MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Orientering: Plansamarbeid v/rådmannen Alt materiell knyttet til arbeidet i Plansamarbeidet kan lastes ned fra Etter formannskapet ca kl 13:00 - styringsgruppe SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 128/13 REFERATER Formannskapet: 129/13 TV-AKSJONEN NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN OG DEMENSSAKEN 130/13 SALG AV KOMMUNENS EIENDOM 65/11 131/13 ORDFØRER ORIENTERER 132/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 133/13 EVENTUELT Plansaker: 134/13 SØKNAD OM DISPENSASJON - NYBYGG GARASJE - EIENDOMMEN 75/175

2 135/13 SØKNAD OM RIVING AV BYGNING OG GJENOPPFØRING AV DELER AV BYGNING - EIENDOMMEN 183/4 - BALTERUD 136/13 DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSEN FOR OPPFØRING AV GARASJE PÅ EIENDOMMEN 2/92 137/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSE OM BYGGEFORBUD I 100-METERSBELTET MOT VANN OG VASSDRAG - TILBYGG BOLIG PÅ EIENDOMMEN 13/63 138/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSE OM BYGGEFORBUD I 100-METERSBELTET MOT VANN OG VASSDRAG - NYBYGG DRIFTSBYGNING PÅ EIENDOMMEN 32/19 139/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV MÅLEHYTTE - EIENDOMMEN 1/1 140/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA EIENDOMMEN 196/17, BORSTAD 141/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS KRAV OM REGULERINGSPLAN, FOR OPPFØRING AV LAGERBYGG PÅ BOGSTAD NÆRINGSOMRÅDE 142/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR VANGEN HYTTEFELT 1. GANGS BEHANDLING Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 128/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12757/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2569 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Protokoll fra møte i eldrerådet. 3. Protokoll fra møte i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

4 SAK NR.: 129/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13130/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1380 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: X03 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 TV-AKSJONEN NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN OG DEMENSSAKEN Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Kommekomiteen i Aurskog- Høland søker om økonomisk bidrag til årets TV-aksjon. Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen og demenssaken som er tildelt årets TV-aksjon som går av stabelen 20 oktober. Midlene fra årets aksjon går til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demens. Over mennesker har i en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste tiårene. Rundt mennesker er nærmeste pårørende, og hele Norges befolkning er mer eller mindre berørt. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning for å løse demensgåten, og dermed gi grunnlag for utvikling av medisiner og vaksiner. Tilbudet til demenssyke og deres pårørende skal styrkes, så de kan få flere gode dager. TV-aksjonen og pengene fra bøsseinnsamlingen skal også være med å gi informasjon om sykdommen, slik at mytene knuses, kunnskapen økes og demed gi mer demensvennlig samfunn. Kommunekomiteen søker om et bidrag til årets TV-aksjon på kr. 2,- pr. innbygger. Dette ble også bevilget til fjorårets aksjon. Vurderinger: Rådmannen vil anbefale at det bevilges kr. 2.-, pr. innbygger til TV-aksjonen - Nasjonalforeningen for folkehelsen og demenssaken Pr er det innbyggere i Aurskog-Høland kommune, og dette vil utgjøre kr ,- i bidrag. -avrundet til kr ,-.

5 Økonomiske vurderinger: Formannskapets tilleggsbevilgningspost vil etter denne belastningen av bidraget være på kr ,-. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune bevilges kr. 2,- pr. innbygger til årets TV-aksjon Nasjonalforeningen for folkehelsen og demenssaken.. Det er innbyggere pr slik at bidraget blir på kr avrundet til kr ,-. 2. Bidraget kr belastes konto Formannskapets tilleggsbevilgningspost blir etter dette redusert til kr

