Årsrapport Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs"

Transkript

1 Årsrapport 2003 Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs

2 INNHOLD SAMMENDRAG OG RESULTATER 3 STRATEGISKE ENDRINGER 3 GJENNOMFØRING 3 MÅL OG RESULTATER RESULTATER I FORHOLD TIL NYTT MÅL- OG RESULTATSTYRINGSSYSTEM 5 MOBIs resultatmål og nhs-bidraget 6 UTFORDRINGER INNLEDNING ORGANISERING OG GJENNOMFØRING RESULTATER OG ERFARINGER AKTIVITETSMÅL RESULTATER - INVOLVERTE BEDRIFTER 12 REKRUTTERING AV BEDRIFTER TIL SMB-K STRATEGIEN 13 Spesielt om nhs og SkatteFUNN 14 REKRUTTERING AV KANDIDATER TIL SMB-K PROSJEKTER RESULTATER - HØGSKOLENE 18 INSTITUSJONELL ENDRING I HØGSKOLENE - KVALITATIVE RESULTAT OG ERFARINGER RESULTATER - REGIONALT SAMARBEID MOBIS RESULTATMÅL OG NHS-BIDRAGET UTFORDRINGER I Vedlegg: Oversikt over involverte bedrifter i SMB-kompetanse strategien 2

3 Sammendrag og resultater Strategiske endringer Næringsrettet Høgskolesatsing -nhs tok formelt over etter SMB-K og SMB-H fra Etter praktiske overgangsordninger i siste halvår 2002, ble nhs realisert som et eget program under MOBI fra nhs har følgende tre strategier som skal gjenspeiles i prosjektene ved de involverte høgskolene: 1. Institusjonsstrategien skal bidra til å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene slik at disse blir mer tilgjengelige for næringslivet. Her støttes prosjekter i regi av høgskolene som både kan være av organisatorisk art, utvikling av nye kreative arbeidsformer og nye FoU- og kompetansetilbud som er rettet mot bedrifters FoUutfordringer. 2. SMB-Kompetansestrategien (SMB-Kompetanse) skal mobilisere bedrifter til økt satsing på forskning og utviklingsarbeid. Bedriften får gjennom SMB-Kompetanse økonomisk støtte til å ansette en kandidat med minst 2 års høyere utdanning. Kandidaten skal sammen med andre i bedriften gjennomføre et FoU-prosjekt over ett år med faglig veiledningsstøtte fra en statlig høgskole. Det er et mål at over halvparten av bedriftsprosjektene i SMB- Kompetanse skal få skattefradrag gjennom SkatteFUNN 1 3. Regional innovasjonsstrategi setter fokus på at de statlige høgskolene må styrke samhandlingen med andre aktører i regional næringsutvikling. nhs støtter prosjekter og aktiviteter som fokuserer på etablering og drift av regionale arenaer for samspill mellom ulike regionale utviklingsaktører. Det legges særlig vekt på at høgskolene inngår i strategisk og operativt samarbeid med fylkeskommunene sammen med andre FoU-miljøer og det næringsrettede virkemiddelapparatet. nhs-prosjektene ved høgskolene skal ha klare koplinger mellom de tre strategiene og være strategisk forankret i ledelsen og i høgskolenes egne strategier og planer. Gjennomføring En egen nhs-koordinator/rådgiver i Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet har i 2003 hatt det daglige ansvaret for høgskolesatsingens samlede drift og faglige utvikling. Til sammen 17 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 12 høgskoler deltatt med hovedprosjekter og 5 høgskoler med delprosjekter. I tillegg involverer nhs også nettverksprosjektet InnovationNet hvor 19 høgskoler deltar. Budsjettrammen i 2003 var på 23,7 MNOK, inkl. overføringer fra Høgskoleprosjektene i 2003 har hatt en størrelsesorden på rundt 1, 5 MNOK. 1 SkatteFUNN er en finansieringsordning for utviklingsarbeid og forskning i bedrifter. Nærmere informasjon om ordningen finnes på: 3

4 Prosjektlederne ved de deltakende høgskolene har ansvaret for gjennomføring av prosjektene, herunder rapportere til Forskningsrådet i henhold til kvalitetsmanual 2. Som et ledd i oppfølgingen av programmets læringsopplegg er det i 2003 gjennomført følgende samlinger: 5 prosjektledersamlinger med vekt på erfaringsutveksling og videreutvikling av nhs. Samlinger på regionalt nivå som er initiert av høgskolene. Dette omhandler bla. veiledersamlinger, kandidatsamlinger og bedriftssamlinger på høgskolene. I tillegg har Forskningsrådet gjennom nhs støttet og bidratt til gjennomføring av den nordiske konferansen HSS 2003 (Høgskoler og samfunn i samvirke). nhs-koordinator og tre høgskoler hadde felles presentasjon på denne konferansen. Neste år skal denne konferansen avholdes i Vestfold, og Forskningsrådet vil her være en sentral samarbeidspartner Faglig utredning av nhs Det ble på slutten av året, etter en anbudsprosess, besluttet at en forskergruppe fra STEP/NIFU skal utføre en faglig utredning av nhs. Hensikten med oppdraget er å få en faglig kvalifisert vurdering og anbefalinger i forhold til en videreføring og videreutvikling av nhs fra Den faglige utredningen skal være basert på kompetanse og erfaringer fra Forskningsrådets høgskolesatsing så langt, og må ses i lys av de utfordringer de statlige høgskolene står overfor for å kunne styrke samspillet med næringslivet og andre utviklingsaktører i regional innovasjon. Parallelt med den faglige utredningen av nhs ble det høsten 2003 også igangsatt en prosess for å vurdere ulike virkemidler rettet mot universitetene. Det er i denne sammenheng nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de fire universitetene, Forskningsrådet og NIFU, som skal komme med forslag til en ny næringsrettet satsing for universitetene. Både forskergruppen som arbeider med den faglige utredningen av nhs og universitetsgruppen, vil vurdere fruktbarheten av en felles næringsrettet universitets- og høgskolesatsing (nuhs). Mål og resultater 2003 Et helhetlig mål- og resultatstyringssystem (MRS-systemet) for nhs, trådde i kraft fra I denne sammenheng er det utarbeidet et sett av resultatindikatorer med tilhørende resultatmål som på en bedre måte en tidligere år skal kunne tydeliggjøre hvilke resultater som oppnås gjennom høgskolesatsingen. Det kvantitative materialet i denne årsrapporten er basert på det nye MRS-systemet, som innbefatter statistisk materiale innhentet fra prosjektlederne ved høgskolene, involverte bedrifter, kandidater og høgskolens veiledere innen SMB-K ordningen. Resultatene er basert på evalueringsrapporter fra 58 bedrifter som avsluttet sine prosjekter i Dette tilsvarer 53 % av de avsluttede prosjektene. Prosjektlederne ved høgskolene som er ansvarlig for innhenting av evalueringsrapportene sliter med å få bedriftene til å følge opp våre krav til rapportering innen nye angitte frister. Selv om vi mangler nesten halvparten av rapportene mener vi likevel å kunne gi en indikasjon på om nhs har oppfylt sine resultatmål for Det presiseres at resultatmålene i forhold til nytt MRS-system ikke er spilt inn de departementene. 2 Retningslinjer og rutiner for gjennomføring av aktivitetene er nedfelt i en ny Kvalitetshåndbok for nhs. 4

