Årsrapport Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs

Transkript

1 Årsrapport 2004 Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs

2 Forord Denne årsrapporten for 2004 samler de viktigste erfaringene og resultatene fra Næringsrettet høgskolesatsing nhs. Rapporten er basert på årsrapportering fra 18 statlige høgskoler og på administrasjonens erfaringer og vurderinger. Årsrapport for Næringsrettet høgskolesatsing 2004 er godkjent i MOBIs programstyremøte 1. juni Oslo/Tønsberg 1.juni 2005 Arthur Almestad nhs-koordinator 2

3 Forord 1 Sammendrag og resultater 4 1. Innledning 5 2. Organisering og gjennomføring 6 3. Resultater og erfaringer Aktivitetsmål Resultater involverte bedrifter Rekruttering av bedrifter til SMB-K-strategien Rekruttering av kandidater til SMB-K-prosjekter Resultater høgskolene Resultater regionalt samarbeid Utfordringer i Vedlegg: Oversikt over involverte bedrifter i SMB-kompetanse strategien 16 3

4 Sammendrag og resultater nhs er en satsing i regi av Norges forskningsråd som skal styrke samspillet mellom de statlige høgskolene og næringslivet. Det blir lagt vekt på at nhs skal være en regional innovasjonssatsing hvor høgskolene, i tillegg til å samarbeide tett med regionale bedrifter, inngår i forpliktende samarbeid med fylkeskommunene, andre FoU-miljøer og virkemiddelapparatet. nhs inngår som et delprogram under programmet Mobilisering for FoU-relatert innovasjon MOBI. En egen nhs-koordinator i Innovasjonsdivisjonen har i 2004 hatt det daglige ansvaret for høgskolesatsingens samlede drift og faglige utvikling. Til sammen 18 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 13 høgskoler deltatt med hovedprosjekter og 5 høgskoler med delprosjekter. I tillegg er nhs involvert i nettverksprosjektet InnovationNet hvor 19 høgskoler deltar. Fra 2005 vil InnovationNet inngå i FORNY-programmets høgskolesatsing. Til sammen 291 bedrifter har deltatt i ulike prosjekter/aktiviteter i nhs i Av disse har 68 bedrifter deltatt i bedriftsprosjekter innenfor SMB-Kompetansestrategien. Hovedprosjektene i nhs går over to år og 2004 har vært avslutningsår. Budsjettrammen i 2004 var på 19,5 mill. kr, inkl. overføringer fra Hovedprosjektene i 2004 har hatt en størrelsesorden på rundt 1,5 mill. kr (1,1-1,75 mill. kr), mens delprosjektene har ligget mellom og kr. Resultater fra 2004: 76 % av kandidatene i SMB-K har fått tilbud om fast ansettelse etter prosjektets avslutning. 35 % av bedriftsprosjektene som ble igangsatt i 2004 får skattefritak gjennom SkatteFUNN. Se nærmere om dette under del % av bedriftene har rapportert om nye produkter eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi. 74 % av bedriftene har rapportert om økt omsetning eller reduserte kostnader. 58 % av de involverte bedriftene i SMB-K-strategien rapporterer om at de vil fortsette samarbeidet med høgskolen på nevnte områder. Dette samarbeidet vil kunne resultere i involvering i andre type virkemidler i virkemiddelapparatet. 69 % av bedriftene har avtale eller har rapportert at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen om FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget. Alle deltakende høgskoler har bedrifter med liten FoU-erfaring med som målgruppe i sine strategiske planer.. 10 av de 12 deltakende høgskolene har hatt en økning i EFV fra 2003 til Dette tilsvarer 83 %. I gjennomsnitt har 29 % av de høgskoleansatte deltatt i næringsrettede prosjekter med mer enn 100 timer i året. Her er det svært stor variasjon mellom høgskolene, der mellom 7 % og 50 % har vært involvert i denne type arbeid. 11 av de 18 pågående nhs-prosjektene rapporterer om at de har publisert og/eller presentert artikler, bøker eller faglige innlegg. Dette tilsvarer 60 % 177 av de 291 involverte bedriftene har vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger. 96 % av bedriftene har gitt positiv tilbakemelding. Alle høgskolene er involvert i forpliktende regionalt samarbeid. 5 av høgskolene er involvert både i VS2010, Arena og i strategisk samarbeid med fylkeskommunen gjennom RUP. 4