6 SAK NR.: 130/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12518/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2950 Saksbeh.: Thorleif Nilsen Arkivnøkkel.: 611 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SALG AV KOMMUNENS EIENDOM 65/11 Vedlegg: 1. Søknad om kjøp av kommunens eiendom gnr 65 bnr 11 fra Arild Nordby. 2. Verdivurdering av skogeiendommen gnr 65 bnr Bekreftelse fra Arild Norby om interesse for kjøp av gnr 65 bnr Bekreftelse fra Roar Ihlebæk om interesse for kjøp av gnr 65 bnr Bekreftelse fra Anne-Line S. Nordli om interesse for kjøp av gnr 65 bnr Skisse som viser eiendommens beliggenhet. Saksopplysninger: Arild Nordby, Setskog søker i brev av om kjøp av kommunens 20 dekar store eiendom gnr 65 bnr 11. Dette arealet er beliggende i forlengelsen av Nordby s eiendom gnr 65 bnr 10 (ca 90 daa). Nordby s eiendom gnr 65 bnr 10 og kommunens eiendom gnr 65 bnr 11 ble i 1867 fradelt eiendommen gnr 65 bnr 8. 65/11 var på dette tidspunktet ikke inntegnet på det økonomiske kartverket. Det ble oversendt krav om sak ved Akershus og Oslo jordskifterett for å få fastsatt grensene. Grensene ble fastsatt etter grensegang , jordskiftet ble sluttført og matrikkelbrev utstedt Det fremgår av matrikkelbrevet at eiendommen er 20,588 daa. Eiendommens størrelse og beliggenhet tilsier at den kan selges. Det ligger ingen annen kommunal skogteig i nærheten. Teigen ligger «langt til skogs» og er vanskelig tilgjengelig fra bilvei. Sørum kommune har bistått med verdivurdering av eiendommen. Avkastningsverdien ble beregnet 7 mai d.å. og er vurdert til kr Eierne av naboeiendommene 65/10, 65/1 m.fl. og 64/1 m.fl. er informert om at kommunen ønsker å selge arealet og ble i brev av d.å. invitert til å melde interesse for kjøp av eiendommen.

7 De har alle meldt seg interessert innen fristen som var fastsatt til d.å.: Arild Nordby søkte allerede i 2008 om å få kjøpe den kommunale eiendommen (65/11) som tidligere (i 1867) sammen med Nordby s eiendom gnr 65 bnr 10(ca 90daa), utgjorde en del av eiendommen gnr 65 bnr 8. Som følge av denne henvendelsen ble det av Aurskog-Høland kommune oversendt krav om sak ved Akershus og Oslo jordskifterett for å få fastsatt grensene. Som det fremgår ovenfor er dette nå gjennomført. Anne-Line S. Nordli, hjemmelshaver av naboeiendommene gnr 64 bnr 1 m.fl. (ca 2400 daa), ønsker også å kjøpe gnr 65 bnr 11 for å kunne drive så bærekraftig som mulig. Roar Ihlebæk, hjemmelshaver av naboeiendommen gnr 65 bnr 1 m. fl. ( ca 2100 daa), er også interessert i kjøp og begrunner dette med at eiendommen opprinnelig har tilhørt gnr 65 bnr 1 og vil øke bruksverdien av skogen. Det ytres også ønske om at skogen tilfaller gården da skogen i sin helhet vil være en viktig mulighet for bærekraftig drift på sikt. Relevante bestemmelser: Konsesjon skal behandles av Fylkesmannen. Vurderinger: Det fremgår av Strategiplan for næring og miljø (ks sak 54/09) at kommunen blant annet skal sette fokus på viktigheten av et aktivt skogbruk samt å oppfordre/stimulere skogeiere til aktivt å bruke skogfondet. Av skogfondregnskapet fremgår at det for eiendommene 65/10 og 64/1 m. fl. har vært registrert aktivitet jevnlig de senere årene. For eiendommen 65/1 m.fl. har det ikke vært registrert aktivitet siden Økonomiske vurderinger: Eiendommen er en ren skogeiendom. Verdivurderingen er derfor utført som en avkastningsverdivurdering etter samme prinsipper som ved fastsettelse av pris ved konsesjon på landbrukseiendommer. Det er vurdert å ta betalt for kostnadene i forbindelse med jordskiftesaken. Vi tolker det slik at det ikke er rom for dette innenfor lovverk. Omkostninger i forbindelse med salget som f.eks. tinglysing av skjøte og dokumentavgift ved salget vil være en del av kjøpers utgifter. Det er vurdert å gjennomføre budrunde i forbindelse med salget. Av samme hensyn som ovenfor ser vi det som uaktuelt. Alternativer og konsekvenser: 7

