Minner om at Formannskapet inviteres til erkjentlighetsmiddag med ansatte kl. 18:00 Det sendes egen invitasjon til dette. Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03663 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest på mail til eventuelt på tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 11:00, med lunsj kl. 12:00. Minner om at Formannskapet inviteres til erkjentlighetsmiddag med ansatte kl. 18:00 Det sendes egen invitasjon til dette. SAKSKART Side Saker til behandling 206/15 15/ Referater formannskapet /15 15/ Søknader om fritak for valg til kommunestyret 6 208/15 15/ Høring - Forslag til endringer i tobakkskadeloven 9 209/15 15/ /15 15/ /15 15/ Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen 120/105 - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen 172/29 Mikkelrud Fremtidig eierstruktur i ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd

2 212/15 15/ Ordfører orienterer formannskapet /15 15/ Rådmannen orienterer formannskapet /15 15/ Eventuelt formannskapet /15 15/ /1 Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse samt vurdering av omsøkt ombygging i forhold til kulturminneverdier /15 15/ /1 og 182/21 Riving av våningshus på Hareton /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /241 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Festningsåsen 2 for oppføring av tomannsbolig 73/224 Søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense - oppføring av carport og aggregathus 53/4 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen - tilleggsareal til boligeiendom 34/45 Reguleringsplan for våtmarksområde på Kjelle, Bjørkelangen Forslag til planprogram 71/89 Søknad om dispensasjon fra fastsatt utnyttelsesgrad i reguleringsplan for L4, L5, L6 og L7 - Dalhaugveien Bjørkelangen, Roger Evjen ordfører 2

3 Saker til behandling 206/15 Referater formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: REFERATSAK HØRINGER FORMANNSKAPET 7. DESEMBER 2015 Nr. Type høring Saksbehandler Høringsfr ist 1. Kunnskapsdepartementet Høring endringer i opplæringsloven praksisbrevordningen og godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring Åshild Noraker - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune ikke avgir høring da en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på Nærings- og fiskeridepartementet Høring Forslag om opphevelse av lov om fiendegods o.a. og enkelte andre lover, samt endringer i sjølova 3. Arbeids- og sosialdepartementet Høyring forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Dagfinn Lunner - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune ikke avgir høring da en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på Erik Tangstrøm - Forslaget innebærer en styrking av foreldres rettigheter og en forenkling av regelverket. Det ansees ikke som om dette vil få særlig innvirkning for Aurskog Høland kommune,

4 verken økonomisk eller som arbeidsgiver. Det avgis ikke høringssvar. 4. Utdanningsdirektoratet Høring endringer i læreplan for Vg3/opplæring i bedrift togelektrikerfaget Åshild Noraker - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune ikke avgir høring da en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på Helse- og omsorgsdepartementet Høring forslag til endringar i psykisk helsevernloven kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlige gjenstander og rømmingshjelpemiddel Eva Bassøe - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune ikke avgir høring da en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på Kunnskapsdepartementet Høring endringer i barnehageloven barn med særlige behov Anne Flaen - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune avgir administrativ høring Helse- og omsorgsdepartementet Høring endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) 8. Likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring Forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Lasse Fure - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune ikke avgir høring da en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på Dagfinn Lunner - Det anbefales at Aurskog- Høland kommune ikke avgir høring da en ikke er uenig i de forhold som det kan gis høringsuttalelse på

5 Vedlegg: Ingen 5

6 207/15 Søknader om fritak for valg til kommunestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Søknad av fra Knut Sørås, nr. 5 på Fremskrittspartiets liste, om fritak som fast kommunestyrerepresentant, godkjennes. 2. Søknad av fra Øystein Skullerud, 1. vara på Fremskrittspartiets liste, om fritak som 1. vara, godkjennes. 3. Lasse Berg, 2. vara på Fremskrittspartiets liste rykker opp til fast plass etter Knut Sørås på Fremskrittspartiets liste. 4. Varamedlemmer f.o.m. plass 3 på Fremskrittspartiets liste rykker 2 plasser frem på listen. Vedlegg: 1. Søknad av fra Knut Sørås om fritak som valgt kommunestyrerepresentant. 2. Søknad av fra Øystein Skullerud om fritak som 1. vara til kommunestyret. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen 6

7 Saksopplysninger: Det er kommet to søknader om fritak fra kommunestyrelisten til Fremskrittspartiet, søknad fra Knut Sørås nr. 5 på fast plass og søknad fra Øystein Skullerud som 1. vararepresentant på listen. Begrunnelse som begge søkerne legger til grunn er at de vil få store vanskeligheter med å kombinere vervet som kommunestyrerepresentanter i kombinasjon med utøvelse av yrket og drift av eget firma. Det vises til vedlagte søknader hvor dette er beskrevet. Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15, uttreden, avsnitt 2 «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Vurderinger: I hht. kommuneloven skal det være tungtveiende grunner for ikke å kunne stå på en kommunestyreliste, og det skal være en velbegrunnet årsak for å kunne fritas. Men, hvis ikke søknadene godkjennes, vil trolig konsekvensen kunne bli at det meldes forfall til møter og at dette kan bli et fast mønster. I så henseende kan det være bedre at det søkes varig fritak fra vervene. Fremskrittspartiet har i dag 11 vararepresentanter på lista. Økonomiske vurderinger: Ingen Alternativer og konsekvenser: Konsekvensen er at vararepresentanter rykker frem på lista og 1 vararepresentant, Lasse Berg, går inn på fast plass etter Knut Sørås. Konklusjon: 7

