SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/616 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/616 KYSTPLAN HELGELAND - SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Plan og bygningslovens vedtas Kystplan Helgeland - kommunedelplan for del av sjøareal i Dønna kommune, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. 2. Planbestemmelser og retningslinjer oppdateres iht. forslag fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland slik det fremgår av revidert forslag datert Bakgrunn: Kystplan Helgeland er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner: Bindal, Sømna, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy kommune. Planprosess: Planprosessen har vart i mer enn 5 år. Samtlige kommuner har vedtatt planprogram for Kystplan Helgeland i 2014/2015. Kommunene har hatt planprogrammet ute på offentlig høring i henhold til Pbl Merknadene er behandlet og mindre endringer er lagt inn i planprogrammet etter møter med regionale myndigheter, sektormyndigheter etter vedtak i styringsgruppen. Planprogram for KPH er fastsatt av de 13 kommunene som opprinnelig var med i plansamarbeidet. Deretter har det vært arbeidet med planforslaget i styringsgruppen, i ulike arbeidsgrupper og ute i kommunene. Et utkast til plan ble presentert for kommunenes planleggere i Sandnessjøen og i regionalt planforum i Brønnøysund Det ble også avholdt to møter med lokale fiskarlag i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Kommunene vedtok å sende planen ut på høring i perioden mai-august Kommunene mottok 56 innsigelser, 39 planfaglige mangler og 70 planfaglige råd etter endt høring. 2-3 av innsigelsene er de samme i alle kommuner. Disse behandles her innledningsvis felles for alle kommuner, mens de spesifikke innsigelsene for hver kommune behandles i det påfølgende.

2 Av tidligere saksfremlegg fremgår utfyllende informasjon om hvordan planarbeidet er gjennomført, hvilke innspill som har kommet etter de foregående høringer, hvordan disse er fulgt opp og hvilke endringer som er gjort i planmaterialet underveis i prosessen. Nytt planforslag ble sendt ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Høringen var felles/koordinert for alle kommunene som deltar i plansamarbeidet. Felles høringsfrist ble opprinnelig satt til , men etter søknad fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland ble høringsfristen forlenget til Det er lagt opp til at dette er siste høringsrunde og at planen etter det legges frem for sluttbehandling i de respektive kommuner. En av hovedintensjonene med Kystplan Helgeland er at den skal bidra til å ivareta Helgelands biologiske mangfold og økosystem, samt sikre forutsigbarhet for næringslivet og tilrettelegge for bærekraftig utvikling innenfor sjørelaterte næringer. Kystplan Helgeland er utarbeidet og skal behandles i henhold til Plan- og Bygningsloven 9. Den enkelte kommunedelplan og kommunenes arealplaner behandles etter 11. Under 11 har kommunen all makt når det gjelder endring av sine planer. Under 9 må kommunene gi beskjed til de andre kommunene om at de skal gjøre endringer. Vurdering: Det er i tidligere behandling fremkommet innsigelser på generell basis som er søkt løst gjennom en felles uttalelse med påfølgende endring: Vurdering av innsigelser fra statlige myndigheter og forslag til løsning: NVE ( ) Fylkesmannen i Nordland ( ), Nordland Fylkeskommunen ( ) NVE fremmer innsigelse mot manglende ivaretakelse av hensynet til skredfare i planen. Planbestemmelsene sikrer ikke at grunnforholdene og faren for kvikkleireskred vil bli ivaretatt på en god og forutsigbar måte i seinere detaljplaner og ved behandling av enkeltsaker. Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Innsigelse kan imøtekommes ved å ta med følgende forslag til bestemmelser under punkt og retningslinjer Planbestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred

3 «I områder under marin grense med marine avsetninger, må det ved utarbeidelse av reguleringsplan eller ved enkeltsaksbehandling gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Hvis det blir funnet kvikkleire i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal også vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at man ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marin grense (MG) og i sjø, viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder under marin grense må det ved utarbeidelse av søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av faren for kvikkleireskred. Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". Fylkesmannen fremmer innsigelse på grunn av manglende bestemmelse som sikrer reindriftas flyttleier i vann (svømmeleier), og retningslinje tilhørende hensynssone reindrift. Fylkesmannen foreslår følgende ordlyd: Under kapittel legges 3.4 Akvakultur inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Planbestemmelser: under kapittel og 3.5 «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Retningslinje: for hensynssone reindrift under kapittel og 3.5 «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.»