8 Alternativet vil være å beholde skogeiendommen i kommunalt eie. Konklusjon: Arild Nordby (gnr 65/10) er den av søkerne som tidlig søkte om kjøp av eiendommen og har fulgt opp saken for å få avklart eiendomsgrensene. Med bakgrunn i at kommunens eiendom gnr 65 bnr 11 og Nordbys eiendom gnr 65 bnr 10 begge ble fradelt gnr 65 bnr 8 i 1867 og at det på Nordby s eiendom drives et aktivt skogbruk, tilbys Arild Nordby å kjøpe arealet. Rådmannens innstilling:. Arild Nordby, (65/10) tilbys å kjøpe eiendommen 65/11 til den beregnede avkastningsverdi + omkostningene i forbindelse med salget. 8

9 SAK NR.: 131/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12761/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2572 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 ORDFØRER ORIENTERER

10 SAK NR.: 132/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12760/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2571 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 RÅDMANNEN ORIENTERER

11 SAK NR.: 133/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12759/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2570 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 EVENTUELT

12 SAK NR.: 134/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13186/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2774 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 75/175 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON - NYBYGG GARASJE - EIENDOMMEN 75/175 Vedlegg: 1. Søknad om tiltak, inkludert søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan, datert 17. juli Situasjonsplan med påtegnet frisiktsone til boligavkjørsel, datert 9. februar Skråfoto fra området, med pil som viser plassering av det omsøkte tiltaket. 4. Utsnitt fra reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense mot Poppelveien på Bjørkelangen (vedlegg 1). Søknaden begrunnes med at den omsøkte plassering av garasjen gir en mer praktisk og estetisk løsning, enn om garasjen skulle plasseres et annet sted på eiendommen. Det vises til at kommunens veiansvarlige har akseptert løsningen i forhold til frisikt mot avkjørselen, samt at Poppelveien er lite trafikkert, har lav fartsgrense og ikke er gjennomfartsvei. Den omsøkte plasseringen vil medføre at veggen av garasjen blir liggende ca 2 meter fra kjørebanekanten av veien, ca 1,5 meter fra regulert formålsgrense. Det er dokumentert at det er mulig å oppnå tilstrekkelig frisikt fra avkjørselen til eiendommen, selv etter at omsøkt bygg eventuelt oppføres (vedlegg 2). Den aktuelle eiendommen ligger i et strøk med romslige eneboligtomter. Det er ikke tilsvarende plasseringer av garasjer i området fra før, men et kommunalt bygg 70 meter lenger sør (Poppelveien bofelleskap) bryter med den ellers etablerte byggelinja i området, dog innenfor regulert grense. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet, uten at det foreligger merknader til dette varsel. Kommunens veiansvarlig har ikke uttalt seg negativt til omsøkt dispensasjon. Relevante bestemmelser: Reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum, godkjent av kommunestyret 16. desember 1999 har fastsatt en byggegrense til Poppelveien på 7 meter fra regulert senterlinje. Det er i bestemmelsene

13 ikke lempet for plassering av garasje vinkelrett på kjøreretningen, slik kommunens veinorm og reguleringsplaner for andre eneboligområder i kommunen åpner for. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: Det viktigste hensyn bak bestemmelsene om byggegrense mot Poppelveien i reguleringsplanen for Bjørkelangen sentrum, vurderes å være: Sikre og bevare et visst enhetlig preg på strøkskarakteren i området. Den omsøkte garasjeplasseringen vil bryte med strøkskarakteren i området, ettersom de fleste bygninger i området ligger på etablert fasadelinje mot Poppelveien. På en annen side er det et visst brudd i fasadelinjen, ved at kommunens bygning 70 meter lenger sør ikke ligger i samme linjen. Det er ikke uvanlig at det i reguleringsplaner for eneboligstrøk er lempet på byggegrensa for garasjer med innkjøring parallelt med veiens kjøreretning, en vanlig grense er 1,5 meter fra regulert formålsgrense. Den omsøkte plasseringen vil ligge ca 1,5 meter fra regulert formålsgrense, og slik sett ikke bryte med normal praksis andre eneboligområder. Kommunen har i en tilsvarende sak i Briskebyveien, innenfor samme reguleringsplan, tidligere innvilget dispensasjon fra byggegrensen for plassering av garasje med innkjøring parallelt med kjøreretningen. Briskebyveien vurderes å kunne sammenlignes med Poppelveien i sin funksjon. Omsøkt plassering vil bevare boligeiendommens uteareal på en god måte, og være gunstig for eiendommens utnyttelse. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet til at omsøkt dispensasjon ikke vil tilsidesette hensynet bak de fastsatte reguleringsbestemmelser. Rådmannen har også kommet til at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er vesentlig større enn ulempene, og at søknaden bør innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. 13