5 1. Innledning nhs er en satsing i regi av Norges forskningsråd som skal styrke samspillet mellom de statlige høgskolene og næringslivet. Det blir lagt vekt på at nhs skal være en regional innovasjonssatsing hvor høgskolene, i tillegg til å samarbeide tett med regionale bedrifter, inngår i forpliktende samarbeid med fylkeskommunene, andre FoU-miljøer og virkemiddelapparatet. nhs inngår som et delprogram under programmet Mobilisering for FoU-relatert innovasjon MOBI. nhs har følgende tre strategier som skal gjenspeiles i prosjektene ved de involverte høgskolene: 1. Institusjonsstrategien skal bidra til å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene slik at disse blir mer tilgjengelige for næringslivet. Her støttes prosjekter i regi av høgskolene som både kan være av organisatorisk art, utvikling av nye kreative arbeidsformer og nye FoU- og kompetansetilbud som er rettet mot bedrifters FoUutfordringer. 2. SMB-Kompetansestrategien (SMB-Kompetanse) skal mobilisere bedrifter til økt satsing på forskning og utviklingsarbeid. Bedriften får gjennom SMB-Kompetanse økonomisk støtte til å ansette en kandidat med minst 2 års høyere utdanning. Kandidaten skal sammen med andre i bedriften gjennomføre et FoU-prosjekt over ett år med faglig veiledningsstøtte fra en statlig høgskole. Det er et mål at over halvparten av bedriftsprosjektene i SMB- Kompetanse skal få skattefradrag gjennom SkatteFUNN 1 3. Regional innovasjonsstrategi setter fokus på at de statlige høgskolene må styrke samhandlingen med andre aktører i regional næringsutvikling. nhs støtter prosjekter og aktiviteter som fokuserer på etablering og drift av regionale arenaer for samspill mellom ulike regionale utviklingsaktører. Det legges særlig vekt på at høgskolene inngår i strategisk og operativt samarbeid med fylkeskommunene sammen med andre FoU-miljøer og det næringsrettede virkemiddelapparatet. nhs-prosjektene ved høgskolene skal ha klare koplinger mellom de tre strategiene og være strategisk forankret i ledelsen og i høgskolenes egne strategier og planer. nhs-prosjektene er toårige og avsluttes i Dette er dermed både en årsrapport og en sluttrapport, og innholdet i rapporten har nær sammenheng med rapporten for Ny programplan for nhs ble utarbeidet i 2004, og denne gir nye muligheter for bedre regional tilpasning av prosjektene. Basert på ny programplan ble søknadsprosessen til nye prosjekter gjennomført høsten 2004, og beslutning om ny prosjektportefølje ble tatt i MOBIs programstyre i desember For å teste om den nye programplanen for nhs også kan benyttes i forhold til en eventuell utvidet UoH-satsing ble det også utlyst midler til såkalte Universitetspiloter. Nye nhs-prosjekter, både ved høgskolene og universitetene, ble igangsatt fra SkatteFUNN er en finansieringsordning for utviklingsarbeid og forskning i bedrifter. Nærmere informasjon om ordningen finnes på: 5

6 2. Organisering og gjennomføring En egen nhs-koordinator i Innovasjonsdivisjonen har i 2004 hatt det daglige ansvaret for høgskolesatsingens samlede drift og faglige utvikling. Til sammen 18 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 13 høgskoler deltatt med hovedprosjekter og 5 høgskoler med delprosjekter. I tillegg involverer nhs også nettverksprosjektet InnovationNet hvor 19 høgskoler deltar. Hovedprosjektene i nhs går over to år og 2004 har vært avslutningsår. Budsjettrammen i 2004 var på 19,5 mill. kr, inkl. overføringer fra Hovedprosjektene i 2004 har hatt en størrelsesorden på rundt 1,5 mill. kr (varierende mellom 1,1 og 1,75 mill. kr); delprosjektene på mellom og kr. Prosjektlederne ved høgskolene som deltar har ansvaret for gjennomføring av prosjektene, herunder å rapportere til Forskningsrådet i henhold til kvalitetsmanual 2 og faglig utvikling. Som et ledd i oppfølgingen av programmets læringsopplegg er det i 2003 gjennomført følgende samlinger: Fire prosjektledersamlinger med vekt på erfaringsutveksling og videreutvikling av nhs. Samlinger på regionalt nivå som er initiert av høgskolene. Dette omhandler bl.a. veiledersamlinger, kandidatsamlinger og bedriftssamlinger på høgskolene. I tillegg har Forskningsrådet gjennom nhs støttet og bidratt til gjennomføring av den nordiske konferansen HSS 2005 som skal avholdes i Vestfold i juni. SINTEF og NIFU har gjennomført en faglig utredning av nhs. Denne har gitt administrasjonen faglige innspill i forhold til utarbeidelse av ny programplan. Det har også kommet et faglig innspill i form av en rapport fra en arbeidsgruppe med representanter fra næringslivet, universitetene, NIFU og Forskningsrådet, som har vært premissgivende for igangsetting av Universitetspilotene. 3. Resultater og erfaringer nhs har utviklet nye resultatmål som gjelder fra For å kunne innhente de nødvendige dataene som gir svar på om resultatmålene blir oppfylt, er det gjort vesentlige forbedringer i rapporteringssystemet fra involverte aktører i programmet. Disse endringene framgår av kvalitetshåndboken for nhs. Denne er tilgjengelig på programmets hjemmeside: Kontrakten mellom Forskningsrådet og de enkelte høgskolene i nhs, samt rapporteringsopplegget som er nærmere beskrevet i kvalitetshåndboken, gir forpliktelser til høgskolene med hensyn til hva som skal rapporteres til Forskningsrådet. Resultatmålene er strukturert etter de tre strategiene i nhs: SMB-Kompetansestrategien, Institusjonsstrategien og Regional innovasjonsstrategi. Sett i forhold til tidligere virkemidler innenfor høgskolesatsingen er det i nhs-programmet lagt betydelig mer vekt på å få til institusjonelle endringer i høgskolene og at høgskolene skal være både en strategisk og operativ partner i regionalt innovasjonssamarbeid. Antall involverte bedrifter i ordningen er bevisst redusert, mens kravet om at bedriftsprosjektene skal bidra til et tettere samarbeid med høgskolene utover prosjektperioden er styrket. 2 Retningslinjer og rutiner for gjennomføring av aktivitetene er nedfelt i egen Kvalitetshåndbok for nhs. 6

