Informasjon om arv og testament

Transkript

1 Informasjon om arv og testament

2 SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT 2 Oslo, 20. oktober 2015 Humanitære organisasjoner mottar jevnlig henvendelser fra personer som har spørsmål om arv og det å opprette et testament. Mange har en «hjertesak» som de ønsker å tilgodese og de gir på den måten et meget viktig bidrag til organisasjonenes arbeid. Vi er åtte organisasjoner som nå har gått sammen om å arrangere et åpent informasjonsmøte om arv og testament. Vi håper at du får svar på noen av dine spørsmål ved å lytte til foredraget som blir holdt av advokat Annette Janicke Musæus fra Advokatfirmaet Hjort. Du vil også finne nyttig informasjon om arv og testament i dette heftet. Samtidig gleder vi oss til - sammen med deg - å oppleve skuespiller Anne Marie Ottersens kunstneriske innslag. Hvis du har spørsmål til oss om arv og testament, så er vi tilgjengelige under og etter møtet. Du finner også kontaktinformasjon lenger bak i dette heftet, dersom du har behov for å nå oss ved en senere anledning. Vi ønsker deg hjertelig velkommen! Her følger en kortfattet veiledning når det gjelder enkelte sentrale spørsmål om arv og testament. Fremstillingen er ikke utfyllende, og du oppfordres derfor til å søke råd hos fagkyndig, for eksempel advokat, i din konkrete sak. Du er også velkommen til å kontakte organisasjonene som presenterer seg i dette heftet. Hvem er mine arvinger og hva kan jeg bestemme selv? Arveloven har regler om hvem som er dine arvinger. På siste side ser du lovens arverekkefølge. I tillegg er det regler om arv til ektefelle/samboer. Om du ønsker det, kan du forandre lovens fordeling av arven ved å skrive testament. Hvis du ikke skriver testament, fordeles arven som bestemt i arveloven. Hvis du har ektefelle, samboer eller livsarvinger (= direkte etterkommere som barn, barnebarn osv), har loven begrensninger for hvor stor del av arven du kan bestemme over ved testament. Se nærmere informasjon om ulike familiesituasjoner under. Jeg er ugift, og har ikke barn, barnebarn osv. Du kan testamentere over hele din formue til hvem du vil. Om du ikke oppretter testament, fordeles arven etter arvelovens bestemmelser. Jeg er gift, men har ikke barn, barnebarn osv. Hvis du ikke etterlater deg foreldre, søsken eller søskens etterkommere, arver ektefellen din alt. Har du slektninger som nevnt over, arver disse halvparten og ektefellen din den andre halvparten av det du etterlater deg. Du kan utvide og begrense arven til ektefellen og nevnte slektninger ved testament. Ektefellen din har alltid krav på en lovbestemt minstearv tilsvarende 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). G endres hvert år. Per mai 2015 er G kroner. Resten av arven kan du testamentere til hvem du vil. Jeg er gift, og har barn, barnebarn osv. Ektefellen din har rett til ¼ av det du etterlater deg. Ektefellearven kan i testament begrenses til 4xG (G, se over). Barna dine (eventuelt deres etterkommere) har rett til såkalt «pliktdelsarv», som utgjør 2/3 av det du etterlater deg, med lik del til hvert barn (eventuelt hvert barns gren). Pliktdelsarven kan i testament begrenses til kr 1 million til hvert barn fra hver av foreldrene. Du kan utvide og begrense arven til ektefelle og barn, barnebarn osv. ved testament, innenfor rammene som er beskrevet over. Det du fritt kan råde over ved testament, kan du testamentere til hvem du vil. 3

