Program for prosjektleder-forum næringsrettet HøgskoleSatsing

Transkript

1 Program for prosjektleder-forum næringsrettet HøgskoleSatsing Dato: 1. og 2. oktober 2003 lunsj til lunsj Sted: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avd. for teknologi, Gunnerusgt. 1. Overnatting: Rica Nidelven Hotel, Havnegata 1-3. Onsdag 1. oktober Sted: HiST, Avdeling for teknologi, rom 118/119, Gunnerusgt Lunsj Velkommen v/ Torunn Klemp rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Nytt fra Norges Forskningsråd/ Programadministrasjonen Orientering v/ Inger Midtkandal (p.t. nhs-koordinator), Norges forskningsråd Kvalitetshåndboka/rapporteringsrutiner v/andreas Hanssen, VINN Kaffepause nhs runden - Hvordan går det med nhs-arbeidet (status) og evt. spesielle utfordringer - Status SMB-Kompetanse Regionalt innlegg Orientering om Matsenteret v/førsteamanuensis Marianne Østerlie (20 min) Hvilke forventninger har landbruksnæringen til HiST som en aktiv deltaker i det regionale næringslivsutviklingarbeidet v/fylkesjordbrukssjef Jan-Yngvar Kiel Ca Faglig/sosialt program Middag Torsdag 2. oktober Sted: HiST, Avdeling for teknologi, rom 118/119, Gunnerusgt. 1 Innledning til gruppediskusjon: Forarbeid til nus næringsrettet UniversitetsSatsing v/rådgiver Rune Tranås, NTNU. Gruppearbeid: Hvordan bør grenseflaten til nhs være? Hvilke muligheter bør utnyttes? Hvilke utfordringer kan oppstå spesielt i byene med både universitet og høgskole? Hvordan bruke nhs som verktøy i kvalitetsreformen v/ instituttleder Nils V. Juul, HiST Innledning til gruppearbeid Presentasjon VS2010 v/programkoordinator Anne Marit Skulberg, Norges Forskningsråd. Gruppearbeid: Hvordan kan VS2010 nhs jobbe bedre sammen Kaffepause Diskusjon i grupper med utgangspunkt i innledningene Presentasjon av gruppearbeidet samt diskusjon i plenum Avslutning og evaluering Lunsj Velkommen til prosjektleder-forum i Trondheim! Påmelding innen 10. sept. til rådgiver Gunnar Egil Røv, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gunnar.Egil.Rov@hist.no

2 Næringsrettet Høgskolesatsing nhs. Prosjektledersamling. Dato: Onsdag 1. torsdag 2. oktober 2003, lunsj til lunsjmøte Sted: Høgskolen i Sør-Trøndelag Til stede: Program: Se vedlagte deltakerliste Se vedlegg Sak 1 Velkommen v/torunn Klemp, rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Rektor holdt innlegg om høgskolen og studentbyen Trondheim. Sak 2 Nytt fra Norges Forskningsråd v/programadministrasjon - Nytt forskningsråd: Presentasjon av ny organisasjonsstruktur og nytt organisasjonskart. nhs blir liggende under Divisjon for innovasjon, Avdeling for bransjeuavhengige tiltak. - Faglig analyse av nhs. Utlysningen vil bli sendt til Doffinbasen - norsk lysningsblad. Forskningsrådet har lagt vekt på at dette ikke skal være en evaluering, men snarere en faglig analyse som skal bringe nhs videre i eventuelle nye programperioder. Analysen er sendt på høring til nhs prosjektledere. - Kunnskapsgrunnlaget MOBI Utlysning i Doffin database 25. september 2003 med tilbudsfrist og dato for ferdig rapport er Rapporten skal omhandle to temaer: Styrket absorbsjonsevne i bedriftene hva mener bedriftene selv og FoU-miljøenes samhandling med bedrifter med liten FoU-erfaring. - Statsbudsjettet for 2004 offentliggjøres 8. oktober. Budsjettsituasjonen avgjør hvorvidt skolene som har prosjekter som avsluttes i 2003 kan få videre delprosjekt. - Forskningsbasert Kompetansemegling: en videreutvikling fra TEFT. Hva som skjer videre med TEFT og oppstart av nytt delprogram avhenger av budsjettsituasjonen. Det er ønskelig med en overgangsperiode for TEFT på ett år med erfaringsutveksling med nye deltagere. Høgskolene kan bli viktige samarbeidspartnere for samtlige involverte institutt. Sak 3 Kvalitetshåndboka/rapporteringsrutiner v/andreas Hanssen, VINN Status pr for Kvalitetshåndboka for kandidat, veileder og bedrift. Håndboken vil inneholde anbefalinger i forhold til forslag til kontrakt, forslag til avtaler og rutiner. Den vil inneholde absolutter hva gjelder søknader for bedriftsprosjekt, prosjektavtaler (det skal inngås formaliserte avtaler, men avtaleteksten kan om ønskelig justeres noe) og rapportering. Rapporteringen skal skje løpende for alle bedriftsprosjekter mht evaluering kandidat, evaluering veileder og evaluering bedrift. Det skal leveres en sluttrapport/evaluering innen 30 dager etter et prosjekts avslutning. Evalueringene skal sendes fortløpende til Idun: iha@forskningsradet.no.