7 Det kvantitative materialet i tabellene er innhentet fra prosjektlederne ved høgskolene, involverte bedrifter, kandidater og høgskolens veiledere i SMB-K. Resultatene er basert på evalueringsrapporter fra 58 bedrifter som avsluttet sine prosjekter i Dette tilsvarer 85 % av de avsluttede prosjektene. Det kvalitative materialet er i hovedsak basert på årsrapporter fra prosjektlederne ved høgskolene. 3.1 Aktivitetsmål Aktivitetsmål statlige høgskoler skal være deltakere i nhs i bedrifter skal være deltakere i nhs, herav 80 bedrifter i bedriftsprosjekter i SMB- Kompetansestrategien. Resultater i forhold til aktivitetsmål Til sammen 18 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 13 høgskoler deltatt med hovedprosjekter og 5 høgskoler med delprosjekter. Ett delprosjekt var en overføring av midler fra 2003 og ble avsluttet tidlig i nhs er også involvert i nettverksprosjektet InnovationNet. Her deltar 19 høgskoler. Hovedprosjektene går over to år. Til sammen 291 bedrifter har deltatt innen ulike aktiviteter i nhs i 2003, herav 68 bedrifter i bedriftsprosjekter innen SMB-Kompetansestrategien. Følgende prosjekter ble igangsatt i nhs i 2004: Tabell 1. nhs-prosjekter i 2004 Prosjekttittel Ansvarlig inst. Budsj HiBus satsing innenfor nhs Høgskolen i Buskerud - Kongsberg Næringsrettet høgskolesatsing ved Høgskolen i Harstad for å Høgskolen i Harstad bedre evnen til nyskaping og innovasjon, både i næringslivet og internt på høgskolen HiNT Næringsliv : Kompetansepartner for et mer konkurransedyktig regionalt næringsliv Høgskolen i Nord- Trøndelag Næringsrettet høgskolesatsing - Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik 0 Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen Høgskolen i Østfold nhs ØSTFOLD : Utvikling av en organisasjonsmessig infrastruktur for innovasjon og nyskaping Videreutvikling av Høgskolen i Ålesund som en aktiv medspiller Høgskolen i Ålesund innenfor innovasjon og virksomhetsetablering i Møre og Romsdal Høgskule og region - høgskulen som sentral regional utviklingsaktør Høgskulen i Sogn og Fjordane Kunnskapsutvikling og innovasjonssystemer i Finnmark Høgskolen i Finnmark nhs: Innovasjon og entreprenørskap i robuste samfunn Høgskolen i Tromsø 0 Næringsrettet Høgskolesatsing - nhs - Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø 0 7

8 Tabell 1 (forts.): nhs-prosjekter i 2004 Prosjekttittel Ansvarlig inst. Budsj Næringsrettet Høgskolesatsing ved Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskolen i 0 (nhs-hsh) Stord/Haugesund Næringsrettet Høgskolesatsing Høgskolen i Molde Næringsrettet høgskolesatsning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sør (nhs for HiST) Trøndelag Høgskolen i Akershus som regional utviklingsaktør Høgskolen i Akershus 0 NÆRINGSRETTET HØGSKOLESATSING _nhs ved Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark. Videreutvikling av InnovationNet Høgskolen i Østfold Næringsrettet Høgskolesatsing ved Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik Resultater involverte bedrifter De samlede resultatene i involverte bedrifter i SMB-Kompetanse framgår av tabell 2. Tabell 2: Resultat 2004 bedrifter Resultatmål 2004 bedrifter 1. Minst 50 % av kandidatene skal ved bedriftsprosjektenes avslutning innen utgangen av 2004 være fast tilsatt i bedriftene 2. SkatteFUNN og/eller andre virkemiddel utenom nhs skal finansiere minst 50 % av bedriftsprosjektene. 3. Minst 25 % av bedriftene som blir involvert i bedriftsprosjekter i nhs i 2003 skal rapportere om ny eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi ved bedriftsprosjektets avslutning i Minst 20 % av bedriftene som blir involvert i bedriftsprosjekter i nhs i 2003 skal rapportere om økt omsetning eller reduserte kostnader ved bedriftsprosjektets avslutning i Minst 30 % av bedriftene som avslutter sine bedriftsprosjekter i nhs i 2003 skal videreføre sitt FoU-arbeid gjennom samarbeid med en FoUinstitusjon i SkatteFUNN og/eller i andre FoUprogrammer i Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller virkemiddelapparatet for øvrig. 6. Innen utgangen av 2004 skal minimum 50 % av de deltakende bedriftene i nhs ha avtalt et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, innen etter- og videreutdanning eller som del av undervisningsopplegget. Resultater Bedrifter 76 % av kandidatene i SMB-K har fått tilbud om fast ansettelse etter prosjektets avslutning 35 % av bedriftsprosjektene som ble igangsatt i 2004 får skattefritak gjennom SkatteFUNN. Se nærmere om dette under del % av bedriftene har rapport om nye produkter eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi. 74 % av bedriftene har rapport om økt omsetning eller reduserte kostnader. 58 % av de involverte bedriftene i SMB-K strategien rapporterer om at de vil fortsette samarbeidet med høgskolen på nevnte områder. Dette samarbeidet vil kunne resultere i involvering i andre type virkemidler i virkemiddelapparatet. 69 % av bedriftene har avtale eller har rapportert om at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget 8