14 Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Formannskapet skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at fordelen er større enn ulempene. Formannskapet vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Formannskapet kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at omsøkte dispensasjon vil tilsidesette intensjonen i reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum i vesentlig grad. Rådmannen mener fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene og at omsøkt dispensasjon bør kunne godkjennes. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Bjørkelangen sentrum, regulert byggegrense til Poppelveien på eiendommen gnr. 75, bnr. 175, i henhold til søknad datert 17. juli Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

15 SAK NR.: 135/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13793/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1852 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 183/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM RIVING AV BYGNING OG GJENOPPFØRING AV DELER AV BYGNING - EIENDOMMEN 183/4 - BALTERUD Vedlegg: 1. Søknad, brev fra Ann-Cathrin Balterud Sneen, datert 22. mai Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 4. juli Utsnitt fra kommunens kulturminneplan delområde 7 Balterud, Svensjøbrua, Hareton. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om riving av eldre bygning på gnr. 183, bnr. 4, beliggende svært nær Fv 237 Borstadveien, på Balterud i Aurskog (vedlegg 1). Det er ønske om å ta vare på den eldste delen av bygningen, opprinnelig fra 1800-tallet, ved at denne flyttes opp på eiendommens gårdstun. Den delen av bygningen som er tenkt revet uten gjenoppføring ble bygget på på 1930-tallet. Bygningen som tenkes gjenoppført på gårdstunet har tidligere stått på gårdstunet. Bygningen opplyses å være i så dårlig forfatning at man er redd bygningen skal kollapse og være til fare for trafikken langs Borstadveien. Det er til søknaden lagt ved bilder som viser forfallet. Bygningen er, sammen med bygninger på naboeiendommens gårdstun registrert i kommunens kulturminneplan med vernekategori 2-3 (vedlegg 3). Vernekategori 2 tilsier at kommunen bør vurdere å regulere til bevaring. Vernekategori 3 tilsier at objektet har bevaringsverdi i lokal sammenheng. Aurskog-Høland kommune har etablert policy på at rivningssaker for registrerte objekter i kulturminneplanen oversendes fylkeskommunen og historielaget, samt legges fram for formannskapet før videre behandling. I denne saken foreligger det uttalelse fra Akershus fylkeskommune (vedlegg 2). Fylkeskommunen er positiv til at deler av bygningen tas vare på ved å flytte den tilbake til eiendommens gårdstun. Fylkeskommunen er ikke negativ til at resterende del av bygningen rives, men oppfordrer eier til å søke gjenbruk av bygningsdeler som kan gjenbrukes. Relevante bestemmelser:

16 Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens Vurderinger: Det bør erkjennes at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for framtiden - selv ikke alle objekter i kategori 1 og 2. Kulturminneplanen må sees på som et grunnlag for saksbehandling - en kunnskaps- og opplysningsbase, hvor andre hensyn enn kulturminnehensynet selvfølgelig også må veies inn i enkeltsaksbehandlingen. Det er nok slik at ressursene bør settes inn på de mest verdifulle objektene objekter som er klassifisert i kategori 1 og 2. Dette må også kunne sies å være i tråd med intensjonen av kulturminneplanen som kommunestyret har vedtatt. Den aktuelle bygningen utgjør et verdifullt element langs Fv 237 Borstadveien. Samtidig er det åpenbart at forfallet har kommet langt og at det vil medføre store utgifter å sette bygningen i stand. Det er også positivt at eier har planer om å gjenoppføre den eldste delen av bygningen på eiendommens gårdstun, et sted hvor bygningen også stod oppført fram til Det er vanskelig å se for seg at bygningens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør bruke ressurser på å få på plass en reguleringsplan med formål å bevare bygningen. En reguleringsplan ville trolig heller ikke redde bygningen, såfremt eier ikke finner fornuftige bruksområder av bygningen som forsvarer investeringer i bygningen. Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale at kommunestyret ikke motsetter seg riving av bygningen. Økonomiske vurderinger: Vern av kommunens samlede forekomst av kulturminner kan påvirke kommunens attraktivitet, muligheter for næringsutvikling og bærekraft på langs sikt. Dette aktuelle rivningsspørsmålet har som enkeltsak imidlertid ingen direkte økonomisk konsekvens for kommunen i denne sammenheng. Dersom formannskapet er innstilt på å utarbeide en reguleringsplan hvor bygningen sikres bevart vil planarbeidet medføre en økonomisk utgift for kommunen som ikke er beregnet i denne konkrete saken. Alternativer og konsekvenser: 16