3 Prosjektlederne oppfordres til fortløpende å komme med innspill til eventuelle endringer og forbedringer til kvalitetshåndboka. NB: Prosjekter som er avsluttet i løpet av 2003 må sende sluttrapport på de nye elektroniske sluttrapporterings-skjemaene. Prosjektstyringsverktøyet var tilgjengelig fra mandag Høgskolen i Telemark har testet systemet. Tilbakemeldingene så langt er gode. Vedlagt følger foilserie som viser punkter som er endret/justert i prosjektstyringsverktøyet. Link til prosjektstyringsverktøyet samt en kort innføring legges ut på nhs nettsider: Sak 4 nhs-runden Hvordan går det med nhs-arbeidet (status) og eventuelt spesielle utfordringer. Bedriftene er nølende til å ansette flere personer pga dårligere tider. Problemet har vært å rekruttere til SkatteFUNN i år Søknadsskriving: det foreslås at Forskningsrådet holder kurs for prosjektlederne i SkatteFUNN prosjektskriving slik at høgskolene kan være en bedre støttespiller for bedriftene i dette arbeidet. SND skal for øvrig være behjelpelig med søknadsskriving. Flere høgskoler har et samarbeid på tvers av fylker og laget en regional IdéCup for studenter som går på innovasjon/entreprenørskap Studenten er den som ofte kommer i kontakt med bedriften gjennom oppgaveskriving etc. Kommunikasjon må settes på dagsorden og SMB-K må markedsføres. HiG har fått TV oppslag. Viktig å formidle de gode erfaringer/fortellinger spesielt hva gjelder SkatteFUNNprosjekter. En SMB-Kandidat har videreført et eksisterende opplegg med SkatteFUNN Status SMB-Kompetanse pr , se vedlagte skjema. Oppsummering: Inger vil be SkatteFUNN om et lynkurs i prosjektsøknader på neste Prosjektledersamling. Alternative ordninger for å komme i mål med årets SMB-K prosjekt ved bruk av SkatteFUNN skal vurderes. Sak 5 Regionale innlegg. Orientering om Matsenteret v/førsteamanuensis Marianne Østerlie. Østerlie orienterte om planen om et Matsenter i Trondheim og det ett-årig forprosjektet i perioden august 2003 til august Prosjektet finansieres av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Institutt for næringsmiddelfag (INF), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavdelingen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet ønsker å få næringsmiddelaktører til å føle tilhørighet og eierskap til Matsenteret ved å invitere dem inn i styrings og referansegrupper. Aktørene kan på denne måten være med på å bestemme Matsenteret rolle og funksjoner, samt hvordan det skal organiseres og finansieres.