4 Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Forslag til bestemmelse og retningslinje legges inn under punkt og 3.5. Bruk eller vern av sjø og vassdrag dypere enn 20 m i planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Fylkesmannen fremmer innsigelse til generell disponering av sjøarealer til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» Fylkesmannen fremmer innsigelse til generell disponering av sjøarealer til «Bruk og vern av sjø og vassdrag» d.v.s. flerbruksområder med akvakultur, uten at konsekvensene for områder med nasjonal eller vesentlig regional betydning for naturmangfold- og friluftsinteresser er konkret og tilfredsstillende vurdert. Saksbehandlers vurdering: KPH inneholder store flerbruksområder med A. Prosjektledelsen mener å ha gjort de avklaringer som er mulig i forhold til tilgjengelig kunnskap om havområdene sammenholdt med kjent teknologi i næringene. KPH balanserer på en god måte behovet for langsiktig styring og behovet for fleksibilitet. For å sikre en bedre sone mellom områder med A og sårbare områder for naturmangfold og friluftsinteresser har KPH lagt inn en ny bestemmelse under punkt Bruk eller vern av sjø og vassdrag grunnere enn 20m i planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelse under punkt 3.3.2: I «Bruk og vern» områder grunnere enn 20 m tillates ikke etablering av akvakultur. For å følge opp fylkesmannens innsigelse har kommunene gjort detaljerte utredninger av konkrete områder. Vurderinger av planfaglige mangler og råd: Kystverket Kystverket har kommet med planfaglige råd når det gjelder at alle farleder skal tegnes som svart strek. KPH har tegnet rød strek der Nordland Fylkeskommune har merket sine farleder. Kystverket ber om endring av polygonene for noen A-områder for å unngå å beslaglegge hvit sektor. Saksbehandlers kommentar og forslag til løsning: Nordland er eneste fylke hvor det er deling mellom Kystverket og Fylkeskommunen på farleder. Fylkeskommunen med ansvar for ferger og hurtigbåter har tegnet inn sine farleder med rød. Alle farleder tegnes om til svart. Oppsummering/vurdering ut ifra innkomne innsigelser på generell basis:

5 Endringer i planbeskrivelsen, bestemmelser, retningslinjer Bestemmelser: Utredning av fare for kvikkleireskred I alle områder under marin grense med marine avsetninger, må det gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren, både under utarbeidelse av reguleringsplan og enkeltsaksbehandling. Det betyr at hvis det blir funnet kvikkleira i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig. Det skal vurderes om planområdet kan bli berørt av skred som utløses utenfor planområdet. Undersøkelser skal være gjennomført og dokumentert før reguleringsplan sendes på høring. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av disse dokumenteres. Retningslinjer: Utredning av fare for kvikkleireskred Det er viktig at ved alle typer terrenginngrep og utbygging på marine avsetninger under marine grenser og i sjø, man viser aktsomhet i forhold til mulig fare for kvikkleireskred. Dette gjelder blant annet ved utfylling av masser i sjø, ved mudring, ved molobygging osv. I områder Hvis det blir funnet kvikkleire eller andre sprøbruddsmaterialer i området skal utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten utredes av fagkyndig (geotekniker). Dokumentasjon fra geotekniker må vise at det vil være tilfredsstillende sikkerhet både i anleggsfasen og permanent jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred eller til en hver tids gjeldende lov og retningslinjer". Bestemmelser: Under kapittel 3.2 Akvakultur legges inn en bestemmelse som sikrer at plassering av akvakulturanlegg ikke hindrer denne retten. Følgende ordlyd til bestemmelse tas med under kapittel 3.2: «Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte med rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes.» Retningslinje: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Følgende ordlyd til retningslinje tas med for hensynssone reindrift: «Hensynssone reindrift: Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynsone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres.» Utover de innspill med innsigelse og endringer som er gjort på generell basis, har det etter 2. gangs høring kommet følgende uttalelser som gjelder Dønna kommune spesielt: Statens Vegvesen, brev datert :

6 Statens Vegvesen viser til tidligere uttalelser og har ingen nye kommentarer/innspill ved 2. gangs høring Avinor, brev datert : Avinor har ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Nordland, brev datert Alle planfaglige råd og merknader er i hovedsak løst gjennom revisjon av bestemmelsene og retningslinjer samt revisjon av plankart. Det som ikke er løst er mer prinsipielle forhold som vil bli løst ved neste revisjon av planen Bruk eller vern av sjø og vassdrag dypere enn 20m (6001) Dette er fellesområder i kystsonen hvor det ikke er foretatt en konkret avveining mellom ulike brukerinteresser. Innenfor disse områdene kan det tillates etablering av akvakultur, dersom det ikke foreligger særlige grunner for å avslå søknaden. Etablering av akvakultur er ikke tillatt hvis dette har vesentlig negativ konsekvens for registrerte nasjonale eller regionale interesser knyttet til særskilt verdi for naturmangfold, verdensarv, kulturminner og friluftsliv, eller som er tilsvarende viktig for transport og ferdsel på sjøen, eller der konsekvenser av en slik etablering vil være usikker. Tiltak som hindrer reindriftas rett til å flytte rein, er ikke tillatt. Reindriftas arealbrukskart skal legges til grunn ved vurdering av konflikt mellom akvakulturanlegg og reindrift. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelsene fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Ny bestemmelse: Hensynssone reindrift (H520) Tiltak i hensynssonen som er til hinder ved flytting med rein, er ikke tillatt. Tiltak under havoverflaten som ikke hindrer svømming eller ilandføring av rein fra båt, kan tillates. Ved tvil om tiltaket har konsekvenser for reindriftas rett til å flytte med rein, skal uttalelse fra berørt reinbeitedistrikt og Fylkesmannen innhentes. Også ved tiltak i havoverflaten like inntil hensynssone reindrift, bør reinbeitedistrikt og Fylkesmann høres. Eventuelle øvrige endringer av plandokumentene må tas i forbindelse med den første rulleringen av planen. Nordland fylkeskommune, brev datert Nordland fylkeskommune v/fylkesrådet i Nordland har ingen merknader spesifikt for Dønna kommune sitt plankart, uttalelsen er knyttet til det som er felles plandokumenter og til