9 3.2.1 Rekruttering av bedrifter til SMB-K-strategien Det ble inngått 68 bedriftsavtaler om gjennomføring av ettårige FoU-prosjekter innenfor SMB-Kompetanse i Resultatmålet var 80 bedriftsavtaler. Både for 2003 og 2004 har vi satt ett lavere måltall for antall bedriftsprosjekter enn for tidligere år. Dette har sin bakgrunn i at nhs har større fokus på aktiviteter som skal bidra til institusjonelle endringer i høgskolene og å gjøre høgskolene bedre i stand til å samarbeide med andre regionale utviklingsaktører. Programledelsen har kommunisert tydelig at bedriftsprosjektenes kvalitet skal prioriteres og at gratispassasjerer ikke skal prioriteres. Dette er også i tråd med anbefalinger fra midtveisevalueringen av SMB-Kompetanse 3. Det må imidlertid understrekes at antall bedriftsprosjekter hadde vært en del høyere dersom det ikke hadde vært krav om at halvparten av prosjektene skulle finansieres over SkatteFUNN. Dette har vist seg å være vanskeligere enn først antatt. Spesielt om nhs og SkatteFUNN Det er en ny utfordring for nhs prosjektlederne å få i gang SMB-K prosjekter uten å kunne tilby bedriften kr i direkte støtte. Målet er at 50 % av prosjektene innen SMB-K skal finansieres gjennom SkatteFUNN. I 2004 ble 35 % finansiert gjennom SkatteFUNN. Dette er en oppgang fra 2003, da 27 % av prosjektene ble finansiert med Skattefunn. Det er grunn til å håpe at tallene viser en positiv trend og at andelen SkatteFUNN-finansierte prosjekter vil øke etter hvert som bedriftenes kjennskap til ordningen bedres. Høgskolen i Nord-Trøndelag skriver at Siste året har dette imidlertid rettet seg, og HiNT har hjulpet flere bedrifter til å få finansiert prosjekter gjennom SkatteFUNN. (HiNT, sluttrapport 2004) Flere høgskoler melder imidlertid om at det er ulike årsaker til at SkatteFUNN-finansiering kan bli vanskelig. Disse er utdypet i årsrapporten for 2003, men her kan følgende kort nevnes: strategien krever nyansettelse av en person i bedriften; en del prosjekter faller utenfor rammen av SkatteFUNN; bruk av SkatteFUNN innebærer et merarbeid for bedriften i forhold til slik ordningen tidligere var utformet; det psykologiske elementet ved å motta direkte støtte i motsetning til tilbakeføring året etter. Antall deltakende bedrifter etter bedriftsstørrelse Av de 68 bedriftene som er i gang med FoU-prosjekter i SMB-K har 39 bedrifter (57 %) 10 ansatte eller færre (tabell 3, vedlegg 1). Andelen bedrifter med 10 ansatte eller færre har ligget over 50 % helt siden Det vises også til resultater fra midtveisevalueringen av SMB-K ( ) hvor det framgår at et markant utviklingstrekk er at bedriftene som involveres i ordningen blir yngre og yngre og at de nyetablerte bedriftene utgjør en stigende andel av deltakerne. Antall deltakende bedrifter etter distriktspolitisk virkeområde Selv om SMB-K ikke eksplisitt er formulert som et distriktspolitisk virkemiddel, har det helt fra oppstarten av SMB-K i 1997 vært en målsetting at over 50 % av bedriftene skal ligge innenfor det geografiske virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. Som tabell 4 viser (se vedlegg 1) er rundt 50 % av de rekrutterte bedriftene lokalisert innenfor det geografiske virkeområdet. Dette er en liten økning fra 2003 da 46 % av bedriftene var lokalisert innenfor området. 3 Gammelsæter, H. M.fl. (2000) Bedriftsutvikling eller stimulering av innovasjonsmiljø? Midtveisevaluering av SMB-Kompetanse, Møreforsking. 9