4 -Hvilke forventninger har landbruksnæringen til HiST som en aktiv deltaker i det regionale næringslivsutviklingsarbeidet v/fylkesjordbrukssjef Jan-Yngvar Kiel. Strukturelle endringer innen landbruksnæringen er på gang på alle nivåer. Nye kompetansebehov skapes av nye oppgaver og strategier som blir pålagt fra myndighetene. Landbruksnæringen har oppgaver innen forvaltning, utvikling, tekniske tjenester (bygningsplanlegging) og næringsutviklingstjenester. Trøndelag er en stor matprodusent, og det er ønskelig med strukturert samarbeid med høgskolene innenfor bl.a. næringsutviklingstjenestene i fremtiden. Landbruk Pluss (Sponheims nye vri ) er tre like store satsingsområder: Volumproduksjon (flere kuer på bondegården), Nye næringer (matområder, næringsmiddelfag, Øk/Ad-fag), Bosted og livsmiljø. Dette er nye områder som de ikke har mest kunnskap om og ønsker å ha HiST som samarbeidspartner. Sak 6 Forarbeid til nus næringsrettet UniversitetsSatsing v/rådgiver Rune Tranås, NTNU Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe fram forslag til en universitetssatsing innenfor MOBI. Denne må være noe annerledes enn nhs fordi universitetene er forskjellige fra høyskolene. Én utfordring for arbeidsgruppen er å få en oversikt over de satsinger/tiltak som allerede eksisterer i andre land. Problemstilinger i forhold til universitets/høyskolesatsinger: Overordnet mål er å gjøre det beste ut av samarbeidet. Har størrelse på bedrift/fou-nivå betydning? Samarbeid mellom de større og de mindre bedrifter Forskningsrådet jobber med infrastruktur for bedriftens beste, -hvordan får man samtidig FoU-miljøene til å samarbeide for det som er best for bedriftene? Det må jobbes med holdninger; forskjellige kulturer i bedrift kontra læresteder, - bedriftene har en noe fryktsom holdning ovenfor universitetene Sak 7 Hvordan bruke nhs som verktøy i kvalitetsreformen v/nils Juul, HiST Høgskolene kan være med på å løse noen tillits-/kommunikasjonsbarrierer mellom FoUmiljøene/næringslivet. Annekaret ble nevnt som et eksempel på teknisk innovasjon satt i produksjon til glede for lokale osteprodusenter. Kvalitetsreformen går i korthet ut på å: bedre studentenes læringsmiljø, som fagstab kan man lære kvalitetssikring, styring og ledelse av institusjonen, Kvalitetsheving og regional innovasjon Forbedringspotensialer - gjøre en spydspissjobb for forskning og universitet. Markedsføring av teknologiske utdannelser for å bedre rekrutteringen av studenter.

5 Holdninger: man må fremme kreativitet og dempe fasitjobbing (Er du i tvil, så gjør det! Piet Hein) Sak 8 Presentasjon av VS2010 v/rådgiver Anne Marit Skulberg, Norges forskningsråd Forskningsprogrammet Verdiskapning 2010 (VS2010) hadde oppstart i 2001 og er tenkt avsluttet i Det bygger på erfaringer fra programmet BU2000. Hovedmål er å bidra til økt verdiskapning i bedrifter gjennom partsbasert medvirkning. I sekretariatet sitter det representanter fra forskningsrådet, SND, LO og NHO. Bedriftsutvikling er hovedfokus - prosesser der ledelse og ansatte/tillitsvalgte samarbeider. - Status pr. januar 2003 er ni hovedprosjekter i hele landet, med stor variasjon mellom prosjektene. - Det er iverksatt fire nye forprosjekter Deres aktiviteter går på å se muligheten for å lage et hovedprosjekt i området. - Doktorgradsprogrammet er knyttet opp mot prosjektene. Forskningsfokus er medvirkningsbasert regional innovasjon: Vektlegging av nyskaping/innovasjon Ny forretningsutvikling i etablert forretningsvirksomhet Forretnings-/strategiutvikling gjennom bred medvirkning Utvikle arbeidsmiljø som stimulerer innovasjon/nyskaping Prosjektet Innlandet (Hedmark/Oppland) er et eksempel på et VS2010-prosjekt. Prosjektet er et samarbeid mellom NIBR, ØF og Høgskolen i Hedmark (ØSIR), avd. Rena. Styringsgruppen har representanter fra NHO, LO, SND, Morgenlandet og fylkeskommunene. Regiondirektøren i NHO Hedmark/Oppland er leder av styringsgruppen. Fem av prosjektene er rette mot bedriftsnettverk som er regionalt forankret og innen de fire tunge og tradisjonelle næringer i Innlandet: Mat Tre Lettmetall/verkstedsindustri Reiseliv IKT/media VS2010 har mer overordnet kontakt med prosjektleder som arbeider ved NIBR, men koblingene til høgskolene finnes. Tidsperspektivet på programmet er 10 år og gjør at svingingene i markedet ikke merkes så mye hva gjelder bedrifters prioritering av forskningsmiljøer etc. VS2010 MOBI/nHS samarbeider om en felles bedriftsdatabase. Den vil lette arbeidet med logistikk og man vil til enhver tid være oppdatert vedrørende prosjektenes utvikling. VS2010 har allerede tatt databasen i bruk. Ambisjonen er at MOBIs delprogrammer på sikt også skal bruke denne databasen. Sak 9 Presentasjon av gruppearbeid samt diskusjon i plenum Gruppe 1) Hvordan bør grenseflaten mellom en universitetssatsing og nhs være? Hvilke muligheter bør utnyttes? Hvilke utfordringer kan oppstå, spesielt i byene med både universitet og høgskole?