3 SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT SPØRSMÅL OG SVAR OM ARV OG TESTAMENT Jeg har samboer Dersom du og din samboer har felles barn, har samboeren din rett til arv på 4xG (G, se over). Har dere ikke felles barn, har dere ikke lovbestemt arverett etter hverandre. Arven til samboeren kan utvides eller begrenses ved testament. Har noen av dere særkullsbarn, vil disse ha rett til sin «pliktdelsarv» (se over). Det du fritt kan råde over ved testament, kan du testamentere til hvem du vil. Jeg sitter i uskiftet bo Hvis du sitter i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, kan du ved testament bestemme over den del av boet som etter loven skulle ha gått til egne slektsarvinger. Vanligvis er det halvparten av hele uskifteboet når det ikke er livsarvinger. Jeg har overtatt boet etter min tidligere avdøde ektefelle gjennom gjensidig testament Hvis du har overtatt boet etter et gjensidig testament, avhenger det av det gjensidige testamentets ordlyd om du kan, og eventuelt hva du kan, bestemme i et nytt testament. Hva betyr det å sitte i uskiftet bo? Når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle som hovedregel rett til å ta over boet uskiftet med førstavdødes arvinger. Som regel innebærer dette at arveoppgjøret blir utsatt til lengstlevende faller fra. Dersom førstavdøde har særkullsbarn (= barn som ikke er ektefellenes felles barn), kan disse velge om de vil samtykke til uskifte, eller få sin arv utbetalt ved det første dødsfallet. I arveloven er det nærmere regler om gjenlevende ektefelles adgang til å råde over uskifteboet i levende live og ved testament. Det er visse begrensninger i begge disse tilfellene. Ved dødsfall kan du søke veiledning hos domstolen der du bor, eventuelt hos advokat, før du tar stilling til om du vil sitte i uskiftet bo. Hvem kan opprette testament? Som utgangspunkt kan alle som har fylt 18 år opprette testament. Det finnes særskilte unntak, samt regler om testament fra noen som er under 18 år og andre som er under vergemål. Hvordan oppretter jeg testament? Testamentet skal være skriftlig. To vitner, som vet at dokumentet er et testament, skal være til stede samtidig. Du skal, mens vitnene er til stede, skrive under på testamentet eller vedkjenne deg underskriften din. Testamentet bør dateres. Vitnene skal skrive navnet sitt på testamentet mens du er til stede. Testa mentet bør ha en påskrift om at disse reglene er fulgt, samt at testator opp rettet testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Dessuten bør fødselsdato, yrke og adresse til vitnene oppgis. Testamentsvitnene må være over 18 år. Vitnene eller vitnenes familie må ikke selv være tilgodesett i testamentet. Vitnene må heller ikke være i tjeneste hos noen som er tilgodesett i testamentet. Flere personer kan opprette felles testament eller opprette testament til fordel for hverandre (gjensidig testament). Det finnes også regler om opprettelse av «nødtestament» (ved brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle). Det er bestemte regler for tilbakekalling og endring av testament. Hvor bør jeg oppbevare testamentet mitt? Det anbefales å oppbevare originaltestamentet ved domstolen der du bor. Da er du sikret at testamentet blir lagt frem etter din bortgang. Domstolen har taus hets plikt om innleverte testamenter. Du kan når som helst be om å få testamentet ditt tilbake dersom du vil endre eller tilbakekalle det. Det påløper et gebyr for innlevering av testament til domstolen, for tiden kr Testamentet kan også oppbevares hjemme, i bankboks eller andre steder hvor det er grunn til å tro at det vil bli funnet etter din bortgang. Hvor det er oppbevart, har ikke betydning for gyldigheten. Det sikreste er likevel at det oppbevares ved din lokale domstol, og at du beholder en kopi selv. Hva gjør organisasjoner når de mottar arv? Organisasjoner er meget takknemlig for den viktige økonomiske støtten arv gir til deres virksomhet. Den klare rettesnor når boet gjøres opp, er å være lojal mot testators ønsker som er nedfelt i testamentet og at boet gjøres opp på en respektfull måte. Hvis ikke testator selv har bestemt noe annet, blir arven omsatt til penger, for eksempel ved salg av eiendom, biler, verdipapirer, innbo og liknende på det åpne marked til høystbydende. Eventuell gjeld og alle utgifter knyttet til begravelse, minnestund og skiftet blir betalt. Gravminnet blir sikret med gravstein, blomster og stell av graven, med mindre testator selv har bestemt noe annet. Resten av arven blir benyttet til organisasjonens viktige virksomhet. Hvis arven i testamentet er «øremerket» til et bestemt formål, vil midlene selvfølgelig bli brukt slik testator har bestemt. 4 5

4 ARVEN SOM LEVER VIDERE Det gir en god følelse å vite at noen får glede av det som var mitt når jeg er borte, sier Elsa Krussand. Den spreke 74-åringen har valgt å tes tamentere alt hun eier til en humanitær organisasjon. Elsa Krussand ble enke for 12 år siden, og har ikke barn. For Elsa er det viktig å vite at arven etter henne vil komme til nytte i organisasjonens verdifulle arbeid. 6 Jeg er ved god helse, og er veldig sprek. Men det forhindrer ikke at man tenker på døden. Det gir en god følelse å vite at man er til for noe, at det kom mer noen etter meg som vil få glede av det som var mitt når jeg er borte, sier Elsa Krussand. ARVEN SOM LEVER VIDERE Da jeg var i slutten av 30-årene ble jeg livstruende syk. Det innebar syv dager i koma på Ullevål sykehus og langvarig opptrening på Sunnaas og Beitostølen. I denne tiden følte jeg veldig sterkt at jeg var privilegert som tilfeldigvis var født i dette landet. Jeg fikk den hjelpen jeg trengte, men mange ville ikke ha overlevd en slik sykdom fordi de lever under helt andre forhold og ikke har tilgang til et skikkelig helsevesen. Og i tillegg er det flere av oss som opplever at våre nærmeste har det de trenger. Og at de ikke trenger mer. Dessverre har vi ikke et naturlig for hold til det å skrive et testament. Det er noe vi i liten grad snakker om og forbereder oss på. Fram til da hadde jeg ikke gjort meg så mange tanker rundt hva jeg eide. Men på dette tidspunktet ble jeg oppmerk som på det også fordi jeg ikke hadde noen i nære relasjoner som hadde behov for mer. Det å ha skrevet et testament har gitt meg trygghet og indre ro. Hvis noe alvorlig skulle skje igjen og det vil det jo før eller senere så vil jeg bli mindre urolig fordi testamentet er i orden. Det gir en god følelse til livs linja, at en leilighet på Bjølsen kan gi andre folk en sjanse. Dermed ble det svært aktuelt å få skrevet et testament. Slik at midlene kunne gå til noen som virkelig trenger det. Sykdom kommer fort i alle aldre. Men vi kan alle bidra med det vi har. Slik at mennesker som lever under helt andre forhold får et nytt håp. Tove Gleinsvik, møbelsnekker 7