10 Antall deltakende bedrifter etter prosjektområder Av SMB-K-prosjektene i 2004 var (jf. tabell 5, vedlegg 1) 46 % innenfor produkt og produksjon, 32 % innenfor salg/marked/organisasjon/ledelse/økonomi og 22 % innenfor andre områder Ser man på den fylkesvise fordeling er det ikke overraskende at regioner med overvekt av tekniske utdanninger har en klarere orientering mot produksjons- og produktområdet, enn regioner som har større innslag av økonomisk/administrative utdanninger. Antall deltakende bedrifter fordelt etter bransjer Spredningen på bransjer som er representert i SMB-K er stor, men fra 1997 er industribedriftsandelen redusert til fordel for handels- og servicenæringene (tabell 6, vedlegg 1). Flere av de involverte høgskolene har tatt strategiske valg og retter seg mot de bransjer som er viktigst/mest representert i regionen og FoU-områder hvor høgskolen har mest å tilby Rekruttering av kandidater til SMB-K-prosjekter Helt fra starten i 1997 har kandidater med teknologisk utdanning (ingeniører/teknisk utdannet) representert den største gruppen. Dette gjelder også for Dersom vi inkluderer næringsmiddelutdanning og IT-utdanning (denne utgjør størsteparten av gruppen annet ) som teknologisk utdanning, så har ca 70 % av kandidatene i SMB-K slik utdanning i Det er store variasjoner mellom de ulike regioner når det gjelder sammensetning av kandidatenes utdanning. Fra 2003 til har det, i tillegg til en nedgang i tekniske utdanninger (fra 75 til 69 %), vært en nedgang i gruppen annet (fra 14,5 til 8 %). Oppgangen har kommet innenfor øk/adm (fra 22 til 24 %), merkantil (fra 0 til 5 %) og reiseliv (fra 0 til 2 %). Slike mindre endringer skyldes at sammensetningen av deltakende høgskoler endres fra år til år. Antall rekrutterte kandidater fordelt etter kjønn Totalt var 33 % av kandidatene kvinner i perioden For 2004 er kvinneandelen 30 %. Selv om det er en nedgang i antall kandidater med teknisk utdannelse, er det altså også en nedgang i antall kvinner fra 2003 (34%) og i forhold til gjennomsnittet for alle år. Det er store regionale forskjeller når det gjelder kjønnsfordelingen mellom kandidatene. Dette avhenger av studieretningene innen de enkelte høgskoler. Spesielt er det en klar trend at det er relativt få kvinner innen ingeniørutdanningene. En høgskole rapporterer at de har liten mulighet til å påvirke dette. 10

11 3.3 Resultater høgskolene De samlede resultater ved de involverte høgskolene framgår av tabell 9. Tabell 9. Resultater 2004 høgskolene Resultatmål 2004 høgskoler 1. Alle de deltakende høgskolene i nhs skal innen utgangen av 2004 ha bedrifter med liten FoU-erfaring/SMBer som målgruppe i sine strategiske planer. 2. Høgskolene som deltar i nhs i 2004 skal ha en økning i omsetningen i eksternt finansiert virksomhet (EFV) i forhold til Minst 5 % av de ansatte ved de deltakende høgskolene i nhs skal i 2004 ha deltatt i samarbeidsprosjekt med bedrifter og/eller med andre regionale utviklingsaktører med mer enn 100 timer i året % av prosjektene som pågår i 2004 skal føre til vitenskaplige publikasjoner eller annet akademisk arbeid. 5. Minimum 20 bedrifter skal i 2004 ha vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger ved høgskolene. Resultater 2004 høgskoler Alle deltakende høgskolene har bedrifter med liten FoUerfaring med som målgruppe i sine strategiske planer. 10 av de 12 deltakende høgskolene har hatt en økning i EFV fra 2003 til Dette tilsvarer 83 %. I gjennomsnitt har 29 % av de høgskoleansatte ved høgskolene deltatt i næringsrettede prosjekter med mer enn 100 timer i året. Her er det svært stor variasjon mellom høgskolene, fra 7 % til 50 % som er involvert i denne type arbeid. 11 av de 18 pågående nhs-prosjektene rapporterer om at de har publisert og/eller presentert artikler, bøker eller faglige innlegg. Dette tilsvarer 60 %. 177 av de 291 involverte bedriftene har vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger. Institusjonell endring i høgskolene kvalitative resultater og erfaringer Prosjektene i nhs skal inngå som en del av høgskolenes strategiske planer og skal være forankret i ledelsen og i ulike fagmiljøer. Flere høgskoler har etablert et eget kontor for ekstern virksomhet. I Telemark har kontoret for ekstern virksomhet ansvar for samordning, rådgivning, intern service, profilering og markedsføring og kontoret er organisert som en del av fellesadministrasjonen og inngår i studie- og forskningsseksjonen. Dette har medført god forankring i ledelsen og tettere samarbeid mot avdelingene. Også andre høgskoler melder om økt samarbeid mellom avdelingene som resultat av nhsarbeidet. Samtidig har flere høgskoler valgt å konsentrere satsingen i forhold til enkelte avdelinger/institutt og herigjennom få fram gode eksempler på hvordan høgskolen kan bli mer tilgjengelig for regionalt næringsliv. Det har i 2004 vært fokusert på å rekruttere bedrifter innenfor SMB-K som kan være støttende når det gjelder å få til institusjonelle endringer som bidrar til å gjøre høgskolene mer tilgjengelige og tilpasset bedriftenes behov. Et eksempel er høgskolen i Gjøvik der En bevisst bruk av bedriftsprosjekter (SMB-K) har gitt varige og gode samarbeidsrelasjoner og partnerskapsavtaler. Dette er spesielt bra utnyttet innenfor det grafiske miljøet ved HiG, som er fagmiljø for hele Norge. 11