8 Rådmannen anbefaler at søknadene godkjennes. Rådmannens innstilling: 1. Søknad av fra Knut Sørås, nr. 5 på Fremskrittspartiets liste, om fritak som fast kommunestyrerepresentant, godkjennes. 2. Søknad av fra Øystein Skullerud, 1. vara på Fremskrittspartiets liste, om fritak som 1. vara, godkjennes. 3. Lasse Berg, 2. vara på Fremskrittspartiets liste rykker opp til fast plass etter Knut Sørås på Fremskrittspartiets liste. 4. Varamedlemmer f.o.m. plass 3 på Fremskrittspartiets liste rykker 2 plasser frem på listen. Vedlegg til sak 8

9 208/15 Høring - Forslag til endringer i tobakkskadeloven Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Komite for helse og rehabilitering /15 2 Komite for oppvekst og utdanning /15 3 Komite for teknisk drift og kultur /15 4 Formannskapet /15 Komite for helse og rehabilitering har behandlet saken i møte sak 34/15 Møtebehandling Innstillingen ble enstemmig vedtatt Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Aurskog-Høland kommune mener at forbudet mot import og salg av e-sigaretter skal opprettholdes. Det legges til grunn at Norge bør føre en restriktiv linje, og holde tilbake på alle tiltak som kan medføre økt forbruk av nikotinholdige produkter. Alternativt kan det tillates at e-sigaretter med nikotin selges som legemiddel. 2. Forbudet mot salg av lakrispiper eller lignende produkter kan oppheves. Komite for oppvekst og utdanning har behandlet saken i møte sak 38/15 Møtebehandling Innstillingen enstemmig vedtatt. Votering Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Aurskog-Høland kommune mener at forbudet mot import og salg av e-sigaretter skal opprettholdes. Det legges til grunn at Norge bør føre en restriktiv linje, og holde tilbake på 9

10 alle tiltak som kan medføre økt forbruk av nikotinholdige produkter. Alternativt kan det tillates at e-sigaretter med nikotin selges som legemiddel. 2. Forbudet mot salg av lakrispiper eller lignende produkter kan oppheves. Komite for teknisk drift og kultur har behandlet saken i møte sak 36/15 Møtebehandling Pkt 1 i innstillingen ble det foreslått at siste setning skal strykes Pkt 2 i innstillingen ble det foreslått at hele punktet strykes Votering Pkt 1-7 stemmer avgitt for forslaget. Pkt 2 4 stemmer avgitt for forslaget (1 MDG + 2 AP + 1 SV) mot 3 stemmer (1 AP + 2 FrP). Vedtak Aurskog-Høland kommune mener at forbudet mot import og salg av e-sigaretter skal opprettholdes. Det legges til grunn at Norge bør føre en restriktiv linje, og holde tilbake på alle tiltak som kan medføre økt forbruk av nikotinholdige produkter. Saksfremlegg Forslag til vedtak: 1. Aurskog-Høland kommune mener at forbudet mot import og salg av e-sigaretter skal opprettholdes. Det legges til grunn at Norge bør føre en restriktiv linje, og holde tilbake på alle tiltak som kan medføre økt forbruk av nikotinholdige produkter. Alternativt kan det tillates at e-sigaretter med nikotin selges som legemiddel. 2. Forbudet mot salg av lakrispiper eller lignende produkter kan oppheves. Vedlegg: Innledning, bakgrunn og hovedinnholdet i departementets forslag fra Høringsnotatet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotatet er tilgjengelig på denne nettsiden: 10

11 ingsnotat---implementering-av-tpd l pdf Saksopplysninger: Departementet har sendt på høring forslag til endringer i tobakkskadeloven for å implementere EUs nye tobakksproduktdirektiv. Departementet foreslår samtidig at elektroniske sigaretter lovlig kan omsettes på det norske markedet. Import og salg av e-sigaretter med nikotin er i dag forbudt i Norge. Implementeringen av direktivet medfører en innskjerpelse av krav i forhold til tobakksprodukter: - Bestemmelsene om at helseadvarsler i form av bilder på pakningene skal gjøres større - Forbud mot smakstilsetninger i sigaretter og rulletobakk - Forbud mot tilsetninger som gir inntrykk av helsemessige fordeler, eller har fargeegenskaper, samt merking av villedende elementer på pakningene Elektroniske sigaretter Sigaretten består av en batterienhet, fordampingsenhet og en beholder med blant annet nikotininnhold og aromastoffer. Væsken varmes opp når det suges på munnstykket og oppvarmet damp trekkes inn i munnen og ned i lungene. E- sigaretter ble lansert i 2006, og det foreligger lite sikker kunnskap om helseskader. Tobakksdirektivet inneholder krav om at e-sigaretter skal være kvalitets- og sikkerhetsmerket, ha innholdsstoffbegrensinger, krav om bruksanvisning og helseadvarsler på pakningen. Etter at e-sigaretter kom på markedet har bruken økt jevnt, særlig i land hvor tilgangen på disse er god. Data fra andre land viser at bruken av e-sigaretter er økende i de yngste aldersgruppene, og at dobbeltbruk sammen med vanlige sigaretter er vanlig. Folkehelseinstituttet har i en rapport konkludert med at bruk av e-sigaretter ikke er uten helserisiko, verken for brukeren eller personer i nærheten. Helserisikoen er imidlertid mindre enn ved tobakksrøyking. Spesielt utsatt kan personer med hjerte/karsykdommer, barn og unge eller gravide være. Sirius (Statens institutt for rusmiddelforskning) har uttalt seg og mener blant annet at følgende forhold kan trekke folkehelseeffekten i negativ retning: - Dersom svært mange flere ikke-røykere/potensielle røykere skulle begynne å bruke e- sigaretter - Dersom e-sigaretter skulle bidra til å utsette røykeslutt hos svært mange personer som ellers hadde klart å slutte - Det kan medføre en eksperimentering blant ungdommer til å prøve e-sigaretter 11

