Årsrapport ULQJVUHWWHW + JVNROH6DWVLQJ Q+6

Transkript

1 Årsrapport ULQJVUHWWHW+ JVNROH6DWVLQJQ+6

2 ,11+2/' SAMMENDRAG OG OPPSUMMERING... 3,11/('1,1* 675$7(*,6.((1'5,1*(5 25*$1,6(5,1*2**-(1120) 5,1* / ULQJVDUHQDHU.YDOLWHWVVW\ULQJRJRSSI OJLQJ 6 NQDGVSURVHVVHQ±Q+6SURVMHNWHU 60%.203(7$16(60%.5(68/7$7(52*(5)$5,1*(5 4.1 DELTAKENDE HØGSKOLER KVANTITATIVE RESULTATER HNUXWWHULQJDYEHGULIWHU 5HNUXWWHULQJDYNDQGLGDWHU 4.3 ERFARINGER KVALITATIVE RESULTATER HJLRQDOWVDPDUEHLG 60%+ *6.2/(60%+5(68/7$7(52*(5)$5,1*(5 5.1 KVANTITATIVE RESULTATER - DELTAKENDE HØGSKOLER ERFARINGER KVALITATIVE RESULTATER... 14,QVWLWXVMRQHOOHQGULQJLK JVNROHQH 5HJLRQDOWVDPDUEHLG 87)25'5,1*(5,

3 6DPPHQGUDJRJRSSVXPPHULQJ 6WUDWHJLVNHHQGULQJHU Som et ledd i videreutviklingen av satsingen overfor høgskolesektoren videreutvikles SMB- Kompetanse (SMB-K) og SMB-Høgskole (SMB-H) gjennom det nye delprogrammet 1 ULQJVUHWWHW+ JVNROHVDWVLQJ -nhs. nhs tok formelt over etter SMB-K og SMB-H fra , men praktiske overgangsordninger har vært nødvendige i siste halvår Siktemålet er full realisering av nhs fra Det er gjort følgende strategiske endringer i høgskolesatsingen ved igangsetting av nhs : nhs er en videreutvikling av SMB-K og SMB-H ved programmet fastholder og kombinerer hovedmål, delmål og målgrupper fra disse prosjektene. nhs vektlegger i sterkere grad høgskolesatsingen som en institusjonell satsing og en regional innovasjonssatsing, hvor samarbeidet med spesielt fylkeskommunene og SNDs distriktskontorer skal vektlegges. nhs skal bidra til at høgskolene blir mer aktive deltakere i regionale partnerskap. Minst 50% bedriftsprosjektene i nhs, som involverer ansettelse av kandidat med høgre utdanning og veiledning fra høgskoleansatt, skal søkes finansiert gjennom SkatteFUNN. Dette betyr finansiell avlastning fra skattefunn i de bedriftsrettede virkemidlene i nhs. Høgskolene vil i forhold til tidligere få et større ansvar for lokal gjennomføring og oppfølging av programmet. herunder skal det legges til rette for at høgskolene skal videreutvikle sin eksperimentelle holdning til initiering og gjennomføring av prosjekter. *MHQQRPI ULQJ Fra ble administrasjon og drift av SMB-K og SMB-H tilbakeført fra VINN i Narvik til Forskningsrådet. Dette var et ledd i prinsipielle endringer i IE når det gjelder outsourcing av programdrift til eksterne aktører. En egen nhs-koordinator/rådgiver i MOBIs administrasjon fikk fra dette tidspunkt det daglige ansvaret for høgskolesatsingens samlede drift og faglige utvikling. 18 høgskoler har til sammen vært involvert i SMB-K og SMB-H i 2002, herav 18 høgskoler i SMB-K og 13 høgskoler i SMB-H. Budsjettrammen var på 28,6 MNOK, herav 20,5 MNOK til SMB-K og 8,1 MNOK til SMB-H. Prosjektlederne ved de deltakende høgskolene har ansvaret for gjennomføring av prosjektene, herunder rapportere til VINN/Forskningsrådet i henhold til kvalitetsmanual 1 og faglig utvikling. Som et ledd i oppfølgingen av MOBIs læringsopplegg er det i 2002 gjennomført følgende samlinger: 5 prosjektledersamlinger med vekt på erfaringsutveksling og videreutvikling av nhs. En stor nasjonal samling med ledelsen og prosjektlederne ved høgskolene og andre involverte aktør i høgskolesatsingen. 20 høgskoler var representert og 70 personer. Samlinger på regionalt nivå som er initiert av høgskolene. Dette omhandler bla. veiledersamlinger, kandidatsamlinger og bedriftssamlinger på høgskolene. 1 Retningslinjer og rutiner for gjennomføring av aktivitetene er nedfelt i egen.ydolwhwvknqgernãiruã60%.rpshwdqvhãkvalitetsmanualen for SMB-K har vært et viktig styrings- og oppfølgingsredskap i Kvalitsmanualen har også vært brukt av prosjektlederen i SMB-H så langt dette har vært praktisk mulig. Den ny kvalitetsmanualen for nhs er utarbeidet på grunnlag av kvalitetsmanualen for SMB-K.

