Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling.

Transkript

1 Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: Tirsdag 9.12 onsdag , lunsj til lunsjmøte Sted: Norges forskningsråd, møterom Abel Sak 1 Innledning & velkommen v/ Knut B. Haanæs, direktør for Innovasjonsdivisjonen Knut B. Haanæs presenterte kort Innovasjonsdivisjonen og arbeidet med det nye Forskningsrådet. Sak 2 Nytt fra Norges Forskningsråd og MOBI v/ nhs koordinator Arthur Almestad - Regional representasjon Forskningsrdådet skal bli mer synlige i regionene og ansetter derfor syv stedlige representanter i Tromsø. Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Oslo/Sarpsborg og Lillehammer. - Budsjett 2004 Budsjettet er ennå ikke avklart ift våre finansiører. - Faglig utredning av nhs. Forskningsrådet har lagt vekt på at dette skal være en faglig analyse som skal bringe nhs videre i en eventuell ny programperiode fra Kunnskapsgrunnlaget MOBI Det skal lages en rapport skal omhandle to temaer: Styrket absorbsjonsevne i bedriftene hva mener bedriftene selv og FoU-miljøenes samhandling med bedrifter med liten FoU-erfaring. Det kom inn i alt åtte tilbud. - Forskningsbasert Kompetansemegling: Dette er en videreutvikling av TEFT. Budsjett-situasjonen tilsier at oppstart av nytt delprogram ikke er en endelig avklart. - HSS 2005 en nordisk konferanse som avholdes annethvert år skal avholdes i Vestfold år Status pr for Kvalitetshåndboka for kandidat, veileder og bedrift. Håndboken inneholder anbefalinger i forhold til forslag til kontrakt, forslag til avtaler og rutiner. Den inneholder absolutter hva gjelder søknader for bedriftsprosjekt, prosjektavtaler (det skal inngås formaliserte avtaler, men avtaleteksten kan om ønskelig justeres noe) og rapportering. Siste versjon av håndboken vil bli lagt ut på nhs nettsider i nærmeste fremtid. Prosjektlederne har den fått tilsendt alle håndbokens filer pr. mail. Sak 3 PULS-programmet ( ). Presentasjon av Puls v/programkoordinator Øystein Strandli Øystein Strandli orienterte om PULS-programmet. Puls er et næringsrettet forskningsprogram innen tjenesteyting, handel og logistikk. Fokus legges på tjenesteyting som verdiskapende virksomhet i samspill mellom bedrifter / bedrifts-nettverk og FoU-miljøer. Programmet finansierer prosjekter som kan bidra til FoU-basert nyskaping, innovasjonsprosesser i nettverk, mer effektive logistikk- og transportjenester, kompetanseutvikling og internasjonalisering.

2 Puls-programmets mål for å oppfylle visjonen er at programmet skal være en betydelig faktor for økt innovasjons- og kunnskapsinnhold i smart norsk tjenesteyting, inkludert handel og logistikk. Se for øvrig PULS nettsider Sak 4 Erfaringer med SkatteFUNN i nhs i 2004, oppsummering hvor langt vi er kommet (landet rundt) så langt og innledning til gruppearbeid v/ Arthur Almestad. Hvordan går det med nhs-arbeidet (status) og eventuelt spesielle utfordringer: Det er fremdeles dårlige tider og bedriftene er nølende til å ansette flere personer. Problemet har vært å rekruttere til SkatteFUNN i år Det er lov å vise fleksibilitet/smidighet vedrørende SkatteFUNN/kandidat i bedrift, slik at bedrifter som allerede har en kandidat kan bruke denne i et SkatteFUNNprosjekt. Et forslag går på at det må være mulig å få SND lokalt til å finansiere bedriftene, mens nhs finansierer veiledningen. En eventuell samhandling krever en sentral beslutning. Viktig å formidle de gode erfaringer/fortellinger spesielt hva gjelder SkatteFUNNprosjekter. Status SMB-Kompetanse pr , se vedlagte skjema. Sak 5 Gruppearbeid, konkrete innspill til endringer og hvordan bruke SkatteFUNN i nhs relatert arbeid. Hvordan gjøre SkatteFUNN til et godt virkemiddel for nhs. Presentasjon i plenum. Gjengivelse av gruppenes presentasjoner i stikkords form: Hva er de største barrierene for at måltallene for SkatteFUNN-prosjekter under SMB- Kompetanse ikke oppfylles? Gruppe 1) Cashflow: Pengene kommer etterpå Tankegangen tilpasset teknologibasert vareproduksjon Doble søknads-/rapporteringsprosedyrer Generelle konjunkturer et problem Konkurrerende støtteordninger Begrenset kompetanse om SkatteFUNN SND for introvert? Kandidatproblematikk: for strenge krav? Gruppe 2) Lite anseelse av nye Mye fokus på produkt Mange bedrifter er ikke i skatteposisjon, trenger likviditet Mange små bedrifter Søknadsaversjon bedriftene kommer ikke tilbake