17 Kommunen har mulighet til å fastsette midlertidig tiltaksforbud i området, slik at det foreligger hjemmel for å nekte omsøkt riving. Et slikt tiltaksforbud må følges opp av et reguleringsarbeid hvor spørsmålet om bevaring må avklares endelig gjennom reguleringsprosessen. Såfremt kommunen ikke er innstilt på å igangsette en slik prosess, foreligger det ingen klar hjemmel til å nekte riving av bygningen. Konklusjon: Rådmannen vil foreslå at formannskapet ikke motsetter seg at den aktuelle veslebygningen på gnr. 183, bnr. 4 Balterud, rives. Rådmannens innstilling:. Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av veslebygning på gnr. 183, bnr. 4 Balterud, i henhold til søknad datert 22. mai

18 SAK NR.: 136/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13875/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2636 Saksbeh.: Marianne Bekkerhus Arkivnøkkel.: GA 2/92 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSEN FOR OPPFØRING AV GARASJE PÅ EIENDOMMEN 2/92 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Kenneth Sveen, Eidsliveien 51, 1940 BJØRKELANGEN, datert 22. august Utsnitt fra reguleringsplan for området, med markering av den fastsatte byggegrensen det søkes dispensasjon fra. 3. Situasjonskart. 4. Tegninger av garasjen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om dispensasjon, med tilhørende dokumenter. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra regulert byggegrense, fastsatt i reguleringsplan for Eidslia, eiendommen gnr. 2, bnr. 92 (vedlegg 1), for oppføring av garasje. Reguleringsplanen for området fastsetter byggegrense mot den kommunale veien. Søker er således avhengig av å få innvilget sin dispensasjonssøknad for å få innvilget søknad om oppføring av garasje. Søker begrunner sin søknad med at det er den eneste mulig plassering av ny garasje og at garasjen ikke er til hinder for frisikt da den plasseres i en yttersving. Ingen av naboene har kommet med merknader til omsøkt dispensasjon. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer:

19 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Vurderinger: Reguleringsplanen har fastsatt en byggegrense mot vei på ca. 7,5 meter fra eiendomsgrensen. Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensynet bak reguleringsplanens byggegrense vurderes å være: Å sikre at tiltak i området plasseres i tilstrekkelig avstand til kjøreveier og nabogrenser. For mindre trafikkerte veier er det ofte vanlig å ta inn bestemmelser om å tillate nærmere plassering av garasjer såfremt innkjøring skjer parallelt med kjøreretningen. Dette er også inntatt i kommunens gjeldende veinorm. Øvre del av Eidsliveien er en mindre trafikkert vei hvor det kunne være naturlig å legge inn en slik unntaksbestemmelse. Rådmannen mener det bør kunne vises fleksibilitet i forhold til den vedtatte reguleringsplanen på dette punkt. Rådmannen vurderer omsøkt plassering av garasjen som fornuftig for eiendommens utnyttelse. Omsøkt plassering ligger også i flukt med eksisterende garasje på naboeiendommen, og vil tilpasse seg greit inn i områdets strøkskarakter. Rådmannen kan ellers ikke se at hensynet bak reguleringsplanens fastsatte byggegrense vesentlig tilsidesettes, dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen om omsøkt dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme fram til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak reguleringsplanens byggegrense, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne tiltaket i den etterfølgende behandlingen. 19