4 Høsten 2002 ble det gjennomført et søknadsprosess hvor de statlige høgskolene (26) ble invitert til å søke om deltakelse i nhs fra MOBIs programstyre besluttet i møte å innvilge 14 prosjekter. Dette betyr at satsingen fra 2003 vil konsentreres til færre høgskoler, med tyngre satsing på de høgskolene som innvilges støtte. Prosjektene i 2003 har en størrelsesorden på rundt 1, 5 MNOK. 0nORJUHVXOWDWHU Den kvantitative resultatoppnåelsen er kommentert i tabellen nedenfor. Det er tatt utgangspunkt i MOBIs resultatmål for 2002 og i hvilken grad resultater fra SMB-K og SMB- H har bidratt til å følge opp disse resultatmålene. 5HVXOWDWPnOIRU02%, et landsdekkende tilbud til bedrifter med liten FoU-erfaring skal ha blitt etablert 350 bedrifter skal inngå i prosjektporteføljen i programmet, herav skal 80% være nye bedrifter som ikke har deltatt tidligere. 90 prosent av bedriftsprosjektene skal involvere SMB-bedrifter. 30 prosent av bedriftsprosjektene skal videreføre FoU-arbeidet gjennom andre FoU-programmer i Forskningsrådet og/eller til andre innovasjonsrettede virkemidler, herunder skatteincentivordningen for FoU i næringslivet. minimum 22 forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal inngå prosjektporteføljen, samtidig som prosjektene skal være godt forankret i forsknings- og utdanningsinstitusjonenes ledelse og faglige miljøer. 60%.RJ60%+Q+6±2SSQnGGH UHVXOWDWHU SMB-K er et landsdekkende tilbud til bedrifter med liten FoU-erfaring, men det har siden oppstarten av SMB-K i 1997 vært en målsetting at over 50% av bedriftene skal ligge innenfor det geografiske virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. I 2002 var 48% av bedriftene i SMB-K lokalisert innen det geografiske virkeområdet. 109 bedrifter var deltakere i SMB-K i Alle disse bedriftene er nye bedrifter som ikke har deltatt tidligere. I tillegg er det regissert 194 deltakende bedrifter i SMB-H, men denne deltakelsen er ikke så omfattende som i SMB-K prosjektene. Av de 109 bedriftene som deltok i SMB-K i 2002 hadde 4 bedrifter over 100 ansatte. Dette betyr at hele 97% av de involverte bedriftene var SMB bedrifter. Flere av bedriftene som har deltatt i SMB-K viderefører sitt samarbeid med høgskolen, bl.a. innen FOU, etter- og videreutdanning, studentprosjekter og på undervisningssiden, men det er ikke statistikkført hvor stor andel av bedriftene som involveres i andre Forskningsprogrammer og virkemidler. Dette vil bli gjort fra neste år i forbindelse med nytt mål- og resultatstyringssystem for MOBI. 18 statlige høgskoler deltok i prosjekter i SMB-K og SMB-H i Det er en forutsetning for deltakelse i prosjektene at de er godt forankret i ledelsen og i faglige miljøer. Det er imidlertid store regionale forskjeller mht hvor reell denne forankringen er. I alle prosjektene skal ledelsen og fagmiljøer være representert i styringsgruppene. En god forankring av prosjektene er helt nødvendig for å få til de ønskede effektene innad i høgskolene, effekter som bl.a. gjenspeiles i organisatoriske endringer, nye kreative arbeidsformer og nye FoU/kompetansetilbud rettet mot bedrifters kunnskapsbehov.

5 ,QQOHGQLQJ Gjennom prosjektene 60%.RPSHWDQVH (SMB-K) og 60%+ JVNROH (SMB-H) har Området for Industri og energi (IE) i Forskningsrådet i de siste årene styrket innsatsen rettet mot de statlige høgskolene. Som et ledd i videreutviklingen av satsingen overfor høgskolesektoren videreutvikles de sentrale elementene i SMB-K og SMB-H gjennom det nye programmet 1 ULQJVUHWWHW+ JVNROHVDWVLQJ -nhs. nhs tok formelt over etter SMB-K og SMB-H fra , men praktiske overgangsordninger har vært nødvendige i siste halvår Siktemålet er full realisering av nhs fra nhs inngår som ett av flere delprogram i programmet0relolvhulqjiru )R8UHODWHUWLQQRYDVMRQ MOBI. Denne årsrapporten er i hovedsak basert på årsrapporter fra de lokale prosjektlederne i SMB- K og SMB-H og statistisk materiale fra SMB-Kompetanse. Det statistiske materialet er innhentet gjennom rapportering fra bedriftene, veilederne i bedriftene og kandidatene. Arbeidet med å utarbeide et helhetlig mål- og resultatstyringssystem (MRS-systemet) for MOBI, herunder nhs, trer i kraft fra I denne sammenheng er det utarbeidet et sett av resultatindikatorer med tilhørende resultatmål som på en bedre måte en tidligere år skal kunne tydeliggjøre hvilke resultater som oppnås gjennom høgskolesatsingen. Årsrapporteringen for 2002 ikke er basert på det nye MRS-systemet for MOBI. MOBIs resultatmål for 2002 er utgangspunktet for resultatrapporteringen (se tabell i sammendrag). 6WUDWHJLVNHHQGULQJHU Det er gjort følgende strategiske endringer i IEs høgskolesatsing, og som er synliggjort i programbeskrivelsen for nhs: Programbeskrivelsen tydeliggjør at dette er en videreutvikling av SMB-K og SMB-H ved at den fastholder og kombinerer hovedmål, delmål og målgrupper fra disse prosjektene. Denne nye programbeskrivelsen legger betydelig mer vekt på høgskolesatsingen som en regional innovasjonssatsing, og presiserer behovet for at høgskolene ytterligere vektlegger samarbeidet med andre utviklingsaktører i regionen. Dette gjelder ikke minst samarbeidet med SNDs distriktskontorer og fylkeskommunene. Det er i tråd med målstrukturen og målgruppene utviklet tre strategier for nhs: 1. 60%.RPSHWDQVHVWUDWHJLHQ skal mobilisere bedrifter som trenger en ekstra stimulans for å gjennomføre et utviklingsprosjekt. Denne strategien inneholder hovedelementene og virkemidlene fra SMB-K. Det tas sikte på en tett kopling til den nye SkatteFUNN-ordningen. 2.,QVWLWXVMRQVVWUDWHJLHQskal bidra til å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene og ligner i hovedsak på SMB-H. Her støttes utviklingsprosjekter i regi av høgskolene. Prosjektene skal bidra til at høgskolene blir langt mer tilgjengelige for næringslivet. 3. 5HJLRQDOLQQRYDVMRQVVWUDWHJLer ny innenfor høgskolesatsing i IE og setter fokus på at de statlige høgskolene må styrke samhandlingen med andre aktører i regional næringsutvikling.

6 Programbeskrivelsen vektlegger kunnskapsgrunnlaget og læringsaspektet i nhs. Satsingen har et eget læringsopplegg som bl.a. består i erfaringsutveksling gjennom ulike læringsarenaer som Prosjektlederforum, veiledersamlinger, bedriftsmøteplasser etc. Høgskolene vil i forhold til tidligere få et større ansvar for lokal gjennomføring og oppfølging av programmet. Vi presiserer viktigheten av at satsinger gjennom nhs er strategisk forankret i ledelsen ved høgskolene og i fagmiljøene. Det legges til rette for at høgskolene gjennom de tre strategiene skal ha en eksperimentell holdning til testing og gjennomføring av prosjekter. 2UJDQLVHULQJRJJMHQQRPI ULQJ Administrasjon og drift av SMB-K og SMB-H har fra vært satt ut til VINN i Narvik. Som et ledd i prinsipielle endringer i IE når det gjelder outsourcing av programdrift til eksterne miljøer, så gikk kontrakten med VINN og sentral prosjektleder Jan Petter Pettersen ut den 1. juli Fra samme tidspunkt ble fellesoppgavene i programmet fordelt på Forskningsrådets administrasjon. En rådgiver i MOBI fikk fra dette tidspunkt det daglige ansvaret for høgskolesatsingens samlede drift og faglige utvikling. Med dette prioriterer vi en tettere utviklingsorientert dialog mellom Forskningsrådet og høgskolene. Vi har siste halvår 2002 lagt vekt på å få til en systematisk erfaringsoverføring og læring fra VINN og sentral prosjektleder til administrasjonen når det gjelder drift og organisering av satsingen. VINN har bl.a. bistått administrasjonen i nhs i å videreutvikle kvalitetsmanualen for SMB-K til å være et godt verktøy også for nhs. En flerårig standardkontrakt (bevilgning for 2003 og tilsagn for 2004) mellom høgskolene og Forskningsrådet skal regulere satsingen fra Inngåtte kontrakter gjennom SMB-K og SMB-H har vært gjeldende i høgskoler har til sammen vært involvert i SMB-K og SMB-H i 2002, herav 18 høgskoler i SMB-K og 13 høgskoler i SMB-H. Budsjettrammen var på 28,6 MNOK, herav 20,5 MNOK til SMB-K og 8,1 MNOK til SMB-H. / ULQJVDUHQDHU Det er opprettet et operativt rettet erfaringsforum 3URVMHNWOHGHUIRUXP for prosjektlederne i SMB-K og SMB-H. Sentral prosjektleder har ansvaret for innkalling og gjennomføring av disse samlingene. Det ble i løpet av 2002 arrangert 5 Prosjektlederforum. Disse var fellessamlinger for SMB-K og SMB-H. En av samlingene var felles med TEFT, hvor vi hadde felles utfordringer på agendaen. Som en forberedelse til igangsettingen av nhs-programmet fra 2003 ble det arrangert et møte/samling med ledelsen ved de statlige høgskolene i september høgskoler var representert med ledelsen og prosjektlederne for SMB-K/H, i tillegg til andre involverte aktører i IEs høgskolesatsing. Til sammen 70 personer deltok på møtet. I tillegg til samlinger på programnivå, er det gjennomført en rekke samlinger på regionalt nivå som er initiert av høgskolene. Dette omhandler veiledersamlinger, kandidatsamlinger og ulike møteplasser hvor høgskolene utvikler nettverket med bedrifter og andre regionale utviklingsaktører.

7 .YDOLWHWVVW\ULQJRJRSSI OJLQJ Retningslinjer og rutiner for gjennomføring av aktivitetene er nedfelt i en egen.ydolwhwvknqgerniru60%.rpshwdqvhdenne ble utarbeidet allerede i 1997, men ble revidert i januar Kvalitetssikringen og oppfølgingen i SMB-K bygger på DYYLNVUDSSRUWHULQJi forhold til godkjente planer. Bedriftens søknad/prosjektbeskrivelse danner grunnlag for utarbeidelse av en plan for gjennomføring av utviklingsprosjektet. Kandidaten rapporterer til lokal prosjektleder via faglig veileder om fremdriften. Lokal prosjektleder avgir periodisk driftsrapport til sentral prosjektleder som igjen rapporterer i neste omgang til Forskningsrådet etter faste rutiner. Oppfølging av igangsatte prosjekt er et lederansvar. Dette ansvar overfor bedrift, kandidat, veileder, høgskole og Norges forskningsråd hviler på DOOHprosjektlederne. Kvalitetsmanualen for SMB-K har vært et viktig styrings- og oppfølgingsredskap i Kvalitsmanualen har også vært brukt av prosjektlederen i SMB-H så langt dette har vært praktisk mulig. Den ny kvalitetsmanualen for nhs er utarbeidet på grunnlag av kvalitetsmanualen for SMB-K. 6 NQDGVSURVHVVHQ²Q+6SURVMHNWHU De statlige høgskolene (26) ble i brev av juni 2002 invitert til å søke om midler for deltakelse i nhs fra Søknadsfrist for midler for 2003 og tilsagn for 2004 ble satt til Det har vært informert om nhs og søknadsprosessen i møtet vi hadde med høgskoleledelsen i september og i prosjektledersamlinger for de lokale prosjektlederne. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 24 søknader. Administrasjonen har i samråd med en ekstern faggruppe vurdert søknadene og utarbeidet søknadsinnstillinger til programstyret for MOBI. Programstyret besluttet i møte 19. desember d.å. innvilge 14 søknader fra 13 høgskoler. En av søknadene gjelder videreføring av prosjektet InnovationNett som er et nettverkssamarbeid mellom flere høgskoler. Budsjettrammen for nhs 2003 er på 23,5 MNOK. Dette betyr at satsingen fra 2003 vil konsentreres til færre høgskoler, med tyngre satsing på de høgskolene som innvilges støtte. Dette betyr en ytterligere fokus på kvalitet i prosjektene, og dermed økt konkurranse mellom høgskolene om å få delta i satsingen. Prosjektene i 2003 har en størrelsesorden på rundt 1, 5 MNOK. De høgskolene som i denne omgang ikke nådde opp i konkurransen om midler, vil likevel bli involvert i programmets læringsopplegg, herunder bl.a. bli invitert til prosjektledersamlinger.