3 SND ikke god nok agent for oss Grenser for påtrykk Gruppe 3) Manglende forståelse hos høgskolene i starten ordinær SMB-K og SMB-K med skattefunn side om side kravet i bedrifter mht. rapportering Vi (høgskolene) tok nei for et nei (fra SND/Forskningsrådet) Sett i lys av SkatteFUNN-erfaringene i 2003, hvilke grep skal vi gjøre i 2004 for at SkatteFUNN i sterkere grad finansielt avlaster SMB-K prosjekter? Gruppe1) Bruke eksterne veiledere/instanser Ytterligere markedsføring Forenklede søknads-/rapporteringsprosedyrer Formalisere reduserte krav mht. kandidat Tettere samarbeid med SND Gruppe 2) Henge oss på bedrifter som allerede er i søknadsfasen Ta kontakt med tidligere SMB-K bedrifter (ikke ny kandidat) SND må bli bedre agenter for SkatteFUNN (og høgskolen inn i prosjekter) Bruke gamle /allerede ansatte kandidater Vi må bli mer aktive som søknadsskrivere/-konsulenter for bedriftene Eget markedsføringsmateriell må lages av den enkelte høgskole Gruppe 3) Ny målgruppe: Revisor Tettere kontakt med SND (formelt) Tilby assistanse (no cure no pay) Hvordan kan SkatteFUNN, på andre måter enn å være finansiell avlaster for SMB-K prosjekter, bli et fruktbart virkemiddel for tettere samhandling mellom bedrifter og høgskoler. (mulige veier fra 2005) Gruppe1) Profesjonalisering fra høgskolenes side, selge kompetanse, krav om opplæring Nettverk mellom høgskoler på dette? Empirisk base for forskning Incentiver for høgskolene økonomiske incentiver knyttet til FoU-prosjekter i samarbeid med næringsliv Meretterings-system Intern organisatorisk tilrettelegging ved høgskolene NFR/SND ved høgskolene Gruppe 2)

4 Høgskolenes faglærere må i større grad ut å få kjennskap til bedriftenes behov slik at høsgkolen kan lansere FoU-oppgaven som faller direkte inn i bedriftenes daglige problemstillinger De fra høgskolen som er ute i bedriftene må i større grad trekke inn/ut andre ansatte Bruke SkatteFUNN-bedrifter i undervisningen Bruke regnskapskontor, næringshager, SND og bankene som agenter Nye virkemidler og meritteringskriterier i høgskolesystemet Klarere profilering av hva høgskolene kan tilby næringslivet Markedsføring overfor næringslivet (ikke bare mulige studenter) Ha arenaer hvor felles strategi kan utvikles (SkatteFUNN bør vris til også å støtte nettverksarbeide) Skolere studentene bedre i SkatteFUNN Gruppe 3) Større skattefradrag for SMB-K relaterte prosjekter Høgskolen har produktidé, utvikles i samarbeid med bedrift; det søkes om SkatteFUNN Høgskolen tilbyr kurs til bedrift i innovasjon/entreprenørskap; prosjektoppgave kan inneholde skattefunn-søknad for reelt prosjekt. Sak 6 Presentasjon av nus arbeidet v/ Åse Kaurin diskusjon om skjærings-punkter og muligheter for samarbeid/synergi Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe fram forslag til en universitetssatsing innenfor MOBI. Denne må være noe annerledes enn nhs fordi universitetene er forskjellige fra høyskolene. Med Arthur Almestad som prosjektansvarlig håper man på synergieffekter. Man ser for seg ulike koblinger mellom de ulike tiltak/virkemidler, og man ønsker å oppnå en bedre samhandling mellom universitet/næringsliv. Det skal gjøres mer og andre ting enn kommersialisering. I MOBIs programplan er det slått fast at MOBIs rolle er av eksperimentell karakter, man skal systematisere og prøve ut nye ordninger. Man ønsker et samarbeid mellom høgskoler og universiteter, og ingen konkurranse. - Universitetssatsingen bør være interessant for bedriftene fordi et samarbeide med universitetene bl.a. vil sikre tilgang av kompetent arbeidskraft. - For universitetene kunne et samarbeid føre med seg økonomiske midler og politisk velvilje vedrørende resultater som regional utvikling m.m. Noen mulige veier å gå for å nå målsettingen: Hovedfagstipen ute i næringslivet er utprøvd på Ås. Ordningen kan tenkes utvidet til en nasjonal ordning. Det finnes ingen ordninger/samarbeid hva gjelder doktorgrads stipend. Dette bør man se nærmere på. Forsker på reise, et konsept hvor en forsker er delt mellom flere bedrifter innen fiskerioppdrett på Møre, har vist seg å fungere bra. Denne ordningen kan tenkes utvidet. Erstatningsordninger kan opprettes slik at universitetene kan gi slipp på ressurspersoner i perioder.