20 Formannskapet kan avslå den forelagte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1 og/eller at reguleringsplanens fastsatte byggegrense blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak reguleringsplanens fastsatte byggegrense på eiendommen, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra fastsatte byggegrenser i reguleringsplan for Eidslia av 16.august 1972, for plassering av garasje på eiendommen gnr. 2, bnr. 92, godkjennes i henhold til søknad datert 22. august Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn reguleringsplanens fastsatte byggegrense skal ivareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens

21 SAK NR.: 137/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12888/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2135 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 13/63 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSE OM BYGGEFORBUD I 100-METERSBELTET MOT VANN OG VASSDRAG TILBYGG TIL BOLIG PÅ EIENDOMMEN 13/63 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra Espen Østlid, datert Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Situasjonskart 5. Perspektivskisser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesaken. Saksopplysninger: Det er mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om forbud mot byggetiltak i 100-meters-beltet langs vassdrag. Søknaden gjelder tilbygg til bolig på eiendommen 13/63. Eiendommen Vonheim ligger på Fosser, nordøst for Fossersjøen. Omsøkte tilbygg ønskes oppført ca. 40 meter fra sjøen. Eiendommen ligger i et LNFR-område hvor spredt boligbygging i følge kommuneplanens bestemmelser kan tillates. Søker ønsker i forbindelse med oppussing å utvide boligen med to tilbygg. Den eksisterende boligen ble satt opp i 1963, og søker ønsker å oppgradere boligen til dagens standard og nivå. Søker opplyser at det har vært vurdert flere alternativer for utvidelse, blant annet med et oppløft på 1,5 meter. Alternativene ble av søker ansett lite egnet eller for kostbart. Tilbyggene som søkes oppført er tilsammen på ca. 40 m² i en etasje. Boligen tilbygges ca. 4,5 meter, i retning mot Fossersjøen.

22 Både Akershus Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått saken oversendt for uttalelse. Akershus Fylkeskommune har bemerket at det på eiendommen ligger et SEFRAKregistrert fjøs. Dette bygget berøres ikke av omsøkte tilbygg, og det er således ikke gjort noen vurdering knyttet til dette. Videre påpekte Akershus fylkeskommunen at eiendommen ligger innenfor et kulturlandskap som i Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer (2007) er vurdert å inneha verdi i nasjonal sammenheng: område 13: Haugrim og Haneborg. Det ble fra administrasjonens side tatt kontakt med Akershus Fylkeskommune i forbindelse med dette punktet, da man ikke fikk denne referansen og de omsøkte tilbyggenes plassering til å stemme. Akershus Fylkeskommune v/ Hanne Libak har pr. telefon bekreftet at de i sin vurdering har plassert eiendommen i feil område. Denne merknaden er derfor ikke ytterligere vurdert. Utover de over nevnte merknadene, har det ikke kommet innsigelser til tiltaket. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: 22

23 Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 om byggeforbud i 100-metersbeltet vurderes å være: Sikre allmenhetens tilgang til vann og vassdrag. Naturhensyn, herunder hindre forurensning, samt uheldig påvirkning av vann, vassdrag og dyreliv. Andre samfunnsinteresser. Området er ikke befart. Søker forklarer i sin søknad om dispensasjon, at området sør for eiendommen er bratt og ulendt. Dette, sammenholdt med at eiendommen er omkranset av dyrket mark og små skogholt, fører til en antagelse om at området ikke er av de mest tilgjengelige for allmenheten som friluftsområde. Naturhensyn og andre samfunnsinteresser vurderes heller ikke og berøres av tiltaket. De omsøkte tilbyggene vurderes således ikke å påvirke de hensyn byggeforbudssonen mot vassdrag er ment å ivareta. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved forvaltning av fast eiendom. Kommunen har vurdert naturmangfoldloven 8-12 i tilknytning til omsøkt tilbygg. Det er i den forbindelse gjort søk i Naturbase. Søket viser at det i området er yngleområde for Fossekall (lokalitetsnummer BA ) og rasteområde for sangsvane (lokalitetsnummer BA ). Ingen av forekomstene er markert med spesielle verdier i Naturbase. Det bemerkes i den forbindelse at yngleområdet for Fossekall allikevel er vurdert særskilt. Imidlertid vurderes det at plasseringen av de omsøkte tilbyggene ikke vil øke effekten av påvirkning på yngleområdet i vesentlig grad. Det er rådmannens vurdering at tiltaket heller ikke ellers medfører inngrep som vesentlig påvirker naturmangfoldet i området, og således at naturmangfoldloven 8 12 ikke vil være til hinder for å innvilge omsøkt dispensasjon. Videre har verken Akershus fylkeskommune eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus kommet med innsigelser til det omsøkte tiltaket. Akershus fylkeskommune legger til grunn i sin uttalelse at det ikke er noen kjente fornminner i området. Fylkeskommunen oppfordrer imidlertid om at kommunen ved en eventuell innvilgelse av dispensasjonssøknaden, gjør tiltakshaver oppmerksom på at alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Dette er etterkommet i rådmannens innstilling til vedtak, punkt 2. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: 23