8 60%.RPSHWDQVH60%.5HVXOWDWHURJHUIDULQJHU 'HOWDNHQGHK JVNROHU Følgende høgskoler har deltatt i SMB-Kompetanse i 2002: $QWDOO + JVNROH 3URVMHNWOHGHU Høgskolen I Finnmark Arne Samuelsen Høgskolen I Tromsø Alf P. Rudi Høgskolen i Harstad Heidi Rapp Nilsen Høgskolen i Narvik Erling Reinslett Høgskolen i Bodø Eirik Pedersen Høgskolen i Nord Trøndelag Tor Frigaard Høgskolen i Sør-Trøndelag Gunnar Egil Røv Høgskolen Ålesund Alf Slinning Høgskolen Molde Ottar Ohren Høgskolen i Bergen Morten Morå Høgskolen i Sogn og Fjordane Anders Fitje Høgskolen Stord/Haugesund Jens Chr. Lindaas Høgskolen i Agder Rein Terje Thorstensen Høgskolen i Telemark Leif Aage Eilertsen Høgskolen i Buskerud Eivind Drag Høgskolen i Gjøvik Laila Sveen Kristoffersen Høgskolen i Hedmark Per Søberg Høgskolen i Østfold Avd for ing og realfag Sissel Larsen Budsjettrammen for SMB-K i 2002 var på 28,6 MNOK..YDQWLWDWLYHUHVXOWDWHU 5HNUXWWHULQJDYEHGULIWHU Det ble inngått 109 bedriftsavtaler i SMB-K i 2002, og dette er i samsvar med antall budsjetterte bedriftsavtaler og resultatmål. Tatt i betraktning den generelle økonomiske situasjonen som bl.a. har resultert i at mange bedrifter er avventende i forhold til å ansette nye medarbeidere, er antall inngåtte bedriftskontrakter i overkant av forventet resultat. Flere av de lokale prosjektlederne poengterer at de har vært restriktive når det gjelder hvilke bedrifter de rekrutterer inn i SMB- K. Tabell 1 viser at hele 97% av de involverte bedriftene i SMB-K har mindre enn 100 ansatte. Det er verdt å merke seg det har vært en økning i antall bedrifter med mindre enn 10 ansatte fra 2001 til I denne sammenheng viser vi også til resultater fra midtveisevalueringen av SMB-H ( ) hvor det framgår at det er et markant utviklingstrekk at bedriftene som

9 involveres i ordningen blir yngre og yngre, og at disse bedriftene nyetablerte bedriftene utgjør en stigende andel av ordningens engasjement. 7DEHOO $QWDOOGHOWDNHQGHEHGULIWHUHWWHUEHGULIWVVW UUHOVH± Over 100 Sum Sum Selv om SMB-K ikke eksplisitt er formulert som et distriktspolitisk virkemiddel har det helt fra oppstarten av SMB-K i 1997 vært en målsetting at over 50% av bedriftene skal ligge innenfor det geografiske virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. For 2002 har det vært en målsetting at hele 60% skulle ligge innenfor det geografiske virkeområdet. Dette resultatmålet er ikke nådd. I følge tabell 2 er 48 % av de rekrutterte bedriftene lokalisert innenfor det geografiske virkeområdet. 7DEHOO $QWDOOGHOWDNHQGHEHGULIWHUHWWHUGLVWULNWVSROLWLVNYLUNHRPUnGH A B C D Utenfor område Sum Sum Som vi ser av tabell 3 er prosjektene i SMB-K relativt jevnt fordelt mellom produksjons - orienterte /tekniske områder (produkt og produksjons) og Økonomisk/administrative områder (marked, organisasjon og økonomi). I hele perioden fra 1997 har prosjektområdene Produkt og produksjon stått for 53% av prosjektene i SMB-K, de økonomiske administrative prosjektområdene for de resterende 47%. Tallene for 2002 gjenspeiler snittet for hele perioden. Når vi ser på fylkesvis fordeling av disse tallene er det ikke overraskende at regioner med overvekt av tekniske utdanninger har en klarere orientering mot produksjons- og

10 produktområdet, enn regioner som har større innslag av økonomisk/administrative utdanninger. 7DEHOO $QWDOOGHOWDNHQGHEHGULIWHUHWWHUSURVMHNWRPUnGHU± Produkt Produksj Salg Org./ledel Økonomi Annet Sum on Marked se Sum Som tabell 4 viser er det stor spredning i hvilke bransjer som er representert i SMB-K, men med en tendens til at industribransjenes andel fra 1997 er redusert, mens handels- og servicenæringene styrker sin andel av SMB-Ks portefølje. Flere av de involverte høgskolene har tatt strategiske valg og retter seg mot de bransjer som er viktigst/mest representert i regionen og på FoU-områder hvor høgskolen har mest å tilby. 7DEHOO $QWDOOGHOWDNHQGHEHGULIWHUIRUGHOWHWWHUEUDQVMHU± Primær næring. Bergverk. Nærings Tekstiler - og Bekledn. nytelsesmidler Trefore dling grafisk media byggevarer Metall. metallvarer elektro -nikk Transp ortmidler Møbler Gjenvinning Bygg - og annen industri -energi anlegg Varehandel Hotell og restr. Komm unikasj on, Finans,Eiend om Data Tjenes teyting SUM Sum

