. Arbeidsgruppa består av; Rektor ved DBU, Ken Anfindsen Leder for ungdomsrådet Frida Hjordahl Dirigent i Dønnahorn, Arild Magne Larsen Fagkonsulent i Dønna kommune, Torgrim Pedersen. 3. Arbeidsgruppa leverer en rapport innen Bakgrunn: Det ble, før sommerferien, i rådmannens lederteam nedsatt ei arbeidsgruppe som skal se på kulturskoletilbudet i Dønna kommune. Med bakgrunn i henvendelse fra Kulturskolen i AlLe har ordfører bestilt en orienteringssak angående kulturskolen. Saksutredning: I dag er kommunens kulturskoletilbud knyttet opp til dirigentstillingen i Dønnahorn (dirigenten i Dønnahorn er en deltidsstilling i Dønna kommune). Stillingen er organisasjonsmessig underlagt DBU, og har vært stilt i vakanse en lengre periode. Både fra kommunen (rådmannens lederteam ) og Dønnahorn (brev vedrørende dirigent og aspirantinstruktør i Dønnahorn) er det behov for å få avklart hvordan kulturskolen i fremtiden skal være. Videre har Kulturskolen for AlLe (Alstahaug og Leirfjord) har bedt om kommunalt bidrag for deltagere ved denne kulturskolen, som har bosted i Dønna. Kulturskolen for AlLe ønsker å ivareta alle som ønsker å gå i Kulturskole, og har på eget initiativ tatt inn elever fra Dønna. Dette er ikke avklart på forhånd med Dønna kommune. Disse elevene betaler sin egenandel på linje med alle andre elever i Kulturskolen. Kommunens andel av skoleplassen i kulturskolen betales imidlertid av Alstahaug og Leirfjord. Nemda i Kulturskolen for Alle, reagerer på at Dønna kommunen ikke betaler kommunens andel for sine elever. Alstahaug og Leirfjord vil ikke betale kommunens andel for andre kommuner videre fremover. Side 21 av 32

22 Sak 75/19 Henvendelsen fra Alstahaug kommune tas inn som ett innspill til den videre prosessen i arbeidsgruppen. Budsjettrammen for Dønna kulturskole inneværende år er totalt ,- Vurdering: Før arbeidsgruppa har satt i gang sitt arbeid kan det se ut til at det foreligger minst 3 alternativer i forhold til drift av Dønna kulturskole. Listen nedenfor er ikke uttømmende eller styrende for det videre arbeidet. 1. Knytte kulturskoletilbudet i Dønna kommune opp til dirigentstillingen i Dønnahorn. 2. Benytte kulturskoletilbudet i Kulturskolen for AlLe og betale kommunen andel. 3. Organisere et eget kulturskoletilbud underlagt Dønna barne- og ungdomsskole. Det er innkalt til det første møtet i arbeidsgruppa, og at saken kommer til politisk behandling i forbindelse med budsjettbehandling høsten Vedlegg: Side 22 av 32

23 Sak 76/19 SLUTTSAK - OPPGRADERING KULTURSAL Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: D12 Arkivsaksnr.: 18/91 Saksnr.: Utvalg Møtedato 76/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Oppgraderingen av kultursal (Gamle Gymsal) er gjennomført med et overforbruk på kr ,-. 2. Prosjektfinansieringen har en underfinansiering på kr (årsaket av feilføring av fondsmidler). 3. Prosjektet fullfinansieres ved at lånerammen økes med kr ,-. 4. Totalt lånebeløp for prosjektet utgjør tilsammen kr ,-. Bakgrunn: Kommunestyret gjorde i sak 57/18 følgende vedtak: «Kommunestyret vedtar å bygge ny scenerigg i Gamle Gymsalen ved Dønna barne- og ungdomsskole. Oppgraderingen finansieres ved: 1) Fondsmidler, satt av til kulturformål (DKS), på kr ,- 2) Finansiering på kr skal lånefinansieres. 3) Beløpene er uten mva. 4) Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket. «Begrunnelsen for investeringen var behovet for oppgradering av den gamle gymsalen slik at den fortsatt kunne brukes til forstillinger og andre arrangement. Scenen var nedrigget og i meget dårlig stand. Nedriggingen ble gjennomført da en tilstandsvurdering slo fast at scenen slik den fremstod utgjorde en sikkerhetsrisiko. Gymsalen med scene stor ferdig i 1965, og hadde ikke vært oppgradert på 53 år. Saksutredning: Oppgraderingen er nå gjennomført og vi har nå en scene som er i forskriftsmessig stand og som har høy brukervennlighet. Det ble gjennomført opplæring i bruk av utstyret og tilbakemeldingen fra brukerne, både skolen og lag/foreninger var veldig positive. Kultursalen er allerede tatt i bruk ved skoleavslutningen og det vil bli gjennomført en offisiell åpning til høsten. Side 23 av 32