5 I det følgende presenteres først resultatene ut ifra det nye MRS-systemet, deretter måloppnåelsen i forhold til de mål som er satt opp for MOBI - og som inngår som resultatrapportering til departementene. Det kvalitative materialet er i hovedsak basert på årsrapporter fra prosjektlederne ved høgskolene. Resultater i forhold til nytt mål- og resultatstyringssystem Resultatmål Bedrifter 1.)Minst 50 % av kandidatene skal ved bedriftsprosjektenes avslutning innen utgangen av 2003 være fast tilsatt i bedriftene 2.)SkatteFUNN og/eller andre virkemiddel utenom nhs skal finansiere minst 50 % av bedriftsprosjektene. 3.)Minst 25 % av bedriftene som blir involvert i bedriftsprosjekter i nhs i 2002 skal rapportere om nye eller vesentlig forbedrede produksjonsteknologi/- ved bedriftsprosjektets avslutning i )Minst 20 % av bedriftene som blir involvert i bedriftsprosjekter i nhs i 2002 skal rapportere om økt omsetning eller reduserte kostnader ved bedriftsprosjektets avslutning i )Minst 30 % av bedriftene som avslutter sine bedriftsprosjekter i nhs i 2002 skal videreføre sitt FoUarbeid gjennom samarbeid med en FoU-institusjon i SkatteFUNN og/eller i andre FoU-programmer i Forskningsrådet, SND eller virkemiddelapparatet for øvrig. 6.)Innen utgangen av 2003 skal minimum 50 % av de deltakende bedriftene i nhs ha avtalt et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, innen etter- og videreutdanning eller som del av undervisningsopplegget Resultater Bedrifter 81 % av kandidatene innen SMB-K har fått tilbud om fast ansettelse etter prosjektets avslutning 27 % av bedriftsprosjektene som ble igangsatt i 2003 får skattefritak gjennom SkatteFUNN. Se nærmere om dette under del % av bedriftene har rapport om nye produkter eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi. 72 % av bedriftene har rapport om økt omsetning eller reduserte kostnader. 83 % av de involverte bedriftene i SMB-K strategien rapporterer om at de vil fortsette samarbeidet med høgskolen på nevnte områder. Dette samarbeidet vil kunne resultere i involvering i andre type virkemidler i virkemiddelapparatet. Disse resultatene vil måtte framkomme i årsrapport for % av bedriftene har avtale eller har rapportert om at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget Resultatmål Høgskoler 1.)Alle de deltakende høgskolene i nhs skal innen utgangen av 2003 ha bedrifter med liten FoU-erfaring/SMBer som målgruppe i sine strategiske planer. 2.)Høgskolene som deltar i nhs i 2003 skal ha en økning i omsetningen i eksternt finansiert virksomhet (EFV) i forhold til )Minst 5 % av de ansatte ved de deltakende høgskolene i nhs skal i 2003 ha deltatt i samarbeidsprosjekt med bedrifter og/eller med andre regionale utviklingsaktører med mer enn 100 timer i året. 4.)10 % av prosjektene som pågår i 2003 skal føre til vitenskaplige publikasjoner eller annet akademisk arbeid. 5.)Minimum 20 bedrifter skal i 2003 ha vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger ved høgskolene. Resultater Høgskoler 12 av de 17 deltakende høgskolene har bedrifter med liten FoU-erfaring med som målgruppe i sine strategiske planer. I tillegg rapporterer 2 høgskoler at de vil få innlemmet denne målgruppen i sine planer i Dette tilsvarer 70 %. 13 av de 17 deltakende høgskolene har hatt en økning i EFV fra 2002 til Dette tilsvarer 76 %. I gjennomsnitt har 15 % av de høgskoleansatte ved høgskolene deltatt i næringsrettede prosjekter med mer enn 100 timer i året. Her er det svært stort skille mellom høgskolene, fra 3 % til 56 % som er involvert i denne type arbeid. 11 av de 18 pågående nhs-prosjektene rapporterer om at de har publisert og/eller presentert artikler, bøker eller faglige innlegg. Dette tilsvarer 60 % 191 av de 297 involverte bedriftene har vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger. 5

6 Resultatmål Regionalt samarbeid 1.)Minst 50 % av bedriftene som deltar i 2003 skal gi positiv tilbakemelding på at høgskolene oppfattes å være aktive i sitt forhold til det regionale næringsliv og er mer attraktive samarbeidspartnere enn de var tidligere. 2.)50 % av de deltakende høgskolene i nhs skal i 2003 være direkte involvert i arbeidet med Regionale utviklingsplaner, regionale partnerskap, Arena, VS 2010 eller i annet forpliktende regionalt innovasjonssamarbeid. Resultater Regionalt samarbeid 95 % av bedriftene har gitt positiv tilbakemelding Alle høgskolene er involvert i forpliktende regionalt samarbeid. 7 av høgskolene er involvert både i VS 2010, Arena og i strategisk samarbeid med fylkeskommunen gjennom RUP. MOBIs resultatmål og nhs-bidraget I den kvantitative resultatoppnåelsen som er kommentert i tabellen nedenfor er det tatt utgangspunkt i MOBIs resultatmål for 2003 og i hvilken grad resultater fra nhs har bidratt til å følge opp disse resultatmålene. Disse resultatmålene er spilt inn til de departementene som finansierer MOBI. Resultatmål for MOBI 2003 Oppnådde resultater 2003 et landsdekkende tilbud til bedrifter med liten FoU-erfaring skal ha blitt etablert nhs er et landsdekkende program. Det har siden 1997 vært et mål at over 50 % av involverte bedrifter i SMB- Kompetansestrategien skal ligge innenfor det geografiske virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. I 2003 var 46 % av bedriftene innen SMB-K lokalisert innen det geografiske virkeområdet. 350 bedrifter skal inngå i prosjektporteføljen i MOBI, herav skal 80 % være nye bedrifter. 90 prosent av bedriftsprosjektene i MOBI skal involvere SMB. Totalt har 297 bedrifter vært involvert i nhs i Av disse har 77 bedrifter deltatt med ettårige FoUprosjekter innen SMB-K strategien. Bedriftene som ikke har deltatt i SMB-Strategien har bidratt i å utvikle nye næringsrettede tilbud og studieretninger, inngått i hospiteringsordninger, vært læringslaboratorium for studentprosjekter etc. Bedrifter som inngår i SMB-K strategien er alle nye bedrifter i nhs. 97 % av de involverte bedriftene i SMB- strategien var SMB bedrifter. 30 prosent av bedriftsprosjektene skal videreføre FoU-arbeidet gjennom andre FoU-programmer i Forskningsrådet og/eller til andre innovasjonsrettede virkemidler, herunder skatteincentivordningen for FoU i næringslivet. nhs har et sterkt fokus på at involverte bedrifter blir langsiktige samarbeidspartnere for høgskolene, og at de på denne måten bidrar til institusjonell endring i høgskolene. I denne sammenheng har hele 83 % av de involverte bedriftene i SMB-K strategien rapport om at de vil fortsette samarbeidet med høgskolen inne FoU, EVU eller som del av undervisnningsopplegget. Dette samarbeidet vil kunne bidra til at det søkes om 6

7 Skattefunnmidler evt. en involvering i andre type virkemidler i virkemiddelapparatet. Hvor mange av bedriftene som søker SkatteFUNN eller andre virkemidler for å finansiere et videre FoU-samarbeid vil måtte framkomme i årsrapport for minimum 22 forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal inngå prosjektporteføljen, samtidig som prosjektene skal være godt forankret i forsknings- og utdanningsinstitusjonenes ledelse og faglige miljøer. 17 statlige høgskoler deltok i nhs i Det er en forutsetning for deltakelse i prosjektene at de er godt forankret i ledelsen og i faglige miljøer. I alle prosjektene skal ledelsen og fagmiljøene være representert i styringsgruppen. En god forankring av prosjektene er helt nødvendig for å få til de ønskede effektene innad i høgskolene, effekter som bl.a. gjenspeiles i organisatoriske endringer, nye kreative arbeidsformer og nye FoU/kompetansetilbud rettet mot bedrifters kunnskapsbehov. Utfordringer 2004 Vi kan oppsummere følgende utfordringer for nhs i 2004: Forberedende arbeid i forhold til næringsrettet Universitets- og Høgskolesatsing - nuhs. Videreutvikling av den næringsrettede høgskolesatsingen til også å omfatte universitetene, herunder utvikling av ny, forhåpentligvis felles programbeskrivelse for en næringsrettet universitets- og høgskolesatsing (nuhs). Denne skal være basert på anbefalninger fra den faglige utredning av nhs og på innspill fra arbeidsgruppe 3 som skal anbefale virkemidler rettet mot universitetene. Det må arbeides målbevist med å orientere om og å forankre en mer helhetlig næringsrettet universitets- og høgskolesatsing overfor departementene og UoHsektoren. I denne sammenheng må det også tas stilling om en mer samordnet næringsrettet satsing rettet mot UoH-sektoren bør løftes ut av MOBI, og profileres som et eget program. En styrket institusjonell satsing. Det vil fortsatt bli lagt strenge krav til at de regionale prosjektene gjenspeiles både i høgskolenes strategiske planer, i den faglige og administrative ledelsen og i de ulike fagmiljøene. Denne forankringen er helt nødvendig for å få til de ønskede effektene innad i høgskolene. Bidra til at høgskolene blir aktive deltakere i regionale partnerskap Sett i lys av fylkeskommunenes rolle som leder av regionale partnerskap, blir det spesielt viktig for høgskolene å videreutvikle de gode relasjoner og rutiner til fylkeskommunene. nhs tar sikte på å være en pådriver for at høgskolene bidrar i fylkeskommunenes strategiske planprosesser og blir aktive operatører for å gjennomføre regionale FoU- og kompetansesatsinger. Økt vektlegging av kvalitet og relevans i bedriftsprosjektene Det skal etterstrebes økt kvalitet i bedriftsprosjektene som settes i gang gjennom nhs. Sentrale kriterier i denne sammenheng er at bedriftene i utgangspunktet skal ha liten FoU- 3 Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de fire universitetene, en bedriftsrepresentant, Forskningsrådet og prosessleder og sekretær fra NIFU, som skal komme med forslag til en ny næringsrettet satsing for universitetene. 7

8 erfaring, men potensiale for økt satsing på FoU, og at prosjektene kan bidra til at bedriftene knytter tettere bånd til de statlige høgskolene. Det er en ny utfordring for nhs prosjektlederne å få i gang SMB-K prosjekter uten å kunne tilby bedriften kr i direkte støtte. Målet er at 50 % av prosjektene innen SMB-K strategien skal finansieres gjennom SkatteFUNN (gjelder også for 2004). I 2003 ble bare 27 % (21 bedrifter) av bedriftene finansiert gjennom SkatteFUNN, men vi opprettholder likevel kravet om at halvparten av bedriftene skal finansieres gjennom SkatteFUNN i

9 1.0 Innledning nhs er en satsing i regi av Norges forskningsråd som skal styrke samspillet mellom de statlige høgskolene og bedrifter med liten erfaring innen forskning og utvikling (FoU). Det blir lagt vekt på at nhs skal være en regional innovasjonssatsing hvor høgskolene, i tillegg til å samarbeide tett med regionale bedrifter, inngår i forpliktende samarbeid med fylkeskommunene, andre FoU-miljøer og virkemiddelapparatet. nhs inngår som et delprogram under programmet Mobilisering for FoU-relatert innovasjon MOBI. Næringsrettet Høgskolesatsing -nhs tok formelt over etter SMB-K og SMB-H fra Etter praktiske overgangsordninger i siste halvår 2002, ble nhs realisert som et eget program under MOBI fra Det er gjort følgende strategiske endringer i høgskolesatsingen ved igangsetting av nhs: nhs er en videreutvikling av SMB-K og SMB-H ved programmet fastholder og kombinerer hovedmål, delmål og målgrupper fra disse prosjektene. nhs vektlegger i sterkere grad høgskolesatsingen som en institusjonell satsing og en regional innovasjonssatsing, hvor samarbeidet med spesielt fylkeskommunene og SNDs distriktskontorer skal vektlegges. nhs skal bidra til at høgskolene blir mer aktive deltakere i regionale partnerskap og regionale innovasjonsprosesser. Det er en målsetting at halvparten av bedriftsprosjektene i nhs, som involverer ansettelse av kandidat med høgre utdanning og veiledning fra høgskoleansatt, skal søkes finansiert gjennom SkatteFUNN (SMB-Kompetanse prosjekter). Dette betyr finansiell avlastning fra skattefunn i de bedriftsrettede virkemidlene i nhs. Høgskolene vil i forhold til tidligere få et større ansvar for lokal gjennomføring og oppfølging av programmet. herunder skal det legges til rette for at høgskolene skal videreutvikle sin eksperimentelle holdning til initiering og gjennomføring av prosjekter. nhs har følgende tre strategier som skal gjenspeiles i prosjektene ved de involverte høgskolene: 1. Institusjonsstrategien skal bidra til å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene slik at disse blir mer tilgjengelige for næringslivet. Her støttes prosjekter i regi av høgskolene som både kan være av organisatorisk art, utvikling av nye kreative arbeidsformer og nye FoU- og kompetansetilbud som er rettet mot bedrifters FoUutfordringer. 2. SMB-Kompetansestrategien (SMB-Kompetanse) skal mobilisere bedrifter til økt satsing på forskning og utviklingsarbeid. Bedriften får gjennom SMB-Kompetanse økonomisk støtte til å ansette en kandidat med minst 2 års høyere utdanning. Kandidaten skal sammen med andre i bedriften gjennomføre et FoU-prosjekt over ett år med faglig veiledningsstøtte fra en statlig høgskole. Det er et mål at over halvparten av bedriftsprosjektene i SMB-Kompetanse skal få skattefradrag gjennom SkatteFUNN 4 3. Regional innovasjonsstrategi setter fokus på at de statlige høgskolene må styrke samhandlingen med andre aktører i regional næringsutvikling. nhs støtter prosjekter 4 SkatteFunn er en finansieringsordning for utviklingsarbeid og forskning i bedrifter. Nærmere informasjon om ordningen finnes på: 9

10 og aktiviteter som fokuserer på etablering og drift av regionale arenaer for samspill mellom ulike regionale utviklingsaktører. Det legges særlig vekt på at høgskolene inngår i strategisk og operativt samarbeid med fylkeskommunene sammen med andre FoU-miljøer og det næringsrettede virkemiddelapparatet. nhs-prosjektene ved høgskolene skal ha klare koplinger mellom de tre strategiene og være strategisk forankret i ledelsen og i høgskolenes egne strategier og planer. 2.0 Organisering og gjennomføring En egen nhs-koordinator/rådgiver i Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet har i 2003 hatt det daglige ansvaret for høgskolesatsingens samlede drift og faglige utvikling. Til sammen 17 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 12 høgskoler deltatt med hovedprosjekter og 5 høgskoler med delprosjekter. I tillegg involverer nhs også nettverksprosjektet InnovationNet hvor 19 høgskoler deltar. Hovedprosjektene i nhs går over 2 år og avsluttes i Budsjettrammen i 2003 var på 23,7 MNOK, inkl. overføringer fra Høgskoleprosjektene i 2003 har hatt en størrelsesorden på rundt 1, 5 MNOK. Prosjektlederne ved de deltakende høgskolene har ansvaret for gjennomføring av prosjektene, herunder rapportere til Forskningsrådet i henhold til kvalitetsmanual 5 og faglig utvikling. Som et ledd i oppfølgingen av programmets læringsopplegg er det i 2003 gjennomført følgende samlinger: 5 prosjektledersamlinger med vekt på erfaringsutveksling og videreutvikling av nhs. Samlinger på regionalt nivå som er initiert av høgskolene. Dette omhandler bla. veiledersamlinger, kandidatsamlinger og bedriftssamlinger på høgskolene. I tillegg har Forskningsrådet gjennom nhs støttet og bidratt til gjennomføring av den nordiske konferansen HSS 2003 (Høgskoler og samfunn i samvirke). nhs-koordinator og tre høgskoler hadde felles presentasjon på denne konferansen. Neste år skal denne konferansen avholdes i Vestfold, og Forskningsrådet vil her være en sentral samarbeidspartner Faglig utredning av nhs Det ble på slutten av året, etter en anbudsprosess, besluttet at en forskergruppe fra STEP/NIFU skal utføre en faglig utredning av nhs. Hensikten med oppdraget er å få en faglig kvalifisert vurdering og anbefalinger i forhold til en videreføring og videreutvikling av nhs fra Den faglige utredningen skal være basert på kompetanse og erfaringer fra Forskningsrådets høgskolesatsing så langt, og må ses i lys av de utfordringer de statlige høgskolene står overfor for å kunne styrke samspillet med næringslivet og andre utviklingsaktører i regional innovasjon. Parallelt med den faglige utredningen av nhs ble det høsten 2003 også igangsatt en prosess for å vurdere ulike virkemidler rettet mot universitetene. Det er i denne sammenheng nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de fire universitetene, næringslivet, Forskningsrådet og NIFU, som skal komme med forslag til en ny næringsrettet satsing for 5 Retningslinjer og rutiner for gjennomføring av aktivitetene er nedfelt i egen Kvalitetshåndbok for nhs. 10

11 universitetene. Både forskergruppen som arbeider med den faglige utredningen av nhs og universitetsgruppen, vil vurdere fruktbarheten av en felles næringsrettet universitets- og høgskolesatsing (nuhs). 3.0 Resultater og erfaringer nhs har utviklet nye resultatmål som gjelder fra For å kunne innhente de nødvendige dataene som gir svar på om resultatmålene blir oppfylt, er det gjort vesentlige forbedringer i rapporteringssystemet fra involverte aktører i programmet. Disse endringene framgår av kvalitetshandboken for nhs som er tilgjengelig på programmets hjemmeside: Kontrakten mellom Forskningsrådet og de enkelte høgskolene i nhs samt rapporteringsopplegg som er nærmere beskrevet i kvalitetshandboken, gir forpliktelser til høgskolene med henhold til hva som skal rapporteres til Forskningsrådet. Resultatmålene er strukturert etter de tre strategiene i nhs; SMB-Kompetansestrategien, Institusjonsstrategien og regional innovasjonsstrategi. Sett i forhold til tidligere virkemidler innen høgskolesatsingen er det innen nhs-programmet lagt betydelig mer vekt på å få til institusjonelle endringer innen høgskolene samt en større vektlegging på at høgskolene skal være både en strategisk og operativ partner i regional innovasjonssamarbeid. SMB- Kompetansestrategien er en videreføring av SMB-Kompetanse, og vi har bevist senket antall involverte bedrifter i ordningen, men med større krav til at bedriftsprosjektene skal bidra til et tettere samarbeid med høgskolene utover prosjektperioden. Det kvantitative materialet i tabell 2, 9 og 10 er basert på det nye MRS-systemet, som innbefatter statistisk materiale innhentet fra prosjektlederne ved høgskolene, involverte bedrifter, kandidater og høgskolens veiledere innen SMB-K ordningen. Resultatene er basert på evalueringsrapporter fra 58 bedrifter som avsluttet sine prosjekter i Dette tilsvarer 53 % av de avsluttede prosjektene. Prosjektlederne ved høgskolene som er ansvarlig for innhenting av evalueringsrapportene sliter med å få bedriftene til å følge opp våre krav til rapportering innen nye angitte frister. Selv om vi mangler nesten halvparten av rapportene mener vi likevel å kunne gi en indikasjon på om nhs har oppfylt sine resultatmål for Det presiseres at resultatmålene i forhold til nytt MRS-system ikke er spilt inn de departementene. I det følgende presenteres først resultatene ut ifra det nye MRS-systemet, deretter måloppnåelsen i forhold til de mål som er satt opp for MOBI - og som inngår som resultatrapportering til departementene. Det kvalitative materialet er i hovedsak basert på årsrapporter fra prosjektlederne ved høgskolene. 3.1 Aktivitetsmål Aktivitetsmål 2003: 14 statlige høgskoler skal være deltakere i nhs i

12 200 bedrifter skal være deltakere i nhs, herav 80 bedrifter i bedriftsprosjekter i SMB- Kompetansestrategien Resultater i forhold til aktivitetsmål: Til sammen 17 høgskoler har vært involvert i nhs i Av disse har 12 høgskoler deltatt med hovedprosjekter og 5 høgskoler med delprosjekter. I tillegg involverer nhs også nettverksprosjektet InnovationNet. Her deltar 19 høgskoler. Hovedprosjektene går over to år. Til sammen 297 bedrifter har deltatt innen ulike aktiviteter i nhs i 2003, herav 77 bedrifter i bedriftsprosjekter innen SMB-Kompetansestrategien. Følgende prosjekter ble igangsatt i nhs i 2003: Tabell 1. nhs-prosjekter i 2003 Prosjekt Ansvarlig inst. Disp. Bud. HiBus satsing innenfor nhs Høgskolen i Buskerud - Kongsberg Næringsrettet høgskolesatsing ved Høgskolen i Harstad for å bedre evnen til nyskaping og innovasjon, både i næringslivet og internt på høgskolene. Høgskolen i Harstad HiNT Næringsliv : Kompetansepartner for et mer konkurransedyktig regionalt næringsliv Høgskolen i Nord-Trøndelag Næringsrettet høgskolesatsing - Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik Senter for nyskaping Høgskolen i Bergen nhs ØSTFOLD : Utvikling av en organisasjonsmessig infrastruktur for innovasjon og nyskaping Høgskolen i Østfold Videreutvikling av Høgskolen i Ålesund som en aktiv medspiller innen innovasjon og virksomhetsetablering i Møre og Romsdal Høgskolen i Ålesund Høgskule og region - høgskulen som sentral regional utviklingsaktør Høgskulen i Sogn og Fjordane Kunnskapsutvikling og innovasjonssystemer i Finnmark Høgskolen i Finnmark NHS: Innovasjon og entreprenørskap i robuste samfunn Høgskolen i Tromsø Næringsrettet Høgskolesatsing - nhs - Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Næringsrettet høgskolesatsing ved Høgskolen Stord/Haugesund (nhs-hsh) Høgskolen i Stord/Haugesund Næringsrettet Høgskolesatsing Høgskolen i Molde Næringsrettet høgskolesatsning ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (nhs for HiST) Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Akershus som regional utviklingsaktør Høgskolen i Akershus NÆRINGSRETTET HØGSKOLESATSING _nhs ved Høgskolen i Telemark. Høgskolen i Telemark Videreutvikling av InnovationNet Høgskolen i Østfold Næringsrettet Høgskolesatsing ved Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik Resultater - Involverte bedrifter Totalt 297 bedrifter har på ulike måter deltatt i nhs i Av disse har 77 bedrifter inngått kontrakter med høgskolene om gjennomføring av FoU-prosjekter innen SMB-K strategien. 12

13 Den samlede resultatoppnåelsen rettet mot involverte bedrifter i SMB-Kompetansestrategien framgår av tabell 2. Tabell 2: Resultat bedrifter Resultatmål - Bedrift Resultater 1.)Minst 50 % av kandidatene skal ved bedriftsprosjektenes avslutning innen utgangen av 2003 være fast tilsatt i bedriftene 81 % av kandidatene innen SMB-K har fått tilbud om fast ansettelse etter prosjektets avslutning 2.)SkatteFUNN og/eller andre virkemiddel utenom nhs skal finansiere minst 50 % av bedriftsprosjektene. 3.)Minst 25 % av bedriftene som blir involvert i bedriftsprosjekter i nhs i 2002 skal rapportere om nye eller vesentlig forbedrede produksjonsteknologi/- ved bedriftsprosjektets avslutning i )Minst 20 % av bedriftene som blir involvert i bedriftsprosjekter i nhs i 2002 skal rapportere om økt omsetning eller reduserte kostnader ved bedriftsprosjektets avslutning i )Minst 30 % av bedriftene som avslutter sine bedriftsprosjekter i nhs i 2002 skal videreføre sitt FoU-arbeid gjennom samarbeid med en FoUinstitusjon i SkatteFUNN og/eller i andre FoUprogrammer i Forskningsrådet, SND eller virkemiddelapparatet for øvrig. 6.)Innen utgangen av 2003 skal minimum 50 % av de deltakende bedriftene i nhs ha avtalt et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, innen etter- og videreutdanning eller som del av undervisningsopplegget (studentprosjekt, bedriftsbesøk, gjesteforelesning, hospitering etc.). 27 % av bedriftsprosjektene som ble igangsatt i 2003 får skattefritak gjennom SkatteFUNN. Se kommentarer vedr. finansiering av prosjekter gjennom SkatteFUNN på side % av bedriftene har rapport om nye produkter eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi. 72 % av bedriftene har rapport om økt omsetning eller reduserte kostnader. nhs har et sterkt fokus på at involverte bedrifter blir langsiktige samarbeidspartnere for høgskolene, og at de på denne måten bidrar til institusjonell endring i høgskolene. I denne sammenheng har hele 83 % av de involverte bedriftene i SMB-K strategien rapport om at de vil fortsette samarbeidet med høgskolen inne FoU, EVU eller som del av undervisnningsopplegget. Dette samarbeidet vil kunne bidra til at det søkes om Skattefunnmidler evt. en involvering i andre type virkemidler i virkemiddelapparatet. Hvor mange av bedriftene som søker SkatteFUNN eller andre virkemidler for å finansiere et videre FoU-samarbeid vil måtte framkomme i årsrapport for % av bedriftene har avtale eller har rapportert om at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget Rekruttering av bedrifter til SMB-K strategien Det ble inngått 77 bedriftsavtaler om gjennomføring av ettårige FoU-prosjekter innen SMB- Kompetanse i Resultatmålet var 80 bedriftsavtaler. I forhold til tidligere år har vi for 2003 satt ett lavere måltall for antall bedriftsprosjekter. Dette har sin bakgrunn i at nhs har ett større fokus på aktiviteter som skal bidra til institusjonelle endringer i høgskolene samt å bidra til å gjøre høgskolene mer samarbeidsdyktige/villige med andre regionale utviklingsaktører. Fra programledelsen er det kommunisert tydelig at kvalitetene i bedriftsprosjektene skal prioriteres og at gratis passasjerer ikke skal prioriteres. Dette er 13

14 også i tråd med anbefalninger fra midtveisevalueringen av SMB-Kompetanse 6. Det må likevel poengteres at antall bedriftsprosjekter ville vært en del høyere dersom vi ikke hadde satt krav til at halvparten av prosjektene skulle finansieres over SkatteFUNN. Dette har vist seg å være vanskeligere enn først antatt. Tatt i betraktning i generelt dårlige økonomiske tider med mange bedriftsnedleggelser og arbeidsledighet og vanskelighetene med å finansiere prosjekter gjennom SkatteFUNN ser vi oss fornøgd med tallet på oppstartede FoU-prosjekter. Spesielt om nhs og SkatteFUNN Det er en ny utfordring for nhs prosjektlederne å få i gang SMB-K prosjekter uten å kunne tilby bedriften kr i direkte støtte. Målet er at 50 % av prosjektene innen SMB-K strategien skal finansieres gjennom SkatteFUNN (gjelder også for 2004). Resultatet ble at 27 % (21 bedrifter) ble finansiert gjennom SkatteFUNN. Følgende moment oppsummerer hvorfor det har vist seg å være vanskelig å få til en god kopling mellom nhs og SkatteFUNN: SMB-K krever nyansettelse av kandidat. En bedrift kan få støtte gjennom SkatteFUNN uten dette kravet. I tider som kan karakteriseres som svært usikre for næringslivet, er det vanskelig å rekruttere bedrifter til en ordning hvor det er krav om nyansettelse. Bedriftene kan velge å gå for et vanlig SkatteFUNN prosjekt, uten medvirkning fra Høgskolen (slipper å ansette kandidat, slipper å rapportere dobbelt). En del av SMB-K prosjektene faller utenfor rammen av SkatteFUNN. Dette er utviklingsprosjekter innen markedsføring, kvalitetssikring, organisasjonsutvikling etc. Bedriftene høgskolene er i kontakt med er for så vidt ikke alltid uvillige til å benytte SkatteFUNN finansiering, men prosjekttypen omfattes ikke av ordningen. Bruk av SkatteFUNN betyr for bedriften mer byråkrati. Bedriften skal forholde seg til to forskjellige søknadsskjema, rapporteringsskjema etc. Det står i kontrast til vanlig SMB-K som oppfattes som relativt ubyråkratisk. Det er et psykologisk element med penger i direkte støtte. De oppfattes som mer verdifulle og gir en større startmotivasjon enn penger du får tilbake om ett år. Tabell 3 viser at bare 2 (3 %) av de 77 bedriftene som er i gang med FoU-prosjekter innen SMB-K har flere enn 100 ansatte, og at 51 (66 %) av bedriftene har færre enn 10 ansatte. Det er verdt å merke seg at det har vært en årlig økning i antall bedrifter med mindre enn 10 ansatte fra 1997 og fram til i dag. I denne sammenheng viser vi også til resultater fra midtveisevalueringen av SMB-K ( ) hvor det framgår at det er et markant utviklingstrekk at bedriftene som involveres i ordningen blir yngre og yngre, og at disse bedriftene nyetablerte bedriftene utgjør en stigende andel av ordningens engasjement. 6 Gammelsæter, H. M.fl. (2000) Bedriftsutvikling eller stimulering av innovasjonsmiljø? Midtveisevaluering av SMB-Kompetanse, Møreforsking. 14

15 Tabell 3. Antall deltakende bedrifter etter bedriftsstørrelse, Over 100 Sum Sum Selv om SMB-K ikke eksplisitt er formulert som et distriktspolitisk virkemiddel har det helt fra oppstarten av SMB-K i 1997 vært en målsetting at over 50 % av bedriftene skal ligge innenfor det geografiske virkeområdet for de regionalpolitiske virkemidlene. Denne målsettingen er ikke nådd for I 2003 er 46 % av de rekrutterte bedriftene lokalisert innenfor det geografiske virkeområdet. Tabell 4. Antall deltakende bedrifter etter distriktspolitisk virkeområde, A B C D Utenfor område Sum Sum

16 Av tabell 5 framgår det at prosjektene i SMB-K er relativt jevnt fordelt mellom produksjons orienterte /tekniske områder (produkt og produksjons) og Økonomisk/administrative områder (marked, organisasjon og økonomi). I hele perioden fra 1997 har prosjektområdene Produkt og produksjon stått for 53 % av prosjektene i SMB-K, de økonomiske administrative prosjektområdene for de resterende 47 %. Tallene for 2003 gjenspeiler snittet for hele perioden. Når vi ser på fylkesvis fordeling av disse tallene er det ikke overraskende at regioner med overvekt av tekniske utdanninger har en klarere orientering mot produksjons- og produktområdet, enn regioner som har større innslag av økonomisk/administrative utdanninger. Tabell 5. Antall deltakende bedrifter etter prosjektområder, Produkt Produksjon Salg Marked Org./ledelse Økonomi Annet Sum Sum Som tabell 6 viser er det stor spredning i hvilke bransjer som er representert i SMB-K, men med en tendens til at industribransjenes andel fra 1997 er redusert, mens handels- og servicenæringene styrker sin andel av prosjekter innen SMB-K. Flere av de involverte høgskolene har tatt strategiske valg og retter seg mot de bransjer som er viktigst/mest representert i regionen og på FoU-områder hvor høgskolen har mest å tilby. 16

17 Tabell 6. Antall deltakende bedrifter fordelt etter bransjer, Primærnæring. - Bergverk Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler - Bekledning Treforedling - grafisk - media byggevarer Metaller - metallvarer Elektrisk - elektronikk Transportmidler Møbler - annen industri Gjenvinning - energi Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Kommunikasjon, Finans, Eiendom Data Tjenesteyting SUM Sum Rekruttering av kandidater til SMB-K prosjekter Helt fra starten i 1997 har kandidater med teknologisk utdanning representert den største gruppen i SMB-K. Dette gjelder også for Dersom vi i tillegg til de som er registert som ingeniører/teknisk utdannet også tar med næringsmiddelutdanning og IT-utdanningen (denne utgjør storparten av annet ) som en teknisk utdanning, så har ca 75 % av kandidatene i SMB-K teknologisk utdanning i Det er betydelige forskjeller mellom de ulike regioner når det gjelder sammensetning av kandidatenes utdanning. Tabell 7. Antall rekrutterte kandidater fordelt etter kandidatens kompetanse, Ing/Tekn Øk/Adm Næringsm. Merkantil Reiseliv Annet Sum Sum

18 Totalt for perioden var 32 % av kandidatene kvinner. For 2003 er kvinneprosenten 34 %. Det er store regionale forskjeller når det gjelder kjønnsfordelingen mellom kandidatene. Dette avhenger av studieretningene innen de enkelte høgskoler. Spesielt er det en klar trend at det er relativt få kvinner innen ingeniørutdanningene. Tabell 8. Antall rekrutterte kandidater fordelt etter kjønn Kvinner Menn Sum Sum Resultater - Høgskolene Den samlede resultatoppnåelsen rettet mot involverte høgskoler framgår av tabell 9. Tabell 9. Resultater Høgskolene resultatmål - Høgskoler Resultater )Alle de deltakende høgskolene i nhs skal innen utgangen av 2003 ha bedrifter med liten FoUerfaring/SMBer som målgruppe i sine strategiske planer. 2.)Høgskolene som deltar i nhs i 2003 skal ha en økning i omsetningen i eksternt finansiert virksomhet (EFV) i forhold til )Minst 5 % av de ansatte ved de deltakende høgskolene i nhs skal i 2003 ha deltatt i samarbeidsprosjekt med bedrifter og/eller med andre regionale utviklingsaktører med mer enn 100 timer i året. 4.)10 % av prosjektene som pågår i 2003 skal føre til vitenskaplige publikasjoner eller annet akademisk arbeid. 12 av de 17 deltakende høgskolene har bedrifter med liten FoU-erfaring med som målgruppe i sine strategiske planer. I tillegg rapporterer 2 høgskoler at de vil få innlemmet denne målgruppen i sine planer i Dette tilsvarer 70 %. 13 av de 17 deltakende høgskolene har hatt en økning i EFV fra 2002 til Dette tilsvarer 76 %. I gjennomsnitt har 15 % av de høgskoleansatte ved høgskolene deltatt i næringsrettede prosjekter med mer enn 100 timer i året. Her er det svært stort skille mellom høgskolene, fra 3 % til 56 % som er involvert i denne type arbeid. 11 av de 18 pågående nhs-prosjektene rapporterer om at de har publisert og/eller presentert artikler, bøker eller faglige innlegg. Dette tilsvarer 60 % 18

19 5.)Minimum 20 bedrifter skal i 2003 ha vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger ved høgskolene. 191 av de 297 involverte bedriftene har vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger. Institusjonell endring i høgskolene - Kvalitative resultat og erfaringer Prosjektene i nhs skal inngå som en del av høgskolenes strategiske planer og skal være forankret i ledelsen og i ulike fagmiljøer. Flere høgskoler har valgt å konsentrere satsingen i forhold til enkelte avdelinger/institutt og herigjennom få fram gode eksempler på hvordan høgskolen kan bli mer tilgjengelig for regionalt næringsliv. Som det framgår av tabell 9 så har 12 av de 17 deltakende høgskolene bedrifter med liten FoU-erfaring med som målgruppe i sine strategiske planer. Ledelsen ved høgskolene er sammen med faglige representanter representert i nhs-prosjektenes styringsgrupper. Høgskolene vektlegger i sine årsrapporter at nhs har gitt store effekter både internt i høgskolene og i forhold til samarbeidet med næringsliv og andre regionale utviklingsaktører. Her er to eksempler: Erfaringene så langt er totalt sett meget gode. Vi har erfart at ting tar tid, men begynner nå å høste fruktene av tidligere nedlagt arbeide i SMB-H og SMB-K prosjekter. Nå har tingene modnet, og sammen med sentrale føringer, er forholdet mellom høgskoler og samfunnet og nhs nå blitt et hovedtema. Dette gjør det nå lettere å få aksept i egen organisasjon, slik at det også er grunnlag for meritterende aktiviteter (Årsrapport 2003-Høgskolen i Østfold). Prosjektet og nhs gir HiNT og regionalt næringsliv følelse av nærhet fra NFR. NFRs støtte gir status for prosjektet som gjør det lettere å engasjere og motivere folk både internt i HiNT og ute i bedriftene. Det er lettere å utløse midler lokalt og i hele tatt lykkes med gjennomføringen. Prosjektet har bidratt til en økt fokus i alle avdelinger på kobling av studenter og næringsliv. Dette øker kvaliteten i studiene og gir en verdifull innsikt for studentene i utfordringene som bedriftene står ovenfor i regionen. Generelt mener vi at HiNT oppfattes som å være mer tilstede enn tidligere, det være seg i nettverk, partnerskap, møter og arrangementer (Årsrapport 2003-Høgskolen i Nord-Trøndelag). Det har i 2003 vært spesielt fokusert på å rekruttere bedrifter innen SMB-K som kan være støttende i forhold til å få til institusjonelle endringer som bidrar til å gjøre høgskolene mer tilgjengelige og tilpasset bedriftenes behov. Følgende punkt er eksempler på hvordan SMB-K strategien har bidratt i denne sammenheng: Involverte bedrifter bidratt til økt samarbeid i forbindelse med høgskolenes FoU-arbeid ved at de deltar i ulike FoU-utvalg og ved deltakelse på undervisningssiden, bl. a. som forelesere. På den annen side så viderefører bedriftene samarbeidet gjennom nye FoU-prosjekter, EVU, kjøp av laboratorietjenester etc. Involverte bedrifter er positive til å ta imot studenter i forbindelse med prosjektoppgaver hvor problemstillinger i bedriftene blir utredet av studenter i samarbeid med bedriftsansatte. 19

20 Nettverket av SMB-K bedrifter forsyner fagpersoner og studenter med faglig relevante problemstillinger som brukes i hovedoppgaver. Det arrangeres en rekke bedriftsseminarer på høgskolene. Disse fungerer som en møteplass for bedrifter og høgskoleansatte. Bedrifter i SMB-K er involvert i høgskolenes arbeid med å utvikle nye studie- og utdanningstilbud. Som det framgår av tabell 9 så har til sammen 191 bedriftene vært aktivt involvert i å utvikle næringsrettede tilbud og/eller studieretninger ved høgskolene. Veiledere i SMB-K bruker SMB-K bedrifter som cases, både i egen FoU-aktivitet og i undervisningen. Veilederkorpset i SMB-K bidrar til å skape tverrfaglige nettverk internt i høgskolene. Flere høgskoler gir tilbakemelding på at SMB-K er en ordning som gir positiv markedsføring i næringslivet. Engasjementet blant høgskolenes ansatte økes gjennom den publisitet som SMB- K gir. Flere høgskoler har formalisert et videre samarbeid med SMB-K bedrifter gjennom partnerskapsavtaler. Det framgår av tabell 2 at 83 % av bedriftene i SMB-K har avtale eller har rapportert om at de vil innlede et videre samarbeid med høgskolen innen FoU, EVU eller som del av undervisningsopplegget I tillegg til at SMB-K prosjekter gir positive institusjonelle effekter, så er det også gjennom institusjonsstrategien igangsatt en rekke aktiviteter ved høgskolene som bidrar til å gjøre høgskolene mer tilgjengelig for regionalt næringsliv. Her følger eksempler fra aktiviteter innen institusjonsstrategien: Arenabygging, herunder motivasjonsseminarer for faglig ansatte, næringslivskonferanser med deltakelse fra høgskolen og eksterne samarbeidspartnere. Kursvirksomhet og andre kompetansebyggende tiltak for ansatte innen tema som innovasjonsteori, produktutvikling, entreprenørskap etc. Utvikling og gjennomføring av skreddersydde etter-og videreutdanningstilbud for bedrifter. Initiering og drift av nettverk som retter seg mot bedrifter innen enkelte bransjer. Etablering av nettverk innen høgskolen som har som hensikt å øke kontakten med regionalt næringsliv. Utvikling av intern organisatorisk apparat som initierer og koordinerer prosjekter/tiltak. Prosjektene fra bl.a. høgskolene i Bergen, Molde, Buskerud, Nord-Trøndelag og Finnmark har hovedfokus på å bygge opp slike interne sentra. Kartlegging og systematisering av næringsrettet kompetanse ved høgskolen, sammenfattet med kartlegging av regionale bedrifters behov for FoU-kompetanse. Flere av høgskolene 20