24 Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte tilbygg, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100- metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn kommuneplanens bestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Tiltakshaver opplyses om at alle fornminner er fredet, også de som ikke er registrert. Dersom det støtes på fornminner under arbeidet med tilbygget, må arbeidet umiddelbart stanses, og Akershus Fylkeskommune skal straks varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2 ledd. 24

25 SAK NR.: 138/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13671/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2001 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 32/19 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMESLSE OM BYGGEFORBUD I 100-METERSBELTET MOT VANN OG VASSDRAG - NYBYGG DRIFTSBYGNING PÅ EIENDOMMEN 32/19 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra Sandli Bygg, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune, datert Situasjonskart 5. Perspektivskisser 6. Bekreftelse fra Akershus Fylkeskommune, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesaken. Saksopplysninger: Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet mot vann og vassdrag i forbindelse med oppføring av ny driftsbygning samt opparbeidelse av gårdsplass på eiendommen 32/19. Eiendommen ligger ved Prestelva, i et område avsatt til LNF-formål. Det omsøkte tiltaket er ønsket plassert ca. 40 meter fra elva. Det er i forbindelse med dispensasjonssøknaden gjort naturbasesøk uten funn. Den nye driftsbygningen er tiltenkt kalkun- og kyllingoppdrett. Søker begrunner behovet for oppføring av ny driftsbygning med at dette vil tilføre gården et ekstra inntektsgrunnlag som vil sikre gårdsdriften ytterligere. Det er i forbindelse med omsøkt tiltak fattet vedtak om omdisponering av dyrket mark etter jordloven 9 i saksnr. 395/13.

26 Akershus Fylkeskommune krevde i sin høringsuttalelse at det ble gjort registrering i forhold til ukjente fornminner. Slik registrering er gjennomført uten funn. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 om byggeforbud i 100-metersbeltet vurderes å være: Sikre allmenhetens tilgang til vann og vassdrag. Naturhensyn, herunder hindre forurensning, samt uheldig påvirkning av vann, vassdrag og dyreliv. Andre samfunnsinteresser. Disse hensynene vurderes ikke å bli berørte av tiltaket. Det omsøkte tilbygget vurderes således ikke å påvirke de hensyn byggeforbudssonen mot vassdrag er ment å ivareta. 26

27 Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved forvaltning av fast eiendom. Kommunen har vurdert naturmangfoldloven 8-12 i tilknytning til omsøkt tilbygg. Det er i den forbindelse gjort søk i Naturbase, uten funn. Det er rådmannens vurdering at plasseringen av det omsøkte tilbygget ikke vil øke effekten av påvirkning på området vesentlig grad, og således at tiltaket ikke medfører inngrep som vesentlig påvirker naturmangfoldet i området. Naturmangfoldloven 8 12 vurderes derfor ikke å være til hinder for å innvilge omsøkt dispensasjon. Videre har verken Akershus fylkeskommune eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus kommet med innsigelser til at det gis dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100- metersbeltet mot vann og vassdrag i forbindelse med det omsøkte tiltaket. Imidlertid krevde Akershus Fylkeskommune at det skulle foretas registrering av automatisk fredete kulturminner på bakgrunn av at det tidligere funn i området. Slik registrering er foretatt, og det ble ikke gjort funn av slike kulturminner. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. 27