12 Som det framgår av tabell 9 har alle deltakende høgskoler nå bedrifter med liten FoU-erfaring med som målgruppe i sine strategiske planer. Ledelsen ved høgskolene er sammen med faglige representanter representert i nhs-prosjektenes styringsgrupper. Høgskolene vektlegger i sine årsrapporter at nhs har gitt store effekter både internt i høgskolene og i forhold til samarbeidet med næringsliv og andre regionale utviklingsaktører. Her er to eksempler: Gjennom arbeidet i nhs har vi fått et handlingsrom til å prøve ut ulike arbeidsmetoder, gjennomføre utviklingsprosjekter vi har hatt på planstadiet, vi har fått økonomi til å frikjøpe fagmiljøer til å delta i ulike faglige konferanser, delta på næringslivsmesser der en blir kjent med/kommer i kontakt med regionalt næringsliv og regionale myndigheter. Videre medfører prosjektareidet en form for systematisk erfaringsregistrering, slik at vi blir bevisste på læring og kunnskapsdeling både internt i HiST men også mellom deltagende høgskoler og etter hvert universiteter. Prosjektledersamlingene i regi av NFR der det er mulig å delta med to representanter fra hver høgskole ser vi som positivt. (Høgskolen i Sør-Trøndelag) Prosjektet har meget store ringvirkninger for HiG. Mange av disse ringvirkningen er imidlertid vanskelig å måle. Som prosjektleder siden starten i 1997 med SMB-Kompetanse, opplever jeg at HiG som institusjon er vesentlig forandret. Vårt fagpersonale har i alle år hatt betydelig næringskontakt. Tidligere var næringskontakten privat mens den i dag har blitt institusjonalisert. Videre har vi klart mer samarbeid internt og eksternt samt på tvers av fagmiljø/avdelinger. For HiG er det positivt at noen utenfra stiller spørsmål ved vår virksomhet og stiller krav til oss. (Høgskolen i Gjøvik). nhs bidrar til endringer i høgskolene gjennom de ulike aktivitetene som gjennomføres. Mangfoldet av aktiviteter er stort og aktivitetsnivået varierer fra høgskole til høgskole. Blant tiltak som gjennomføres er: Tiltak i sammenheng med SMB-K prosjekter: - Nettverket av SMB-K bedrifter forsyner fagpersoner og studenter med faglig relevante problemstillinger. Høgskolen i Ålesund skriver at Denne typen prosjekt er veldig etterspurt i industrien, særlig hos relativt nyetablerte bedrifter eller foretak. I tillegg til kompetanseoverføring fra veileder, ser de tiltaket som et viktig økonomisk tilskudd og insitament for å ansette nyutdannede kandidater (HiÅ, sluttrapport 2004). - Bedrifter i SMB-K er involvert i høgskolenes arbeid med å utvikle nye studie- og utdanningstilbud. Som det framgår av tabell 9 så har til sammen 171 bedrifter vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger ved høgskolene. - Veiledere i SMB-K bruker SMB-K bedrifter som cases, både i egen FoU-aktivitet og i undervisningen. - Veilederkorpset i SMB-K bidrar til å skape tverrfaglige nettverk internt i høgskolene. - Flere høgskoler gir tilbakemelding på at SMB-K er en ordning som gir positiv markedsføring i næringslivet. Engasjementet blant høgskolenes ansatte økes gjennom den publisitet som SMB-K gir. - Flere høgskoler har formalisert et videre samarbeid med SMB-K bedrifter gjennom partnerskapsavtaler. Det framgår av tabell 2 at 69 % av bedriftene i SMB-K har avtale eller har rapportert om at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen om FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget. Eksempler på dette er Høgskolen i Buskeruds EVU-kurs 12