7 arbeidet som sådan med Kystplan Helgeland. Det gis ros for at man har gått sammen om å lages en felles kystsoneplan. Det påpekes videre at det er noen forhold som bør rettes opp før endelig vedtak. Dette gjelder primært hensynssoner, at eksisterende og fremtidige A-områder er i samsvar med de faktiske forholdene, slik det fremkommer av fiskeridirektoratets kartverktøy og at alle A-områdene er konsekvensutredet. Det bemerkes også at det burde vært en nærmere avklaring og vekting av interesser i hovedformålet. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone en det som faktisk er gjort på det området. Dønna kommunes vurdering av høringsuttalelsen: Tilbakemeldingen fra prosjektledelsen for Kystplan Helgeland er at det ikke vil bli gjort noen endringer av plandokumentene nå, de endringene som Fylkesrådet foreslår må eventuelt tas i forbindelse med den første rulleringen av planen. Nordland fylkes fiskarlag, brev datert Nordland fylkes fiskarlag har innledningsvis en del generelle merknader til det felles planarbeidet/bestemmelsene. Det er betraktninger rundt 20-meterssonen, at det ikke er gjort tilstrekkelige utredninger rundt det å åpne opp for akvakultur i fellesområdene, og at konsekvensutredningene er fra 2016 og at planarbeidet derved ikke er basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Nordland fylkes fiskarlag hevder at hvis Kystplan Helgeland skal få legitimitet i fiskerinæringen burde prosessen være grundigere, med større fokus på medvirkning og inkludering, og med mål om et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag som innarbeides i planen. Når det gjelder Dønna kommune spesifikt, så har Nordland fylkes fiskarlag følgende merknader: Det er ikke kommet innspill på nye områder til akvakultur i Dønna kommune. Dette til tross for at det foreligger planer fra oppdrettsfirma på ulike lokaliteter. Kommunen burde benytte sjansen å få disse områdene som i noe grad er i konflikt med registrerte fiskeriinteresser, utredet i den pågående planprosess med KPH. Det er i flere områder hvor det er registrert fiskeriinteresser som bl.a. rekefelt, gyteområde og fiskefelt foreslått videreføring av akvakulturområder der disse i dag ikke er i bruk i oppdrettssammenheng. Dette gjelder:

8 - Området utenfor Skagalandet (særlig området Kiholmen-Langnesholmen) som er registrert med gyteområde, låssettingsplasser, gytefelt torsk MB og fiskeplass for passivt redskap. I dette området er det avsatt to områder til akvakultur. - Område ved Kjeøya - Område A21 nord i Skipsfjorden - Område A12 og A10 ved Gullstad - Område A1 og A3 utenfor Skard - Område A2 utenfor Teigstad - Område A3 utenfor Skorpa Dønna kommunes vurdering av høringsuttalelsen: Dønne kommune har ved planoppstart bedt oppdrettsselskapene å sende inn forslag til nye/fremtidige akvakulturområder slik at disse kunne vurderes og evt. innarbeides i ny kystsoneplan KPH. Slike innspill er ikke kommet, og oppdretterne ser ut til å sette sin lit til at søknad om nye lokaliteter blir positivt behandlet som dispensasjon fra eksisterende plan. Akvakulturområder som i dag ikke er i bruk, og som er registrert i forrige generasjon kystsoneplan, er kommet inn og plassert gjennom en prosess der flere interessenter har fått uttale seg. Det vil bli feil å fjerne noe av disse områdene uten at dette skjer gjennom utarbeiding av forslag og utsending på høring til involverte parter. Viser til høringsbrev fra FMNO og NFK der det ønskes enkelte justeringer på kart og bestemmelser i løpet av en to-årsperiode. Tema som her nevnt ifm. justering/fjerning av akvakulturområder kan tas opp i en slik sammenheng. Saksbehandlers vurdering: Prosessen med utarbeidelse av Kystplan Helgeland har forgått over en lang periode, men prosessen har vært svært grundig med involvering av alle interessenter. I henhold til plan- og bygningslovens anbefales Dønna kommunestyre å vedta Kystplan Helgeland Dønna, med de endringer som fremkommer av saksfremlegget. Vedlegg: Komplette saksdokumenter: Kystplan Helgeland Plankart Dønna, Rev Planbeskrivelse del 1, plandokument rev Planbeskrivelse del 2, KU rev Planbeskrivelse del 3, bestemmelser og retningslinjer rev Planprogram, rev Ved evt. problemer med nedlasting kan vedleggene også ses på:

9