12 Departementet ser tre mulige måter å regulere e-sigaretter på i framtiden: 1. Fortsatt forbud 2. Regulere alle e-sigaretter med nikotin som legemidler 3. Regulering i henhold til tobakksdirektivet (tillate import og salg). Departementet foreslår at e-sigaretter tas inn som definisjon i tobakksskadelovens 2, og at det med dette forstås et produkt som maksimalt inneholder 20 mg/ml nikotin kan brukes til inntak av nikotinholdig damp gjennom munnstykke. Departementet foreslår i tillegg at det blir fastsatt regler om krav til utlevering av tobakksvarer og elektroniske sigaretter, merking, regler for utsalgssted som skal drive fjernsalg (nettsalg) samt regler for tilsyn. Videre at forbud mot å bruke enkelte tilsettingsstoffer i tobakksprodukter. E-sigaretter er lovlig salgsvare i våre naboland Sverige og Danmark. Endring av reglene om synlig oppstilling av tobakksvarer og salg av lakrispiper eller lignende: Fra ble det innført forbud mot oppstilling av tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater. I forlengelse av dette har tobakkskonvensjonen oppfordret partene til å forby salg av godteri, leker og andre produkter formet som tobakksvarer som appellerer til mindreårige. Denne bestemmelsen rammet blant annet salget av lakrispiper eller lignende produkter. Regjeringen foreslår at denne bestemmelsen oppheves og viser til regjeringserklæringen som har som mål å forenkle lover og regler. Rådmannen mener at lakrispiper neppe kan bidra til økt tobakksbruk, og foreslår at forbudet om oppstilling og salg oppheves. Relevante bestemmelser: Tobakksskadeloven av Vurderinger: Rådmannen vil vise til formålsparagrafen i tobakksskadeloven: «Formålet med denne loven er å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til å oppnå et tobakksfritt samfunn. Videre regulerer loven tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer, fremme at de som allerede bruker tobakksvarer, slutter og beskytte befolkningen mot eksponering for tobakksrøyk.» Innføring av e-sigaretter bidrar til å utvide tilbudet av nikotinvarer. Dette harmonerer lite med lovens bestemmelser om å redusere forbruket. Nikotinvarer skal ha minst mulig oppmerksomhet og synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr som kjent er ikke tillatt. 12

13 Rådmannen er bekymret for at e-sigarettene, som noe nyskapende, kan gi ungdom inspirasjon til å prøve samt teste ut noe nytt. Ja, det kan faktisk bli «kult» å røyke e- sigaretter. Da kan veien til ordinære sigaretter være kort. Rådmannen foreslår at Norge viderefører og bygger opp under intensjonene i tobakksskadeloven om å redusere forbruket, og foreslår at det fortsatt skal være forbud mot import og salg av e-sigaretter. Alternativt kan det anbefales at e-sigaretter defineres som et legemiddel. Dette kan være et alternativ for røykere som ønsker å slutte, men som ikke greier det. E- sigaretten kan da være en steg på veien til å bli røykfri. Økonomiske vurderinger: Kommunen har et økonomisk og administrativt tilsynsansvar etter tobakksskadelovens 12 om røykeforbud i lokaler og transportmidler. Ved skjenkestedene utføres denne kontrollen ved skjenkekontroll. Dersom e-sigaretter skulle ble tillatt vil tilsynsansvaret også omfatte dette, uten at dette skulle gi noen nevneverdig merbelastning. Alternativer og konsekvenser: - Fortsatt forbud mot import og salg av e-sigaretter - Regulere alle e-sigaretter med nikotin som legemidler - Regulering i henhold til tobakksdirektivet (tillate import og salg). Konklusjon: Rådmannen foreslår at forbudet mot import og salg av e-sigaretter skal opprettholdes. Det legges til grunn at Norge bør føre en restriktiv linje, og holde tilbake på tiltak som kan medføre økt forbruk av nikotinholdige produkter. E- sigaretter kan appellere til ungdom medføre og at ordinære sigaretter tas i bruk. Alternativt kan det tillates at e-sigaretter med nikotin selges som legemiddel dersom dette kan bidra til at storrøykere kan trappe ned røykingen. Forbudet mot salg av lakrispiper eller lignede produkter kan oppheves da dette neppe representerer noen fare for økt tobakksbruk. 13