11 5HNUXWWHULQJDYNDQGLGDWHU Helt fra starten i 1997 har kandidater med teknologisk utdanning representert den største gruppen i SMB-K. Dette gjelder også for Dersom vi i tillegg til de som er registert som ingeniører/teknisk utdannet også tar med næringsmiddelutdanning og IT-utdanningen (denne utgjør storparten av annet ) som en teknisk utdanning, så har ca 70% av kandidatene i SMB-K teknologisk utdanning i Det er betydelig forskjeller mellom de ulike regioner når det gjelder sammensetning av kandidatenes utdanning. 7DEHOO$QWDOOUHNUXWWHUWHNDQGLGDWHUIRUGHOWHWWHUNDQGLGDWHQVNRPSHWDQVH± Ing/Tekn Øk/Adm Nærings Merkantil Reiseliv Annet Sum m Sum Når det gjelder kjønnsfordelingen mellom kandidatene så har det vært et mål å øke antall kvinnelige kandidater. Totalt for perioden var 32% av kandidaten For 2002 er kvinneprosenten 36%. Det er store regionale forskjeller når det gjelder kjønnsfordelingen mellom kandidatene. Dette avhenger av studieretningene innen de enkelte høgskoler. Spesielt er det en klar trend at det er relativt få kvinner innen ingeniørutdanningene. Ytterpunktene er Høgskolen i Sør-Trøndelag hvor alle de 7 involverte kandidatene er kvinner og Høgskolen i Agder hvor alle de 4 involverte kandidatene er menn. 7DEHOO $QWDOOUHNUXWWHUWHNDQGLGDWHUIRUGHOWHWWHUNM QQ± Kvinner Menn Sum Sum

12 (UIDULQJHU²NYDOLWDWLYHUHVXOWDWHU,QVWLWXVMRQHOOHHQGULQJHU Resultater fra Midtveisevalueringen av SMB-K viser at ordningen blir godt mottatt ved høgskolene, at involverte bedrifter ønsker et tettere samarbeid med høgskolene og at prosjektene framskynder innovasjonsprosesser i bedriftene. Selv om SMB-K kan vise til positive effekter, spesielt i bedriftene, påpekte evaluator at satsingen ennå ikke har fått vist hvor langt tiltaket kan nå når det gjelder å bidra til institusjonelle endringer. På bakgrunn av evalueringens anbefalinger samt andre erfaringer i prosjektgjennomføringen ble SMB-kompetanse justert på en rekke punkter for å oppnå større institusjonelle effekter i høgkolene, herunder være mer støttende i forhold til den mer institusjonelle satsingen SMB-H. Følgende punkter gir en pekepinn på hvordan SMB-K i 2002 ble brukt som et verkøy for å få til institusjonelle endringer i høgskolene: Bedrifter i SMB-K har bidratt til økt samarbeid i forbindelse med høgskolenes FoU-arbeid ved at de deltar i ulike FoU-utvalg og ved deltakelse på undervisningssiden, bl. a. som forelesere. Eksempelvis så benytter ca. 50% av veilederne ved Høgskolen i Harstad bedriftsprosjektene aktivt i forelesningene. På den annen side så viderefører bedriftene samarbeidet gjennom nye FoU-prosjekter, EVU, kjøp av laboratorietjenester etc. Bedrifter som har vært involvert i SMB-K er positive til å ta imot studenter i forbindelse med prosjektoppgaver hvor problemstillinger i bedriftene blir utredet av studenter i samarbeid med bedriftsansatte. Nettverket av SMB-K bedrifter forsyner fagpersoner og studenter med faglig relevante problemstillinger som brukes i hovedoppgaver. Det arrangeres en rekke bedriftsseminarer på høgskolene. Disse fungerer som en møteplass for bedrifter og høgskoleansatte. Bedrifter i SMB-K er involvert i høgskolenes arbeid med å utvikle nye studie- og utdanningstilbud. Veiledere i SMB-K bruker SMB-K bedrifter som cases, både i egen FoU-aktivitet og i undervisningen. Veilederkorpset i SMB-K bidrar til å skape tverrfaglige nettverk internt i høgskolene. Etablering av rekrutteringsbaser hvor det rekrutteres inn kompetent personell fra næringsliv og forvaltning i regionen til undervisning ved høgskolen, studieveiledning og deltakelse i utviklingsprosjekter hvor høgskolen er medaktør. Et hovedmål med en slik base er også å kunne frigjøre personell fra undervisningsoppgaver ved høgskolen til fordel for bl.a. næringsrettede prosjekter. Eksempelvis har Høgskolen i Nord-Trøndelag 54 fagpersoner registrert i sin rekrutteringsbase. Flere høgskoler gir tilbakemelding på at SMB-K er en ordning som gir positiv markedsføring i næringslivet. Engasjementet blant høgskolenes ansatte økes gjennom den publisitet som SMB- K gir. Flere høgskoler har formalisert et videre samarbeid med SMB-K bedrifter gjennom partnerskapsavtaler.