28 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn kommuneplanens bestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven SAK NR.: 139/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13647/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2685 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 1/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV MÅLEHYTTE - EIENDOMMEN 1/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Bioforsk, datert 27. august Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-meterssonen mot vassdrag, for oppføring av målehytte på eiendommen til Akershus fylkeskommune ved Kjelle videregående skole (vedlegg 1). Målehytta er ledd i et forskningsprosjekt innen avrenning fra landbruket, og er tenkt plassert innenfor 100-meterssonen mot Eidsbekken et sidevassdrag til Lierelva. Kommuneplanens arealdel har fastsatt generelt byggeforbudssone i 100-meterssonen mot vassdrag, og det er nødvendig med dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne oppføre den planlagte målehytta. Hytta er tenkt oppført ca 50 meter fra Eidsbekken, i en størrelse av 17,5 m 2 og skal romme det nødvendige utstyret, samt rom for en liten gruppe elever, bønder, folk fra miljø- og landbruksforvaltningen eller andre interesserte. Hytta er tenkt oppført på dyrka mark, og er i tillegg til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel også avhengig av omdisponeringssamtykke etter jordlovens 9, hvilket vil behandles dersom dispensasjon fra kommuneplanens arealdel blir gitt. Søknaden begrunnes med at det aktuelle arealet er godt egnet for forsøksprosjektet, som skal gi økt kunnskap om avrenning fra forholdsvis flate jordbruksarealer. Det planlagte forsøket skal kunne brukes i forbindelse med undervisningen på skolen, og er finansiert av Statens landbruksforvaltning og Vannområdet Haldenvassdraget. 28

29 Dispensasjonssøknaden er nabovarslet til naboer som ligger på samme side av fv 170 som tiltaket skal finne sted. Alle de varslede naboene har samtykket. Dispensasjonssøknaden er forelagt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som over telefon har gitt sin tilslutning til søknaden som følge av den samfunnsmessige betydningen av forsøksprosjektet. Det ble gitt klarsignal til å legge saken fram for behandling før fylkesmannens uttalelse forelå, hvilket er ønskelig for å komme i gang med prosjektet som planlagt. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle byggetiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 29

30 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Eidsbekken kan sies å være: Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Tiltaket vurderes å være relativt begrenset i omfang, og vil ligge ca 50 meter fra Eidsbekken. Det vurderes å foreligge stor samfunnsmessig nytte av prosjektet som skal skaffe økt kunnskap om avrenning til vassdrag fra relativt flate jordbruksarealer. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Eidsbekken negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Det er ikke kjent artsobservasjoner eller naturverdier som berøres direkte av tiltaket. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. 30

31 Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt som planlagt. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette at kommunen har grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, og innstiller på dette. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av målehytte på gnr. 1, bnr. 1, i henhold til søknad datert 27. august 2013 (vedlegg 1). Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene, ved at prosjektet vil bidra til økt kunnskap om avrenning til vassdrag fra relativt flate jordbruksarealer. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

32 SAK NR.: 140/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 13659/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2616 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 196/17 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGTOMT FRA EIENDOMMEN 196/17, BORSTAD Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kart i målestokk 1: Detaljkart 4. Søknad datert Saksopplysninger: Eiendommen ligger i et LNF-område med muligheter for spredt boligbygging i henhold til en liste med vilkår som må være oppfylt. I denne saken søkes det om dispensasjon fra følgende vilkår: 1. Avstandskravet til dyrka mark fastsatt vilkår er min. 30 meter. 2. Tomtestørrelse fastsatt vilkår er maks. 2 daa. 3. Byggegrense fastsatt vilkår er min. 15 meter. Søknaden begrunnes slik: 1. Omsøkte tomt er avgrenset av boligtomt i sør, i vest og nord er den avgrenset av veier, og bare i øst direkte mot dyrka mark. 2. Større tomt gir bedre muligheter for en god plassering av hus på denne ulendte fjelltomta. 3. De fleste hus i grenda ligger nærmere den kommunale veien enn 15 meter. Det søkes også om dispensasjon fra vilkåret om at det ikke er tillatt å fradele tomter nærmere gårdstun enn 100 meter. Tilliggende tun er ikke å betrakte som gårdstun. Dyrka marka er delt fra og tillagt naboeiendommen. Gjenværende tun er dermed ikke lenger å betrakte som gårdstun, men boligtomt. Dermed kommer ikke dette vilkåret til anvendelse. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven 19-2: