Rapport utarbeidet for Forskningsrådet

Transkript

1 Mai 2013 Utredning om departementenes arbeid med forskning Rapport utarbeidet for Forskningsrådet

2 DAMVAD Sørkedalsveien 10 A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Tel E-post: info@damvad.com damvad.no 2 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

3 Innhold Sammendrag 12 Det offentlige står for om lag halvparten av FoU-utgiftene i Norge 12 Tre departement finansierer 70 pst. av den offentlige forskningen 12 Forskningen ivaretar ulike behov 12 Grovt sett fire finansieringsmekansimer 13 Bruken av finansieringsmekanismene er delvis preget av stiavhengighet 14 Store deler av departementenes organisasjon jobber med forskningspolitiske spørsmål 14 Oppsummerende tabeller 14 Executive summary 19 The public sector accounts for about half of RnD expenditure in Norway 19 Three ministries finances 70 percent of the public funded research 19 The research serves different needs 19 The use of financing mechanisms is path-dependent 20 The ministries organize their work with research in different ways 20 1 Bakgrunn og metode Bakgrunn Begrepsavklaring forskning- og utvikling Metode Offentlige dokumenter gir innsikt i målsetninger og ansvarsområder Statsbudsjettanalysen gir innsikt i omfang og fordeling i FoU finansieringen Intervju gir innsikt i vurderinger og avveiinger som gjøres Leserveiledning Takk til alle bidragsytere 25 2 Norsk forskningspolitikk Vekst i FoU investeringer Norsk forskningspolitikk Departementenes ansvar for FoU Forskningsrådet 31 3 Hvordan departementene arbeider med FoU Departementenes behov og ansvar for forskning Politikk- og forvaltningsrettet forskning Reguleringsansvar medfører stort behov Forskning utover myndighetsbehov tre hovedgrupper Forskningsinfrastruktur ansvarsdeling mellom departementene Fire ulike finansieringsmekanismer, bruken varierer Alle departementene bruker prosjektbevilgninger til konkrete problemstillinger Programmer i Forskningsrådet Direkte bevilgninger til forskningsutførende aktører 45 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 3

4 3.2.4 Indirekte finansiering av forskning - begrensede styringsmuligheter Betydelig stiavhengighet Departementenes organisering av forskningsarbeidet Ikke enkle og like enheter Mange kontaktpunkter med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartement Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater 57 4 Kunnskapsdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets ansvar og bruk av FoU Finansieringsmekanismer Sektorrelevant forskning i Forskningsrådet Sektorrelevant oppdragsforskning, programmer og utredninger Sektorrelevant forskning i underliggende etat Programmer i Forskningsrådet Driftsbevilgninger til UH sektoren Basisfinansiering til forskningsinstitutter Regionale forskningsfond Nasjonalt Forskningsfond (utgått) Internasjonale forskningsprogrammer Andre bevilgninger og tilskudd Avveininger mellom finansieringsmekanismene Fremtidige kunnskapsbehov Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Koordinering med andre departement Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater 74 5 Helse- og omsorgsdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets ansvar og bruk av FoU Finansiering gjennom fire ulike kanaler Forskning i helseforetakene Forskningsrådet Bevilgninger til forskningsinstitutter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Tilskudd til og via Helsedirektoratet Andre overføringer og kunnskapsinnhenting 85 4 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

5 5.1.9 Avveininger mellom ulike finansieringsmekansimer Framtidige kunnskapsbehov Også andre departementet tildeler midler til FoU relevant for helse og omsorgssektoren Organisering av FoU arbeidet Intern organisering i departementet Identifisering og formidling av forskningsbehov Spredning av forskningsresultater 92 6 Nærings- og handelsdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets ansvar og bruk av FoU Finansieringsmekanismer Programmer i Forskningsrådet Tilskudd til internasjonalt forskningssamarbeid SFI-ordningen Strategisk institusjonsstøtte og andre infrastrukturtiltak Basisbevilgninger Forskning for politikkrelevant kunnskapsutvikling Frittstående prosjekter i regi av Forskningsrådet Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) OFU/IFU (Innovasjon Norge) Midler til Romforskning Utredninger Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer og endringskrefter Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Utenriksdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Kontingent til EØS-finansieringsordning Kontingent til andre multi og internasjonale organisasjoner Programmer i Forskningsrådet Finansiering gjennom Norad Tilskuddsordninger i departementet 112 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 5

6 7.2.6 Oppdragsforskning og andre tildelinger Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer Framtidige kunnskapsbehov Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Forsvarsdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Finansiering av Forsvarets forskningsinstitutt Tilskuddsordninger Finansiering av forskning i Forsvarssektoren Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer Framtidige kunnskapsbehov Departementet finansierer det meste av relevant forskning Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Fiskeri- og kystdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar Departementets bruk og ansvar for forskning Finansiering av FoU betydelig bruk av direkte bevilgninger til institutter Bevilgninger til forskningsinstitutter Basisbevilgning til forskningsinstitutter Programmer i Forskningsrådet Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning Kontingenter til ICES Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) Avveininger mellom ulike finansieringsmekanismer Framtidige kunnskapsbehov Marin forskning finansieres også av andre departement Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

7 9.5.3 Spredning av forskningsresultater Olje- og energidepartementet Om Olje- og energidepartementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Programmer i Forskningsrådet Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Strategisk institusjonsstøtte Forvaltningsrettet forskning i regi av underliggende etater (NVE og OD) CLIMIT - demonstrasjonsprosjekter Internasjonal forskning Utredninger i regi av departementet Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Framtidig kunnskapsbehov Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Miljøverndepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet Basisbevilgninger Kartlegginger, miljøovervåking og andre forvaltningsoppdrag Norsk Polarinstitutt Kompetansesentra, Genøk og Fram Forskning i regi av underliggende etater Forskning og utredninger i regi av departementet Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Framtidig kunnskapsbehov Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater 162 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 7

8 12 Landbruks- og matdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Programmer i Forskningsrådet Basisfinansiering Midler til kunnskapsutvikling m.m. til landbruksinstituttene Forskningsmidler over jordbruksavtalen Fondet for forskningsavgift og Skogtiltaksfondet Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Fremtidige kunnskapsbehov og endringskrefter Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Organisering av forskningsarbeidet Intern organisering i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Samferdselsdepartementet Om Samferdselsdepartementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Programmer i Forskningsrådet Basisbevilgninger (Strategisk instituttstøtte) Strategisk institusjonsstøtte Tilskudd til underliggende etater Transnova Utredninger POT (avviklet) Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Framtidige prioriteringer Forskning i regi av andre som også er relevant for samferdselspolitikken Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Arbeidsdepartementet Arbeidsdepartementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

9 14.2 Finansieringsmekanismer Programmer i Forskningsrådet Direkte tildeling til underliggende forskningsinstitutt (STAMI) Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning Andre direkte tilskudd (Senter for Seniorpolitikk) Forskning i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Avveiinger mellom de ulike finanseringsmekanismer Framtidige kunnskapsbehov og endringskrefter Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Kommunal- og regionaldepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer mest forskningsmidler gjennom Forskningsrådet Programmer i Forskningsrådet Strategisk instituttsatsing Bevilgninger til underliggende etater Direkte tilskudd til forskning Kjøp av oppdragsforskning Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Fremtidige forskningsbehov Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og finansiering av forskning Finansieringsmekanismer Statsbygg Programmer i Forskningsrådet Statens prisreguleringsfond Tilskudd til kirkelige formål FoU-midler / Utredningsmidler Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 209 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 9

10 16.3 Framtidig kunnskapsbehov Relevant forskning i regi av andre aktører Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Om Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og finansiering av forskning Finansieringsmekanismer Programmer i Forskningsrådet Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Tilskudd til underliggende virksomheter og andre Tilskudd til SSB Bevilgninger til nasjonalt kjernemiljø Utredningsaktiviteter/kunnskapsutvikling i regi av departementet Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Framtidige kunnskapsbehov Relevant forskning i regi av andre aktører Organisering av forskningsarbeidet Intern organisering Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Kulturdepartementet Om kulturdepartementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Forskning i underliggende etater og virksomheter Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet Direkte finansiering av kjernemiljøer/ forskningssentra Utredninger og annen kunnskapsinnhenting Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Framtidige prioriteringer Relevant forskning i regi av andre aktører Organisering av forskningsarbeidet Intern organisering Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av resultater UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

11 19 Justis- og Beredskapsdepartementet Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Departementets bruk og ansvar for forskning Finansieringsmekanismer Bevilgninger til underliggende etater Oppdragsforskning Forskningsrådsprogrammer Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer Framtidige kunnskapsbehov Også andre departement finansierer juridisk forskning Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Referanseliste 238 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 11

12 Sammendrag Det offentlige står for om lag halvparten av FoU-utgiftene i Norge Tre departement finansierer 70 pst. av den offentlige forskningen Forskning er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling i moderne samfunn. Samlet ble det brukt om lag 46,2 mrd. kroner på forskning og utvikling (FoU) 1 utført i Norge i Dette tilsvarte ca. 1,69 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP). 2 Om lag halvparten av FoU-investeringene er offentlige, og finansiert over statsbudsjettet. Det norske regjeringsapparatet består per april 2013 av 18 departement (inkl. Statsministerens kontor). Regjeringen har 20 regjeringsmedlemmer medregnet Statsministeren. Sektorprinsippet innebærer at hvert departement har ansvaret for forskning på og i sin sektor. Forskning skal inngå som et virkemiddel for sektoren og avveies mot alternativ virkemiddelbruk. Videre innebærer prinsippet at hvert enkelt departement har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike departementene når det gjelder nivå på forskningsfinansieringen, type forskning som departementet finansierer og hvilke finansieringsmekanismer som brukes. Enkelte departement fremstår som mer «forskningsintensive» enn andre departement, men det må skilles mellom forskningsintensitet målt i anslåtte bevilgninger til FoU og målt i bruk av FoU, dvs. i hvilken grad forskningen er en sentral premissleverandør for departementets arbeid. Kunnskapsdepartementet (KD) står for i overkant av halvparten av departementenes samlede anslåtte bevilgninger til forskning basert på Statsbudsjettanalysen. Departementet har et særskilt ansvar for finansiering av både grunnforskning, fri og anvendt forskning og opprettholdelse av forskningsinfrastruktur (forskningsmiljøer og fysisk infrastruktur) for faktisk gjennomføring av forskning. Helse og omsorgsdepartementet (HOD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er andre departement med betydelige bevilgninger til FoU. Samlet sett er over 70 pst. av statlige forskningsbevilgninger finansiert over disse departementenes budsjetter. Forskningen ivaretar ulike behov Departementenes ansvarsområder har til dels meget ulik karakter. Følgelig varierer departementenes forskningspolitiske sektoransvar og forskningsbevilgninger mye. Alle departement har behov for politikk- og forvaltningsrettet forskning. Behovet synes imidlertid særlig stort for departementene som har et betydelig reguleringsansvar. Forskning kan gi svar på komplekse problemstillinger og kan brukes som grunnlag for å veie ulike hensyn mot hverandre. Flere departement anser forskning som sentralt for å vurdere og tilpasse lover, reguleringer og virkemidler. 1 I rapporten benyttes begrepet forskning om «forskning og utvikling» med mindre annet er spesifisert. 2 NIFU og SSB Tall for nasjonale FoU ressurser for 2011 og 2012 er foreløpige ikke tilgjengelig. Departementene finansierer i betydelig grad forskning utover eget myndighetsbehov, men dette henger sammen med sektoren som departementet har ansvaret for. Departement som har ansvar for 12 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

13 markedsrettet produkt og tjenesteproduksjon, som Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, finansierer forskning for å bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Omsorgsdepartementet) finansierer oppdragsforskning for å svare på konkrete problemstillinger og dekke kortsiktige forskningsbehov. Oppdragsforskingen utgjør imidlertid en relativt liten andel av samlede bevilgninger og de fleste departement ser ikke behovet for å øke bruken av oppdragsforskning i betydelig grad. Departement som har ansvar for levering av offentlige tjenester, slik som Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet har et betydelig ansvar for forskning både for å utvikle leveransen i de offentlige tjenestene, samtidig som noen av tjenesteleverandørene er sentrale utførere av forskning utover dette. Videre finansierer alle 3 departement programmer og aktiviteter i Forskningsrådet. Departementenes andel av finansiering i Forskingsrådet varierer imidlertid fra under 1 pst. til over 90 pst. av departementets samlede FoU bevilgning. Departementene anser at Forskningsrådet frambringer forskning av høy kvalitet, legitimitet og prestisje. Departement som i mindre grad har ansvar for konkrete sektorer eller tjenester representerer i stor grad offentlig forvaltning eksempelvis Fornyings- og Administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Disse departementene skal ivareta viktige samfunnshensyn på vegne av hele befolkningen. Sektoransvaret er knyttet til konkrete politikkområder, og departementene finansierer i mindre grad forskning som hverken de selv eller andre deler av offentlig forvaltning bruker. Vår kartlegging viser imidlertid at kultur, arbeidsmåter og tradisjoner i departementet og i sektoren også har betydning for departementets prioriteringer og bruk av forskning. Grovt sett fire finansieringsmekansimer Departementene finansierer forskning hovedsakelig gjennom fire finansieringsmekanismer. De fleste departement benytter alle mekanismene, men i ulik grad. Programstrukturen oppleves særlig fordelaktig for å frambringe langsiktig og næringsrettet forskning og tverrfaglig forskning, samt for å bygge forskningsmiljøer på tvers av institusjoner. Utviklingen i retning av store og tverrgående programmer oppleves som fordelaktig for å øke kvaliteten på forskningen, men kan likevel også øke departementenes behov for styring. Dette følger av sektorprinsippet. Programstrukturen oppleves mest utfordrende for departement med lite forskningsmidler. Dette henger sammen med at der det er lite forskningsmidler, har departementene et større behov for å være «tett på» i forvaltningen av midlene ettersom midlene i hovedsak skal frembringe forskning som er direkte politikk- og forvaltningsrelevant. Departementene finansierer også betydelig forskning gjennom direkte tildelinger (basisfinansiering, driftsstøtte o.a.) til forskningsutførende miljøer. Det er ulike begrunnelser for bruk av slike langsiktige Samtlige departement (med unntak av Helse og 3 Forsvarsdepartementet har inntil 2012 ikke finansiert forskning gjennom Forskningsrådet, men har fra og med 2013 finansiert forskning på samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet (samrisk) med 1 million kroner. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 13

14 bevilgninger; å sikre langsiktig kunnskapsoppbygging, å sikre forskningsbasert forvaltning eller å sikre kunnskapsbasert tjenesteutvikling. I tillegg finansierer departementene betydelig forskning indirekte gjennom bevilgninger til underliggende etater, direktorater og tjenesteutførende aktører, samt gjennom kontingenter til internasjonale og multinasjonale organisasjoner og programmer. Slik «indirekte» finansiering er inkludert i anslåtte bevilgninger til forskning, men er ikke nødvendigvis forskning som departementene har mye oppmerksomhet rettet mot eller som det er enkelt for departementet å omdisponere. Bruken av finansieringsmekanismene er delvis preget av stiavhengighet Departementene skal representere sin sektors interesser, og det kan være krevende å få gjennomslag for endringer som vil få ressursmessig betydning både m0ellom departementene og mellom avdelinger innad i hvert enkelt departement. Programstrukturen i Forskningsrådet kan også forhindre endringer i alle fall på kort sikt. Departementenes finansiering og prioritering av forskning er derfor preget av stiavhengighet. Det er stor usikkerhet knyttet til departementenes framtidige finansiering av internasjonale forskningsprogrammer, og våre intervjuer har ikke brakt klarhet i denne problemstillingen. Intervjuene viser imidlertid at det er ulike prioriteringer av og forventninger til internasjonalisering. Store deler av departementenes organisasjon jobber med forskningspolitiske spørsmål Departementene er i stor grad linjeorganisasjoner og forskningsarbeidet er for de fleste departement forankret i de ulike fagavdelingene. Departementene som bevilger mest til FoU har gjerne en egen avdeling som har et særskilt ansvar for forskningenes mens mindre departement ikke har sett at slik organisering er hensiktsmessig. En av grunnene til dette kan være at for små forskningsdepartement kan en egen FoU avdeling medføre en marginalisering og distanse til forskningsarbeidet. De fleste departement har imidlertid et tverrgående fagteam eller en koordinator som har ansvaret for å koordinere departementets arbeid med forskning, men våre intervju tyder på at slike tverrgående funksjoner primært har en rådgivende og informasjonsutvekslende funksjon. Samtlige departement trekker imidlertid fram at Forskningsrådets innspill er sentralt i budsjettprosessen og at rådet i løpet av de siste årene har styrket sin posisjon som rådgiver for departementene. Dersom departementene fikk flere midler til forskning, ville trolig flere legge midlene til Forskningsrådet. Ved store kutt er det mer nærliggende at departementene kutter jevnt over på alt, eller kutter i tiltakene hvor det oppleves som lettest. Oppsummerende tabeller Tabellen på neste side oppsummerer sentrale deler av de ulike departementenes, bruk av og ansvar for forskning, finansiering av forskning og organisering av forskningsarbeidet. Vi presiserer at tabellen oppsummerer sentrale elementer, men viser imidlertid til sammenligningen i kapittel 3 og til beskrivelsene av de ulike departementene fra kapittel 4 og utover. 14 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

15 Dep. Anslått FoU bevilgning KD Ca. 12,5 mrd. kr. HOD, Ca. 3,3 mrd. kr. Sentrale elementer i bruk og ansvar for FoU Finansierer i stor grad forskning departementet ikke selv er direkte bruker av. Dep har særlig ansvar for grunnforskning, anvendt forskning og forskningsinfrastruktur Forskning i økende grad premissgiver i politikkutvikling og -gjennomføring. Anvendt og pasient-rettet helseforskning, translasjonsforskning, helse- og omsorgstjenesteforskning og folkehelseforskning. Brukerne av forskningen er først og fremst tjenesteutførende aktører. Forskning kan også legge grunnlaget for utvikling av politikk, regelverk, forvaltning og tilsyn. Sentrale finanseringsmekanismer (andel av samlet FoU bevilgning i hht. Statsbudsjettanalysen (2012) 2012) Finansiering av grunnforskning i UHsektoren (ca. 60 pst). Grunnforskning, anvendt forskning og opprettholdelse av forskningsinfrastruktur gjennom Forskningsrådet (Ca. 20 pst.). Finansiering av internasjonale programmer (ca. 13 pst.). Samt regionale Forsknings-fond, basisfinansiering til samf.vit. Forsknings-institutter og oppdragsforskning. Finansierer forskning i helseforetakene gjennom øremerkede tilskudd og helseforetakenes driftsmidler (ca. 75 pst), Programmer i Forskningsrådet (ca. 10 pst). Finansiering av underliggende forskningsinstitutter (Folkehelseinstituttet og SIRUS), Nasjonalt Kunnskapssenter, helsedirektoratet og ulike kompetansesentra i spesialist og primærhelsetjenesten. Sentrale elementer i arbeidet med FoU. Ca. 300 ansatte fordelt på 7 avdelinger (5 fagavdelinger). Fagavdelingene på utdannelsessiden har ansvar for sektorrelevant FoU. Forskningsavdelingen har overordnet ansvar for koordinering av all norsk FoU og NFR. Avd. analyse og dokumentasjon ansvar for analyse, statistikk og indikatorarbeid for hele dep. Eget Kunnskapssenter for formidling av utdannelsesforskning (Forskningsrådet). Forankring og formidling av FoU arbeidet i Forskningsmeldingen, samt i Stortingsmeldinger og handlingsplaner. FoU strategi for sektor relevant forskning (Kunnskap for kvalitet ) Ca. 200 ansatte fordelt på 8 avdelinger (5 fagavdelinger). FoU koordinreing lagt avd. for spesialisthelsetjenesten. Forskning og koordinering av aktivitetene er like fullt i stor grad lagt til de underliggende etatene (spesielt Helsedirektoratet) og i en rekke samarbeidsfora. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, helsebibliotektet.no og CRIStin er sentrale for å formidle resultater av forskning. Pågående strategiprosess planlagt ferdigstilt juni NHD Ca. 1,9 mrd.kr. DU Ca. 1,04 mrd. kr. Forskning som grunnlag for verdiskaping uavh. av bransje. Prioriterer ikke næringer andre dep. tar ansvar for. Opptatt av hele FoU verdikjeden, fra grunnforskning til kommersialisering. Særskilt sektoransvar for maritime næring og reiseliv, og forskning tilknyttet disse næringene. FoU som grunnlag for politikkutvikling og på områder som er sentrale for norsk utenriks- og bistandspolitikk. 2/3 av FoU utføres i Norge, resten av utenlandske miljøer. Omkring ¼ på utenrikspolitisk, ¾ bistandspolitiske området Finansierering av Forskningsrådet (særlig brukerstyrte programmer) (ca. 45 pst.), samt OFU/IFU i Innovasjon Norge (ca. 16 pst.). Annen direkte støtte herunder finansering av romforskning, basisfinansiering av teknisk industrielle forskningsinstitutter (ca. 12 pst) og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Finansiering av forskning gjennom flere kanaler; Forskningsrådet (direkte eller via NORAD, ca. 0,2 pst.), tilskuddsordninger, grunnbevilgninger, oppdragsforskning og kontingenter til nasjonale, internasjonale og multinasjonale organisasjoner, Ca. 200 ansatte fordelt på 7 avdelinger (5 fagavdelinger). Avd. for forskning og innovasjon med ansvar for dialog med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Ulike fagavdelingene som har like fullt ansvaret for forskningen på sine områder. NHDs sektoransvar for maritime næring er organisert med egen avdeling og reiselivet med en egen seksjon. Ingen formelle prosedyrer for formidling. Forskningsrådets formidlings-arbeid er tilstrekkelig. FoUarbeidet forankres i stortingsmeldinger og handlingsplaner. Ingen egen FoU-strategi. Ca ansatte (820 i Norge og 630 internasjonalt). FoU til dels vært desentralisert til ulike avdelinger og land. Nylig opprettet en stilling som fagdirektør for forskning for å legge til rette for mer koordinering og strategisk tenkning. Norad har et særskilt ansvar for forskning på bistandsområdet. Norad skal lage en egen FoU strategi i UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 15

16 FD, ca.1,01 mrd. Kr. FKD, Ca. 0,9 mrd. kr. Forskning på utvikling, investering og implementering av teknologi og materialer, Også forskning på utvikling og organisering av forsvaret, forsvars og sikkerhetspolitikk, samfunnssikkerhet og beredskap. Lange tradisjoner for forskningsbasert fiskeri- og kystforvaltning Finansierer også forskning i næringen for å utløse verdiskaping og fornyelse. Finansierer både grunnforskning, anvendt forskning. I tillegg forskningsbasert utvikling av kompetanse gjennom (basis-, prosjektog strategiske) tildelinger. Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI) står for mesteparten av forsvarsforskningen, mens utenrikspolitiske institutter leverer på utenrikspolitiske området. Direkte bevilgninger og basisbevilgning til forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet og Sintef Fiskeri og havbruk, Veterinærinstituttet) (ca. 70 pst.) Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet (ca. 23 pst). Fiskeri- og Havbruksnæringens forskingsfond finansieres særskilt fra avgift på eksport. Ca. 340 ansatte fordelt på 5 avdelinger (4 fagavdelinger). Avd. for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har det overordnede ansvaret for FoU. FoU gruppe med representanter fra hver av fagavdelingene. Beslutninger tas i fagavdelingene. Formidlingsarbeid preget av behovet for å gradere informasjon. Pågående strategiprosess, planlagt avsluttet før sommeren Ca. 110 ansatte fordelt på 5 avdelinger (4 fagavdelinger). FoU integrert del av dep. arbeid. Faggruppe for forskning og innovasjon. Avd. for forskning styring og adm. har ansvaret for koordinering av FoU arbeid og Forskningsrådet. Deltagelse i programstyrer og ansvaret for underliggende forskningsinstitutter er lagt til relevante fagavdelinger. Forankring av FoU arbeid i Stortingsmeldinger og FoU strategi ( ). OED, 0,8 mrd. kr. Finansierer primært FoU som gir grunnlag for økt verdiskaping og bærekraftig utnyttelse av energi og petroleumsressursene. Også noe noe FoU som grunnlag for politikk og forvaltning. Betydelig finansiering (ca. 90 pst.) gjennom Forskningsrådet: programmer, sentre for miljøvennlig energi og instituttstøtte, samt tildelinger til forskning og demonstrasjonsprosjekter (eks. CLIMIT) Også noe indirekte finansiering av FoU i underliggende etater (NVE og OD). Ca. 160 ansatte, fordelt på 6 avdelinger (3 fagavdelinger). Avdeling for klima, industri og teknologi har ansvaret for koordinering av fou arbeidet. Departementet har etablert store kontinuerlige strategiprosesser OG21 og ENERGI21 som legger til rette for å identifisere kunnskapsbehov og optimal innretting av virkemiddelbruken. MD, 0,7 mrd. kr. Departement er opptatt av grunnforskning til markedsintroduksjon/innovasjon. FoU for å gi svar på komplekse problemstillinger knyttet til miljø, klima, naturvern o.a. FoU viktig for å få gjennomslag i miljøpolitikken Programmer i Forskningsrådet (ca. 24 pst.), basisfinansiering til forskningsinstitutter (22 pst.), underliggende direktorat/etater (ca. 17 pst.), samt andre forskningsmiljøer (eks. Norsk polarinstitutt og FRAM) Ca. 270 ansatte fordelt på 7 avdelinger (6 fagavdelinger).forskningskontakt i hver fagavdeling. Avd. for organisasjon og økonomi har en koordinerende funksjon. Avd- for org/øk har ansvaret for dialog med Forskningsrådet, mens dialog med underliggende etater/institutter er lagt til fagavdelingene. LMD 0,6 mrd. kr. SD ca. 0.3 mrd. Politikk- og forvaltningsrettet forskning (e.g matsikkerhet, miljø). Også næringsrettet forskning for å fremme verdiskaping, innovasjon og fornyelse i sektoren. Finansierer forskning på transport og ekom, både politikk og forvaltningsrettet forskning og næringsrettet forskning. Finansiering av Forskningsrådet (ca. 35 pst.), basisfinansiering og kunnskapsutvikling til forskningsinstitutter på området (samlet ca. 47 pst.) Deler av finansieringen er fastlagt gjennom jordbruksavtalen. Finansierer forskning gjennom underliggende etater (Statens vegvesen og Jernbaneverket) (ca. 50 pst.). Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet (ca. 50 pst.) Eget forskningsprogram for transportforskning (POT) er avviklet. Eget dokument som beskriver kunnskapsbehov. Ca. 150 ansatte fordelt på 6 avdelinger (4 fagavdelinger). Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk har ansvar for forskningspolitikken, innovasjonspolitikken, Forskningsrådet og Bioforsk. Oppfølging av andre institutter er lagt til fagavdelingene. Koordinering av FoU arbeidet i en tverrgående gruppe. Ca. 150 ansatte fordelt på 5 avdelinger (4 fagavdelinger). Avdeling for Strategi, miljø og Administrasjon (planseksjon) har et særlig ansvar for koordinering av forskning knyttet til nasjonal transportplan og egne utredninger og kontakt med Forskningsrådet. Annen oppfølging i fagavdeling. 16 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

17 AD ca. 0,21 mrd. kr. Finansierer hovedsakelig forskning som er relevant for politikk- og forvaltning. FoU anses som en sentral premissgiver for politikkutvikling, samt for å tilpasse og evaluere virkemidler. Finansiering av Forskningsrådet (58 pst.), underliggende etater, samt underliggende forskningsinstitutt (e.g. STAMI og senter for seniorpolitikk). Formidling i regi av underliggende etater og forskningsrådet. Departementet støtter utgivelsen av tidsskriftet «Samferdsel». Ca. 200 ansatte fordelt på 7 avdelinger (4 fagavdelinger) Koordinering av FoU arbeidet er lagt til Arbeidsmarkedsavd. som leder et Kunnskapsforum med representanter fra alle avdelinger. Dialogen med underliggende etater gjøres i de ulike fagavdelingene. KRD ca. 0,24 mrd. kr Finansierer hovedsakelig forskning som er relevant for politikk- og forvaltning. Finansierer indirekte forskning og utvikling hos fylkeskommunene. Om lag halvparten av anslåtte bevilgninger er overføringer til fylkeskommunen. For øvrig finansiering av Forskningsrådet (37 pst.), samt bevilgninger til underliggende etater og oppdragsforskning. Ca. 190 ansatte fordelt på 5 avdelinger (3 fagavdelinger). Personal og adm. avdeling har overordnet ansvar for forskningspolitikken. Egen FoU kontakt i hver av fagavdelingene som til sammen utgjør et nettverk. Oppfølging med etater, Forskningsrådet og bruk av oppdragsmidler utføres i stor grad i avdelingene. FAD Ca. 0,22 mrd. kr. BLD ca. 0,15 mrd. kr FoU er i hovedsak knyttet til IKT, samepolitikk og andre nasjonale minoriteter, samt kirkepolitikk. Finansierer indirekte forskning og utviklingsarbeid gjennom Statsbygg. FoU som kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk på dep. politikkområder. Finansierer i liten grad FoU som ikke er relevant for departementet eller øvrig forvaltning. Mesteparten (nærmere 90 pst.) av FoU bevilgningene er indirekte finansiering av FoU over budsjett til Statsbygg. Dep initierte FoU aktiviteter gjennom finansiering av Forskningsrådet, samt tilskudd og oppdragsforskning. Oppdragsforskning og annen kunnskapsutvikling (ca. 30 pst.), samt finansiering av forskning i Forskningsrådet (15 pst.), i og av underliggende etater, direktorater og regionale kunnskapssentra, samt finansiering av underliggende forskningsinstitutt (SIFO. Departementet lager 4årige FoU strategier (aktuelle er for ). Ca. 210 ansatte fordelt på 9 avdelinger (7 fagavdelinger). Arbeidet med forskning er i stor grad delegert til ulike avdelinger. Dep. leder en interdepartemental gruppe som skal lage FoU strategi på IKT området. Ca. 190 ansatte. 6 avdelinger (4 fagavdelinger). Arbeidet med forskning er i stor grad delegert til ulike avdelinger. Igangsatt et arbeid med å styrke koordineringen og utvikling av felles FoU strategi på tvers av avdelingene.jobber med å utvikle en FoU strategi for barnevernsfeltet for perioden KUD ca 0,13 mrd. JD, Ca. 0,05. mrd. kr Varierende bruk av FoU både som grunnlag for politikk- og forvaltning og i kultursektoren for øvrig. Økende bruk av forskning innen kultur og kunst og frivillig sektor. FoU på idrettsområdet finansieres av overskudd fra Norsk tipping. Varierende bruk av FoU både som grunnlag for politikk- og forvaltning. Betydelig del av FoU bevilgningene går til museumsnettverk (ca. 64 pst.) og underliggende etater (eksempelvis Norsk kulturråd), samt støtte til forskningsmiljøer/forskningskorsortier (eks. Sentre for idrettsforskning og «Virituelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor»). Underkant av 5 pst. til Forskningsrådet. Finansiering gjennom Politihøgskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter (ca. 57 pst.), Forskningsrådet (ca. 10 pst.), oppdragsforskning (ca. 25 pst.) og underliggende direktorat. Kompetansesentre/kjernemiljøer har også et særskilt ansvar for formidling, for eks. nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress og nasjonalt kjernemiljø på kjønnslikestilling fra og med Ca. 140 ansatte fordelt på 7 avdelinger (5 fagavdelinger). FoU kontakt i hver avd, Departementet nedsatte et eksternt FoU-utvalg i 2011 for å se på departementets FoU ansvar. Rapporten har vært på bred høring og departementet har ambisjoner om å lage en FoU strategi på bakgrunn av dette arbeidet. Ca. 400 ansatte fordelt på 11 avdelinger (8 fagavdelinger). FoU kontakt i hver avd. nettverk ledes av plan og adm avd. Planlegger å utvikle en forskningsstrategi i løpet av UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 17

18 18 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

19 Executive summary The Research Council of Norway (RCN) has commissioned Damvad to prepare this report to get an updated understanding of how the various Ministries use and finance Research and Development (RnD) and how the ministries have organized their work on RnD. Beyond the need for updated information, the mapping is important for the Research Council's future work on sector-analysis of future research needs. The central public administration of Norway consists of in total 18 ministries (incl. the Office of the Prime minister) with in total 20 ministers. The study coves all ministries expect from the Ministry of Finance and the Office of the Prime minister. The public sector accounts for about half of RnD expenditure in Norway There are considerable variations between the different ministries in terms of level of research funding, the type of research that the ministry of finance, and the funding mechanism they use. Three ministries finances 70 percent of the public funded research Ministry of Education and Research finance more than half of the total publicly financed RnD. Ministry of Education and Research has a special responsibility for funding of basic and applied research and research infrastructure. Ministry of Health and Care and Ministry of Trade and Industry are other ministries with substantial RnDfunding. Overall, over 70 percent of publicly financed research is financed over the budgets of these three ministries. The research serves different needs Research and development (RnD) is one of the main drivers of economic development in modern society. According to national statistics did Norwegian state and companies invest about 46.2 billion on research and development (RnD) in This corresponded to approximately 1.69 per cent of gross domestic product (GDP). About half of the RnD investment is publicly financed over the budgets of the various ministries. The ministries have a «sector responsibility» for research meaning that all Ministries have a responsibility for research about and in their sector. The ministries finance RnD as a basis for development and implementation of policies and as a mean to achieve other political goals for their own sector. The ministries are responsible different industry sectors and policy areas, and thus the ministries responsibility for RnD varies accordingly. All ministries use and finance research as a basis for policy development. However, there research intensity differs between the different ministries. This is partly based on different culture and traditions but also reflects the ministries' different responsibilities. The need for policy related research seems particularly large for ministries with significant regulatory responsibilities in policy areas characterized by great complexity. As a part of their sector responsibility the Ministries finances significantly research beyond own knowledge and research requirements. The industry-oriented ministries, as the Ministry of Trade and Industry, Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Ministry of Agriculture and Food finance UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 19

20 research as a mean to increase value creation and business development in the industry sector they are responsible for. The ministries also fund significant research through direct grants to research institutes and other research environments. Ministries responsible for delivery of public services, such as Ministry of Health and Care Services and the Ministry of Defense, finance research to improve the delivery of knowledge intensive public services. The use of financing mechanisms is pathdependent Ministries finance research primarily through four funding mechanisms; project funding, research programs and direct budget funding. In addition do ministries fund research indirectly through the funding of agencies, directorates and participation fee in international organizations and research programs. Most ministries uses all mechanisms, but to varying degree. All ministries tender specific research project for concrete research tasks and to meet short-term research needs. Project funding accounts for a relatively small proportion of overall RnD-funding and most ministries do not see the need to increase the use of project funding significantly. All ministries except Ministry of Defense (until 2012) allocate part of their research budget through Research Council of Norway. The various ministries share of research funding that is allocated through the Research Council varies from 0 to 90 per cent. RCN can be considered an extreme example of a multi-principal agency. Programs and activities in the Research Council are strengthening the quality through the use of competition and peer-review. Ministries represent their sector's interests and it can be difficult to make changes that will affect the allocation of resources between ministries and between sections within each ministry, and within the different stakeholders in the research system. Thus, the choice of funding mechanism is to a large degree path-dependent. The program structure of Research Council also creates a certain "lock-in" for ministries and RCN. This prevents changes - at least in the short term. The ministries organize their work with research in different ways The various ministries hold many of the same features. The ministries are for examples organizations with a hierarchical structure, but they are still very different in terms of size (staff and budget). Research is considered a tool to reach overall objective for the sectors and ministries work with research are integrated part of the work undertaken in the various divisions of the ministry. Ministries with large RnD budget normally have separate division with a dedicated responsibility for RnD, but most ministries does not have such division. Most ministries still have teams in with the RnD work is coordinated, but our interviews suggest that such the cross-sectional forums are mainly a forum to collect and share information about the research activities. 20 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

21 1 Bakgrunn og metode 1.1 Bakgrunn Det norske regjeringsapparatet består per april 2013 av 18 departement (inkl. Statsministerens kontor). Regjeringen har 20 regjeringsmedlemmer medregnet Statsministeren. Sektorprinsippet er et grunnleggende prinsipp i norsk forskning. 4 Prinsippet innebærer at hvert enkelt departement har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor eller ansvarsområder. Sektorene departementene har ansvar for har til dels meget ulik karakter og departementenes håndtering av forskningsansvaret varierer følgelig mye. Forskningsrådet har tatt initiativ til denne utredningen for selv å få en oppdatert forståelse for hvordan departementene arbeider med forskning, samt departementenes avveiinger knyttet til forskningspolitiske prioriteringer. Utover behovet for oppdatert informasjon om departementenes forskningsarbeid, er kartleggingen viktig for Forskningsrådets framtidige arbeid med sektoranalyser av kommende forskningsbehov. Kartleggingen dekker alle departement bortsett fra Finansdepartementet og Statsministerens kontor. Utredningen er i all hovedsak deskriptiv og viser hvordan departementene arbeider med forskning i dag. Rapporten drøfter tre konkrete problemstillinger. Hva er: 1. Departementenes bruk av forskning? 2. Departementenes finansiering av forskning? html?id= Departementenes organisering av forskningsarbeidet? 1.2 Begrepsavklaring forskning- og utvikling For å forstå hvordan departementene arbeider med forskning er det nødvendig å etablere en felles begrepsforståelse for forskning- og utvikling (FoU). Norsk og internasjonal forskningsstatistikk 5 tar utgangspunkt i den såkalte Frascati-manualen 6 som sier at: «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.» Basert på det samme materialet omfatter FoUbegrepet: Grunnforskning: originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med det primære formål å oppnå ny kunnskap og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte. Anvendt forskning: Originale undersøkelser med henblikk på å oppnå ny kunnskap. Den er primært rettet mot bestemte praktiske mål. Utviklingsarbeid er systematisk arbeid basert på anvendelse av kunnskapen oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med formål om å frambringe nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter, prosesser, systemer eller tjenesteytelser 5 Mer utførlige drøftinger av hvilke aktiviteter de ulike begrepene inkluderer, finnes i den såkalte «Frascati-manualen», norsk oversettelse i utdrag (NIFU, 1995) og under SSB ordforklaring ( 6 Manualen er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til bruk for utredninger og statistikk om nasjonale forskningsinnsatser. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 21

22 Både våre intervjuer og skriftlig materiale 7 viser at FoU-begrepet kan tolkes på ulike måter, samtidig som det er utfordringer spesielt knytting til måling av forskningsaktiviteter. FoU-begrepet er kritisert blant annet fordi det bygger på en lineær tilnærming til verdikjeden fra grunnforskning til utvikling, og fordi begrepet angivelig ikke ivaretar næringslivets innovasjon og helseforetakenes og høgskolenes praksisnære FoU. Forståelsen av FoU-begrepet utvikles kontinuerlig og påvirker oppfatningen av hvordan forskningsaktiviteter kan måles. 8 Videre er det krevende å avgrense FoU fra eksempelvis annen kunnskapsutvikling og innhenting (utredninger, analyser og evalueringer). Tilsvarende er det heller ikke for departementene alltid hensiktsmessig å se forskningspolitikken avgrenset fra for eksempel innovasjonspolitikken. Vi har brukt Frascati-manualens definisjon som utgangspunkt for vår analyse. Det er også dette begrepet som ligger til grunn for offentlig FoUstatistikk. I tilfeller hvor det er behov for å skille mellom begrepene forskning og utvikling, gjør vi eksplisitt oppmerksom på det. 1.3 Metode Datainnhentingen er hovedsak basert på litteraturundersøkelser, FoU-statistikk og et stort antall dybdeintervjuer både med saksbehandlere og med administrativ ledelse i departementene. 7 Se for eksempel NIFU (2000) for en gjennomgang ulike fortolkninger og definisjoner knyttet til bruk av begrepet på tidlig 2000-tallet. 8 Se for eksempel boken «FoU-begrepet under press; om møtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk» (Søgnen og Brofoss, Tapir akademisk forl., 2012) Offentlige dokumenter gir innsikt i målsetninger og ansvarsområder Både som en del av den innledende kunnskapsinnhentingen og i utarbeidelsen av rapporten har vi gått gjennom relevant litteratur. I litteraturundersøkelsen har vi blant annet sett på departementenes forskningsstrategier (der de foreligger), Statsbudsjettene (primært Prop. 1 S ( )) og Stortingsmeldinger, spesielt Klima for forskning ( ) og Lange linjer kunnskap gir muligheter ( ). Disse offentlige dokumentene gir særlig god innsikt i departementenes overordnede målsetninger, kunnskapsbehov og begrunnelse for spesifikke tildelinger Statsbudsjettanalysen gir innsikt i omfang og fordeling i FoU finansieringen Videre har vi brukt Statsbudsjettanalysen (NIFU), FoU-undersøkelsen (NIFU) og samt Forskningsrådets statistikkbank, blant annet for å beskrive departementenes finansiering av FoU. Statsbudsjettanalysen gjennomføres årlig av NIFU. I analysen anslår NIFU departementenes bevilgninger til FoU, basert på en gjennomgang av budsjettpostene. FoU-andelen anslås på noe ulik måte for ulike typer kapitler og poster. For institusjonsbevilgninger, det vil si midler til universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU, benyttes FoU-koeffisienter fra tidligere FoUundersøkelse. Denne koeffisienten vil variere fra institusjon til institusjon. For eksempel er forsk- 22 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

23 ningsgraden høyere ved enkelte universiteter enn for andre. 9 Når det gjelder Forskningsrådet er FoUkoeffisienten basert på gjennomgang av Forskningsrådets regnskaper i forbindelse med rapporteringer til den nasjonale FoU-undersøkelsen. Beregninger viser at FoU aktiviteten er på omlag 95 pst. på de faglige bevilgningene og omlag 10 pst. på administrasjonsbevilgningene. For de øvrige bevilgningene, det vil si departementenes bevilgninger til utlandet og til andre mer eller mindre ad hoc-pregede tiltak, prosjektbevilgninger og liknende, innhenter NIFU informasjon etter kontakt med de enkelte departement eller fra informasjon som eksplisitt oppgis i budsjettdokumentene. Hovedformålet med NIFUs statsbudsjettanalyse er å anslå utviklingen i samlet statlig FoU-finansiering og andelen FoU utgjør av statlige utgifter. Videre er Statsbudsjettanalysen en tydeliggjøring av omfang og struktur i statlige FoU-støtte. Analysen har vært gjennomført siden 1970 og utgjør et viktig beslutningsgrunnlag for myndighetenes statsbudsjettarbeid når det gjelder FoUbevilgningene. Statsbudsjettanalysen inkluderer kun bevilgninger. Provenyeffekter som følge av ordningen Skatte- FUNN er ikke tatt med i Statsbudsjettanalysen 10. Videre er det viktig å påpeke at anslagene er basert på midler som stilles til disposisjon. Dette er ingen garanti for at midlene benyttes til FoU. Likeledes kan midler som i utgangspunktet ikke var avsatt til FoU senere bli omdisponert til FoU. Dataene i Statsbudsjettanalysen er altså beheftet med usikkerhet og usikkerheten øker jo mer tallene dekomponeres, f.eks. ned til den enkelte budsjettpost. Likevel gir Statsbudsjettanalysen det beste tilgjengelige datagrunnlaget for å forstå omfang og innretning på departementenes bevilgninger til forskning. Til forskjell fra Statsbudsjettanalysen måler FoUundersøkelsen ressursinnsatsen i FoU i form av penger og personale. FoU-undersøkelsen gjennomføres hvert år og kartlegger FoU i næringslivet og instituttsektoren og annethvert år for universitets- og høgskolesektoren. Statsbudsjettanalysen gir kun anslag for hvor mye hvert departement bevilger til FoU (ex post), mens FoU-undersøkelsen tar utgangspunkt i ressursbruken hos mottakerne av offentlige FoU-midler (ex ante). I Statsbudsjettanalysen inngår utgifter til internasjonale kontingenter som en forskningsbevilgning på linje med øvrige bevilgninger. Følgelig gir Statsbudsjettanalysen et noe høyere nivå (5 10 pst.) på den offentlige innsatsen enn FoUundersøkelsen (Meld. St. 18, ( ). 9 FoU-koeffisientene for grunnbudsjett ved læresteder som ble lagt til grunn for 2012-tallene bygger på FoU-statistikken for I statsbudsjettanalysen for 2013 justeres koeffisientene for eventuelle vesentlige endringer som måtte ha inntruffet ved læresteder fra 2009 til 2011 (Mail fra NIFU mai 2013). 10 SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning for å motivere bedrifter til forskning og utvikling. Rettigheten er for bedrifter som er skattepliktige til Norge, men er ikke betinget av at bedriften faktisk betaler skatt. Våre intervju viser at departementene er kjent med tallene fra Statsbudsjettanalysen (2012). I stor grad sammenfaller Statsbudsjettanalysen (2012) med departementenes egne vurderinger av departementenes forskningsinnsats. I den grad det er forskjell, vurderer departementene egen FoU- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 23

24 portefølje som noe mindre enn det som framgår av Statsbudsjettanalysen (2012). Størst er forskjellen i vurderingen av forskning i underliggende etater og virksomheter. Statsbudsjettanalysen (2012) inkluderer forskningsinnsats i departementenes underliggende etater, virksomheter eller andre deler av forvaltningen. Ett eksempel kan være forskning som Statsbygg finansierer over egne driftsmidler for å styrke utvikling av egne tjenester. Departementene har ikke nødvendigvis mye oppmerksomhet rettet mot slik «indirekte finansiert» forskning i underliggende etater og virksomheter. Videre er det enkelte departement som peker på eksempler der Statsbudsjettanalysen (2012) overeller undervurderer forskningsinnsatsen knyttet til enkeltposter. For eksempel tyder våre intervju med Helse og omsorgsdepartementet på at tallgrunnlaget overdriver departementets bevilgninger til forskning i de regionale helseforetakene. Intervju med Nærings- og handelsdepartementet tyder på at forskningsanslaget knyttet til romvirksomheten er overdrevet. Vi ser disse eksemplene som en påminnelse om at Statsbudsjettanalysen er utarbeidet på basis av krevende vurderinger av enkeltposter med utgangspunkt i Frascati-manualen. Uansett er det viktig å påpeke at Statsbudsjettanalysen primært er brukt som utgangspunkt for å beskrive omfanget av departementets samlede bevilgninger til forskning, fordelt på ulike finansieringsmekanismer. Vi ikke hatt som ambisjon eller hensikt å kvalitetssikre Statsbudsjettanalysen. Det må også nevnes at anslåtte bevilgninger i Statsbudsjettanalysen ikke er fordelt på ulike poster for Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet har imidlertid nylig gjennomført en egen kartlegging av forskningsinnsatsen. Vi har i omtalen av Forsvarsdepartementet benyttet forsvarsdepartementets tall som grunnlag for å beskrive forskningens omfang og innretning. På grunn av usikkerheten knyttet til fordeling av bevilgningene på budsjettposter, har vi i liten grad sett på utviklingen over tid. Spesielt når det gjelder departement der det har vært endringer i organisatoriske forhold vil sammenligninger over tid kunne gi et feilaktig bilde av endringer i prioriteringer Intervju gir innsikt i vurderinger og avveiinger som gjøres Vår viktigste kilde til å forstå departementenes forskningsprioriteringer har vært dybdeintervju. Vi har gjennomført dybdeintervju med alle departement, med unntak for Finansdepartementet og Statsministerens kontor. Vi har gjennomført gruppeintervju med departementsansatte som jobber med forskning i det daglige og ett enkeltintervju med departementsråden. I noen få tilfeller ble intervjuet med departementsråden erstattet med intervjuer med relevante ekspedisjonssjefer. Intervjuene har etter vår vurdering vært helt sentrale for å få reell innsikt i hvordan departementene faktisk jobber med forskning. Departementene har vært svært åpne både når det gjelder egen bruk av forskning som grunnlag for politikk- og forvaltning og hvordan ulike finansieringsmekanismer vurderes. Gruppeintervju muliggjorde diskusjoner på et prinsipielt grunnlag og drøfting av problemstillinger på tvers av departementet som man ikke kan forvente at enkeltpersoner har full oversikt over. Det ble skrevet referat fra samtlige intervjuer, men vi har unnlatt å bruke opptaksutstyr eller sitater i rapportene. Dette fordi vi ønsket en så åpen dialog 24 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

25 som mulig. Resonnementene har vært muntlige og tolkningen av dem har vært DAMVADs ansvar. Alle departementene har fått muligheten til å gi kommenterer til kapittelet som omhandler det aktuelle departementet, men uten at det enkelte departement hefter for formuleringer eller vurdering. Utover i rapporten vil vi kortfattet referere til det som er kommet fram i intervjuene. 1.5 Takk til alle bidragsytere Vi vil gjerne takke Forskningsrådet for et veldig spennende og lærerikt prosjekt og departementene for å ha vist stor velvilje og entusiasme i forbindelse med koordinering og gjennomføring av intervjuene. Departementene har bistått oss på en uvurderlig måte. I kapittel 3 oppsummeres likhetstrekk, men også forskjeller mellom departementene. Dette kapittelet er basert på Damvads vurderinger fremkommet gjennom arbeidet med departementsbeskrivelsene. Vi vil også sende en takk til NIFU som har bistått med grunnlagstall og med hjelp i tolkningen av analysegrunnlaget. 1.4 Leserveiledning Kapittel 2 gir en kort beskrivelse av norsk forskningspolitikk. Kapittelet er kun ment for å oppsummere noen overordnede elementer i forskningspolitikken og offentlig finansiering av forskning for lesere som ikke kjenner godt til dette fra før. Vi viser til den nylig framlagte Forskningsmeldingen Meld. St. 18 ( ) Lange linjer- Forskning gir muligheter for ytterligere bakgrunnsinformasjon. I kapittel 3 drøftes sentrale elementer i departementenes arbeid med forskning, hvor både likheter og ulikheter mellom departementene vektlegges. Kapittel 4 20 inneholder beskrivelsene av i alt 16 departements arbeid med forskning. Kapitlene er utarbeidet etter samme mal. Kapittelet starter med departementenes forståelse av sektoransvaret og hvilken rolle forskning spiller i utøvelsen av sektoransvaret, etterfulgt av hvordan departementet finansierer forskningen og til slutt hvordan arbeidet på forskningsområdet er organisert. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 25

26 Mrd. kr 2 Norsk forskningspolitikk Dette kapitelet gir en kort beskrivelse av mål for norsk forskningspolitikk og departementenes og Forskningsrådets roller i utvikling og gjennomføringen av forskningspolitikken. Kapittelet er kun ment å oppsummere noen overordnede elementer i forskningspolitikken og offentlig finansiering av forskning. For de som ønsker mer informasjon om dette kan vi vise til den nylig framlagte Forskningsmeldingen Meld. St. 18 ( ) Lange linjer- Forskning gir muligheter og Forskningsbarometeret fra Vekst i FoU investeringer Forskning er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling i moderne samfunn. Samlet ble det brukt 46,2 mrd. kroner på FoU utført i Norge i 2010, noe som tilsvarte om lag 1,69 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) i Om lag halvparten av finanseringen til FoU er finansiert over statsbudsjettet. I 2012 utgjorde dette vel 24 mrd. kroner. Offentlig finansiering av forskning er nærmest doblet siden 2001 fra 12 mrd. kroner (målt i faste 2012-priser), noe som gir en årlig vekstrate på omkring 5,8 pst. Forskningsbevilgningenes anslåtte andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) var ca. 0,86 prosent i 2012 (NIFU, 2012). 11 NIFU og SSB Tall for nasjonale FoU ressurser for 2011 og 2012 er foreløpige ikke tilgjengelig. FIGUR 2.1 Anslåtte offentlige FoU-bevilgninger, fordelt på primær-mottaker, Faste 2012-priser Utlandet Prosjektbevilgninger m.m Forskningsråd Andre forskningsinstitusjoner Universiteter og høgskoler Kilde: FoU Statistikkbanken (2012) 26 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

27 De sentrale utfører av forskning i Norge er private bedrifter, forskningsinstitutter, samt universiteter og helseforetak. ringslivet både målt i antall sysselsatte, samlet FoU finansiering og finansering fra Forskningsrådet (FoU statistikkbanken, 2012). Om lag 40 pst. av offentlige bevilgninger til forskning går direkte til Universitets- og Høyskolesektoren (tilsvarer om lag 60 pst. av Kunnskapsdepartementets FoU bevilgninger). Videre går en betydelig andel (om lag 30 pst.) av statlige forskningsmidlene via Forskningsrådet. Resterende 30 pst. fordeles relativt jevnt mellom gjennom prosjektbevilgninger, andre forskningsinstitusjoner og internasjonale mottakere. Utviklingen i tildelinger fordelt på primærmottakere har holdt seg meget stabil det siste ti-året, men med noen mindre forskjeller. Siden 2009 har veksten vært sterkest for bevilgninger til utlandet (gj. snitt vekstrate 3,5 pst.) og lavest i Forskningsrådet (gjennomsnitt 1,3 pst. per år) (FoU statistikkbanken, 2012). 2.2 Norsk forskningspolitikk Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for Norsk forskningspolitikk. Regjeringen la nylig fram en Forskningsmeldingen Meld. St. 18 ( ) Lange linjer- kunnskap gir muligheter som definerer målene for norsk forskningspolitikk. Meldingen viderefører de strategiske målene fra forrige Forskningsmelding St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. Fem av de strategiske målene er tematiske og handler om å møte globale utfordringer, å videreutvikle velferdssamfunnet og å legge grunnlaget for verdiskaping. Fire av målene er tverrgående og handler om høy kvalitet, økt internasjonalisering, mer samarbeid og et velfungerende og effektivt forskningssystem (jf. Figur 2.2). Selv om FoU-bevilgningene har vokst, har også konkurransen om forskningsmidlene tiltatt. Tradisjonelt har universitetene drevet grunnforskning, mens næringslivet har drevet med utviklingsarbeid. Instituttene har forskningsmessig ligget et sted i mellom med hovedfokus på anvendt forskning og kunnskapsformidling. Forskningsmarkedet er i kontinuerlig utvikling. UHsektoren utfører fortsatt betydelig grunnforskning, men utfører i økende grad også anvendt forskning, som tradisjonelt har vært forskningsinstituttenes domene. Samtidig utfører også næringslivet mer anvendt forskning. Dermed tilspisses spesielt konkurransen om finansiering av anvendte forskningsprosjekter. FoU-aktiviteten har de siste årene steget mer i universitetssektoren enn i instituttsektoren og i næ- I den nye meldingen foreslår Regjeringen at det etableres ti-årige planer for forskning. Den ti-årige planen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke framtidige behov for kunnskap på viktige områder. Den første langtidsplanen foreslås lagt fram som en meldingsdel i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for På sikt ønsker Regjeringen at investeringer i FoU skal ligge på 3 pst. av BNP, hvorav offentlige forskningsbevilgninger skal utgjøre om lag én pst. av BNP. Videre har Regjeringen som ambisjon; å heve forskningskvaliteten ytterligere og å skape noen flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 27

28 å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet og i utvikling av næringsliv og offentlig sektor sterkere internasjonalisering i deler av forskningssystemet og god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap Meldingen melder også at Kunnskapsdepartementet ønsker å gå gjennom finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning, styrke rekruttering av yngre forskere og sikre mer åpenhet og kunnskapsflyt i forskning. FIGUR 2.2 Mål for norsk forskningspolitikk Kilde: Illustrasjon basert på Meld. St. 18 ( ) Lange linjer- kunnskap gir muligheter 28 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

29 2.3 Departementenes ansvar for FoU Hvert departement har ansvar for å finansiere forskning for sitt ansvarsområde, omtalt som sektor. Dette sektorprinsippet fikk sin forankring i forvaltningen fra 1968 i forbindelse med den første forskningspolitiske stortingsmeldingen. 12 I praksis hadde det enkelte departementet ansvaret for forskningen på sin sektor også lenge forut for nevnte stortingsmelding. Sektoransvaret kan defineres som at: 13 «hvert departement har ansvaret for å finansiere forskning på og for sin sektor, for avveiing mellom bruk av forskning og bruk av virkemidler med sikte på å realisere de målene eller den politikken som til enhver tid måtte gjelde for sektoren». et ansvar for å finansiere forskning for sektoren et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid De ulike departementenes andel av samlet bevilgning til forskning varierer betydelig. Det er også stor variasjon i hvor mye av hvert enkelt departements budsjett som brukes på forskning. Kunnskapsdepartementet står for i overkant av halvparten av departementenes samlede finansiering av forskning (jf. Figur 2.3). Departementet har et særskilt ansvar for finansiering av både grunnforskning, fri og anvendt forskning og opprettholdelse av forskningsinfrastruktur (forskningsmiljøer og fysisk infrastruktur) for faktisk gjennomføring av forskning. Prinsippet baserer seg på at forskning skal inngå som et virkemiddel innen en sektor og må avveies mot alternativ virkemiddelbruk innen sektoren. Videre innebærer prinsippet at hvert enkelt departement har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor. Alle departementene har både et langsiktig ansvar for forskning for sektoren (det brede sektoransvaret) og et ansvar for forskning for å dekke departementets eget kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning (det smale sektoransvaret). Sektoransvaret innebærer at hvert departement har 14 : et overordnet ansvar for forskning for sektoren et ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov 12 Jf. NIFU (2000) 13 St. melding nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille 14 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning Helse og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er andre departement med betydelige bevilgninger til FoU. Samlet sett går over 70 pst. av statlige forskningsbevilgninger via disse tre departementene. Også Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Mat og landbruksdepartementet har relativt store bevilgninger til FoU på sine budsjett. I første omgang handler dette om departementenes sektoransvar og hvilke formål den offentlige finansieringen av forskning innenfor departementets sektoransvar skal spille, men historiske faktorer spiller også en rolle. I sektorer hvor forskning tradisjonelt har blitt sett på som et viktig virkemiddel, er forskning også i dag viktig. I sektorer hvor det ikke har hvert vanlig å se på statlig finansiert forskning som et virkemiddel for å nå de politiske UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 29

30 Mrd. Kr målene, er det krevende å øke forskningsbevilgningene vesentlig. Det er også en arbeidsdeling mellom departement i forhold til finansiering av forskning, særlig gjelder dette for grunnforskning og forskningsinfrastruktur (fysisk infrastruktur og forskningsmiljøer). Også dette bidrar til å forklare forskjellene i forskningsbudsjetter mellom departement. Dette kommer vi tilbake til i de påfølgende kapitlene. FIGUR 2.3 Anslåtte bevilgninger til FoU fordelt på departement Totalt 24,4 mrd. kroner KD: 12,5 mrd. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 KD HOD NHD DU FD FKD OED MD LMD SD KRD FAD AD BLD KUD FIN JD Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012) Kommentar: Anslag for FoU bevilget fra «statsbankene» til Innovasjon Norge er inkludert i anslåtte bevilgninger over NHD sitt budsjett. 30 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

31 2.4 Forskningsrådet Forskningsrådet er et regjeringsopprettet strategisk organ for norsk forskning. Forskningsrådet har i hovedsak tre roller i det norske forskningssystemet. For det første er Forskningsrådet myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. Forskningsrådet skal identifisere behov for forskning og foreslå prioriteringer. Forskningsrådet skal således ha stor selvstendighet for å sikre riktig avstand mellom politikk og forskning, og gi faglig godt begrunnede råd om forskningspolitiske behov. For det andre er Forskningsrådet regjeringens viktigste organ for å realisere myndighetenes overordnede forskningsprioriteringer. Gjennom målrettede finansieringsordninger skal Forskningsrådet medvirke til å sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak. Forskningsrådet har et særskilt ansvar for å følge opp Forskningsmeldingen. I alt 16 departement finansierer forskning gjennom Forskningsrådet. Samlet bevilgning fra departementene var 7,2 mrd. kroner i Forskningsrådet skal samordne departementenes budsjettmidler på en måte som sikrer balanse mellom helhet og sektor. Bevilgningene til Forskningsrådet skal frambringe forskning i hele forskningssystemet. I 2011 ble midlene fordelt til UH sektoren (28 pst.), instituttsektoren (42 pst.), næringslivet (14 pst.). Resten gikk til helseforetakene og andre (Forskningsrådet, 2012). Forskningsrådet har overordnet sett fire ulike finansieringsordninger for FoU aktiviteter; Forskningsprogrammer, fri prosjektstøtte, infrastruktur og institusjonelle tiltak og nettverkstiltak. Programmene og frittstående prosjekter representerer nasjonale konkurransearenaer der prosjekttildelinger innenfor programmene skjer etter prinsipp med fagfellevurderinger for å sikre høy faglig og forskningsmessig kvalitet. Det har vært en utvikling i retning av større programmer, større prosjekter og økt bruk av senterordninger for å heve kvaliteten og for å skape flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse (jf. Figur 2.4). For det tredje har Forskningsrådet en møteplassfunksjon. Gjennom møteplasser, nettverk og åpne dialoger skal Forskningsrådet bidra til at samfunnet og dets aktører involveres i utforming og gjennomføring av forskningspolitikken. Systemet med ett forskningsråd som dekker alle fagområder, og hele spekteret fra grunnforskning til innovasjon, gir i prinsippet muligheter til å se alle departementenes forskningsmidler i sammenheng, og kan således avhjelpe koordineringsutfordringene sektorprinsippet skaper. Det har vært en uttalt forventning siden Forskningsrådet ble opprettet at de skal arbeide og tenke helhetlig på tvers av sektorgrenser for å nå målene for norsk forskningspolitikk. Forskningsrådet ble evaluert i 2012 og sluttrapporten viser at Forskningsrådet fungerer godt og nyter stor tillitt i sine omgivelser (Teknopolis, 2012). Rapporten gir anbefalinger både til Forskningsrådet og til departementene for styrke norsk forskning ytterligere. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 31

32 Evalueringen viser likefult at det er utfordrende både for Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet å koordinere forskningsbevilgningene til departementene. Mange departement finansierer forskning gjennom andre kanaler og midler til forskning er fordelt på et stort antall ulike poster. Finansiering utenom Forskningsrådet vanskeliggjør også Forskningsrådets rolle i å utvikle en virkemiddelportefølje som gjenspeiler regjeringens samlede forskningspolitiske prioriteringer. Evalueringen anbefaler videre at Forskningsrådet gis større frihet til selv å initiere forskning som kan støtte nye områder. Videre anbefaler evalueringen at Forskningsrådet etablerer mekanismer for å stimulere til mer risikovillig og dristig grunn- og anvendt forskning, samt virkemidler for å øke FoUinnsatsen i næringslivet. Evalueringsteamet anbefaler også mer systematisk bruk av evalueringer og dristige framtidsstudier, blant annet som en del av programsyklusen. Evalueringsteamet anbefaler dessuten at det rettes større oppmerksomhet mot resultater og effekter av egen innsats blant annet for å supplere og balansere den konserverende tendensen som følger med tung involvering av interessenter. FIGUR 2.4 Forskningsrådets bevilgninger fordelt på virkemiddel Mrd. kroner. Målt i faste 2012-priser 8,0 Annet 7,0 Internasjonale tiltak 6,0 Vitensk. utstyr, datab, saml 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Basisbevilgninger SFF/SFI/FME Fri prosjektstøtte Store programmer Handlingsrettede programmer Grunnforskningsprogrammer Brukerstyrte innovasjonsprogr Kilde: Forskningsrådet (2012) 32 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

33 3 Hvordan departementene arbeider med FoU Dette kapittelet beskriver hvordan departementene generelt arbeider med forskning. Således oppsummerer dette kapittelet likhetstrekk, men også forskjeller mellom departementene. Fra og med kapittel 4 beskrives hvert enkelte departement. Departementenes ansvarsområder har til dels meget ulik karakter. Følgelig varierer departementenes forskningspolitiske sektoransvar og forskningsbevilgninger mye. For å forstå bedre hvordan de ulike departementene arbeider med forskning, har vi kategorisert departementene utfra deres sektoransvar i en matrise med to dimensjoner; om departementet hovedsakelig driver markedsrettet eller offentlig produktog tjenesteproduksjon, og om departementet hovedsakelig har et reguleringsansvar eller et pådriveransvar (jf. Figur 3.1). Tankegangen er enkel. Når et departement har ansvaret for verdiskaping gjennom markedsrettet næringsvirksomhet, knytter det offentlige ansvaret seg til finansiering av forskning som virksomhetene ikke selv har incentiver til å utføre i samfunnsmessig tilstrekkelig omfang. Når et departement har ansvaret for offentlig tjenesteutvikling, må det også ta ansvar for finansiering av de offentlige virksom- FIGUR 3.1 Departementenes sektoransvar (Forenklet illustrasjon) Regulerende (avveie hensyn) MD2 HOD FKD BLD2 JD KD1 Markedsrettet produksjon og tjenesteyting OED LMD AD FAD SD Offentlig produksjon og tjenesteyting KRD KUD FD NHD BLD1 UD MD1 KD2 Pådriver (ivareta interesser) Kilde: DAMVAD Note: MD og BLD er to departement som både har et betydelig reguleringsansvar og pådriveransvar. Av denne grunn er disse to departementene illustrert ved to ulike bokser. Tilsvarende gjelder for Kunnskapsdepartementet, UTREDNING der KD1 OM skal DEPARTEMENTENES illustrerer departementets ARBEID ansvar MED FORSKNING for utdannelsessektoren DAMVAD.COM 33 herunder et omfattende lovverk og leveranse av offentlige tjenester, mens KD2 illustrerer departementets ansvar for koordinering av forskningspolitikken og finansiering av forskning utover eget myndighetsbehov.

34 hetenes egne forskning. Dvs. forskning virksomhetene utfører for å forbedre egen tjenesteutvikling. Et eksempel på et departement med stor offentlig tjenestesektor er Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for norsk utdanning. Tilsvarende har Justis- og beredskapsdepartementet (politi og påtalemyndighet) og Forsvarsdepartementet (forsvaret) ansvaret for omfattende offentlige tjenesteproduksjon. Når et departement har ansvaret for å regulere avveiing mellom ulike samfunnshensyn innenfor sin sektor, er det behov for forskning for å forstå både omfang av alle hensyn og konsekvenser av regulering. Reguleringsansvaret innebærer at departementet må balansere en rekke hensyn i sin politikkutvikling. Når departementet primært har pådriveransvar, er forskningsbehovene mer begrenset til å forstå det forskningsmessige grunnlaget for å løfte fram egne sektorhensyn innenfor et overordnet politikkområde. Matrisen illustrerer f.eks. at ett departement kan ha betydelige reguleringsoppgaver samtidig som det skal fremme viktige næringsinteresser (eksempelvis Fiskeri- og kystdepartementet). Formålet med matrisen er altså å forenkle forståelsen av forskjeller og likheter i omfanget og innretningen av departementenes forskningsbevilgninger. Matrisen er bare en av mange måter å kategorisere de ulike departementene på. Det er viktig å påpeke at et departement ikke har én rolle, men skal fylle mange roller, samtidig som rollene varierer mellom ulike avdelinger. Kategoriseringen er Damvads skjønnsmessige vurdering og reflekterer ikke samtlige av departementenes ansvarsoppgaver. Videre er det viktig å påpeke at departementenes sektoransvar ikke er statisk, men i endring. Samfunnet endres kontinuerlig. Organisering av departementene endres mer diskresjonært. Eksempler på departement med viktig reguleringsansvar er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for utvikling og ivaretakelsen av rettstaten, Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for reguleringer og lovverket knyttet til helse- og omsorgssektoren og Miljøverndepartementet, som har ansvaret for å overvåke og regulere virksomhet som påvirker miljøtilstanden. Andre departement er mer å regne som pådrivere for at viktige sektorinteresser ivaretas i andre departement. For eksempel har Kommunal- og regionaldepartementet ansvaret for at hensynet til regional næringsutvikling blir ivaretatt innen næringspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for at hensynet til verdiskaping i næringslivet blir ivaretatt i næringsrettet og annen lovgivning. 3.1 Departementenes behov og ansvar for forskning Sektoransvaret innebærer at departementet har ansvaret for å frambringe forskning om og i egen sektor både på kort og lang sikt. Grovt sett kan departementenes behov og finansieringsansvar for forskning oppsummeres til å; framskaffe og finansiere forskning som er direkte koblet til politikkutvikling og/eller forvaltningsoppgavene finansiere forskning innenfor sektoren de har ansvaret for finansiere forskningsinfrastruktur og kunnskapsberedskap innenfor sin sektor Dette gjelder for alle departement, selv om forskjellene i både bruk og finansiering forskning er stor. 34 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

35 Det er viktig å påpeke at det i mange tilfeller vil være overlapp mellom de ulike behovene som forskningen skal ivareta Politikk- og forvaltningsrettet forskning Reguleringsansvar medfører stort behov En sentral del av et departements ansvar for forskning, er forskning som det selv har bruk for. I den grad departementene er brukere av forskning, er det i hovedsak forskning som er nært koblet til departementenes politikk- og forvaltningsoppgaver som gir mest direkte nytte. Samtlige departement påpeker at politikkutvikling og forvaltning skal være kunnskapsbasert. Departementene har særlig behov for forskning av trender og utviklingstrekk innen sine sektorer, bl.a. for at departementet kan tilpasse sine virkemidler. FoU er også sentralt for å vurdere effekter og måloppnåelse av tiltak. Følgelig er det sentralt at den politikk- og forvaltningsrettede forskningen er anvendbar og relevant i forhold til de problemstillingene som departementene har ansvaret for. Alle departement uttrykker behov for politikk- og forvaltningsrettet forskning. Behovet synes imidlertid særlig stort for departementene som har et betydelig reguleringsansvar. Forskning kan gi svar på komplekse problemstillinger og kan brukes som grunnlag for å veie ulike hensyn mot hverandre. Flere departement anser forskning som sentralt for å vurdere og tilpasse lover, reguleringer og virkemidler. For departement som har et betydelig ansvar for reguleringen og forvaltningen av naturressurser, som for eksempel Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Olje- og energidepartementet (OED) og Miljøverndepartementet (MD), og for departement som har et betydelig ansvar for befolkningens helse (Helse- og omsorgsdepartementet), spiller forskning en sentral rolle for innretningen av framtidig forvaltning. Også andre reguleringsdepartement bruker forskning som grunnlag for egen forvaltning og politikkutvikling. I mange tilfeller vil forskningsbehovet til departement med reguleringsansvar bære preg av å ta vare på og videreutvikle kunnskap og systemer bygget opp over lang tid (for eksempel forskning basert på overvåking og lange tidsserier). I andre tilfeller vil behovene stadig endre karakter for eksempel i forbindelse med store reformer. Eksempelvis har pensjonsreformen gitt økt behov for forskning knyttet til pensjonsatferd. Bruken av politikk- og forvaltningsrettet forskning behøver ikke begrenses til departementenes administrasjon, men er normalt også (vel så) viktig for arbeidet til underliggende forvaltningsorganer. Mange departement anser det derfor som hensiktsmessig at de underliggende etatene har et betydelig selvstendig ansvar for å frambringe forskning. Departementene, eller delene av departementene med en tydelig pådriverrolle benytter også forskning til politikkutvikling, men forskningens rolle blir her litt annerledes. For slike departement (eller avdelinger i et departement) er forskning nødvendig for å forstå viktigheten av eget ansvarsområde, slik at sektorenes interesser blir tilstrekkelig vektlagt i avveiinger mellom ulike sektorinteresser. Sammenlignet med departement med reguleringsansvar er kunnskapsbehovet generelt noe mindre. Kunnskapsbehovene synes følgelig også noe mer varierende, tematisk og tidsmessig. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 35

36 Kartleggingen gir følgelig et bilde av at departement med betydelig reguleringsansvar er mest forskningsintensive i sin politikkutvikling. Dette trenger ikke nødvendigvis å bety at slike departement har høyest bevilgninger til forskning, men at forskning inngår som sentralt i politikk-utviklingen. For eksempel har Arbeidsdepartementet sterke tradisjoner for å bruke forskning som grunnlag for politikkutforming, men er et relativt lite FoUdepartement i finansieringssammenheng. Vår kartlegging viser imidlertid at kultur, profesjonstradisjoner og arbeidsformer både i departement og i sektoren også har betydning for departementets prioriteringer og bruk av forskning. For eksempel er det lange tradisjoner for å bruke forskning som grunnlag for forvaltningen av marine ressurser, mens det i mindre grad er tradisjon for å bruke anvendt forskning som premissgiver for politikk og forvaltning på det juridiske og kulturpolitiske feltet. Eksempelvis har Kulturdepartementet har holdt en armlengdes avstand til aktørene i sektoren. Dette har sammenheng med "desentralisering" av kulturpolitikken på 70-tallet hvor mye av ansvaret for kulturpolitikken ble lagt til kommunene, men også med at kunst og kultur skal være politisk uavhengig. Holdningene blant utøverne i sektoren er at «kunsten skal være fri», hvilket innebærer at disse heller ikke har etterspurt eller benyttet forskning i stor grad. Departementet har imidlertid i de senere år prioritert å styrke egen og sektorens forskningskapasitet Forskning utover myndighetsbehov tre hovedgrupper Når det gjelder departementenes ansvar for finansering av forskning i sektoren, dvs. forskning som utføres utover departementets eget myndighetsbehov, er det betydelige forskjeller mellom de ulike departementene. Forskjellene viser seg også i ulikheter i hvordan departementene finansierer forskning og hvordan de innhenter informasjon om forskningsbehov. Grovt sett kan vi skille mellom tre grupper av departement utfra i hvilken grad de har ansvaret for at en sektor utvikler egen forskning. Departement som har ansvaret for å stimulere markedsrettet produksjon og tjenesteyting, påtar seg et betydelig ansvar for å finansiere forskning for å bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Alternativet vil være underinvestering i forskning ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeriog kystdepartementet (FKD) og Olje- og energidepartementet (OED) er eksempler på departement som ser forskning som et viktig virkemiddel til fornyelse og økt verdiskaping i næringer som hører inn under deres sektoransvar. For disse departementene vil det være et relativt tydelig skille mellom politikk- og forvaltningsrelevant forskning og næringsrettede forskningen. For at forskningen skal være relevant i forhold til den overordnede målsetningen om økt verdiskaping, er involvering fra næringslivet sentralt. Departementene overlater i stor grad til næringsaktørene selv å identifisere mulighetene forskningen kan gi, eksempelvis gjennom bruk av strategiprosesser og brukerstyrte forskningsprogrammer. De ulike departementenes bevilgninger til næringsrettet forskning kan sies å gjenspeile departementets vurderinger av forskning som virkemiddel for å nå verdiskapingsmålet og sektorer hvor det er stort potensiale for økt verdiskaping i Norge. Likevel vil graden av offentlig finansiering av forskning også 36 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

37 veies opp mot mulighetene næringene selv har til å finansiere forskning. Departement som har ansvaret for levering av offentlige tjenester, har også et betydelig ansvar for forskning som bidrar til videreutvikling av de offentlige tjenestene, men her er det betydelige variasjoner mellom departementene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Forsvarsdepartementet (FD) og Kunnskapsdepartementet (KD) finansierer betydelig forskning gjennom bevilgningene til henholdsvis spesialisthelsetjenesten, forsvaret og universiteter. Tjenestene som disse aktørene skal levere kan sees på som kunnskapsintensive tjenester. I alle fall kan deler av de driftsrettede forskningsbehovene til en viss grad sammenlignes med forskningsbehovet til ethvert kunnskapsintensivt foretak. I tillegg er helseforetakene og universitetene og høgskolene sentrale utførere av forskning utover det som kan anses som driftsrettet forskning. For departement som har ansvaret for offentlige tjenester framstår ikke skillet mellom forskning som er politikk- og forvaltningsrelevant og forskning som er relevant for de utførende aktørene like entydig som for departementene som har ansvaret for markedsrettet virksomhet. Departement med ansvar for offentlige tjenester har ofte mange og sammensatte mål for sektoren og ser behov for å styre bruken av forskningsmidlene i større grad enn departement som har ansvar for privat næringsaktivitet. For eksempel skal anvendt medisinsk forskning i helseforetakene først og fremst bidra til bedre pasientbehandlingen i det enkelte helseforetak. Forskningen kan imidlertid i mange tilfeller også legge grunnlaget for utvikling av regelverk, forvaltning og tilsyn for å sikre at pasienter i hele landet får tilgangen til den til enhver tid «beste» behandlingen. Forskning i forsvarssektoren er i stor grad knyttet til material- og teknologiinvesteringer. Forsvarsdepartementet har behov for å styre forskningsinnsatsen for å sikre hensiktsmessig ressursfordeling (dvs. midler til material og teknologiinvesteringer) for å sikre balanse mellom bredde og spesialisering i forsvaret og at forskningsinnsatsen rettes inn mot investeringsbehov og politisk vedtatte mål for sektoren. Det er også andre departement som har ansvaret for offentlig tjenester. Eksempler på dette er Justisdepartementet (politi- og påtalemyndighet), Samferdselsdepartement (infrastruktur), Kunnskapsdepartementet (barnehager og grunnopplæring) og Arbeidsdepartementet (Nav). Dette er praksisrettet tjenesteyting som tradisjonelt ikke synes å ha blitt vurdert som like kunnskapsintensivt som utdannings-, forsvars- og helsesektoren. Samtlige departement med ansvar for offentlige tjenester påpeker imidlertid at det er et stort behov for mer forskning om og i institusjonene som har ansvaret for disse tjenestene. Departementene som i mindre grad har ansvar for konkrete sektorer eller tjenester representerer i stor grad offentlig forvaltning. Disse departementene skal ivareta viktige samfunnshensyn på vegne av hele befolkningen. Sektoransvaret er knyttet til konkrete politikkområder, og departementene finansierer i mindre grad forskning som hverken de selv eller andre deler av offentlig forvaltning bruker. Forskningsintensive departement, i betydningen departement med ansvar for store forskningsbevilgninger, kan i stor grad forklares med hvilke type UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 37

38 produksjonssektor de har ansvar for. Størst forskningsbevilgninger finner vi i departementer med store offentlige kunnskapsintensive tjenestesektorer. Bevilgningene brukes til utvikling av de offentlige tjenester og er å betrakte som en offentlig tjeneste i seg selv. Dernest kommer departement med ansvar for kunnskapsbaserte næringer hvor forskningen inngår som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping. Departementene som hverken har betydelig reguleringsansvar eller ansvar for offentlig tjenesteproduksjon eller næringsliv har generelt de minste forskningsbevilgningene (jf. Figur 3.2) Forskningsinfrastruktur ansvarsdeling mellom departementene Kunnskapsdepartementets har et særskilt ansvar for finansiering av både grunnforskning, fri og anvendt forskning og opprettholdelse av forskningsinfrastruktur (forskningsmiljøer og fysisk infrastruktur) for faktisk gjennomføring av forskning. Som en del av sektoransvaret har også andre departementene ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle forskningsinfrastruktur, men hva departementene legger i dette og hvordan de ivaretar dette ansvaret varierer. De aller fleste departement påpeker sitt ansvar for FIGUR 3.2 Departementenes ansvar for forskning (Forenklet illustrasjon over ulikheter og fellestrekk) Regulerende (avveie hensyn) Forskning som grunnlag for reguleringer MD2 HOD FKD BLD2 JD KD1 LMD AD SD Markedsrettet produksjon og tjenesteyting OED FAD Offentlig produksjon og tjenesteyting KRD KUD FD NHD BLD1 UD Forskning som grunnlag for næringsutvikling MD1 Forskning som grunnlag for utvikling av offentlige tjenester KD2 Pådriver (ivareta interesser) Kilde: DAMVAD 38 UTREDNING Note: MD og OM BLD DEPARTEMENTENES er to departement ARBEID som både MED FORSKNING har et betydelig DAMVAD.COM reguleringsansvar og pådriveransvar. Av denne grunn er disse to departementene illustrert ved to ulike bokser. Tilsvarende gjelder for Kunnskapsdepartementet, der KD1 skal illustrerer departementets ansvar for utdannelsessektoren herunder et omfattende lovverk og leveranse av offentlige tjenester, mens KD2 illustrerer departementets ansvar for koordinering av forskningspolitikken og finansiering av forskning utover eget myndighetsbehov.

39 å opprettholde forskningsinfrastrukturen i form av forskningsmiljøer og /eller fysisk infrastruktur (eksempelvis forskningsfartøyer). Forskningsmiljøer ivaretas for å levere relevant forskning til myndighetene eller samfunnet for øvrig, i dag og i framtiden. dels sammenheng med historiske beslutninger, beviste valg om å sikre kvalitet ved å holde en armlengdes avstand mellom departement og forskningsmiljø eller at et departement har det nasjonale ansvar for å ta vare på kunnskapsmiljøer som ikke tilhører noen definert sektor. Departementene følger sine «egne» forskningsmiljøer relativt tett og er opptatte av at det skal være kontinuitet i finansieringen av forskningsområder disse miljøene er aktive på; også finansiering av Forskningsrådet. For flere departement er forskningen i utvalgte forskningsinstitutter særlig viktig som underlag for forvaltning og politikk. Det gjelder særlig for FKD, LMD, FD, UD og MD. Disse departementene synes å mer hyppig dialog med «sine» institutter enn andre departement og er følgelig også særlig opptatt av at instituttene utvikles slik at de fortsatt kan produsere relevant kunnskap. Noen departement har ansvar for finansiering og organisering av forskningsinfrastruktur som ligger mer på siden av departementenes sektoransvar. For eksempel finansierer Kunnskapsdepartementet basisbevilgningen til de samfunnsfaglige forskningsinstituttene. Disse leverer forskning innenfor et bredt spekter av ulike temaer som generelt ligger utenfor både utdannings- og forskningspolitikk. Videre finansierer NHD basisfinansieringen til de teknisk industrielle instituttene, samt til geotekniskog romforskning, hvor det ikke uten videre følger naturlig at alle disse hører under NHDs ansvarsområde eller at departementet fremstår som en sentral bruker av forskningen som gjøres i disse instituttene. Begrunnelsen for at et departement har ansvaret for finansiering av et bestemt forskningsmiljø har Departement med ansvar for finansiering av forskningsmiljøer «på siden av eget sektoransvar» følger opp disse forskningsmiljøene på en annen måte enn departementene som har tette bindinger til «egne» forskningsmiljøer. Generelt er de sistnevnte (departement med «egne» miljøer) mer opptatt av utviklingen i programmene og forskningstemaene forskningsmiljøene er aktive innenfor, enn departement som har ansvar uten denne koblingen. Det er imidlertid en klar forventning fra samtlige departement om at departement med ansvar for bevilgninger til infrastruktur og forskningsmiljøer fortsetter å ta dette ansvaret også i framtiden og at det således er en form for ansvarsdeling mellom departementene. 3.2 Fire ulike finansieringsmekanismer, bruken varierer Departementene benytter et bredt spekter av finansieringsmekanismer for å frambringe forskning. Grovt sett kan vi skille mellom fire typer finansieringsmekanismer; prosjektbevilgninger, forskningsprogrammer, grunnbevilgning og indirekte finansiering, jf. Figur 3.3. De fleste departement finansierer forskning gjennom alle fire mekanismer, men i ulik grad. Som vi var inne på i forrige avsnitt, skal forskningen departementene finansiere dekke ulike behov. Politikk- og forvaltningsrelevant forskning finansieres både gjennom prosjektbevilgninger, som UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 39

40 del av et forskningsprogram i Forskningsrådet eller gjennom grunnbevilgninger. Forskning utover den politikk- og forvaltningsrettede forskningen finansieres gjerne gjennom forskningsprogrammer, mens langsiktig oppbygging av infrastruktur (fysisk og kompetanse) finansieres ofte gjennom Forskningsrådet eller grunnbevilgninger. Valg av finansieringsmekanismene sier gjerne noe om tidsdimensjonen og formålet med forskningen. Likevel tyder kartleggingen på at grensene mellom dem ikke er klare og at det er betydelig stiavhengighet i valg av finansieringsmekansime Alle departementene bruker prosjektbevilgninger til konkrete problemstillinger Oppdragsforskning for å svare på konkrete problemstillinger Departementene påpeker viktigheten av å kunne initiere egne forskningsprosjekter (i tillegg til annen kunnskapsutvikling og utredningsarbeid). Prosjektbaserte tildelinger gir rom for mer avgrensede bestillinger og fleksibilitet tilpasset departementenes behov. Slik forskning skal gjerne svare på kortsiktige behov. Prosjektbaserte tildelinger er hyppigere brukt når det gjelder politikkrelevant forskning enn for annen forskning. I de fleste tilfeller utlyser departementene selv bestillinger av konkrete forskningsprosjekter gjennom anbud. Det var tidligere vanlig at forskermiljøer tok initiativ til prosjekter og deltok i utformingen av prosjekter. De fleste departementene hevder at prosjekttildelinger i dag i stor grad er etterspørselsdrevet, basert på behov identifisert i fagavdelingene. Våre intervju tyder på at de fleste departementene har en årlig bevilgning til departements-initierte prosjekter (oppdragsforskning) på anslagsvis mellom 5 og 40 millioner kroner per departement. Eksakt beløp vil variere ut fra hva som defineres som FoU og hva som defineres som utredninger og evalueringer. Følgelig kan også rammene variere noe fra år til år. Mange departement påpeker at egne initierte prosjekter i større grad enn prosjekter som finansieres gjennom Forskningsrådet kan bidra til læring i de- FIGUR 3.3. Departementets Finansering av forskning (Forenklet illustrasjon). Kilde: DAMVAD 40 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

41 partementet. Begrunnelsen er rett og slett at departementet i større grad er involvert i utformingen, gjennomføringen og ferdigstillelsen av prosjektet. Selv om de aller fleste departement ønsker å ha rammer for å kunne lyse ut egne prosjekter og mange departement ønsker mer politikk- og forvaltningsrelevant forskning, er det få som ser behovet for å øke rammene for departement-initierte prosjektbevilgninger betydelig. Bakgrunnen er at prosjektutvikling og oppfølging oppleves som relativt ressurskrevende og at det forutsetter betydelig bestiller- og seleksjonskompetanse. Videre er det utfordrende for departementene å avsette nok tid og ressurser til å følge opp all den forskningen de ønsker. Flere departement har opplevd reduserte bevilgninger til egne utlysninger i løpet av det siste tiåret. Noen departement oppfatter at intern kompetanse og kjennskap til forskermiljøer er tilstrekkelig for å vurdere kvaliteten på prosjektsøknadene, mens andre opplever at Forskningsrådet er i en bedre posisjon til å foreta slike vurderinger. Departementsadministrerte tidsavgrensede bevilgninger for å sikre relevans og oppbygging av forskningskapasitet. Flere departement finansierer også forskning gjennom egne forskningsprogrammer, prosjekttildelinger eller tilskuddsordninger som går over noe lengre tid. Slike programmer brukes særlig til å finansiere politikk- og forvaltningsrelevant forskning, men i noen grad også til å finansiere forskning som ikke brukes direkte av myndighetene. Departementene har ulike begrunnelser for å etablere egne programmer, men generelt er det fordi midlene antas å være for små til å etablere programmer i Forskningsrådet eller at departementet anser departementets involvering og praksisnærhet som viktigere enn forskningskvalitet per se. For eksempel tildeler Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet også forskningsstøtte via tilskuddsordninger basert på forslag og innspill fra forskningsmiljøene, gitt at forslagene vurderes som relevante for departementets kunnskapsutvikling. Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har også etablert tidsavgrensede forskningsprogrammer eller tildelinger til kompetanse og kjernemiljøer med spesielt formål om å bygge opp forskningskompetanse både i sektoren og i departementet. Program og tilskuddsordninger i underliggende etater for å sikre praksisnærhet Videre er det departement som gir underliggende etater i oppgave å forvalte en tilskuddsordning eller et forskningsprogram som har til hensikt å frembringe forskning. Slike tilskuddsordninger skal ikke nødvendigvis frambringe politikk- eller forvaltningsrettet forskning, men bidra til kunnskapsutvikling eller kunnskapsspredning hos andre aktører innenfor sektoren. For eksempel har Statens Landbruksforvaltning ansvar for å finansiere forskning på vegne av LMD. Bakgrunnen for at et slikt ansvar er lagt til underliggende direktorater er som regel basert på historiske forhold eller en hensiktsmessighetsvurdering ut fra direktoratets ansvarsområde, kompetanse og kontakt med andre offentlige eller private aktører innenfor sektoren. I noen tilfeller peker departementene på at tilskuddsordningen ikke nødvendigvis skal frembringe forskning, men er rettet mot «forsøk» og andre «tiltak» slik at brukerinvolvering og praksisnærhet står sentralt. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 41

42 3.2.2 Programmer i Forskningsrådet Programmene frembringer kvalitet, legitimitet og prestisje Departementene finansierer forskning gjennom forskningsrådet, men graden av finansiering varierer betydelig (jf. Figur 3.4). Olje- og energidepartementet er det departementet som i størst grad allokerer sine anslåtte FoUbevilgninger gjennom Forskningsrådet, mens Forsvarsdepartementet ikke allokerte noen av sine forskningsmidler gjennom Forskningsrådet i 2012 (fra og med 2013 finansierer Forsvarsdepartementet SAMRISK med 1 million kroner). Departementene bevilger midler til konkrete forskningsprogrammer som er innrettet tematisk for å ivareta departementenes behov. Forskningsrådet har både store og små programmer. De små programmene er gjerne spisset for å svare på konkrete problemstillinger, mens de større programmene gjerne er mer tverrgående og strategisk rettet mot nasjonale prioriteringer. Innretningen av Forskningsrådets programmer er naturligvis viktig for alle departement som vektlegger forskning mye i utvikling av egen politikk. For departement som av ulike grunner ikke har «egne» forskningsmiljøer dedikert til forskning for departementet, er innretningen av Forskningsrådets programmer særlig viktig. For slike departement vil alternativet til et politikkrelevant program være oppbygging av nye «egne» forskningsmiljøer, noe som vurderes som lite hensiktsmessig. AD, OED og tildels BLD er eksempler på slike departement i dag. Med økende forskningsbehov i justis- og kultursektoren kan samme vurdering gjøres gjeldende for JD og KD. Det er stor enighet i departementene om at finansiering av forskning i Forskningsrådet frambringer forskning av høy kvalitet og finansieringsmekanismen er særlig vektlagt for å understøtte langsiktige prioriteringer og behov. Departementene ser også at programmene i Forskningsrådet frambringer forskning med stor legitimitet og at det å vinne fram i programmene gir prestisje i forskningsmiljøene. Flere departement har i våre intervju påpekt at de opplever at de mest anerkjente forskerne prioriterer prosjekter med støtte fra programmene framfor departementsinitierte prosjekter. Imidlertid er det noen som påpeker at programmene i for liten grad støtter opp om unge og kreative forskningsmiljøer og eksplorativ forskning. Særlig fordelaktig for næringsrettet forskning De største finansiørene av Forskningsrådet er departementene som finansierer næringsrettet forskning. Disse benytter generelt sett Forskningsrådet som en sentral finansieringsmekanisme for ikke direkte politikk- og forvaltningsrettet forskning. Vi kan tenke oss at det er flere grunner til at særlig disse departementene ser fordeler av å bruke Forskningsrådet for å finansiere forskning. For det første er det som nevnt tidligere et relativt tydelig skille mellom næringsrettet forskning og politikkog forvaltningsrettet forskning, noe som forenkler kommunikasjonen med og forventningene til programmene i Forskningsrådet. Det er mindre behov for informasjon om enkeltprosjekter når målet er å bygge kunnskap i hos brukerne i næringslivet. 42 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

43 For det andre skal den næringsrettede forskningen først og fremst utløse aktiviteter hos uavhengige næringsaktører. Departementene hverken skal eller har ønske om å styre utviklingen hos forskningsmiljøene eller næringsaktørene. Dette gjør at departementene ønsker å holde en viss avstand til forskningen. Departementene overlater i stor grad styringen av programmene til Forskningsrådet, mens næringsaktørene bidrar til utforming av programmer og i identifiseringen av forskningsbehov gjennom åpne strategiprosesser (eksempelvis HAV21, Olje og gass21, Energi21 o.a.). For næringsrettede departement er behovet heller å evaluere om relevant kunnskap faktisk blir utviklet gjennom programinnsatsen. Tverrfaglige og store programmer store fordeler, men noen utfordringer Forskningsrådet har utviklet mange tverrfaglige og store programmer. Utover at det er en nasjonal prioritet å fremme forskning på store og tverrfaglige problemstillinger, trekker også flere departement fram at de ønsker å bruke Forskningsrådet for å frambringe tverrfaglig forskning. Særlig når det gjelder forskning som skal løfte fram nye forskningstemaer som angår mange (eksempelvis miljø og klima), ser departementene fordeler ved at programmene finansieres over flere departements budsjetter. Det gir alle en mulighet til å FIGUR 3.4 Ulike departements anslåtte samlede bevilgninger til forskning og andel av midlene som bevilges til Forskningsrådet (eksl. Basisbevilgninger) % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kunnskapsdep Helse- og omsorgsdep Nærings- og handelsdept Utenriksdep Forsvarsdep Fiskeri- og kystdep Olje- og energidep Miljøverndep Landbruks- og matdep Fornyings-, administrasjons- og kirkedep Kommunal- og regionaldep Samferdselsdep Arbeidsdep Barne-, likestillingsog inkl.dep Kulturdep Finansdep Justis- og beredskapsdep Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012) og Forskningsrådet (2012). Kommentar: Anslag for FoU bevilget fra «statsbankene» til Innovasjon Norge er inkludert i anslåtte bevilgninger over NHD sitt budsjett. Basisfinansering til forskningsinstitutter er ikke inkludert utregningen av andel midler som går gjennom Forskningsrådet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 43

44 bidra til og få ny relevant kunnskap, samtidig som samfinansiering øker finansieringen til forskningen på området (vinn-vinn-situasjon). Tverrgående programmer kan imidlertid også representere en utfordring om noen av sektorene/sektorinteressene vinner fram i større grad enn andre sektorer. Samfinansiering er særlig krevende for programmer som går på tvers av etablerte sektorer og der hvor prosjektene (og/eller problemstillingene) vurderes som mer relevant for ett departement framfor et annet. I slike tilfeller er det ikke åpenbart at samarbeidet frambringer reelle gevinster. De fleste departementene ønsker til en viss grad å følge finansieringen innenfor tverrgående programmer, noe som kan sies å være en naturlig konsekvens av sektorprinsippet. Dette kan innebære at departementenes behov for styring øker med antall store og tverrgående prosjekter. Små forskningsdepartement synes å ha en særlig utfordring knyttet til å balansere behovet for forskning som er relevant og relativt kortsiktig, og langsiktig kunnskapsoppbygging i samarbeid med andre departement. Slike departement står imidlertid overfor felles utfordringer (eksempelvis økt innvandring, flere som står utenfor arbeidslivet, demografiske endringer, endringer i familie- og kjønnsmønster). Dette innebærer at departementene har insentiv for å samarbeide om forskning (i hvert fall på sikt), men forskningen må like fullt være relevant for de separate politikkområdene de ulike departementene har ansvaret for. Flere påpeker at det blir mer krevende å finansiere programmer i Forskningsrådet etter hvert som programmene blir større. Enkelte påpeker imidlertid at de i det langsiktige perspektivet har sterke insentiver til å finansiere mer langsiktig og sektorovergripende forskning, fordi graden av måloppnåelse i andre sektorer har konsekvenser for deres ansvarsområde Bygge forskningsmiljøer på tvers av institusjonene Flere departement påpeker at programmer og senterordningene i Forskningsrådet er sentrale for å bygge opp nye forskningsmiljøer og for å få forskningsinstituttene til å samarbeide på tvers av institusjonsgrenser. Fordelen er både at Forskningsrådets på denne måten legger til rette for utvikling av miljøer som kan bruke eksisterende kompetanse til å løse nye utfordringer og at flere miljøer sammen står sterkere og er mer robuste. For eksempel trekker Fiskeri- og kystdepartementet fram at Forskningsrådets opprettelse av Kunnskapsplattform for lakselus lykkes i å koble flere forskningsmiljøer for å løse en ny og akutt utfordring. Tilsvarende påpeker Arbeidsdepartementet at Forskningsrådets program som kobler arbeid, velferd og migrasjon (VAM) har lagt til rette for utvikling av forskningsprosjekter og forskningsmiljøer der disse tre temaene er tettere koblet sammen enn tidligere. Enkelte departement hevder imidlertid at det er krevende å bruke Forskningsrådet til å bygge opp forskningsmiljøer dersom det praktisk talt ikke eksisterer forskningskompetanse på området. Dette er blant annet Kulturdepartementets begrunnelse for isteden å bevilge midler over en lengre periode til et utvalgt miljø (gjennom åpen konkurranse) eller gjennom departementsstyrte forskningsprogrammer. 44 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

45 3.2.3 Direkte bevilgninger til forskningsutførende aktører Departementene finansierer betydelig forskning gjennom direkte langsiktige tildelinger til forskningsutførende miljøer. Slike tildelinger omtales som grunnbevilgning, forvaltningsstøtte, driftsbevilgning eller basisfinansiering. Det er ulike begrunnelser for bruk av direkte bevilgninger til de forskningsutførende aktørene. 60 institutter. Av disse er 51 institutter (eller 53 enheter ettersom noen forskningsinstitutter deltar på mer enn en arena) omfattet av for Basisfinansiering ved utgangen av 2012 (jf. Figur 3.5). FIGUR 3.5 Forskningsinstitutter og andre enheter Basisbevilgning for å sikre langsiktig kunnskapsoppbygging Norge har en betydelig instituttsektor. Etableringene var hovedsakelig et resultat av enkeltbeslutninger, gjerne som et nærings- og velferdspolitisk virkemiddel etter andre verdenskrig og for å dekke løpende behov for forskning og forvaltningsoppgaver innen spesielle områder (for eksempel teknologi, miljø, velferd, beredskap). Finansering og instituttsektorens tilknytning til de enkelte departementene har variert både mellom institutt og departement. Tradisjonelt har instituttene mottatt basisbevilgning fra sektordepartementet enten direkte eller via Forskningsrådet. Fra 2009 Retningslinjene 15 for basisfinansieringssystemet innført. Selv om det ikke finnes noen entydig avgrensning for hva som definerer et forskningsinstitutt, omfatter «instituttsektoren» i nasjonal FoU statistikk ca. 15 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer med fem arenadepartement (i parentes); teknisk industrielle arena (Nærings- og handelsdepartementet), Primærnæringsarenaen (Mat og landbruksdepartementet og Fiskeri og kystdepartementet), Samfunnsvitenskapelig arena (Kunnskapsdepartementet) og miljøarenaen (Miljøverndepartementet). Kilde: DAMVAD, basert på illustrasjon fra Kunnskapsbarometeret, 2012 Det finnes forskningsinstitutter innenfor et bredt spekter av sektorer, men instituttene er fordelt på fire arenaer («grupper»). Basisfinanseringssystemet forvaltes av Forskningsrådet, men bevilgningene kommer fra enkelte departement kalt «arenadepartementet». «Arenadepartementet» setter rammene for basisbevilgningen til instituttene på arenaen. Basisfinansieringen utgjorde totalt vel 900 millioner kroner i 2012 eller ca. 11 pst. av samlede driftsinntekter for instituttene. Det er store variasjoner i nivået på bevilgningen, både målt i andel av totale driftsinntekter og bevilgning per forskerårsverk mellom instituttene. Det offisielle formålet med basisbevilgningen er at den skal bidra til langsiktig kompetansebygging i UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 45

46 forskningsinstituttene og styrke instituttenes evne til å levere forskning som er av høy kvalitet og relevans (enten for forvaltningen eller for samfunnet for øvrig). Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom instituttene på bakgrunn av kvalitet og relevans. Finansieringen har både instituttpolitiske og forskningspolitiske begrunnelser. Noen, men ikke alle arenadepartementene er sentrale brukere av forskning som utføres ved institutter på arenaen. Grunnbevilgning for å sikre forskningsbasert forvaltning Enkelte departement påpeker at det er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette forskningsbaserte forvaltningsoppgaver, da dette bl.a. kan medføre uønskede brudd eller endringer i datainnhentingen. Fiskeri- og kystdepartementet peker også på det trolig ikke finnes andre aktører som kan utføre storparten av oppgavene, da mye av den forvaltningsrettete forskningen baserer seg på å kunne benytte svært kostbar infrastruktur. Driftsbevilgning til kunnskapsbasert tjenesteutvikling Ni forskningsinstitutter får grunnfinansiering og /eller annen direkte bevilgning fra departementene (jf. Figur 3.5). Departement som har ansvaret for offentlige tjenester finansierer betydelig forskning over driftsbudsjettet for tjenesteutførerne. Det er særlig departementene med reguleringsansvar og kontinuerlige behov for politikk- og forvaltningsrelevant forskning som har bevilgninger direkte til forskningsmiljøer, eksempelvis Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Direkte finansiering fra et departement er ofte begrunnet med at instituttene har ulike typer forvaltningsoppgaver og at forskningen utføres som en del av forvaltningsoppdraget. Departementene sikrer kvaliteten i forskningsinstituttene ved bruk av fag- og instituttevalueringer, men erkjenner at det er en utfordring at det på det på enkelte tematiske område reelt sett er lite konkurranse. Som tidligere nevnt kan tjenestene disse aktørene skal levere sees på som kunnskapsintensive tjenester hvorpå forskning er en sentral premissleverandør. Dette gjelder for eksempel for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet anser det som krevende å bruke nasjonale forskningsarenaer ettersom en betydelig del av forskningen skjer parallelt med pasientbehandling og ikke i avgrensede prosjekter. I tillegg er helseforetakene og universitetene og høgskolene sentrale utførere av forskning utover det som kan anses som driftsrettet forskning. 46 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

47 3.2.4 Indirekte finansiering av forskning - begrensede styringsmuligheter Departementene finansierer også forskning indirekte gjennom andre bevilgninger eller kontingenter til internasjonale eller multinasjonale organisasjoner eller programmer. Ett eksempel kan være forskning som Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet finansierer over Statsbygg driftsmidler for å styrke utvikling av Statsbyggs tjenester eller Kulturdepartementets finansiering av forskning i museer. Tilsvarende er om lag halvparten av Kommunalog regionaldepartementets anslåtte bevilgninger til FIGUR 3.6 Departementenes finansiering av forskning. (Forenklet illustrasjon over ulikheter og fellestrekk) Kilde: DAMVAD Merknad: MD og BLD er to departement som både har et betydelig regulerings- og pådriveransvar. Begge departementene har ansvaret for å forvalte og utvikle et lovverk, samtidig som det har et ansvar for at samfunnets hensyn også blir ivaretatt på andre departements sektorområder. Av denne grunn er disse to departementene illustrert ved to ulike bokser. Tilsvarende gjelder for Kunnskapsdepartementet, der KD1 skal illustrere departementets ansvar for utdannelsessektoren herunder et omfattende lovverk og leveranse av offentlige tjenester, mens KD2 illustrerer departementets omfattende pådriveransvar for norsk forskning. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 47

48 forskning overføringer til fylkeskommunene som disse skal bruke til regional utvikling. Økte overføringer til fylkeskommunen eller underliggende virksomheter vil medføre økte anslåtte bevilgninger til forskning. Departementet anser ikke nødvendigvis slik forskning som en del av sin FoU-portefølje og har følgelig ikke mye oppmerksomhet viet til slik forskning. Videre finansierer departementene betydelig forskning gjennom kontingenter eller bevilgninger til internasjonale eller nasjonale programmer eller organisasjoner. Eksempler på slik indirekte finansiering er kontingenter til EU programmer, deltagelse i EØS finansieringsordningene eller kontingenter til Verdens Banken, OECD o.a. Selv om departementene i mange tilfeller oppfatter slik forskning som en del av sin portefølje, vil nok graden av oppmerksomhet omkring forskningen som kommer ut av slike programmer variere. I tillegg er slik indirekte finansiering ofte basert på internasjonale forpliktelser som gjør at departementene ikke enkelt kan omdisponere bruken til andre virkemidler Betydelig stiavhengighet Vår kartlegging tyder på at det er betydelig grad av stiavhengighet i departementenes bevilgninger til forskning. Det kan tenkes flere grunner til at det ut fra et forskningspolitisk perspektiv ikke er formålstjenlig med radikale endringer i tematikk fra år til år. For det første må investeringer i forskning betraktes som langsiktige investeringer. Det tar lang tid før forskning gir resultater. Det er derfor trolig ikke fornuftig å bygge ned forskningskompetanse på temaer det har tatt lang tid å bygge opp. Det vil også være lite hensiktsmessig å gjøre dramatiske endringer i nasjonale tematiske prioriteringer fra år til år ut fra hva som oppleves som mest aktuelt til enhver tid. For det andre har Regjeringen et ansvar for å sørge for at det er tilstrekkelig bredde i forskningen til også å kunne ivareta smale (og mindre dagsaktuelle) problemstillinger, samt sikre beredskap i forskningsmiljøene for å kunne svare på framtidige problemstillinger. Imidlertid er det også praktiske grunner til at det skjer lite omprioriteringer fra år til år. Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar for den nasjonale forskningspolitikken og således også for forskningsprioriteringene, men til syvende og sist vil midler til forskning være styrt gjennom årlige budsjettprosesser. Departementene fremmer forslag, som så regjeringen vurdere og beslutter, før Stortinget gjør endelige vedtak. Hva slags budsjettforslag departementene fremmer, er i stor grad betinget av historiske forhold. Dette har sammenheng med den praktiske gjennomføring av budsjettprosessen (jf. Tekstboks 1) og at «profilpotten», det vil si midler som regjeringen har til rådighet for å profilere særskilte satsinger, normalt utgjør en svært liten del av samlet budsjett. TEKSTBOKS 1 BUDSJETTPROSESSEN Utgangspunktet for statlig aktivitet er politiske beslutninger i Stortinget. Finansdepartementet starter budsjettarbeidet i november, ett år før budsjettet skal ta til å gjelde. I januar sender fagdepartementene inn et konsekvensjustert budsjett som tar utgangspunkt i inneværende års budsjett. Driftsposter, låneposter og inntektsposter blir reelt i hovedsak videreført. Regjeringen har sin første budsjettkonferanse i mars. Etter konferansen utarbeider Finansdepartementet et justert budsjettutkast, blant annet ut fra hvor mye penger som ikke er 48 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

49 bundet opp av tidligere regnskap eller trygdevedtak, men som det kan forhandles om («profilpotten»). Profilpotten er anslagsvis på mindre enn 1 pst. av samlet utgiftsbudsjett 16. På budsjettkonferansen i august behandles både profilpotten og det endelige budsjett som helhet og er siste sjanse for statsrådene til å få gjennomslag for påplussinger, eller hindre kutt i «sitt» budsjett. Statsbudsjettet skal som en hovedregel vedtas gjennom Stortingets ordinære budsjettbehandling i november til desember. Departementene skal representere sin sektors interesser, og det kan være krevende å få gjennomslag for endringer som vil få ressursmessig betydning, da det både kan foreligge ulike interesser mellom departementene og mellom avdelingene innad i hvert enkelt departement. Tildelinger til forskning vil med andre ord være gjenstand for budsjettforhandlinger på samme måte som andre bevilgninger. Budsjettvekst gir departementene noe mer rom for å prioritere enkelte fagområder, mens ved budsjettkutt er det ikke uvanlig at det kuttes omtrent likt på alle fagområdene. For det andre medfører Forskningsrådets programstruktur at det er utfordrende for departementene å omdisponere midler. Departementene ser det som krevende å skulle foreta endringer midt i en programperiode og det at programmene ved avslutning ofte avløses av et nytt program gjør at midlene er relativt låst over flere år. Forskningsrådet på sin side har få muligheter til å flytte midler fra ett program til et annet på grunn av føringer fra departementene. Det blir et slags gjen- 16 Wikipedia. Besøkt mai sidig «lock-in» for både Forskningsrådet og departementene. Dette hindrer endringer. Tilsvarende viser vår kartlegging at det er relativt liten omfordeling også mellom avdelingene i de ulike departementene. Ettersom forskning i stor grad ikke er et mål i seg selv, men noe som brukes som et virkemiddel for å nå overordnede mål, er fagavdelingene de primære premissleverandørene for departementets arbeid med forskning. Fagavdelingene er ansvarlige for å identifisere og prioritere det viktigste forskningsbehovet på sine områder. Fagavdelingen har med andre ord et betydelig ansvar for å finjustere og tilpasse forskningsinnsatsen til de aktuelle problemstillingene som departementet og sektoren står ovenfor. Omprioriteringer er ofte et resultat av eksterne faktorer Fra tid til annen vil departementene imidlertid gjøre grundigere vurderinger av prioriteringene på sine ansvarsområder, herunder forskningen. Det vil være ulike prosesser som bidrar til slike gjennomganger, og slike gjennomganger vil variere fra departement til departement både når det gjelder hyppighet og omfang (jf.figur 3.7). Ofte vil slike gjennomganger være drevet fram av eksterne faktorer. En sentral driver for omprioriteringer i forskningsinnsatsen er knyttet til endringer i politisk ledelse og politiske plattformer (etter valg). For eksempel har helse, miljø og klima vært prioriterte satsningsområder for nåværende regjering. Dette har fått betydning for FoU-arbeidet spesielt i FKD, OED, MD, NHD, KD, HOD og UD. Utenriksdepartementets bevilgninger til forskning har trolig også sammenheng med nåværende regjerings satsing på bistand. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 49

50 FIGUR 3.7 Faktorer som påvirker departementets prioriteringer TEKSTBOKS 2 GRUND UTVALGET Kulturdepartementet nedsatte et eksternt FoUutvalg august 2011 (Grund-utvalget), som fikk i oppdrag å foreslå hvordan departementet på en god måte kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming- og forvaltning. Rapporten «en kunnskapsbasert Kulturpolitikk» ble publisert i 2012 og har vært på bred høring. Departementet har ambisjoner om å utvikle en samlet strategi for departementets forskningspolitiske sektoransvar på bakgrunn av Grund-rapporten og innspillene som har kommet i etterkant av lanseringen. Kilde: DAMVAD En annen sentral driver er Forskningsrådet. Samtlige departement trekker fram at Forskningsrådets innspill er sentralt i budsjettprosessen og at rådet i løpet av de siste årene har styrket sin posisjon som rådgiver for departementene. Videre kan befolkninen (eksempel gjennom media), «utlandet» (eksempelvis internasjonale reguleringer eller forpliktelser) og eksterne begivenheter (eksempelvis «22. juli») få betydning for departementenes prioriteringer knyttet til forskning. Videre kan det også være endringer i administrativ ledelse eller omorganiseringer som følge av overføring eller sammenslåing av avdelinger. Mange departement trekker også fram at eksterne evalueringer har fått direkte betydning for prioriteringene, og ønsker å bruke evalueringer i større grad for å vurdere virkemiddelbruken og prioriteringer i forskningsarbeidet. Både Olje- og energidepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet har innhentet eksterne analyser som blant annet har sett på departementenes forskningsportefølje. Budsjettvekst får direkte betydning for Forskningsrådet Også bruk av finansieringsmekanismer vil i stor grad være styrt av historisk valg ettersom det kan være krevende å få gjennomslag for endringer som vil få ressursmessig betydning for institutter, underliggende etater, Forskningsrådet eller andre mottakere eller forvaltere av offentlige bevilgninger. Som vi har vært inne på har departementene ulike begrunnelser for valg av finansieringsmekanisme. Dette er et resultat av en strategisk vurdering ut fra hensyn til tid, kvalitet, relevans og hensiktsmessighet. Mens noen departement ser bruken av de ulike finansieringsmekanismene i sammenheng, virker valg av finansieringsmekanisme i større grad å 50 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

51 være et resultat av enkeltbeslutninger for andre departement. Departement med små forskningsbevilgninger peker spesielt på utfordringen ved at flere av programmene blir større (og med dette at mandatet blir bredere) og at de har behov for forskning som er relevant for deres politikkområder og forskning som er praksisnær. Enkelte departement mener også at de kjenner mulighetene som ligger i Forskningsrådet for dårlig. Derfor er det viktig at Forskningsrådet både i sin programinnretting og tematikk ivaretar deres forskningsbehov. Dersom det blir kutt i departementenes midler til forskning, er det vanlig at departementene enten kutter jevnt eller der det er «lettest». Flere departement sier at de trenger et visst minimum av midler til prosjektbevilgninger og instituttstøtte (særlig den forvaltningsrettede). Felles for de fleste departementene er imidlertid at alle påpeker at forskningsfinansieringen i økende grad er konkurranseutsatt og at dette har bidratt til økt kvalitet i forskningen. Det vises til at: Prosjektbevilgninger i økende grad er etterspørselsdrevet og lyses ut i åpen konkurranse Programmer i Forskningsrådet blir større Finansieringsmekanismene for hhv. Instituttsektoren, UH sektoren og Helseforetakene er basert på institusjonenes forskningsmessige kvalitet. Våre intervjuer tyder på at flere departement, dersom de fikk mer midler til forskning, trolig ville legge dette til Forskningsrådet. Dette gjelder imidlertid ikke alle departement. Det samme gjelder direkte bevilgninger. Enkelte departement finansierer forskning som et ledd i utførelse av forvaltningsoppgaver som de anser som nødvendige for å ivareta sitt sektoransvar. Enkelte intervjuobjekter trekker også fram at det er vanskelig å gjøre endringer i grunnbevilgninger av hensyn til ansettelsesforhold eller at det «alltid har vært slik» og at det så ledes er lettere å kutte midler som ikke har konkrete mottakere. Hensynet til ansettelsesforhold er naturlig sterkest hos departement som har institutter direkte underlagt departementet. Departement som i større grad baserer seg på å dekke sine forskningsbehov i et friere forskningsmarked, står i denne sammenhengen budsjettmessig friere. Selv om det er vanskelig å kutte bevilgningene til Forskningsrådet i løpet av en programperiode, er både stopp i vekst og reelle kutt fullt mulig. Således kan nedgang i bevilgningene til forskning også få direkte betydning for Forskningsrådet. Figuren under illustrerer på en enkel måte hvordan vi tolker departementenes logikk når det gjelder budsjettendringer til Forskningsrådet. Den stiplede linjen illustrerer dagens situasjon (alt annet gitt), mens den heltrukne linjen indikerer hvordan budsjettkutt eller vekst er ventet å få betydning for investeringer til Forskningsrådet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 51

52 Vi understreker imidlertid at figurene er en generell betraktning. Enkelte departement er ikke entydig på at økt forskning vil tilflyte Forskningsrådets programmer. Usikkerhet knyttet til framtidig finansiering av internasjonale programmer Et usikkermoment både for Forskningsrådet og for departementene er knyttet til implikasjoner av fremtidig finansiering av internasjonale forskningsprogrammer. I 2012 var samlet norsk finansiering EUs rammeprogram for forskning på 1,6 mrd. kroner. Norges kontingent til rammeprogrammet er i 2013 anslått til å bli om lag 1,7 mrd. kroner (opp 318 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2012). Til sammenligning er samlet finansiering til Forskningsrådet 7,2 mrd. kroner i Det er ventet at det norske bidrag vil fortsette å øke etter programperioden for EUs rammeprogram, gjennom EUs nye satsning Horisont Økningen antas å ville være en følge av utvidede rammer for programmet og av at utvikling i Norges økonomi er sterkere enn for mange land i Europa. Horisont 2020 skiller seg fra tidligere rammeprogram ved at det inkluderer både FoU og innovasjon, selv om forsking vil stå for den største delen. Programmet skal legge vekt på store samfunnsutfordringer, globalt ledende næringsliv og fremragende forskning. Våre intervjuer tyder på at departementene har ulike prioriteringer og ulik forventing av internasjonalt forskningssamarbeid. Intervjuene har ikke brakt klarhet i hvordan og om de ulike departementene i større grad skal finansiere internasjonale aktiviteter framover. Uansett, er FIGUR 3.8. Valg av finansieringsmekanismer med stigende eller avtagende FoU bevilgninger (forenklet illustrasjon) Kilde: DAMVAD 52 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

53 det svært trolig at Horisont 2020 vil få budsjettmessige konsekvenser og betydning for norske forskningsmiljøer. I Forskningsmeldingen 17 etterspør regjeringen at det internasjonale arbeidet i Forskningsrådet må bli mer strategisk, ha klarere prioriteringer og at norske og internasjonale programmer må sees i sammenheng. 3.3 Departementenes organisering av forskningsarbeidet Ikke enkle og like enheter Per april 2013 har vi i Norge 18 departement (inkl. Statsministerens kontor) og 20 regjeringsmedlemmer medregnet statsministeren. Departementenes viktigste oppgaver er blant annet å være sekretariat for politisk ledelse, forberede saker for regjering, Kongen i statsråd og Stortinget og bidra til å gjennomføre regjeringens politikk på sektoren som departementene har ansvaret for. Departementene har ansvaret for iverksetting av vedtak, klage- og kontrollfunksjoner, samt ansvaret for oppføling av underliggende etater og virksomheter. Selv om det er mange likhetstrekk mellom departementene er de også på mange måter forskjellige utover det at sektoransvaret er forskjellig. Departementene er eksempelvis forskjellige målt i antall ansatte og i budsjettstørrelse, jf.figur 3.2 Noen departement har først og fremst en sekretariatsfunksjon for politisk ledelse og ansvaret for etatsstyring, slik at forskning og koordinering av aktivitetene i stor grad blir lagt til de underliggende etatene og i en rekke samarbeidsfora. Dette er for eksempel situasjonen på helse og omsorgsområdet og på bistandsområdet. Mens for andre departement ansees departementets forskningsarbeid å være en integrert del av hele departementets arbeid, som for eksempel i Fiskeri- og kystdepartementet. 17 Jf, Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 ( ) avsnitt FIGUR 3.9 Antall ansatte og utgiftsbudsjett i 2012 (til høyre) Kilde: NSD Forvaltningsdatabase (2013), Prop. 1 S ( ) Gul bok Kommentar: Inkl. ikke utgifter til Statsbankene, Statlig petroleumsvirksomhet, Statens forretningsdrift, Folketrygden og Statens pensjonsfond utland. For UD er det kun tatt med antall ansatte i Norge. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 53

54 Flere departement har egne forskningsavdelinger. Tar vi utgangspunkt i om navnet på avdelingen inneholder ordet «forskning», finnes forskningsavdelinger i Landbruks- og matdepartementet (avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk), Fiskeri- og kystdepartementet (Forskning, styring og administrasjon), Kunnskapsdepartementet (Forskningsavdelingen) og Nærings- og handelsdepartementet (Forsknings- og innovasjonsavdelingen). 18 Departementene som har en egen forskningsavdeling påpeker at det å ha en egen forskningsavdeling er sentralt for å koordinere, synliggjøre og løfte forskning både eksternt og internt i departementet. Med en egen forskningsavdeling vil for eksempel forskningsansvarlige være en del av departementets ledergruppe. Særlig departement med store FoU-budsjett har en egen forskningsavdeling. Likevel er det ikke gitt at disse avdelingene har ansvaret for all forskning innenfor departementets ansvarsområde. Et eksempel på dette er Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet hvor fagavdelingene har ansvaret for den sektorrelevante forskningen (eksempelvis på marin og utdanningssektoren). Departementene uten egne forskningsavdelinger er gjerne departement med relativt små FoUbevilgninger eller departement som er sammensatt på en slik måte at avdelingene ikke har så mye med hverandre å gjøre, fordi de favner om relativt ulike politikkområder. En av grunnene til at slike departement ikke har en egen FoU-avdeling kan være at dette ville innebære risiko for mindre inte- 18 Alle departement har en budsjettavdeling, som har overordnet ansvar for statsbudsjettet. grering av forskningsarbeidet i annen politikkutforming i departementet. Likevel er det også departement med et relativt stort FoU-ansvar som ikke har egne forskningsavdelinger, eksempelvis Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet. Både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet har startet opp et strategiarbeid som trolig kan medføre endringer både i prioriteringer og organisering framover. Helse- og omsorgsdepartementet skal i samarbeid med Helsedirektoratet også se på eget arbeid med forskning og på arbeidsdelingen mellom departementet og Helsedirektoratet og har tatt initiativ til en større strategiprosess der blant annet et eksternt topplederforum vil komme med innspill. Slike prosesser kan få betydning for departementenes fremtidige organisering av FoU-arbeidet. Felles for alle departementene er imidlertid at de i stor grad er linjeorganisasjoner. Departementene er organisert i ulike fagavdelinger som har ansvaret for oppfølgingen på sine områder. I noen departement har fagavdelingene lite med hverandre å gjøre fordi de favner om relativt ulike politikkområder. Samtlige departement har imidlertid en ansvarlig koordinator for FoU-arbeidet på tvers av avdelingene. I departement uten en forskningsavdeling, tilhører FoU-koordinatoren gjerne departementets økonomiavdeling, men det er også departement der koordinatoren sitter i en av fagavdelingene (eksempelvis Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet). I Arbeidsdepartementet satt FoU-koordinatoren tidligere i budsjettavdelingen, men sitter nå i en av fagavdelingene. I følge departementet har dette bidratt til å styrke forank- 54 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

55 ringen og koordineringen av og forståelsen for FoU-arbeidet. fagavdelingen begrunnes med at disse kjenner fagavdelingens behov og prioriteringer best. FoU-ansvarlig er gjerne en leder for forskningsavdelingen eller forskningsseksjon dersom dette finnes eller en leder for et FoU nettverk på tvers av fagavdelingene. Disse gruppene møtes formelt gjerne to til seks ganger i året for å drøfte departementets forskningsarbeid. Våre intervjuer tyder imidlertid på at slike nettverk primært har en rådgivende og informasjonsutvekslende funksjon. Den første avveiningen om prioriteringer av forskningen blir i stor grad foretatt i fagavdelingene, mens politisk ledelse tar den endelige beslutningen Mange kontaktpunkter med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartement Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for koordinering av forskningspolitikken, mens Forskningsrådet er myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. De sentrale koordineringsforaene mellom departementene er Departementenes forskningsutvalg og Regjeringens forskningsutvalg. Departementenes dialog med Forskningsrådet er preget av to forhold, departementenes formelle styringsansvar og departementenes dialog omkring konkrete forskningsprogrammer og forskningsbehov fremover. Det er gjerne FoUansvarlige som har ansvaret for den formelle dialogen med Forskningsrådet og som deltar i departementenes forskningsutvalg. Likevel er det ofte ansatte i fagavdelingene som følger de konkrete forskningsprogrammene, som eventuelt sitter i programstyrer i Forskningsrådet og som har løpende kontakt med andre departement. Den tette kontakten med og oppfølging fra Riksrevisjonen (2012) og våre intervju viser at departementene, både i dialogen med andre departement og med Forskningsrådet, i stor grad representerer arenaer for informasjonsutveksling, snarere enn koordinering av ressurser for å nå de overordnede mål for forskningspolitikken. Noen departement har tettere kontakt med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet enn andre. Dette har synes å ha sammenheng med «forskningsintensiteten» (målt i bevilgninger til forskning) ved de ulike departementene. Våre intervjuer viser imidlertid at flere mindre forskningsdepartement ser behov for en tettere dialog med Forskningsrådet og med andre departement for å bli bedre på å utnytte mulighetene i forskningssystemet og/eller fordi de opptatt av tverrgående problemstillinger Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Samtlige departement benytter et bredt spekter av kanaler for å identifisere kompetanse- og kunnskapsbehov om og i egen sektor internt. Dette vil i stor grad være basert på uformelle prosesser, mens noen departement også har formelle prosesser eller kunnskapssentre som har et særskilt ansvar for å avdekke kunnskapsbehov. Identifisering av kunnskapsbehov, spesielt for politikk- og forvaltningsrettet forskning, kommer som regel fra de ulike fagavdelingene, ettersom denne forskningen skal legge grunnlaget for deres arbeid. Fagavdelingene har også kontakten med underliggende etater og virksomheter. Departementene forventer i stor grad at de underliggende enhetene UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 55

56 utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør, bidrar til å avdekke kunnskapshull og tar initiativ til utredninger og FoU-prosjekter. Underliggende virksomheter og etater har også et selvstendig ansvar for å frembringe forskning som er relevant i deres arbeid. Videre avdekker departementene kunnskapsbehov gjennom kontakten med institusjonene i utdanningssektoren og med forskningsinstituttene. Den kanskje viktigste eksterne premissleverandøren for departementene er Forskningsrådet. Forskningsrådet har således en viktig rolle i å opplyse departementene om hva som vil være sentralt på forskningsfronten framover. Departementene påpeker at Forskningsrådet har blitt bedre på å formidle kunnskapsbehov, prioriteringer og i utarbeidelsen av budsjettforslagene de senere år. Departementenes fagavdelinger er særlig involvert i prioriteringer knyttet til politikkrelevant forskning, mens andre eksterne aktører, derunder Forskningsrådet og forskningsmiljøer, i større grad kan fremme forslag til finansiering av forskningsinfrastruktur og forskning som er av samfunnsmessig interesse. Departementene bruker til dels ulike metoder for å identifisere kunnskapsbehov. Dette gjenspeiler delvis hvilket formål forskningen departementet finansierer har og hvem som skal nyttiggjøre seg av forskningen. Olje- og energidepartementet har i over ti år hatt en årlig strategiprosess knyttet til forskningsbehovet i sektoren, der alle relevante aktører inviteres til å komme med sine innspill. Departementet og næringen har sett på dette som et sentralt grunnlag for å indentifisere og prioritere mellom forskningsbehov (jf. Tekstboks 3). TEKSTBOKS 3 OG21 OG ENERGI21 Olje- og energidepartementet har etablert to store strategiprosesser. En innenfor petroleumsforskning; OG21 og en innenfor energiforskning; ENERGI21. Bakgrunnen for opprettelsen av OG21 var å gjøre forskningen mer næringsrelevant i økonomisk krevende tider, mens for ENERGI21 var problemstillingen at næringen var fragmentert og bred med mange små aktører, og strategiarbeidet ble således en måte å få aktørene til å samarbeide på. Begge strategiene er organisert som permanente organ, med egne styrer. I tillegg til arbeidet med å videreutvikle og følge opp selve strategiene, arbeider organene også med aktiviteter mot næringen på mer kontinuerlig basis, eksempelvis seminarer. Strategiarbeidet er således en løpende sektoranalyse som bidrar til at næringene er involvert i prosessen med å identifisere kunnskapsbehov, og gir innspill til hvordan kunnskapsbehovene kan løses. Etter inspirasjon fra OG21 og ENERGI21 er det gjennomført lignede strategiprosesser på andre områder, eksempelvis på det marine området (HAV21) hvor total åtte departement har vært involvert i prosessen. Det er også ønsket å sette i gang en tilsvarende prosess for byggenæringen (BYGG21) med oppstart i 2013, samt at det på helse og omsorgsområdet er etablert både et forum for toppledere og en strategiprosess (Helse- Omsorg21) etter modell fra tidligere 21-prosesser. Departementene formidler både egne og nasjonale kunnskapsbehov og forskningsprioriteringer i en nasjonal Forskningsmelding som kommer ut hvert fjerde år. Ikke alle, men flere departement har utarbeidet en egen FoU-strategi (eller annen beskrivelse av kunnskapsbehov). Forskningsmeldingen er normalt ikke å regne som et styringsdokument, 56 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

57 men et dokument som formidler departementets prioriteringer fremover. Videre formidler departementene sine kunnskapsbehov i forskningsstrategier, i stortingsmeldinger og oppdragsbrev til for eksempel underliggende direktorater, forskningsinstitutter og Forskningsrådet. Departementene påpeker også at forskningsmiljøene selv er ansvarlige for å formidle resultater fra sine prosjekter gjennom vitenskapelige publikasjoner. Både finanseringsmekanismene for UHsektoren og forskningsinstitutter omfattes av retningslinjer til vitenskapelige publiseringer. 19 Vitenskapelige publiseringer er også viktige parameter for å nå fram i Forskningsrådets programmer Spredning av forskningsresultater Det at forskningsresultatene formidles til og absorberes av relevante brukere, og ikke bare av akademia, oppfattes som sentralt for å nå de overordnede målene for forskningen og for effektiv utnyttelse av resultater og ressurser (jf. Mål for norsk forskningspolitikk kapittel 2.2). Samtlige departement påpeker viktigheten av formidlingsarbeidet, men erkjenner samtidig at dette er krevende av mange grunner. Tilfanget av forskningsresultater er betydelig og det er ressurskrevende for departementene å ha full oversikt over kunnskapsstatus til en hver tid. De fleste departement bruker intranett og internett aktivt for å sørge for at resultater og kunnskapen fra departements-initierte prosjekter blir spredd og er lett tilgjengelig. Departementene forventer ellers at underliggende etater, forskningsinstitutter og Forskningsrådet bidrar til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og formidle forskningsresultater som fremkommer i deres regi. De fleste departement i økende grad å være tilfredse med Forskningsrådet i så måte, men ser behov for korte og konsise kunnskapsoppsummeringer som enkelt kan brukes i departementets daglige arbeid. De aller fleste departementene erkjenner et behov for å tenke mer systematisk omkring formidling og hvordan forskningsresultater skal spres. Våre intervju tyder imidlertid stor forskjell mellom ulike brukergruppers forutsetninger for å fange opp og nyttiggjøre seg av forskningsresultatene. Enkelte faggrupper, spesielt innen spesialisthelsetjenesten, er gode på å fange opp og absorbere aktuell forskning, mens det kan være mer utfordrende å øke absorbsjonen av forskning i andre sektorer og av andre profesjoner (lærere, pedagoger, rektorer o.a.). Dette har gjerne sammenheng med arbeidsformer, kultur og utdannelsesbakgrunn å gjøre. Flere departement har imidlertid etablert kunnskapssentre som har et særskilt ansvar for sammenstilling og formidling av kunnskapsstatus og forskningsresultater. Helse- og omsorgssenteret opprettet i 2004 et Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. Tekstboks 4), mens Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til et Kunnskapssenter for utdanning i regi av Forskningsrådet. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer og å un- 19 Vitenskapelige publiseringer registreres i CRIStin som er en nasjonal database for vitenskapelig publiseringer, og dekker universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 57

58 derstøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i tjenesteleveransen. Også Barne- og Likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet har støttet etablering av kunnskaps- og kompetansesentra som skal ha et særskilt formidlingsansvar. TEKSTBOKS 4 NASJONALT KUNNSKAPSSEN- TER FOR HELSETJENESTEN Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2004 et Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter en sammenslåing av tre ulike miljøer. Kunnskapssenteret skal hovedsakelig bidra med og innhente, oppsummere, analysere og formidle forskningsbasert kunnskap. Senteret drifter kunnskapsformidlingskanaler (eksempelvis Helsebiblioteket) og utarbeider systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og tiltak. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten og å understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten. I tillegg til å oppsummere eksisterende kunnskap frembringer også senteret egen kunnskapsutvikling og forskning knyttet til kunnskapssenterets oppgaveportefølje og ansvarsområder. Senteret utfører også forvaltningsoppgaver knyttet til pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret har nærmere 145 ansatte Fordelen med kunnskapssentre underlagt Forskningsrådet er at arbeidet knyttes sammen med de andre oppgavene Forskningsrådet har når det gjelder forskningsprioriteringer og forskningsprogrammer. Bakgrunnen for at andre har lagt dette utenfor Forskningsrådet er trolig basert på en hensiktsmessighetsvurdering utfra eksisterende organisasjoner, eller at andre miljøer allerede besitter relevant fagkompetanse eller nettverk. 58 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

59 4 Kunnskapsdepartementet 4.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Kirke- og undervisningsdepartementet var det første departementet som ble opprettet etter at Norge var blitt en selvstendig stat i Ansvarsområdene har endret seg over tid. Kunnskapsdepartementet fikk sitt nåværende navn og ansvarsområder i 2006 etter at barnehagesaker flyttet til departementet og det byttet navn fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Kunnskapsdepartementet. Kultur og kirke som tidligere har vært departementets ansvarsområder er lagt til andre departement. Kunnskapsdepartementet har som hovedoppgave å sørge for at Norge har et velfungerende utdannings- og forskningssystem (herunder også en velfungerende barnehagesektor). Fra høsten 2007 til våren 2012 hadde departementet to statsråder. I denne perioden hadde departementet en kunnskapsminister med ansvaret for barnehager, grunnskole og videregående opplæring samt det administrative ansvaret for departementet. Forsknings- og høyere utdanningsministeren hadde ansvaret for høyere utdanning og forskning. I dag er alt ansvaret samlet under kunnskapsministeren. Departementet har ansvaret for politikkutvikling og for utvikling og ivaretagelse av økonomiske rammevilkår for hele sektoren. Departementet styrer sektoren gjennom et omfattende lovverk eksempelvis lov om barnehager, lov om grunnskolen og den videregående opplæring og universitets- og høyskoleloven, samt gjennom økonomiske virkemidler over statsbudsjettet. For det første har departementet har det overordnet forvaltnings- og tilsynsansvar for kunnskapssektoren herunder barnehager, grunnopplæring, videregående opplæring, fagskoler, universitet og høyskolesektoren samt forskning. Oppfølgingen av regjeringens politikk er på mange områder delegert til underliggende direktorater og virksomheter som for eksempel Utdanningsdirektoratet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Statens lånekasse for utdanning, Senter for IKT i utdanningen og Forskningsrådet for å nevne noen. Som en del av sektoransvaret for utdanning og forskning har departementet etatsansvaret dvs. ansvar for finansiering og styring av offentlige universitet og høyskoler. Departementet har ansvaret for at disse leverer i hht. egne mål og planer. Ved starten av 2013 hadde departementet ansvaret for åtte universiteter, fem vitenskapelige høyskoler og 20 regionale høyskoler. Det finnes i tillegg andre høyskoler som departementet ikke har etatsansvaret for, enten fordi de er private eller underlagt andre departement. 20 Departementet har heller ikke etatsansvaret for barnehager og grunnskoler eller for videregående skoler og fagskoler som drives av hhv. kommuner og fylkeskommuner. KD har likevel ansvaret for likeverdige rammebetingelser og lovverk og for tilsynet av tjenestene som en del av sitt overordnede undervisningsansvar. Kunnskapsdepartementet har også ansvaret for å koordinere regjeringens forskningspolitikk nasjo- 20 Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH), Forsvarets høgskole (FHS) er underlagt forsvarsdepartementet, mens politihøyskolen er underlagt Justis og beredskapsdepartementet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 59

60 nalt og internasjonalt. Departementet har også det overordnede ansvaret for grunnforskning og et ansvar for at Norge har et velfungerende forskningssystem (herunder ansvaret for instituttpolitikken). Departementet har etatsstyringsansvaret for Forskningsrådet (NFR/ Forskningsrådet). Departementet har også etatsstyringsansvaret for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Meteorologisk institutt (met.no). Kunnskapsdepartementet har omlag 300 ansatte fordelt på fagavdelinger (fire fagavdelinger og to tverrgående avdelinger) og en enhet for kommunikasjon. Sektoransvaret for barnehage og utdanning utføres av fagavdelingene for hhv. Barnehage, Opplæring og Universitet og høyskole. Forskningsavdelingen har overordnet ansvar for å utforme og følge opp norsk forskningspolitikk og iva- FIGUR 4.1 Organisasjonskart for departement og underliggende etater og virksomheter. 60 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside

61 reta statsrådens koordineringsansvar for forskningssaker. Avdelingen har også etatsstyringsansvaret for Forskningsrådet. Avdeling for analyse, int. arbeid og kompetansepolitikk har ansvaret for analyse- og dokumentasjonsarbeidet i departementet. Ansvaret omfatter utdanningsforskning, statistikk- og indikatorarbeid og politikkanalyser på hele departementets arbeidsområde Departementets ansvar og bruk av FoU Departementet bestiller, finansierer og anvender sektorrelevant forskning dvs. forskning som skal sørge for en kunnskapsbasert politikkutvikling, forvaltning og praksis i barne- og utdanningssektoren. Eksempler på politikk og forvaltningsrelevant forskning kan være forskning om kvalitet i utdanningen, forskning på effekter av tiltak, forskning på organisering og ressursbruk i utdanningsinstitusjonene og forskning på trender og drivkrefter innen områder som opptar barn og unge. Departementet har også et ansvar for å sørge for at det er produktive og kompetente forskningsmiljøer som kan frembringe sektorrelevant forskning. På denne måten har departementet et sektoransvar for forskning som tilsvarer det ansvaret andre departement har for forskning på sin sektor (sektorprinsippet i norsk forskning). Kunnskapsdepartementet også har et betydelig ansvar for finansering av forskning på vegne av brede samfunnsinteresser som ligger langt utenfor departementets egne myndighetsbehov. Departementet finansierer både grunnforskning, anvendt forskning og opprettholdelse av forskningsinfrastruktur (forskningsmiljøer og fysisk infrastruktur) for faktisk gjennomføring av forskning. En betydelig del av finansieringen av grunnforskingen finansieres gjennom universitet og høyskolesektoren, mens forskning finansieres også gjennom Forskningsrådet og internasjonale Forskningsprogrammer. I rollen som den overordnede koordinatoren for norsk forskning har departementet også et ansvar for overordnede forskningspolitiske prioriteringer og virkemidler på tvers av departementene som isolert sett har ansvaret for forskningen på sin sektor. I prioriteringsdiskusjoner er det et poeng å være oppmerksom på at departementet både skal ivareta eget sektoransvar og eieransvar, og ivareta ansvaret for koordinering den nasjonale forskningspolitikken. Organisering av FoU-arbeidet omtales nærmere i avsnitt Finansieringsmekanismer Departementets samlede utgiftsbudsjett for 2012 var på 72 mrd. kroner. Av dette ble omlag 7 prosent (5,5 mrd. kroner) bevilget til det som i statsbudsjettet omtales som «spesifikke tiltak for forskning» (herunder bevilgninger til Forskningsrådet, forskningsinstitutter og EUs rammeprogram). NIFU har anslått departementets samlede bevilgninger til forskning på i overkant av 12,5 mrd. kroner i Differansen mellom departementets bevilgninger til forskning og samlede anslåtte bevilgninger til forskning, er hovedsakelig forskningsom utføres i UH sektoren. Departementets anslåtte bevilgninger til forskning tilsvarer om lag halvparten av samtlige departe- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 61

62 ments samlede offentlige bevilgninger til FoU. Det har vært en jevn stigning i departementets samlede bevilgninger de siste årene, opp fra omlag 9,3 mrd. i 2006 (målt i faste 2012 priser). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på omlag 5 prosent siden I overkant av 60 prosent anslåtte bevilgninger til Forskning går direkte til UH sektoren, mens Forskningsrådet forvalter om lag 20 prosent av midlene (basisbevilgning til forskningsinstituttene er holdt utenfor). Bevilgninger til internasjonale programmer og mottakere utgjorde i overkant av 12 prosent av bevilgningene, mens prosjekter som er direkte initiert av departementet utgjorde omkring 2 prosent (jf. Figur 4.2). I gjennomgangen av finansieringsmekanismer starter vi med det vi kan kalle den «sektorrelevante forskningen» dvs. forskning som departementet finansierer for sin sektor dvs. om kunnskapssektoren. Dette omfatter både politikk og forvaltningsrelevante forskning, samt forskning som departementet finsierer for å bygge fagmiljøer og rekruttering. Deretter omtales forskningen som departementet finansierer på vegne av samfunnet for øvrig. Vi viser for øvrig til den nylig fremlagte forskingsmeldingen (Meld. St. 18, ( ) Lange Linjer Kunnskap gir muligheter som beskriver sentrale målsetninger og virkemidler for norsk forskningspolitikk. FIGUR 4.2 Anslagsvis fordeling av midler til forskning. Ca. 12,5 mrd. Kroner i anslåtte bevilgninger i Departement (oppdrag og andre bevilgninger) 2 % Regionale forskningsfond 2 % Forskningsinstitutter basisbevilgning 1 % Internasjonale midler 13 % Forskningsformål (grunnforskning) UoH sektoren 62 % Forskningsrådet (untatt basisbevilgning) 20 % Administrasjon Forskningsinfrastruktur Forskningspolitiske strategiske og tverrgående prioriteringer 62 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter)

63 4.2.1 Sektorrelevant forskning i Forskningsrådet Kunnskapsdepartementet finansierer forskning for og om kunnskapssektoren (utdannelse og forskning) hovedsakelig gjennom Forskningsrådet. De viktigste programmene på forskning om og for barnehagen og utdanningssektoren er UTDANNING 2020 ( ) og PRAKUT ( ). UTDANNING 2020 er et tiårig forskningsprogram om og for utdanningssektoren fra barnehage til doktorgradsutdanning. Programmet skal styrke kvalitet og relevans i utdanningsforskningen, bidra til et bredt og solid kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og sørge for at resultater blir spredt og tatt i bruk. UTDANNING 2020 skal også bygge sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. PRAKUT er et femårig forskningsprogram med en litt annen innretning enn Utdanning PRAKUT retter seg mer mot forskningskompetansen i lærerutdanningene, samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet og anvendelse av FoU i yrkesutøvelsen. PRAKUT skal som Utdanning også bidra til å styrke kvalitet og relevans i utdanningsforskningen. Videre har departementet i samarbeid med Forskningsrådet opprettet programmet FORFI ( ) for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forskning- og innovasjonspolitikken og skape en arena for dialog mellom forskere og aktører i forskningspolitikken. Departementets tildelinger til disse tre programmene var på henholdsvis 44, 28 og 9 millioner kroner i 2012 (Forskningsrådet, 2012). Videre har departementet et ansvar for samisk høyere utdanning og forskning, og finansierer også programmet SAMISK II. Departementet har tatt initiativ til etablering av et Nasjonalt kunnskapssenter for utdanning i forskningsrådet. Kunnskapssenter for utdanning er organisert som en egen avdeling i Forskningsrådet skal være faglig uavhengig, og skal utvikle sin rolle som strategisk aktør innenfor formidling og bruk av utdanningsforskning. Senteret er tiltenkt en rolle som formidler av forskning og ikke forskningsutførende (jf. Formidling av forskning avsnitt 4.4.4) Sektorrelevant oppdragsforskning, programmer og utredninger Departementet finansierer også forskning over egne budsjetter eller gjennom underliggende etater. Forskning som departementet eller underliggende etater utlyser er som regel direkte politikk- og forvaltningsrettet eksempelvis for å belyse konkrete problemstillinger eller for å evaluere tiltak for sektoren. Departementet har også utlyst egne forskningsprogram som har gått over noe tid. Kunnskapsdepartementet i 2008 ut et strategisk forskningsprogram for å undersøke sentrale utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren. Utlysningen adresserte en lang rekke temaer, under to hovedtemaer: Forskning, FoU og Innovasjon og Kvalitet og Læringsutbytte. NIFU gjennomførte programmet i perioden Seks ulike prosjekter ble gjennomført som en del av programmet. 21 Departementet har utover dette også drevet betydelig kunnskapsinnhenting i forbindelse med frem- 21 For mer informasjon om forskningsprogrammet se og sluttraporten NIFU (2012b) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 63

64 legginger av tre stortingsmeldinger våren 2013 (en om barnehagen, en om grunnopplæring og en om forskning). Departementet har også inngått en langsiktig rammeavtale med SSB om levering av forskningstjenester Sektorrelevant forskning i underliggende etat Departementet finansierer også forskning i regi av utdanningsdirektoratet. Direktoratet har et særskilt ansvar for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Direktoratet har ansvaret for å forvalte regelverket, forvalte tilskuddsordninger og for å drive tilsyn med landets skoleeiere og utvikle læreplaner. Utdanningsdirektoratet har en egen avdeling med ansvar for analyse og vurdering som har et særskilt ansvar for å innhente og formidle statistikk og analyser på utdanningsfeltet. Direktoratet har et ansvar for kunnskapsinnhenting som grunnlag for egen forvaltning og som en rådgivningsfunksjon ovenfor departementet. Det er blant annet gjennomført en stor evaluering av Kunnskapsløftet og Utdanningsdirektoratet har et eget forskningsprogram som grunnlag for utforing av et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Videre har direktoratet ansvar for faglig styring og oppfølging av 9 nasjonale sentre som på ulike satsingsområde har nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen Programmer i Forskningsrådet Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for norsk forskning og et tilhørende sektoransvar for forskning om forskning. Samlet bevilgning til forskningsprogrammer og - aktiviteter, samt andre forskningstiltak i Forskningsrådet for 2012 var på 2,2 mrd. kroner. Basisfinansiering til forskningsinstitutter (jf.figur 4.3), driftsstøtte til Forskningsrådet og andre forvaltningsoppgaver kommer i tillegg. Samlet finansering til Forskingsrådet var på ca. 2,7 mrd. kroner i Departementet har hatt et særlig ansvar for finansiering av grunnforskningsprogrammer, fri prosjektstøtte og store programmer, men departementet finansierer også handlingsrettede programmer i samarbeid med andre departement. Departementet finansierer således forskning på politikkområder som er underlagt andre departement og på tverrgående områder, som for eks. velferd, helse og klima som er tematisk prioriterte områder i norsk forskning, jf. Meld S. nr. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter Kunnskapsdepartementet var i 2012 med å finansiere over 40 programmer med en samlet bevilgning på om lag 640 millioner kroner. Videre har departementet en sentral rolle i finanseringen av friprosjektstøtte og grunnforskningsprosjekter og infrastruktur, samt senterordningene (Sentre for fremragende forskning (SFF), ordningen med yngre fremragende forskere (YFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)). 64 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

65 Som figuren under viser har det samlede bevilgninger til Forskningsrådet økt i løpet av perioden Men mens bevilgninger til programmer, fri prosjektstøtte og grunnforskningsprosjekter har ligget relativt stabilt har det vært en vekst i bevilgninger til senterordningene og forskningsinfrastruktur Driftsbevilgninger til UH sektoren Departementet har etatsansvaret for UH sektoren. Videre har Kunnskapsdepartementet har et særlig ansvar for grunnforskning og finansierer betydelig grunnforskning gjennom direkte bevilgninger til UH sektor. Bevilgningen til universiteter og høyskoler skal gjøre dem i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver innenfor forskning, undervisning, formidling og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Forskningen i regi av UH sektoren kan sees på som et sentralt element og grunnlag for å drive utdanning, samtidig som universitetene og høyskolene er sentrale utførere av forskning. Kunnskapsdepartementet finansierer forskning indirekte gjennom den generelle driftsfinansiering, men hvor kvalitet i forskningen premieres. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble innført i med Kvalitetsreformen i 2002, og er bygd opp av tre hovedelementer 22 : 1. Basiskomponent som skal sikre stabilitet i ressurstilgangen og gi rom til særskilte politiske prioriteringer (utgjør ca pst. av samlet bevilgning). 2. Undervisningskomponent som tildeles ut fra antall avlagte studiepoeng ved institusjonene, samt antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter og har som mål å stimulere institusjonene til å arbeide for å sikre kvalitet og effektivitet i undervisningen (utgjør ca pst. av samlet bevilgning). 22 Jf. NOU 2008: 3 Sett under ett FIGUR 4.3 Bevilgninger til Forskningsrådet. Programmer, aktiviteter og tiltak. Basisbevilgning til forskningsinstitutter er holdt utenfor målt i faste 2012-kroner annet: evalueringer, nettverkstiltak, systemtiltak, forvaltningsoppdrag Vitenskapelig utstyr, data, etc SFF/SFI/FME Andre grunnforskningsprosjekter Fri prosjektstøtte 500 Programmer UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 65 Kilde: Forskningsrådet (2013) Bearbeidet av Damvad.

66 3. Forskningskomponent som er delt i en strategisk og en resultatbasert komponent med omfordeling mellom institusjonene basert på resultatoppnåelse på gitt kriterier for vitenskapelig kvalitet 23. Finansieringen utgjør ca pst. av samlet bevilgning og høyere for universiteter enn for høyskoler. Hovedmålet med den resultatbaserte uttellingen er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til institusjoner med forskningsmiljøer som kan dokumentere gode resultater. I 2012 utgjorde den resultatbaserte omfordelingen ca. 1,5 mrd. kroner og det er både forventet og ønsket at en større andel av den samlede driftsfinansieringen på ca. 26 mrd. brukes på forskning. 24 Kunnskapsdepartementet påpeker i våre intervjuer at den enkelte institusjon selv bestemmer hvilke interne finansieringsmekanismer institusjonene skal bruke og faglige prioriteringer. Institusjonene bestemmer også selv i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler. Institusjonene står videre fritt til å implementere egne, supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier. NIFU har anslått at omkring 30 prosent (7,7 mrd. 25 ) av departementets bevilgning til UH sektoren brukes til FoU. Hvor mye av midlene de ulike institusjonene bruker på forskning varierer. Tilbakemeldinger fra NIFU viser at FoU-koeffisientene for grunnbudsjett ved læresteder som ble lagt til grunn for 2012-tallene bygger på FoU-statistikken for I Statsbudsjettanalysen (2012) for 2013 justeres koeffisientene for eventuelle vesentlige endringer som måtte ha inntruffet ved læresteder fra 2009 til Basisfinansiering til forskningsinstitutter Kunnskapsdepartementet bevilger basisfinansieringen til institutter som er omfattet av Retningslinjene for Basisbevilgning 26 via Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har per april 2013 ansvaret for å finansiere basisbevilgningen til instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen som omfatter 14 nasjonale og 11 regionale forskningsinstitutter. Noen av instituttene forsker på områder innenfor departementets sektoransvar (eksempelvis NIFU, NOVA, FAFO og AFI), men finansierer også institutter som frembringer forskning det i mindre grad er direkte bruker av.. Departementet overlater oppfølgingen av instituttene i stor grad til Forskningsrådet. Basisbevilgningen skal bidra til langsiktig kompetansebygging i forskningsinstituttene og styrke instituttenes evne til å levere forskning som er av høy kvalitet og relevans (enten for forvaltningen eller for samfunnet for øvrig). Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom insti- 23 Den strategiske forskningsbevilgningen inneholder i hovedsak midler til stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr. Den resultatbaserte komponenten er basert på fire indikatorer: doktorgradskandidater, EU-midler, NFR-midler og publiseringspoeng. 24 S Prop. 1 S Kunnskapsdepartementet 25 Departementets anslåtte FoU bevilgninger som en del av grunnbevilgning er lavere enn samlede tall for UH-sektoren i FoU statistikken ettersom dette også inkluderer anslåtte bevilg- ninger til FoU ved universitetssykehusene (finansieres av Helse- og Omsorgsdepartementet). 26 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 66 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

67 tutter på arenaen på bakgrunn av kvalitet og relevans. Kunnskapsdepartementet bevilget vel 179 millioner kroner til basisbevilgning til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Basisfinansieringen utgjorde omlag 14 prosent av samlede driftsinntekter for de samfunnsvitenskapelige instituttene i Det er store variasjoner i nivået på bevilgningen, både målt i andel av totale driftsinntekter og bevilgning per forskerårsverk mellom instituttene. I tillegg har Kunnskapsdepartementet et særskilt ansvar for metrologisk forskning og bevilget i 2012 om lag 330 millioner kroner til Meteorologisk institutt. Instituttet er ikke en del av basisfinansieringssystemet for forskningsinstitutter. Meteorologisk institutt skal blant annet varsle været, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og formidle resultatene av arbeidet til befolkningen (eksempelvis gjennom tjenesten yr.no). Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgaver, mellom annet varsling ved atomulykker som gir utslipp til luft eller hav Regionale forskningsfond Kunnskapsdepartementet bevilget fra og med 2009 også midler til sju regionale forskningfond. Formålet med de sju regionale forskingsfondene er å styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon. Fondene skal bidra til langsiktig grunnleggende kompetanseoppbygging i relevante forskningsmiljøer og dermed medvirke til økt kvalitet i forskningen. Fondene skal møte fylkeskommunenes FoU-behov ved å støtte FoU-prosjekter initiert av offentlige og private virksomheter og forskningsmiljøer. Hvert enkelt regionalt Forskningsfond ledes av et fondsstyre som velges for en fylkestingsperiode av gangen. Fondsstyret har ansvaret for at tildeling skal skje i tråd med vedtektene og formålene med ordningen og de regionale målene som fastsettes av deltakerfylkeskommunene. Fondsstyret skal påse at fondet er godt koordinert med andre virkemidler for regional forskning og utvikling, både regionale og nasjonale. Kunnskapsdepartementet har overlatt forvaltningen av de regionale forskingsfondene til Forskningsrådet, men legger noen føringer på bruken i sine tildelingsbrev. Eksempelvis er det i tildelingsbrevet av 2012 bestemt hvor mye enkelte vertsregioner skal ha og hvor mye av midlene som Forskningsrådet skal bruke på samarbeidsprosjekter mellom vertsregionene. Tildelinger via regionale forskningsfond er på i overkant av 200 millioner kroner årlig. I 2011 iverksatte Forskningsrådet en treårig en følgeevaluering av de regionale forskningsfondene. Evalueringen skal gi grunnlag for forbedringer og videreutvikling av ordningen. Den første delrapporten var ferdig i 2012, og sluttrapporten kommer i desember De foreløpige resultatene tyder på at ordningen har utløst en omfattende regional aktivitet med blant annet mobilisering til forskning rundt regionalt forankrede problemstillinger. Rapporten viser at mange av søkerne ikke tidligere registrert i Forskningsrådets databaser Nasjonalt Forskningsfond (utgått) Forskningsfondet ble opprettet i 1999 med et mål om å sikre en helhetlig, langsiktig og stabil offentlig finansiering av forskning og utvikling. Kunnskaps- 27 Jf. St. Meld. 18, Lange linjer Forskning gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 67

68 departementet hadde ansvaret for å forvaltningen av Forskningsfondet. I perioden økte regjeringen kapitalen i fondet fra 36 til 80 mrd. kroner. Avkastingen til fondet ble bestemt av rentene på langsiktige statsobligasjoner. Fondsmidlene skulle balansere sektorprinsippet og bedre Forskningsrådets rammebetingelser for å tenke helhetlig. I begynnelsen ble avkastningen fra fondet utelukkende brukt til langsiktig, grunnleggende forskning. Etter hvert som fondskapitalen vokste, ble fondet et bredere virkemiddel for å finansiere overordnede prioriteringer i forskningspolitikken. Nesten 60 prosent av avkastningen ble kanalisert gjennom Forskningsrådet. En del av midlene disponerte Forskningsrådet i henhold til egne strategiske vurderinger, mens det ble gitt mer detaljerte føringer fra Kunnskapsdepartementet om å bruke andre deler til prioriterte områder i forskningspolitikken. Midler har også vært brukt på andre ordninger som for eksempel gaveforsterkningsordningen, Det internasjonale polaråret (IPY) samt langsiktig og grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren. Nesten 20 prosent av avkastningen ble brukt til å finansiere norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, som er regjeringens viktigste mekanisme for å øke internasjonaliseringen av forskning. Videre har en del av avkastningen blitt brukt til finansiering av infrastruktur. forutsigbarheten som trengs i forskningsinvesteringer. Avkastingen fra Forskningsfondet blir videreført som ordinære bevilgninger i statsbudsjettet over Kunnskapsdepartementets budsjett. Fordelen er at forskningsbevilgningene ikke vil bli redusert som følge av lavere rente. Bevilgningene vil også bli justert i forhold til forventede pris- og lønnsøkninger Internasjonale forskningsprogrammer Kunnskapsdepartementet har ansvaret for finansiering av norske bidrag i internasjonale forskningsprogrammer. I 2012 bevilget departementet 1,6 mrd. kroner til internasjonale programmer. Det viktigste programmet i så måte er EUs rammeprogram for forskning, men departementet bevilger også midler til andre internasjonale, nordiske og bilaterale programmer og aktiviteter. Internasjonalisering er et av de overordnede mål for norsk forskningspolitikk og begrunnes blant annet ved at internasjonalisering skal sikre kvalitet og fornyelse i forskningen, deling av risiko og kostnader ved investeringer blant annet i tung infrastruktur - og for å hente hjem kunnskap og teknologi og som bidra til å løse felles problemer og utfordringer. 28 Norske bidrag til internasjonale forskningsprogram (blant annet EU 7. rammeprogram) utgjorde 5,6 pst. av de samlede offentlige FoU bevilgninger (SSB, 2012). En stadig større andel av norske forskningsmidler disponeres nå gjennom EUsystemet og bilaterale forskningsprogrammer 29. I statsbudsjettet for 2012 ble det vedtatt å legge ned Forskningsfondet, siden en avkastning som varierer med rentenivået ikke sikrer stabiliteten og 28 Meld St. 18 ( ) Lange linjer Kunnskap gir muligheter 29 NOU 2008:3: Sett under ett og Intervju i Nærings- og handelsdepartementet. 68 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

69 2013 er det siste programåret for det sjuende rammeprogrammet, og EU har foreslått en økning i utbetalingsbudsjettet for programmet på 28 pst. Norges kontingent til rammeprogrammet er i 2013 anslått til å bli om lag 1,7 mrd. kroner (opp 318 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2012). Det er ventet at norske bidrag vil fortsette å øke etter programperioden gjennom EU nye satsning Horisont Horisont 2020 skiller seg fra tidligere rammeprogram ved at det inkluderer både FoU og innovasjon, selv om forsking vil stå for den største delen. Programmet skal legge vekt på store samfunnsutfordringer, globalt ledende næringsliv og fremragende forsking Andre bevilgninger og tilskudd Departementet gir enkelte bevilgninger til norske og internasjonale organisasjoner med forskningsformål og til kommuner, private virksomheter, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Mange av bevilgningene er reservert i statsbudsjettet for navngitte mottakere eller en avgrenset gruppe av mottakere. For eksempel bevilger departementet midler Ludvig Holbergs forskingspris og Niels Henrik Abels matematikkpris Avveininger mellom finansieringsmekanismene Departementet finansierer som nevnt sektorrelevant forskning både gjennom egne utredninger og forskningsprogrammer, samt gjennom Forskningsrådet. Departementet påpeker både i intervju og i Forskningsmeldingen 30 at Forskningsrådets programmer har vært viktige for å løfte faglig kvalitet og relevans på utdannelsesforskningsfeltet samtidig som programmene har styrket forskningsmiljøene, bidratt til mer flerfaglig metodebruk og at viktige kunnskapshull er blitt dekket. Videre spiller rådet er sentral rolle som ansvarlig for Kunnskapssenteret for Utdanning. Programmet som er rettet mot forskning og innovasjonspolitikk (FORFI) er nyere enn programmene for utdannelsesområdet, men også på dette området har departementet tro på at Forskningsrådets medvirkning vil utløse forskning av høy kvalitet. Departementet påpeker likevel at avveiingen mellom oppdragsforskning og forskning i regi av Forskningsrådet, ikke bare er en avveining mellom kvalitet og relevans. For departementet er fordelen ved oppdragsforskning og annen kunnskapsinnhenting at dette kan gi svar på konkrete problemstillinger innen en kortere tidshorisont. Oppdragsforskning kan også bidra til større grad av læring og kompetanseutvikling i departementet ettersom man følger oppdragsforskningen tettere enn prosjekter i Forskningsrådet. Departementet har også historisk etablert egne forskningsprogrammer og ansett dette som hensiktsmessig for å bidra til å bygge opp forskningskapasitet og kompetanse i departementet. Når det gjelder den ikke-sektorrelevante forskning finansierer departementet betydelig forskning gjennom driftsmidlene til UH sektoren. Driftsmidlene til UH sektoren definerer instituttenes økonomiske rammer som de så skal disponere for best mulig å ivareta sitt ansvar. 30 St. Meld. 18, ( ), vedlegg om Kunnskapsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 69

70 Departementet legger ingen føringer på hvilke tematiske områder som skal vektlegges. Prinsippet er at grunnforskningen skal være fri og uavhengig. Dette prinsippet står sterkt i Norge, selv om regjeringen i Forskningsmeldingen (Meld.St. 18, ) vil fortsette å støtte opp omkring samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), samt profilering av de sterkeste miljøene. Regjeringen vil ha oppmerksomhet på 1) at det utvikles noen internasjonalt ledende utdanningsog forskningsinstitusjoner i Norge som kan skåre høyere i internasjonale sammenligninger og 2) at innsatsen konsentreres for å styrke kompetanse og forskning i profesjonsfagene. Videre legger departementet vekt på å innhente kunnskap som skal sikre at det er samsvar mellom studietilbud og arbeidsliv. Hensynet til kvalitet blir ivaretatt gjennom vedtatte mål for sektoren, finansieringssystemet og gjennom oppdragsbrev og styringsdialog. Kunnskapsdepartementet har i Forskningsmeldingen også offentliggjort at de vil gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler, herunder forholdet mellom de direkte bevilgningene og ekstern forskningsfinansiering gjennom EU og Forskningsrådet. Departementet finansierer også programmer i regi av Forskningsrådet. Programmene gir mulighet for mer prioritering av forskningsinnsatsen, samtidig som programmene representerer en nasjonal konkurransearena som resulterer i at forskningsbevilgningene allokeres til de beste miljøene. Videre stimulerer programmene i Forskningsrådet forskningsmiljøer og institusjoner til å samarbeide. heves som relevante for svare på store og tverrgående problemstillinger og for å styrke de beste forskningsmiljøene. Målet er å bygge opp miljøer til kritisk størrelse slik at disse kan levere forskning av høy internasjonal kvalitet. Departementet påpeker i våre intervju at det er krevende å utløse innovativ og dristig forskning. Både i Forskningsrådets programmer og i egne utlysninger er det en tendens til at det er etablerte forskningsmiljøene som vinner fram. Dette er også problemstillinger som drøftes i forbindelse med evalueringen av Forskningsrådet (Technopolis, 2012) og i Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 ( ). 4.3 Fremtidige kunnskapsbehov Kunnskapsdepartementet fikk i 2007 og 2008 gjennomført eksterne utredninger av departementets arbeid med utdannelsesforskning. 31 Evalueringene påpekte blant annet at Kunnskapsdepartementet i for liten grad har fulgt opp sektoransvaret når det gjelder utdannelsesforskning. Siden den gang har departementet økt bevilgningene (med 44 pst. fra 2008 til 2012) til forskning på området og publisert en egen strategi for utdannelsesforskning «Kunnskap for kvalitet» ). Innsatsen har vært innrettet for å øke både omfang og kvaliteten på den sektorrelevante forskningen som historisk sett har vært et relativt lite og umodent forskningsmarked basert på ulike fagdisipliner som pedagogikk, fagdidaktikk, sosiologi, økonomi og statsvitenskap. Mest ressurser er blitt brukt på forskning knyttet til grunnopplæring, mens veksten har vært størst på Både store satsninger og senterordningene fram- 31 Blant annet NIFU (Borgen mfl. 2007), Rambøll Management (2007) og NOU 2008: 3 Sett under ett 70 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

71 barnehageområdet de siste årene. Høyere utdanning er midlertidig relativt svakt belyst. 32 Departementet mener at de nå vet mer om hva som skjer i utdannelsessektoren og i barnehagene, men at det likevel er mange utdekte behov som departementet vil jobbe mer med fremover. For eksempel ser departementet behov for mer forskning på kvalitet og læringsutbytte i alle ledd fra barnehagesektoren, opplæring og høyere utdanning. Departementet påpeker også i våre intervju at de gjerne skulle sett at universitetene tok et større ansvar for forskning om egen organisasjon, aktiviteter og kjerneoppgaver. Departementet peker i Forskningsmeldingen 33 også på behov for å styrke forskning om kvaliteten av høyere utdanning og koblingen til arbeidsmarkedet, men også å øke kunnskapsbasert profesjonsutøvelsen i sektoren (dvs. de som arbeider i skole og barnehage). Samtidig er et uttrykt behov for å utvikle et grunnlag for å få mer og internasjonal kunnskap om kvaliteten i norsk høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet har nylig lagt stortingsmeldinger om henholdsvis Barnehagen og Grunnopplæringen, samt Forskingsmeldingen,. Alle disse meldingene vil trolig få betydning for fremtidige prioriteringer for forskningen på og i utdannelsessektoren. Tross mange årtier med forskning om forskning og innovasjon ser departementet behov for mer kunnskap hvordan man best understøtter kunnskapsbasert vekst i næringslivet eller i den offentlige sektor for bedre å kunne møte samfunnsutfordringer. Departementet ønsker økt innsikt i de mekanismer som påvirker den samfunnsmessige verdi av offentlige investeringer i forskning og innovasjon. Samtidig har vilkårene for forskning endret seg blant annet som følge av økt globalisering av kunnskap. Internasjonalisering av forskning og kunnskapsutvikling gir store muligheter, men samtidig en forskningspolitisk utfordring spesielt for et lite land som Norge. Det er et uttalt behov for å stryke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. 34 Departementet trekker større tematiske og teknologiske satsinger og temanøytrale programmer, samt senterordningene og ph.d. ordningene frem som sentrale virkemidler for å heve av kvaliteten på den forskningen, spesielt den som skjer i og for næringslivet. Internasjonalisering er sentralt i Kunnskapsdepartementet arbeid med forskning og som nevnt er det ventet at norske bidrag til internasjonale forskningsprogrammer vil øke i årene som kommer. Det er foreløpig uklart hvordan dette konkret vil slå ut budsjettmessig. Det er også uklart hvordan Norge skal tilpasse seg programmene rent strategisk. Både i Norge og internasjonalt legges det derfor vekt på økt spesialisering og arbeidsdeling, både for å utnytte ressursene mer effektivt og for å frembringe forskning av høy internasjonal kvalitet. Internasjonalisering er viktig for at aktører i Norge skal kunne få tilgang til de nyeste forskningsresultatene slik at disse kan legge grunnlag for videre forskning og næringsutvikling. 32 Jf. Meld. St. 18 ( ), vedlegg om Kunnskapsdepartementet 33 Meld. St. 18 ( ), vedlegg om Kunnskapsdepartementet 34 Jf. For eksempel Forskningsmeldingen ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter og Forskningsmeldingen ( ) Klima for forskning og Innovasjonsmeldingen ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 71

72 Et annet sentralt utviklingstrekk i samfunnet og i forskningsmarkedet, er økt kompleksitet, i så vel problemstillinger som i samarbeidsformer. Det er et økende behov for å håndtere tverrfaglige problemstillinger som krever samarbeid på tvers av faginnretninger, institusjoner og verdikjeder. Samarbeid er særlig nødvendig for å kunne bidra til å løse komplekse, nasjonale og globale samfunnsutfordringer, for eksempel knyttet til helse, miljø og klima. Dette er også tematiske områder som det er satses på i Norge (jf. Forskningsmeldingen ). Utover dette mener Forskningsmeldingen også det er behov for å koordinere og forsterke forskningsinnsatsen på integrering, velferd og de deler av befolkningen som faller utenfor arbeidslivet. OECD og andre departementet har i denne utredningen også påpekt behovet for mer forskning på disse områdene. 4.4 Organisering av forskningsarbeidet Forskningsavdelingen har ansvaret for å utforme og følge opp norsk forskningspolitikk herunder utarbeidelsen av stortingsmeldinger om forskning, koordinere midler til FoU og koordineringsansvaret ovenfor andre departement. Avdelingen har også et overordnet ansvar for norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, herunder koordinering av deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Avdelingen har videre etatsstyringsansvar for Forskningsrådet og ansvaret for basisbevilgninger og tilskudd til en del private forskningsinstitutter og institusjoner. Kunnskapsdepartementet i tillegg en avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk Avdelingen koordinerer det praktiske analyseog dokumentasjonsarbeidet i departementet og jobber tett med fagavdelingene. Avdelingen utfører analyser og utredninger og koordinerer internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid i departementet Organisering internt i departementet Kunnskapsdepartementet har som nevnt omlag 300 ansatte fordelt på 6 avdelinger (fire fagavdelinger og to tverrgående avdelinger) og en enhet for kommunikasjon. Kunnskapsdepartementet legger vekt på at oppgaver løses på tvers av avdelingene ved bruk av fagteam og prosjektgrupper. Det er etablert flere fagteam med ansvar for oppgaveløsing på tvers av avdelingsstrukturen. Videre koordinerer avdelingen departementets nordiske og internasjonale samarbeid innenfor rammen av blant annet Nordisk Ministerråd, EØS/EU, OECD og UNESCO, og er sekretariat for Den norske UNESCO-kommisjonen. Eksterne utredninger og oppdragsforskning dekkes løpende av generelle driftsmidler i de aktuelle fagavdelinger. Bruken og fordelingene mellom de ulike avdelingene kan variere fra år til år. Rolledelingen vi har vært inne på tidligere preger også departementets organisering av forskningsarbeidet. Fagavdelingene for hhv. Barnehage, Opplæring og Universiteter og høyskoler har ansvaret for forskning på sine områder. Våre intervju tyder på Forskningsavdelingen har omtrent den samme kontakten med de andre fagavdelingene innad i eget departement som den har med andre departement. Ekspedisjonssjefen for AIK avdelingen sitter i programstyret for UTDANNING2020, mens en avde- 72 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