24 Sak 76/19 Vurdering: Oppgraderingen er gjennomført etter oppsatt plan. Overforbruket skyldes i all hovedsak at sveising og montering av stålrigg ble dyrere enn budsjettert. I tillegg til større utgifter til arbeidstimer kom det også på utgifter til frakt av stål, oppsetting av rigg m.m. Det måtte også gjøres endringer på løsning underveis da takkonstruksjonen i selve salen var dårligere enn først antatt. Dette gjorde at en måtte senke hele stålkonstruksjonen under takpanelet. Det ble brukt SveTek, da en var avhengige at jobben var forskriftsmessig gjort, og av et firma med de nødvendige sertifiseringer. Oppgraderingen skulle delvis finansieres ved bruk av fondsmidler kr ,-. (gamle DKSmidler og tidligere tildelinger kulturskolen). I etterkant av vedtaket i kommunestyret viser det seg at kr allerede var brukt i forbindelse med saldering av tidligere årsbudsjetter. Ordfører ble informert om dette straks det ble oppdaget, og det ble avklart at det holdt at det kom frem i forbindelse med behandling av sluttsaken. I tillegg til de kommunale midlene som er brukt fikk Frivilligsentralen, etter søknad, et tilskudd på kr ,- til nye bord og stoler. Dette er en investering som ikke er belastet prosjektet. Vedlegg: Sluttdokumentasjon SveTek Side 24 av 32

25 Sak 77/19 BUDSJETTREGULERING AV DRIFTSBUDSJETTET MED TILLEGGSBEVILGNINGER NR Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 19/495 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i tråd med vedlagte budsjettreguleringsskjema. Bakgrunn: Det er behov for en budsjettregulering og tilleggsbevilgninger i forbindelse med endrede forutsetninger og behov som er oppstått hittil i år. Det vises til økonomirapportering for 1. tertial 2019 der det er redegjort for en del av sakene. Kommunestyret har også gjort en del vedtak så langt i år som også må reguleres inn. Vurdering: Det er satt inn kommentarer til de enkelte endringer i tabellen. De budsjettpostene det er behov for å endre er: Tiltak/budsjettpost Beløp Kommentar Bidrag livsopphold (utgift) Utgiftene til «Bidrag livsopphold» er betydelig høyere enn på samme tidspunkt året før. Bidrag livsopphold på flyktningbudsjett (redusert utgift) Statstilskudd tidlig innsats og norm for lærertetthet (økt inntekt) Tilleggsbevilgning til DBU (økt utgift) Tilskudd bemanningsnorm barnehager (økt inntekt) Denne posten kan reduseres, og dekker inn mer enn det som trengs på budsjettet til Nav Kommunen har fått tilskudd til videreføring av tiltak. Dette er utgifter som allerede ligger inne i skolens budsjett, og tilskuddet kan disponeres i budsjettreguleringen. Noe er vedtatt brukt til tilleggsbevilgning til DBU I sak 14/19 ble det vedtatt tilleggsbevilgning til DBU på kr og i sak 45/19 ble det vedtatt tilleggsbevilgning på Kommunen har fått statlig tilskudd til videreføring av ny bemanningsnorm i Side 25 av 32

26 Sak 77/19 Tilskudd bemanningsnorm barnehager til den private barnehagen (økt utgift) Tilskudd til private barnehager (økt utgift) Tilskudd til andre trossamfunn (økt utgift) Kjøp av tjenester fra Helgeland Havn (økt utgift) Kjøp av konsulenttjenester, vei (økt utgift) Ressurskrevende tjeneste, hjemmetjenesten (økt utgift) Tilskudd ressurskrevende tjenester (økt inntekt) barnehagene. Ny bemanningsnorm er allerede lagt til grunn i barnehagenes budsjett, og kan disponeres. Deler av tilskuddet gjelder den private barnehagen, se neste linje Videretildeling av mottatt tilskudd Det er flere barn i den private barnehagen enn forutsatt i budsjettet Dette er en engangsutgift på grunn av at tilskuddet i 2018 ikke ble utbetalt. Utbetalingene i år vil derfor gjelde 2 år Kommunestyret vedtok i sak 8/19 et utviklingsprosjekt for Bjørn havneområde. Finansieres av disp.fond Kommunestyret vedtok i sak 30/19 å bevilge penger til en rapport over de kommunale veiene med fast toppdekke som synligjør vedlikeholdsbehovet. Rapporten skal inneholde en handlingsplan for gjennomføring av vedlikeholdet om tilstanden for kommunale veier. Finansieres av disp.fond Hjemmetjenesten kjøper et eksternt tjenestetilbud som foreløpig ikke kan gis i kommunen. Ytterligere orientering må evt. gis i lukket møte. Deler av utgiftene dekkes av tilskudd, se neste linje Store utgifter til ressurskrevende tjenester gir også økt tilskudd. Veterinærtilskudd (økt utgift) Ved økonomirapporteringen for første tertial ble det oppdaget at driftstilskudd til veterinær var falt ut av budsjettet ved overgang fra fast lønn til tilskudd. Dette må rettes opp. Vintervedlikehold (økt utgift) Det ble brukt mye penger på brøyting i første halvår. I tillegg gjelder nye priser på brøyting for ny sesong. Det må bevilges penger til dette. Eiendomsskatt, konsulenttjenester (redusert utgift) Det vil bli leid inn mindre eksterne tjenester enn budsjettert, slik at budsjettet kan reduseres. Eiendomsskatt (økt inntekt) Det tas inn litt mer eiendomsskatt enn Side 26 av 32

27 Sak 77/19 budsjettert, slik at inntektsanslaget kan settes opp. Utbytte av aksjer (økt inntekt) Utbyttet fra Helgeland Kraft er nå utbetalt. Det var budsjettert med , og endelig utbetaling er Bruk av disp.fond (bruk av disp.fond er økt inntekt i driftsbudsjettet) Bruk av disposisjonsfond i samsvar med vedtak i kommunestyresakene 8/19, 14/19 og 30/19 Kommunestyret har i sakene 8/19, 14/19 og 30/19 vedtatt å bruke kr fra disposisjonsfondet. Sammen med bruken av disposisjonsfondet som er vedtatt i årsbudsjettet utgjør dette til sammen kr På reserverte bevilgninger i budsjettet står det nå kr Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Side 27 av 32

28 Sak 78/19 OPPFØLGING AV BUDSJETTVEDTAK 2019 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 19/394 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/19 Formannskap Rådmannens innstilling: Bakgrunn: I forbindelse med årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for ble det vedtatt reduksjon i driftsrammen for Dønna kommune. Konkretisering av tiltak skulle konkretiseres og legge frem for politisk drøfting og prioritering. Saksutredning: Prosessen med å finne tiltak ble iverksatt tidlig i Enhetsledere og hovedtillitsvalgte har vært involvert i prosessen. Det ble tatt opp med formannskapet hvordan den politiske involveringen skulle være. Konklusjonen var at administrasjonen først gjennomførte en innledende øvelse, som fikk frem mulige tiltak og at disse så ble lagt frem for politikerne. Neste steg vil være en prioritering fra politisk nivå, om hvilke tiltak som skal utredes videre. Eventuelt nye tiltak som administrasjonen skal ta inn i prosessen. Det ble ikke lagt noen konkrete føringer på fremdrift og videre organisering. Administrasjonens forslag er oversendt politisk ledelse, og stod også på innkallingen til formannskapets møte Vurdering: Vedlagt følger en oversikt over de foreslåtte tiltak, men korte betraktninger og vurderinger. Administrasjonen trenger politiske signal på hvilke tiltak som skal tas med videre i prosessen. Det vil være feil bruk av ressurser om det ble laget utredninger som ikke har politisk aksept. Saken fremmes uten innstilling, siden vedtaket vil være ett resultat av en politisk prioritering. Vedlegg: Oversikt over foreslåtte tiltak Side 28 av 32

