Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling.

Transkript

1 Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: mars 2003, lunsj til lunsjmøte Sted: Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Sak 1 Velkommen til Høgskolen i Buskerud - HiBu v/erling Stranden, dekanus ved HiBus avd. for ingeniørutdanning. Sak 2 Nytt fra Forskningsrådet v/arthur Almestad. Kort gjennomgang av budsjett/overføringer. nhs totalbudsjett er på NOK Informasjonsmaterialet til nhs-programmet skal utarbeides i tiden fremover. Det gjelder informasjonsark, power-point presentasjoner samt nettsidene. I anledning arbeidet med et nytt forskningsråd ble det utdelt org.kart. Det ble orientering om Stortingsproposisjon nr. 51 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv som ble lagt frem 28. mars Denne skal behandles i Stortinget i vårsesjonen Inger Midtkandal informerte om at det er igang en prosess for å videreutvikle TEFT. Mer informasjon vil bli formidlet på senere samlinger. Påminnelse om konferansen HSS Ronneby samt utdeling av invitasjoner. Sak 3 Runden rundt bordet Prosjektlederne presenterte sine nhs-prosjekter Hva er nytt ifht SMB-K og SMB-H samt hva er de største utfordringene i prosjektet? Utfordringer generelt oppsummering: Div. endringer, eksternt og internt, bl.a. valg av ny ledelse ved landets høgskoler i disse tider Kobling SkatteFUNN / SND, utnytte mulighetene i SkatteFUNN. Å selge inn SkatteFUNN til bedriftene viser seg å være arbeidskrevende Et samarbeide med Fylkeskommunen og SND er en utfordring mange steder Fylkeskommunen er inne som finansiør ved mange høgskoler Partnerskap Bransjenettverk faglige veiledernettverk - møteplasser for ideutvikling og kompetanseoverføring. Nettverksbygging og samarbeid med bl.a. næringslivsaktører Meningsfulle relasjoner til samarbeidsbedrifter samt god oppfølging av bedrifter En utfordring er å få til et samarbeide mellom de ulike strategiene SMB-Kompetanse/Institusjonsstrategi/Regional innovasjonsstrategi. Etablere god infrastruktur for kommunikasjon mellom eksterne samarbeidspartnere og høgskolen, samt god intern koordinering. Høgskolene ønsker å fremstå som mer synlige og profesjonelle aktører ovenfor regionens virkemiddelapparat og næringsliv. Høgskolens kompetansemiljø skal være mer synlig både internt og eksternt.

2 Arbeide for tverrfaglig samarbeidskultur innad Gjennomføre planlagte tiltak, og formidle resultatene slik at lærdommen kommer organisasjonen til gode. SMB-K: Bedre forankring Kontakt i utviklingsprosjektet Mer kollektivt ansvar Hovedutfordring er rekruttering Studentenes prosjektoppgaver Ulike hospiteringsordninger Spesielle utfordringer og nyheter: Finnmark: Fagturisme - Snøhvit, nye grupper individualturister, Bredspor Internstrategien er en mer aktiv miljøbygging rundt prosjektet, kurstilbud entreprenørskap, næringstilknyttede studentprosjekter, ekstern evaluering. Harstad: Oppstart av EØS/EU-kurs planlagt høsten 2003, Innovasjon og entreprenørskap Innovasjonsledelse med planlagt oppstart januar 2004, Kultur og reiseliv Endringsledelse med planlagt oppstart januar Nord-Trøndelag: Kartlegging av kompetansebehov i havbruksnæringa, eksterne representanter inn i styringsgruppe, Fokus på Svineøkonomi, Samarbeider med fylkeskommunen hva gjelder planlegging og finansiering av pågående prosjekter. Sør-Trøndelag: Vektlegger tverrfaglig samhandling Innovasjon i helsesektoren, Hospiterings-ordninger for faglærere, satser på næringsmiddelteknologi og helseteknologi. Ålesund: Molde: Videreutvikling av HiÅ som en aktiv medspiller i innovasjon og virksomhetsetablering i Møre og Romsdal. Jobber med det mål for øye at prosjekter skal inneholde hospiteringsordninger. Kombinert med prosjektlederrollen bør hospiteringsordningen være svært interessant. Sogn og Fjordane: SIV, REAL; amerikansk datahjelpemiddel/program innen community learning implementerer innovasjon tidlig, allerede på barneskolenivå, high school, college etc. Bergen: Kurs i entreprenørskap for faglig ansatte v/høgskolene i Norge (4 vt) starter 21. mai SkatteFUNN positivt med mer langvarige relasjoner m/bedriftene. Hospiteringsordninger finnes ikke direkte, men med en profesjonell rådgivingsdel vil faglærere komme seg ut i bedriftene. Telemark: Buskerud: Gjøvik: Østfold: Fylkesplanprosjekt Høgskolesatsingen (nhs). Høgskolen har vært involvert i arbeidet med fylkesplanen. Et utkast til Partnerskapsplan mellom Høgskolen / Fylkeskommunen ble delt ut på samlingen. Arbeider for å skape allianser mellom SMB-K og større bedrifter. Forskningsbussen et samarbeidsprosjekt på informasjonssiden mellom Fylkeskommunen, SND, NHO og HiBu. Nyheten fra HiG er kombinasjonen helsefag/teknologi. Diverse aktiviteter som Entreprenørskap/Venture Cup, Frokostmøter i møtestedet Østfold Nyskapingsverksted