73 lingsdirektør i Forskningsavdelingen sitter i programstyret for FORFI. Departementet påpeker at departementets deltagelse i programstyre er viktig, for å sikre at programplanen er relevant iht. forskningsbehovene og for å formidle kunnskap til sektoren Koordinering med andre departement Forskningsavdelingen har det faglige ansvaret for å gi råd til regjeringen om utformingen av norsk forskningspolitikk. En sentral oppgave i dette arbeidet er ansvaret for koordineringen mot andre departementet. Ekspedisjonssjefen i Forskningsavdelingen leder departementenes Forskningsutvalg, og avdelingen er sekretariat for Regjeringens forskningsutvalg som er de sentrale koordineringsplattformene. Riksrevisjonen gjennomførte i en undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken. Riksrevisjonen pekte svakheter ved koordineringsarbeidet i departementet, særlig knyttet til koordinering av de tverrdepartementale strategiske prosessene på forskningsområdet, i budsjettprosessene på forskningsområde og i styringssignalene overfor Forskningsrådet. Riksrevisjonen peker på at selv om det er iverksatt en rekke koordineringsprossesser, preges disse i stor grad av å være prosesser for informasjonsutveksling, snarere enn å iverksette reelle forskningsprioriteringer. Sektordepartementene har imidlertid ulikt forskningsengasjement, noe som avspeiler seg i ulike forventninger til hvordan Kunnskapsdepartementet skal utøve sin koordineringsfunksjon. Kunnskapsdepartementet bekrefter i våre intervju at det generelt er lite omprioriteringer av midler både mellom departement og mellom tematiske områder. Det er relativt bred politisk enighet om å satse på de tverrgående utfordringer som Klima og Miljø, Helse og til dels Nordområdene, men disse er i stor grad tilført friske midler og snarere enn en omprioritering. Våre intervju i forbindelse med denne kartleggingen tyder på at noen departement, særlig de med relativt avgrenset sektoransvar ikke ser at det er hensiktsmessig å skulle koordinere alle forskningsaktivitetene, mens departementet med relativt små bevilgninger og ansvar for politikkområder som går på tvers av de ulike departementenes ansvarsområder ser behovet for koordinering for å utnytte ressursene mer effektivt. Samtidig viser flere til at departementet har tatt en mer proaktivt rolle i etterkant av Riksrevisjonens gjennomgang Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Kunnskapsdepartementet identifiserer kompetanse- og kunnskapsbehov om og i egen sektor Departementet forventer at underliggende etater inkludert Utdanningsdirektoratet og VOX utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør for departementet og bidrar med til å avdekke kunnskapshull og ta initiativ til utredninger og FoUprosjekter. Videre avdekker departementet til dels også kunnskapsbehov gjennom kontakten med institusjonene i utdannelsessektoren og med forskningsinstitutter. Kunnskapsdepartementet trekker også fram at andre deler av forvaltningen som fylkesmannen, fylkeskommuner og kommuner i økende grad an- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 73

74 vender forskningsbasert kunnskap og bidrar med innspill til kunnskapsbehov. Den kanskje viktigste eksterne premissleverandøren av hva for departementet er Forskningsrådet. Rådet spiller en viktig rolle både som pådriver og rådgiver. Forskningsrådets publikasjoner som Det norske forskning og innovasjonssystemet: statistikk og indikatorer (Indikatorrapporten) og Kunnskapsdepartementets egne rapporter, eksempelvis Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for høyere utdanning er sentrale i departementets arbeid. EU og OECD er i tillegg viktige kilder til kunnskapsgrunnlaget for utformingen av forskningspolitikken. Videre bruker departementet evalueringer og utredninger både fra Forskningsrådet og andre eksterne aktører som grunnlag for beslutninger. Hvordan de ulike innspiller reflekteres i budsjettprosessen vil til syvende og sist være et resultat av mange interesser hvor ulike hensyn skal veies opp mot hverandre. Departementet formidler både egne og de nasjonale kunnskapsbehovene og forskningsprioriteringer i en forskingsmelding som kommer ut hvert fjerde år. Videre formidler departementet sine kunnskapsbehov for prioriteringer i andre stortingsmeldinger. I Forskningsmeldingen kommer det frem at departementet ønsker å gjennomgå arbeidet med å utvikle en ny FoU strategi for forskningen på utdannelsessektoren Tidligere strategi for utdanningsforskning «Kunnskap for kvalitet» gjelder Forskningsmeldingen peker også på at regjeringen vil utarbeide en langtidsplan for forskning og høyere utdanning som skal ha et tiårsperspektiv og rulleres hvert fjerde år. Planen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke framtidige behov for kunnskap på viktige områder, og for å se behovet for investeringer i kunnskapsbygg i sammenheng med prioriteringene. Kunnskapsdepartementet vil etablere et system der alle sentrale aktører får anledning til å spille inn sine prioriteringer. Den første langtidsplanen legges fram som en meldingsdel i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for Spredning av forskningsresultater Både intranett og internett blir brukt aktivt for å sørge for at resultater og kunnskapen fra departements-initierte prosjekter blir spredd og er lett tilgjengelig. Departementet har tatt initiativ til etablering av et Kunnskapssenter for utdanning for å øke tilgangen til og bruken av nasjonal og internasjonal utdanningsforskning. Dette omfatter også utdanningsforskning om samiske forhold. Senteret skal legge til rette for dialog og møteplasser mellom forskere og brukere. Kunnskapssenter for utdanning er organisert som en egen avdeling i Forskningsrådet. Bakgrunnen for at Kunnskapssentret er lagt til Forskningsrådet er bl.a. at arbeidet skal knyttes sammen med de andre oppgavene Forskningsrådet har når det gjelder utdannelsesforskning. Både kunnskapssenteret, men også utdanningsdirektoratet, VOX, samt fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner er forventet å bidra til å stimulere til kunnskapsbasert praksis i skole og barnehage. Departementet erkjenner et behov for å tenke mer systematisk omkring formidling og hvordan 74 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

75 forskning skal brukes av lærere, pedagoger, rektorer o.a. Departementet forventer ellers at underliggende etater, forskningsinstitutter og Forskningsrådet bidrar til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og formidle forskningsresultater som fremkommer i deres regi. Når det gjelder vitenskapelige publiseringer 36 stimulerer både finanseringsmekanismene for UH sektoren og Forskningsinstitutter som omfattes av retningslinjer for statlig basisfinansiering til dette. Vitenskapelige publiseringer er også viktige kriterier for å nå frem i Forskningsrådets programmer. 36 Vitenskapelige publiseringer registreres i CRIStin som er en nasjonal database for vitenskapelig publiseringer, og dekker universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 75

76 5 Helse- og omsorgsdepartementet delvis gjennom virkemidler som skal fremme folkehelsen 5.1 Om departementet gjennom forebygging. Narkotika, tobakks- politikken og vaksinasjonspolitikk er eksempler på Departementets sektoransvar og organisering folkehelsearbeid som er underlagt departementet. Departementet har etatsansvaret for Folkehelseinstituttet og Statens senter for rusmiddelforskning Helse- og omsorgsdepartementet ble opprettet i (SIRUS) etter sammenslåing av det tidligere Helsedepartementet og deler av det tidligere Sosialdepartementet. For det tredje har Helse og omsorgsdepartmentet et eieransvar for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, poliklinikker, Helse- og omsorgsdepartementets overordnede formål er å sørge for at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi, og å bidra til å fremme god folkehelse. legespesialister, ambulansetjeneste og annet. Ansvaret for spesialisthelsetjenesten er tillagt fire regionale helseforetak (RHF) som er eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Grovt sett kan vi dele Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar til tre ulike roller (DAMVADs inndeling): For det første har Helse- og omsorgsdepartementet det overordnede ansvaret for utvikling og ivaretagelse av rammeverket for helse- og omsorgstjenester som leveres av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, for pasientrettigheter og for helselovverket (for eksempel knyttet til legemidler). Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk og tilsyn- og kontrollmyndighet. Departementet har etatsansvaret for de underliggende etater som har ansvaret for forvaltningen og tilsyn inkl. Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk m.f. For det andre har Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret for å drive folkehelse-arbeid. Folkehelsearbeidet ivaretas delvis gjennom tjenestene som leveres i helse- og omsorgstjenestene 37 og Departementet har ikke tilsvarende eieransvar for aktørene i primærhelsetjenesten. Det er kommunene og fylkeskommunen som skal levere primærhelsetjenesten og sosialtjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har likevel ansvaret for likeverdige rammebetingelser og for tilsynet av tjenestene. Organisatorisk består departementet av i alt 7 avdelinger. Departementet har omlag 200 årsverk og er faktisk et av de mindre departementene målt i antall ansatte. Til gjengjeld er de underliggende etatene relativt store. For eksempel har Helsedirektoratet har 1200 årsverk (inkl. 580 årsverk i Helseøkonomiforvaltningen, HELFO), Nasjonalt folkehelseinstitutt har om lag 600 årsverk, Statens Legemiddelverk om lag 240 årsverk og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 145 årsverk Prop. S 1 ( ). 37 Folkehelseloven er forankret i HOD, men oppfølgingen er i stor grad kommunalt og fylkeskommunalt 76 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

77 Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett var 139 mrd. kroner for Dette representerte om lag 14 pst. av samlede norske statsbudsjett og med dette et av de største departementene målt i størrelsen på budsjettet. Omkring 80 pst. av budsjettet var bevilgninger til de regionale helseforetakene, mens 18 pst. var til legemidler, folkehelsearbeid og til helse og omsorgstjenester i kommunene. Resterende 2 pst. var til drift av departementet, helseforvaltningen og finansiering av virkemidler knyttet til kunnskap og kompetanse Departementets ansvar og bruk av FoU Helse- og omsorgsdepartement har ansvar for å lage rammebetingelser som understøtter og bidrar til forskning i sektoren gjennom utvikling av regelverk, finansiering, organisering, styring o.a. 39 Departementet har ansvar for finansiering av forskning som kan bidra til bedre underlag for egen politikkutvikling og forvaltning, men departementet finansierer også forskning for å sikre videreutvikling av helse- og omsorgssektoren i sin alminnelighet. 39 Jf. Helse- og omsorgsdepartementets FoU strategi 2006 FIGUR 5.1 Organisasjonskart for departement og underliggende etater og virksomheter. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 77 Kilde: Departementets hjemmeside

78 Departementet ivaretar med andre ord et betydelig finansieringsansvar på vegne av brede samfunnsinteresser, utenfor departementets egne myndighetsbehov. Det er imidlertid ikke noe tydelig avgrensning mellom forskning som er politikk- og forvaltningsrelevant for forskning som er relevant for sektoren eller befolkningen for øvrig. For eksempel finansierer Helse og omsorgsdepartementet anvendt og klinisk helseforskning 40. Forskningen skal bidra til bedre og tryggere pasientbehandling i primær- og spesialisthelsetjenesten. Brukerne av forskningen er først og fremst tjenesteutførende aktører. Klinisk forskning og helse- og omsorgstjenesteforskning kan imidlertid i mange tilfeller også legge grunnlaget for utvikling av politikk, regelverk, forvaltning og tilsyn for å sikre at forskningsresultatene kommer hele befolkningen til gode. bruk for å bidra til økt effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten Folkehelseforskning inkl. epidemiologisk om årsaksforhold, forebyggende tiltak (eksempelvis knyttet til narkotika, tobakk, vaksiner, ernæring, miljøpåvirkning, overvekt, hygiene o.a.). 1.1 Finansiering gjennom fire ulike kanaler Målt i departementenes anslåtte bevilgninger til FoU slik det fremkommer av Statsbudsjettanalysen (2012) er Helse- og omsorgsdepartementet blant de av departementene som tildeler mest midler til FoU. I henhold til Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, 2012) var Helse- og omsorgsdepartementets anslåtte bevilgninger til FoU på 3,3 mrd. kroner i Fremfor å skille mellom forskning som er forvaltnings- og politikkrelevant og forskning som er relevant for andre aktører i samfunnet, kan vi heller skille mellom de ulike formål forskningen som departementet finansierer er ment å ivareta (DAM- VADs inndeling): 41: Helseforskning (anvendt og pasientrettet forskning) relevant for forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom Translasjonsforskning som skal omsette resultater fra grunnforskning til klinisk forskning og praktisk anvendelse i pasientbehandlingen Helse- og omsorgstjenesteforskning som ser på behov, fordeling, organisering og ressurs- De regionale helseforetakene spiller en meget betydelig rolle som forskningsutførende aktør. 42 Helse- og omsorgsdepartementet finansierer forskningen i helseforetakene både gjennom øremerkede midler til forskning, men også som en del av de regionale helseforetakenes generelle grunnfinansiering. Det er viktig å påpeke at det er usikkerhetsmomenter knyttet til beregningen av årlig ressursbruk til forskning i helseforetakene. Dette drøftes i neste avsnitt. Anslåtte bevilgninger fra departementet har vokst med 7,7 pst. per år siden 2006 (målt i faste kroner). Dette har trolig sammenheng med generell økning i bevilgninger til helseområdet, men departementet påpeker også at det er innført et 40 I dette notatet bruker vi begrepet helseforskning om all forskning (både grunn og anvendt forskning) uten metodisk begrensninger (altså ikke bare prospektive randomiserte studier (RCTer), men med relevans for forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom 41 Damvads tolkning basert på intervju, Helse- og Omsorgsdepartementets FoU strategi ( ) og Forskingsmeldingen (Meld. St. 18 ( ). 42 De regionale helseforetakene omfatter sykehus, institusjoner i psykiatrien, ambulansetjenesten, nødmeldingstjenesten, sykehusapotek og laboratorier. Disse er organisert som (underliggende) helseforetak og er eid av det regionale helseforetaket alene 78 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

79 mer detaljert målesystem for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene de senere årene, som sannsynligvis også kan forklare noe av veksten. Departementet finansierer forskning hovedsakelig gjennom fire ulike kanaler; Forskningsrådet, forskningsinstitutter, gjennom underliggende etater og andre deler av forvaltningen samt utførere dvs. primær og spesialisthelsetjenesten Forskning i helseforetakene Et øremerket, delvis resultatbasert forskningstilskudd finansierer forskningsprosjekter innenfor de regionale helseforetakene Forskning er en av helseforetakenes fire lovpålagte oppgaver. For å stimulere til økt forskningsaktivitet ved helseforetakene ble det i 2004 opprettet et øremerket, delvis resultatbasert forskningstilskudd. I 2012 utgjorde forskningstilskuddet om 488 millioner kroner samlet for de fire regionale helseforetakene (kap. 732, post 78). Det er gitt føringer om at det øremerkede tilskuddet til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene, jf Prp. 1 S ( ). Et basistilskudd på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler og avlagte doktorgrader) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Basistilskuddet skal sikre grunnleggende forsknings- og utviklingsaktiviteter og oppbygging av forskningskompetanse, mens det resultatbaserte tilskuddet tildeles helseforetakene basert på poeng for avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner. 43. Resultatbasert måle- og finansieringssystem i de regionale helseforetakene er forsøkt samordnet med tilsvarende målesystem i UHsektoren. Tilskuddet fordeles etter regional konkurranse av de etablerte samarbeidsorganene mellom regionale helseforetak og universiteter. Departementet har ikke lagt føringer for hvordan de regionale helseforetakene skal velge finansieringsmodell for forskning i helseforetakene. Departementet forutsetter at de statlige øremerkede midlene primært benyttes til forskningsprosjekter i helseforetaket. Det er ønsker imidlertid å legge til rette for et godt forskningssamarbeid mellom helseforetakene og universiteter, høgskoler, samt private og ideelle institusjoner. Dersom disse institusjonene inngår i forpliktende samarbeid med helseforetakene, vil de kunne delta i forskningsvirksomhet som mottar finansiering gjennom det nasjonale øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene. Prosjektene tildeles gjennom konkurranse innad i regionen basert på de regionale helseforetakenes definerte kriterier og prosedyrer. Det kan søkes om støtte til forsker-/doktorstillinger, prosjektfinansiering og nettverksaktiviteter. Både helseforetakets styre, helseforetakets forskningsutvalg og samarbeidsorganer (helseforetakene og universiteter i regionen) kan i ulik grad være med i vurderingene omkring bruken av midlene. Dette er forankret i vedtekter og instruks til styrene 43 For mer informasjon om helseforetakenes målesystemer se UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 79

80 i de regionale helseforetakene om forholdet til universiteter og høgskoler. Kompetansetjenester med forskningsaktivitet Helse og omsorgsdepartementet finansierer også kompetansestjenester og fagmiljøer som sjeldensentrene ved de regionale helseforetakene. Kompetansetjenester utfører ulike typer behandlingsrettet forskning. Finansieringen av kompetansetjenestene kommer i tillegg til det øremerkede forskningstilskuddet. De første medisinske kompetansesentra ble opprettet på slutten av 1990 tallet for å styrke og sentralisere behandlingen av sjeldne lidelser, teknisk krevende prosedyrer og høyspesialisert kompetanse. Målet var at økt statlig styring av oppgavefordelingen mellom sykehusene skulle styrke kvaliteten og bedre utnyttelse av resursene. Ved opprettelse av en kompetansetjeneste stilles det krav om at tjenesten foruten forskning, kan drive pasientbehandling som grunnlag for å styrke tjenestens funksjon, forskningsveiledning/ -utdanning og kompetansespredning til øvrige deler av helsetjenesten i alle helseregionene. I 2012 tildelte Helse og omsorgsdepartementet om lag 445 millioner kroner inkludert ca. 230 mill. kroner til nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger og regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes, narkolepsi og autisme. 44 Det er godkjent 42 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2012 etter ny forskrift (Prop. 1 S, ). 44 Gjennom «andre overføringer» (jf. Avsnitt 5.1.8) er det også bevilget midler til kompetansesentre i primærhelsetjenesten. De regionale helseforetakene kan søke om midler til kompetansetjenester etter faste frister om etablering. Helsedirektoratet sender en anbefaling til departementet som avgjør finansiering av kompetansetjenestene. Det er også opprettet et betydelig antall regionale og nasjonale kompetansesentre som understøtter forskning og kompetanseutvikling innenfor ulike fagområder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange av disse finansieres gjennom Helsedirektoratet, og er organisatorisk tilknyttet universitets- og høyskolesektoren. Helsedirektoratet foretar for tiden en gjennomgang av disse sentrene (Jf. Forskningsmeldingen Meld. St 18 ( )). Betydelig forskning som en del av kontinuerlig drift Det er både forventet og ønsket fra Helse- og omsorgsdepartementet at deler av helseforetakenes driftsmidler skal brukes på forskning. Samlede driftsmidler ved de regionale helseforetakene var på ca. 100 mrd. kroner i De regionale helseforetakene er spesielt tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning. Universitetssykehusene har i tillegg et særskilt ansvar for klinisk translasjonsforskning, teknologisk avansert forskning, og for utdanning og etablering av nettverkssamarbeid i regionen. Dette er regulert i lov og forskrift. 45 Finansieringen av (somatisk) pasientbehandling i helseforetakene finansieres med en driftsbevilgning der 60 pst. er en basisbevilgning og 40 pst. er en aktivitetsbasert bevilgning. Størrelsen på basisbevilgningen bestemmes blant annet av antall innbyggere i en region og dens alderssammensetning og er uavhengig av produksjon av helsetjenester. Det aktivitetsavhengige tilskuddet beregnes utfra utført aktivitet, eksempelvis antall kirurgiske operasjoner. 80 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

81 Det er også ønsket at helseforetakene investerer i helsetjenesteforskning og infrastruktur som et ledd i økt kvalitets- og effektivitetsutvikling av egne tjenester. Departementet legger ingen føringer på hvor mye av driftsmidlene i de regionale helseforetakene som skal gå til forskning. Unntaket er at departementet forventer at minst 15 mill. kr totalt fra de fire RHFene skal gå til samhandlingsforskning. Alle de regionale helseforetakene har utarbeidet overordnende forskningsstrategier 46 og etablert regionale forskningsutvalg (RFU) som skal fungere som rådgivende organ i forskningsstrategiske spørsmål for styret og administrasjonen i helseforetakene. Hvordan midlene disponeres vil variere mellom behovene innenfor de ulike helseregionene. Det fremkommer av de regionale helseforetakenes FoU Strategier at noe av driftsmidlene brukes til å finansiere forskerstillinger og utstyr, mens foretakene også bruker driftsmidlene til strategisk for å finansiere forskning å bedre kvaliteten i tjenestene, for å bygge opp forskningsmiljøer eller for å øke budsjettrammen for søkbare forskningsmidler. Helseforetakene har siden 2006 rapportert hvor mye ressurser som brukes på forskning. For 2011 rapporterte de regionale helseforetakene samlet ressursbruk til forskning og utvikling inkludert personell, infrastruktur og eksterne finansieringskilder på vel 2,5 mrd. kroner, noe som tilsvar- 46 Se Forskningsstrategi Helse Sør-Øst ( ), Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF ( ), Forskningsstrategi HelseNord ( ), Forskningsstrategi Helse Nord ( ) te om lag 2,4 prosent av totalbudsjettet til de regionale helseforetakene (Prop. 1S, ). Anslaget på 2,5 mrd. er brukt som utgangspunkt for beregning av departementets bevilgninger til FoU i Statsbudsjettanalysen (2012). Anslaget er høyere enn det departementet øremerket til forskning (i underkant av 1 mrd. i 2012 til øremerket forskningstilskudd og til kompetansetjenester). Foretakenes løpende forskning finansiert av driftsmidler er med andre ord betydelig. Selv om rapporteringen er en viktig del av mål- og resultatstyringen, påpeker representanter fra departementet i intervju at det er usikkerhet knyttet til anslaget som gjør det vanskelig å sammenligne forskningsinnsatsen over tid og med andre forskningsutførende sektorer. Det er flere grunner til dette. For det første er datagrunnlaget basert på en egenrapportering. Selv om det er gjort et omfattende arbeid med å utvikle og innarbeide enhetlige rapporteringssystemer har det vært endringer i rapporteringsmetoder over tid, samtidig som departementet forventer at rapporteringsrutinene kan variere mellom ulike helseforetak. Fra og med 2007 omfattet rapporteringen utviklingsarbeid (inkluderer nå både forskning og utvikling) for å samordne rapporteringen fra helseforetakene med den nasjonale FoU-statistikken. Både departementet og tidligere studier 47 påpeker at definisjon av utviklingsarbeid og avgrensing både mot forskning og andre aktiviteter i helsetjenesten er ikke entydig. 47 Se for eksempel Wiig og Gunnes (2009) som det er referert til i SIN- TEF (2010). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 81

82 For det tredje er det krevende å måle forskningskomponenten i ulike aktiviteter og mye av rapporteringen om ressursinnsats er knyttet til stillinger (forskere, phd. Post-doc o.a.). Faktorer som endringer i pensjonsordninger kan også ha betydning for beregningene av ressursinnsats uten at dette har direkte betydning forsknings-aktivitetene. For det fjerde utfører helseforetakene også forskning med finansiering fra andre kilder eksempelvis fra universitetene, Forskningsrådet, frivillige organisasjoner (eksempelvis Kreftforeningen), EU programmer, Legemiddelindustrien og andre kilder. Prosjekter som er organisert og finansiert utenom helseforetakene kan være gjennomført helt eller delvis av helseforetakenes ansatte og således være talt med som en del av ressursbruken Forskningsrådet Helse og omsorgsdepartementet tildelte ca. 300 millioner kroner til programmer i Forskningsrådet i Bevilgningen dekker bl.a. ni forskningsprogram, fire strategiske satsinger og to evalueringer i Forskningsrådet. De største pågående programmene (målt i Helse- og omsorgsdepartementets bevilgninger) er programmet TJENESTER ( ), PSYKSISK ( ), KLINISK ( ), FOLKEHELSE ( ), RUSMIDDEL ( ), STAMCELLER ( ) og KREFTSATS ( ). Disse syv programmene utgjorde om lag 80 pst. av bevilgningen i 2012 (jf. Figur 5.2). Programmene i Forskningsrådet skal primært frembringe anvendt forskning og folkehelseforskning (folkehelse, rus, psykisk helse), mens programmet Tjenester er særlig rettet mot forskningsaktiviteter i og om primærhelsetjenesten. Departementet finansierer også strategiske satsninger som er aktiviteter som departementet eller Forskningsrådet mener at det ikke har vært hensiktsmessig å organisere som et eget program. En årsak kan være at det øremerkede beløpet er for lite til at det lar seg forsvare å ha et forskningsprogram. En annen årsak kan være at temaet ligger i grenselandet mellom to eller flere pågående program slik at det er ønskelig med samarbeid om en satsing. Videre finansierer departementet fortiden to forskningsbaserte evalueringer på hhv. Mammografiprogrammet (avsluttes 2013) og av Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet gir styringssignaler til utarbeidelsen av nye programmer, strategier og møter med Forskningsrådet, mens Helsedirektoratet representerer sentrale helse- og omsorgsforvaltningen i programstyrene. Både Helseog omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet bidrar i utforming av nye programplaner Bevilgninger til forskningsinstitutter Departementet finansierer forskning i forskningsinstituttene; Folkehelseinstituttet og Statens senter for rusmiddelforskning (SIRUS). Ingen av disse instituttene omfattes av retningslinjene for basisfinansiering, men mottar bevilgninger direkte fra Helse- og omsorgsdepartementet fordi forskningen utføres som en del av deres forvaltningsoppgaver. Nasjonalt folkehelseinstitutt ble grunnlagt i 1929 med ansvar for å forsyne befolkningen med vaksiner, og utførte også kjemiske analyser av vann og mat. I etterkrigstiden utvidet instituttet sin forskningsvirksomhet og etter innlemmelse av andre institusjoner på tidlig 2000-tallet fikk instituttet ansvar for alle nasjonale helseregistre (unntatt Kreft- 82 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

83 registeret) og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge, samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning. Instituttet gir råd og bistand til myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum. Instituttet skal drive helseovervåking for å følge befolkningens helsetilstand, drive forskning og gi vitenskapelig baserte råd og formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår. nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Instituttet skal gi god rettsmedisinsk støtte til påtalemyndighet, politi og domstoler i forbindelse med straffesaker og tilsvarende saker med krav til høy rettssikkerhet. Instituttet skal også ivareta norske interesser og forpliktelser internasjonalt samt bistå departementet i dette arbeidet. Folkehelseinstituttet hadde omkring ansatte. Bevilgningen fra departementet var på ca. 1,1 mrd. kroner i Videre er det instituttets oppgave å sikre Norge Departementet legger gjennom tildelingsbrevet FIGUR 5.2 Helse- og omsorgsdepartementets bevilgninger til programmer i regi av Forskningsrådet målt i faste 2012-kroner Annet: Evalueringer og prosjektstøtte Andre programmer TJENESTER - Helse- og omsorgstjenester RUSMIDDEL - Rusmiddelforskning PSYKISK - Psykisk helse 100 KREFTSATS (tidl. KREFT) KLINISK - Klinisk forskning FOLKEHELSE - Folkehelse STAMCELLER - Stamcelleforskning Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av DAMVAD UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 83

84 føringer for grunnfinansiering (drift), forskningsaktiviteter og forvaltningsoppgavene som departementet finansierer. Når det gjelder forskningsaktivitetene legger departementet både tematiske føringer og bestiller konkrete forskningsoppdrag. På linje med Folkehelseinstituttet, finansierer også Helse og omsorgsdepartementet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 48 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er en selvstendig institusjon som ble opprettet i 2001 ved en sammenslåing av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjonen samt biblioteket i det daværende Rusmiddeldirektoratet. SIRUS skal først og fremst utføre forskning og kunnskapsformidling knyttet til bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og andre avhengighetsskapende stoffer med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Instituttet skal kartlegge og analysere helsemessige skadevirkninger, årsaker til misbruk og tiltak som kan bidra til å redusere misbruk. Klinisk og/eller biomedisinsk forskning faller i utgangspunktet utenfor instituttets forpliktelser. I 2012 hadde instituttet 50 ansatte (opp fra 23 ansatte i 2001). Bevilgning fra departementet utgjorde omkring 40 millioner kroner i 2012 noe som tilsvarte om lag 90 pst. av samlede inntekter. Departementet legger i tildelingsbrevet både tematiske føringer og bestiller konkrete forskningsoppdrag. Resterende 10 pst. kommer fra prosjektstøtte fra Forskningsrådet, tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og gjennom samarbeid med andre forskningsinstitutter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Departementet etablerte i 2004 et Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter en sammenslåing av tre ulike miljøer. 50 Kunnskapssenteret skal hovedsakelig bidra med og innhente, oppsummere, analysere og formidle forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Senteret drifter kunnskapsformidlingskanaler (eksempelvis Helsebiblioteket) 51 og utarbeider systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og tiltak. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten og å understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten. I tillegg til å oppsummere eksisterende kunnskap frembringer også senteret egen kunnskap og forskning knyttet til kunnskapssenterets oppgaveportefølje og ansvarsområder. Forskningen er blant annet knyttet til målinger av kvaliteten på helsetjenesten basert på nasjonale brukererfaringsundersøkelser, utvikling av kvalitetsindikatorer som kan brukes i internasjonale sammenligninger og vurdering av ressursbruk og helseeffekt gjennom helseøkonomiske modeller. Senteret utfører også forvaltningsoppgaver knyttet til pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret skal også etablere prosesser for å øke kompetansen i og forståelsen for kunnskapsbasert praksis og politikkutforming gjennom formidling og undervisning og deltar på en rekke internasjonale fora. 48 Frem til lå instituttet under det daværende Arbeids- og sosialdepartementet, men ble fra overført til Helse- og omsorgsdepartementet. 49 SIRUS Årsmelding 2011 (2012) 50 Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) og Enhet for kunnskapshåndtering i Sosial og helsedirektoratet. 51 For eksempel har Kunnskapssenteret ansvaret for Helsebiblioteket ble etablert i 2006 og er en offentlig, nettbasert kunnskapstjeneste for alle grupper helse- og omsorgspersonell. 84 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

85 Senteret er et statelig forvaltningsorgan hvis formål og arbeidsområder er fastsatt i egne vedtekter av Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret har 145 årsverk i Departementet tildeler om lag 140 millioner kroner til Kunnskapssenteret i Primærforskning anslås til om lag 30 millioner kroner. 52 Bevilgningen utgjorde om lag 67 pst. av samlet driftsbudsjett som var på 212 millioner kroner Tilskudd til og via Helsedirektoratet Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan som ligger under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet. 53 Helsedirektoratet målsetning er å styrke helsen til hele befolkningen og på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. 54 Helsedirektoratet har tre roller; faglig rådgiver iverksetter av vedtatt politikk forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren Helsedirektoratet administrerer og forvalter store deler av helselovgivningen på vegne av departementet og har myndighet til å anvende og fortolke lover og regelverk. 55 I tillegg forvalter Helsedirektoratet tilskudd på veiene av Helse og omsorgsdepartementet, men også andre departement (eksempelvis Kommunal og regional departementet og Arbeidsdepartementet). Direktoratet samarbeider tett med en rekke aktører knyttet til helse- og omsorgssektoren inkludert helseforetakene, kommunene, flere departement, Kunnskapssenteret for helsetjenesten og andre statelige myndigheter som Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Legemiddelverket. Direktoratet har også en sentral rolle internasjonalt eksempelvis i Verdens Helseorganisasjon (WHO). Direktoratet har en rekke oppgaver knyttet til forskning og representerer departementet i de ulike programkomiteene i Forskningsrådet. Direktoratet har også et selvstendig ansvar for kunnskapsinnhenting som er nødvendig for ivaretagelse av sin rolle og dermed egen faglig utvikling. Direktoratet tildeler også midler til kompetansehelsetjenestene i primærhelsetjenesten, samt midler til allmennmedisinske forskningsenheter, NAFKAM og Regionale odontologiske kompetansesentre. Helsedirektoratet har omkring 1200 årsverk (inkl. 580 årsverk i Helseøkonomiforvaltningen, HEL- FO 56 ). I henhold til Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, 2012) utgjorde forskning helsedirektoratet i underkant av 60 millioner kroner Andre overføringer og kunnskapsinnhenting 52 I følge Helse og omsorgsdepartementet (Meld. St. 18, ) er om lag 20 pst. av virksomheten primærforskning, 20 pst. administrasjon og resten er kunnskapsformidling. 53 Helsedirektoratet har også oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet. 54 Fra Helsedirektoratets hjemmeside. 55 Eksempelvis lov om medisinsk utstyr, abortloven, tobakksloven, alkoholloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven I motsetning til andre departement har ikke helse- og omsorgsdepartementet egne midler de selv 56 Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) ble i 2009 etablert som Helsedirektoratets ytre etat som følge av overføring av forvaltningsansvaret på helserefusjonsområdet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 85

86 tildeler til forskningsaktiviteter. Departementet har imidlertid noe midler til kunnskapsinnhenting, utredninger og evalueringer av tiltak. Løpende kunnskaps og forskningsbehov innhentes primært fra underliggende etater som Helsedirektoratet og herunder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten underliggende forskningsinstitutter og de regionale helseforetakene. Også leveranser fra andre underliggende etater kan i noe omfang regnes som forskning (herunder fra Statens legemiddelverk, Statens Strålevern og Mattilsynet (som forvaltningsmessig er underlagt Landbruks- og matdepartementet). Videre bevilger departementet midler i form av særskilte overføringer, mindre prosjektbevilgninger, tilskuddsordninger og utviklingstiltak eksempelvis innen psykisk helsevern, primærhelsetjenesten, tannhelsetjenesten og rehabilitering som i noen grad også omhandler forskning. Basert på Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, 2012) utgjorde andre overføringer og egen kunnskapsinnhenting om lag 140 millioner kroner (tilsvarende ca. 4 pst. av samlede anslåtte bevilgninger til forskning) i Avveininger mellom ulike finansieringsmekansimer Som det framgår tildeler Helse- og omsorgsdepartementet betydelige beløp til forskning gjennom et bredt spekter av kanaler. Departementets grad av styring av bevilgningene varierer, og både styringen og finansieringsmekanismene synes i stor grad å være preget av de ulike formålene forskningen har, men også av den norske modellen for finansiering av helsesystemet. Tradisjonelt har Helse og omsorgsdepartementet finansiert forskning som er av nasjonal viktighet og langsiktig karakter gjennom Forskningsrådet eller ved å etablere kompetansemiljøer eller forskningsinstitutter eksempelvis FHI, SIRUS, Forskningsrådet eller forskningsinstitutter. Kompetansetjenestene og kompetansesentrene skal bidra til økt kvalitet og bedre ressursbruk gjennom spesialisering og arbeidsdeling. Det er etablert kompetansetjenester både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Departementet vurderer kontinuerlig behov og finansiering av kompetansetjenesten i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet gjennomfører nå en evaluering av kompetansetjenesten i primærhelsetjenesten. Departementets finansiering av forskning og forskningsinfrastruktur i underliggende forskningsinstitutter (Folkehelseinstituttet og SIRUS) har til hensikt å sikre forvaltningsrettet forskning og forskning som har eller er forventet å han en langsiktig betydning. Langsiktig finansering av folkehelseforskning (herunder rusmiddelforskning) vurderes av departementet som viktig for å opprettholde kompetanse og fagmiljøer. Behovet for stabil finansiering av folkehelseforskning ble også vektlagt utfra at dette forskningsområdet ikke uten videre har samme oppmerksomhet og status som annen medisinsk forskning. Departementet finansierer i økende grad forskning gjennom programmer og strategiske satsninger i regi av Forskningsrådet. Departementet påpeker at programmer og satsninger i Forskningsrådet er spesielt sentralt for å frembringe forskning som er av nasjonal karakter. 86 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

87 Forskningsmidlene som HOD tildeler gjennom Forskningsrådet er midler til såkalt anvendt forskning. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for finansieringen av grunnforskning gjennom bevilgninger til UH sektoren og til grunnforskningsprogrammer i Forskningsrådet. Grunnforskningen er ikke primært tenkt å dekke departementets eller forvaltningens behov selv om grunnforskningen kan frembringe kunnskap som får betydning for fremtidig regelverk eller rammebetingelser. Man kunne i tenke seg at det øremerkede forskningstilskuddet skulle tildeles gjennom en nasjonal ordning (eksempelvis i regi av Forskningsrådet). I følge departementet er hensikten med de regionale ordningene at prosjektene er ment å styrke de regionale forskningsmiljøene og særlig bidra til økt kvalitet og effektivitet i tjenesteutføringen ved de regionale helseforetakene, mens programmene i regi av Forskningsrådet er ment å frembringe forskning av nasjonal relevans. Departementet påpeker at programmene i Forskningsrådet gjennom finansering og utvikling av programplaner med andre departement kan legge til rette for tverrfaglig og tverrsektoriell forskning (finansiert av flere departement). Dette ansees som en viktig merverdi ved å allokere midler gjennom Forskningsrådet. De største forskningsbevilgningene går imidlertid via de regionale helseforetakene gjennom øremerkede tilskudd og gjennom helseforetakenes driftsmidler. Helseforetakene har et lovbestemt ansvar for pasientbehandling, utdanning og forskning, herunder utvikling av forskningskompetanse, forskningsmiljøer og noe som betinger at helseforetakene bruker av driftsmidlene til å finansiere forskning. Det er viktig at det som skjer i helseforetakene er kunnskapsbasert. Helseforetakenes driftsrettede forskningsbehov kan til en viss grad sammenlignes med behovet til ethvert kunnskapsintensivt foretak. Ordningen med øremerkede midler til forskning ble opprettet i 2004 for å øke forskningsaktiviteten og kvaliteten i helseforetakene. Det var aldri tenkt at tilskuddsordningens rammer alene skulle dekke forskningsaktivitetene, men gi et ekstra insentiv til økt forskningsinnsats. Departementet er ikke involvert i prosjektutvelgelsen, men oppfordrer de regionale helseforetakene å påse at prosjekter som kan søke Forskningsrådet bruker denne arenaen, på samme måte oppfordres også helseforetakene og forskningsprosjekter som vurderes som særskilt gode er oppfordret til å søke midler gjennom rammeprogrammet i EU. Departementet vurderer de regionale helseforetakene som den som er nærmest når det gjelder å vurdere egne forskningsbehov. Videre anser departementet det som nyttig med kort vei fra forskning til klinikk og dermed pasientbehandlingen. Hensynet til konkurranse og forskningskvalitet ivaretas gjennom forskningstilskuddsordningens finansierings-mekanisme (blant annet gjennom Samarbeidsorganene). For eksempel følger Helse- og omsorgsdepartementet helseforetakenes utvikling i vitenskapelige publikasjoner, graden av internasjonalt medforfatterskap i vitenskapelige publiseringer, samlet ressursbruk til forskning og utvikling (herunder andel til psykisk helse og rus), forskningsaktivitet på prioriterte fagområder (inkludert samhandlingsforskning), søknader og tildelte midler fra Forskningsrådet og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling og status og resultater for etablert UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 87

88 forskningssamarbeid mellom regionale helseforetak (Meld. St.1 ( ). Det er også utviklet en rekke indikatorer for innovasjons-aktivitet. Departementet påpeker at både de øremerkede tilskuddene til forskning i helseforetakene 57 og programmer i regi av Forskningsrådet har vært sentrale for å løfte både forskningsaktivitet og forskningskvalitet i sektoren. 5.2 Framtidige kunnskapsbehov på et begrenset antall områder. Internasjonalt samarbeid om forskning og forskningsfinansiering (eksempelvis i EU) kan bidra til effektiv ressursutnyttelse og videreutvikling av de beste miljøene. Helsetjenesteforskning er prioritert i EUs 7 rammeprogram for helseforskning, likevel er helsetjenesteforskning i større grad enn medisinsk forskning nasjonal. Bakgrunnen for dette er at finansieringssystemene og helsesektoren er ulik for hvert land og ved at tjenesteutføringen skjer lokalt. Forskning innen helse og omsorg er et av regjeringens prioriterte tematiske områder 58 blant annet begrunnet av en aldrende befolkning, vekst i antall livsstilssykdommer (overvekt, diabetes, kols kreft, demens o.a.) og en rask medisinsk utvikling, for eksempel innen medisinsk teknologi og genteknologi. Både gjennom Forskningsmeldingen (Meld. St. ( ) og våre intervjuer med departementet og tyder på at hovedtyngden av helse- og omsorgsforskningen har ligget på klinisk forskning og translasjonsforskning. Samlet sett er det også denne forskningen som har vokst mest i Norge. Av forskningen som departementet finansierer er særlig medisinsk forskning og folkehelseforskning internasjonal ved at forskningsresultater er landuavhengig og kan spres over landegrenser ved hjelp av være moderne teknologi. Selv om Norge ansees som internasjonalt ledende på flere områder (nevro, kreft og enkelte områder innenfor stamcelleforskning o.a.) er det en økende erkjennelse av at Norge bare kan være verdensledende 57 Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene (SINTEF, 2010). 58 jf. St.meld. nr. 30 ( ) Vilje til forskning, St.meld. nr. 7 ( ) Et kunnskapsbasert og bærekraftig Norge og Forskingsmeldingen (St. prop. 1 ( )). Gitt utfordringene som følge av den demografiske utviklingen og total ressursbruk i sektoren, er det i følge departementet behov for å fokusere forskningsinnsatsen mer mot helse- og omsorgstjenesteforskning. Dette gjelder både forskning knyttet til organisering og ressursbruk av norske helsetjenester og utvikling av metoder for å sammenligne helsetjenester internasjonalt. Videre har NHD og HOD gått sammen om en felles ti-årig satsing på innovasjon i helse- og omsorgssektoren som blant annet har resultert i etableringen av et nytt program i Forskningsrådet og Innovasjon Norge knyttet til forskning, utvikling og innovasjon i helserelaterte virksomheter. 5.3 Også andre departementet tildeler midler til FoU relevant for helse og omsorgssektoren Helse- og omsorgsdepartementet er ikke alene ansvarlig for forskning på helse- og omsorgsområdet. Kunnskapsdepartementet finansierer store deler av medisinsk grunnforskning gjennom bevilgningene til universitets og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet finansierer også en rekke grunnforskningsprogram i regi av Forskningsrådet. 88 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

89 Mens Helse og omsorgsdepartementet tildelte om lag 300 millioner kroner i 2012 til Forskningsrådet, var Forskningsrådets totale innsats innenfor temaområdet helse på vel 900 mill. kroner i BIO- TEK21 (etterfølgeren til FUGE), FORNY, NANO- MAT er eksempler på programmer som også er ment å frembringe forskning på helse og omsorgssektoren. Tillegg finansierer Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet midler til forskning på velferdsområdet, eksempelvis i programmer som Velferd, arbeidsliv og migrasjon og Sykefravær, arbeid og helse. Utenriksdepartementet/Norad finansierer også forskning på eksempelvis global helse- og vaksinasjonsforskning og folkehelseforskning i et globalt perspektiv gjennom Forskningsrådet og gjennom andre finansieringsmekanismer. I tillegg er Sentre for Fremragende Forskning (SFI) relevante for den helsesektoren. Sentrene har i stor grad vært finansiert av Forskningsfondet og fra og med 2013 over Kunnskapsdepartementets budsjett. Aktuelle helserelaterte sentra er: Senter for telemedisin og bioprospektering i Tromsø, Senter for stamcelle- og kreftforskning i Oslo, Senter for bildeteknologi i Trondheim og Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap i Oslo. Kunnskapsdepartementet tildeler midler på vegne av alle departementene til EUs rammeprogram for forskning og teknologiutvikling som norske miljøer kan hente tilbake gjennom deltagelse i disse programmene. Nærings- og handelsdepartementet finansierer også forskning og innovasjon i helsesektoren både gjennom programmer i Forskningsrådet (eksempelvis gjennom BIA) og gjennom Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er etablert for å bidra gjennom finansielle virkemidler til lønnsom næringsutvikling og har en rekke virkemidler først og fremst for å støtte innovasjon. Programmet Forskningsog utviklingskontrakter (OFU/IFU) er virkemiddel som skal fremme innovasjon gjennom forskning. I tillegg investerer også private aktører i FoU på helseområdet. 5.4 Organisering av FoU arbeidet Intern organisering i departementet Koordineringsansvaret for arbeidet med forskning og innovasjon i Helse- og omsorgsdepartementet er lagt til Seksjon for forskning og utvikling i Spesialisthelsetjenesteavdelingen. Departementet har en forskningskoordinator for forskning som er tilknyttet denne avdelingen. Forskningskoordinatoren og leder for seksjon for forskning og utvikling leder et FoU forum med representanter fra alle fagavdelingene. I praksis er det 2-3 personer i seksjon for forskning og utvikling i spesialisthelsetjenesteavdelingen som har arbeider med forskning og innovasjon som et hovedansvarsområde. Forskningskoordinatoren har ansvaret for koordineringen med andre departement og deltar i Departementenes Forskningsutvalg. Seksjonens leder er observatør i Regjeringens Forskningsutvalg. Departementet har for øvrig tett dialog med Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har først og fremst en sekretariatsfunksjon for politisk ledelse UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 89

90 og ansvar for etatsstyring. Dette innebærer at selv om forskning spiller en sentral rolle for helse- og omsorgssektoren er både bruk av forskning og koordinering av aktivitetene i stor grad lagt til de underliggende etater og i en rekke samarbeidsfora (jf. Avsnitt 5.4.2). Særlig Helsedirektoratet spiller en sentral rolle i innhenting og bruk av den politikk- og forvaltningsrettede forskningen. Helsedirektoratet har etatsansvaret for kunnskapssenteret og sitter i programstyrene i Forskningsrådet. Forskningen i regi av spesialisthelsetjenesten styres i stor grad av de regionale helseforetakene i tråd med helseforetaksmodellen. Vi må kunne anta at dette er basert på en hensiktsmessighetsvurdering ettersom Helsedirektoratet har et betydelig forvaltnings-, koordinerings- og rådgivningsansvar. Departementet understreker betydningen ved å ha en armlengdes avstand til de enkelte forskningsprosjekter, men ser et økende behov for en tettere oppfølging av forskningsaktivitetene og for å koordinere innsatsen for å sikre kvalitet og relevans gjennom bedre utnyttelse av forskningsmidlene og prioriteringer fremover. Helse og omsorgsdepartementet har i 2013 tatt initiativ til etableringen av et permanent topplederforum for dialog mellom representanter fra helseog omsorgstjenesten, akademia, næringsliv, brukerorganisasjoner, grûndere og andre aktører med ansvar for finansiering og/eller gjennomføring av forskning og innovasjon. Formålet er at forumet skal være en arena for å: Etablere dialog og nettverk mellom aktørene Bidra til nødvendig samordning og samarbeid mellom aktørene som finansierer, utfører og anvender forskning, utvikling og innovasjon Synliggjøre utfordringer og forsknings- /kunnskapsbehov i sektoren Bidra til kunnskapsspredning og implementering av forskningsresultater og innovasjoner i tjenestene Økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon Sikre best mulig ressursutnyttelse og infrastruktur Parallelt er det igangsatt et større strategiarbeidet på området. Strategigruppen skal utforme en tverrsektoriell helhetlig strategi for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg (Helseogomsorg21). Forskningsrådet er sekretariat for strategiarbeidet. Strategien skal være ferdig juni Forumet er tenkt å bli permanent og skal møtes 2-4 ganger i året. Det første året skal forumet være referansegruppe for strategiprosessen. Etter at strategien er levert fra strategigruppa, skal forumet bidra til at mål og tiltak i strategien blir fulgt opp. 59 Departementet vil også gjennomgå både egen organisering av forskningsarbeidet og hvilken rolle de ulike forsoningsaktørene og finansieringsmekanismene skal spille fremover. Departementet vil blant annet i samråd med Helsedirektoratet tydeliggjøre forskningsansvaret og rolledelingen mellom dem, jf. at Helsedirektoratet sitter som departementets representanter i programstyrene i Forskningsrådet Identifisering og formidling av forskningsbehov. 59 Jf. Forskningsrådet at_for_helseomsorg21/ UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

91 Med sykehusreformen ble det lagt vekt på at forskningsaktivitetene i helseforetakene skal koordineres mellom helseforetakene, og mot universiteter og Forskningsrådet, og det er etablert flere samarbeidsfora som har ansvar for å identifisere forskningsbehov og koordinere forskningsinnsatsen. Regionalt er det etablert samarbeidsorgan mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler som behandler alle relevante saker om forskning, herunder fordeling av det øremerkede tilskuddet til forskning. Dette er regulert i vedtekter og egen instruks til de regionale helseforetakene. Forskningsrådet deltar i alle de regionale samarbeidsorganene med universitetene. To eksempler på nasjonale koordineringsfora Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning og de regionale helseforetakenes strategigruppe og ( Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) er et rådgivende organ som skal sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. Universiteter, høyskoler og de regionale helseforetakene er representert, foruten Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, en representant fra høyskolene og brukerrepresentanter. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og Kreftforeningen har observatørstatus, Den regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning er opprettet for å koordinere de fire regionale helseforetakene i forskningsrelaterte spørsmål. Helsedirektoratet, Forskningsrådet, NI- FU, CRIStin, Kunnskapssenteret og Helse- og omsorgsdepartementet er observatører. Helse- og omsorgsdepartementet innhenter kunnskap om forskningsbehov gjennom disse foraene, men også gjennom den direkte kontakten med underliggende etater, kunnskapssenteret, forskningsinstitutter, helseforetak, Stortinget o.a. For Helse- og omsorgsdepartement spiller også media og publikum en betydelig rolle i å sette søkelys på problemstillinger og således avdekke eventuelle forskningsbehov. Videre har forskningsprioriteringer vært preget av de institusjoner og forskningsmiljøers ulike interesser. Innen helse- og omsorgstjenesten, hvor det foregår betydelig forskning både i Norge og internasjonalt, er det spesielt krevende å følge kunnskapsstatusen løpende og så utledes hvilke udekte forskningsbehov man skal prioritere. Helse og omsorgsdepartementet har sammen med Kunnskapssenteret tatt initiativ til å utvikle en modell for å kartlegge forskningsstatusen og forskningsbehov («gap») basert på britiske erfaringer. Dette systemet kalles Health Research Classification System og er blant annet tatt i bruk i helseforetakene og Forskningsrådet for de programmene HOD finansierer. Systemet skal også benyttes i CRIStin for å få en oversikt utover helsesektoren. Forskningsrådet finansierer også jevnlige evalueringer av forskningsaktivitet og tiltak som finansieres over departementets budsjetter. Slike evalueringer fungerer også som kunnskapsgrunnlag for vurderinger av forskningsbehov og i utviklingen av rammevilkår for forskning. For eksempel ble fagevalueringen for biologi, medisin og helsefag ferdigstilt i To oppfølgingsutvalg vil høsten 60 Jf. isin+og+helsefag/ UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 91

92 2013 levere rapporter med prioriterte oppfølgingstiltak. 18 ( ) og Samhandlingsforskningsstrategien ( ). De ulike innspillene blir vurdert løpende, men det er budsjettbehandlingene som til syvende og sist avgjør departementets øremerkede bevilgninger til forskning som for alle andre områder departementet finansierer Fremtidige forskningsbehov på helse- og omsorgsområdet, samt muligheter og utfordringer som følge av teknologisk utvikling og globalisering gjør at departementet ser et behov for en mer overordnet vurdering av forskningsaktivitetene og prioriteringer av forskningsinnsatsen fremover. Det er etablerert et permanent topplederforum for dialog mellom representanter fra helse- og omsorgstjenesten, akademia, næringsliv, brukerorganisasjoner, grûndere og andre aktører med ansvar for finansiering og/eller gjennomføring av forskning og innovasjon. Topplederforumet skal utforme en tverrsektoriell helhetlig strategi for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg. Strategien skal være ferdig juni Det å innhente kunnskap om utfordringer og muligheter som helse- og omsorgssektoren står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å finne gode løsninger fra et bredt spekter av aktører blir sentralt i strategiprosessen. Det er også forventet at prosessen kan bidra til å sette søkelys og skape legitimitet for prioriteringer fremover. Helse- og omsorgsdepartementet formidler forskningsbehov og forskningsprioriteringer gjennom stortingsmeldinger, budsjettforslaget, og strategidokumenter. Eksempler er Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi (2006), Nasjonal helse- og omsorgsplan. Meld S nr 10 God kvalitet trygge tjenester, Forskningsmeldingen (Meld. St. Forventninger til de underliggerne etater og foretak blir kommunisert gjennom tildelingsbrev og styringsdialog. Videre skal det i 2013 det legges fram en tverrdepartemental folkehelsestrategi og en Stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Disse vil også omhandle fremtidige kunnskapsbehov Spredning av forskningsresultater Det foregår omfattende forskning på helse- og omsorgsområdet både i Norge og utenlands. Helseog omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for formidling av kunnskapsbehov, men ansvaret der i stor grad delegert til underliggende etater. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og medisinske kompetansesentre og kompetansetjenester er tillagt et særskilt ansvar for formidling av ny kunnskap i sektoren (jf ). Gjennom systematiske kunnskaps-oppsummeringer bidrar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til å legge grunnlag for prioriteringer i helsetjenesten og synliggjøre områder der det er behov for mer forskning. CRIStin og Helsebiblioteket er to kanaler som særlig er sentrale i rapportering og formidling av vitenskapelige publikasjoner. CRIStin 61 er det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge. CRIStin er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere og profilere publikasjonsdata, prosjekter, enhe- 61 Current research informationsystem in Norway 92 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

93 ter og kompetanseprofiler. Systemet brukes også til innrapportering av publikasjonspoeng. Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som ble lansert i 2006 og som gir norsk helsepersonell og studenter tilgang til ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Helsebiblioteket finansieres av HOD og de fire regionale helseforetakene og drives av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet forventer at underliggende forskningsinstitutter, kompetansesentra, Forskningsrådet og helseforetak formidler forskningsresultater både i vitenskapelige og populærvitenskapelige kanaler. Dette ansvaret følges opp i tildelingsbrev og styringsdialogen. Helse- og omsorgsdepartement forventer også at underliggende etater (direktorater og tilsynsmyndigheter) følger med på forskningen som er relevant for dem, slik at dette integreres i nasjonale faglige retningslinjer og anbefalinger. Departementet opplever at fagpersonalet spesielt innen spesialisthelsetjenesten er gode på å fange opp og absorbere aktuell forskning, men at det er ønske om og behov for å styrke formidlingsarbeidet i primærhelsetjenesten og i omsorgssektoren. Departementet anser videre til at kommunene har et særskilt medvirkningsansvar for forskning Jf. Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 93