14 209/15 Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen 120/105 Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Torleif Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret Saksdokumentet er unntatt offentlighet 14

15 210/15 Søknad om fritak for eiendomsskatt for eiendommen 172/29 Mikkelrud Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 232 Saksbehandler Torleif Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Eiendommen med gnr 172 bnr 29 gis fritak for eiendomsskatt jf. Eiendomsskattelovens 7b Vedlegg: Brev av fra Anne-Lise Torvund Søknad om fritak av eiendomsskatt 172/29 Mikkelrud. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Eiendomsskatteloven 15

16 Saksopplysninger: Anne-Lise Torvund har søkt om fritak for eiendomsskatt for eiendommen Mikkelrud gnr 172 bnr 29. Hennes brev siteres: «Mikkelrud ble kjøpt av undertegnede høsten Formålet med kjøpet var bevaring. Både husene og området rundt var i svært dårlig forfatning, men dog ikke verre en at det kunne tas vare på. De siste som bodde der; Anne og Johan Haug, hadde ikke drevet mye vedlikehold av bygninger, men derimot drevet ute i skog og mark. Dette resultat ser vi i dag da husene er omkranset med 40 mål vernet blomstereng og slåttemark. Norsk kulturminnefond har støttet oss i arbeidet med restaureringen av husene, likeledes Akershus fylkeskommune og Stiftelsen Uni. Vi har også fått smil-midler fra kommunen. Restaureringen av låven 2011 Restaurering av sauefjøset 2012 Restaurering av huset 2013 Gjenstående arbeider: Tak over utekjeller, smie, vedskjul og fjøs. Mikkelrud fremstår i dag slik det var ca. rundt 1850, både ute og inne. Låven er bygget Mikkelrud nevnt i skriftlige kilder i 1723, og i 1797 kom Johan Larsen Savolainen til Mikkelrud med sin familie. Stedet har vært i familien frem til Formålet med kjøpet av Mikkelrud var, og er, å ta vare på det for fremtiden. Brukt til ulike kulturaktiviteter. Allerede i dag har vi etablert samarbeid med Universitetet på Tøyen og Botanisk forening, blomstervandring og slåttedag. Men kulturminnevern, skogfinsk bosetting i området, historiske plasser og slekt, samt mye mer er på trappene.» Sitat slutt. Av Miljøverndirektoratets naturbase fremgår om eiendommen: «Større areal med eng som har vært i kontinuerlig hevd i 300 år. Størstedelen av arealet har vært brukt som slåttemark, men gjennom disse årene har deler vært pløyd 16

17 opp til åker og deler har vært beita. Den seneste tiden har hele arealet vært slåttemark. En meget artsrik og unik lokalitet. Det er registrert 160 karplanter, av hvilke ca. 10 må regnes som hageplanter. 150 planter er et meget høyt tall for et område i Aurskog-Høland. Ingen gjødsling etter 1960, og da var det sparsomt på grasbevokste ekrer. Mikkelrud er ev verdifull kulturavhengig biologisk mangfold. Lokaliteten huser mange rødlistearter og er Østlandets desidert største solblomlokalitet. Mikkelrud er en ikke bare regionalt, men nasjonalt verdifull kulturlandskapslokalitet. Plassen har botanisk, zoologisk, kulturhistorisk og pedagogosk verdi» Relevante bestemmelser: Lov om eigedomsskatt til kommunane 7: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: 7b bygninger som har historisk verdi. Vurderinger: Fritak fra eiendomsskatt må ha særskilt hjemmel. For eiendommer som brukes til nevnte formål vil hjemmelsgrunnlaget være «lov om eigedomsskatt til kommunane» (eigedomsskatteloven) 7 bokstav b som gir kommunestyret anledning til frita eiendomsskatt for bygninger som har historisk verdi. Hvilke bygninger som har historisk verdi, avgjøres i den enkelte kommune etter en skjønnsmessig vurdering og er i utgangspunktet ikke bundet av andre instansers vurdering. Eiendommen Mikkelrud, gnr 179 bnr 29, ble kjøpt i Det er utført restaureringsarbeider av boligen, låven og sauefjøs. Mikkelrud fremstår i dag slik det var i ca Noe restaureringsarbeider gjenstår. Eiendommen Mikkelrud er en ikke bare regionalt, men nasjonalt verdifull kulturlandskapslokalitet. Plassen har botanisk, zoologisk, kulturhistorisk og pedagogisk verdi. Begrunnelsen for å frita eiendommen gnr 172 bnr 29 for eiendomsskatt er at den har verdi for allmenheten og at det gjerne påløper en del ekstra kostnader til vedlikehold og bevaring av historiske bygninger og kulturminner, slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. Før kommunestyret treffer avgjørelse, gis skatteutvalget (sakkyndig eiendomsskattenemnd) anledning til å uttale seg i saken. Økonomiske vurderinger: Boligen på eiendommen er utlignet med en eiendomsskatt på kr 990,-. Alternativer og konsekvenser: Alternativet er å avslå søknaden om fritak. Avslag eller medhold av søknaden vil ha begrenset betydning for andre søknader som hjemles etter 7b, da kommunen i hvert enkelt tilfelle må foreta en skjønnsmessig vurdering. 17