5 Professor II-incentivordning ønskes iverksatt når Forskningsrådet får økonomisk mulighet til det. Sak 7 Presentasjon av og diskusjon rundt nhs ved Høgskolen i Østfold v/ Steinar Kjuus Student-oppgaver har ført til holdningsendring ved institusjonen i Østfold. Innovasjonsstrategi skaper handling/avtaler. Viktige erfaringer fra samarbeid med bedrifter med liten Fou-erfaring: klargjør hverandres roller være klar over mulige kommuniaksjonsproblemer; det brukes ulike språk i høgskolen/ næringshager kontra bedriftene. ha respekt for kompetansen som finnes i bedriftene. gjennomfør prosjektene på bedriftenes premisser. finn ut om høgskolen har den rette kompetanse til å drive prosjektet. Implementering av prosjektresultatet er en utfordring. Vedlagt er Steinar Kjuus gode presentasjon. Sak 8 Presentasjon av og diskusjon rundt nhs ved Høgskolen i Finnmark v/ Lars Krogh I forbindelse med Snøvit-utbyggingen og annen faglig aktivitet satser SMB/K m/samarbeidspartnere på fagturisme i området. Høgskolen er aktiv RUP-partner, samvirker også med SND, fylkeskommunen og et kraftlag-cluster. I triangelet Høgskolen Næringsliv- virkemiddelapparatet (SND/fylkeskommunen) er det viktig 1) å få arenaene opp og stå. SNDs og fylkeskommunens faglige plattform bør styrkes. 2) å bryte barrierer 3) å gjøre en rolle- funksjonsavklaring mellom høgskole-næringsliv og høgskoleuniversitet Utfordringene er bl.a. å gjøre noe med årsverk-tenkingen ved høgskolen for bedre å kunne gjennomføre prosjekter/ekstern virksomhet. nhs styringsgruppe i Finnmark fungerer godt, og det kunne tenkes et samarbeide om felles satsing mellom høgskole-universitet. Vedlagt er Lars Kroghs utmerkede og selvforklarende lysark. Sak 9 Presentasjon av og diskusjon rundt nhs ved Høgskolen i Nord-Trøndelag v/ Jorunn Grande Høgskolen i Nord-Trøndelag er en middels stor skole med tre avdelinger fordelt på tre steder. Avdelingene har delvis samme faginnhold. Av presentasjonen fremkom for øvrig at det fokuseres på å ha en aktiv næringslivskontakt. Næringslivsaktivitet ansees som viktig. Studentoppgaver er også her nevnt som viktige i forhold til kontakt med næringslivet. Det jobbes med å tilby kurs tilpasset næringslivets behov.

6 Vedlagt er Jorunn Grandes gode presentasjon. Sak 10 Oppsummering / eventuelt Tirsdag formiddags SkatteFUNN "opplæring" ble godt tatt imot av forsamlingen. Arnljot Skogvang og Gro Anett Olsen informerte nærmere om SkatteFUNN prosjekt- /søknadsskriving. Høgskolene kan være gode støttespillere for bedriftene i dette arbeidet. Vi minner om SkatteFUNNs nettsider: Punkter til forbedring: Det ønskes mer inngående diskusjoner som betyr at man setter av mer tid til dybdeemner og gruppearbeid. Det foreslås at innleggene fra høgskolene kortes ned. Det bør settes av tid til diskusjon etter presentasjonene. Det etterlyses eksempler på konkrete nettverk og samarbeid rundt omkring i landet. Steder og tidspunkter for prosjektledersamlingene i 2004 blir som følger: Møte 1 arrangeres av nhs/ Norges Forskningsråd, 11. februar 2004, møterom Abel Møte 2 arrangeres av Høgskolen i Bergen, mars 2004 Møte 3 arrangeres av Høgskolen i Finnmark, juni 2004 Møte 4 arrangeres av Høgskolen i Østfold, oktober 2004 Møte 5 arrangeres av nhs/ Norges Forskningsråd desember 2004 Arthur Almestad nhs-koordinator Oslo,