94 6 Nærings- og handelsdepartementet 6.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Nærings- og handelsdepartementet i sin nåværende form ble etablert i 1997, men departementet har røtter helt tilbake til 1846 (Innenriksdepartementet). Som følge av endringer departementsstrukturen har nærings- og handelspolitikken både vært del av Industridepartementet ( ), Næringsdepartementet ( ) og Næringsog energidepartementet ( ). regelverket. Det skjer bl.a. gjennom arbeid i ulike internasjonale organisasjoner. Departementet er organisert i fem fagavdelinger, i tillegg til en administrasjonsavdeling og en kommunikasjonsenhet. Eierskapsavdelingen forvalter statens eierskap i 21 selskaper. Avdelingens hovedoppgave er å bidra til en profesjonell forvaltning av det statlige eierskapet, slik at det oppnås høyest mulig avkastning for staten, og en god og ansvarlig utvikling for selskapene. Nærings- og handelsdepartementet har sektorovergripende ansvar for næringspolitikken. Departementet har ansvar for å utforme næringsrettede virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering, som skal stimulere og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Næringsog handelsdepartementet forvalter også statens direkte eierandeler i markedsrettede selskaper innenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv. Departementets overordnede mål er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Verdiskapingen i næringslivet påvirkes av politiske beslutninger på en rekke områder som Næringsog handelsdepartementet ikke har direkte ansvar for. Næringslivets samlede rammebetingelser påvirkes i praksis av beslutninger, reguleringer, lover og regler på de fleste politiske områder. Næringsog handelsdepartementet arbeider derfor mot de fleste andre departement for å bidra til at beslutningene også i tilstrekkelig grad styrker verdiskapingsmulighetene i næringslivet. Internasjonalt regelverk har også betydning for norsk verdiskaping. En viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er å påvirke dette Næringspolitisk avdeling har ansvar for den generelle næringspolitikken, i tillegg til en egen seksjon for reiseliv. Avdelingen har også etatsstyring av Brønnøysundregistrene, Norges geologiske undersøkelse, Justervesenet, Norsk Akkreditering og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Maritim avdeling har et særskilt ansvar for maritime næringer: skipsfart, verft, og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører, og har etatsstyring av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene. Handelspolitisk avdeling bistår norske bedrifter i internasjonale markeder blant annet gjennom handelspolitiske tiltak som inngåelse av handelsavtaler og innsats for å profilere og fremme norsk næringsliv i utlandet. Forsknings- og innovasjonsavdelingen har ansvaret for politikkutvikling og virkemiddelbruk knyttet til forskning og innovasjon. Det innebærer bl.a. forvaltningsansvaret for Innovasjon Norge og SIVA, samt ansvaret for forvaltning av departementets tilskudd til Forskningsrådet. Figur 6.1 viser organisasjonskartet over departementet og tilknyttede virksomheter. 94 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

95 6.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU Nærings- og handelsdepartementet har som nevnt et overordnet ansvar for å bidra til verdiskaping i landet, uavhengig av bransjetilknytning, og forskning har stor betydning for dette. Departementet er opptatt av hele den forskningsmessige verdikjeden, fra grunnforskning i den ene enden, og til kommersialiseringsaktiviteter i den andre enden. Departementsstrukturen i Norge er bygget opp på en slik måte at det finnes sektordepartement innenfor enkelte næringer, eksempelvis innen fisk, landbruk samt olje og gass, med ansvar for forsk- FIGUR 6.1 Nærings- og handelsdepartementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Departementets hjemmeside UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 95

96 ningsbevilgninger til disse områdene. Nærings- og handelsdepartementet prioriterer således ikke midler til disse. Nærings- og handelsdepartementet har for øvrig et «særskilt» sektoransvar for den maritime næringen, representert ved en egen avdeling, og reiselivsnæringen, representert ved en egen seksjon. Dette medfører et særlig engasjement i forskning tilknyttet disse næringene. 6.2 Finansieringsmekanismer NIFU har gjennom sin statsbudsjettanalyse anslått at Nærings- og handelsdepartementet bevilget om lag 2,3 mrd. kroner til forskning i 2012, av et totalbudsjett på om lag 59 mrd. kroner. Anslaget på 2,3 mrd. kroner inkluderer om lag 0,4 mrd. kroner gjennom Innovasjon Norge. I Statsbudsjettanalysen (2012) er det estimert at av samlede anslåtte bevilgninger til FoU utføres det forskning for om lag 1,8 mrd. i Norge, mens det resterende utføres i utlandet. Departementet finansierer forskning i utlandet gjennom kontingenter til internasjonale organisasjoner på romforskning. Den største andelen av Nærings- og handelsdepartementets forskningsmidler går til Forskningsrådet. Departementet prioriterer støtte til forskning som bidrar til målet om størst mulig samlet økonomisk verdiskaping i Norge og forskning som bidrar til et bedret kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvikling. FIGUR 6.2 Anslagsvis fordeling av midler til forskning. Ca. 1,8 mrd. kroner i anslåtte bevilgninger i Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 0 % Innovasjon Norge 16 % NHD 0 % NGU, sjøfart 3 % Romvirksomhet 24 % Forskningsrådet (unntatt basisbevilgning) 45 % Basisbevilgning 12 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) 96 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

97 Nærings- og handelsdepartementet har arenaansvar for de teknisk- vitenskapelige forskningsinstituttene, og har således ansvar for å finansiere basisbevilgningen til disse. Videre finansierer Nærings- og handelsdepartementet forskning til romvirksomhet. Nærings- og handelsdepartementet påpeker at anslaget til NIFU når det gjelder romvirksomhet antakelig er for høyt, og at dette også gjelder omfanget av sjøfartsrettet forskning. -prosjektene direkte, har ordningen, gitt sin størrelse, betydning for sammensetningen av den virkemiddelporteføljen departementet finansierer Programmer i Forskningsrådet Nærings- og handelsdepartementet finansierer ulike program i Forskningsrådet, men mesteparten av bevilgningene går til såkalte brukerstyrte programmer Felles for de brukerstyrte programmene er at næringslivet i stor grad selv bestemmer hva slags tematikk som det skal forskes på. Figur 6.3 viser fordelingen av Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger til ulike programmer i regi av Forskningsrådet. Programmet som får størst bevilgning er BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena. BIA-programmet er en åpen konkurransearena, hvilket innebærer at prosjekter fra alle tematiske, konkurrerer om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial. Det er et poeng at prosjekter som kan få støtte gjennom andre programmer, ikke prioriteres i BIA-programmet. Prosjektene er initiert av næringslivet med utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og behov. støtte fra departementet. MAROFF Maritim virksomhet og Offshore- programmet, er brukerstyrt, men samtidig mer tematisk avgrenset, sammenliknet med BIA. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere de tre sentrale innovasjonsområdene miljø, avansert logistikk og transport, samt krevende og miljøvennlige maritime operasjoner. De øvrige brukerstyrte programmene Nærings- og handelsdepartementet finansierer er også mer tematisk avgrenset: BIONÆR med hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. GASSMAKS hovedmål er økt verdiskaping i naturgasskjeden IT-Funk IT-program for funksjonshemmede (avsluttes i 2012) Nærings- og handelsdepartementets andel i disse programmene er noe lavere enn BIA og MAROFF, bl.a. som følge at de omhandler temaer som andre departement har ansvaret for. Nærings- og handelsdepartementet er også medfinansiør i flere av Forskningsrådets store programmer. Disse programmene er i mindre grad brukerstyrt, og også andre departement bevilger midler til programmene. De store programmene er også tematisk avgrenset: BIOTEK2021 forskning innen bioteknologi NANO2021 forskning innen nanoteknologi RENERGI forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk VERDIKT forskning innen IKT Også andre brukerstyrte innovasjonsprogram får UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 97

98 Nærings- og handelsdepartementet er største bidragsyter i VERDIKT og NANO2021 og har også et koordineringsansvar i departementsfellesskapet for disse programmene. I tillegg støtter Nærings- og handelsdepartementet enkelte grunnforskningsprogrammer og enkelte handlingsrettede programmer, i tillegg til et par systemtiltak (FORNY og VRI). FORNY er Forskningsrådets program for å bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet. Programmet gir støtte til forskere, nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er). VRI (Virkemidler for regional Innovasjon) skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Nærings- og handelsdepartementet har valgt en noe tilbaketrukket rolle når det gjelder styring av forskningsprogrammene. Departementet er eksempelvis ikke representert i programstyrer eller programkomiteer, men styrer disse via budsjett, meldinger, proposisjoner, strategier og tildelingsbrev. Et unntak er imidlertid MAROFF-programmet, der Nærings- og handelsdepartementet har en noe tettere dialog med Forskningsrådet om programut- FIGUR 6.3 Bevilgninger fra Nærings- og handelsdepartementet til programmer i Forskningsrådet. Målt i 2012-kroner IT-FUNK Handlingsrettede programmer Grunnforskningsprogrammer GASSMAKS BIONÆR RENERGI VRI NANO2021 BIOTEK2021 VERDIKT FORNY MAROFF BIA Kilde: Forskningsrådet (2013) Bearbeidet av Damvad. 98 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

99 viklingen. Dette henger sammen med det særskilte sektoransvaret departementet har for maritim sektor. I 2012 bevilget Nærings- og handelsdepartementet ca. 840 mill. kr til programmer i Forskningsrådet. Det vil si at i overkant av 60 prosent av bevilgningene til Forskningsrådet gikk til forskningsprogrammer. Nedenfor beskriver vi hva øvrige av Nærings- og handelsdepartementets midler til Forskningsrådet finansierer Tilskudd til internasjonalt forskningssamarbeid Nærings- og handelsdepartementet finansierer en rekke ulike tiltak i regi av Forskningsrådet som skal bidra til økt internasjonalt forskningssamarbeid. Eksempelvis finansierer departementet prosjektetableringsstøtten, en økonomisk støtteordning til søknadsutforming for norsk deltakelse i EUs 7 rammeprogram. I 2012 gikk i underkant av 40 mill. kr. til ulike internasjonale nettverkstiltak SFI-ordningen De siste par årene har Nærings- og handelsdepartementet bevilget en mindre sum midler til såkalte Sentre for forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI-ordningen i Forskningsrådet. SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning, i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal videre utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. I 2012 ble det bevilget 10 mill. kroner til SFI sentre Strategisk institusjonsstøtte og andre infrastrukturtiltak Nærings- og handelsdepartementet støtter også andre institusjoner gjennom strategisk institusjonsstøtte. Institusjoner som får støtte fra Nærings- og handelsdepartementet er Simula på Fornebu (støttes også av Samferdselsdepartementet) i tillegg til at Nærings- og handelsdepartementet bevilger midler til strategiske universitets- og høyskoleprogrammer. Forskningsrådet forvalter også en bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forskning knyttet til nukleær virksomhet (forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller) Basisbevilgninger Nærings- og handelsdepartementet er såkalt arenadepartement for de teknisk industrielle forskningsinstituttene 63, og finansierer derfor basisbevilgningen til disse instituttene. Basisbevilgningene skal gi instituttene mulighet for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder og bidra til at instituttene er gode leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans. I 2012 bevilget Nærings- og handelsdepartementet 260 mill. kr i basisbevilgninger. Dette utgjør ca. 20 pst. av departementets bevilgninger til Forskningsrådet. Bevilgninger til basisfinansieringssystemet har økt betraktelig siden departementet fikk arena- 63 CMR,IFE, MARINTEK, NGI, NORSAR, Norut Tromsø, IKT, Norut Narvik, Norsk regnesentral, IRIS NT, SINTEF NT, SINTEF Energi AS, SINTEF Petroleumsforskning AS, TELTEK UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 99

100 ansvaret for de teknisk- industrielle instituttene i 2009 (45 pst økning, målt i faste 2012-priser) Forskning for politikkrelevant kunnskapsutvikling Som nevnt innledningsvis har Nærings- og handelsdepartementet også behov for kunnskap som er mer direkte knyttet til politikkutvikling. Forskningsrådet administrerer en del av denne typen kunnskapsutviklingsprosjekter. Eksempelvis har departement bevilget midler til kunnskapsutvikling for reiselivspolitikken, MER entreprenørskap og program for velferd, arbeid og migrasjon (VAM). Forskningsrådet bistår også departementet i statistikkproduksjon og annen dokumentasjon når departementet etterspør dette.. 64 Når det gjelder kunnskapsutviklingsprosjektene som Nærings- og handelsdepartementet selv initierer, er departementet tettere koblet på diskusjoner om prioriteringer og bruken av midlene, sammenliknet med hvordan departementet forholder seg til forskningsprogrammene Frittstående prosjekter i regi av Forskningsrådet Nærings-phd startet som et prøveprosjekt i BIA, men er nå et eget frittstående program i Forskningsrådet som Nærings- og handelsdepartementet støtter, sammen med Kunnskapsdepartementet. Bedrifter som inngår avtale om Nærings-ph.d. får et årlig økonomisk tilskudd fra Forskningsrådet som tilsvarer maksimalt 50 prosent av gjeldende stipendiatsats i tre år. Pengene gis som prosjektstøtte til bedriften og ikke som personlig stipend til den ansatte Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidlekunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser. Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner, og bedrifter og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer. Forvaltningsorganet mottar driftstilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet årlig, og i 2012 ble det bevilget totalt ca. 240 mill. kr til organet, men mesteparten av disse midlene går til helt andre aktiviteter enn det som kan omtales som forskningsaktiviteter OFU/IFU (Innovasjon Norge) Nærings- og handelsdepartementet finansierer OFU/IFU ordningen i regi av Innovasjon Norge. IFU/OFU er en tilskuddsordning som skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess. Ordningen bygger på en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift - som er den som søker om tilskudd og en kundebedrift. 64 Disse midlene benyttes også til å administrere SkatteFUNN 100 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

101 OFU/IFU-ordningen har i større grad et kommersialiseringsperspektiv enn et forskningsperspektiv. I 2012 bevilget Nærings- og handelsdepartementet 285 mill. kr. til IFU/FOU-kontrakter Midler til Romforskning Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for norsk finansiering av romforskning. Romforskningen finansieres gjennom bevilgninger til Norsk Romsenter og til kontingent til European Space Agency. Norsk romsenter er det strategiske, samordnende og utøvende organ for norsk romvirksomhet og skal fremme Norges interesser i den europeiske romorganisasjonen ESA og annet internasjonalt samarbeid. I tillegg skal Norsk Romsenter forvalte de nasjonale følgemidlene og statens eierinteresser innen romvirksomheten. Departementet dekker norsk kontingent til European Space Agency (ESA). Kontingenten dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram (som er obligatorisk). Programmet har som mål å bidra til å utvide forståelsen av grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv andre steder enn på jorda, de fundamentale kreftene i naturen, solen og solsystemet og universets opprinnelse. og Internasjonal romvirksomhet. Departementet finansierer også andre internasjonale avtaler og programmer om romvirksomhet (frivillig). ESA har programmer innen jordobservasjon, telekommunikasjon, teknologi, navigasjon, romtransport, romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning og romovervåking. som skal bidra til at bedrifter oppnår et høyt teknologisk nivå slik at Norge kan nyttiggjøre seg av de mulighetene ESA-medlemskapet åpner for. Programmene er et middel for å bistå norske aktørers inntreden på det kommersielle rommarkedet og bidrar til å utvikle rombaserte tjenester for å dekke nasjonale og offentlige behov på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Basert på Statsbudsjettanalysen (2012) bevilger departementet i 2012 ca. 560 millioner kroner til romforskning. Størsteparten av dette ansees som FoU i Statsbudsjettanalysen (2012) (ca. 530 millioner kroner). Anslagsvis utløser dette forskning tilsvarende 70 millioner kroner i Norge. Departementets representanter hevder i intervju at de anser at FoU innslaget trolig er noe overdrevet. NIFU meddeler imidlertid at i hht. Frascati-manualen skal all romforskning skal regnes som FoU, til tross for at deler av slik aktivitet etter hvert har fått en mer rutinemessig karakter Utredninger Nærings- og handelsdepartementet forvalter en egen budsjettpost til utredninger, evalueringer og tilsvarende. En andel av disse midlene har NIFU anslått som midler til forskning- og utvikling, men mesteparten er utredninger. Generelt for aktivitetene finansiert over denne posten, gjelder det at det dreier seg om konkrete og spissede problemstillinger som departementet trenger svar på innen en kort tidsramme. Fagavdelingene spiller inn forslag til prosjekter, mens planog administrasjonsavdelingen gjør innstillingen som politisk ledelse tar stilling til. Avslutningsvis bevilges det nasjonale følgemidler, 65 Mail fra NIFU mai 2013 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 101

102 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer og endringskrefter Som det framkommer av de foregående avsnittene, er nesten mesteparten av forskningsmidlene til Nærings- og handelsdepartementet forvaltet av Forskningsrådet, men departementet benytter seg av en rekke ulike finansieringsmekanismer i regi av Forskningsrådet. Bevilgningene til Forskningsrådet har økt jevnt de siste årene. Flere av programmene har lang historie, og følger av tidligere politiske prioriteringer. Slik vi oppfattet Nærings- og handelsdepartementet, har departementet gradvis langt til rette for færre «småprogrammer» innenfor sitt ansvarsområde. Departementet har også trukket seg ut av programmer der det er andre store finansiører inne og hvor det ikke er opplagt av departementets bevilgninger har en vesentlig merverdi. Politiske prioriteringer spiller en avgjørende rolle når det gjelder hvilke tematiske prioriteringer som gjøres. For departementet er det primære hensynet at forskning finansieres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer. Begrunnelsen er at dette systemet er best for å sikre at det er de beste prosjektene som vinner fram. Departementet vurderer at det er de prosjektene som skårer best på Forskningsrådets konkurranseparametre som også på sikt bidrar best til økt verdiskaping. Innretningen på programmene sikrer at næringslivet er med og påvirker tematikken det skal forskes på. Disse programmene er sterkest politisk prioritert. Nærings- og handelsdepartementet benytter imidlertid Forskningsrådet bl.a. fordi de har systemer og strukturer som bidrar til å opprettholde god prosjektkvalitet. Forskning i NGU vurderes annerledes. NGU vurderes som en type infrastruktur som gir grunnlag for forskning. Som datainnhenter drar NGU nytte av stordriftsfordeler ved datainnsamling og synergier mellom datainnhenting og forskning. Derfor er det lite hensiktsmessig å konkurranseutsette arbeidet som gjøres i regi av NGU. Når det gjelder OFU/IFU opplever departementet at det er en funksjonell arbeidsdeling mellom Forskningsrådets virkemidler og OFU/IFU. Forskningsrådet forvalter mer rene forskningsvirkemidler, mens OFU/IFU er mer direkte knyttet til innovasjon. Som nevnt er Nærings- og handelsdepartementet opptatt av hele verdikjeden fra grunnforskning til forretningsmessige innovasjon. Det vil ikke være naturlig for departementet å kutte i innovasjonsvirkemidler til fordel for mer rene forskningsvirkemidler. I utgangspunktet er det ikke store bevegelser fra år til år i departementets prioriteringer til forskning, men det gjøres jevnlig strategiske prioriteringer, bl.a. som del av budsjettprosessen. Norge er i en diskusjon om deltakelse i nytt EUprogram, Horizon Per i dag er det usikkert både hvor stor programmet skal være, og også Norges andel av det. Men Norges bidrag vil helt sikkert øke, hvilket vil påvirke de framtidige budsjettprosessene knyttet til finansiering av norsk forskning. 6.3 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Med utgangspunkt i verdikjedeperspektivet til Nærings- og handelsdepartementet, er departementet, på lik linje med næringslivet, opptatt av den mer grunnleggende forskningen og undervisningen som foregår ved offentlige finansierte forskningsin- 102 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

103 stitusjoner. Dette selv om finansiering av disse områdene er Kunnskapsdepartementets ansvar. samarbeid og Seksjon for internasjonalt samarbeid i Handelspolitisk avdeling. SkatteFUNN-ordningen, som i størrelse på skattefradraget er omtrent likt med departementets bevilgning til Forskningsrådet og som særlig tas i bruk av små og mellomstore bedrifter, er som nevnt også et svært viktig virkemiddel for forskning og utvikling, og Nærings- og handelsdepartementet uttrykker at hele deres forskningsportefølje antakelig ville vært justert dersom dette virkemiddelet ikke eksisterte. 6.4 Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Nærings- og handelsdepartementet har 208 ansatte (i 2012). Av disse er det ca. 20 personer som jobber med forskningsspørsmål som del av sin portefølje. Departementet har som nevnt en egen avdeling for forskning og innovasjon. Seksjon for forskning og teknologiutvikling i denne avdelingen, har det forskningspolitiske ansvaret i avdelingen, og følger opp dialogen med Forskningsrådet. Det er således denne seksjonen som har ansvar for tildelingsbrev og koordinerer dialogmøtene. Seksjonen har kontakt med andre fagansvarlige i egen og de øvrige avdelingene når det er relevant. Likevel er det de ulike faglige avdelingene som har ansvaret for forskningen på sine områder. Seksjon for maritim politikk i Maritim avdeling har et særskilt ansvar for MAROFF-programmet, og har løpende dialog med Forskningsrådet om dette. Andre sentrale seksjoner når det gjelder forskningsspørsmål er Seksjon for bilateralt og regionalt Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Identifisering av kunnskapsbehov gjøres fortløpende og det er en del av de fagansvarliges arbeidsoppgaver å følge med. De langsiktige strategiene legges i stortingsmeldinger, og ellers er budsjettprosessene viktige for de årlige prioriteringsspørsmålene. Forskningsrådet gir innspill til budsjettprosessene. Nærings- og handelsdepartementets holdning er at Forskningsrådet skal være en viktig premissleverandør når det gjelder identifisering av kunnskapsbehov. Departementet har en relativt formalisert og strukturert styringsmodell, men er opptatt av å også holde løpende dialog av mer uformell karakter. Dette samspillet er viktig for at Forskningsrådet skal evne å treffe på relevans og på gode tidspunkt. Departementet formidler sine forskningsbehov og prioriteringer primært gjennom stortingsmeldinger, statsbudsjett og den nasjonale forskningsmeldingen Spredning av forskningsresultater Departementet anser at Forskningsrådet har ansvaret for formidlingen av resultater gjennom forskningsprogrammene som rådet har ansvar for. Ved særlig interessante resultater kan departementet også bidra med formidling, eksempelvis ved at statsråden eller annen politisk ledelse går i media om dette. Departementet er i hovedsak fornøyd med jobben Forskningsrådet gjør for å formidle resultater. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 103

104 Når det gjelder utredninger og forskningsprosjekter som departementet setter ut selv, så offentliggjøres disse resultatene bl.a. på nettsidene til departementet, og departementet forsøker også på annen måte å spre resultater. 104 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

105 7 Utenriksdepartementet 7.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Utenriksdepartementet ble opprettet i 1905, i forbindelse med Norges løsrivelse fra unionen med Sverige. Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, trygghet og velstand. Departementet arbeider også for å fremme fred og sikkerhet, en internasjonal rettsorden, en økonomisk rettferdig verdensorden og bærekraftig utvikling. Utenriksdepartementet er det eneste departement med to ministere; en utenriksminister og en utviklingsminister, med hvert sitt konstitusjonelle ansvar. Som fagdepartement er Utenriksdepartementet saksforberedende og utøvende organ for utenrikspolitiske saker, utenriksøkonomiske spørsmål og for utviklingspolitiske saker. Utenriksdepartementet har i tillegg en samordnende og rådgivende funksjon overfor andre departement for å sørge for at Norge til enhver tid taler med én stemme i samsvar med hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk og i norsk utviklingspolitikk. Departementets avdelinger reflekterer den store bredden i departementets arbeid og til dels også de strategiske satsningsområdene for nåværende regjering 66 ; «Avdelingen for Europa og Handel» er ansvarlig for Norges interesser i det europeiske og globale samarbeid om økonomi, næring og handel. «Avdeling for sikkerhetspolitikk» og nordområdene har ansvaret for norske sikkerhetspolitiske interesser, både bilateralt og i internasjonale organisasjoner som Nato og OSSE. «Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål» er en pådriver for å styrke FN og et mer kraftfullt globalt styresett og rettsorden i møte med globalisering og internasjonalisering. «Rettsavdelingen» har ansvaret for å ivareta et høyt faglig nivå på rettslige vurderinger av norsk interessefremme. «Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll» er ansvarlig for protokolltjenesten og en videreutvikling av det internasjonale kultursamarbeidet. «Avdeling for kompetanse og ressurser» arbeider for at utenrikstjenesten skal bli en stadig mer strategisk, helhetlig og fleksibel organisasjon. «Serviceavdelingen» er ansvarlig for at Utenriksdepartementet har en imøtekommende og profesjonell konsulær- og publikumstjeneste hjemme og ute. I tillegg har regjeringen et mål om at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klima- og miljøarbeidet og bli ledende land innen miljørettet utviklingssamarbeid. Klima- og miljøarbeidet er viktige premisser for Utenriksdepartementets arbeid og en integrert både i norsk utenrikspolitikk og i norsk utviklingspolitikk Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 ( ) Interesser, ansvar og Muligheter, og tilsvarende for utviklingspolitikken i St. meld. nr. 13 og Innst. S. nr. 269 ( ) Om klima, konflikt og kapital. 67 Prop. 1 S Utenriksdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 105

106 Med åtte avdelinger og et uteapparat på mer enn 100 stasjoner er Utenriksdepartementet det personellmessig største departementet. Utenriksdepartementet har ca ansatte (om lag 820 hjemme og 630 ute) samt ca lokalt ansatte. I alt dreier det seg om vel mennesker. Departementet har to underliggende etater, Norad og Fredskorpset og en underliggende virksomhet Norfund. Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid. Norad har ansvaret for deler av utviklingsbudsjettet. Norad skal sørge for faglige råd til bistandsforvaltningen, finansiere norske og internasjonale bistandsorganisasjoner og kvalitetssikre og evaluere Norges utviklingssamarbeid med fattige land. Fredskorpsets skal legge til rette for gjensidig personellutveksling mellom virksomheter i Norge og i utviklingsland. Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Som nevnt har departementet et koordineringsansvar som innebærer at departementet har kontakt med alle departementene når det gjelder utenrikspolitiske saker. Departementet arbeider særlig tett med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsarbeidet når det gjelder sikkerhetspolitiske interesser, menneskerettigheter og håndtering av norske borgere utenlands, samt returordninger. Departementet jobber også særlig tett med Nærings- og handelsdepartementet når det gjelder å ivareta norske økonomiske interesser internasjonalt. Eksempelvis er det et tett samarbeid om Utenriksdepartementet og NHD i forbindelse med Norge Innovasjon som samarbeider tett med utenrikstjenesten i sin virksomhet utenfor Norge. Departementets samlede salderte budsjett for 2012 var på 32,2 mrd. kroner. I utenriksdeparte- FIGUR 7.1 Departement og underliggende etater og virksomheter 106 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase

107 mentets budsjett deles det utenrikspolitiske programområde 02 (om lag 15 pst.) og utviklingsområdet programområde 03 (om lag 85 pst.). Tilskuddsmidler er et sentralt virkemiddel i gjennomføringen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Over Utenriksdepartementets budsjettposter utbetales årlig opp mot 30 mrd. kroner til norske og utenlandske tilskuddsmottakere. 68 Departementet og utenriksstasjonene forvalter selv en betydelig del av midlene. Forøvrig er forvaltning av tilskudd delegert til de underliggende etatene Norad (tilsvarende ca. 10 % av 03-midlene i 2012, øker i 2013 som følge av skog- og klimasamarbeid) og Fredskorpset, særlovsselskapet Norfund, samt til Financial Mechanism Office (FMO) som er administrativt tilknyttet EFTA-sekretariatet i Brussel. Departementets behov og ansvar for forskning skal dekke to overordnede formål: For det første har departementet et ansvar for forskning som er direkte relevant for utvikling av norsk politikk og forvaltning på det utenrikspolitiske og utviklingspolitiske feltet. Forskning representerer både et sentralt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling (eksempelvis forskning om effekter av bistand, klimaforskning og nordområdeforskning), men er også et virkemiddel ved at forskning og forskere brukes til å fremme norske interesser og prioriteringer. Departementet anser at de har et for å finansiere og støtte opp om norske utførende miljøer av forskning og forskningsbaserte tjenester på kort og lang sikt. Departementet benytter og finansierer forskning både i norske og internasjonale forskningsmiljøer. Nesten halvparten av bistandsmidlene kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner. Som vi vil komme tilbake til i neste avsnitt finansierer også departementet FoU gjennom slike tilskuddsordninger Departementets bruk og ansvar for forskning Utenriksdepartementet har sektoransvaret for utenriks- og utviklingspolitisk forskning i Norge. Departementet har ansvaret for å frembringe forskning som skal dekke departementets eget behov. Midlene skal også bidra til kunnskapsutvikling på de relevante politikkområdene som både det norske og det globale samfunnet kan ha nytte av. 68 Departementets hjemmeside. For det andre har departementet et langsiktig ansvar for forskning som er relevant for både det norske og globale samfunnet for øvrig. Forskningen skal underbygge debatt, innsikt og handling på de utenriks- og utviklingspolitiske områdene. Departementet finansierer forskning og kompetansebygging utenfor Norge som et virkemiddel for nå utviklingspolitiske målsetninger. Midler bevilges til kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland som grunnlag for bærekraftig utvikling av næringsliv og samfunn. Departementet selv er i liten grad bruker av denne innsatsen. Departementet finansierer for øvrig forskning også på andre fagfelt enn utenriks- og utviklingspolitikk i snever forstand. Blant annet finansierer departementet prosjekt under Forskingsrådet på krill og økosystem i Sørishavet. Slik forskning anses som virkemidler til å fremme norske utenriks- og utviklingspolitiske interesser og prioriteringer. Videre vil UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 107

108 vi i avsnitt 7.4 også komme inn på at også andre finansierer forskning på politikkområdene. tinasjonale organisasjoner og både fra departementet og fra utenriksstasjonene. Utenriksstasjonene tar ofte også initiativ til forskningssamarbeid som kan ha strategisk eller operativ betydning for departementets arbeid og ivaretagelse av norske interesser i de enkelte land. 7.2 Finansieringsmekanismer I Utenriksdepartementets budsjett er midler fordelt på programområdet (02 utenrikspolitiske program området og 03 for utviklingspolitiske området) og på ulike tematiske politikkområder uten at det fremkommer hvem som er primærmottaker av midlene. Dette gjør det til dels krevede å følge bevilgningene til FoU. I Statsbudsjettanalysen (2012) er det anslått at departementet bevilget om lag 1 mrd. kroner til FoU i NIFUs tall gjør departementet til det fjerde største departementet målt i bevilgninger til forskning. Utenriksdepartementet gjennomførte en forskningsgjennomgang basert på tallene fra Det ble da anslått at 1,35 milliarder kroner gikk til forskningsrelaterte formål. Departementet påpeker imidlertid at det er usikkerhet knyttet departementet samlede bevilgninger til forskning. Dette henger blant annet sammen med at departementet finansierer aktiviteter som trolig ikke faller inn under FoU begrepet i snever forstand. Blant annet finansierer departementet bistand til å styrke høyere utdanning i utviklingsland. I tillegg vil det også være usikkerhet forbundet med anslagene i Statsbudsjettanalysen. Særlig i forhold til bevilgninger til utenlandske mottakere vil det alltid være større usikkerhet i anslagene ettersom statistikkgrunnlaget for utførende miljøer er mangelfullt. 70 Departementet finansierer forskning gjennom et bredt spekter av nasjonale, internasjonale og mul- På bakgrunn av Statsbudsjettanalysen (2012) kan vi anslå at i underkant av en tredel av bevilgningene i følge NIFU dekker kontingenter til multinasjonale programmer som EØS-programmene (jf ) og multinasjonale organisasjoner (eksempelvis FN) (jf ). I underkant av to tredeler av departementets midler til FoU kanaliseres gjennom Norad. Norad har et særansvar for å forvalte statlige bistandsmidler og finansierer forskning blant annet gjennom programmer i Forskningsrådet og annen direkte eller indirekte støtte til norske frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner. Videre finansierer departementet og utenriksstasjonene forskning gjennom tilskuddsordninger, kontingenter og oppdragsforskning fra norske og internasjonale miljøer. Om lag 30 pst. av de samlede bevilgningene I 2012 gikk i følge Statsbudsjettanalysen (2012) til norske forskningsmiljøer, mens resten finansierte forskning utenfor Norges grenser. Selv om en betydelig andel av midlene brukes på forskning utenfor Norge, legger departementet og Norad økende vekt på at utenlandske mottakere skal samarbeide med Norge forskningsmiljøer og omvendt. 69 Jf. Forskningsmeldingen Meld. St 18 ( ). 70 Mail fra NIFU mai UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

109 Bevilgningene slik de fremstår i Statsbudsjettanalysen (2012) kan også fordeles på programområder, hvorav omkring 25 pst. gjaldt forskning på det utenrikspolitiske programområdet (02), mens 75 pst. var på utviklingspolitiske programområdet (03) Kontingent til EØS-finansieringsordning Norge har siden etableringen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS gjennom EØS-finansieringsordningene. Utenriksdepartementet bevilger midler gjennom et Norsk finansieringsordning (Norway grants) og en EØS finansieringsordning (EEA grants) hvor Norge, Liechtenstein og Island bevilger midler. EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utvikling i EUs medlemsland. Midlene støtter nærmere 150 programmer. Innovasjon og næringsutvikling, forskning og utdanning er viktige innsatsområder, samtidig som det også er et ønske at ordningene skal bidra til å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. I perioden dekker ordningen 1,8 milliarder euro, hvorav Norge finansierer 98 prosent. Av en samlet bevilgning på om lag 1,1 mrd. kroner i 2012 (programområdet 02) er det i Statsbudsjettanalysen (2012) estimert at om lag 200 millioner kroner ble gikk til forskningsformål. Både norske universiteter og forskningsinstitutter deltar som partnere i de lokale forskningsprosjektene, men bevilgningene er primært antatt å frembringe FoU utenfor Norge. Seksjon for Sentral-Europa og EØSfinansieringsordningene i Avdelingen for Europa og Handel har ansvaret for bevilgningene, men det er Financial Mechanism Office (FMO) i Brussel som er sekretariatet for giverlandene og har ansvaret for den daglige administrasjonen av EØSmidlene. Midlene i de bilaterale forskningsprogrammene vil bli lyst ut og alle søknader skal bli vurdert av internasjonale eksperter. Forskningsrådet er med som programpartner med hensyn til å bidra til å utvikle de bilaterale forskningsprogrammene i tett samarbeid med organisasjonene i mottakerlandene Kontingent til andre multi og internasjonale organisasjoner Utenriksdepartementet bevilger årlig om lag 1,2 mrd. kroner til internasjonale organisasjoner over kapittel 116 post 70 (programområdet 02). Kapitlet omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem av eksempelvis FN, OECD, NATO, WTO. Organisasjonene frembringer og formidler forskning enten direkte gjennom eget analysearbeid (eksempelvis OECD og Det internasjonale energibyrå (IEA) eller gjennom å finansiere forskningsprosjekter (eksempelvis Nordisk Ministerråd). I tillegg bevilger departementet midler til organisasjoner i FN systemet over kap. 170 post 76 (programområdet 03) som på ulike vis støtter forsknings som skal bidra til bærekraftig utvikling i utviklingsland. Det vil nok være noe usikkerhet forbundet med forskningskomponenten for de internasjonale organisasjonene, men i Statsbudsjett-analysen er denne estimert til om lag 100 millioner kroner i 2012 fordelt jevnt på de to programområdene. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 109

110 7.2.3 Programmer i Forskningsrådet Finansiering gjennom Norad Departementet finansierer programmer i Forskningsrådet både innenfor det utenrikspolitiske programområdet (02) og innenfor utviklingspolitiske programområdet (03) (omtales i 7.2.4) På det utenrikspolitiske programområdet finansierer departementet blant annet programmet Europa i Endring, Program for romforskning, havet og kysten og NORRUSS som omhandler Nordområdene og Russland. Departementet forvalter disse programmene og har bevilget 2 millioner kroner i året til hver av de tre første programmene og 30 millioner kroner til NORRUSS i Disse programmene er merket i blått i Figur 7.2. Departementet har delegert ansvaret for gjennomføring av utviklingspolitikken til Norad som forvalter betydelig deler av norsk bistandsbudsjett. Norad har således også et ansvar for finansiering av forskning på og om bistandsområdet. Norad bidrar til kunnskapsutvikling på sentrale områder for norsk utviklingspolitikk (jf.figur 7.3). Kunnskap som frembringes med støtte fra Norad skal både kunne brukes i utforming og utøvelse av norsk utviklingspolitikk, og av det internasjonale samfunn og utviklingslandene selv til tiltak for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Støtten skal følge de tematiske prioriteringene i norsk utviklingspolitikk. FIGUR 7.2 Bevilgninger til FoU i Forskningsrådet Målt i 2012-kroner. (grønt 02 området, blått for 03 området) Annet (nettverk, eval. planl.) Andre programmer og int. prosjektstøtte NORGLOBAL (inkl. tid. POVPEACE & OST) Latin-Amerika-programmet Kina-programmet India-programmet + amb. Global helse- og vaksin.forskn (GLOVAC + tidl. GLOBHELS) Nordområdene og Russland (NORUSS) Program for Havet og Kysten Program for romforskning Europa i endring 110 UTREDNING Kilde: Forskningsrådet OM DEPARTEMENTENES (2013) Bearbeidet ARBEID MED av Damvad. FORSKNING DAMVAD.COM

111 FIGUR 7.3 Norad Forskningsinnsats på ulike tematisk områder: Helse: Samfunn, fred og konflikt: Klima og naturressurser: Kvinner og likestilling: Økonomi og skatt: Menneskerettigheter: Geografiske programmer: Forskning og kapasitetsbygging i sør: NFR-programmet Global helse og vaksinasjonsforskning, (GLOBVAC -Forskningsrådet) Støtte til International AIDS Vaccine Initiative (IAVI) Støtte til International Partnership for Microbicide (IPM) Støtte til Armauer Hansen Institute (AHRI) NFR-programmet Poverty and Peace (POVPEACE- del av NORGLOBAL, Forskningsrådet) Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA) the organization for Social Science research in Eastern and Southern Africa (OSSREA) Latin America Council of Social Sciences (CLACSO) Samfunnsforskning støttes også under Latinamerikaprogrammet Forskning på fred og demokratisering I Palestina (CMI-Muwatin) NFR-programmet Globalisation of environment, energy and climate research (GLOBMEK - del av NORGLOBAL Forskningsrådet), Stipend for forskeropphold ved landbruksforskningsinstituttene under CGIAR Klimaforskning støttes også under de geografiske programmene Støtte til organisasjonen African Center for Technology Studies (ACTS) Støtte til African Economic Research Consortium (AERC) NFR-programmet Women and Gender (GENDER - EQ- del av NORGLOBAL, Forskningsrådet) Economic Growth, Poverty Reduction Reproductive Health and Population Dynamics (ECONPOP), Støtte til organisasjonen Forum for African Women Educationalists (FAWE) NFR-programmet Tax havens, capital flows and the development countries (TaxCapDev - Del av NORGLOBAL, Forskningsrådet) Støtte til African Economic Research Consortium (AERC) Menneskerettigheter og minoritetsrettigheter i Kina, samarbeid mellom Senter for menneskerettigheter, Universitet i Oslo (SMR) - I Kina: Ethnic Issues Research Centre of the State Ethnic Affairs Commission (SEAC), Inner Mongolian Academy of Social Sciences, Institute of Nationality Studies in Liangshan Yi Autonomous Prefecture, and the Law School of Yunnan University. Tibetnettverket Kinaprogrammet (Forskningsrådet) Indiaprogrammet ( Forskningsrådet) Latinamerikaprogrammet, ( Forskningsrådet) Forskning på fred og demokratisering I Palestina (CMI-Muwatin) Nasjonalt program for Utvikling, Forskning og Utdanning (NUFU) Noradsprogram for masterstudier (NOMA) og Norwegian Cooperation for Capacity Building i Sudan (NUCOOP) Norad s Master Programme for Energy and Petroleum (EnPe) Kilde: Norads hjemmeside. Besøkt april UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 111

112 Programmer i Forskningsrådet Store deler av Norads bevilgninger til forskning blir kanalisert gjennom programmer i Forskningsrådet, hhv. Norad støtter tre geografiske program (Kina, India71 og Latin-Amerika) som skal støtte forskningssamarbeid mellom Norge og disse landene. Norad finansierer videre paraplyprogrammet Global Partner (NORGLOBAL). Paraplyprogrammet NORGLOBAL er etablert for å styrke norsk forskning om og for utvikling i lav- og middelinntektsland og for å styrke forskningskapasiteten i disse landene. Programmet har et spesielt ansvar for å sikre kunnskapsutvikling innenfor utviklingsområdet i Norge. Paraplyprogrammet inkluderer en rekke tematiske aktiviteter eksempelvis knyttet til forskning om fattigdom og fred, kvinne og kjønnsforskning og om bistandens effekter. ling som skal frembringe forskningsaktiviteter. Dette gjelder blant annet på helseforskningsområdet (jf. Figur 7.3). Internasjonal landbruksforskning Norad har fra og med 2012 fått ansvaret for forvaltningen av bevilgninger til Internasjonal Landbruksforskning hvor departementet bevilget 130 millioner kroner Av disse gikk om lag 110 millioner til Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR). CGIAR forsker på alt fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete) husdyr og fisk og vann- og skogforvaltning til rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, landbruks og matpolitikk og kvinners rolle landbruk. Kapasitetsutbygging i utviklingsland Norad finansierer også helse og vaksinasjonsforskning gjennom programmet GLOBVAC ( ). Programmet er en videreføring og utvidelse av forløperen under sammen navn ( ). Programmets overordnede målsetting er å støtte forskning som kan bidra til vedvarende bedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i lav- og mellominntektsland. Samlet bevilgning til disse programmene var på 190 millioner kroner i 2012 (jf Figur 17.2). Kjernestøtte Norad gir også kjernestøtte til organisasjoner i sør som arbeider med forskning og forskningsformid- 71 Ambassaden i India undertegnet i 2011 en avtale med Forskningsrådet om forvaltning av størstedelen av det forskningssamarbeidet ambassaden finansierer og fra og med 2012 er det etablert et eget program for Indisk Norsk forskningssamarbeid i tillegg til det allerede eksiterende bilaterale India-programmet. Norad finansierer i tillegg samarbeidsprogrammer mellom universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og i Sør, der hovedmålet er å bygge kapasitet innen høyere utdanning og forskning i sør. Gjensidig forskerpartnerskap er et viktigelement I disse programmene, men høykvalitetsforskning er ikke ordningenes hovedmål Tilskuddsordninger i departementet Departementet administrerer en rekke tilskuddsordninger både på det utenrikspolitiske og utviklingspolitiske området. De fleste av disse har ikke som primært formål å frembringe forskning, men to ordninger har en tydelig forskningsprofil. Èn ordning som er særlig rettet mot forskning er tilskuddsordningen for europapolitisk forskning hvor det gis det støtte til forskning og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til europapolitiske spørsmål. Tilskuddsordningen er rettet mot norske forskere og forskningsinstitusjoner. 112 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

113 Tilskuddsordningens ramme for 2012 var på om lag 2,7 millioner kroner (total ramme var på 4,7 millioner, men 2 millioner var avsatt til programmet «Europa i Endring» i Forskningsrådet). Søknader behandles etter en årlig søknadsfrist. Ordningen forvaltes av Europapolitisk seksjon i Avdelingen for Europa og Handel. Departementet forvalter en tilskuddsordning for forskning og utredning på fred og forsoning. Departementet forvalter en årlig ramme på 30 millioner kroner til dette. Formålet er å styrke kompetansegrunnlaget for det norske fredsdiplomatiet. Bevilgningen skal brukes til å støtte forskning, utredning, og seminarvirksomhet som har som formål å bidra til utvikling og spredning av kunnskap som er relevant for norske engasjementer for å løse konflikter. Det er ingen spesiell tidsfrist, søknader behandles fortløpende. Ordningen forvaltes av Seksjon for fred og forsoning. Departementet har også andre tilskuddsordninger som kan benyttes til å frembringe forskning, eksempelvis Barents2020 og prosjektsamarbeid med Russland, som begge ligger under kapittel 118 post 70. Her gis det også betydelig støtte til programmer i Forskningsrådet Oppdragsforskning og andre tildelinger utenriks- og utviklingspolitiske instituttene, Forskingsstiftinga Fafo, Fridtjov Nansens Institutt, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskingsinstituttet (PRIO) mottar basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet Alle avdelingene i departementet har en egen konsulentbevilgning, dvs. en driftspost som kan brukes på å innhente konsulentoppgaver (post 01). Posten benyttes blant annet på utredninger, analyser og evalueringer, men også på forskning. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye departementet samlet sett bevilger til forskning av denne typen Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer Utenriksdepartementet finansierer forskning gjennom et bredt spekter av virkemidler og aktører. Tilskuddsordninger er et sentralt virkemiddel i gjennomføringen av poltikken, og samtidig en sentral finansieringsmekanisme for forskning. Våre intervju tyder på av avveiingen mellom valg av finansieringsmekanismer er preget av både historiske og politiske forhold og av at departementets brede politikkområde og geografiske spredning. Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene bevilger også midler til nasjonale og internasjonale organisasjoner og forskningsmiljøer over andre deler av budsjettet. Eksempelvis gis det støtte til forskningsinstitusjoner blant annet i USA for å fremme norske utenriks- og utviklingspolitiske målsettinger. Forskning på utviklingsområdet er i stor grad overlatt til internasjonale og multinasjonale organisasjoner samt til Norad, og forskningen på dette området har økt i takt med økninger på bistandsbudsjettet. Det har i liten grad vært gjennomført omdisponeringer fra utenrikspolitiske programområder til utviklingsområdet. Utenriksdepartementet støtter også norske forskningsmiljøer og institutter. Departementet finansierer basisfinansieringen til Christian Michelsens Institutt (om lag 14 millioner kroner i 2012) De andre Innenfor begge programområdene har det imidlertid vært en jevn økning i bevilgningen til Forskningsrådet. Både Norad og departementet påpeker i våre intervju at dette ansees som sentralt for å UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 113

114 frembringe forskning av høy kvalitet. I våre intervju trekker departementet frem at Forskningsrådet har vært aktive i å etablere programmer som passer til departementets prioriteringer og å samle en rekke mindre satsninger i større programmer. Likevel har departementet behov for mer kortsiktige utredninger og/eller anvendt forskning, som instituttsektoren og andre kan levere. Her brukes offentlige forskingsutlysinger. I tillegg har UD som nevnt tilskuddsordninger som forskningsinstitusjoner kan søke på. I intervju trekker departementet frem at tilskuddsordninger i større grad enn utlysninger er oppfordrer forskningsmiljøene til å være proaktive og nytenkende i sin søken etter relevante problemstillinger. Departementet søker for de største tilskuddsordningene å kvalitetssikre innkomne søknader ved eksterne forskere. Departementet anser generelt at de norske forskningsmiljøene leverer forskning av høy kvalitet, men at det også er mange relevante og dyktige miljøer internasjonalt. Departementet vektlegger prosjekter der de norske miljøene samarbeider med internasjonale partnere, både for å sikre tilgang og utveksling av aktuell forskning og for å sikre fornyelse og kvalitet i norske forskningsmiljøer. Departementet anser det også som sentralt å dekke kompetanse- og kunnskapsbehovene gjennom å utvikle nettverk med, og innhente kunnskap fra, relevante internasjonale miljøer, både over tid og knyttet til bestemte aktuelle utfordringer og konkrete politiske mål. Dette er noe av bakgrunnen for at departementet og utenriksstasjonene tradisjonelt også har benyttet direkte tildelinger og instituttstøtte for å sikre langsiktighet i tilgang på kompetanse og nettverk. 7.3 Framtidige kunnskapsbehov Av Utenriksdepartementets strategi for forskning og kompetanseutvikling, som er vedlagt Forskningsmeldingen 72 fremgår det at departementet ønsker å oppnå en tettere sammenheng mellom bruken av forskningsmidler og de langsiktige og primære norske utenrikspolitiske kjerneinteressene. I den sammenheng har departementet tatt initiativ til en større koordinering og strategisk tenkning omkring departementets forskningsrelaterte innsats og opprettet en stilling som fagdirektør for forskning (jf ). Fremtidige kunnskapsbehov på utenriksområdet vil identifiseres som en del av arbeidet til den nye fagdirektøren, men departementet peker i sin strategi på fire tematiske områder på det utenrikspolitiske feltet hvor kunnskap og kompetanse ansees som særlig viktig; 1. Norges særegne geografiske interesser: Hav, sokkel, naboskap i nord, tryggleik og ressursforvalting, det samiske folket; 2. Betydning av internasjonal rettsorden: Folkeretten, legitimitet til internasjonale organ og FNs troverdighet, økt internasjonal styring; 3. Norge som energinasjon: rollen som langsiktig leverandør av olje og gass, forvalting av vår finansformue, klimapolitikk, strategier for verdiskaping etter oljen; 4. Det norske engasjementet: Universelle sosiale og politiske menneskeretter, den nor- 72 Forskningsmeldingen Meld. St. 18 ( ), vedlegg om Utenriksdepartementet. 114 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

115 diske likskapsmodellen, strategisk satsing på forsoning og internasjonal dialog. forskningsmiljøer i UH sektoren som også mottar grunnbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Departementet varsler i strategien at de også ønsker å styrke koblingen mellom bevilgninger til forskning og prioriterte norske satsninger på bistandsområdet. Som nevnt har Norad en særlig viktig rolle i departementets arbeid med forskning relevant for bistandsområdet. Norad er i gang med å utarbeide en strategi for forskning som vil kartlegge eksisterende investeringer i forskning over bistandsbudsjettet, samt komme med anbefalinger for videre strategisk innretning av forskningsporteføljen. Ny strategi skal gjøres gjeldende fra Fremtidige kunnskapsbehov på utviklingsområdet vil identifiseres som en del av utarbeidelsen av Norads forskningsstrategi. Våre intervju tyder også på at det er et kontinuerlig, men økende behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til effekter av bistand og forskning som kan legge grunnlag for videreutvikling av bistandspolitikken. Norad finansierer fra og med 2013 et forskningsprosjekt på effekter av bistand som starter i Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Departementet har sektoransvar blant departementene for utenrikspolitisk forskning og forskning for internasjonal utvikling og fattigdomsreduksjon. Utenriksdepartementet er fremste finansiør av denne forskningen i Norge, men også andre departement finansierer deler av forskningen på området. Departementet peker blant annet til forskningsinstitutter på den samfunnsvitenskapelige arenaen og Videre kan det også tenkes at andre departement finansierer forskning som er relevant fort utenrikspolitiske og utviklingspolitiske området. Bakgrunnen for dette er at departementets arbeid omfatter i prinsippet alt utenfor Norge og som grenser til det andre departement gjør i forbindelse med ivaretagelsen av sine ansvarsoppgaver eller næringsliv eller frivillig sektor selv gjør. Eksempler kan være forskning innen energi og klima finansiert av Olje og energidepartementet eller Miljøverndepartementet eller helserelatert forskning som finansieres av Helse og omsorgsdepartementet. Departementet viser også i intervju med oss til at internasjonal forskning er svært relevant både for departementet og for det norske samfunnet generelt. 7.5 Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Det at departementet er stort målt i antall ansatte, at det er aktivt på en rekke ulike politikkområder og lokalisert i hele verden preger departementets arbeid med forskning. De ulike fagavdelingene og NORAD har hatt ansvaret for å følge opp forskningsarbeidet på sine områder og gjennom internasjonale og multinasjonale organiseringer de har kontakt med. Det har inntil nylig i liten grad vært formelle prosesser for å koordinere hele departementets FoU arbeid på et overordnet nivå. Departementet har som ambisjon å styrke koordinering og den strategiske innretning på FoU arbeidet fremover. I januar 2013 ble det ansatt en egen UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 115

116 fagdirektør for forskning. Fagdirektøren for forskning sitter i Seksjon for norgesprofilering, omdømme og web i Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll. Fagdirektøren vil bl.a. ha ansvar for koordinering av departementets forskningsrelaterte virksomhet, informasjonsutveksling og oversikt over behov og tiltak forankret i fagavdelinger og seksjoner. Ut over dette vil fagdirektøren i hovedsak ha en strategisk rolle med vekt på å styrke sammenhengen mellom ivaretakelse av norske utenrikspolitiske interesser og departementets bruk av forskningsmidler. Fagdirektøren vil være departementets koordinerende kontakt mot Forskningsrådet, akademiske miljøer, institutter og universitets- og høyskolesektoren og tilrettelegge Utenriksdepartementets deltagelse i relevante forskningspolitiske fora som Departementenes forskningsutvalg og Regjeringens forskningsutvalg Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Til nå har utenriksstasjonene, de ulike fagavdelingene og NORAD har hatt et selvstendig ansvar for å identifisere kunnskapsbehov. Departementet anser også Forskningsrådet som en sentral premissleverandør i å identifisere forskningsbehov. kunnskapshull og ta initiativ til utredninger og FoUprosjekter. Departementet erfarer også at forskningsmiljøene kommer med innspill til forskningsaktiviteter Spredning av forskningsresultater Departementet har ingen formell formidlingsstrategi som samlet sett omhandler all forskningen som departementet bevilger midler til, men forutsetter at forskningsmiljøene publiserer vitenskapelig der dette er mulig. Formidling er også vektlagt i prosjekttidelinger både av Norad og i departementets tilskuddsordninger. Departementet har også bevilget midler til formidlingsarbeid i regi av Forskningsrådet. Departementet forventer også at Norad og Forskningsrådet legger til rette for spredning av de resultatene som fremkommer av prosjektene de støtter. Departementet vil vurdere ulike tiltak for å styrke formidlingsarbeidet som en del av arbeidet med en FoU-strategi. Departementet vil blant annet vurdere økt bruk av interne presentasjoner av Utenriksdepartementet-støttede FoU prosjekter og tettere oppfølging av resultater fra NFR og Norad-støttet program. Ansvar og budsjett for utviklingsforskning er delegert til Norad, slik at også er forventet at Norad utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør for departementet er forventet å yte bidrag til den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og legge til rette relevante FoU-resultater og kunnskapsoversikter, avdekke 116 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

117 8 Forsvarsdepartementet 8.1 Om departementet Departementets sektoransvar Forsvarsdepartementet ble opprettet som et av de første departementene i Departementet har ansvaret for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarsdepartementet har eneansvaret for forsvarspolitikken og det overordnete ansvaret for planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret som er det viktigste verktøyet i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Departementet har også ansvaret for sikkerhetspolitikk og beredskap herunder blant annet analyser av eksterne trusselfaktorer og ivaretagelse av internasjonale relasjoner på det sikkerhetspolitiske området. Det har i nyere tid ikke blitt flyttet ansvarsoppgaver mellom Forsvarsdepartementet eller andre departement. Departementets ansvarsoppgaver har likevel endret karakter i etterkrigstiden på grunn av økt internasjonalt samarbeid og endringer i trusselbilde. Forsvarets primære oppgave er å hevde Norges suverenitet og forsvare landet mot ytre angrep. Økt internasjonalt samarbeid eksempelvis i NATO og FN innebærer blant annet også at norske styrker skal bidra til fred, stabilitet og vern om folkerett og menneskerettigheter utover Norges grenser. Videre har endringer i eksterne trusselfaktorer og andre og nye sikkerhetsutfordringer for eksempel knyttet til terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt naturkatastrofer har fått betydning for Forsvarets organisering. Forsvaret har vært gjennom et langvarig og omfattende fornyingsarbeid, store struktur- og organisasjonsendringer og har gått fra å være et invasjonsforsvar til det departementet omtaler som et moderne innsatsforsvar. Departementet er inndelt i fire avdelinger og har i overkant av 300 ansatte (jf. Figur 8.1). Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har ansvar for strategisk analyse, overordnet langsiktig policyutvikling og planlegging for forsvarssektoren samt struktur og investeringsplanlegging, mens avdeling for økonomi og styring har hovedansvaret for planlegging og utvikling av Forsvarets virksomhet, organisasjon og struktur innenfor den enkelte langtidsplanperiode. Avdeling for sikkerhetspolitikk har ansvaret for håndteringen av sikkerhetspolitiske spørsmål, samt for departementets internasjonale virksomhet og relasjoner på det sikkerhetspolitiske området. Avdeling for personell og fellestjenester har ansvaret for admin/fellestjenester i FD, samt personellpolitikken og forebyggende sikkerhet i forsvarssektoren. Forsvaret er organisert som en underliggende etat mens forsvarssjefens strategiske funksjoner er en integrert del av Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefen er øverste leder for Forsvaret og er samtidig øverste militære rådgiver i departementet. Det er både sivile og militære på alle nivåer i departementet, og alle avdelinger jobber både for forsvarssjefen og for politisk ledelse. Departementet har et totalansvar for forsvaret og for «forsvarssektoren». Forsvarssektoren omhandler også departementets andre underliggende etater og virksomheter, herunder Forsvarets forsk- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 117

118 ningsinstitutt (FFI) og institutt for forsvarsstudier (IFS). Sistnevnte er en del av Forsvarets høyskole. Videre er støtteapparatet Forsvarsbygg som har ansvaret for all bygningsmasse i Forsvaret også underlagt departementet og utfører primært forvaltningsoppgaver for Forsvarsdepartementet. Departementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet, spesielt når det gjelder internasjonalt arbeid. Forsvarsdepartementets ansvarsoppgaver utover dette har tradisjonelt vært relativt avgrenset ansvarsoppgavene til andre departement. Likevel er det i økende grad et militær-sivilt samarbeid spesielt knyttet til samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet. Forsvarsdepartementet samarbeider derfor i økende grad med Justis og beredskapsdepartementet. utgjorde om lag 1,6 pst. av BNP i årene I underkant at 10 mrd. kroner gikk til nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg i Forsvaret, mens 1,7 mrd. kroner gikk til nybygg og nyanlegg i regi av Forsvarsbygg. Resten gikk til drift av forsvaret, forsvarets støtteapparat og departementet. 73 Prop. S1 ( ). Basert på nominelle kroner. Utgifter til pensjoner til ansatte i forsvarssektoren inngår iht. NATOs definisjon av forsvarsutgifter. Departementets samlede salderte budsjett for 2012 var på 40,2 mrd. kroner. Forsvarsutgiftene FIGUR 8.1 Departement og underliggende etater 118 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase

119 8.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning Forsvarssektoren er en svært kompetanse- og teknologi intensiv sektor og FoU er en sentral premissleverandør for både for departementet og for Forsvaret. I følge Statsbudsjettanalysen (2012) anslås departementets bevilgninger til forskning til om lag 1 mrd. kroner noe som tilsvarer 2,5 pst. av departementets budsjett. Dette gjør Forsvarsdepartementet til ett av de største FoUdepartementene målt i anslåtte bevilgninger til forskning. I Statsbudsjettanalysen (2012) er ikke forskningsbevilgningene fra departementet fordelt på ulike poster, men Forsvarsdepartementet har nylig gjennomført en omfattende kartlegging av forskningsarbeidet på, i og av forsvarssektoren som et ledd i utvikling av en FoU-strategi (omtales nærmere i avsnitt 8.5.2). Samlede FoU-bevilgninger i departementets kartlegging (1,08 mrd. kroner) er noe høyere enn for Statsbudsjettanalysen (2012) (1,01 mrd. kroner) fordi departementets kartlegging også inkluderer 70 millioner kroner som bevilges fra andre enn departementet. Det er også mulig at FoU bevilgningene er noe overdrevne ved at bevilgninger som skal frembringe innovasjon gjennom innovativ anvendelse av eksisterende teknologi, samt utredninger og evalueringer også i noen grad er inkludert i departementets anslag. FoU er relevant på en rekke områder av departementets og Forsvarets arbeid. Departementet har kategorisert forsknings-innsatsen for sektoren på ti sentrale kunnskapsområder (jf. Figur 8.2). Om lag 75 pst. av bevilgningene går til FoU på material- eller teknologisystemer (kunnskaps-område 1-5). Innenfor disse kunnskapsområdene spiller forskning en sentral rolle helt fra teknologiutvikling til teknologi-anvendelse for å sikre et moderne og effektivt forsvar. FIGUR 8.2 Anslåtte bevilgninger til FoU i ,08 mrd. Kroner. Fordelt på kunnskapsområdet Våpensystemer, -virkninger og beskyttelse 2 Sensorsystemer, signaturtilpasning og elektronisk krigføring 3 Kampsystemer 4 Etterretningsystemer og cyberforsvar 5 Nettverks, informasjons og kommunikasjonssystemer 6 Samfunnsikkerhet og beredskap,og miljø 7 Konseptutvikling og operasjoner 8 Forsvarsstruktur og organisasjon 9 Forsvars- og sikkrehetspolitikk 10 Menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse Kilde: Forsvarsdepartementet (2012). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 119

120 Videre bevilger departementet midler til forskning innen samfunnssikkerhet og beredskap, til i videreutvikling og effektiv drift av forsvaret, samt i utvikling av forsvars- og sikkerhetspolitikk (Kunnskapsområde 6-10). Eksempler på forsvars- og sikkerhetspolitisk forskning er forskning på terrorisme, potensielle konflikter i og utenfor norske nærområder og internasjonal rett. Departementet anslår at om lag 30 pst. av forskningen kan omtales som grunnforskning og forskningsbasert utvikling av kompetanse. Anvendt forskning og utviklingen, eksperimentering og innovasjon utgjør resterende 70 pst. Departementet er særlig bruker av forskning som gjøres i forbindelse med større material- og teknologiinvesteringer (eksempelvis i nye kampfly eller nye nettverkssystemer), forskning som omhandler menneskelige faktorer (eksempelvis personal-, kompetanse eller veteranpolitikk), samt forsvarsog sikkerhetspolitisk forskning. Departementet anslår at det selv er bruker av forskning tilsvarende 15 pst. av forskningen som utføres i forsvarssektoren. 8.2 Finansieringsmekanismer Forsvarsdepartementet finansierer forskning primært gjennom tre finansieringskanaler; 1. Finansiering av basisbevilgning, strategiske programmer og forprosjekter i Forsvarets Forskningsinstitutt 2. Tilskuddsordninger og annen oppdragsforskning 3. Indirekte ved bevilgninger til etatene i forsvarssektoren Departementet styrer disponeringen av om lag halvparten av FoU aktiviteten tilsvarende 0,5 mrd. kroner årlig dvs. gjennom finansieringskanal 1 og 2 eksklusiv basisfinansieringen som kan ha ansees som «frie midler». Resten finansieres over forsvarssektorens driftsmidler. En liten andel finansieres av andre aktører (markert med ulike farger i Figur 8.3). Departementet styrer andre ord mer FIGUR 8.3 Anslåtte bevilgninger til FoU i ,08 mrd. Kroner. Fordelt i hht. hvilken del av sektoren som disponerer finansieringen. FD strategisk programmer FFI FD forprosjekt FFI FD Øvrig (tilskudd og oppdrag) Frie midler forskningsutførere (inkl. Forsvaret drift Forsvarets logistikkorganisasjon Concept Development and Experimentation Andre i forsvarssektoren Utenfor sektoren (eks. andre departement) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Forsvarsdepartementet (2013), bearbeidet av DAMVAD.