18 Konklusjon: Eiendommen med gnr 172 bnr 29 gis fritak for eiendomsskatt jf. eiendomsskattelovens 7 b. Rådmannens innstilling: Eiendommen med gnr 172 bnr 29 gis fritak for eiendomsskatt jf. eiendomsskattelovens 7 b. Sakkyndig eiendomsskattenemds uttalelse: Sakkyndig eiendomsskattenemnd ville ha taksert eiendommen som fritidseiendom. Det ville neppe blitt utskrevet eiendomsskatt pga standard, bruk og beliggenhet. Sakkyndig nemnd anbefaler at det gis fritak. Vedlegg til sak 18

19 211/15 Fremtidig eierstruktur i ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 037 Saksbehandler Thomas Grønnerød-Hemmingby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret Saksdokumentet er unntatt offentlighet 19

20 212/15 Ordfører orienterer formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Evy Holth Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Orienteringene tas til etterretning Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 20

21 Saksopplysninger: Orienteringen kommer under møtet Relevante bestemmelser: Vurderinger: Økonomiske vurderinger: Alternativer og konsekvenser: Konklusjon: Rådmannens innstilling: 21

22 213/15 Rådmannen orienterer formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Evy Holth Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Orienteringene tas til etterretning Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 22

23 Saksopplysninger: Orienteringen kommer under møtet Relevante bestemmelser: Vurderinger: Økonomiske vurderinger: Alternativer og konsekvenser: Konklusjon: Rådmannens innstilling: 23

24 214/15 Eventuelt formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Evy Holth Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Tas til etterretning Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 24

25 Saksopplysninger: Spørsmål under møte. Relevante bestemmelser: Vurderinger: Økonomiske vurderinger: Alternativer og konsekvenser: Konklusjon: Rådmannens innstilling: 25

26 215/15 199/1 Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse samt vurdering av omsøkt ombygging i forhold til kulturminneverdier Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 199/1 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til tiltak i samsvar med innsendt søknad om om- og tilbygging av våningshuset på Gunhildrud gnr. 199, bnr. 1 (vedlegg 2-7), på gårdstun som er registrert med vernekategori 4 i gjeldende kulturminneplan. 2. Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse i 29-4, godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Vedtakets punkt 2 fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedlegg: 1. Brev fra Øverby plan- og byggservice, datert Søknad om dispensasjon. 2. Situasjonskart. 3. Fasadetegninger av omsøkt tiltak nord-sør. 4. Fasadetegninger av omsøkt tiltak øst-vest. 5. Plantegninger av førsteetasje. 6. Plantegninger av andre og tredje etasje samt snitttegninger. 7. Plantegninger av kjelleretasje. 8. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert Brev fra Aurskog historielag, datert Utsnitt av gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, godkjent av kommunestyret Skråbilde av gårdstunet på Gunhildrud fotografert i Flyfoto av gårdstunet på Gunhildrud fotografert i Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument som følger søknad om tillatelse til tiltak. 26

27 Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse i forbindelse med at det er søkt om om- og tilbygging av våningshuset på Gunhildrud på Finstadbru eiendommen gnr. 199, bnr. 1 (vedlegg 1-2). Søker ønsker å bygge om dagens våningshus ved blant annet å øke høyden og muliggjøre bruk av en tredje etasje som i dag er for lav til å benyttes, samt bygge til betydelige tilbygg på hver side av bygningen og en kjeller som blant annet skal kunne romme parkering (vedlegg 3-7). Plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse sier at bygninger med møneog gesimshøyde over henholdsvis 9 og 8 meter må ha hjemmel i arealplan. Gjeldende arealdel av kommuneplanen har ingen slik hjemmel, og søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin dispensasjonssøknad for å kunne muliggjøre planlagt tiltak. Gårdstunet på Gunhildrud er registrert i kommunens kulturminneplan med vernekategori 4 (vedlegg 10), hvilket tilsier at gårdstunet utgjør et «Kulturminne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse». Ettersom omsøkt tiltak vil medføre en tilnærmet total endring av dagens bygning, legges også spørsmålet om tiltaket og hensynet til kulturminner fram for Formannskapet i samme sak. Som følge av at bygningen er registrert i kulturminneplanen, er ombyggingsspørsmålet oversendt Akershus fylkeskommune og Aurskog historielag for uttalelse. Verken fylkeskommunen eller historielaget finner grunn til at kommunen bør nekte omsøkt tiltak (vedlegg 9 og 10). Relevante bestemmelser: Om dispensasjonssøknaden: Plan- og bygningsloven 29-4 slår fast: «Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter kapittel 11 eller 12.». Plan- og bygningsloven 19-2 sier: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. 27

28 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.». Om kulturminneplanen: Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om rivning, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens Vurderinger: I forhold til dispensasjonssøknaden: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak plan- og bygningslovens maksimale høydebestemmelse vurderes å være: Å sikre at oppføring av større bygninger blir gjenstand for en åpen, inkluderende og demokratisk planprosess hvor ulike hensyn blir avveiet på en god måte. I dette tilfelle gjelder dispensasjonssøknaden et våningshus på en større landbrukseiendom hvor det fra før av finnes store bygninger. Det er ikke uvanlig at større gårder på Østlandet har store, relativt ruvende hovedbygninger som dette. Det vurderes ikke å foreligge nabomerknader eller andre interessekonflikter knyttet til omsøkt tiltak som tilsier at en avklaring via en reguleringsprosess ville være fornuftig ressursbruk. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet til at fordelene ved å innvilge omsøkte dispensasjon vil være klart større enn ulempene i dette tilfelle, og at omsøkt dispensasjon heller ikke tilsidesetter de hensyn bestemmelsene er ment å ivareta. Det bør etter rådmannens vurdering følgelig foreligge tilstrekkelig grunnlag for å innvilge omsøkt dispensasjon. 28

29 I forhold til kulturminneplanen: Bygningene til gårdstunet på Gunhildrud er tidligere endret og modernisert i en grad som tilsier at tunet ikke utgjør et autentisk kulturmiljø av veldig stor betydning (se skråbilde fra 2011 i vedlegg 11 og flybilder fra 1957 i vedlegg 12). Det er også etter at kulturminneplanen ble utarbeidet foretatt endringer på blant annet låven, som tilsier at kulturmiljøet framstår med enda mindre grad av autentisitet og verdi. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å anbefale at Formannskapet ikke motsetter seg omsøkt tiltak basert på kulturminneverdiene i området. Økonomiske vurderinger: Det har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen hvilke vedtak Formannskapet fatter i denne saken. Alternativer og konsekvenser: I forhold til dispensasjonssøknaden: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen det er søkt dispensasjon fra, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Den aktuelle bestemmelsen vil da ikke stå i veien for tiltaket i den etterfølgende byggesaksbehandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at bestemmelsene det er søkt om dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelene ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil de aktuelle bestemmelsene stå i veien for tiltakshavers planlagte tiltak. I forhold til kulturminneplanen: Formannskapet kan velge å ikke motsette seg omsøkt tiltak, selv om gårdstunet er registrert i kommunens kulturminneplan. 29

30 Formannskapet kan velge å motsette seg omsøkt tiltak med grunnlag i kulturminneinteressene i området. Første steg vil da være at kommunen må nedlegge midlertidig tiltaksforbud i påvent av reguleringsarbeid som skal avklare bruk og vern av området. Uten et slikt vedtak vil ikke kommunen ha noen klar hjemmel til å avslå omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen det er søkt dispensasjon fra i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannen finner ellers ikke grunnlag for å nekte omsøkt tiltak, basert på kulturminneinteressene i området. Rådmannens innstilling: 3. Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til tiltak i samsvar med innsendt søknad om om- og tilbygging av våningshuset på Gunhildrud gnr. 199, bnr. 1 (vedlegg 2-7), på gårdstun som er registrert med vernekategori 4 i gjeldende kulturminneplan. 4. Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse i 29-4, godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Vedtakets punkt 2 fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedlegg til sak 30

31 31

32 216/15 182/1 og 182/21 Riving av våningshus på Hareton Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 182/1, 182/21 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av våningshuset som er søkt revet på Hareton, gnr. 182, bnr. 1 og gnr. 182, bnr. 21 i henhold til søknad datert Tiltakshaver oppfordres til gjenbruk av brukbare bygningsdeler. Vedlegg: 1. Situasjonskart som viser omsøkt bygning som er søkt revet. 2. Diverse bilder av omsøkt bygning som er søkt revet. 3. Utsnitt av gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (kulturminneplan). 4. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert Brev fra Aurskog historielag, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument som følger søknad om tillatelse til tiltak. 32

33 Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om rivning av et våningshus på gnr. 182, bnr. 1 og gnr. 182, bnr. 21 på Hareton (vedlegg 1). Våningshuset ligger over to Haretongårder og var tidligere våningshus for begge gårdene. Våningshuset har ikke vært bebodd på en god stund. Aktuell bygning er preget av manglende vedlikehold og forfall (vedlegg 2). Bygningen er del av gårdstun som i gjeldende kulturminneplan er registrert med vernekategori 3, hvilket tilsier at gårdstunet er vurdert som et kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter, som har verdi i bevaringssammenheng (vedlegg 3). Rivningsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Aurskog historielag. Fylkeskommunen uttaler (vedlegg 4) følgende: «Våningshuset på Hareton er viktig som en del av områdets kulturlandskap. Riving medfører at en av tunets «vegger» forsvinner og at gårdstunet ikke vil fremstår like tydelig i landskapet. Bygningen har bevart sveitserstildekor, blant annet i overbygg over inngangsparti, i gavler og omkring vinduene. Oversendt fotodokumentasjon viser imidlertid at våningshuset er preget av manglende vedlikehold og at deler av bygningen er i ferd med å rase sammen. Akershus fylkeskommune vil ikke motsette seg at det blir gitt tillatelse til riving. Det anbefales at tiltakshaver oppfordres til gjenbruk av brukbare bygningsdeler.» Heller ikke Aurskog historielag mener kommunen bør motsette seg at bygningen rives (vedlegg 5). Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om rivning, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor 33