13 innenfor Systems Engineering som kan bli starten på et nytt mastergradsprogram samt Høgskolen i Moldes erfaringsbaserte mastergrad i anvendt informatikk. Hospiteringsordninger både fra næringsliv til høgskole og fra høgskole til næringsliv. Høgskolen i Molde skriver at Hospiteringsordningen har vist seg å fungere godt og kan anvendes slik at begge parter har nytte av den. For eksempel har vi opplevd at hospiteringsprosjekter har resultert i mastergradsoppgaver for studenter. Kioskfunksjoner og nettportaler utarbeides i form av student- og bedriftsdatabaser. Dette er gjennomført blant annet ved Høgskolen i Ålesund og som et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolene i Trøndelag og NTNU. HiNT har også utviklet nettportalen Utvikling av et internt organisatorisk apparat som initierer og koordinerer prosjekter/tiltak. Prosjektene fra bl.a. høgskolene i Bergen, Molde, Buskerud, Nord-Trøndelag og Finnmark har hovedfokus på å bygge opp slike interne sentra. Organisatorisk endring og faglig opprustning gjennom forpliktende prosjektsamarbeid med bedrifter. Flere av prosjektene har dette elementet i seg, men vi vil spesielt framheve prosjektet Komplettering av innovasjonssystemet ved Høgskolen i Ålesund. Kartlegging og systematisering av næringsrettet kompetanse ved høgskolen, sammenfattet med kartlegging av regionale bedrifters behov for FoU-kompetanse. Flere av høgskolene har gjennomført slike aktiviteter og fulgt opp med samarbeid om FoU-oppgaver og etter- og videreutdanning. Arenabygging, herunder motivasjonsseminarer for faglig ansatte, næringslivskonferanser med deltakelse fra høgskolen og eksterne samarbeidspartnere. Kursvirksomhet og andre kompetansebyggende tiltak for ansatte og bedrifter. Utstrakt bruk av problembasert læring som undervisningsform, slik at studentene lærer gjennom å løse konkrete problemer i samarbeidsbedrifter (læringslaboratorier). Prosjektene ved Høgskolen i Østfold har en spesiell fokus på å profesjonalisere studentoppgaver i samarbeid med bedrifter. Ca. 100 bedrifter er nå aktive læringslaboratorier for studenter ved Høgskolen i Østfold. Initiering og utvikling av nye næringsrettede fagtilbud ved høgskolen i tett samarbeid med næringslivet. Gjennomføring av studentkube, et samarbeid mellom 3-4 studenter fra forskjellige studieretninger der de jobber med en eller flere utfordringer i en konkret bedrift. Flere høgskoler melder at prosjektledersamlingene oppleves som utbytterike. Høgskolen i Telemark skriver for eksempel at Det er viktig at Norges forskningsråd viderefører sin rolle som nasjonal koordinator med ansvar for prosjektledersamlinger. Disse samlingene er nyttige som læringsarena og for erfaringsutveksling mellom høgskolene. 13

14 3.4 Resultater regionalt samarbeid Tabell 10. Resultater - regionalt innovasjonssamarbeid Resultatmål 2004 regionalt samarbeid 1. Minst 50 % av bedriftene som deltar i 2004 skal gi positiv tilbakemelding på at høgskolene oppfattes å være aktive i sitt forhold til det regionale næringsliv og er mer attraktive samarbeidspartnere enn de var tidligere % av de deltakende høgskolene i nhs skal i 2004 være direkte involvert i arbeidet med Regionale utviklingsplaner, regionale partnerskap, Arena, VS2010 eller i annet forpliktende regionalt innovasjonssamarbeid. Resultater 2004 regionalt samarbeid 96 % av bedriftene har gitt positiv tilbakemelding Alle høgskolene er involvert i forpliktende regionalt samarbeid. 5 av høgskolene er involvert både i VS2010, Arena og i strategisk samarbeid med fylkeskommunen gjennom RUP. De regionale styringsgruppene og referansegruppene i nhs har deltakere som representerer ulike regionale aktører, og som på denne måten også bidrar i andre oppgaver og prosjekter hvor bl.a. Innovasjon Norge, og fylkeskommunen er involvert. Høgskolen i Østfold skriver at Prosjektet [nhs] ble organisert med en felles styringsgruppe for dette prosjektet, samt de øvrige NFR-prosjekter. I styringsgruppen var alle høgskolens avdelinger representert. I tillegg kom representasjon fra Østfold Fylke, NHO og Innovasjon Norge. (HiØ, sluttrapport 2004) Samarbeidet mellom høgskolene og regionale aktører er styrket de siste årene. Flere høgskoler rapporterer om oppslag i media, både i aviser, radio og TV, om ulike regionale prosjekter høgskolen er involvert i. Høgskolen i Gjøvik melder om at Det har blitt laget fem TV-reportasjer fra HiG. To på riksdekkende TV (Norge i dag og TV Norge, to på NRK østnytt og en på TV innlandet. Pressemeldinger/pressekonferanser er blitt benyttet bevisst og resultat fra helseteknologiprosjekt har blitt publisert. (HiG, sluttrapport 2004) Flere av høgskolene rapporterer om at de har et tett og fruktbart samarbeid med de regionale forskningsinstituttene og kunnskapsparkene. Flere av disse regionale institusjonene er også samlokalisert. nhs-arbeidet kobles flere steder mot andre arenaer, som Center of Expertise, ENABLE, Studentbedrift, InnovationNET etc. Avslutningsvis kan følgende sitater fra Høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag representere høgskolenes regionale samarbeid med offentlige og private aktører: Det er oppnådd et tettere samarbeid med Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører i regionen. Dette gjenspeiler seg i at nye forespørsler kommer til oss mer automatisk, dvs. uten at det er tatt direkte initiativ fra HiNT. Dette tyder på at opplegget og muligheten gjennom det er blitt bedre kjent blant bedriftene i regionen. (Høgskolen i Nord-Trøndelag, Sluttrapport 2004) 14