13 5HJLRQDOWVDPDUEHLG Hver høgskole har etablert en styringsgruppe for SMB-K som har som oppgave å godkjenne søknader fra bedrifter og kvalitetssikre oppfølgingen av prosjektene. Her er høgskolenes ledelse, fagmiljøer og eksterne aktører fra bl.a. SND, NHO og regionale forskningsinstitutter representert. Styringsgruppen fungerer også som en møteplass for videre samarbeid mellom de ulike regionale utviklingsaktørene. Det er store regionale forskjeller når det gjelder samarbeidet mellom SND og høgskolene innenfor rammen av SMB-Innovasjon. I noen regioner er det etablert en møteplass hvor aktørene innkalles og møter regelmessig (2-4 ganger i året). I andre regioner fungerer ikke samarbeidet mellom høgskolen og SND i det hele. Gode eksempler på et fruktbart samarbeid mellom SND og høgskolen finner vi bl.a. i Telemark, Gjøvik, Østfold, Rogaland og Hordaland. Det er også store regionale forskjeller i forhold til hvor tett samarbeidet er mellom høgskolene og de regionale forskningsinstituttene. I de regionene hvor høgskole og forskningsinstitutt er samlokalisert, fungerer samarbeidet ikke uventet best. Det tette samarbeidet mellom Møreforskning og Høgskolen i Molde er et eksempel i denne sammenheng. I tillegg til ovennevnte regionale utviklingsaktører så rapporterer prosjektlederne at de samarbeider med bl.a. kunnskapsparker, regionale næringsselskaper, næringshager, fylkeskommunen og kommunene gjennom tiltakskonsulenter, arbeidsmarkedsetaten etc. Det er en positiv utvikling når det gjelder regionalt samspill mellom ulike programaktiviteter i Forskningsrådet, i enkelte tilfeller også SNDs programaktiviteter. Det blir i hovedsak rapport om samspill mellom SMB-K og FAKTA, TEFT, VS 2010 og FRAM-programmet i SND. SkatteFUNN vil bli koplet tett opp til det kommende nhs-programmet som viderefører konseptet i SMB-K. Endelig må det også nevnes at det gjennom SMB-K også blir arrangert regionale seminarer/konferanser hvor næringsliv, FoU-miljøer og myndigheter møtes. 60%+ JVNROH60%+5HVXOWDWHURJHUIDULQJHU SMB-Høgskole skal primært fokusere på institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene. Disse endringene skal bidra til at bedrifter i sitt innovasjonsarbeid i større grad kan utnytte høgskolenes kunnskapskilder. Det er lagt vekt på at satsingen skal være fleksibel og åpen for de respektive høgskolenes kreativitet og forslag til tiltak. SMB-Høgskole idé, mål, virkemidler, søknadsprosedyrer etc. er ytterligere beskrevet i prosjektbeskrivelsen for SMB- Høgskole, godkjent av BROs programstyre YDQWLWDWLYHUHVXOWDWHU'HOWDNHQGHK JVNROHU SMB-Høgskole startet som et pilotprosjekt medio høgskoler var involvert i pilotprosjektet i perioden Pilotprosjektet kan betraktes som et forprosjekt eller en initial fase for SMB-Høgskole som et nytt 4-årig prosjekt fra I 2001 var 14 høgskoler involvert i SMB-H, og prosjektene var i størrelsesorden kr ,- til , bedrifter var involvert i prosjektene. Totalbudsjettet var på 4,3 MNOK.

14 I 2002 har 13 høgskoler deltatt i SMB-Høgskole med totalt 19 prosjekter. Ett av disse prosjektene var ett nettverksprosjekt mellom flere høgskoler hvor SMB-H. Dette prosjektet videreføres i nhs. De lokale prosjektlederne har rapport at til sammen 194 bedrifter var involvert i SMB-H i Totalbudsjettet for SMB-H 2002 var på 8,1 MNOK (eks. overføringer fra 2001). Følgende prosjekter ble gjennomført i SMB-H i 2002: 1U + JVNROHQÃL 3URVMHNWQDYQ 7RWEXGVMHWW 1)5EHYLOJQ 1 Finnmark Næringstorg/SMB-havbruk Harstad Nettverksbygging og koordinering mellom SMB Narvik Prosjektbasert læring og innovasjon Narvik Miljø og avfallteknisk kompetansesenter for SMB i Nord-Trøndelag HiNT som attraktiv innovasjonspartner for regionale bedrifter Nord-Trøndelag HiNT som attraktiv kunnskapspartner for reg. havbruksnæringen Sør-Trøndelag Næringsmiddelnettverk ved HiST Sør-Trøndelag Skisse til utviklingsprogram for samhandling Ålesund Styrking av internasjonaliseringsprofilen Ålesund Komplettering av innovasjonssystemet ved HiÅ Molde Senter for e-business og logistikk Stord/Haugesund Mer allsidig anvendelse av gass Bergen Senter for nyskaping/næringsutvikling ved Høgskolen i Bergen Telemark SMB-Høgskole i Telemark Telemark Innovasjonsallianse som grunnlag for satsing på FoU-samarbeid Buskerud Organisering av HiBu Innovasjonssenter Østfold Sterke studenter - bedre bedrifter høgskoler Norgesnett for innovasjon og virksomhetsutvikling Hedmark E-handel og konsekvenser for den enkelte bedrift (UIDULQJHU²NYDOLWDWLYHUHVXOWDWHU,QVWLWXVMRQHOOHQGULQJLK JVNROHQH Prosjektene i SMB-H viser stor spredning i forhold til kvalitet, gjennomføringsevne og arbeidsmetodikk. Dette viser at høgskolene har ulik modningsgrad i forhold til å initiere og gjennomføre prosjekter som retter som mot institusjonell endring og stimulering av regionale innovasjonsprosesser.