3 Sak 4 Regional innovasjon gjennom ARENA-programmet Presentasjon av Arena v/olav Bardalen, SND SND-prosjektet Arena er støttet bl.a. av SIVA og Norges Forskningsråd gjennom MOBI. Etablerer møteplasser og nettverk - Regionale klynger / innovasjonssatsing Høgskolenes roller i Arena: Analyserollen Prosjektdeltaker-rollen Hva kan Arena tilby nhs? Et bredt forankret og designet regionalt utviklingsprosjekt Bedriftsnettverk/bedrifter med utviklingsambisjoner Medspiller i strategiske utviklingstiltak, jfr. Institusjonsstrategien SNDs midler kanaliseres gjennom fylkeskommunene. Høgskolene opplever at det er mange ulike finansiører på arenaen. At virkemidler er spredt på mange småpotter oppleves både som frustrerende og fordelaktig. Det er positivt at det finnes et stort mangfold av frie program for alle som befinner seg utenfor støtte -områdene. SND/Fylkeskommunens medvirkning i partnerskapet sørger for at prosessledelsen oppfattes som nøytral Arthur oppmuntrer til nærmere samarbeid med fylkeskommunen med tanke på fremtiden. Påfølgende diskusjon / erfaringsutveksling: hvordan få til et godt samspill mellom prosjekter innen Arena og nhs? Sak 5 Idédugnad, erfaringsutveksling og diskusjon med utgangspunkt i følgende tema/problemstillinger: Hvordan og på hvilke områder kan høgskolen bli en god samarbeidspartner for fylkeskommunen? Innledning v/kay-håkon Bjerke, Buskerud fylkeskommune. Når man skal se på hvordan høgskolene skal bli en god samarbeidspartner for fylkeskommunene kan man ta utgangspunkt i hvordan fylkeskommunen skal arbeide i fremtiden. Stortingsmelding 19 ( ) sier bl.a. at det skal tas utgangspunkt i regionens situasjon og utfordringer og at det skal satse på regionens fortrinn. For fylkeskommunen ansees det som vesentlig å fremme muligheten for å skape innovative miljøer. For å skape innovative miljøer er man helt avhengig av å få til et samarbeide mellom det offentlige, utdanningsinstitusjonene og det private næringsliv; det såkalte Triple Helix. Fra fylkeskommunens side vil innovasjonsarbeidet dels bestå i å skape møteplasser mellom aktørene, men også å delta i ulike typer prosjekter. Høgskolene på sin side kan eksempelvis legge undersøkelser av en region inn i den løpende undervisningen og studentarbeider og bidra med statistisk og analytisk materiale. Partnerskapet:

4 Fylkeskommunens avdelinger Kommunene Regional stat - Fylkesmannens avdelinger - SND - Aetat - Høgskolen Næringslivet Partnerskapsavtalene skal si noe om hvordan fylkeskommunen skal samarbeide med de forskjellige aktørene i de nærmeste årene. Slike avtaler er viktige av flere grunner: - De gir en langsiktighet i samarbeidet - De sier noe om hvordan man skal samhandle - De sier noe om hva som er målet med samhandlingen. Sak 6 Profesjonalisering av veilederne i SMB-Kompetansestrategien En skisse til kursopplegg. Innledning v/karsten Jacobsen, Høgskolen i Østfold. En kort gjennomgang av 4 virksomhetsutviklings-områder: Systemutvikling og Organisasjonsutvikling, Produktutvikling og Produksjonsteknologiutvikling. Utvikling i betydning Kontinuerlig forbedring og Innovasjon. Viktigheten av total kvalitetsledelse samt en felles begrepsforståelse og vurderingsgrunnlag ble understreket. Sak 7 Erfaring med SkatteFUNN i nhs. Innledning ved Morten Morå, Høgskolen i Bergen, Senter for Nyskaping. Karl Martin Østbøll fra SND var tilstede for å besvare evt. spørsmål og deltagelse i påfølgende idédugnad/diskusjon. Morten Morå redegjorde kort for arbeidet med rekruttering av bedrifter til SMB-K ordningen, hvordan de har brukt sin bedriftsdatabase for utsending av brosjyrer og infobrev, hvordan informasjonsarbeidet også har vært av oppsøkende karakter med møter rundt om i regionen. Strategien å følge opp studentenes oppgaver og hovedprosjektoppgaver har gitt gode resultater. På seminarer med bedriftene holder det ofte med et 15 min. innslag om SkatteFUNN / SMB-K i forsøket på å få tak i interesserte bedrifter. Høgskolen som helhet ønskes presentert i møtet med bedriftene. Høgskolen søker å profesjonalisere seg på søknadsskriving. Kontakten fagmiljø/veileder er svært viktig. Dette har gitt gode tilbakemeldinger fra bedriften gode kandidater og gode veiledere Sak 8 Gruppeoppgaver med utgangspunkt i ovennevnte tema/problemstillinger gjengitt punktvis: Gruppe 1: Hvordan kan høgskolene bli gode samarbeidspartnere for fylkeskommunene? Utgangspunktet er Triple Helix-modellen. MEN: Høgskolenes kontekst er forskjellig.