29 Sak 79/19 HEILE HELGELAND - BLI MED PÅ LAGET Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 061 Arkivsaksnr.: 19/217 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/19 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune deltar i prosjektet «Heile Helgeland». 2. Kostnaden for 2019, ,-, innarbeides i årets budsjett ved neste budsjettregulering. 3. For 2020 innarbeides kostnadene i årsbudsjett for 2020, og tas inn i økonomiplanen for året Dønna kommune sin deltagelse avhenger av at de tre øvrige HALD-kommunene også deltar i prosjektet. Bakgrunn: I prosjektplanen beskrives bakgrunnen slik; Nordland satte i 2018 omsetnings- og eksportrekord, og nordlandsøkonomien er inne i sitt tiende år med vekst. Samtidig som aktiviteten er rekordhøy er arbeidsledigheten rekordlav. Slik situasjonen er nå kan tilgang på folk begrense ytterligere vekst i næringslivet.1 I Fylkesplan for Nordland fremheves det at det i dag er: «en stor utfordring å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i Nordland, og det forventes at konkurransen om arbeidskraft vil bli enda større framover. For at Nordland skal tiltrekke seg ny arbeidskraft, må det jobbes strategisk og målretta med rekruttering. Kompetansen og bevisstheten omkring rekruttering må styrkes slik at arbeids- og næringslivet i Nordland kan sikres kvalifisert og riktig arbeidskraft som det er behov for nå og i framtida. Nordland trenger å tiltrekke seg flere unge voksne i etableringsfasen de mellom 20 og 40 år». Helgeland er ikke et unntak i denne sammenhengen. Tall fra SSB viser at regionen hadde negativ befolkningsutvikling fra 2017 til 2018.» Saksutredning: Grunnlaget for prosjektet kan oppsummeres slik; VISJON Helgeland skal være en foretrukket region i Norge å bo, jobbe og leve i Side 29 av 32

30 Sak 79/19 MÅL Prosjektet skal sikre arbeidslivet på Helgeland tilgang på relevant arbeidskraft DELMÅL Øke kunnskapen om jobb og karrieremuligheter på Helgeland Øke samarbeidet og synliggjøre Helgeland som en attraktiv region Øke tilflyttingen til Helgeland Bli bedre på velkomst og integrering av tilflyttere Bidra til at tilflyttere blir boende Totalt sett skal dette bidra til positiv befolkningsutvikling, økt stolthet og bedre omdømme for Helgeland. Målgruppen for prosjektet er definert slik; Personer med kompetanse som arbeidslivet etterspør Personer som ikke bor på Helgeland Fraflyttere Potensielle tilflyttere Dette er målgruppen for rekrutterings- og markedsføringstiltak Personer som bor på Helgeland Tilflyttere uten tilknytning Tilbakeflyttere Dette er målgruppen for velkomst- og integreringstiltak Personer med kompetanse som arbeidslivet etterspør Prosjektet er en videreføring av arbeidet som er gjort i «Vi vil heim». Dønna kommune deltok ikke i dette prosjektet. Prosjektbeskrivelsen er utviklet av Kunnskapsparken Helgeland, som også vil være den administrative ressursen i prosjektet. Prosjektet skal lees av en styringsgruppe, bestående av minimum en representant for hver av «byregionene» på Helgeland. Styringsgruppen velges på årsmøtet i partnerskapet. Vurdering: Målene med prosjektet er i tråd med flere av de utfordringene Dønna kommune har spesielt knyttet til befolkningsutvikling og rekruttering. Disse utfordringene vil ikke bli spesifikt løst gjennom dette tiltaket, men vil være ett virkemiddel på veien mot å finne gode, konkrete løsninger. Utbyttet av deltagelsen vil avhenge av hvor mye kommunen engasjeres seg, og hvordan kommunen selv ønsker å arbeide med utfordringene. Slik henger noe av arbeidet i «Heile Helgeland» sammen med deler av bakgrunnen for «Dønna som egen kommune». Kostnaden for deltakelsen er ikke avskrekkende, ,- pr. år, over 3 år. Lykkes prosjekt vil det ikke være unaturlig at det vil kunne bli en videreføring, men det ligger ikke i det som nå er lagt frem for behandling. Side 30 av 32