15 Prosjektene i SMB-H inngår som en del av stategiske planer, og er i hovedsak forankret i ledelsen og i ulike fagmiljøer. Flere høgskoler har valgt å konsentrere satsingen i forhold til enkelte avdelinger/institutt og herigjennom få fram gode eksempler på hvordan høgskolen kan bli mer tilgjengelig for regionalt næringsliv. Følgende relevante aktiviteter er eksempler på aktiviteter i 2002 som bidrar til å gjøre høgskolene mer tilgjengelige overfor næringslivet: Arenabygging, herunder motivasjonsseminarer for faglig ansatte, næringslivskonferanser med deltakelse fra høgskolen og eksterne samarbeidspartnere. Kursvirksomhet og andre kompetansebyggende tiltak for ansatte innen tema som innovasjonsteori, produktutvikling, entreprenørskap etc. Utvikling og gjennomføring av skreddersydde etter-og videreutdanningstilbud for bedrifter. Initiering og drift av nettverk som retter seg mot bedrifter innen enkelte bransjer. Etablering av nettverk innen høgskolen som har som hensikt å øke kontakten med regionalt næringsliv. Prosjektet Næringsmiddelnettverk ved HiST et eksempel i denne sammenheng. Dette prosjektet har bidratt til økt gjensidig innsikt og tillit mellom HiST og næringsmiddelbransjen og bidratt til utvikling av ordinær oppdragsvirksomhet ved Institutt for næringsmiddelfag. Utvikling av intern organisatorisk apparat som initierer og koordinerer prosjekter/tiltak. Prosjektene fra bl.a. høgskolene i Bergen, Molde, Buskerud, Nord-Trøndelag og Finnmark har hovedfokus på å bygge opp slike interne sentra. Kartlegging og systematisering av næringsrettet kompetanse ved høgskolen, sammenfattet med kartlegging av regionale bedrifters behov for FoU-kompetanse. Flere av høgskolene har gjennomført slike aktiviteter og fulgt opp med samarbeidd om FoU-oppgaver og etterog videreutdanning. Utstrakt bruk av problembasert læring som undervisningsform, slik at studentene lærer gjennom å løse konkrete problemer i samarbeidsbedrifter (læringslaboratorier). Prosjektene ved Høgskolene i Narvik og Østfold har en spesiell fokus på å profesjonalisere studentoppgaver i samarbeid med bedrifter. Ca. 100 bedrifter er nå aktive læringslaboratorium for studenter ved Høgskolen i Østfold. Initiering og utvikling av nye næringsrettede fagtilbud ved høgskolen i tett samarbeid med næringslivet. Her kan det nevnes at Høgskolen Stord/Haugesund gjennom sitt SMB-H prosjekt har startet opp fagene Anvendelse av gass og Ideutvikling og nyskaping i samarbeid med næringslivet i regionen. Etablering av tverrfaglig samarbeid ved høgskolen rettet mot næringer som er sentrale i regionen. Et eksempel her er prosjektet Næringstorg Finnmark / SMB-Havbruk ved høgskolen i Finnmark som retter seg mot oppdrettere av blåskjell og kråkeboller og styrke kompetansen på dette området innen høgskolen.

16 Organisatorisk endring og faglig opprustning gjennom forpliktende prosjektsamarbeid med bedrifter. Flere av prosjektene i SMB-H har dette elementet i seg, men vi vil spesielt framheve prosjektet.rpsohwwhulqjdylqqrydvmrqvv\vwhphwyhg+ JVNROHQLcOHVXQG som er presentert nedenfor. 5HJLRQDOWVDPDUEHLG Gjennom SMB-H har høgskolene videreutviklet sin rolle som regional utviklingsaktør. De regionale styringsgruppene i SMB-H, som i flere regioner er felles med SMB-K, har deltakere som representerer ulike regionale aktører. På grunn av den store spennvidden i type prosjekter i SMB-H så er det stor variasjon i hvilke eksterne deltakere som er representert i styringsgruppene, men gjengangerne er SND, NHO/bransjeorganisasjoner, Fylkeskommuner, kunnskapsparker og enkeltbedrifter. I tillegg til de som er representert i styringsgruppene for prosjektene har høgskolene gjennom SMB-H et omfattende samarbeid med et vidt spekter av aktører. Følgende 2 prosjekteksempler gir et innblikk i hvordan regionalt samarbeid gjennom SMB-H kan bidra til institusjonell endring i egen organisasjon: + JVNROHQL1RUG7U QGHODJVRPDWWUDNWLYLQQRYDVMRQVSDUWQHUIRUUHJLRQDOHEHGULIWHU Prosjektet er organisert i tre områder: 1) Fagsenter for innovasjon og bedriftsutvikling, 2) Miljøledelse i havbruks- og landbruksnæringen og 3) Økonomiledelse i svineproduksjonen. Prosjektet har ført til at HiNT har blitt en mer synlig og aktiv aktør i Nord-Trøndersk næringsliv. Mange aktiviteter har bidratt til fin omtale i media og synliggjort HiNT på en positiv rolle i regionen. Flere ansatte har gjennom prosjektarbeidet fått erfaring med å jobbe tett opp til bedrifter samtidig som mange bedrifter har fått bedre kontakt med HiNT. Eksempel på aktiviteter er: Utvikling av fagsenter for innovasjon og utvikling, næringslivsarrangementer, bedriftssamarbeider knytta til miljøledelse/kunnskap, kontaktnett mellom 36 svineprodusenter, regnskapskontor, veiledningstjeneste og HiNT, tverrfaglig studentkube, EVU-studium i Miljøstrategi, studentoppgaver miljøledelse, kontakt med studentorganisasjoner, interne møter knytta til næringslivsaktiviteter og intern organisering..rpsohwwhulqjdylqqrydvmrqvv\vwhphwyhg+ JVNROHQLcOHVXQG Prosjektet har som mål å etablere et regionalt forskningsmiljø for å komplettere innovasjonssystemet rundt marinteknisk seksjon ved Høgskolen i Ålesund(HiÅ). Dette skal oppnås ved gjennomføring av et 4 årig utviklingsprosjekt initiert av sentrale aktører i den maritime klynge. Utviklingsprosjektet Modulbasert Skipsdesign er initiert av Ulstein Design i samarbeid med Ulstein Verft og med blant annet Rolls Royce, ABB, Odim Hitec AS, KMSS, Olympic Shipping og Farstad Shipping som deltakere. Gjennomføringen av utviklingsprosjektet benyttes som et verktøy for organisasjonsutvikling ved HiÅ og kompetanseoppbygging av skolens ansatte, Dette skal resultere i en langsiktig næringsorientering ved at nye prosjekt etableres underveis i prosjekt perioden. Organisasjonsutviklingen er viktig for SMBer i klyngen ved at det ved HiÅ utvikles et regionalt forskningsmiljø som kan utføre utviklingsoppgaver for bedriftene samtidig som tyngre forskningsoppgaver kan utføres i samspill med nasjonale og internasjonale miljø gjennom et etablert nettverk. Prosjektet er en viktig del av virkemiddelapparatets satsing på utvikling av den maritime klynge i Møre og Romsdal(M&R) gjennom det regional innovasjonsprosjektet Innovasjon Møre.