34 første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens Vurderinger: Det må erkjennes at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for fremtiden. Kulturminneplanen må betraktes som et arbeidsverktøy - et grunnlag for saksbehandling, hvor også andre hensyn enn kulturminnehensyn må kunne vektlegges i enkeltsaksbehandlingen. I denne saken gjelder omsøkt rivning et bolighus som ligger i et gårdstun som er registrert med vernekategori 3. Det går fram av søknad at bygningen er i svært dårlig forfatning. Det er vanskelig å se for seg at bygningens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør bruke ressurser på å få på plass en reguleringsplan med formål å bevare bygningen. Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale at formannskapet ikke motsetter seg rivning av bygningen. Økonomiske vurderinger: Vern av kommunens samlede forekomst av kulturminner kan påvirke kommunens attraktivitet, muligheter for næringsutvikling og bærekraft på langs sikt. Som enkeltsak har det aktuelle rivningsspørsmålet ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Dersom formannskapet er innstilt på å utarbeide en reguleringsplan hvor bygningen sikres bevart vil planarbeidet medføre en økonomisk utgift for kommunen som ikke er beregnet i denne konkrete saken. Alternativer og konsekvenser: Kommunen har mulighet til å fastsette midlertidig tiltaksforbud i området, slik at det foreligger hjemmel for å nekte omsøkt rivning. Et slikt tiltaksforbud må følges opp av et reguleringsarbeid hvor spørsmålet om bevaring må avklares endelig gjennom reguleringsprosessen. Såfremt kommunen ikke er innstilt på å igangsette en slik prosess, foreligger det ingen klar hjemmel til å nekte rivning av bygningen. Konklusjon: 34

35 Rådmannen vil foreslå at Formannskapet ikke motsetter seg rivning av våningshuset, samt oppfordrer tiltakshaver til gjenbruk av brukbare bygningsdeler i henhold til fylkeskommunens anbefaling. Rådmannens innstilling: Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av våningshuset som er søkt revet på Hareton, gnr. 182, bnr. 1 og gnr. 182, bnr. 21 i henhold til søknad datert Tiltakshaver oppfordres til gjenbruk av brukbare bygningsdeler. Vedlegg til sak 35

36 217/15 2/241 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Festningsåsen 2 for oppføring av tomannsbolig Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 2/241 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Søknad om dispensasjon fra forbudet mot tomannsboliger fastsatt i reguleringsplan for Festningsåsen II, for å muliggjøre oppføring av en tomannsbolig på eiendommen gnr. 2, bnr, 241, godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Vedlegg: 1. Brev fra Jan Runar Olberg, Bakkebakken 8, 1940 BJØRKELANGEN søknad om dispensasjon. 2. Gjeldende bestemmelser til reguleringsplan for Festningsåsen II, sist behandlet av kommunestyret Situasjonskart over aktuell eiendom, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 36

37 Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra bestemmelse om forbud mot tomannsboliger for eiendommen gnr. 2, bnr. 241 i Festningsåsen II på Bjørkelangen (vedlegg 1). I gjeldende reguleringsplan for området er det fastsatt et forbud mot tomannsboliger (vedlegg 2, planbestemmelse 1.1.1). Søker har planer om å oppføre en tomannsbolig på eiendommen, og vil være avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å kunne realisere disse planene. Søker begrunner sin søknad med at to par/familier har kjøpt tomta i fellesskap og ønsker å sette opp en tomannsbolig. Søker viser til at tiltaket ikke vil være til sjenanse for naboer eller nærmiljøet for øvrig, og at ingen av naboene har merknader til nabovarselet. Relevante bestemmelser: Gjeldende reguleringsbestemmelser for området, sist behandlet i kommunestyret fastsetter i punkt 1.1.1, første avsnitt siste ledd: «I området kan det oppføres bebyggelse med åpen småhuskarakter innenfor regulert byggegrense på hver tomt. Bebyggelsen kan inneholde en ekstra leilighet pr. eiendom. Det tillates ikke oppføring av tomannsboliger.» Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak reguleringsplanens forbud mot tomannsboliger vurderes å være: Å sikre at boligområdet gis et preg av eneboligstruktur for å oppnå en ønsket åpen strøkskarakter i området. 37

38 I dette tilfelle er det søkt om dispensasjon fra tomannsboligforbudet for en enkelttomt for å muliggjøre oppføring av en tomannsbolig for to par/familier som har kjøpt en eiendom i fellesskap. Vi snakker ikke om en enkeltutbygger som har kjøpt opp flere eiendommer og ønsker å maksimere profitten for flere eiendommer i området i strid med planens intensjon om et åpent eneboligstrøk. Det er kun søkt om dispensasjon fra forbudet mot tomannsboliger, det er ikke søkt om dispensasjon fra regulert utnyttelsesgrad på eiendommen hvilket tilsier at planlagt tomannsbolig ikke vil kunne framstå som ruvende i strøket. Alle naboer har samtykket i omsøkt tiltak. Rådmannen vurderer på generelt grunnlag det må være en fordel at eiendommer i byggesonen gis en god utnyttelse dersom andre hensyn ikke tilsier at dette vil være problematisk. I dette tilfelle kan ikke rådmannen se at det finnes særlige ulemper ved planlagt tiltak. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet til at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon vil være klart større enn ulempene i dette tilfelle, og at omsøkt dispensasjon heller ikke tilsidesetter de hensyn bestemmelsen om forbud mot tomannsboliger er ment å ivareta. Det bør etter rådmannens vurdering følgelig foreligge tilstrekkelig grunnlag for å innvilge omsøkt dispensasjon. Økonomiske vurderinger: Det har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen om omsøkte dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at de omsøkte dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen det er søkt dispensasjon fra, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Den aktuelle bestemmelsen vil da ikke stå i veien for tiltaket i den etterfølgende byggesaksbehandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at bestemmelsene det er søkt om dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelene ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil de aktuelle bestemmelsene stå i veien for tiltakshavers planlagte tiltak. Konklusjon: 38

39 Rådmannen kan ikke se at omsøkt dispensasjon tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen det er søkt dispensasjon fra i vesentlig grad, samtidig som fordelen ved å innvilge omsøkte dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra forbudet mot tomannsboliger fastsatt i reguleringsplan for Festningsåsen II, for å muliggjøre oppføring av en tomannsbolig på eiendommen gnr. 2, bnr, 241, godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven

40 218/15 73/224 Søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense - oppføring av carport og aggregathus Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 73/244 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei sør for rådhuset fastsatt i reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum godkjent av kommunestyret , godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Det settes som vilkår at det sikres en frisiktsone på 10 x 30 meter i krysset mellom aktuell vei og Bjørkeveien. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Vedlegg: 1. Brev fra Aurskog-Høland kommune Eiendomsavdelingen, datert Situasjonskart, datert Fasade- og plantegning som følger søknaden. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument tilknyttet byggesøknaden. 40

41 Saksopplysninger: Det foreligger søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei sør for rådhuset (vedlegg 1, 2 og 3). Den aktuelle veien er delvis opparbeidet i forbindelse med at den var midlertidig innfartsvei til Bjørkelangen da miljøgata var under opparbeidelse. Veistrekningen har ingen viktig funksjon i dag, men kan tenkes å bli en del av framtidig kvartalstruktur på Bjørkelangen i en framtidig situasjon med utbygging på sør for rådhuset. Det kan og tenkes at veistrekningen i en framtidig situasjon vil kunne få funksjon som atkomst til deler av rådhuset, svømmehall eller andre eventuelle framtidige formålsbygg på den kommunale eiendommen omkring rådhuset. I gjeldende reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum vedtatt i 2007, er det fastsatt en byggegrense på 12,5 meter målt mot regulert senterlinje av framtidig vei. Søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin dispensasjonssøknad for å kunne gjennomføre sitt planlagte prosjekt. Søker ønsker å plassere bygning utenfor byggegrensa for å oppnå en best mulig utnyttelse av eksisterende parkeringsplass til rådhuset. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet uten at det er mottatt negative uttalelser i denne forbindelse. Relevante bestemmelser: I gjeldende reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum, godkjent av kommunestyret , er det fastsatt en byggegrense på 12,5 meter mot offentlig vei sør for rådhuset. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: 41

42 Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak reguleringsplanens fastsatte byggegrense mot veien sør for rådhuset vurderes å være: Å sikre at nye bygg i området gis en plassering i avstand til framtidig offentlig vei som sikrer den framtidige offentlige veien sin funksjon som sentrumsgate. Sikre at det i kryss mellom offentlige veier oppnås tilstrekkelig frisikt for å ivareta trafikksikkerhet. Den aktuelle veien har ingen vesentlig trafikal funksjon i dag. Så lenge det er landbruksmark sør for veien, vurderes det heller ikke at veien vil ha en viktig funksjon for Bjørkelangens gatebilde eller trafikkavvikling. Bygget som søkes oppført er et enkelt bygg som i en framtidssituasjon vil kunne fjernes uten veldig store erstatningskostnader, dersom dette skulle være ønskelig. I forhold til å ivareta frisiktsonen mot krysset, tilsier skiltet hastighet 30 km/t i området at det bør være 10 x 30 meter frisikt i krysset. Ut fra situasjonskartet som følger søknaden vil det være mulig å ivareta dette. Det bør settes som vilkår for en eventuell dispensasjon at en frisiktsone på 10 x 30 meter ivaretas i krysset. Omsøkt plassering av bygningen er hensiktsmessig for å ivareta antall parkeringsplasser. Det vil også framstå som logisk å plassere en carportbygning i utkanten av den store parkeringsplassen ikke midt inni. Økonomiske vurderinger: Ettersom Aurskog-Høland kommune er tiltakshaver, kan det ikke utelukkes at det kan finnes økonomiske konsekvenser for kommunen om dispensasjon innvilges eller ikke. Det vurderes imidlertid ikke relevant å legge avgjørende vekt på dette når dispensasjonssaken skal avgjøres. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen det er søkt dispensasjon fra, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonene er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. De aktuelle bestemmelsene vil da ikke stå i veien for tiltaket i den etterfølgende byggesaksbehandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at bestemmelsene det er søkt om dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelene ved å innvilge 42

43 dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil den aktuelle byggegrensen stå i veien for tiltakshavers planlagte tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak bestemmelse det er søkt dispensasjon fra i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei sør for rådhuset fastsatt i reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum godkjent av kommunestyret , godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Det settes som vilkår at det sikres en frisiktsone på 10 x 30 meter i krysset mellom aktuell vei og Bjørkeveien. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Vedlegg til sak 43