15 Den største enkeltinnsatsen er lagt ned i prosjektet Et matsenter i Trøndelag. Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS ble stiftet med 1,880 mill. kr i aksjekapital fra i alt 51 aktører fra trøndersk næringsliv, FoU-miljøer, bank og regionale myndigheter. Vi er stolt av å ha sittet i førersetet i arbeidet med å utrede og deretter bidratt til å etablere Oi! Trønders Mat og Drikke AS og at vi har maktet å involvere regionalt næringsliv så godt at de har tatt over i førersetet, og at HiST framstår som en tydelig og viktig aktør i det regionale innovasjonssystemet i næringsklyngen mat. (Høgskolen i Sør-Trøndelag, Sluttrapport 2004) 4. Utfordringer i 2005 Noen av de viktigste utfordringer nhs står overfor i 2005 kan oppsummeres som følger: Oppfølging av prosjekter i henhold til ny programplan og nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS-System) Ny programplan for nhs har fått et sterkere fokus på å bidra til institusjonelle endringer i høgskolesektoren slik at institusjonene styrker sin rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Et nyutviklet MRS-system skal på en bedre måte enn tidligere følge opp de endringer som skjer institusjonelt. I tillegg åpner den nye programplanen for en mer aktiv involvering av FoU-erfarne bedrifter som stiller store krav til høgskolenes FoU-satsing og arbeidsmetodikk i forhold til næringslivet. Administrasjonen vil følge opp de nye prosjektene ved høgskolene for å sikre at de nye intensjonen i programplanen blir fulgt. Oppfølging av Universitetspilotene Programplanen for nhs gjelder også for de fire universitetspilotene som er igangsatt. Pilotene har svært ulik tilnærming til hvilke typer prosjekter som iverksettes og hvordan disse gjennomføres. Dette bekrefter at den nye programplanen gir store muligheter for fleksible tilpasninger til institusjonenes utfordringer. Administrasjonen vil i tett samarbeid med universitetene innhente erfaringer fra prosjektene. Dette vil skje gjennom felles samlinger og rapporteringer fra prosjektene. Erfaringer og resultater fra 2005 vil være avgjørende for om MOBI fortsatt skal ha som ambisjon å utvide nhs-satsingen til også å omfatte universitetssektoren. Bidra til at høgskolene blir aktive deltakere i regionale partnerskap Sett i lys av fylkeskommunenes rolle som leder av regionale partnerskap, blir det spesielt viktig for høgskolene å videreutvikle gode relasjoner og rutiner til fylkeskommunen. nhs tar sikte på å være en pådriver for at høgskolene bidrar i fylkeskommunenes strategiske planprosesser og blir aktive operatører for å gjennomføre regionale FoU- og kompetansesatsinger. Det er en stor utfordring å få til tettere samarbeid mellom høgskolene og de regionale forskningsinstituttene. Økt vektlegging av kvalitet og relevans i bedriftsprosjektene Det skal etterstrebes økt kvalitet i bedriftsprosjektene som settes i gang gjennom nhs. For 2005 er det et mål at alle bedriftsprosjekter i nhs blir finansiert gjennom SkatteFUNNordningen. nhs skal aktivt arbeide for at bedrifter som allerede har eller har gjennomført SkatteFUNN-prosjekter blir stimulert til en videre FoU-satsing i samarbeid med et FoU-miljø. 15

16 Vedlegg 1: Tabeller Tabell 3. Antall deltakende bedrifter etter bedriftsstørrelse, Over 100 Sum Sum Tabell 4. Antall deltakende bedrifter etter distriktspolitisk virkeområde, A B C D Utenfor område Sum Sum

17 Tabell 5. Antall deltakende bedrifter etter prosjektområder, Produkt Produksjon Salg Marked Org./ledelse Økonomi Annet Sum Sum Tabell 6. Antall deltakende bedrifter fordelt etter bransjer, Primærnæring. - Bergverk Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler - Bekledning Treforedling - grafisk - media byggevarer Metaller - metallvarer Elektrisk - elektronikk Transportmidler Møbler - annen industri Gjenvinning - energi Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Kommunikasjon, Finans, Eiendom Data Tjenesteyting SUM Sum

18 Tabell 7. Antall rekrutterte kandidater fordelt etter kandidatens kompetanse, Ing/Tekn Øk/Adm Næringsm. Merkantil Reiseliv Annet Sum Sum Tabell 8. Antall rekrutterte kandidater fordelt etter kjønn Kvinner Menn Sum Sum