17 I likhet med rapporteringen fra SMB-K rapporterer flere prosjektlederne i SMB-H at det er en bevist kobling av prosjektene opp imot andre programmer, spesielt ARENA, FORNY og VS Ett av prosjektene i SMB-H, SMB-Havbruk ved Høgskolen i Finnmark, er nå videreutviklet og videreført som et forprosjekt i ARENA, men vil i fortsettelsen ha nære koplinger til høgskolesatsingen ved Høgskolen i Finnmark gjennom nhs. Flere høgskoler har konkret samarbeid med andre høgskoler i prosjektgjennomføringen. Ett av prosjektene i SMB-H, Nyskaping og kommersialisering fra de statlige høgskolene er et nettverksprosjekt mellom 12 høgskoler, hvor Høgskolen i Østfold er prosjektansvarlig. Hensikten med prosjektet er å styrke fagfeltet Innovasjon og virksomhetsutvikling ved de statlige høgskolene, og å motivere studenter og ansatte til å starte egen bedrift. Prosjektleder rapporterer om følgende oppnådde resultater i 2002: Det er gjennomført kurs i Produkt og Forretningsutvikling, Total kvalitetsledelse og Innovasjonsteknikk med 46 deltakere fra de 12 involverte høgskolene. 8 nye bedrifter er etablert av studenter eller ansatte ved de deltakende høgskolene og registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund. (målet var 12 nyetableringer). 8WIRUGULQJHUL Som nevnt innledningsvis så videreføres hovedelementene og virkemidlene i SMB-K og SMB-H i nhs-programmet fra I tillegg skal det i nhs legges betydelig mer vekt på satsingen som en regional innovasjonssatsing. Basert på erfaringer fra SMB-K og SMB-H og målsettingene i nhs, så kan vi oppsummere følgende utfordringer i nhs i 2003: (QVW\UNHWLQVWLWXVMRQHOOVDWVLQJ Selv om det har vært en forutsetning for deltakelse i SMB-K og SMB-H at prosjektene er forankret i høgskolens ledelse, så er det stor forskjell mellom høgskolene når det gjelder det reelle innholdet i denne forankringen. Gjennom nhs vil det bli lagt strengere krav til at de regionale prosjektene gjenspeiles både i høgskolenes strategiske planer, i den faglige og administrative ledelsen og i de ulike fagmiljøene. Denne forankringen er helt nødvendig for å få til de ønskede effektene innad i høgskolene. Jfr. programbeskrivelsen for nhs så ønsker vi effekter som bl.a. gjenspeiles i organisatoriske endringer, nye kreative arbeidsformer og nye FoU/kompetansetilbud rettet mot bedrifters kunnskapsbehov. En annen sentral utfordring som det må fokuseres på er incentivsystemet ved høgskolene som ikke premierer næringsrettet arbeidet. %LGUDWLODWK JVNROHQHEOLUDNWLYHGHOWDNHUHLUHJLRQDOHSDUWQHUVNDS Gjennom nhs blir høgskolene ytterligere stimulert og oppfordret til å styrke sitt samarbeid med andre regionale utviklingsaktører, spesielt SND og fylkeskommunen. Sett i lys av fylkeskommunenes rolle som leder av regionale partnerskap, blir det spesielt viktig for høgskolene å videreutvikle gode relasjoner og rutiner til fylkeskommunene. nhs tar sikte på å være en pådriver for at høgskolene bidrar i fylkeskommunenes strategiske planprosesser og blir aktive operatører for å gjennomføre regionale FoU- og kompetansesatsinger. NWYHNWOHJJLQJDYNYDOLWHWRJUHOHYDQVLEHGULIWVSURVMHNWHQH Det skal etterstrebes økt kvalitet i bedriftsprosjektene som sette i gang gjennom nhs. I samarbeid med spesielt SNDs distriktskontorer og NHOs distriktsapparat må høgskolene

18 utvikle kvalitetssikringssystem med ulike kriterier for utvelgelse av bedriftsprosjekter. Sentrale kriterier i denne sammenheng er at bedriftene i utgangspunktet skal ha liten FoUerfaring, men potensiale for økt satsing på FoU, og at prosjektene kan bidra til at bedriftene knytter tettere bånd til de statlige høgskolene. Kvalitetssikringen av prosjektoppfølgingen skal styrkes ved at de regionale prosjektorganisasjonene ved høgskolene ytterligere legger vekt på å samle og trene veiledere, følge opp prosjektrapporteringen og arrangere erfaringssamlinger for deltakende bedrifter og fagmiljø. En spesiell utfordring i 2003 blir å få til en fruktbar kopling mellom nhs og SkatteFUNN. I avtalen Forskningsrådet har med høgskolene vil det bli stilt krav om at minst 50% av bedriftsprosjektene skal finansieres gjennom SkatteFUNN. Dette betyr en finansiell avlastning for nhs, men det gjenstår å få bekreftet i hvor stort omfang det er mulig å selge inn bedriftsprosjekter til SkatteFUNN, som bl.a. involverer ansettelse av kandidat frå høgskole og veiledning fra høgskoleansatt (SMB-Kompetanse konseptet).