6 Det må være en felles lokal arena og ingen konkurransesituasjon mellom universitet og høgskole, nus bør samarbeide med høgskolen og dra erfaring av deres arbeid så lagt. Et samarbeid mellom nhs/nus må være samarbeid på lik linje, balansert både faglig og økonomisk. Samarbeidet vil styrke begge. Teori fra universitetsmiljøene er for eksempel en styrking av nhs. For å opptre klarere overfor bedriftene bør man operere under et felles varemerke, fortrinnsvis Norges forskningsråd. Deltakerne i nus må vær aktive mot bedriftene. Penger til nus blir frisk midler, ikke trukket fra nhs, i følge Inger Midtkandal. Gruppe 2) Hvordan bruke nhs som verktøy i kvalitetsreformen. nhs og Kvalitetsreformen har på mange måter felles målsetning hva gjelder kundetilpassning. Nye studier er satt i gang ved hjelp av penger fra både høgskolesatsingen og nhs. Andre konkrete eksempler kan være å koble fag mot bedrift gjennom nettverkssamlinger. Akademisk speed-dating er under utprøving. Bedriftene er i disse nettverkene med og legger premissene for samarbeidet. Høgskolene bør holde kontakten med studentene, f.eks gjennom alumniforeninger, for å holde seg oppdatert om markedet og for et mulig etterutdanningsbehov. Eksternt arbeid må få den status det fortjener i høgskole-sammenheng. Alternative finansieringskilder som SkatteFUNN må utnyttes bedre, og høgskolene bør kunne arbeidere tettere med blant annet SND for felles innsats og ekstra finansiering. Gruppe 3) Hvordan kan VS2010 nhs jobbe bedre sammen. Forskningsrådet har en uoversiktlig mengde virkemidler og programmer, det bør ryddes opp i de ulike tiltakene. Det henstilles til at Forskningsrådet legger bedre til rette for koordinering og synergieffekter av de ulike tiltakene. På den annen side er det regionalt ofte de samme menneskene som er involvert i aktivitetene, og det burde ikke være noe som hindrer i å samkjøre både aktiviteter og midler. Oppsummering Det ønskes mer inngående diskusjoner som betyr at man setter av mer tid til dybdeemner og gruppearbeid. Det foreslås å droppe runden rundt bordet ved neste samling. Punkter til forbedring: Bedre koordinering av alle programaktiviteter. Finne løsning på SkatteFUNN-pengene. Bruke eventuelt overskytende pengene vi har til noe konstruktivt innenfor nhs rammene. Fagmøter er barrierenedbrytende. Det etterlyses felles fagmøter med andre programmer for faglig input. Neste prosjektledersamling er i Oslo desember 2003, Norges Forskningsråd, møterom Abel. Inger Midtkandal Rådgiver, p.t.nhs-koordinator Oslo,

7 nhs-prosjekter innen SMB-Kompetanse pr Prosj. Ansvarlig inst. "Kvote" Status På gang.. "Kvote" Status SkatteF SkatteF nr ord. SMB-K ord. SMB-K ord. SMB-K UNN UNN På gang.. SkatteF UNN Høgskolen i Buskerud - Kongsb Høgskolen i Harstad Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Narvik Høgskolen i Bergen Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Bodø Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Molde Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Akershus Høgskolen i Østfold Sum

8 Deltakerliste til nhs prosjektlederseminar, oktober 2003 i Trondheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag Navn Institusjon 1 Idun Henden Alhajjam Norges Forskningsråd 2 Inger Midtkandal Norges Forskningsråd 3 Sissel Larsen HiØstfold 4 Steinar Kjuus HiØstfold 5 Alf-Petter Rudi HiTromsø 6 Jens Chr. Lindaas H Stord/Haugesund 7 Anders Fitje HiSogn og Fjordane 8 Atle Våge HiBergen 9 Lars Gunnar Floa HiHedmark 10 Leif Aage Eilertsen HiTelemark 11 John-Erik Larsen HiTelemark 12 Knut Korsnes HiFinnmark 13 Lars Krogh HiFinnmark 14 Heidi Angell Berntsen HiHarstad 15 Hilde Nordahl-Pedersen HiHarstad 16 Berit Svendsvik HiMolde 17 Ottar Ohren HiMolde 18 Ronny Sannerud HiAkershus 19 Øyvind Eek Jensen HiBuskerud 20 Dea Haug Storaas HiBuskerud 21 Svenn Are Jenssen Kunnskapsparken Bodø 22 Eirik Pedersen Kunnskapsparken Bodø 23 Alf Slinning HiÅlesund 24 Reinslett Erling HiNarvik 25 Jorunn Grande HiNord-Trøndelag 26 Laila Sveen Kristoffersen HiGjøvik 27 Andreas Hanssen VINN 28 Geir Olav Knappe HiNord-Trøndelag 29 Ragnhild Nisja HiSør-Trøndelag 30 Gunnar Egil Røv HiSør-Trøndelag