5 Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi myndigheter, næringsliv og religiøse ledere. Leger Uten Grenser er en nøytral, medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Små og store gaver fra privatpersoner gjør at vi kan behandle pasienter der behovene er størst, uavhengig av politiske prioriteringer. Derfor kan vi hjelpe dem som trenger det mest - uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Leger Uten Grenser jobber med prosjekter i 60 land. Kontakt Anders Østeby Telefon Epost: anders.osteby@nca.no Postadresse: Postboks 7100 St.Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Kontakt Ane Nustad Telefon: Epost: ane.nustad@legerutengrenser.no Postadresse: Postboks 8813 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 6 Kreftforeningen har siden 1938 jobbet for å bedre forholdene for kreftpasienter og pårørende. Gjennom forskning, informasjon, omsorg og politisk arbeid, bekjemper vi kreft lokalt, nasjonalt og globalt. Takket være våre sjenerøse og engasjerte støttespillere står vi bak mange store løft for kreftsaken. Sammen skaper vi håp! Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Vårt mål er å bekjempe hjerteog karsykdommer og demens. Det gjør vi med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Vår innsats finansieres med innsamlede midler og gaver. 8 Kontakt Vibeke Five Telefon: Epost: vibeke.five@kreftforeningen.no Postadresse: Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Besøksadresse: Kongens gate 6 Kontakt Jon-Richard Haugen Telefon: Epost: joha@nasjonalforeningen.no Postadresse: Oscars gate 36, 0258 Oslo Besøksadresse: Oscars gate

6 Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv uansett hvem de er og hvor de bor. Redd Barna er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn og er en del av internasjonale Redd Barna. Vi arbeider for barn i 120 land med utdanning, helse, beskyttelse og nødhjelp. I Norge har vi støttespillere, deriblant frivillige som deltar i aktiviteter på lokalt plan over hele landet. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse i en trygg familie. SOS-barnebyer styrker utsatte familier slik at de kan gi barna god omsorg, og gir barn som ikke kan bo i sin egen familie et trygt hjem i en SOS-familie. Målet er å sikre barns rettigheter og skape varig endring for barn og samfunn. SOS-barnebyer jobber i 134 land inkludert Norge. Kontakt Katarina Bull Telefon: Epost: katarina.bull@reddbarna.no. Postadresse: Postboks 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Storgata 38 Kontakt Turid Weisser Telefon: Epost: Turid.Weisser@sos-barnebyer.no Postadresse: Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Besøksadresse: Mariboes gate 13 Røde Kors-bevegelsen er verdens største nettverk for frivillig humanitært arbeid. Vi jobber for å avdekke, hindre og lindre menneskelig lidelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I over 150 år har vi stått på slagmarken og i nærområdet for å gi livreddende nødhjelp. Med over 400 lokalforeninger og mange tusen frivillige i Norge står Røde Kors klare til å hjelpe og gi omsorg, nær deg. UNICEF ble opprettet i 1946 for å hjelpe millioner av barn som led stor nød etter andre verdenskrig. I dag er UNICEF verdens største hjelpeorganisasjon for barn og jobber for barns rettigheter i mer enn 190 land. Barna er bærere av vår felles fremtid. Gjennom langsiktig utviklingsarbeid og akutt nødhjelp kjemper UNICEF for at alle barn skal vokse opp og få en fair sjanse i livet. 10 Kontakt Jon Wang Telefon: Epost: jon.wang@redcross.no Postadresse: Postboks 1, Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Hausmanns gate 7 Kontakt Anne Britt Horn Hanssen Telefon: Epost: abhh@unicef.no Postadresse: Postboks 438 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Rådhusgaten 24, 0103 Oslo 11

7