21 har gjennomført slike aktiviteter og fulgt opp med samarbeidd om FoU-oppgaver og etterog videreutdanning. Utstrakt bruk av problembasert læring som undervisningsform, slik at studentene lærer gjennom å løse konkrete problemer i samarbeidsbedrifter (læringslaboratorier). Prosjektene ved Høgskolen i Østfold har en spesiell fokus på å profesjonalisere studentoppgaver i samarbeid med bedrifter. Ca. 100 bedrifter er nå aktive læringslaboratorium for studenter ved Høgskolen i Østfold. Initiering og utvikling av nye næringsrettede fagtilbud ved høgskolen i tett samarbeid med næringslivet. Organisatorisk endring og faglig opprustning gjennom forpliktende prosjektsamarbeid med bedrifter. Flere av prosjektene har dette elementet i seg, men vi vil spesielt framheve prosjektet Komplettering av innovasjonssystemet ved Høgskolen i Ålesund. 3.4 Resultater - Regionalt samarbeid Tabell 10. Resultater - regionalt innovasjonssamarbeid Resultatmål - Regionalt innovasjonssamarbeid 1.)Minst 50 % av bedriftene som deltar i 2003 skal gi positiv tilbakemelding på at høgskolene oppfattes å være aktive i sitt forhold til det regionale næringsliv og er mer attraktive samarbeidspartnere enn de var tidligere. 2.)50 % av de deltakende høgskolene i nhs skal i 2003 være direkte involvert i arbeidet med Regionale utviklingsplaner, regionale partnerskap, Arena, VS 2010 eller i annet forpliktende regionalt innovasjonssamarbeid. Resultater % av bedriftene har gitt positiv tilbakemelding på at høgskolene er mer aktive ift eksterne aktiviteter enn tidligere. Flere høgskoler rapporterer om økende pågang fra bedriftene hvor de ønsker å involvere høgskolen i ulike typer prosjekter. Alle høgskolene er involvert i forpliktende regionalt samarbeid. 10 av høgskolene er involvert i fylkeskommunenes RUP-arbeid. 7 av høgskolene er involvert både i VS 2010, Arena og i strategisk samarbeid med fylkeskommunen gjennom RUP. De regionale styringsgruppene og referansegruppene i nhs har deltakere som representerer ulike regionale aktører, og som på denne måten også bidrar inn i andre oppgaver og prosjekter hvor bl.a. SND/Innovasjon Norge, fylkeskommunen. Organiseringen av nhs ved Høgskolen i Finnmark eksemplifiserer dette: nhs er organisert med en liten styringsgruppe, og med eksternt flertall. Direktør i SND er leder i gruppa og ellers deltar hovedansvarlig for RUP fra fylkeskommunen og en representant fra næringslivet. Denne organiseringen er vi fornøyd med og gir god dialog med sentrale samarbeidspartnere i arbeidet (Årsrapport 2003-Finnmark). Andre høgskoler har større intern representasjon i styringsgruppen, bl.a. fra de ulike fagmiljøene ved høgskolen for å sikre en bredere intern forankring internt. årsrapporteringen for 2003 gir et klart signal om at høgskolene har fått et mye større inngrep med andre regionale utviklingsaktører enn tidligere år. Ikke minst gjelder dette samarbeidet 21

22 med fylkeskommunen hvor 10 av høgskolene har vært aktive partnere i RUP-arbeidet i fylkeskommunene, hvorav 7 av disse høgskolene også er involvert i Arena og VS Høgskolen i Gjøvik har deltatt i regionalt utviklingsarbeid som planlagt, herunder det regionale utviklingsprogrammet (RUP) Morgenlandet og Innlandsuniversitetet. HiG er i samarbeid med Gjøvik Kunnskapspark involvert i flere nettverk og program. Herunder nettverk for Helseteknologi, Informasjonssikkerhet (Arena), Materialteknologi med Totalgruppen (VS 2010 innlandet), Grafisk klynge og Prokom (Årsrapport Høgskolen i Gjøvik). Flerre høgskoler rapporterer om oppslag i media, både i aviser, radio og TV, om ulike regionale prosjekter høgskolen er involvert i. Flere av høgskolene rapporterer om at de har et tett og fruktbart samarbeid med de regionale forskningsinstituttene og kunnskapsparkene. Flere av disse regionale institusjonene er også samlokalisert. Når det gjelder bedriftskontaktene er det dette året oppnådd forbedret kontakt med de bedriftene som er etablert i Kunnskapsparken. Dette understøtter hensikten med etableringen av en kunnskapspark i umiddelbar nærhet av høgskolen og Møreforsking (Årsrapport 2003-Høgskolen i Molde). Avslutningsvis kan følgende sitater fra Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Telemark representere høgskolenes regionale samarbeid med offentlige og private aktører: Samarbeidet mellom HSF og dei andre aktørane her har vore svært tilfredstillande. Særleg bør det gode samarbeidet mellom høgskulen og fylkesmannen, fylkeskommunen, SND og NHO framhevast. Erfaringane så langt tyder på at høgskulen har hatt eit ubrukt potensial som sentral regional utviklingsaktør. Høgskulen sine kapabilitetar i så måte har i løpet av fjoråret blitt synleggjort på fleire områder. Høgskulen har forsterka rolla si som ein naturleg partner for offentleg forvaltning og det regionale virkemiddelapparatet i fylket. I tillegg har også private bedrifter fått augene opp for at høgskulen kan bidra med konkrete tiltak og opptre som ein medhjelpar i næringslivet sin kamp for å overleve. HSF har på denne måten aktivt teke del i vidareutvikling av verksemder og slik vore med på å gje sitt bidrag for å sikre sysselsetting og busetting i fylket (Årsrapport 2003-Høgskolen i Sogn og Fjordane). Partnerskapet mellom HiT og Telemark fylkeskommune har medført tettere samarbeid innen regional innovasjon, med også mer samhandling mellom høgskolen og andre aktører. FANGprosjektet, VS-2010, ARENA og FORNY er prosjekter hvor høgskolen innehar roller som operativ aktør eller deltar i styringsgrupper osv. I FANG-prosjektet samarbeider HiT med Høgskolen i Vestfold. I FORNY og nhs samarbeider HiT med både Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold (Årsrapport 2003-Høgskolen i Telemark). 22

Årsrapport Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs

Årsrapport Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Årsrapport 2004 Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Forord Denne årsrapporten for 2004 samler de viktigste erfaringene og resultatene fra Næringsrettet høgskolesatsing nhs. Rapporten er basert på årsrapportering

Detaljer

Årsrapport 2002 1 ULQJVUHWWHW + JVNROH6DWVLQJ Q+6

Årsrapport 2002 1 ULQJVUHWWHW + JVNROH6DWVLQJ Q+6 Årsrapport 2002 1 ULQJVUHWWHW+ JVNROH6DWVLQJQ+6 ,11+2/' SAMMENDRAG OG OPPSUMMERING... 3,11/('1,1* 675$7(*,6.((1'5,1*(5 25*$1,6(5,1*2**-(1120) 5,1* / ULQJVDUHQDHU.YDOLWHWVVW\ULQJRJRSSI OJLQJ 6 NQDGVSURVHVVHQ±Q+6SURVMHNWHU

Detaljer

Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling.

Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: 25. 26. mars 2003, lunsj til lunsjmøte Sted: Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Sak 1 Velkommen til Høgskolen i Buskerud - HiBu v/erling Stranden,

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Agenda Om VRI og Forskningsrådets regionale satsing Midtveisevalueringen Fokus for evalueringen Møteplasser

Detaljer

Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling.

Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: Tirsdag 9.12 onsdag 10.12. 2003, lunsj til lunsjmøte Sted: Norges forskningsråd, møterom Abel Sak 1 Innledning & velkommen v/ Knut B. Haanæs,

Detaljer

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R

Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Fylkets FoI-aktivitet Hvor mye bruker vi og hvilke bransjer satser mest? Hva er Forskningsrådets ambisjoner? Arthur Almestad, regionansvarlig, M&R Møre og Romsdal - Havlandet Kilde: M&R fylkeskommune Møre

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

VRI Status og erfaringer så langt. VRI-samling, april 2008

VRI Status og erfaringer så langt. VRI-samling, april 2008 VRI Status og erfaringer så langt VRI-samling, 16.-17.april 2008 AGENDA 16. april 2008 Velkommen v/ragnhild Rønneberg VRI Status og erfaringer v/arthur Almestad Hva vil vi med læringsarenaen? v/åse Kaurin

Detaljer

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs (2003-2009)

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs (2003-2009) Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs (2003-2009) Sammendrag Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs, er en satsing i Forskningsrådet som skal bidra til at de statlige høgskolene blir mer attraktive og tilgjengelige

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet

Distrikts- og regionalpolitikk. Orientering om reviderte rammer i statsbudsjettet for 2006 som følge av regjeringsskiftet Statsråden Alle fylkeskommuner Innovasjon Norge (hovedkontor og distriktskontor) Selskapet for industrivekst Forskningsrådet Oslo kommune Deres ref Vår ref Dato 05/2957-10 KM 10.11.2005 Distrikts- og regionalpolitikk.

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd Statsråden Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/4433-5 IGP 09.02.2005 Statsbudsjettet 2005- Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen

Handlingsprogram for Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i Drammensregionen Handlingsprogram for næringsutvikling i 2006 2007 Side: 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG HENSIKT...3 2. STRATEGISK GRUNNLAG...3 3. RAMMER...4 4. SAMARBEIDSFORMER...4 5. ROLLER OG ANSVAR...4 6.

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon. Gardermoen, 8.mars 2007

Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon. Gardermoen, 8.mars 2007 Velkommen til søkerkonferanse for VRI- Virkemidler for regional FOU og innovasjon Gardermoen, 8.mars 2007 Dagens program 10.00 Velkommen 10.15 Regional innovasjon og samhandling: hva, hvorfor og hvordan?

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Program for prosjektleder-forum næringsrettet HøgskoleSatsing

Program for prosjektleder-forum næringsrettet HøgskoleSatsing Onsdag 18. juni Program for prosjektleder-forum næringsrettet HøgskoleSatsing 12.00-13.00 Lunsj Dato: 18. og 19. juni 2003 lunsj til lunsj Sted: Høgskolen i Harstad, Havnegata 5, rom 6 Overnatting: Rainbow

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status 8.-9. november Ålesund VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017 30.03.2017 Espen Warland Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Introduksjon om programmet 3. Utlysningen for 2017: Krav og kriterier

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

INNOVASJON OG NYSKAPING

INNOVASJON OG NYSKAPING INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune

Detaljer

Nytt fra Forskningsrådet. VRI samling Alta mars 2010

Nytt fra Forskningsrådet. VRI samling Alta mars 2010 Nytt fra Forskningsrådet VRI samling Alta 15-16. mars 2010 Nytt fra Forskningsrådet Årsrapportering Regionale forskningsfond EraSME-utlysning Sekretariatsarbeidet i Forskningsrådet VRI i tall 2009 Regionale

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Innovasjonsprogrammet MOBI. Mobilisering for FoU-relatert innovasjon ( )

Innovasjonsprogrammet MOBI. Mobilisering for FoU-relatert innovasjon ( ) Årsrapport 2003 Innovasjonsprogrammet MOBI Mobilisering for FoU-relatert innovasjon (2002 2009) Norges forskningsråd, 8. mars 2004 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 Kort om MOBI...3 Budsjett og portefølje i 2003...3

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014

UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

Årsrapport Innledning. Navn på programmet: næringsrettet Høgskolesatsing (nhs)

Årsrapport Innledning. Navn på programmet: næringsrettet Høgskolesatsing (nhs) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: næringsrettet Høgskolesatsing (nhs) Programmets hovedmål: nhs skal stimulere til institusjonelle endringer innad i de statlige høgskolene, slik at institusjonene

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, Forskningsrådet og Forskningsløft Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, 06.10.15 Forskningsløft - prosjektene i siste periode 2014-17 Utfordret prosjektene på: Virkninger etter programslutt

Detaljer

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.

Aktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder. Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar,

Fylkestinget vedtar Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) med årlig rullering av programmet. Hamar, Saknr. 5574/09 Ark.nr. 130. Saksbehandler: Ingrid Lauvdal SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HEDMARK 2010-2011(13) Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saknr. 15/9111-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering VRI- Innlandet Innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Handlingsplan Aktiviteter. høst 2011

Handlingsplan Aktiviteter. høst 2011 Handlingsplan 2018 Aktiviteter høst 2011 Visjon: Grenland samlet, synlig og attraktiv Aktiviteter Mål: Økt antall arbeidsplasser, høst 2011 minst tilsvarende landsgjennomsnittet Innsatsområde - Aktiviteter

Detaljer

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark

Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Saknr. 15/1154-1 Saksbehandler: Espen Køhn Oppdragsbrev 2015 til Innovasjon Norge Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Innovasjon Norge Hedmark som Hedmark fylkeskommunes operatør kr. 28

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014. Saknr. 11/2067-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn STATUS FOU PROGRAMMER I INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional kompetansestrategi Nordland fylke

Prosjektbeskrivelse Regional kompetansestrategi Nordland fylke Prosjektbeskrivelse Regional kompetansestrategi Nordland fylke 1. Bakgrunn Som et ledd i å følge opp tilrådning fra OECD «Skills Strategy Norway (2014)», ble Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum

Regional satsing for mobilisering og kvalifisering. Avdelingsdirektør Elise Husum Regional satsing for mobilisering og kvalifisering Avdelingsdirektør Elise Husum Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskningsrådets regionale oppdrag «Forskningsrådet

Detaljer

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Årsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI-

Årsrapport Hovedresultater av VRI i 2015 VRI- Årsrapport 2015 VRI- I malen har vi lagt inn tips og forventninger til tekstinnhold med grønn skrift. Denne kan dere stryke og erstatte med egen tekst. Dersom det er ekstra punkter dere trenger å legge

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

2013 Fakta 8/ ansatte. 3 mill kr. 6 mrd kr. 96% 44% av bedriftene at de vil. over 50 % 55% 31% 8 av 15. Hver bedrift hadde rundt

2013 Fakta 8/ ansatte. 3 mill kr. 6 mrd kr. 96% 44% av bedriftene at de vil. over 50 % 55% 31% 8 av 15. Hver bedrift hadde rundt 1 Sats på FoUoI SkatteFUNN er et springbrett til innovasjon SkatteFUNN støtter bedrifter som satser på innovasjon vha forsknings- og utviklingsprosjekter 2 2013 Fakta SkatteFUNN mottok 2530 søknader i

Detaljer

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017

Strategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,

Detaljer

Regional plan for verdiskaping

Regional plan for verdiskaping Regional plan for verdiskaping 18.12.2017 Overordnet mål for de tre planene: Mulighetenes Oppland i en grønn framtid: «Vekst i befolkning og bærekraftige arbeidsplasser i Oppland» Regional plan for verdiskaping:

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon?

Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon? Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon? Vi ser konturene Mobilisere og kvalifisere vi skal fortsette å mobilisere og kvalifisere bedrifter til forskning Sterke

Detaljer