5 Ulik involvering fra Fylkeskommunen Flere FoU-institusjoner i samme fylke Observasjon: Ulik fylkeskommunal praksis rundt planutvikling og utforming. Fylkeskommunen: Ulik praksis med tanke på partnerskapsavtaler. Kontakten har i begrenset grad vært formalisert. mer avhengig av person individnivå ustabilt samarbeidsforhold viktig at høgskolenes kontakt er topptung uklar forståelse for hverandres roller Viktig at høgskolene gjennom nhs anser fylkeskommunen som sentral og naturlig partner. Viktig at fylkeskommunen er i stand til å samarbeide med høgskoler ut ifra nedslagsfelt faglig og regionalt. Overgang til 4-årige handlingsplaner, bl.a. i Buskerud Fylkeskommune. lengre linjer i samarbeidet partnerskapet fungerer som langsiktig filter & reguleringsfaktor i samarbeidet 1-årige RUP er har sine fordeler, men skaper ikke evne til langsiktig planlegging Viktig å gjøre partnerskapsavtalene håndfaste og konkrete. Dialog i forkant av planutvikling er helt grunnleggende og i alles interesse RUP er og langsiktige handlingsplaner må balanseres i den forstand at man må hente inn fordelene ved begge typer planlegging. Viktig at fylkeskommunene er i stand til å se ulike behov i ulike regioner innenfor ett og samme fylke. Andre problemstillinger: Helseregioner (følger ikke fylkesgrenser) Privatisering Fremtidige sammenslåinger Konklusjon: Fylkeskommunene skal ikle seg en ny rolle som nærings- og regionalutvikler. Viktig at høgskolene tar initiativ overfor fylkeskommunene og klargjør strategier, ideer og kompetanse innenfor næringsutvikling. Høgskolene må tydeliggjøre sin kompetanse ovenfor både politikere og byråkrater. Langsiktige planer kan gi langsiktig samarbeid, men mulighet for rask endring må være tilstede. Strategiske partnere/operative partnere. Må bevege seg utover analysestadiet. Gruppe 2: Hva er de største utfordringene for veilederne? Er det behov for å sette i gang kompetansehevende tiltak for veilederne? Behov for profesjonalisering av veilederrollen Forskjellige måter å gjøre ting på, forskjellige tradisjoner Sette arbeidet i et regionalt perspektiv Må smugle inn prosjektstyringsverktøy (inn i bedrifter) Veilederrollen i fokus Tverrfaglig samarbeid/næringslivskontakt Innhold, lokal tilpasning.

6 Gruppe 3: Hvilke erfaringer har vi til nå hatt med å selge inn SMB-K konseptet som SkatteFUNN prosjekt? Prosjekter som inngår i ordningen går på 1) Produktutvikling 2) Produksjonsutvikling Felles for prosjektene er at de skal være unike/et løft Høgskolene kan med fordel bidra med søknadsskriving. I søknadsskrivingen er bruk av riktige ord viktig. Det er viktig å få frem samarbeide/innkjøp fra FoU-institusjoner. Det er ikke vesentlig for SND at spesielt høgskolene deltar i SkatteFUNN-ordningen. SND vil gjerne at dette skal føre til at bedrifter engasjerer høgskolen til deltakelse og dermed bredere medvirkning fra FoU-institusjonene generelt. Det er et problem at visse faggrupper faller utenfor ordningen (for eksempel samfunnsvitenskapelige fag). I Finnmark vil 5-6 av 60 prosjekter kunne være SkatteFUNN-prosjekter Veiledere/faglærere må profesjonaliseres. Kandidaten må også ivaretas. Påfølgende diskusjon i plenum. Sak 9 Eventuelt Neste prosjektledersamling arrangeres av Høgskolen i Harstad juni Informasjon om SkatteFUNN vil være fast punkt på agendaen på fremtidige samlinger. Det kom forslag om å invitere en kandidat som kan fortelle om sine erfaringer i SMB- Kompetanse ordningen. Arthur Almestad Rådgiver/ nhs-leder Oslo,