121 forskning enn det selv bruker (15 pst.). Forsvarets forskningsinstitutt er den sentrale institusjon og kompetansemiljø for teknisk og vitenskapelig forskning. Ca. 80 pst. av forsvarsforskningen (målt i kroner) utføres av Forsvarets forskningsinstitutt. I tillegg utføres det forskning i ulikt omfang ved Forsvarets høyskole, krigskolene, Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre deler av forsvarssektoren. Disse forsker og finansierer forskning primært for eget brukt. Enkelte forskningsmiljøer utenfor sektoren leverer også forskning eksempelvis på problemstillinger omkring internasjonal politikk og samfunnssikkerhet Finansiering av Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren og effektivisering av Forsvaret for basert på teknisk og vitenskapelig forskning. Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi. Departementet finansierer forskning i FFI gjennom tre forskjellige mekanismer; oppdragsforskning, strategiske satsninger og basisbevilgning. I valg av finansieringsmekanisme legges det til grunn at finansieringen har ulike formål og er basert på ulike tidsdimensjoner (jf. Figur 8.4). Til sammen utgjorde dette i underkant av 500 millioner kroner i 2012 og tilsvarte 60 pst. av instituttets driftsinntekter. Om lag ni pst. av FFIs aktivitet er oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland, mens resten finansieres av Forsvaret og andre aktører i forsvarssektoren over deres driftsbudsjett. Basisfinansiering for langsiktig kompetanseoppbygging Forsvarsdepartementet bevilget om lag 170 millioner kroner i basisbevilgning til FFI i Basistildelingen tilsvarer om lag 20 pst. av FFIs driftsinntekter. Bevilgningen styres og prioriteres av FFI ut fra et ønske om å legge til rette for at instituttet kan gjennomføre forskning som er av langsiktig eller kompetanseoppbyggende karakter innenfor områder som anses som viktige for forsvarssektoren i framtiden, og for å sikre at instituttet har grunnlag for å utøve selvstendig rådgivning. Basisbevilgningen skal benyttes til grunnlagsstudier og kompetansebyggende forskning om ny teknologi og nye konsepter, og bidra til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og dybdeinnsikt. Basismidlene skal brukes med et tidsperspektiv på ti år eller mer. Departementet anser at basisbevilgningen er en sentral forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet. Strategiske programmer for å betjene Forsvaret fremover Forsvarsdepartementet bevilget om lag 150 millioner kroner til strategiske programmer i 2012, noe som tilsvarer i overkant av 19 pst. av instituttets bevilgning. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 121

122 Midler til strategiske FoU-programmer som skal legge grunnlaget for å kunne betjene Forsvarets forskningsbehov i et midlere tidsperspektiv, typisk fem til ti år. Departementet bevilger midler til strategiske programmer mot nye og fremvoksende teknologier som kan være med å dekke forsvarets fremtidige behov og mot strukturelle prioriteringer. Disse programmene løper uavhengig av oppdragsforskningen. framskaffelse av beslutningsdokumenter, informasjonsinnhenting, analyser og vurderinger, ekstern kvalitetssikring og kostnadsanalyser. Departementet bestilte forprosjekter fra FFI for om lag 120 millioner kroner i Departementet har også i sine budsjetter avsatt ca. 20 millioner kroner årlig til utredninger og andre løpende henvendelser, hvor FFI er hovedbidragsyter. Prioriteringen innenfor den finansielle rammen fastsettes av FD etter råd fra FFI og Forsvaret for øvrig, gjennom etablerte prosesser og i tråd med vedtektene for Forsvarets forskningsforum (F3). Oppdragsforskning fra Departementet Departementet har også andre og mer kortsiktige problemstillinger som det ønsker å få svar på. Departementet finansierer for eksempel «forprosjekter» som omfatter konsept- og definisjonsfasen av materiellprosjektene. Formålet med forprosjektene er at disse skal være risikoreduserende og dekke Departementet kan også over sine driftsbudsjetter finansiere annen oppdragsforskning fra instituttet Tilskuddsordninger Av departementets driftsmidler det budsjettert med 25 millioner kroner til forskning og utvikling over Kapittel 1700, post 73. Denne potten deles mellom sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og HRforskning. Midlene som skal frembringe sikkerhetspolitisk FIGUR 8.4 Finansiering av FoU Kilde: Forsvarsdepartementet (2013) 122 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

123 forskning disponeres som en tilskuddsordning. Målet med tilskuddsordningen å frembringe relevant forskningsbasert kompetanse om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge av særlig interesse for Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Forskningen som finansieres skal i stor grad være politikkrelevant, men kan også omhandle forskning som øker kunnskap om forsvaret i samfunnet for øvrig. Midlene fordeles ca. 50/50 mellom støtte til prosjekter av i utgangspunktet ett års varighet, samt doktor- og postdoktorstipender over tre år. Søknader må leves innen i november hvert år. Departementet setter både generelle retningslinjer for eksempel knyttet til målgruppe og kriterier for vurdering av kvalitet og relevans. 74 Institusjoner, tenke-tanker og universitetsmiljø som forsker på sikkerhets- og forsvarspolitiske temaer er berettiget til å søke. partementet på samme måte som forskningsoppdrag utlyst som en offentlig anskaffelse. Forsvarsdepartementet videre opprettet et forskningsprogram på HR området. Forsknings- og utviklingsaktiviteten skal følge opp St.meld. nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret og St.meld. nr. 34 ( ) Fra vernepliktig til veteran: Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Midlene er blant annet brukt forskning som tar utgangspunkt å følge årskullene fra sesjon og flere år frem i tid, forskning på kultur og holdninger i Forsvaret og levekårsundersøkelser skal bidra til økt beslutningsgrunnlag for implementering av politikk og tiltak knyttet til rekruttering-, kompetanse-, personal- og veteranpolitikk. Avdeling for personell og fellestjenester har ansvaret for forskningen på HR området. Tilskuddsordningen forvaltes av avdeling for sikkerhetspolitikk. En gruppe av representanter fra avdelingen evaluerer prosjektforslagene som kommer inn. Tildeling skjer etter definerte kriterier blant annet for å sikre kvalitet (e.g. vitenskapelige publiseringer). I forkant av søknadsfristen utarbeider gruppen i tillegg et sett spesifikke temakriterier som vil være retningsgivende for den konkrete vurdering av innkomne prosjektforslag som skal sikre at prosjektene er relevante. Ulike seksjoner og fagavdelinger kan komme med forslag til temakriterier. Således fremstår departementet som en bestiller av forskning på konkrete problemstillinger, men uten at prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av de Departementet har også en annen tilskuddsordning knyttet til formidling av informasjon om Forsvarsdepartementets tilskuddsordning til frivillige organisasjoner og virksomhet (Kapittel 1719, post 71). Denne ordningen støtter i liten grad forskningsprosjekter og er følgelig ikke omtalt nærmere her. Prosjekter som mottar tilskudd under denne ordningen kan likevel tenkes å formidle resultater av forskning. 75 Departementet bruker også andre deler av driftsbudsjettet til forskning og utviklingsoppdrag ved behov. Midler til slike prosjekter budsjetteres av de ulike avdelingene som har behov, både i de ulike fagavdelingene i departementet og fra andre deler 75 For mer informasjon om de to tilskuddsordningene, se forsvarets nettside UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 123

124 av forsvaret. Store deler av disse oppgavene løses av Forsvarets Forskningsinstitutt (jf ). Andre oppdrag blir også lyst ut eksternt gjennom offentlige anbud eller ved direkte kontakt med aktuell kontakt med forskningsutførende miljøer Finansiering av forskning i Forsvarssektoren Departementet har ansvaret for finansering og organisering av Forsvaret og forsvarets støtteapparat. Selv om departementet finansierer betydelig forskning på vegne av forsvarssektoren bruker de ulike aktørene også av egne driftsbevilgninger til å bestille forskning. I stor grad vil forskningen utføres i hovedsak av Forsvarets forskningsinstitutt. Departementet har anslått at om lag halvparten av FoU (ca. 0,5 mrd. kroner i 2012) i forsvarssektoren kjøpes inn av Forsvaret og forsvarets støtteapparat (jf. Figur 8.3). Departementet har anslått at Forsvaret kjøper tjenester fra FFI for om lag 350 millioner kroner årlig, men Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) kjøper tjenester for om lag 100 millioner kroner. Disse innkjøpene er i stor grad tatt med i oversikten over FoU i forsvarssektoren, selv om det trolig også dreier seg om utredninger og prosjekter uten betydelig forskningskomponenter. Utdannelsesinstitusjonene i Forsvaret er underlagt lov av høyskolesystemet, men finansieres av forsvarsdepartementet. Alle forsvarets høyskoler er akkreditert for bachelor- og/eller mastergrader og driver også noe forskningsaktivitet. Forsvarets høyskole med institutt for forsvarsstudier fokuserer på norsk og europeisk sikkerhet, sivil-militære relasjoner, asiatiske sikkerhetsstudier og transatlantiske forbindelser, mens Forsvarets ingeniørhøgskole driver teknisk forskning. Forskning som foregår ved disse utdannelsesstedene inngår i departementets beregning av forskning i forsvarssektoren. Departementet bevilger også 65 millioner kroner årlig til en tilskuddsordning på konseptutvikling og eksperimentering, som skal ivareta behovet for å finne nye og bedre måter å utnytte eksisterende materiell og konsepter på. Tilskuddsordningen forvaltes av Cyberforsvaret. Denne forskningen utføres av FFI, NOBLE og av andre norske og internasjonale miljøer. Cyberforsvaret er en egen virksomhet i Forsvaret (på samme nivå som Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet) som drifter, sikrer og forsvarer Forsvarets datasystemer, nettverk, og høyteknologiske plattformer mot angrep i og fra cyberdomenet Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer Departementet finansierer over eget budsjett som nevnt betydelig mer forskning enn det selv er bruker av (ca. 150 millioner). Bakgrunnen for dette er departementet styrer FoU-innsatsen i Forsvaret for å sikre optimal bruk av midler og at det er sammenheng mellom politiske og militære mål eksempelvis knyttet til større material- og teknologiinvesteringer. Forsvarsdepartementet finansierer forskning først og fremst gjennom bevilgninger til Forsvarets Forskningsinstitutt. Departementet bruker i liten grad åpne konkurransearenaer og finansierer for eksempel per i dag ingen programmer i Forskningsrådet. I 2013 finansierer departementet SAMRISK med 1 million kroner og er varamedlem i programstyret. Det er flere grunner til dette. For det første er store deler av forsvarets arbeid konfidensielt og slik at forskning på og om material og teknologiområdene (som tilsvarer om lag 75 pst. av bevilgningene) har 124 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

125 stor strategisk betydning for forsvaret. Av samme årsak er også andre deler av forsvarets innkjøp unntatt fra alminnelige innkjøpsregler. 76 For det andre krever mye av forskningen spesifikk kompetanse og med en relativt tydelig arbeidsdeling mellom forskningsmiljøene på forskningssektoren vil det i liten grad være reel konkurranse mellom forskningsmiljøene. Både departementet og FFI trekker frem at stabil finansiering sikrer instituttets muligheter til å gjennomføre større og teknologisk kompliserte prosjekter som går over flere år. FFI på sin side trekker frem at stabil finansiering gir muligheter for å løse store, krevende forskningsoppgaver på en effektiv måte som samtidig gir rom for nødvendig kompetanseutvikling. Det gir også relativt lave markedsføringskostnader, og dermed mer forskning for tilgjengelig midler. 77 Det er et ønske fra departementets side at FFI, IFS og de andre forskningsmiljøene skal rendyrke sine forskningsområder, samtidig søke synergi gjennom samarbeid på tverrgående problemstillinger. 78 Departementet sørger for at instituttene ivaretar hensynet til kvalitet, effektivitet og relevans på flere måter. Departementet vurderer kvaliteten som en del av styringsdialogen eksempelvis gjennom; Forskningsrådets kriterier for vitenskapelig kvalitet eksempelvis antall vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering pr. forskerårsverk. Samarbeid med andre forskningsmiljøer og industripartnere i prosjekter Gjennomfører fagevalueringer Instituttets deltagelse på internasjonal «konkurransearenaer» (andre oppdrag) Videre har FFI, departementet og Forsvaret lagt vekt på tidlig dialog både på overordnet nivå og i forbindelse med enkeltprosjekter for å avklare behov og identifisere mulige forskningsprosjekter. Det er utarbeidet formaliserte prosesser for prosjektstyring gjennom at styringen av et FFI-prosjekt skjer i et eget prosjektråd. Oppdragsgiver (enten i departement eller i forsvarsgren), andre brukere og interessenter er representert i prosjektrådet. Dette skal sikre kommunikasjon og kunnskapsutveksling underveis i prosjektet, og at resultatene både etterspørres og utnyttes i mottakerens organisasjon. Avd. for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV) har ansvaret for forskningspolitikken og for godkjenning av prosjekter (eksempelvis forprosjektene) i regi av FFI.). Både kvalitet og relevans vektlegges i prosjektsøknadene. Relevansen sikres ved at det for alle søknader må være en prosjekteier i utførende forskningsmiljø (eksempelvis FFI) og en prosjekteier i mottagerne organisasjon (eksempelvis i sjøforsvaret) som begge må forsvare, følge og presentere prosjektet for departementets «forskningsråd». Departementet har erfart at en slik praksis styrker forankring og relevansen. Enkeltprosjekter blir også vurdert ved at ved avsluttingen av alle oppdragsprosjektene blir brukeren i forsvaret eller forsvarsdepartementet spurt om i hvilken grad de var fornøyd med produktet. Resultatene av disse evalueringene har vært jevnt gode over flere år i følge departementet Jf. Regelverk for anskaffelser til forsvarssektoren (ARF) 77 Kilde: Forsvarets Forskningsinstitutt, Forskningsplan ( ) 78 Jf. Forskningsmeldingen Meld. St. 18 ( ), vedlegg om Forsvarsdepartementet 79 Jf. Forskningsmeldingen Meld. St. 18 ( ), vedlegg om Forsvarsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 125

126 Departementet oppfordrer FFI til å søke eksterne inntekter, men sørger likevel for en viss kontinuitet i finansieringen av instituttet for å unngå at instituttet i for stor grad skal være avhengig av oppdragsinntekter. Dette for å forhindre at forskningsprofilen dreies mot sivilt arbeid. Departementet anser generelt at de norske forskningsmiljøene leverer både på bredde og smale problemstillinger og synes ikke å frykte kvalitetsutfordringer til tross for liten konkurranse i miljøet. Departementet anser videre at internasjonal forskning og forskningssamarbeid er viktig for sektoren. Internasjonalt samarbeid representerer både en kilde til kunnskap, men også som døråpner til viktige arenaer og tilgang på nettverk. Ettersom der er lite offentliggjøring av forskning på forsvarsområder gir forskningssamarbeid et strategisk fortrinn. Over halvparten av prosjektene som utføres ved FFI gjennomføres med en eller flere internasjonal partnere. 8.3 Framtidige kunnskapsbehov Forsvarsdepartementet medgir at det ikke har vært betydelige endringer i departementets virkemiddelbruk selv om det er tettere oppfølging av prosjektene som utføres i regi av FFI og som finansiers gjennom tilskuddsordningen nå enn tidligere. Den største endringen er at forskningen i økende grad er etterspørselsdrevet basert på behov i fagavdelingene og fra forsvaret enn prosjektideer fra forskningsmiljøene, selv om det alltid vil være tett dialog mellom disse. I tillegg er rutinene knyttet til prosjektutvelgelse og prosjektoppfølging profesjonalisert. Fordelt på tematikk kan det være store variasjoner fra år til år ved at forskningen i stor grad er knyttet til teknologiutvikling og som grunnlag for langtidsplanlegging. Eksempelvis har det i de senere år vært bevilget mye midler til forskning knyttet til kampfly (som kommer luftforsvaret «til gode»), mens det i en annen periode kan være at forskningen gjelder investeringer i ubåter (som kommer FIGUR 8.5 Prosessen for FFIs oppdragsforskning som finansieres av Forsvarsdepartementet Kilde: Forsvarets Forskningsinstitutt, Forskningsplan ( ) 126 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

127 sjøforsvaret «til gode»). Nye risikofaktorer eksempelvis knyttet til terror og masseødeleggelsesvåpen er sentrale elementer i det nye trusselbildet. Våre intervju tyder også på at departementet har behov for mer forskning knyttet til globalisering, digitalisering og trusler om elektroniske angrep. Av denne grunnen er Cyber Forsvaret et nytt satsningsområde for departementet. Stadige endringer i trusselbildet som internasjonal terrorisme, men også terrorangrepene 22. juli 2011 aktualiserer også behovet for økt forskningsinnsats innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har andre hendelser, som ekstremvær og ras, problemer med telenettet og ulykker til sjøs, vist behov for større forskningsinnsats med et sektorovergripende perspektiv (St. prop. 1, ). 8.4 Departementet finansierer det meste av relevant forskning innen samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel og Nordområdene o.a. For eksempel er FFI representert i programplanutvalget for programmet som skal etterfølge SAM- RISK ( ) for bidra til at tilgjengelig kompetanse innen forsvarssektoren kommer samfunnet til gode Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Som nevnt er det avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har det overordnede ansvaret for forskningspolitikken i departementet. Avdelingen har også ansvaret for forsvarets forskningsinstitutt og forskningsaktiviteten i Forsvarsbygg. Avdelingen leder en intern FoU-gruppe der representanter fra alle fagavdelingene er med. Nettverket består av om lag 6-8 personer. Forsvarsdepartementet har sektoransvaret for forskningen på alt som har med forsvarssektoren å gjøre, herunder forskningen som skjer ved Forsvarets skoler. I større grad enn for andre departement, har forsvarsdepartement et eneansvar for å finansiere forskning som er relevant for departementet og for sektoren. Departementet finansierer også forskning som blant annet Justis og beredskapsdepartementet kan nyttiggjøre. I nettverket koordineres blant forskningsaktivitetene, men beslutningene om finansiering av konkrete prosjekter taes i de ulike fagavdelingene. Avdeling for Sikkerhetspolitikk som har ansvaret for tildelingen av tilskuddsmidlene til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning, mens Avdeling for personelle og fellestjenester har ansvaret for HR forskningen. Likevel er departementet en bruker av sivile forskningsmiljøene, herunder blant annet miljøer som arbeider med utenrikspolitikk, og som mottar basisbevilgninger fra andre departement. Departementet kan i noen grad også være en bruker av forskningen som skjer i regi av programmene i Forskningsrådet som andre departement finansierer. Dette gjelder for eksempel programmer Departementet tidligere ikke finansiert programmer i Forskningsrådet, men har fra og med 2013 finansiert Samrisk. Departementet har en varamedlem i programstyret. Departementet deltar i departementets forskningsutvalg, men har er ikke representant i regjeringens forskningsutvalg. 80 Jf, FFI Forskningsplan ( ). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 127

128 8.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov I utforming og gjennomføring av politiske og operasjonelle beslutninger vil departementets avdelinger bygge på fagmilitære vurderinger og råd fra Forsvarsstaben (FST). Forsvarets ulike avdelinger har ansvaret for å identifisere egne behov som de så melder inn til departementet. Forsvarets forsvarsinstitutt spiller også en sentral rolle i å identifisere kunnskapsbehov. Departementet har tidligere ikke jobbet systematisk med å identifisere kunnskapsbehov for forsvaret totalt sett, men holder fortiden på med en omfattende strategiprosess. Arbeidet startet i oktober 2012 og er planlagt avsluttet i mai Spredning av forskningsresultater Departementet har ingen klar formidlingsstrategi. Det forutsettes at forskningsmiljøene publiserer vitenskapelig der dette er mulig. Vitenskapelig publisering inngår også som indikator for kvalitet. Når det gjelder forsvarsforskning vil formidling alltid være et spørsmål om gradering ettersom store deler av forskningsresultatene aldri vil kunne publiseres. Departementet ønsker likevel at miljøene publiserer mer både vitenskapelig og i populærvitenskapelige kanaler for å stryke kunnskap om forsvarets arbeid. Departementet er for eksempel positive til at FFI har egen kommunikasjonspris for populærvitenskapelig publisering. Departementet vil vurdere ulike tiltak for å stryke formidlingsarbeidet som en del av arbeidet med en FoU-strategi. Arbeidet ledes av en prosjektgruppe på 5 personer med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og Forsvarets Forskningsinstitutt. Både en intern og ekstern referansegruppe deltar inn i arbeidet noe som departementet anser som sentralt for å sikre forankring og kvalitet. 81 Departementet har som en del av dette arbeidet sett på mulighetene for samarbeid med Forskningsrådet og andre departement om forskning knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. 81 Herunder representanter fra Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, Forsvarsstaben, FFI, FHS, IFS, FB, NSM, Etterretningstjenesten, Cyberforsvaret, Forsvarets operative hovedkvarter, grenstabene og Forsvarets logistikkorganisasjon. 128 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

129 9 Fiskeri- og kystdepartementet 9.1 Om departementet Departementets sektoransvar Departementet er ansvarlig for å sikre at hensynene til forvaltning og næring, som både er sammenfallende og motstridende, ivaretas på en god måte. Fiskeri- og kystdepartementet ble opprettet i Norge var den første nasjonen i verden som etablerte et eget departement for fiskeriene. Før den tid sorterte fiskerisaker under Handelsdepartementet. Departementet fikk sitt nåværende ansvarsområde i Departementet konsentrerer seg om de viktigste politiske oppgavene spesielt knyttet til reguleringer og rammebetingelser, mens faglige oppgaver og behandling av enkeltsaker i stor grad behandles i underliggende etater som Kystverket og Fiskeridirektoratet. Grovt sett kan departementets sektoransvar beskrives utfra følgende fire ansvarsområder (DAM- VADs inndeling); 1. Overvåking og ivaretagelse av fiskebestanden (ressursforvaltning) 2. Bærekraftig utnyttelse og anvendelse av fiskeressursene herunder sjømattrygghet, fiskehelse og velferd (ressursutnyttelse) 3. Økt verdiskaping gjennom næringsutviklingen tilknyttet marin sektor (marin næringsaktivitet). 4. Utvikling av infrastruktur og sikring av miljø langs kysten herunder havner og annen infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing (infrastruktur) I de to første områdene ligger det at departementet har en tydelig forvaltningsrolle for de levende marine ressursene og verdikjedene innen fiske og havbruk helt fram til forbruker. Videre er departementet et næringsdepartement som skal sikre gode rammevilkår for marin næringsaktivitet. I tillegg har departementet en pådriverrolle ved at fiskeri- og kystpolitikk og næringens interesser blir ivaretatt i forhold til prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået. Det er i dag ca. 110 ansatte i Fiskeri- og kystdepartementet. Departementet er organisert i fire fagavdelinger, og en kommunikasjonsavdeling (jf. Figur 9.1). Departementet har også etatsansvaret for Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), samt statlig eierstyring av Nofima AS og Norges Sjømatråd AS. Departementet ivaretar myndighetenes dialog med Redningsselskapet og har ansvaret for driften av Loran-C og infrastrukturen på Jan Mayen, som administreres av Forsvarets informasjonsinfrastruktur på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, men fondet forvaltes av et eget styre med representanter fra næringen og finansieres ved avgift på eksport av fisk. Departementet er et relativt lite departement både målt i antall ansatte og i samlet utgiftsbudsjett. Saldert budsjett for 2012 var på 4,6 mrd. kroner. Omkring 60 pst. av departementets utgifter gjelder av havbruksforvaltningen herunder Fiskeridirektoratet og Kystverket, om lag 34 pst. går til FoU og UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 129

130 innovasjon, mens resten går til drift av departement (ca. 3 pst.) og utbetalinger av trygd til fiskere og fangstmenn (ca. 1 pst.) Departementets bruk og ansvar for forskning Departementet anser faglig kunnskap som viktig både for å ivareta forvalterrollen og rollen som tilrettelegger for næringsutvikling. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at departementet bruker om lag en tredjedel av departements samlede budsjett på ulike tiltak knyttet til forskning og innovasjon. Departementets FoU strategi 82 og intervju peker på at Norge har spesielt lange tradisjoner for forskningsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning (de første tre ansvarsområdene). Kystforvaltningen (det fjerde ansvarsområdet) har i noe mindre grad vært forskningsbasert. NIFU anslår Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) til ca.0,9 mrd. kroner i Anslaget er altså noe lavere enn departementets anslag på bevilgninger til forskning og innovasjon over kapittel 16 post 20 (1,5 mrd. kr). 82 Jf. Fiskeri og Kystdepartementets FoU strategi ( ) FIGUR 9.1 Departementet og underliggende etater og virksomheter 130 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside.

131 Dette skyldes primært til dels at bevilgningene også omhandler finansiering av aktiviteter som ikke regnes som FoU, dvs. administrasjon og aktiviteter som skal utløse innovasjon (bl.a. i regi av Innovasjon Norge) samt midler til utredninger, evalueringer og andre aktiviteter som ikke regnes som FoU. Departementet er et lite departement målt i samlet utgiftsbudsjett, men er imidlertid det femte største departementet målt i anslåtte bevilgninger til FoU. Anslåtte bevilgninger til FoU har økt med om lag 3,2 pst. per år i perioden , målt i faste 2012-kroner. Når det gjelder den næringsrettede forskningen, tar departementet ansvar for å finansiere forskning som skal fremme verdiskaping, innovasjon og fornyelse. Forskningen er for eksempel knyttet til videreutvikling av produksjonsmetoder (e.g. fôr og fiskehelse) og nye næringsgrener (e.g. bioprospektering). Departementet finansierer med andre ord en betydelig mengde forskning som departementet selv ikke er direkte bruker av. 9.2 Finansiering av FoU betydelig bruk av direkte bevilgninger til institutter Fiskeri- og kystdepartementet har sektoransvaret for forskningen i og om marin sektor og finansierer både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. Samtidig er det viktig for departementet å opprettholde og videreutvikle en forskningsinfrastruktur i form av kunnskapsmiljøer og fysisk forskningsinfrastruktur (laboratorier og forskningsfartøy). Midler til forskningsinfrastruktur dvs. forskningsfartøy er med i departementets anslåtte bevilgninger til FoU. Den forvaltningsrettede forskningen skal danne grunnlag for vitenskapelig baserte råd til departementet og til Kystverket og Fiskeridirektoratet, for eksempel knyttet til regulering og overvåking av fiskeribestanden og forskning knyttet til fiskehelse og miljøeffekter. Havforskningsinstituttet, NIFES og Veterinærinstituttet (underlagt LMD), er sentrale utførere av den forvaltningsrettede forskningen, blant annet ved å levere forskning som gir grunnlag for råd om kvotefastsettinger og fiskerireguleringer, bærekraftig havbruk, sjømattrygghet, fiskehelse og marint miljø herunder miljøpåvirkningene fra havbruksnæringen. Departementet benytter i hovedsak følgende finansieringsmekanismer for forskning: 1. Direkte bevilgninger til forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet) 2. Basisbevilgninger til institutter på primærnæringsarenaen 3. Programmer i Forskningsrådet 4. Utviklingstilskudd og kjøp av oppdragsforskning Bevilgningen direkte til underliggende forskningsinstitutter utgjør en betydelig andel av departementets forskningsmidler (om lag 75 pst). Programmer i Forskningsrådet utgjør om lag 23 pst., mens departementets midler til egne prosjekter og utviklingstilskudd utgjør om lag 2 pst. Departementet finansierer direkte og indirekte forskning gjennom det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Investeringer og drift av forskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet er med NIFU sine anslag for UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 131

132 bevilgninger til forskning og utgjør om lag 1/3 av bevilgningene til Havforskningsinstituttet. I de neste avsnittene beskrives de ulike finansieringsmekanismer og kanaler etterfulgt av en beskrivelse av avveiningene mellom dem Bevilgninger til forskningsinstitutter Departementet bevilger årlig midler direkte til forskningsinstitutter. Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Veterinærinstituttet og Nofima mottar midler direkte fra departementet. Departementet fastsetter bevilgningene gjennom sine årlige tildelingsbrev. I tildelingsbrevene framkommer også hvilke forvaltningsoppgaver instituttet er ansvarlige for og hvilke tematiske områder som skal prioriteres innenfor bevilgningen fra departementet. De direkte tildelingene til Havforskningen og Nifes er i all hovedsak dekke forvaltningsrettede problemstillinger. Instituttene skal drive med planlagte forskning og utviklingsoppgaver, bidra med råd, indentifisere kunnskapsbehov og formidle resultater. Instituttene må også prioritere langsiktig forskning og metodeutvikling innenfor sine kjerneområder og identifisere langsiktige forskningsoppgaver. Som en del av forvaltningsoppdraget forutsettes det at instituttene utfører løpende forskningsoppgaver på vegne av departementet uten at disse er spesifisert i detalj i tildelingsbrevet. Havforskningsinstituttet har et særskilt ansvar for overvåkning, forskning og rådgivning om akvakultur og om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. NIFES forsker på ernæring og sjømatforskning. FIGUR 9.2 Forskningsmidler fordelt på ulike aktører. Om lag 0,9 mrd. kroner i Basisbevilgning og strategiske instituttsatsninger 13 % Dep.egen FoU 1 % ICES 0,2 % Forskningsrådet (unntatt basisbevilgning) 23 % Havforskningsinstitu ttet* 45 % Veterinærinstituttet 5 % Nofima 7 % NIFES 6 % 132 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: Statsbudsjettanalysen (2012) er tilskudd til forskningsinstituttene utenom basisfinansieringen samlet i en felles kategori. Damvad har fordelt på de sentrale mottakere basert på det som er fremkommet i intervju og utfra en felles FoU koeffisient på 0,85. Dette er midlertid kun et anslag fra vår side og bruk for å illustrere fordelingen mellom de ulike aktørene. Bevilgningene til Havforskningsinstituttene inkluderer også kostnader til drift og investeringer i forskningsfartøy. Dette tilsvarte om lag 1/3 av bevilgningen til Havforskningsinstituttet.

133 Veterinærinstituttet er omfattet av retningslinjene for basisbevilgninger (se pkt.9.2.1), og mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet. Fiskeri og kystdepartementet bevilger i tillegg midler til Veterinærinstituttet for å ivareta konkrete forvaltningsoppgaver spesielt knyttet til fiskehelse, diagnostikk/metodeutvikling og beredskap Basisbevilgning til forskningsinstitutter Fiskeri- og kystdepartementets bevilger også basisbevilgning til forskningsinstitutter som omfattes av Retningslinjene for Basisbevilgning 83 via Forskningsrådet. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen ansvaret for basisbevilgningene til forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen. 84 Bevilgningen fra Fiskeri- og kystdepartementet går til basisfinansiering ved Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Veterinærinstituttet (kun fiskehelse). Havforskningsinstituttet og NIFES er ikke omfattet av Retningslinjene for basisfinansiering gjennom Forskningsrådet, men mottar bevilgning direkte fra departementet (jf ). Basisbevilgningen tilsvarer ca. 13 pst. av departementets samlede bevilgninger til FoU i Departementets samlede basisbevilgning til instituttene som omfattes av retningslinjene har økt med ca. 5,6 pst. per år i løpet av perioden målt i faste-2012 kroner. Basisbevilgningen utgjorde 15,3 og 10, 7 prosent av samlede driftsinntekter for henholdsvis Nofima og Sintef Fiskeri og Havbruk i For Veterinærinstituttet utgjør basisbevilgningen ca. 5,8 av samlede driftsinntekter (Damvad, 2012) Programmer i Forskningsrådet Fiskeri og Kystdepartementet finansierer en rekke programmer i Forskningsrådet. I 2012 lå departementet samlede bevilgning til programmer i Forskningsrådet (unntatt basisfinansiering og aktiviteter) på om lag 205 millioner kroner. Programmene i Forskningsrådet omhandler både næringsrettet forskning og forskning knyttet til bærekraft, miljø og klima og mattrygghet. Basisbevilgningen skal bidra til langsiktig kompetansebygging i forskningsinstituttene og styrke instituttenes evne til å levere forskning som er av høy kvalitet og relevans (enten for forvaltningen eller for samfunnet for øvrig). Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans 83 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 84 Arenaen omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet. De viktigste forskningsprogrammene (målt i årlige bevilgninger) er HAVBRUK en næring i vekst ( ), HAVKYST- Havet og kysten ( ), ( og, BIOTEK2021 Bioteknologi for verdiskaping (tidligere FUGE). HAVBRUK er et av Forskningsrådets sju Store programmer. Målet er å utvikle kunnskap på ledende internasjonalt nivå for å bidra til økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig vekst i norsk havbruk. Forskningsprogrammet "Havet og kysten" skal fremskaffe grunnleggende kunnskap for en fremtidig økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av marine økosystem. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 133

134 BIOTEK2021 er et annet av Forskningsrådets Store Programmer og er rettet mot bioteknologi. Programmet er næringsrettet ved at fokuset er rettet mot å videreutvikle og dreie forskningsfundamentet i norsk bioteknologi mot mer innovasjon. Norge ( ), ELSA-Etiske, rettslige og samf.m ( ), Miljø 2015 ( ) Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) ( ), Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ). Departementet bevilger også midler til brukerstyrte innovasjonsprogrammer hvorav BIONÆR bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer er det største. Disse fire programmene utgjør omkring 90 pst. av departementets bevilgninger til programmer i Forskningsrådet. Departementet bidrar også til finansiering av andre programmer og satsinger innenfor marin og maritim sektor, eksempelvis MAROFF - Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner ( ), NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Bevilgningen til programmene i Forskningsrådet har vokst med ca. 3,4 pst. per år i perioden (målt i faste 2012-kroner). Bevilgningene økte særlig fram mot 2009, men har siden avtatt (jf. Figur 9.3) Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning Departementet finansierer også noe kjøp av egne utredninger, analyser og evalueringer gjennom kap post 01. Posten var på ca. 3 millioner i 2011 og økte til ca. 10 millioner i FIGUR 9.3 Fiskeri- og kystdepartements bevilgninger til Forskningsrådet Målt i faste 2012-NOK Annet: evalueringer, nettverk, formidling Andre programmer BIOTEK2012 (tidl. FUGE) 100 BIONÆR (tidl. MATPROG, NATURNÆR) HAVKYST 50 HAVBRUKS 134 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Forskningsrådet (2013) bearbeidet av Damvad

135 Forskningsrelaterte prosjekter blir ofte løst av de underliggende etatene og forskningsinstituttene og dekkes av deres direkte bevilgninger. Departementet forventer at etatene og instituttene har ressurser til å kunne bistå departementet i løpet av året med ulike aktuelle problemstillinger. Post 01 kan således brukes til å finansiere prosjekter fra andre kunnskapsmiljøer og institusjoner som for eksempel Transport Økonomisk Institutt, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og andre forsknings- og utredningsmiljøer. Departementet påpeker at denne posten i relativt liten grad brukes til forskning, men at midlene i stor grad gjelder utredninger og evalueringer. Fiskeri og Kystdepartementet har også en egen tilskuddsordning for å støtte FoU- og fornyingstiltak til utvikling av ny kunnskap og teknologi på Fiskeriog kystdepartementet sine områder over kapittel 1000 post 71. Tilskuddsordningens ramme er på 5,7 mill. kroner i Departementet behandler vanligvis søknader tre ganger i året og det blir bare gitt tilskudd for ett år om gangen. Institusjoner, bedrifter og organisasjoner i Norge kan søke. Både NIFU og departementet vurderer det slik at tilskuddsordningen bare i liten grad finansierer forskning og utvikling. NIFU har estimert at ordningen og departementets egne utgjør omkring 6 millioner i Dette er mindre enn 2 pst. av departementets samlede bevilgninger til FoU i Kontingenter til ICES Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. En av mottakerne er det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Rådet gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren. Kontingenten til ICES utgjør ca. 2 pst. av departementets FoU bevilgninger i Selv om midlene til internasjonale råd for havforskning (ICES) utgjør en liten andel av forskningsbevilgningene, er rådet og forskningsresultater fra rådet en viktig premissgiver for departementet. Mye av det norske forskingsarbeidet som inngår i ICES skjer i regi av Fiskeri- og kystdepartementets underliggende etater/institutter og dekkes av departementets direkte bevilgninger Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) ble opprettet i Den primære begrunnelsen for opprettelsen var at fondet skulle bidra til finansiering av forsknings- og utviklingsoppgaver i en næring som den gang bestod av mange små aktører. Samtidig skulle fondet understøtte forskning og innovasjon i en næring med stort vekstpotensial. Kapitalinnskuddet til fondet er ikke en utgiftspost på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, men kommer fra en FoU-avgift på 0,3 pst. på eksport av fisk og fiskevarer. Fondet er likevel organisert som et forvaltningsorgan under Fiskeri- og kystdepartementet, og FHFs styre oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet, etter forslag fra næringens organisasjoner. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 135

136 FHFs skal særlig finansiere næringsrettet forskning og fondet har definert fire fokusområder; lus, rømming, bærekraftige fôrressurser og tapsreduksjon/redusert dødelighet. Næringsforankringen ivaretas gjennom en rekke rådgivende faggrupper bestående av aktive aktører i næringen. Rådet bevilger støtte til forskningsaktiviteter på vegne av næringen både etter søknader og etter eget initiativ. Rådet representerer således en konkurransearena for marine forskningsprosjekter på linje med Forskningsrådets programmer. (spesielt oppdrett). Parallelt med veksten i marine næringer vokser også oppmerksomheten om miljøeffekter og tilpasning til klimaendringer. Den forvaltningsrettede forskningen finansieres i stor grad av direkte bevilgninger til underliggende forskningsinstitutter. I følge departementet er bruken av direkte bevilgninger til forskningsinstituttene den mest hensiktsmessige måten å sørge for tilstrekkelig kontinuitet og forskningskompetanse på de forvaltningsrettede forskningsoppgavene som departementet trenger i den løpende forvaltningen. FHF er gjennom vedtak i Stortinget forpliktet til å bruke i gjennomsnitt 50 millioner kroner årlig på å kjøpe FoU-tjenester fra Nofima. Midlene tildeles Nofima gjennom prosjekttilsagn, ikke som rammebevilgninger (FHF årsrapport, 2011). Næringsorganisasjonene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge er viktige samarbeidspartnere for FHF. I 2011 var FHFs budsjett på 191 mill. kroner, og i 2012 er budsjettet på 214 mill. kroner. Om lag 87 pst. av midlene blir brukt på FoU aktiviteter, resten går til administrasjon, formidling, strategiutvikling og evalueringer (FHF årsrapport, 2011) Avveininger mellom ulike finansieringsmekanismer Mye av forskningen som finansieres og brukes av departementet ansees som nødvendig for å kunne ivareta nasjonale og internasjonale forvaltningsoppgaver, eksempelvis overvåking av utnyttelsen av fiskebestandene for å sikre at den er bærekraftig. Den forvaltningsrettede forskningen har de senere årene økt i takt at de marine næringene vokser Dette kan for eksempel dreie seg om datainnhenting og forskning på lange tidsserier over fiskebestanden og miljøpåvirkninger. Departementet anser det som lite hensiktsmessig å konkurranseutsette slike forskningsbaserte forvaltningsoppgaver, da dette bl.a. kan medføre uønskede brudd eller endringer i datainnhentingen. Departementet peker også på at det trolig ikke finnes andre aktører som kan utføre storparten av oppgavene, da mye av den forvaltningsrettete forskningen baserer seg på å kunne benytte svært kostbar infrastruktur. Selv om det er mange overlapp og samsvarende interesser mellom forvaltningsrettet og næringsrettet forskning, er det også noen motstridende interesser. Departementet ser det derfor verken som mulig (på grunn av manglende oppdragsmarked) eller fordelaktig (på grunn av kontinuitet og legitimitet) å konkurranseutsette den forvaltningsrettede forskningen i for stor grad. Den forvaltningsrettede forskningen er avgjørende for departementet virksomhet. Ved eventuelle kutt i forskningsbudsjettene vil departementet derfor i stor grad skjerme den forvaltningsrettede forskningen. 136 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

137 Departementet sikrer kvaliteten i forskningsinstituttene ved bruk av fag og instituttevalueringer. Videre legger departementet vekt på at instituttene formidler forskningsresultater både i form av vitenskapelige publikasjoner og mer populærvitenskapelige fora. Departementet påpeker at forvaltningsråd basert på publiserte forskningsresultater bidrar til å sikre kvalitet og legitimitet. Departementet finansierer også forskning som kan være relevant for forvaltningen gjennom programmene i Forskningsrådet. Departementet framhever at finansiering av forskning gjennom Forskningsrådet fremmer høy kvalitet på forskningen, både gjennom at kvaliteten skjerpes gjennom økt konkurranse mellom forskningsmiljøene og ved at Forskningsrådet gjennom sine rutiner for kvalitetskontroll kan velge ut prosjekter med høy faglig kvalitet. Fiskeri- og kystdepartementet bevilger midler til flere programmer i Forskningsrådet og vurderer at disse i noe varierende svarer på departementets behov. Likevel synes departementets oppfatning å være at de får mer forskning igjen for midlene når de går via Forskningsrådet ettersom programmene utløser midler også fra andre departement. Forskningsrådets programmer vurderes også som svært nyttige for å løse problemstillinger som er tverrgående eller nye, ved at programmene legger til rette for å koble forskningsmiljøer og institusjoner. Ett eksempel på dette er Forskningsrådets opprettelse av kunnskapsplattform lakselus der man koblet flere forskningsmiljøer til å løse en ny og akutt utfordring. Den næringsrettede forskningen utføres i stor grad av Nofima og Sintef Fiskeri- og havbruk og i bedriftene selv, men også av andre forskningsmiljøer. Instituttene som driver næringsrettet forskning må i større grad enn instituttene som driver forvaltningsrettet forskning søke inntekter på konkurransearenaer. Departementets egne utlysninger av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning representerer en svært liten andel av forskningsbevilgningene og blir primært brukt for å svare på helt konkrete problemstillinger. Det har ikke vært noen store endringer i forskningsporteføljen når man ser på vektleggingen av de ulike finansieringsmekanismene. Andelen av forskningsbevilgningene som går til programmer i Forskningsrådet har ligget relativt stabilt på pst. av anslått FoU bevilgninger i årene 2006 til Departementet påpeker at det for dem er svært viktig med en kontinuerlig og bevisst opprettholdelse og oppbygging av forskningsinfrastruktur. For Fiskeri og kystdepartement sin del innebærer dette både opprettholdelse av kunnskapsmiljøer, fysisk infrastruktur (laboratorier og forskningsfartøy) og overvåkingsdata i form av lange tidsserier. Direkte tildelinger og basisfinansieringssystemet er to av de viktigste virkemidlene for å sikre en slik forskningsinfrastruktur. 9.3 Framtidige kunnskapsbehov Det har vært en kontinuerlig vekst i departementets bevilgninger til marin forskning de senere årene. Dette er et resultat av regjeringens visjon om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon (presentert i St.meld. nr. 30 ( ), Klima for forskning) og at marin forskning er prioritert i den nasjonale forskningspolitikken eksemplifisert i nye Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 ( ). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 137

138 Det samme gjelder forskning knyttet til klimaeffekter og Nordområde satsninger, som også har ført til økninger i bevilgningene til marin forskning. Fiskeri og kystdepartementet har en målsetning om at Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon (Meld. St. 18 ( ), vedlegg om Fiskeri og Kystdepartementet). forventes at næringen må ta et større ansvar for egen forskning. Våre intervjuer tyder på at dette både henger sammen med at veksten i fiskeri og havbruksnæringen øker behovet for at forvaltningen fokuserer på sitt ansvar knyttet til bærekraftig ressursutnyttelse, samtidig som det både nasjonalt og internasjonalt er et økende fokus på miljø og klima. Budsjettvekst har muliggjort økte satsninger på nye og tverrgående temaer (eksempelvis lakselus, mattrygghet, klima og miljø) uten at dette har gått på bekostning av de kontinuerlige (overvåkings-) behovene. Både våre intervju og budsjettforslaget for 2013 (Prop. 1 S ( ) vitner om at departementet ønsker å styrke FoU-aktiviteter knyttet til infrastrukturen langs kysten, herunder forskningsaktiviteter knyttet til sjøtransport, sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Dette henger sammen med at det tradisjonelt har vært lite forskning på området. Samtidig vil økt trafikk langs kysten, større konkurranse om utnyttelsen av havet og kystsonen til ulike formål og konsekvenser av klimaforandringer medføre et økt kunnskapsbehov. Tradisjonelt har den offentlige finansieringen av marin forskning vært høy. Med vekst og økende konsolidering i havbruksnæringen kan man også anta at næringsaktørene selv i økende grad vil være i stand til å finansiere den næringsrettede forskningen enten selv eller gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond. Fiskeri og kystdepartementet påpeker både i våre intervju og i Forskingsmeldingen (Meld. St. 18 ( , vedlegg om Fiskeri- og Kystdepartementet) at de prioriterer internasjonalt forskningssamarbeid. Departementet anser dette som nødvendig for å løse globale utfordringer, samtidig som det bidrar til å øke forskningskapasiteten, heve kvaliteten og styrke tilgangen på internasjonale nettverk og resultater. Videre skal departementet legge fram en sjømatmelding våren Hovedmålet med sjømatmeldingen er å utvikle en framtidsrettet politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringens rolle som verdiskaper langs kysten. Dette kan få betydning for forskningsinnsatsen framover. For departementet har det historisk sett vært viktig å balansere både de næringsmessige og forvaltningsmessige hensynene i FoU-aktivitetene, men i henhold til departementets FoU strategi (FoU strategi for ) vil departementet framover prioritere forvaltningsrettet forskning, mens det Departementet har også positive erfaringer knyttet til internasjonalisering av forskningsfinansiering først og fremst fordi norske miljøer hevder seg internasjonalt og presterer på internasjonale konkurransearenaer. Departementet behandler fortiden innspillene som er kommet i forbindelse med HAV21 (jf. pkt. 9.4). 138 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

139 9.4 Marin forskning finansieres også av andre departement Selv om Fiskeri og kystdepartementet har sektoransvaret for marin forskning er det også andre departement som finansierer forskning som er relevant både for departementet og for næringen og samfunnet for øvrig. Departementet anslår at noe under halvparten av den samlete marine forskningen er finansiert over fiskeri og kystdepartementets budsjett (Forskningsmeldingen, 2013). Den marint relevante grunnforskningen finansieres av Kunnskapsdepartementet gjennom bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren og gjennom Forskningsrådets programmer. Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartement, Mat- og landbruksdepartementet finansierer også forskning som er relevant for Fiskeri- og kystdepartementet og for marin sektor, enten direkte eller ved medfinansiering av forskningsprogrammer som er relevante for marin sektor eller indirekte ved å finansiere forskning på temaer som er i nært samspill med sektoren. Eksempler på slike temaer kan være knyttet til maritim næring, petroleumsnæring, klima og miljø og mattrygghet. Fiskeri og kystdepartementet etablerte høsten 2011 strategigruppen HAV21 (jf. pkt. 9.4) for å utarbeide en felles FoU strategi for marin sektor. Totalt åtte departement (FKD, LMD, HOD, UD, NHD; KD, OED og MD) var involvert i prosessen. I tillegg har næringen selv et ansvar for å finansiere marin forskning. Næringsaktørene finansierer forskning selv gjennom FoU i egne bedrifter, gjennom kjøp av tjenester fra forskningsmiljøer (eksempelvis Nofima). I tillegg finansieres marin forskning av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). 9.5 Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet FoU-arbeid er en integrert det av departementets ansvarsområde og store deler av departementets ansatte er involvert i FoU arbeidet på en eller annen måte. Departementet har dessuten en egen fagavdeling for forskning, styring og administrasjon. Avdelingen har ansvaret for departementets forsknings- og innovasjonspolitikk, samt departementets arbeid med statsbudsjettet, etats- og eierstyring, tilskuddsforvaltning, økonomistyring, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer. Departementet trekker frem at det er av stor betydning å ha en egen avdeling som jobber med forskning ettersom dette innebærer at det er konstant fokus på forskning på ledelsesnivå. Avdelingen for forskning, styring og administrasjon (FSA) har tre seksjoner hvorav seksjon for forskning, innovasjon og nye næringer koordinerer arbeidet med de andre fagavdelingene. Departementet har etablert et en faggruppe («FoUnettverk») som består av om lag 10 personer og ledes av avdelingslederen i seksjon for forskning, innovasjon og nye næringer. Alle avdelingene og seksjon for forskning, innovasjon og nye næringer deltar i gruppen. Nettverket møtes formelt 2 ganger i året for å diskutere prioriteringer, strategiarbeid og budsjettforslag, men det påpekes at de også har regelmessig kontakt i forbindelse med utøvelse av sitt daglige UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 139

140 arbeid. Departementet påpeker at de som et relativt lite departement og med stor kompetanse og interesse for forsking, diskuterer ulike problemstillinger fortløpende. direktoratet, men også med Mattilsynet som er underlag LMD). Direktoratene er for øvrig i stor grad selv ansvarlige for å innhente kunnskapen de trenger for å ivareta sine forvaltningsoppgaver. Ekspedisjonssjefen for Forskning, styring og administrasjonsavdelingen har det overordnede ansvaret for forskningspolitikken og for kontakten med Forskningsrådet og andre departementet. Departementsråden og avdelingsdirektøren for avdelingen forskning, styring og administrasjon har 2 formelle kontaktmøter med Forskningsrådet i året. Samtidig har representanter fra fagavdelingen den løpende oppfølgingen med Forskningsrådets aktiviteter og deltar i programstyrene. Departementet er for tiden observatører i tre programstyrer i Forskningsrådet. Fagavdelingene har også den løpende kontakten med underliggende etater og forskningsinstitutter, og relevante samarbeidsdepartement. Forskning, styring og administrasjonsavdelingen har også den overordnede kontakten med andre departementet enten bilateralt eller ved å delta i Departementenes Forskning utvalg (DFU) og Regjeringens forskningsutvalg (RFU) Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Det er først og fremst fagavdelingene som gjennom sitt arbeid er ansvarlige for å innhente og beskrive forskningsbehovene på sitt område og som leverer sine innspill til forskning, styrings og administrasjonsavdelingen. De ulike fagavdelingene jobber også tett med og innheter stadig løpende innspill om forskningsbehov fra underliggende etater (Kystverket og fiskeri- Departementet er en aktiv bruker av evalueringer 85, både de som lyses ut i egen regi og de som Forskningsrådet igangsetter. Evalueringene utgjør et sentralt grunnlag for framtidige prioriteringer og virkemiddelbruk i FoU arbeidet. Fiskeri- og kystdepartementet henter også inn innspill fra andre eksterne aktører, herunder den marine næringen, andre forskningsmiljøer, andre departement og fra Forskningsrådet. Dette kan skje både gjennom uformelle og formelle prosesser. For eksempel etablerte Fiskeri og kystdepartementet høsten 2011 strategigruppen HAV21 86 sammen med syv andre departement. HAV21 skulle utarbeide en forskningsstrategi for å fremme god forvaltning av det marine miljøet og næringsutvikling basert bærekraftige forvaltningsprinsipper gjennom å peke på utfordringer og muligheter marin sektor står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å finne gode løsninger. HAV21 ble gjennomført som en åpen prosess der alle inviterte hadde mulighet til å gi innspill og påvirke resultatet. Prosessen ble ledet av en strategigruppe med representanter fra næring, forskning og forvaltning. Forskningsrådet var sekretariat og ansvarlig for å gjennomføre prosjektet. Strategigruppen leverte sitt innspill i oktober 2012 og denne er nå til behandling i departementet. 85 Eksempelvis Biofagevalueringen (Forskningsrådet, 2011). Evaluering av NIFES (Pöyry og Damvad, 2012) og Evaluering av Havforskningsinstituttet (Oxford Research, 2012) 86 For innspill og sluttrapporter for HAV21 se UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

141 Også andre prosesser, både nasjonale og internasjonale har fått betydning for departementets arbeid med forskning, eksempelvis arbeidet med Klimameldingen, satsningen på Nordområdene og EUs maritime strategi og marine og maritime forskningsstrategi 87. Generelt blir d innspill vurdert både på høsten og på våren i forbindelse med budsjettbehandlinger. Det er budsjettbehandlingene som til syvende og sist avgjør prioriteringene fra år til år. Departementet vedgår at det i liten grad omdisponeres midler mellom de ulike fagområdene, men at fagavdelingene er ansvarlige for å identifisere og prioritere de viktigste forskningsbehov på sine områder. Departementet oppsummerer og kommuniserer sine overordnede forskningsbehov og forskningsaktiviteter i en 4-årig Forskningsstrategi. Den nåværende og andre Forskningsstrategien gjelder for perioden Departementets konkrete kunnskapsbehov blir kommunisert tilbake til etater, forskningsinstitutter og Forskningsrådet gjennom tildelingsbrev Spredning av forskningsresultater Departementet anser det som forskningsinstituttene og Forskningsrådet sitt ansvar å formidle forskingsresultater fra deres virksomhet eksternt, det vil si til departementet, til sektoren og til samfunnet for øvrig. Departementet har ingen formelle prosedyrer for å følge opp at instituttene og Forskningsrådet ivaretar dette ansvaret, men instituttene som omfattes av retningslinjene for basisfinansiering, har direkte insentiv til å publisere sine forskningsresultater som følge av basisfinansieringssystemet. Institutt- evalueringene 88 av Fiskeri- og kystdepartementets egne institutter viser at institutter som ikke er omfattes av Retningslinjene for basisbevilgning også publiserer i vitenskapelige tidsskrift. Det er ikke etablert metoder for å følge annet formidlingsarbeid, men våre intervju tyder på at departementet vurderer at noen institutter er bedre til å formidle sine resultater til departementet og allmennheten enn andre. Departementet er stort sett fornøyd med Forskningsrådets formidling av forskingsresultater og vurderer bruken av forskningsseminarer som nyttige. Departementets deltagelse i programstyrene ansees, av de som jobber med forskning i det daglige, som viktig for å kunne fange opp det som skjer i Forskningsrådets programmer. Kunnskapsinnhenting i regi av departementet spres internt både formelt gjennom nettsider, e- post, intranett og fagseminarer, og uformelt gjennom dialog internt i departementet og mellom Forskningsrådet, direktorater og forskningsinstitutter. Alle tilskuddsmidler/ prosjekter som utlyses av departementet blir offentliggjort på deres hjemmesider. Fagavdelingene er ansvarlige for å følge opp forskningsresultater på sine områder, både når det gjelder forskningsresultater fra næringen, Forskningsrådet, internasjonalt og fra egne utredninger. Departementet rekrutterer ofte personer med forskererfaring og hevder at dette styrker kontakten med forskningsmiljøene, bestillerkompetansen og absorbsjonen av forskningsresultater i departementet. 88 Se Evaluering av NIFES (Pöyry og DAMVAD, 2012) og Evaluering av 87 A European Strategy for Marine and Maritime Research A coherent European Research Area framework in support of a sustainable use of oceans and seas, The European, Commission, Havforskningsinstituttet (Oxford Research, 2012) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 141

142 10 Olje- og energidepartementet 10.1 Om Olje- og energidepartementet Departementets sektoransvar og organisering OED ble opprettet i 1978, nedlagt i 1993 og gjenopprettet i I perioden var departementets funksjoner ivaretatt av Nærings- og energidepartementet. Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Når det gjelde olje- og gass, så består ansvaret i å tilrettelegge for at ressursene utvinnes og utnyttes på en fornuftig og forsvarlig måte, og at ressursene bidrar til næringsutvikling i hele landet. Når det gjelder energisektoren, så innebærer ansvaret også å sikre forsyning, og etablere et marked som sikrer best mulig ressursutnyttelse. Departementet har også ansvar knyttet til klima, med utgangspunkt i at ressursutnyttelsen påvirker klimaet. Departementet har ca 160 ansatte fordelt på tre fagavdelinger, i tillegg til en økonomi- og administrasjonsavdeling, en enhet for kommunikasjon samt en enhet for internasjonal koordinering (jf. Figur 10.1). FIGUR 10.1 Departementets organisering og underliggende etater Kilde: Departementets hjemmeside 142 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

143 Olje- og gassavdelingen har ansvar for letepolitikk, oppfølging av utbygging, drift og produksjonsavslutning av olje- og gassfelt på sokkelen og oppfølging av gasskjeden. I tillegg gjennomfører avdelingen økonomiske analyser av petroleumsvirksomhet, herunder anslag og vurderinger til nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet og ansvar for juridiske spørsmål knyttet til petroleumsvirksomheten. Avdeling for klima, industri og teknologi har ansvar for klimaspørsmål og internasjonalisering av industrien, i tillegg til at det i avdelingen er en egen seksjon for forskning og teknologi. Denne seksjonen ble etablert i 2005 med tanke på å se forskningsaktivitetene i departementet på tvers. Energi- og vannressursavdelingen har ansvaret for departementets forvaltning av energiressursene innlands og for store deler av vassdragsforvaltningen. Avdelingen har grunnleggende mål for sitt arbeid knyttet til effektiv ressursbruk, forsyningssikkerhet og miljø. bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. 89 Næringslivet står for det meste av forskningen i energi- og petroleumssektoren og Olje- og energidepartementet prioriterer derfor å støtte de tiltakene som ikke ville vært igangsatt av næringen selv. Det er Forskningsrådet som forvalter meste-parten av forskningsmidlene. Departementet er for øvrig opptatt av at forskningen skal komme næringslivet til gode Olje og energidepartementet har etablert forskningsstrategier både på olje- og gassområdet OG21, og energiområdet Energi21, der både myndigheter, FoU-aktører og næringslivet arbeider sammen om å utvikle FoU-strategier. Samarbeidet skal legge grunnlaget for en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, og bidrar til engasjement i næringen. Strategiene gir blant annet anbefalinger for styringsdialogen med Forskningsrådet. Enhet for internasjonal koordinering har blant annet det koordinerende ansvar for EU/EØS i Oljeog energidepartementet. Kontakt med EUkommisjonen, ESA o.a. om direktiv som er relevante for Olje- og energidepartementet, skjer sammen med den respektive fagavdeling Departementets bruk og ansvar for forskning Forskning står sentralt for Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet fremhever i Forskningsmeldingen 2013 at støtte til petroleumsog energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og Departementet er opptatt av hele verdikjeden fra grunnforskning til markedsintroduksjon, og finansierer programmer og tiltak i hele kjeden, jf. Figur Departementet er opptatt av forskningen skal være relevant både for næringsliv, FoU-aktører, forvaltningen samt relevante aktører i samfunnet for øvrig. Departementet er også opptatt av samfunnsforskning, særlig fordi denne forskningen også er mer direkte politikkrelevant for departementet enn den næringsrettede forskningen. 89 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 143

144 10.2 Finansieringsmekanismer I underkant av 90 pst. av forskningsmidlene til Olje- og energidepartementet forvaltes av Forskningsrådet gjennom ulike programmer, jf. også Figur Departementet påpeker i intervju og i Forskningsmeldingen , at dette er en naturlig konsekvens av at det ikke finnes forskningsinstitutter på ansvarsområdene til departementet som mottar direkte midler fra departementet. ling og markedsintroduksjon enn forskning, og at Forskningsrådet således ikke er riktig aktør. For øvrig benyttes forskningsmidler til forvaltningsrettet kunnskapsinnhenting, herunder kartlegginger, i de underliggende etatene, og mer politikkrelevant kunnskapsinnhenting for departementet selv. I de påfølgende avsnittene beskrives de ulike finansieringsmekanismene mer i detalj. En annen, mindre del av forskningsmidlene kommer fra fond for CLIMIT. Disse midlene benyttes til demonstrasjonsprosjekter av teknologi for fangst og lagring av CO2. Det er Gassnova som forvalter avkastningen fra fondet, og noe av begrunnelsen for dette er at det i større grad dreier seg om utvik- 90 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter FIGUR 10.2 Olje- og energidepartementets virkemidler i verdikjeden Kilde: Olje- og energidepartementet 144 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

145 Programmer i Forskningsrådet Olje- og energidepartementet bevilger store summer til ulike forskningsprogram i regi av Forskningsrådet. I henhold til statistikk fra Forskningsrådet ble det bevilget i underkant av 720 mill. kroner til ulike programmer og tiltak i regi av Forskningsrådet i 2012, hvorav ca. 677 mill. kroner gikk til ren programvirksomhet. Det ble også bevilget midler til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og til strategisk institusjonsstøtte, i tillegg til at det går noe midler til andre mer administrative tiltak, fellesfunksjoner og mindre satsinger. De viktigste programmene i Forskningsrådet, målt i bevilgninger for 2012 er RENERGI Fremtidens rene energisystemer og PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressurser. Disse programmene er to av Forskningsrådets store programmer, og en god del av forskningsmidlene går til strategisk grunnforskning. RENERGI støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. PETROMAKS støtter langsiktig kompetansebygging, utdanning og teknologisk utvikling, som er FIGUR 10.3 Fordeling av forskningsmidler på ulike tiltak og aktører i Totalt ca. 800 mill. kroner i anslåtte FoU bevilgninger. Internasjonal forskning 2 % CLIMIT 3 % OED 1 % OD, NVE 6 % Programmer i Forskningsrådet 88 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: NIFUs statsbudsjettanalyse var noe mer grovmasket. Vi har forsøkt å skille ut programmer i regi av Forskningsrådet fra øvrig energiforskning (kap. 1830). I forhold til NIFUs budsjettanalyse har andel til underliggende etater OD og NVE også gått litt opp fordi vi også har inkludert post UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 145

146 nødvendige elementer for å kunne utnytte ressursene på sokkelen optimalt og samtidig videreutvikle konkurransekraften i næringslivet. Til disse programmene ble det bevilget henholdsvis 229 mill. kr (RENERGI) og 166 mill. kroner (PETROMAKS) i Begge programmene hadde sitt siste virkeår i 2012, og har fra og med 2013 blitt erstattet av henholdsvis ENERGIX og PETROMAKS 2. De faglige prioriteringene i disse nye programmene har blant annet blitt bestemt på grunnlag av anbefalinger fra strategiprosessene ENERGI21 og OG21. Andre viktige forskningsprogram og aktiviteter i regi av Forskningsrådet er CLIMIT, DEMO 2000 og PETROSAM og FME-ordningen. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet skal dekke hele kjeden, fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO2- håndteringsteknologier. CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova SF og Forskningsrådet. Gassnova har sekretariatsansvar for programmet, i tillegg til prototyp- og demonstrasjonsdelen. Forskningsrådet har ansvaret for forskningsdelen. Forskningsinnsatsen er særlig rettet mot å forbedre eller utvikle teknologier med potensial for vesentlig forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet for CO2-fangst, samt utvikle robust metodikk for lagring av CO2. I 2012 bevilget Olje- FIGUR 10.4 Midler i Forskningsrådet fordelt på ulike programmer. Faste 2012-priser PETROSAM DEMO 2000 CLIMIT PETROMAKS RENERGI Kilde: Forskningsrådet (2013) bearbeidet av Damvad 146 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

147 og energidepartementet 90 mill. kr til forskningsdelen i CLIMIT-programmet. DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen olje- og gassvirksomhet. Programmet skal også bidra til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold. Til forskjell fra CLIMIT har Forskningsrådet hele programforvaltningsansvaret i dette programmet. PETROSAM 91 er forskningsrådets program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. PE- TRO-SAM har to delmål: For det første skal programmet bidra til at det utvikles mer stabile, varige og kompetente forskningsmiljøer i Norge innenfor samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. Ambisjonen er å utvikle sterke fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområdene programmet omhandler. For det andre skal PETROSAM bidra til å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om Norge som petroleumsnasjon og petroleumsaktør, nasjonalt og internasjonalt. I 2012 bevilget Olje- og energidepartementet 10 mill. kroner til dette programmet. Fra og med 2013 videreføres satsingen på samfunnsfaglig petroleumsforskning i det nye pro-grammet PETROSAM Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Innen energisektoren, har Olje- og energidepartementet etablert en ordning med å støtte forskningssentre for miljøvennlig energi. Forskningsrådet forvalter ordningen. I dag er det 10 slike forskningssentre som får støtte over Olje- og energidepartementets budsjett. Sentrene er i hovedsak etablert i eksisterende miljøer, eksempelvis er både Frisch-senteret, SINTEF og Christian Michelsens institutt miljøer som huser sentre innenfor denne ordningen. 92 Formålet med FME-ordningen har vært å etablere tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Sentrene mottar finansiering i inntil åtte år, men vurderes etter fem år. 93 I 2012 bevilget departementet totalt 145 mill. kroner til denne ordningen Strategisk institusjonsstøtte Midler til strategisk institusjonsstøtte forvaltes også av Forskningsrådet. Totalt gikk nesten 16 mill. kroner til diverse strategisk forskningsstøtte over Oljeog energidepartementets budsjett i Innen petroleumsforskning gis det eksempelvis støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP, og innen energiforskning gis det støtte til Norsk Institutt for Sjørett ved UiO for å styrke norsk kompetanse innen energirett Forvaltningsrettet forskning i regi av underliggende etater (NVE og OD) Både Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat mottar driftsbevilgninger fra depar- 91 Programmet er en videreføring av den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen som Forskningsrådet har administrert gjennom ulike program siden tidlig på 1980-tallet (eksempelvis programmene Olje og Samfunn, Petro, Petropol I og Petropol II. petrosam) Prop 1 S ( ) 94 Statistikk fra Forskningsrådet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 147

148 tementet. I henhold til NIFUs budsjettanalyse anslås det at driftsmidler også benyttes til FoU, selv om den desidert største andelen går til drift. I NI- FUs analyse anslås det at Noregs vassdrags- og energidirektorat og Oljedirektoratet til sammen gjennomførte forskningsaktiviteter for om lag 45 mill. kroner, men analysen har ingen fordeling mellom de to aktørene. Departementet påpeker i intervju at de vurderer forskningskomponenten i Oljedirektoratets aktiviteter som lav. Direktoratets oppgaver er i hovedsak knyttet til rådgivning og tilsyn Internasjonal forskning Olje- og energidepartementet uttrykker at deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid på energiområdet har høy prioritet, og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. 96 I 2012 ble det bevilget i underkant av 13 mill. kr til ulike internasjonale tiltak, eksempelvis til Nordisk Energiforskning (NEF), som er en institusjon under Nordisk Ministerråd. NEF gir igjen støtte til fellesnordiske, grunnleggende forskningsprosjekter. Departementet bevilger noe midler direkte til NVE til forskningsaktiviteter, i tillegg til driftsmidler. 95 I 2012 fikk NVE 28 mill. kroner til dette. NVE har særlig kompetanse på hydrologi, og på hovedkontoret er et eget sedimentlaboratorium som benyttes til analyser av vannprøver. NVE har også et laboratorium inni Svartisen der det bl.a. forskes på hvordan klimaendringer påvirker store isdekte områder som eks. Grønland CLIMIT - demonstrasjonsprosjekter Det er nærliggende å tro at det kun er en andel av de 13. mill. kronene som kan sies å være forskningsaktiviteter, men NIFUs budsjettanalyse er for grovmasket til å spesifisere konkret hvor mye forskningsaktivitetene utgjør. Som nevnt under avsnitt 1.2.1, støtter Olje- og energidepartementet også internasjonaliseringstiltak i regi av Forskningsrådet Utredninger i regi av departementet Som nevnt under avsnitt 1.2.1, har Gassnova ansvar for prototyp- og demonstrasjonsdelen av CLIMIT, som finansieres av Fond for CLIMIT. Dette utgjorde om lag 24 mill. kroner i 2012, i henhold til NIFUs budsjettanalyse. OED påpeker imidlertid at denne andelen virker lav, men at dette kan henge sammen med at en del demonstrasjonsprosjekter ikke regnes med siden det ligger lenger ut i innovasjonskjeden. Av den årlige avkastningen på 92 mill. kroner, er det 11 mill. som går til administrasjon mens øvrige midler går til prosjekter. I tillegg kommer bevilgninger til forskningsdelen. Olje- og energidepartementet disponerer en budsjettpost til utredninger, analyser, ekstern bistand og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer. Disse midlene er sentrale for å supplere fagkompetansen og saksbehandlingskapasiteten i departementet. Her vil det således være en gråsone om det dreier seg om forskning eller utredninger. NIFU anslår at om lag 8 mill. kroner ble benyttet til FoU-aktiviteter i 2012, hvilket utgjør i underkant av 10 pst. av den totale summen. 96 Prop. 1 S ( ) 95 Kap. 1830, post UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

149 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Som de foregående avsnittene viser, er det Forskningsrådet som er den største operatøren og forvalteren av forskningsmidlene til Olje- og energidepartementet. Departementet har ingen egne, underliggende forskningsinstitutter, slik at Forskningsrådet blir en naturlig samarbeidspartner. Dessuten påpeker departementet i intervju at de er opptatt av konkurransearenaen som Forskningsrådet representerer, fordi det bidrar til at det er de beste prosjektene som får støtte. Olje og energidepartementet påpeker at siden Forskningsrådet er en så viktig aktør for departementet, stiller dette krav til at Forskningsrådet er en fleksibel operatør. Programmene skal dekke alt fra langsiktig strategisk grunnleggende forskning, anvendt forskning til teknologiutvikling inklusive pilotering og mindre demoanlegg samt samfunnsvitenskapelig energi- og petroleumsforskning. I de tidlige fasene i innovasjonskjeden, der teknologi etableres, vil det være avgjørende å drive forskning og utvikling. Flere ulike støtteordninger under Forskningsrådet og Innovasjon Norge tilbys i denne fasen. For å hente ut gevinster fra forskningsinnsatsen er det nødvendig å fortsette innsatsen også innen modnings- og markedsintroduksjon av ny energi- og klimateknologi, Forskningsrådet forvalter DEMO 2000 innenfor petroleumsforskning. På energiområdet støtter RENERGI/ENERGIX mindre piloteringsprosjekter, mens Enova fyller rollen i den siste delen av innovasjonskjeden. Enova har et bredt programtilbud og tilbyr investeringsstøtte til prosjekter innen energieffektivisering i bygg og industrien, konvertering fra bruk av fossile energibærere til bruk av fornybare energikilder til varme og fullskala demonstrasjon av nye energi- og klimateknologier under reelle driftsbetingelser. For CO2-håndtering, administreres demonstrasjonssatsingen av Gassnova.. Olje- og energidepartementet uttrykker at de har en pragmatisk holdning til forvaltningsaktører, og at de er mer opptatt av effektive løsninger enn at Forskningsrådet skal ha ansvar for alt, men at Forskningsrådet er den åpenbare aktøren når man begynner å bevege seg i retning av grunnforskning. Olje- og energidepartementet har fått gjennomført en evaluering av tildelingene til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådet, i forbindelse med at programperioden for de to store forskningsprogrammene RENERGI og PETROMAKS avsluttes. Denne evalueringen skulle gi innspill på hva som er oppnådd med tildelingene og om forvaltningen av midlene er i samsvar med styrings-signalene fra Olje- og energidepartementet og målsettingene. Evalueringen er et viktig del av kunnskapsgrunnlaget for departementet i vurdering av innretningen på forskningsmidler. Evalueringen av FoU-midlene til Olje- og energi-departementet diskuterer alternative modeller for forvaltning av forskningsmidler, men konkluderer med at dagens modell er den mest formålstjenlige. 97 Olje- og energidepartementet involverer næringslivet tungt i arbeidet med å identifisere kunnskapsbehovet, og i arbeidet med å innrette virkemidler som møter dette kunnskapsbehovet, gjennom strategiprosessene sine. Disse strategiprosessene vil således også gi føringer for hvordan departementet prioriterer mellom ulike virkemidler (se også avsnitt 1.5.) 97 Prop 1 S ( ) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 149

150 Ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi er relativt ny, og er et resultat av blant annet anbefalinger fra strategiprosessen ENERGI21. Departementet opplever at ordningen fungerer bra, men er innforstått med at en sånn langsiktig ordning kan risikere å bli en sovepute for miljøene. Samtidig påpeker departementet at miljøene deltar på de øvrige konkurransearenaene også, slik at soveputeproblemstillingen antakelig ikke er så aktuell. Departementet venter på midtveisevalueringen av ordningen, som vil legge føringer for videre støtte Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Som tidligere nevnt, står næringslivet selv for det meste av forskningen innenfor petroleums- og energisektoren. I tillegg er departementet opptatt hele verdikjeden, inkludert grunnforskning, så således er finansiering av universitets- og høyskolesektoren relevant også for Olje- og energidepartementet. Det er vanskelig å vite hva av dagens forskning som vil være relevant om 30 år. På klimaområdet har Olje- og energidepartementet tilgrenset ansvar med Miljøverndepartementet og departementet samarbeider med Miljøverndepartementet på forvaltningsplaner. Klima er for øvrig et internasjonalt anliggende, så forskning som skjer i regi av eksempelvis EU-systemet er også relevant for departementet Framtidig kunnskapsbehov Offshore vind næringsutvikling og ressursutnyttelse. Balansekraft økt ressursutnytting. CCS verdiskaping og verdisikring. Fleksible energisystem SmartGrids. Energiutnyttelse konvertering av varme med lav temperatur til el. I strategiarbeidet på olje og gass (OG21), er det trukket fram fire sentrale teknologiområder: Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi. Leiting og økt utvinning. Kostnadseffektiv boring og intervensjon. Framtidas teknologi for produksjon, prosessering og transport. Enova forvalter en ny satsing på energi- og klimateknologi. Satsingen bygger på Enovas tidligere støtteprogram for demonstrasjon av ny teknologi. Den nye satsingen på skal ha som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Olje og energidepartementet legger til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer. I 2013 har OED også bevilget midler til opprettelse av et forsknings- og kompetansesenter for arktiske utfordringer på petroleumsområdet (i samarbeid med Utenriksdepartementet) samt et forskningssenter for økt utvinning. Gjennom strategiprosessene på energiområdet (Energi21), er det definert seks prioriterte områder: Solceller styrket næringsutvikling. 150 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

151 10.5 Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Avdeling for klima, industri og teknologi har ansvaret for koordinering av departementets forskningsarbeid. Departementet har organisert seg slik at det er en egen seksjon som har ansvaret for departementets forskningspolitikk på tvers av fagområdene. Tidligere var dette ansvaret fordelt på ulike avdelinger, men departementet så et behov for å se forskningsarbeidet mer i sammenheng. Denne seksjonen sitter i avdeling for klima, teknologi og industrialisering. Departementet opplever at organiseringen har gitt noen synergier i forskningsarbeidet, men at det gir noen utfordringer knyttet til at man får en større avstand til fagavdelingene og næringen. De departementsansatte som jobber i forskningsseksjonen må således jobbe tett i samarbeid med fagavdelingene også. Det er denne seksjonen som har hovedansvaret for dialogen med Forskningsrådet og blant annet deltar som observatører i de ulike programstyrene for de viktigste forskningsprogrammene. Når det gjelder PETROSAM 2, har Olje- og gassavdelingen et særskilt oppfølgingsansvar, bl.a. ved deltakelse i programstyret Identifisering av kunnskapsbehov Departementet har etablert to store strategiprosesser. Ett innenfor petroleumsforskning; OG21 og ett innenfor energiforskning; ENERGI21. Slik vi oppfatter Olje- og energidepartementet, så var bakgrunnen for opprettelsen av disse strategiene er noe forskjellige. Når det gjelder OG21 var utgangspunktet en krise i næringa, og poenget med arbeidet var å gjøre forskningen mer næringsrelevant. På energiområdet var problemstillingen at næringen var fragmentert og bred med mange små aktører, og strategiarbeidet ble således en måte å få aktørene til å sitte sammen på. Begge strategiene er organisert som permanente organ, med egne styrer. I tillegg til arbeid med å videreutvikle og følge opp selve strategiene, arbeider organene også med aktiviteter mot næringa på mer kontinuerlig basis, eksempelvis seminarer. 98 Strategiarbeidet er således en løpende sektoranalyse som bidrar til at næringene er involvert i prosessen med å identifisere kunnskapsbehov, og gi innspill til hvordan kunnskapsbehovene kan løses. Evalueringen av forskningsmidlene til Olje- og energidepartementet peker på at strategiprosessene på den ene siden representerer konkurrerende rådgivningsarenaer med Forskningsrådet. Samtidig framheves det at programstyrene i programmene til Forskningsrådet har et bredere mandat som også dekker grunnleggende og mer langsiktig forskning Spredning av forskningsresultater Det er Olje- og energidepartementets oppfatning at Forskningsrådet har et selvstendig ansvar i å formidle forskningen. Det er begrenset hva departementet har av tid og ressurser til formidling. Det er god dialog mellom Forskningsrådet og Olje- og energidepartementet, slik at departementet fanger opp en del av det som skjer i de ulike forskningsprogrammene. Forskningsrådet er gode til å formidle gode eksempler til departementet og 99 Prop 1 S ( ) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 151

152 11 Miljøverndepartementet 11.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Miljøverndepartementet ble opprettet 8. mai Målet til det nye departementet var "å arbeide for en best mulig balanse mellom utnytting av våre ressurser for økonomisk vekst, og vern om naturressursene til beste for menneskelig trivsel og helse." Departementet har i dag hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens miljø- og klimapolitikk. Miljøverndepartementets ansvarsområder er delt inn i følgende miljøpolitiske områder: bevaring av naturens mangfold og friluftsliv, bevaring og bruk av kulturminner, rent hav og vann og et giftfritt samfunn, et stabilt klima og ren luft. I tillegg har departementet ansvar for internasjonalt samarbeid og miljø i nord- og polarområdene, planlegging for en bærekraftig utvikling samt tverrgående virkemidler og oppgaver. Ansvarsområdet til avdeling for internasjonalt samarbeid ansvarsområder omfatter globalt og regionalt internasjonalt samarbeid, herunder miljøbistand. Avdelingen har ansvaret for etatsstyring av Norsk Polarinstitutt, samt for Sysselmannen på Svalbard og Statens Strålevern på miljøvernområdet. Sentrale arbeidsområder i avdeling for kulturminneforvaltning er arkeologi, bygningsvern, fartøyvern, kulturmiljø og kulturlandskap. Avdelingen er tillagt etatsstyringsansvar for Riksantikvaren og skal ivareta departementets kontakt mot den regionale kulturminneforvaltningen. Avdelingen har ansvar for oppfølging og utvikling av Norsk kulturminnefond. Avdeling for naturforvaltning sitt ansvarsområde dreier seg om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold og friluftsliv. Avdelingen er tillagt etatsstyringsansvaret for Direktoratet for naturforvaltning (DN) og koordinerer departementets arbeid overfor fylkesmannen. Departementet er organisert i fem fagavdelinger, en avdeling for økonomi og administrasjon og en kommunikasjonsenhet. I 2012 var det 286 ansatte i departementet. Figur 11.1 illustrerer departementets organisering 100. Avdeling for klima og forurensning har ansvar for internasjonalt arbeid og nasjonal politikkutvikling innenfor områdene klima og energi, helse- og miljøfarlige kjemikalier, avfall og lokal luftkvalitet og støy. Avdelingen er tillagt etatsstyringsansvaret for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Arbeidet til avdeling for regional planlegging omfatter forvaltningsoppgaver etter plan- og bygningslovens bestemmelser om planlegging og konsekvensutredninger. Avdelingen har også ansvaret for den nasjonale kart- og geodatapolitikken, og er tillagt etatsstyringsansvaret for Statens kartverk. Miljøverndepartementet har et grunnleggende og overgripende ansvar for miljø i tillegg til et eneansvar på noen områder bl.a. ved å være regulator for lovene på områdene; Naturmangfold Kulturminne Plan- og bygningslov Forurensningsloven 100 Kilde UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

153 I tillegg har departementet ansvaret for internasjonale miljøavtaler og internasjonal klimapolitikk Departementets bruk og ansvar for forskning Miljø og klimapolitikk er også et ansvar de andre sektordepartementene har. Miljøverndepartementet har imidlertid et pådriveransvar for å sikre at hensynet til miljø, klima og bærekraftig utvikling blir ivaretatt av andre departement. Et eksempel på rolledeling er at Fiskeri og Kystdepartementet har ansvar for at forvaltningen og utnyttelsen av de marine ressursene er bærekraftig, men miljøverndepartementet kan fungere som en pådriver og rådgiver i dette arbeidet. Departementet framhever i intervju at de er svært opptatt av kunnskapsinnhenting, fordi kunnskap er det viktigste virkemiddelet departementet har for å få gjennomslag for politikken. Forskning er viktig for alle resultatområdene til departementet. Departementet har behov for kunnskap som grunnlag for å utvikle og forvalte lovverket det har ansvaret for, samtidig har departementet behov for kunnskap som grunnlag for å sikre at hensynet til miljø og klima også blir ivaretatt av andre departement. Departementet kan oppfattes av andre departement som en «bremsekloss», fordi vern av FIGUR 11.1 Miljøverndepartementets organisering Kilde: UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 153

154 natur og mangfold i noen tilfeller kan begrense øvrig næringsutvikling. Av alle departementene, er Miljøverndepartementet det femte største når det gjelder forskningsmidler, og departementet beskriver at forskningsbehovet er meget stort og større enn ressurstilgangen. DAMVAD forstår departementet slik at støtte i opinionen er viktig, og at politikken således er kunnskapsbasert Finansieringsmekanismer Miljøverndepartementet bevilger mesteparten av forskningsmidlene til forskningsinstitutter på miljøarenaen, enten gjennom basisfinansieringssystemet som forvaltes av Forskningsrådet eller gjennom direkte bevilgninger. I overkant av halvparten av forskningsmidlene går til forskningsinstitutter, i henhold til NIFUs budsjettanalyse, jf Departementet påpeker i intervju at bevilgningene til instituttene sikrer at forskningen er forvaltningsrelevant, og basisbe- FIGUR 11.2 Fordeling av Miljøverndepartementets forskningsmidler på ulike aktører. Ca. 708 mill. kroner i anslåtte bevilgninger. Programmer i regi av Forskningsrådet 24 % Direktorater og underliggende etater mv. 17 % MD 5 % Norsk Polarinstitutt og FRAM nordområde senter for klima og miljø og Miljøforskning for øvrig 32 % Basisbevilgninger 22 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: I forhold til analysen til NIFU har DAMVAD skilt ut basisbevilgninger og programmer I regi av Forskningsrådet, med utgangspunkt I hva som framkommer av Prop 1 S ( ). Det som omtales som miljøforskning for øvrig er I hovedsak forvaltningsstøtte av ulik art. 154 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

155 vilgning sikrer en kontinuerlig kunnskapsbase. I tillegg til basisbevilgningen bevilges det midler til nasjonale oppgaver og lange overvåkings tidsserier direkte til institutter. departementet er største finansiør av programmet, med nesten halvparten av programmidlene, men også flere andre departement er med og finansierer. 101 En annen stor andel av forskningsmidlene går til programmer i regi av Forskningsrådet. Begrunnelsen for disse bevilgningene er knyttet både til departementets sektoransvar og til departementet behov for både langsiktig og mer kortsiktig forvaltningsrelevant kunnskap. Ivaretakelse av det langsiktige kunnskapsbehov er viktig fordi det er vanskelig å vite i dag, hva slags kunnskap som er viktig for å møte morgendagens klima- og miljøutfordringer Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet I henhold til statistikk fra Forskningsrådet, bevilget Miljøverndepartementet i underkant av 160 mill. kroner til forskningsprogram i I tillegg ble det bevilget rundt 20 mill. kr til andre aktiviteter som eksempelvis internasjonal prosjektstøtte og internasjonale nettverkstiltak. De viktigste programmene for departementet, målt i størrelse på bevilgninger er NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge, MILJØ Norsk miljøforskning mot 2015, RENERGI framtidens rene energisystemer og HAVKYST Havet og kysten. Fordelingen av forskningsrådets virkemidler på ulike forskningsprogram er illustrert i Figur NORKLIMA er et av Forskningsrådets store forskningsprogram. Programmet skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og framtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Miljøvern- Miljø 2015 er et tverrfaglig miljøforskningsprogram organisert i en faglig struktur med fire spesifiserte tematiske områder: samfunn, land, vann, forurensning, samt et overgripende forskningsområde. Gjennom bred kontakt med brukere i forvaltning, næringsliv og organisasjoner skal programmet bidra til at miljøforskningen blir premissgivende og danner grunnlag for konkrete tiltak og framtidig politikkutforming. RENERGI er Forskningsrådets store forskningsprogram innen energiforskning. Her er både Samferdselsdepartementet og Olje og energidepartementet også relativt tungt inne med midler. HAVKYST har som mål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Programmet skal føre til kompetanseoppbygning av grunnleggende karakter både med studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann og for å styrke den helhetlige forståelsen av økosystemets struktur, funksjon og artsmangfold. Programmet finansieres i hovedsak av Fiskeri- og kystdepartementet. Miljøverndepartementets finansiering av forskningsprogrammene skal bidra til langsiktig kompetansebygging på temaer som er relevante for Miljøpolitikken. Både NORKLIMA og RENERGI er store programmer, der en del av midlene benyttes på grunnforskning. Grunnforskning er sentralt siden det er vanskelig å forutse hva slags kunnskap 101 Blant annet Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 155

156 som vil være viktig i morgendagens samfunn. Programmene Miljø2015 og HAVKYST er mer direkte forvaltningsrelevant for departementet Basisbevilgninger Miljøverndepartementet bevilger midler til basisbevilgning til forskningsinstituttene som omfattes av Retningslinjene for Basisbevilgning 103 via Forskningsrådet. Departementet har ansvaret for basisbevilgningene til forskningsinstituttene på miljøarenaen, sammen med Samferdselsdepartementet. 104 Basisbevilgningen består av grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger (SIS). Basisbevilgningene skal gi forskningsinstituttene mulighet for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder og bidra til at instituttene er gode leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av grunnbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans. Deler av basisfinansieringsmidlene benyttes til å utvikle såkalte strategiske instituttsatsinger (SIS). Dette innebærer at deler av basisfinansieringen 102 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter 103 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 104 Arenaen omfatter NIBR, NIKU, TØI, NERSC, NINA, CICERO, NILU og NIVA. Samferdselsdepartementet bevilger også midler til TØI. FIGUR 11.3 Fordeling av Miljøverndepartementets bevilgninger til Forskningsrådet på program. Faste 2012-mill. kroner ROMFORSK MILPAAHEL DEMOSREG HAVKYST RENERGI MILJØ2015 NORKLIMA Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad 156 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

157 skal brukes på konkrete forskningsaktiviteter departementet anser som særlig relevant at instituttet fokuserer på de neste årene. I 2012 ble det bevilget om lag 155 mill. kroner til miljøinstituttene gjennom basisfinansieringssystemet. 35 mill. av disse er avsatt til strategiske instituttsatsinger Kartlegginger, miljøovervåking og andre forvaltningsoppdrag I tillegg til basisbevilgninger mottar miljøinstituttene også støtte til ulike typer forvaltningsoppdrag som miljøovervåkingsoppdrag, kartlegginger og registreringer. Disse tiltakene finansieres over en rekke ulike poster på Miljøverndepartementets budsjett, og vi anslår at det i 2012 ble bevilget i underkant av 200 mill. kroner til denne typen tiltak. 105 NIFUs budsjettanalyse er dessverre for grovmasket til å kunne si noe om forskningsandelen på disse midlene. Når det gjelder kartlegginger og miljøovervåkingsaktivitetene er dette ikke å regne som forskning, men sentral kunnskap som kan danne grunnlag for framtidig forskning. Som departementet selv uttrykker, så gir overvåkingsdataene forskere mulighet til å analysere utviklingstrender i miljøet, siden de samme metodene er benyttet over lange tidsperioder. Forskning med utgangspunkt i slike data kan derfor ha stor verdi for miljøforvaltningen. 106 Omtrent 85 pst. av de 200 mill. kronene går til miljøovervåkning og miljødata. Andre forvaltningsoppdrag er faglig rådgivning til miljøvernforvaltningen, deltakelse og faglig støtte for miljøvernforvaltningen i internasjonale organ, informasjons- og opplysningsarbeid overfor forvaltning mv. Dette er ikke å regne som forsking. Departementet finansierer også noen kartleggingsprosjekter utenom forskningsinstituttene. Ett eksempel på et slikt kartleggingsprosjekt er artsprosjektet. Artsprosjektet skal sikre langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur, med spesiell fokus på arter og artsgrupper vi har lite kunnskap om. Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold, med hovedoppgave å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. I 2012 ble det bevilget om lag 30 mill. kroner til artsprosjektet og artsdatabanken. 107 Noen prosjekter og arbeidsmåter ligger i grenseland mellom forskning, overvåking, utredning og kartlegging. Departementet er derfor opptatt av å se ulike former for kunnskapsinnhenting i sammenheng Norsk Polarinstitutt Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktisk. Instituttet er ikke omfattet av basisfinansieringssystemet, som følge av at instituttet både har forvaltnings- og forskningsoppgaver. Miljøverndepartementet bevilger driftsmidler til instituttet direkte. Det er i flere Stortingsmeldinger understreket betydningen av å ha et sentralt organ med øremerkede midler og pålagte oppgaver for å opprettholde en statlig tilstedeværelse og aktivitet i polarområdene både i nord og sør. Videre er det en viktig oppgave for instituttet å bidra gjennom sine ekspedisjoner til å dekke forvaltningens kunnskapsbehov, 105 Prop 1 S ( ). Slått sammen post 21 og post 70 på kap Miljøforvaltningens prioriterte forskningsbehov Prop 1 S ( ) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 157

158 Som det framkommer av departementets egen beskrivelse av forskningsaktiviteter i Forskningsmeldingen , er forskning en pålagt oppgave for norsk Polarinstitutt, og forskning skal gi grunnlag for å være rådgiver for sentrale forvaltningen og faglig rådgiver for miljødirektoratene og Sysselmannen i polarspørsmål I 2012 ble det bevilget i underkant av 250 mill. kroner til Polarinstituttet. Også her er NIFUs statsbudsjettanalyse for grovmasket til å si hvor stor andel av dette som kan sies å være forskning Kompetansesentra, Genøk og Fram innen naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap. 111 Framsenterets institusjoner skal bidra til Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Med forskning som grunnlag formidler senteret kunnskap til forvaltning, næringsliv og publikum generelt. I 2012 ble det bevilget ca. 37 mill. kroner til senteret, men noe av midlene går til aktiviteter som ikke kan regnes som forskning, eksempelvis drift, fellesfunksjoner og administrasjon av driftsselskapet samt profilering og formidling av senteret Forskning i regi av underliggende etater. Miljøverndepartementet bevilger midler til to kompetansesentre; Genøk senter for biosikkerhet og Fram Nordområdesenter for klima og miljøforskning. Genøk er en ideell, uavhengig stiftelse lokalisert til forskningsmiljøer ved Universitetet i Tromsø og Forskningsparken. Stiftelsen utfører forskning på miljø-, helse- og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av genteknologi og genmodifisering. GenØk driver også utstrakt informasjonsvirksomhet og rådgivning innen sitt kompetanseområde. 109 Instituttet ble utnevnt som nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet I I 2012 ble det bevilget 14,9 mill. kroner til Genøk. Det er ikke alle aktiviteter i regi av senteret som kan karakteriseres som forskning. Senteret driver også med faglig rådgivningsaktiviteter. 110 Framsenteret har base i Tromsø og består av rundt 500 forskere fra 20 både private og offentlige institusjoner. Senteret driver tverrfaglig forskning Departementet har ansvar for underliggende etater under de ulike ansvarsområdene til departementet, blant annet Riksantikvaren, Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning. Departementet bevilger driftsmidler til disse etatene, og deler av driftsmidlene disponeres av etatene til forskningsaktiviteter. Forskningsaktivitetene i regi av disse underliggende etatene er i hovedsak utredningsoppdrag som etatene lyser ut for å sikre at forvaltningsarbeidet er kunnskapsbasert. Noen av aktivitetene kan ligge i gråsonen mellom utredninger og forskning Forskning og utredninger i regi av departementet Miljøverndepartementet forvalter en budsjettpost som kan brukes til kjøp av utredninger og forskning. I 2012 var posten på om lag 148 mill. kroner, og NIFU anslår i sin statsbudsjettanalyse at 38 mill. kr av dette kan anslås å være forskning. Imidlertid oppfatter vi at det vil være gråsoner mellom hva som regnes som utredning og forskning når 108 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter Prop 1 S ( ) Prop 1 S ( ) 158 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

159 det gjelder bruken av disse midlene. I henhold til Miljøverndepartementet går mesteparten til overvåking og miljødata. Midlene benyttes på tiltak innenfor alle ansvarsområdene til departementet. De er særlig relevante for mer kortsiktig kunnskapsinnhenting, eksempelvis i forbindelse med evaluering av allerede eksisterende tiltak Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Forskningen Miljøverndepartementet finansierer skal ivareta ulike behov, og derfor tas det også bruk av flere typer av finansieringsmekanismer. Departementet har et langsiktig kunnskapsbehov som dels ivaretas gjennom grunnforskning i programmer i Forskningsrådet. Når et forskningsprogram er i slutten av sin programperiode, vil Forskningsrådet trekke departementet inn i vurderinger knyttet til om og eventuelt hvordan det aktuelle forskningsprogrammet skal avløses av et nytt program. Da vil også spørsmålet om størrelse og finansiering diskuteres. I tillegg står basisfinansiering og annen grunnfinansiering til forskningsinstitutter sentralt. Hensikten med denne finansieringsmekanismen er som nevnt at instituttene skal opprettholde en kunnskapsbase, som er viktig både på kort og lang sikt. Behovet for forvaltningsrettet forskning dekkes hovedsakelig gjennom forskningsprogrammer i Forskningsrådet, samt strategiske instituttsatsinger i basisfinansieringssystemet. I tillegg er behovet for kartlegginger og miljøovervåking dekket gjennom 113 Prop 1 S ( ) direkte bevilgninger til noen av forskningsinstituttene. Fra intervju med departementet forstår vi at det ikke er aktuelt med store endringer i bruk av finansieringsmekanismene, blant annet fordi de ivaretar ulike behov. Kartlegginger, registreringsvirksomhet og miljøovervåking vil imidlertid antakelig alltid være høyest prioritert, fordi det danner et viktig grunnlag for forvaltningsansvaret. Det kan også gjøres mer strategiske gjennomganger av prioriteringer. I St.meld.nr.20 ( ) Vilje til forskning ble det påpekt behov for styrking av basisbevilgningen til bl.a. miljøinstituttene. Dette førte til at Miljøverndepartementet bevisst har styrket basisfinansieringen til forskningsinstituttene. En vesentlig del av den forvaltningsrettede forskning, det vil si forskning på tematikk som er svært viktig for Miljødepartementet, er lagt til store programmer hvor departementet kun kan ha observatørstatus i programstyret. Dette er etter departementets syn uheldig fordi relevans-kriteriene i visse tilfeller ikke blir tillagt nok vekt ved vurdering av prosjektsøknader, slik at noe av forskningen som finansieres ikke har god nok forvaltningsrelevans. Departementet er også noe bekymret for at forskning på de smalere, men viktige områdene som de har ansvar for ikke vil kunne ivaretas godt nok i de store forskningsprogrammene. Dette er fordi forskningsprogrammene skal dekke et så stort faglig spenn at det er fare for at små fagområder kan bli litt usynlige. Departementet påpeker imidlertid at det så langt ikke har vært noe problem. Våre intervju tyder på at departementet anser at det er vanskelig for departementet å styre innretningen på Forskningsrådets programmer. Depar- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 159

160 tementet kan delta i programstyrer og liknende, (kun som observatører i programstyrene til de store programmer) men det lar seg ikke gjennomføre å ha representanter for hvert enkelt ansvarsområde i programstyrene.. Departementet trekker fram at Forskningsrådets organisering er egnet for å frambringe tverrfaglig og tverrsektoriell forskning. Departementet ser imidlertid at slike muligheter kan utnyttes enda bedre enn i dag. Miljøverndepartementet skulle eksempelvis gjerne sett at miljøaspektet var en mer inkludert del av de mer næringsrettede programmene, som Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet har ansvar for. Her kan det imidlertid oppstå motsetningsforhold til de andre sektordepartementenes behov og prioriteringer. Det vil nok alltid være slik at de departementene som er største finansiør av programmene, vil være dem som har mest kontroll på prioriteringene. Miljøverndepartementet har etablert et system der forskningsbehovene for hele departementets ansansvarsfelt samles i ett dokument. Dokumentet Miljøvernforvaltningens prioriterte forskningsbehov har en ramme for fire-fem år og legger overordnete føringer for forskningsprioriteringer mv. i perioden. 114 Dokumentet utarbeides av departementet på bakgrunn av en bred prosess i departementets ytre etater Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Klif, Norsk polarinstitutt, Statens kartverk og Statens strålevern. Miljøforvaltningen har nå fjerde generasjons kunnskapsbehov i bruk for perioden Departementet har gode erfaringer både med prosess og de forbedringer som er gjennomført i utviklingen av dokumentet gjennom disse årene. Dokumentet har bidratt til et bedre og mer helhetlig arbeid med FoU både for departementet og de underliggende etatene, og det ligger som overordnet ramme for Forskningsrådets arbeid sammen med årlige styringsdokument og styringsdialogen Framtidig kunnskapsbehov Departementet har ansvaret for forskning som er relevant for alle områdene det har ansvar for, og som nevnt innledningsvis har departementet et stort kunnskapsbehovet. Klimadebatten har fått stor betydning for departementet i løpet av de siste årene og vil også framover være et prioritert område for departementet. I tillegg til klima, tyder våre intervju på at naturmangfold og miljøavgifter er to andre sentrale stikkord for departementet framover. Dessuten påpeker departementet at det er behov for mer kunnskap på kulturminnetematikk, planområdet og arealbruksforståelsen. Som vi også kommer tilbake til under avsnitt 1.6.2, har Miljøverndepartementet utviklet et eget dokument der det framtidige kunnskapsbehovet beskrives, innen alle resultatområdene departementet har. 115 Mange miljøproblemer er av en slik karakter at de ikke kun kan løses på nasjonalt nivå. Som en følge 114 For Miljøvernforvaltningens prioriterte forskningsbehov », se: Miljovernforvaltningens-prioriterte-forskningsbehov html?id= Naturens mangfold og friluftsliv, Bevaring og bruk av kulturminne, Rent hav og vann og et giftfritt samfunn, Et stabilt klima og ren luft, Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i nord og Polarområdene, Planlegging for en bærekraftig utvikling, samt Tverrgående virkemidler og oppgaver 160 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

161 av dette er Miljøverndepartementet opptatt av at forskningen forankres i internasjonale aktiviteter. Departementet anser det derfor som viktig at norske forskningsmiljøer deltar i internasjonale forskningsaktiviteter, etablerer internasjonale kontakter og inngår i internasjonale samarbeidskonstellasjoner der dette er hensiktsmessig og kan gi utbytte. Departementet påpeker i intervju at de opplever at Forskningsrådet gjør en svært god jobb i å koordinere arbeidet med de internasjonale programmene, og bidrar til at det ikke blir for mye overlapp mellom nasjonale og internasjonale programmer Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Når det gjelder den forvaltningsrettede forskningen innenfor miljø, så er det Miljøverndepartementet som er den primære finansiøren. Når det gjelder forvaltningsrettet kunnskapsbehov som innhentes ved hjelp av overvåkingsdata og miljødata, kan dette også regnes som kollektive goder. Mange miljøutfordringer er imidlertid mer sammensatte og ikke minst tverrsektorielle, så her spiller forskning som finansieres av andre departement en rolle. Eksempelvis grunnforskningen i Universitets- og høyskolesektoren (finansiert av kunnskapsdepartementet) og annen næringsrettet forskning finansiert av andre departement (eksempelvis Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Mat- og landbruksdepartementet og Fiskeri og kystdepartementet) Dessuten er klima- og miljøutfordringer globale, og internasjonal klima- og miljøforskning gir også et viktig grunnlag for departementets arbeid Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Departementet hadde i ansatte, og av disse er det ca. 8 personer som jobber med forskningsspørsmål som del av sin oppgaveportefølje. Hver fagavdeling har en forskningskontakt, i tillegg til at avdeling for organisasjon og økonomi har en koordinerende funksjon. Det er denne avdelingen som bl.a. har hovedansvar for styringsdialogen med Forskningsrådet. Styringsdialogen med de underliggende etatene/instituttene er fordelt på de ulike avdelingene ut fra tematisk tilknytning. Det er jevnlig kontakt mellom departementet og de underliggende etatene også når det gjelder forskningsspørsmål. Det er utstrakt samarbeid i forbindelse med utvikling av dokumentet som omhandler departementets kunnskapsbehov, som vi omtaler nærmere i neste avsnitt Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Miljøverndepartementet jobber systematisk med å identifisere kunnskapsbehovet på miljøområdet, bl.a. gjennom å utvikle et eget dokument, jf. avsnitt 1.3. Departementet er tydelige på at forskningsresultatene i størst mulig grad skal kunne være nyttige for praktisk forvaltning og politikkutvikling og målgruppen for dokumentet er forskningspolitiske aktører innenfor de fleste sektorer, Forskningsrådet, aktuelle forskningsmiljøer, i tillegg til hele miljøforvaltningen. I dokumentet identifiseres de viktigste forskningsbehovene på de 7 resultatområdene miljøforvaltningen har inndelt arbeidsområdene sine i. Forskningsbehovene er prioritert innenfor hvert resultatområde, men det er ikke prioritert mellom resultatområdene. Prioriteringene mellom resultatområde- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 161

162 ne foretas i de årlige budsjettrundene. Det gjøres som regel ikke store endringer mellom de ulike områdene fra år til år. Dokumentet danner et viktig grunnlag for utvikling av innhold og faglige vinklinger i forskningsprogrammene departementet finansierer, andre strategiske forskningssatsinger, samt for utvikling av prosjektsøknader. Det framheves i dokumentet at det på en rekke områder vil være grenseflater mellom sektoransvaret til Miljøverndepartementet og de andre departementene. Dette dokumentet danner grunnlag for en målrettet dialog med relevante departement for å avklare roller og ansvarsforhold, og for å sikre samarbeidet mellom de ulike sektorer om forskning. Miljøverndepartementet framhever at både departementet, øvrig miljøforvaltning og Forskningsrådet har et ansvar i så måte. Forskningsrådet skal som del av sin møteplassfunksjon stimulere til dialog med relevante departement for å bedre samarbeidet med sektorene om forskning. Miljøforvaltningen skal selv være i dialog med relevante departement og etater om kunnskapsinnhenting og kunnskapsoppbygging. kan fange opp hva som kommer av ny Fou på området trenger de å få tilsendt materiale fra Forskningsrådet og instituttene. Samtidig anses det som en del av arbeidsoppgavene til den enkelte å sette seg inn i relevant forskning og utredning på fagfeltene de har ansvar for. Når det gjelder intern formidling, så arrangerer departementet interne seminarer fra tid til annen, i samarbeid med Forskningsrådet. Her inviteres forskere som er gode formidlere og diskuterer forskningen sin. Departementet jobber også tett med Forskningsrådet om framtidig kunnskapsbehov, særlig i forbindelse med utvikling av nye forskningsprogrammer Spredning av forskningsresultater Miljøverndepartementet uttrykker at det er Forskningsrådet og de ulike forskningsinstituttene som skal sette av midler og sørge for formidling av forskningsresultater. Som for alle andre departement, er det utfordrende for de ansatte i Miljøverndepartementet å finne tid og rom til å holde seg oppdatert på ny forskning, og i tillegg til deltakelse på ulike fagseminarer og konferanser hvor man 162 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

163 12 Landbruks- og matdepartementet 12.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Arealforvaltning Næringsutvikling og miljø (i jordbruk, skogbruk, reindrift og nye næringer) Mat og landbruksforvaltning mv. Landbruks- og matdepartementet ble etablert i 1900, etter en lang periode der ansvaret for landbrukssaker hadde vært fordelt på ulike departement. Bakgrunnen for opprettingen av et eget departement for landbruket var økende saksmengde i tillegg til misnøye på Stortinget med hvordan landbrukssakene ble håndtert i den eksisterende forvaltningen. Dessuten så man et behov for politisk å styre moderniseringer av datidens tradisjonelle landbruksdrift. Landbruks- og matdepartementet hadde et omfattende ansvarsområde alt ved oppstarten. I tillegg til rene jordbruksspørsmål, lå også ansvaret for skogsdrift og veterinærsaker samt landbrukets fagskoler til departementet. Departementets ansvarsområder har variert i den hundre år lange perioden det har eksistert. Departementets ansvarsområder har blant annet vært nært knyttet til distriktenes politiske framvekst i norsk politikk og betydningen av miljøvern. Historisk har ivaretakelse av næringsinteresser vært viktige. Gradvis har imidlertid også forbrukerhensyn blitt en viktig del av departementets ansvarsområde, eksempelvis mattrygghet, matkvalitet og mangfold i tilbud o.a. Vektleggingen av forbrukerhensyn skjøt særlig fart fra begynnelsen av 1990-tallet. Landbruks- og matdepartementet har i dag et bredt allmennrettet forvaltningsansvar delt inn i fem virksomhetsområder: Matvaretrygghet, matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse Forskning og utvikling Departementets sektoransvar favner om hele verdikjeden innen matproduksjon på land; fra grunnforskning til matindustrien. I tillegg er departementet opptatt av samfunnsperspektivet og miljøperspektivet. Målsetningen med mat- og landbrukspolitikken er å bidra til økt verdiskaping på mat- og landbruksområdet (herunder skog), samtidig som ressursene skal forvaltes med respekt for naturens tålegrenser. Departementet er organisert i fire fagavdelinger, en avdeling for økonomi og administrasjon og en kommunikasjonsenhet. I 2012 var det 155 ansatte i departementet. Avdeling for skog- og ressurspolitikk har i oppgave å bidra til å utvikle en langsiktig skog- og ressurspolitikk for verdiskaping, miljø og bærekraftig næringsutøvelse. Herunder står det sentralt å utvikle et moderne og sterkt jordvern, utvikle politikk for effektivisering og næringsutvikling innen verdikjedene skog, utmark, bioenergi o.a., samt arbeide for fornying ev regelverket for bosetting, eiendomsutvikling, næringsutvikling, jordskifte mv. Innenfor avdelingens ansvarsområder ligger også oppfølging av Statskog og Norsk institutt for skog og landskap. Den overordnede målsetningen for Avdeling for matpolitikk er å sikre norske forbrukere trygge matvarer av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon. Målsetningen omfatter hele prosessen fra jord og hav til bord, og skal skje på en måte som er forsvarlig med hensyn til miljø, helse og dyrevern. De operative arbeidsoppgavene under avdelingens ansvarsområde er i stor grad lagt til UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 163

164 Mattilsynet. Avdelingen har også etatsstyring for Veterinærinstituttet. Landbrukspolitisk avdeling har som mål å legge til rette for en langsiktig bærekraftig produksjon av norske matvarer. Produksjonen av mat skal både imøtekomme forbrukernes behov og ivareta landbrukets multi-funksjonelle oppgaver, hvor et miljøvennlig landbruk, hensynet til kulturlandskapet, kulturminner og biologisk mangfold står sentralt. Landbrukspolitisk avdeling har fagansvar for jordbruksavtalen og de årlige jordbruksforhandlingene. Oppfølgingen og gjennomføringen av jordbruksavtalen skjer i et samarbeid med Statens Landbruksforvaltning. Avdelingen har etatsstyringen av Norsk institutt for landbruksforskning. Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk har ansvar for forskningspolitikken og den generelle innovasjonspolitikken innen Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde. Avdelingen har etatsstyringen av Bioforsk, samt ansvar for FIGUR 12.1 Organisering av Landbruks- og matdepartementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Landbruks- og matdepartementet 164 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

165 kontakten opp mot Forskningsrådet. Avdelingen har også ansvar for distrikts- og regionalpolitikken innenfor departementets ansvarsområde, herunder kontakt mot det regionale virkemiddelapparatet. Landbruks- og matdepartementet deler grenseflater og likhetstrekk med andre departement. Både Landbruks- og matdepartementet og Fiskeriog kystdepartementet har forvaltningsansvar for de ressursene de forvalter. Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for matproduksjon og forvaltning av ressursene på land, mens Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for matproduksjon og forvaltning av ressursene til havs. Miljøverndepartementet har et verneperspektiv, som i noen tilfeller kan komme i konflikt med Landbruks- og matdepartementets produksjonsperspektiv, men begge er opptatt av at naturen skal forvaltes på en god måte i et «evighetsperspektiv» Departementets bruk og ansvar for forskning Landbruks- og matdepartementet har som nevnt både et forvaltningsansvar og et næringsutviklingsansvar for mat- og landbrukspolitikken. Dette todelte ansvaret er også synlig gjennom hvordan departementet prioriterer forskning. Departementet er opptatt av at forskningen skal bidra til god forvaltning og samtidig være relevant for næringen. Den forvaltningsrettede forskningen skal danne grunnlag for vitenskapelig baserte råd til departementet og til underliggende direktorater eksempelvis knyttet miljøeffekter av landbruket, plante og dyrehelse, genetiske ressurser og matsikkerhet. Når det gjelder den næringsrettede forskningen, tar departementet ansvar for å finansiere forskning som skal fremme verdiskaping, innovasjon og fornyelse i landbruket. Både Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er næringsdepartement. Landbruks- og matdepartementet har imidlertid i større grad ansvar for et enkelt næringsområde som jordbruk og skogbruk, mens Nærings- og handelsdepartementet i større grad skal favne bredden. I praksis er Nærings- og handelsdepartementet lite involvert i primærnæringsspørsmål. Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for distrikts- og regionalpolitikken. Landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene har lagt grunnlaget for at det er et nært samspill mellom distrikts- og regionalpolitikken og landbruks- og matpolitikken. Landbruksog matdepartementets ansvar er særlig knyttet til å stimulere til utnyttelse av landbrukseiendommenes samlede ressurser til verdiskaping, sysselsetting og bosetting 12.2 Finansieringsmekanismer Departementet finansierer både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. I henhold til NIFUs statsbudsjettanalyse bevilget Landbruks- og matdepartementet ca. 600 mill. kr til forskningsaktiviteter i Ca. 35 prosent av disse midlene er programmer i regi av Forskningsrådet og ca. 30 pst. er basisfinansiering til landbruksinstituttene, også via Forskningsrådet. ca. 15 pst. av forskningen finansiert av jordbruksavtalens og Fondets midler. 116 I tillegg til disse midlene over statsbudsjettet kreves det inn en forskningsavgift for norske og im- 116 Kap. 1150, post 50 og post 77 jf. NIFUS budsjettanalyse. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 165

166 porterte jordbruksvarer. Disse midlene disponeres til forskning. I de påfølgende avsnittene går vi nærmere gjennom de ulike finansieringsmekanismene i regi av Landbruks- og matdepartementet Programmer i Forskningsrådet I henhold til statistikk fra Forskningsrådet, bevilget Landbruks- og matdepartementet om lag 280 mill. kr. til programmer og andre aktiviteter i regi av Forskningsrådet i 2012 (sett bort fra basisfinansiering). I 2012 var det primært to program Landbruks- og matdepartementet var med og finansierte, og dette er bionæringsprogrammet BIONÆR og RENERGI. RENERGI avsluttes i 2013, og føres videre i et annet stort forskningsprogram, ENERGIX. BIONÆR-programmet skal utløse forskning og innovasjon som fremmer Norge som et mer biobasert samfunn. Den tematiske avgrensningen er jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder samt sjømat og marin biomasse, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. FIGUR 12.2 Fordeling av Landbruks- og matdepartementet på ulike forskningsaktører og tiltak i ca. 600 mill. kroner i anslåtte bevilgninger til FoU. Jordbruksavtalen 14 % Annet 4 % Veterinærinstituttet, Bioforsk, NILF, Norsk insititutt for Skog og landskap 17 % Programmer i Norges forskningsråd 35 % Basisfinansiering 30 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: Annet er: Gen- og miljøressursforvaltning, Mat- og landbruksdepartementets utredningspost, Mattilsynets driftspost, Utviklingsfondet for Skogbruket og Reindriftsavtalen 166 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

167 BIONÆR er det mest sentrale programmet for Landbruks- og matdepartementet, og departementet bevilget om lag 170 mill. kroner til programmet i Departementets bevilgning er begrunnet i at det er behov for langsiktig forskning, i tillegg til at forskningen ivaretar et bredere samfunnsperspektiv. Programmet er et spleiselag med Fiskeri- og kystdepartementet hvilket DAMVAD oppfatter kan gi noen utfordringer, særlig knyttet til fordelingen av forskningsmidlene. Av de departementene som finansierer forskningsprogrammet bidrar Landbruks- og matdepartementet med mest midler. DAMVAD forstod på Landbruks- og matdepartementet gjennom intervjuene at departementet ønsker å være forsikret om at forskningen på mat- og landbruksområdet gjenspeiler bevilgningene. Noe av hensikten med BIONÆR er at man skal se landbruksforskning og fiskeriforskning i sammenheng. Både Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet understreker at de tror på synergier ved forskningssamarbeid mellom sektorene. Det har imidlertid tatt lang tid å utvikle forskningsmessige synergier mellom forskning med basis i problemstillinger fra henholdsvis landbruk og fiskeri og det er ikke åpenbart for DAM- VAD at synergiene er store. Det er vår vurdering at det for begge departement er prosjektenes evne til å svare på problemstillinger som er spesifikke for egen sektor som framstår som klart viktigst. Departementet er sammen med Fiskeri- og kystdepartementet representert i programstyret med en observatør. Dette bidrar til god innsikt i forskningsmessige utfordringer innenfor departementets ansvarsområde. ENERGIX (tidl. RENERGI) er Forskningsrådets store forskningsprogram innen energiforskning, og har i hovedsak vært finansiert av Olje- og energidepartementet og delvis Samferdselsdepartementet. Departementet er ikke representert i programstyret for ENERGIX Basisfinansiering Landbruks- og matdepartementet bevilger midler til basisbevilgning av forskningsinstitutter som omfattes av Retningslinjene for Basisbevilgning 117 via Forskningsrådet. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen ansvaret for basisbevilgningene til forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen. 118 Bevilgningene fra Landbruks- og matdepartementet går til Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Norsk senter for bygdeforskning og Veterinærinstituttet. I tillegg får Nofima midler til strategiske instituttsatsinger gjennom basisbevilgningen fra LMD. Basisbevilgningene skal gi forskningsinstituttene mulighet for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder og bidra til at instituttene er gode leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans. I 2012 ble det bevilget om lag 186 mill. kroner til landbruksinstituttene gjennom basisfinansieringssystemet. Basisbevilgningen som andel av totale 117 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 118 Arenaen omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 167

168 driftsinntekter varierer mellom instituttene og utgjorde i 2011 i underkant av 23 pst. for Bioforsk og NILF, omkring 30 pst. for Bygdeforst, 18 pst. for Skog og landskap og 6 pst. for veterinærinstituttet FoU statistikkbanken, 2013) Midler til kunnskapsutvikling m.m. til landbruksinstituttene I tillegg til midlene som forvaltes gjennom basisfinansieringssystemet, mottar Bioforsk, Veterinærinstituttet, NILF og Norsk institutt for Skog og landskap også direkte bevilgninger fra departementet, for å ivareta forvaltningsrettede oppgaver til støtte for Landbruks- og matdepartementet eller underlagte etater. Midlene til Bioforsk, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for Skog og Landskap blir benyttet bl.a. til kartlegginger, beredskapsarbeid og instituttenes arbeid med å gi faglig baserte råd til forvaltningen. Det er særlig Mattilsynet som har behov for den forvaltningsrettede kunnskapen som Veterinærinstituttet besitter. NILF sitt arbeid kan deles inn i tre hovedområder: næringsøkonomisk dokumentasjon, driftsøkonomisk veiledning (inkl. kurs) og foretaksøkonomisk dokumentasjon. Hensikten med den direkte støtten til forskningsinstituttene er således annerledes enn støtten gjennom basisfinansieringssystemet. Her er det snakk om midler til å ivareta et ansvar for å støtte myndigheters forvaltningsoppgaver. Samtidig kan det være en glidende overgang mellom hva som er forvaltningsoppdrag og hva som er forskning og midlene må derfor sees i sammenheng. Den direkte bevilgningen til landbruksinstituttene sikrer også at det opprettholdes og utvikles kompetanse på «smale», men relevante problemstillinger. Forvaltningsstøtten utgjorde i mill. kroner, og NIFU anslår at ca. 100 millioner av disse kan karakteriseres som forskning og utvikling. Landbruks- og matdepartementet påpeker at dette i stor grad vil være snakk om kunnskapsutvikling og i mindre grad forskning og følgelig ikke primær komponent i departementets forskningspolitikk Forskningsmidler over jordbruksavtalen Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler som øremerkes forskning. Midlene defineres som brukerfinansiering av kollektiv art, og bidrar til å øke næringens andel av forskningsfinansieringen. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for forskning og utvikling med hovedvekt på anvendt kunnskap. Avtalepartene er Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Midlene forvaltes av et eget styre, med Statens landbruksforvaltning (SLF) som sekretariat. I 2012 utgjorde disse forskningsmidlene 48 mill. kroner. Siden Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er representert i styret, sikres det at forskningen som finansieres er direkte relevant for næringen. For å sikre at det er de beste prosjektene som vinner fram, lyses midlene ut i åpen konkurranse, på samme måte som i Forskningsrådets programmer. Forskningsrådet vurderer kvaliteten av søknadene. Styret har en egen samarbeidsavtale med Forskningsrådet, og Forskningsrådet er dessuten observatør i styret Fondet for forskningsavgift og Skogtiltaksfondet Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. Avgiften innkreves både på nasjonal produksjon og importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. I 168 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

169 2012 er det budsjettert med inntekter på 129 mill. kroner. FFL skal sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som benyttes til å fremstille nærings- og nytelsesmidler, samt fôrkorn til husdyr. Også når det gjelder denne ordningen er næringslivet representert i styret. Departementet er opptatt av at det skal være en god sammenheng mellom avgiftsmidlene og øvrige midler til forskning over statsbudsjettet, for å sikre at det ikke blir uønsket overlapp. Som regel er forskningsprosjektene som finansieres over denne ordningen noe mindre, i tillegg til at man tilrettelegger for at det forskes mest på områder som er relevant for de næringene som bidrar med mest penger. Forskningsrådet er også her observatør i styret. Departementet anser det som viktig at Forskningsrådet er med for å sikre kvaliteten på prosjektene som får støtte. Skogtiltaksfondet bevilger midler til FoU-tiltak som kan bidra til å; øke lønnsomheten i norsk skogbruk bedre forvaltningen av skog øke den næringsmessige utnyttelsen av andre utmarksressurser enn tømmer framskaffe kunnskap som kan bedre skogbrukets rammebetingelser Skogtiltaksfondet finansieres ved at alle skogeiere trekkes 1 krone pr. omsatt kubikkmeter i samsvar med forskrift hjemlet i Skogbrukslovens I tillegg benyttes avkastning fra fondets oppbygde kapital. Midlene forvaltes av et styre i hovedsak bestående av skogeiere. Slik sikres at forskningen er næringsrelevant. Fondet er fortrinnsvis beregnet på støtte til søknader fra organisasjoner eller bedrifter innen skogsektoren Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Landbruks- og matdepartementet ønsker at forskningen departementet finansierer skal være relevant for forvaltningen og for næringen og at den også skal ha med seg et bredere samfunnsperspektiv. Dette er noe av begrunnelsen for at departementet benytter seg av flere ulike finansieringsmekanismer. Basisfinansiering og midler til kunnskapsutvikling i instituttene bidrar til at det opprettholdes og utvikles forskning og kompetanse på «smale», men sentrale temaer innenfor mat- og landbrukspolitikken, noe som er relevant både for forvaltningen og næringsutviklingen. Forskningen som finansieres gjennom Jordbruksavtalen og av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter er tydelig næringsrettet, gjennom at næringen er med og avgjør hva det skal forskes på. Forskningen i regi av Forskningsrådet dekker bredere, slik at en eksempelvis legger større vekt på at samfunnsperspektivet. Når det gjelder fordeling av konkrete midler fra de ulike finansieringsmekanismene, så er dette i hovedsak et resultat av historien. Dette er også naturligvis resultat av politiske prioriteringer. Hvordan midlene prioriteres er gjenstand for diskusjoner, og særlig i forbindelse med evalueringer, budsjettprosesser og stortingsmeldinger. Det har ikke vært gjort store endringer i fordelingen de siste årene, men i den grad det har vært endringer, så er det støtte til forskningsprogrammer som har fått de største budsjettøkningene de siste årene. 119 LOV UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 169

170 Slik vi forstår det, opplever departementet imidlertid at det på mange måter er «enklere» å endre finansiering til forskningsrådsprogrammer enn støtte til forskningsinstitusjoner, det være seg basisfinansiering eller midler til kunnskapsutvikling. Dette henger sammen med at forskningen i instituttene er mer direkte forvaltningsrelevant. Den forvaltningsrettede aktiviteten i instituttene vurderes av departementet til å ha et langsiktig preg som innebærer at finansieringen bør ligge relativt fast. Departementet er opptatt av å sikre kvalitet på forskning, og mener at Forskningsrådet er en god aktør for kvalitetssikring. Midlene som disponeres til forskning gjennom jordbruksoppgjøret legger departementet seg i liten grad opp i hvordan benyttes, siden dette er vurdert som næringas midler. Det samme gjelder midlene gjennom forskningsfondene Fremtidige kunnskapsbehov og endringskrefter Landbruks og matforskningen skal bidra til å nå de overordnede landbruks- og matpolitiske målsetningene Matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. I Forskningsmeldingen 120 pekes det blant annet på behovet for forskning som sikrer bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser, innovasjon og økt konkurranseevne og kunnskapsutvikling for forvaltningen. Når det gjelder forskningsområder som er særlig relevante i framtiden ble det i våre intervju trukket frem at forskning knyttet til økt matproduksjon er særlig relevant. Spesielt er det behov for å forske på problemstillinger rundt økt korn- og storfekjøtt- produksjon. Innenfor disse områdene har man et stort kunnskapsbehov for å kunne omstille landbruket til fremtidens utfordringer (klima, befolkningsvekst mv.). Departementet har igangsatt evalueringer og tiltak. Departementet har som nevnt relativt nylig hatt en gjennomgang av sine institutter. Det pågår således diskusjoner knyttet til organiseringen av instituttene. Veterinærinstituttet er besluttet at skal flyttes til Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Dette vil legge til rette for å utnytte synergier mellom det nye universitetet (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet), Bioforsk, Mattilsynet mv. og Veterinærinstituttet. Det diskuteres hvorvidt NILF også bør flyttes til Ås. Eventuelle organisatoriske endringer kan få betydning for forskningspolitikken fremover. Departementet påpeker i Forskningsmeldingen betydningen av europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid fordi bioproduksjon utgjør en sentral del av flere av de globale samfunnsutfordringene (klima, fornybar energi, helse og matsikkerhet og økt matproduksjon). Hvordan Norge skal delta i Horizon 2020 vil også ha betydning for forskningspolitikken også i Landbruks- og matdepartementet. Departementet er aktivt involvert i dette arbeidet, og gir innspill til hva som er ønskelig fra deres side. Departementet er av den oppfatning at det vil være positivt med økte midler til internasjonal forskning. Selv om midlene ikke kommer direkte tilbake i form av samme kroneverdi, så vil nettverksaspektet være av stor verdi, i tillegg til utviklingen av ny kunnskap av felles interesse i Europa. 120 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter 170 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

171 12.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning FoU-gruppe som har jevnlig dialog om forskningsarbeidet. Landbruks- og matdepartementet er store finansiører av forskningsaktiviteten som er relevant for politikkområdet og sektoren for øvrig. I tillegg er departementet opptatt av at forskningsinnsatsen må ses i sammenheng med behovet for rekruttering til sektoren. Det er avgjørende for sektoren at flere velger landbruks- og matfag som yrke, både innenfor jord- og skogbruk, næring, forvaltning, utdanning og forskning. 121 Således er forskningen i regi av Universitets- og høyskolesektoren også sentral for departementet, og særlig Universitetet for Miljø og Biovitenskap og Norges veterinærhøgskole. EU-forskningen er også relevant for Landbruks- og matsektoren, men departementet påpeker i våre intervju at flere av problemstillingene man er opptatt av i Norge er litt på siden av det som det forskes på i EU regi Organisering av forskningsarbeidet Intern organisering i departementet Av departementets 155 ansatte, er det ca. 8 personer som bl.a. jobber med forskningsspørsmål. I forsknings- og innovasjonsavdelingen er det en egen seksjon for forskning og innovasjon som bl.a. har ansvar for styringsdialogen med Forskningsrådet og Bioforsk. Dessuten er det FoU-ansvarlige i de øvrige fagavdelingene, og til sammen danner disse en egen 121 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter Styringsdialogen med forskningsinstituttene er fordelt på de ulike avdelingene Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Identifiseringen av kunnskapsbehovet skjer i et samspill mellom forvaltningen, næringen, Forskningsrådet, forskere og andre aktører. Departementet forholder seg hovedsakelig til en jevn strøm av innspill i tillegg til strategiske runder i forbindelse med budsjettarbeid og lignende. Imidlertid er det ekstra fokus på kunnskapsbehov i forbindelse med arbeid med stortingsmeldinger. Departementet opplever at Forskningsrådet er en god innspillsaktør. Departementet har ikke utarbeidet et FoU strategidokument, men formidler sine kunnskapsbehov gjennom stortingsmeldinger og handlingsplaner. Meld. St 9 ( ) Landbruks og matpolitikken og St. meld nr 39 Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen, samt Meld. St. 21 ( ) Norsk Klimapolitikk danner grunnlaget for Landbruksdepartementets mål og strategi for forskning og innovasjon. Videre formidles kunnskapsbehovene gjennom tildelingsbrev til forskningsinstitutter og forskningsrådet Spredning av forskningsresultater Forskningsinstituttene er sentrale i kunnskapsformidlingen av mat og landbruksforskningen. Departementet følger opp formidlingsarbeidet på flere måter. For det første er vitenskapelige publiseringer en del av basisfinansieringssystemet, slik at UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 171

172 instituttene har konkrete insentiver til å formidle sine resultater i vitenskapelig tidsskrift. Dette følges også opp som en del av oppfølgingen med instituttene. Departementet er også svært tydelige overfor forskningsinstituttene viktigheten av at instituttene deltar i samfunnsdebatten. Departementet og instituttene har etablert en rutine på at Forskningsinstituttene sender en statusrapport hver uke om relevante forskningssaker til departementets kommunikasjonsavdeling. Departementet har invitert Forskningsrådet til å følge tilsvarende opplegg. Landbruks- og matdepartementet har videre påbegynt et arbeid for i større grad å spre resultater av forskningsarbeidet. Eksempelvis ønsker departementet å bruke nettsidene ytterligere for å vise resultater av forskningsarbeid, for å vise allmennheten hva pengene går til. 172 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

173 13 Samferdselsdepartementet 13.1 Om Samferdselsdepartementet Departementets sektoransvar og organisering yter tjenester tilknyttet jernbanedrift og jernbanetransport. I tillegg er de myndighetstøvende organene Statens jernbanetilsyn og taubanetilsynet underlagt departementet. Samferdselsdepartementet ble opprettet i 1946 og har i dag det overordnede ansvaret for områdene transport, ekom og post. Innenfor transportsektoren dreier ansvaret seg i hovedsak om å sikre at infrastruktur, innenfor vei, jernbane, kollektivtrafikk, riksferjer og luftfart, blir bygget, vedlikeholdt og forsvarlig sikret. Innenfor ekom og post omfatter ansvaret i hovedsak regulering og tilsyn av markedene. Til forskjell fra såkalte næringsdepartement, har ikke Samferdselsdepartement spesielt fokus på verdiskaping i det næringslivet som er relatert til transport og ekom, men legger hovedtyngden på å sikre at infrastruktur bygges og kan brukes trygt. Departementet er organisert i fire fagavdelinger samt enhet for kommunikasjon. Luft, post- og teleavdelingen, Veg- og trafikksikkerhetsavdelingen, Kollektiv- og baneavdelingen, samt Strategi, miljø og administrasjonsavdelingen er fagavdelingene. Ansvarsområdene til de ulike avdelingene følger av navnene, men det kan være verdt å nevne at Strategi, miljø og administrasjonsavdelingen, i tillegg til å være en koordinerende avdeling, har et særskilt ansvar for arbeidet tilknyttet Nasjonal transportplan. Figur 1.1. illustrerer departementets organisering. Departementet er relativt lite (149 ansatte), men har til gjengjeld store underliggende virksomheter på ansvarsområdene, både på operatørsiden, tjenestesiden og tilsynssiden. Innenfor vei er det Statens Vegvesen som har det operative ansvaret for å bygge og vedlikeholde infrastrukturen, mens Vegtilsynet er tilsynsmyndighet. Når det gjelder luftfart, er Avinor et statlig eid aksjeselskap med ansvar for å planlegge infrastruktur for luftfart, i tillegg utfører Avinor lufthavn- og flysikringstjenester for reisende og flyselskaper og andre brukere av luftfartsanlegg. Luftfartstilsynet er myndighetsutøvende forvaltingsorgan. Innen transportsektoren finnes også Statens havarikommisjon som er et forvaltningsorgan med ansvar for å undersøke ulykker og hendelser innen luftfart, veitrafikk, sjøfart og jernbane (herunder også sporveier og T-bane). Undersøkelsene har til formål å forbedre sikkerheten og forebygge ulykker innenfor transportsektoren. Innenfor ekom er det det private markedet som bygger ut infrastruktur, mens Post- og teletilsynethar tilsynsansvaret, samt er ansvarlig for å regulere tilgang for tredjeparter til infrastruktur eiet av dominerende aktører. I organisasjonskartet på neste side representerer grønn farge tilknyttende tjenesteytende virksomheter, mens de lyseblå er direkte underliggende etater. Innenfor bane, er det Jernbaneverket som har det operative ansvaret for å bygge og vedlikeholde infrastrukturen, i tillegg er Samferdselsdepartementet eier av Baneservice AS og NSB AS som UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 173

174 Departementets bruk og ansvar for forskning Forskningsbehovet til Samferdselsdepartementet må forstås ut fra ansvarsområdene til departementet. Departementet finansierer både forskning som er direkte poltikk- og forvaltningsrelevant, men også forskning på vegne av sektoren. Departementet har behov for forskning som er relevant for å forstå samfunnsutviklingen knyttet til transport og ekom, spesielt utviklingstrekkene som kan påvirke reguleringer av de markedene departementet har ansvar for. I tillegg er det gjennom sektoransvaret til departementet viktig at det gjennomføres forskning som er mer knyttet til at aktørene som har ansvar for infra- FIGUR 13.1 Organisering av Samferdselsdepartementet og underliggende etater Kilde: Departementets hjemmeside 174 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

175 strukturutvikling gjør denne jobben så på en god måte, både av hensyn til effektivitet og sikkerhet. Dette er særlig begrunnelsen for forskningen som utføres i regi av underliggende etater som Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Den sektorrelevante forskningen skal brukes til å belyse problemstillinger sektoren som helhet er opptatt av. Videre ser departementet det også som en del av sitt sektoransvar å bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer som kan utføre forskning av høy kvalitet. Forskningen som departementet bevilger for å ivareta sitt brede sektoransvar finansieres gjennom Forskningsrådet. FIGUR 13.2 Forskningsmidler fordelt på ulike aktører. Om lag 294 millioner kroner i Jernbaneverket; 6 % 13.2 Finansieringsmekanismer NIFU har anslått departementets samlede bevilgninger til forskning på om lag av 294 mill. kroner i 2012, av et totalbudsjett på 31,7 mrd. kroner. 122 Midlene til forskning har økt noe siden 2007, fra om lag 258 mill. kroner (faste 2012-kroner). Departementet ble utsatt for et budsjettkutt i 2011, som bl.a. medførte at departementets eget forskningsprogram Program for Transportforskning (POT) ble kuttet. 122 Saldert budsjett for Prop 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet (utredning); 1 % Statens Vegvesen; 36 % Forskningsrådet (ulike programmer + TØI + SIMULA); 50 % Transnova; 7 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 175

176 Programmer i Forskningsrådet I 2012 bevilget Samferdselsdepartementet 148 mill. kroner til forskning og utvikling i regi av Forskningsrådet. 123 Forskningsrådets programmer er relativt langsiktige, med en varighet på 7-10 år. Departementet har ikke noen direkte styring av disse programmene bortsett fra at de i enkelte av programmene har vært representert i programstyrene som observatører. Departementet har tydeligst rolle i forbindelse med programutviklingen, og er inkludert i diskusjonene knyttet til innretningen av programmene. TRANSIKK omhandler i hovedsak transportsikkerhet. Programmet skal bidra til kunnskap om tradisjonell sikkerhet og nye utfordringer (eks. risiko for ulykker som kanskje ikke har forekommet ennå.) Programmet er en videreføring av RISITprogrammet. VERDIKT er forskningsrådets store program innen IKT-forskning. Programmetsoverordnede mål er å frembringe IKT-kompetanse og -verdiskaping i verdensklasse. Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet er også bidragsytere i dette programmet. Forskningsprogrammene departementet bidro til finansieringen av i 2012, er RENERGI, SMART- RANS, og TRANSIKK (en videreføring av RISIT) og innenfor ekom er det viktigste programmet VERDIKT. RENERGI er Forskningsrådets store forskningsprogram innen energiforskning, og har i hovedsak vært finansiert av Olje- og energidepartementet. Samferdselsdepartementet har bidratt med midler i programmet med begrunnelsen i å bidra til å utvikle miljøvennlig transport. 124 SMARTTRANS er et forskningsprogram som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport. Dette programmet var et initiativ fra Samferdselsdepartementet selv, og springer ut fra departementets daværende strategi for tele- og transportforskning. 123 Forskningsrådet fikk en bevilgning på 156 mill. kr, men i henhold til NIFUs budsjettanalyse er det kun 148 som har gått til reelle FoUaktiviteter. 124 Programmet avsluttes i 2013, og ENERGIX er en videreføring. Å finansiere disse forskningsprogrammene i Forskningsrådet er i hovedsak en måte for Samferdselsdepartementet å ivareta sitt sektoransvar for forskning på. Forskningen i programmene kan på lengre sikt bidra til en positiv samfunnsutvikling innenfor transportsektoren og ekom. Konkurransearenaen Forskningsrådet representerer bidrar til at kvaliteten på forskningsprogrammene opprettholdes. Imidlertid påpeker departementet at de også har direkte nytte av resultater som framkommer i forskningen. Dette gjør seg særlig gjeldende for VERDIKT programmet. Da programmet ble etablert, var det diskusjoner knyttet til om ekom skulle være et eget program, eller inngå i et bredere IKTprogram som det VERDIKT er. Departementet er fornøyd med at ekom er en del av IKT-satsingen, og oppfatter at programmet er svært relevant for næringen. Dessuten omfatter programmet samfunnsforskning som er viktig for departementets egen politikkutvikling, og forskningen har beveget seg fra det mest tekniske til å også omfatte bredere samfunnsforskning. 176 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

177 Figur 1.3 illustrerer utviklingen i Samferdselsdepartementets finansiering av ulike programmer og aktiviteter i regi av Forskningsrådet. 125 Programmer i regi av Forskningsrådet ble også utsatt for kutt som følge av det store kuttet på budsjettet til Samferdselsdepartementet i Basisbevilgninger (Strategisk instituttstøtte) Transportøkonomisk Institutt (TØI) er et nasjonalt kompetansesenter for transportforskning som skal bidra til å identifisere problemstillinger og utvikle kunnskap om transportsektoren i Norge. For Samferdselsdepartementet er det avgjørende at det finnes et nasjonalt kunnskapsmiljø som opprettholder og utvikler kunnskapsbasen om transportsektoren. For å sikre en kontinuerlig kunnskapsutvikling og demme opp for fluktuasjoner i et oppdragsmarked har Samferdselsdepartementet bidratt med midler til basisfinansieringen av TØI. Basisfinansieringen består av to deler, grunnfinansiering og støtte til strategiske instituttsatsinger. Etter innføring av ny ordning for instituttfinansiering 125 Kategorien Annet er såpass høy de første årene fordi den omfatter programmer som per i dag er lagt ned eller videreført i nye programmer FIGUR 13.3 Programmer og aktiviteter i regi av Forskningsrådet, Samferdselsdepartementets finansiering.målt i faste 2012-priser Andre aktiviteter i regi av Forskningsrådet VERDIKT - Kjernekomp.og verdiskaping IKT RENERGI - Fremtidens rene energisystemer TRANSIKK - Transportsikkerhet SMARTRANS - Næringslivets transp. og ITS Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad Kommentar: Inkluderer ikke strategiske instituttsatsinger og støtte til SIMULA. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 177

178 i 2009 har Samferdselsdepartementet nå bare ansvar for finansiering av strategiske instituttsatsinger (SIS). Grunnfinansieringen, som delvis er basert på indikatorer for kvalitet og relevans, går over Miljøverndepartementets budsjetter. Det er Forskningsrådet som forvalter basisbevilgningen, slik at disse midlene inngår i kakestykket til Forskningsrådet i Figur I 2012 bevilget Samferdselsdepartementet 6 mill. kr til strategiske instituttsatsinger bl.a. innenfor miljø og transportsikkerhet Strategisk institusjonsstøtte Samferdselsdepartementet bevilger en grunnbevilgning til Simula-senteret gjennom strategisk instituttstøtte i Forskningsrådet, i tillegg til et konkret forskningsprosjekt i regi av senteret; Robuste Nett. Simula-senteret har som oppgave å utføre grunnleggende forskning, nyskapning og utdanning av Master- og PhD- kandidater. Forskningsavdelingene på Simula arbeider innen feltene kommunikasjon, programvareutvikling og simulering. Prosjektet Robuste Nett i regi av Simula-senteret kom i stand etter at man i 2005 opplevde en rekke brudd og problemer i mobil- og fastnettet i Norge. Prosjektets opprinnelige fokus var å finne metoder for raskt å finne feil i komplekse elektroniske systemer. Prosjektet har etter hvert også forsket på hvordan en kan få systemene til å fortsette å fungere til tross for feil på enkeltkomponenter ved å rute trafikken over andre nettverk og løsninger. Prosjektet finansieres direkte av Samferdselsdepartementet, med Forskningsrådet har en kvalitetssikringsrolle Tilskudd til underliggende etater En annen stor andel av forskningen som Samferdselsdepartementet finansierer (42 pst.), er det Statens vegdirektorat og Jernbaneverket som står for. Dette er som nevnt de største underliggende etatene til departementet. Forskningen som skjer i regi av de underliggende etatene er nært knyttet til forvaltningsoppdraget deres. Noe av forskningen gjøres av ansatte selv, mens annet lyses ut. Statens Vegvesen finansierer eksempelvis forskning på konstruksjoner, materialvalg, trafikksikkerhet o.a. Departementet ønsker ikke å styre etatene hverken når det gjelder hvor mye de skal sette av til forskningsaktiviteter og hva slags forskningsaktiviteter de skal prioritere. Samtidig må det sies å være en arbeidsdeling mellom departementet og etatene i det at departementet har et større ansvar for samfunnsovergripende forskning, mens forskningen i regi av etatene er mer knyttet til det operative arbeidet de har ansvaret for. Departementet og etatene har dialog om hva slags utredninger som gjennomføres, men uten at det er etablert en formell prosess. Det skal nevnes at også andre underliggende etater bedriver forskning, men at finansieringsmekanismene er annerledes. Forskningen som gjennomføres i Post- og teletilsynet finansieres gjennom avgifter. De underliggende etatene til Samferdselsdepartementet og Kystverket har en særskilt rolle i å utvikle kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med NTPprosessene (Nasjonal transportplan) Transnova Departementet bevilget 10 mill. kr til Simulasenteret i Transnova mottar ca. 7 pst. av departementets forskningsmidler (i 2012). Transnovas hovedmål er 178 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

179 å bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Transnova skal gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til raskere implementering av ny og mer miljøvennlig transportteknologi og transportpraksis. Transnova var opprinnelig et treårig forskningsprosjekt som ble etablert våren 2009, i forbindelse med stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk. Gjennom den nye stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk i , bestemte Stortinget å gjøre dette til et permanent organ. Prosjektet er nå organisert som en enhet i Statens vegvesen. Det kan diskuteres hvorvidt aktiviteten i regi av Transnova er å regne som forskning eller ikke. Samferdselsdepartementet omtaler dette som demonstrasjonsprosjekter og ikke forskning. Satsingen har sterkt politisk fokus, og det har ikke vært gjenstand for diskusjon hvorvidt dette bør være noe som Forskningsrådet tar ansvar for framfor organiseringen som er i dag Utredninger Samferdselsdepartementet har, som de fleste andre departementene, en budsjettpost som er avsatt til kunnskapsinnhenting. Mye av midlene benyttes til utredninger, men i henhold til NIFUs budsjettanalyse, anslås at også deler av bevilgningen går til forskningsaktiviteter (4 mill. kr av totalt 18 mill. kr I 2012) Generelt for aktivitetene finansiert over denne posten gjelder det at det dreier seg om konkrete og spissede problemstillinger som departementet trenger svar på innen en kort tidsramme. 126 Meld. St. 21 ( ) Norsk Klimapolitikk POT (avviklet) Innenfor Samferdselsforskningen har det tidligere vært avsatt midler til departementets eget Program for Transportforskning (POT). Forskningsprogrammet har vært nært knyttet til departementets arbeid med Nasjonal Transportplan, men ble avviklet i 2011 som følge av store budsjettkutt. Departementet forvaltet programmet selv, og hadde åpne utlysninger to ganger i året. Departementet var konkrete på tematikk, men det var opp til forskningsmiljøene å spisse problemstillinger som departementet kunne være interessert i, innenfor temaene Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Nivået på bevilgninger gjennom de ulike finansieringsmekanismene har ligget relativt stabilt over tid. Departementet uttrykker at bevilgningene til de underliggende etatene er på et ønsket nivå og det skal en del til før det kuttes i disse bevilgningene. Nivået på utredningsbudsjettet til departementet har også ligget noenlunde fast. Nivået på bevilgningene til Forskningsrådet er også relativt stabilt. Det har kommet, og vil kunne forekomme endringer i forbindelse med programstart/slutt, men det er et ønske fra departementet at forskningsprogrammene skal være noenlunde forutsigbare, og derfor ønskes det ikke i utgangspunktet å gjennomføre store kutt i disse bevilgningene. Det betyr ikke at Forskningsrådet kan bli helt skjermet. Dersom departementet blir utsatt store kutt på sine budsjetter, må all forskningsinnsats vurderes på nytt. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 179

180 Forskningsrådets programmer ble noe kuttet da departementet ble utsatt for forrige runde, men kuttet gikk i hovedsak ut over departementets Program for Transportforskning. Slik vi oppfatter departementet var POT på mange måter det enkleste programmet å kutte, siden det ikke var årelange forpliktelser knyttet til det. Samtidig uttrykker departementet at dette var en ordning de var svært fornøyd med og påpeker at det er mulig å opprette et slikt program igjen Framtidige prioriteringer Departementet uttrykker at Forskningsrådet godt kunne være mer proaktive når det gjelder initiativ til andre og nye forskningsprogram. SMARTTRANS var som nevnt et initiativ fra departementet selv. Departementet har forståelse for at man ikke kan opprette forskningsprogram «sånn uten videre», men det oppstår handlingsrom særlig når programperioden til programmene tar slutt. Departementet nevnte at det har vært forsøk på å etablere et luftfartsforskningsprogram, et område som har vært noe stemoderlig behandlet forskningsmessig, men at dette ikke er noe man har klart å komme noe videre med per i dag. Norge har noen særskilte utfordringer bl.a. knyttet til topografi, som gjør norsk luftfartsforskning interessant. Departementet ser ikke bort fra at det ville vært hensiktsmessig å etablere et transportforskningsprogram av en større størrelse, som kan inkludere flere relevante temaer innenfor transportforskningen. Et stort program kan også bidra til å se problemstillinger i en større helhet Forskning i regi av andre som også er relevant for samferdselspolitikken IKT griper generelt inn ansvarsområdene til flere departement. IKT er av stor betydning eksempelvis innenfor energi, forsvar, industri o.a. Fornyings og administrasjonsdepartementet har ansvaret for IKT politikken, men det er flere departement som finansierer forskning innen IKT. NIFU har beregnet at samlede offentlige bevilgninger til FoU innen transport og kommunikasjon var på om lag 400 millioner kroner i En fjerdedel av forskningen blir finansiert av andre departement. Grunnforskningen på IKT området finansieres av Kunnskapsdepartementet. Videre spiller næringsog handelsdepartementet en viktig rolle for finansieringen av forskning på området, både ved at departementet har ansvaret for basisbevilgningen til forskningsinstitutter på den teknisk-industrielle arenaen og ved at disse sammen med Kunnskapsdepartementet er store finansiører av de store og åpne programmene både innenfor grunnforskning og innovasjonsprogrammene. Andre virkemidler som SkatteFUNN bidrar trolig også til å realisere IKT forskning. Videre er IKT-næringen en svært forsknings- og kunnskapsbasert næring hvor private aktører også finansierer egen forskning på området. Samferdsel og IKT er også områder hvor det foregår mye internasjonal forskning, blant annet finansiert gjennom EUs rammeprogram for forskning. Departementet anser den internasjonale forskningen som relevant både for departementet og forvaltningen og for sektøren for øvrig. 180 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

181 13.5 Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Departementet hadde 149 ansatte i Avdeling for Strategi, miljø og administrasjon, planseksjonen, har et særlig koordineringsansvar når det gjelder forskningen i tilknytning til Nasjonal transportplan, i tillegg til ansvaret for utredningsmidlene som departementet selv utlyser. I denne seksjonen tyder våre intervju på at det tre personer som har forskning som sitt hovedansvarsområde. Det er også planseksjonen som har overordnet ansvar for dialogen med Forskningsrådet, og utarbeider tildelingsbrevet. I de øvrige avdelingene, er det konkrete fagpersoner som jobber med forskningsspørsmål, i tillegg at avdelingene har en koordinerende seksjon (oftest budsjettseksjonen). Fagpersonene i de ulike avdelingene inkluderes i dialogen med Forskningsrådet når det er relevant Identifisering av kunnskapsbehov Departementet har utviklet en FoU-strategi ( ), som rulleres hvert fjerde år. Forskningsstrategien drøfter det langsiktige forskningsbehovet til departementet og hvordan departementets sektoransvar skal ivaretas. Identifisering av kunnskapsbehovet innenfor transportsektoren er nært koblet til prosessen med rullering av Nasjonal transportplan, der de underliggende etatene til departementet er tungt inne. De underliggende etatene har også selvstendig ansvar for å identifisere det kunnskapsbehovet som de selv ser, for å gjennomføre forvaltningsoppgavene sine. Forskningsrådet spiller inn forslag til kunnskapsbehov gjennom budsjettprosessene. Hvert år kommer det forslag til satsingsområder som departementet tar stilling til. Forskningsrådet har videre tatt initiativ til en bred gjennomgang av forskningsbehov innenfor transportsektoren, som departementet tror vil bli et viktig innspill til egen forskningsstrategi. Samferdselsdepartementet samarbeider med andre departement særlig på ekom/ikt-området, fordi dette favner bredere enn de områdene Samferdselsdepartementet oppfatter som sitt eneansvar. Dette samarbeidet gjelder også forskningsspørsmål. Likeledes samarbeider departementet med andre departement når det gjelder miljø- og klimaspørsmål Spredning av forskningsresultater Det er Samferdselsdepartementets oppfatning at forskningsmiljøene har et selvstendig ansvar i å formidle forskningen gjennom publisering i fagtidsskrifter, foredrag og populærvitenskapelig formidling. Samferdselsdepartementet støtter finansielt utgivelsen av tidsskriftet «Samferdsel» som utgis av TØI, og er medfinansiør på formidlingskonferanser sammen med Forskningsrådet. Samferdselsdepartementet fanger opp en del av det som skjer i de ulike forskningsprogrammene. Det er særlig god kontakt mellom Forskningsrådet og departementet i regi av programmene RE- NERGI og SMARTTRANS, der forskningsrådet jevnlig oppdaterer om aktuelle prosjekter. Slik vi oppfatter det så kunne Samferdselsdepartementet tenkt seg at Forskningsrådet hadde en enda sterkere rolle i å formidle interessante forskningsresultater. I den forbindelse kan de gjerne inkludere politisk ledelse i departementet. En gjennomgående utfordring for administrasjonen er ka- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 181

182 pasitet, og det er tidkrevende å holde seg oppdatert om all forskning som foregår. Dette gjelder spesielt på IKT området hvor det foregår mye forskning både nasjonalt og internasjonalt. 182 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

183 14 Arbeidsdepartementet 14.1 Arbeidsdepartementet Departementets sektoransvar og organisering Arbeidsdepartementet slik det fremstår i dag har røtter tilbake til Arbeidsdepartementet i 1885 og Sosialdepartementet i Opp gjennom årene har ansvaret for arbeidssaker og sosialsaker delvis vært en del av samme departement og delvis organisert i forskjellige departement. Siden 2004 har disse sakene vært i samme departement, henholdsvis Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet Det overordnede målet for Arbeidsdepartementet er å bidra til arbeid, velferd og inkluderende samfunn. Departementet ivaretar dette ansvaret blant annet gjennom et omfattende lovverk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø og -sikkerhet, inntektspolitikk, pensjon og velferdspolitikk. Departementet konsentrerer seg om de viktigste politiske oppgavene knyttet til utvikling av lovverk og rammebetingelser for forvaltningen og internasjonalt samarbeid. Departementet har et ansvaret for å avveie ulike hensyn og balansere velferdssystemets samlede insentiv til arbeid vs. sosial trygghet for de som befinner seg permanent utenfor arbeidsmarkedet. Sektoransvaret til departementet har vært i gjennom store endringer både som følge av og av de organisatoriske endringene, men sektoransvaret er også i endring som følge endringer i politiske forhold og reformer (eksempelvis NAV og Pensjonsreformen) og som følge av nye og endrede samfunnsutfordringer. Arbeidsdepartementet, slik det fremstår i 2013, ble etablert 1. januar Videre har departementet ansvaret for oppfølging av underliggende etater, mens utøvelsen av arbeids og velferdspolitikken samt tilsyn skjer i underliggende etater eksempelvis arbeids- og velferdsetaten (NAV) og arbeidstilsynet. Arbeidsdepartementet har også et ansvar for oppfølging mot kommunene som har et ansvar for levering av velferdstjenestene. Det nye Arbeidsdepartementet ble opprettet med følgende ansvarsområder: Arbeidsmarkedspolitikken, herunder arbeidsinnvandring og inntektspolitiske spørsmål Arbeidsmiljø og sikkerhet samt arbeidsrett Inntektssikringen gjennom folketrygden og offentlige tjenestepensjonsordninger Sosialpolitisk spørsmål, herunder sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Koordinering av regjeringens innsats mot fattigdom og bedre levekår for svakstilte grupper Sektoransvaret er preget av de konkrete virkemidlene og regelverk som departementet har ansvar for, men tematisk sett, er det mange overlapp med andre departements ansvarsområder. Eksempelvis har arbeidsmarkedspolitikken store grenseflater mot andre politikkområder slik som utdanningspolitikken, næringspolitikken, likestilling mellom menn og kvinner og ikke-diskriminering. Så ledes har også departementet et samordnings- og pådriveransvar ovenfor andre departement. Gitt at problemstillingene på arbeids- og velferdsområdet og samfunnet generelt er i kontinuerlig endring, vurderer departementet det også slik at sektoransvaret vil være i kontinuerlig utvikling, jf. endringer i departementsstrukturen. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 183

184 Arbeidsdepartementet har omtrent 200 ansatte og disse er fordelt på 4 fagavdelinger, en administrasjonsavdeling, en budsjett- og økonomiavdeling samt presse og kommunikasjonsseksjon. Avdelingene har igjen tilsammen 19 seksjoner. Arbeidsdepartementet disponerer omtrent en tredjedel av statsbudsjettet, når avsettinger til Statens pensjonsfond er holdt utenfor. Departementets samlede budsjett var på om lag 400 mrd. kroner i 2012, hvorav folketrygdens utgifter utgjorde om lag 86 prosent av de samlede utgiftene (Prop 1 S ( ) Departementets bruk og ansvar for forskning Med utgangspunkt i sektoransvaret har departementet følgende hovedmål 127 for egen forskningsvirksomhet: å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeidsdepartementets sektorområder å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak FIGUR 14.1 Departementet og underliggende etater og virksomheter 127 Jf, Arbeidsdepartementets FoU strategi ( ) og Forskningsmeldingen Meld. St. prop 12 ( ) vedlegg om arbeidsdepartementet. Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase 184 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

185 og å sørge for at det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder departementet har ansvar for. Forskning er en vesentlig premissgiver for Arbeidsdepartementet. Forskning skal gi kunnskap om de ulike hensynene som departementet skal balansere. Statistikkproduksjon og registerdata er sentrale datakilder for å identifisere årsaker, utfordringer, trender og drivkrefter som vil få betydning for arbeidsmarkedet fremover. Eksempler på slike problemstillinger kan være effekter av økt innvandring, demografiske utvikling og utvikling i sykefravær. Forskning ansees som sentralt for at departementet skal være «forkant» og tilpasse sine virkemidler. FoU og annen kunnskapsinnhenting er også sentralt for å vurdere effekter og måloppnåelse av konkrete tiltak som skal eller har blitt iverksatt. Eksempler på sistnevnte er evaluering av pensjonsreformen, NAV-reformen og ulike arbeidsmarkedstiltak. Departement finansierer primært forskning som er relevant for politikkutvikling og for forvaltningen (inkludert de offentlige tjenesteutførende virksomheter), men ser det også som sitt ansvar å finansiere forskningsinfrastruktur og forskning for samfunnet for øvrig. Likevel er departementet tydelige på at også andre departement har et ansvar for å finansierer forskning på områder som er relevante for departementet og for samfunnet i en bred forstand 128 (jf. 14.4). Departementet har, spesielt i det langsiktige perspektivet, imidlertid sterke insentiver til å finansiere sektorovergripende forskning. Dette fordi graden 128 Jf. Arbeids og inkluderingsdepartementets forskningsstrategi ( ) og intervju. av måloppnåelse i andre sektorer har konsekvenser for Arbeidsdepartementets ansvarsområder. Departementet påpeker at det i mange sammenhenger aktivt søker frem til tverrsektorielle og samfinansierende former for kunnskapsinnhenting slik som VAM-prosjektet. Departementet har særlig grensesnitt mot FAD (innovasjon i offentlig sektor), BLD (diskriminering/likestilling i arbeidslivet, tilpasning mellom arbeidsliv og familie), HOD (helse, minoritetshelse, rusmiddel, sosialtjenesten, sykefravær, uførhet og velferdsforskning), KRD (sosialpolitikken og forskning om kommunal forvaltning), NHD (arbeidsliv, nærings- og innovasjonspolitikk), OED (petroleum/arbeidsmiljø og sikkerhet), FIN (sysselsettingspolitikk, inntektspolitikk), JD (rettsliggjøring og velferdsforskning, innvandring) samt KD (forsknings- og utdanningspolitikk, barnehage, grunnskole, utdanning og velferd, herunder videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet). Departementet deltar også aktivt i nordisk, europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid Finansieringsmekanismer I statsbudsjettet (Prop. S 1 ( ) fremkommer det at departementet avsatte omkring 240 millioner kroner i 2012 til «Forskning og annen kunnskapsinnhenting». I Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, 2012) er det anslått at departementet bevilger om lag 214 millioner kroner til forskning i Dette anslaget er noe lavere enn departementets rammer til FoU og annen kunnskapsinnhenting primært fordi Statsbudsjettanalysen (2012) ikke omfatter utredninger, evalueringer og tilsvarende former for kunnskapsinnhenting. I midlertid er noe FoU aktiviteter i underliggende etater inkludert i Statsbudsjettanalysen (2012) som ikke er omfattet av departementet-støttede bevilgninger. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 185

186 Arbeidsdepartementet finansierer forskning gjennom ulike finansieringsmekanismer. Omlag halvparten av midlene gikk gjennom Forskningsrådet. Direkte tildeling til underliggende forskningsinstitutt tilsvarte om lag 25 pst. av de totale bevilgningene til FoU. Videre kjøpte departementet oppdragsforskning, samt at var det noe FoU aktiviteter i regi av underliggende etater og organisasjoner. I de neste avsnittene beskrives de ulike finansieringsmekanismer etterfulgt av en beskrivelse av avveiningene mellom dem Programmer i Forskningsrådet Departementet finansierer en rekke program i Forskningsrådet (jf. Figur 14.3). Fram til og med 2008 bevilget departementet bl.a. midler til program for arbeidslivsforskning (ARB- FOR) og Velferdsprogrammet (VEFO) samt IMER Fra 2009 ble disse områdene slått sammen i ett program for å sikre koblingen mellom disse områdene (jf. at departementet da het Arbeids- og inkluderingsdepartementet). Dette programmet, Velferd, arbeid og migrasjon (VAM), skal gi økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn gitt økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge med en ramme på over 100 millioner kroner årlig. Arbeidsdepartementet FIGUR 14.2 Arbeidsdepartementets bevilgninger til FoU. Anslått til 214 millioner kroner i Statens arbeidsmiljø institutt, 26 % Departementets egne utredninger, 11 % Senter for seniorpolitikk, 1 % Arbeids og velferdsdirektoratet, 4 % Forskningsrådet, 58 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) 186 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: NIFU, bearbeidet av Damvad

187 bevilget ca. 60 millioner til programmet i Departementet finansierer også programmet Sykefravær, Arbeid og Helse (SYKEFRAVÆR) som skal se på årsaker til sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet, samt problemstillinger knyttet til forholdet mellom arbeid og helse. Videre finansierer departementet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten (PE- TROMAX). Dette programmet skal gi kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Det er Olje- og Energidepartementet som er hovedfinansiør av PETROMAKS, men Arbeidsdepartementets begrunnelse for også å bidra, er at departementet har et overordnet ansvar for sikkerhet på norsk kontinentalsokkel og enkelte anlegg på land og for petroleumsstilsynet. Fra og med 2012 finansierer også departementet Praksisrettet FoU for Velferdstjenestene (PRAK- SISVEL) som skal styrke forskningen om velferdstjenestene og samtidig bidra til å øke forskningsforankringen i fagmiljøene som gir helse- og sosialfaglig utdanning. Departementet finansierer i tillegg enkelte omfattende evalueringer gjennom Forskningsrådet (evaluering av pensjonsreformen og NAV-reformen). Arbeidsdepartementet har gjennom perioden også finansiert noen andre program FIGUR 14.3 Arbeidsdepartementets finansiering av programmer og evalueringer gjennom Forskningsrådet Målt i faste 2012-kroner Annet: Evaluering av NAV og pensjonsreformen Program for Kulturforskning og samisk forskning PraksisVel - Prakisrett FoU helsevelferdst IT-FUNK - IT for funksjonshemmede 60 PETROMAX Program for sykefravær (SYKEFRAVÆR) VAM (tidl. VEFO + ARB FOR + IMER) Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad Kommentar: Basisbevilgning og strategisk instituttsatsning som ble gitt i frem til 2008 er ikke med. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 187

188 som enten er avsluttet eller overlatt til andre departement som følge av omorganisering Direkte tildeling til underliggende forskningsinstitutt (STAMI) Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Arbeidsdepartementet, og et forskningsinstitutt som driver langsiktig forskning på arbeidsmiljø og arbeidshelse. STAMI har over 100 ansatte. sine forventninger til formidling av forskningsresultatene. 129 I tildelingsbrevet åpner departementet også opp for at det i løpet året kan komme saker som det ikke er tatt høyde for ved årets begynnelse og som kan få stor oppmerksomhet og som dermed kan kreve betydelig innsats fra STAMI. STAMIs organisasjon skal ha fleksibilitet til å påta seg nye oppgaver som gis av departementet på kort varsel Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning STAMI er ikke omfattet av Retningslinjene for basisfinansiering gjennom Forskningsrådet, men mottar bevilgning direkte fra departementet. Bevilgningen var på ca. 100 millioner kroner i Basisbevilgningen utgjør om lag 80 pst. av STAMIs totale budsjett. Instituttet innhenter øvrige inntekter gjennom deltagelse i programmer i Forskningsrådet og andre forskingsfond, og fra det private og det offentlige oppdragsmarkedet. Målgrupper og samarbeidspartnere er arbeidslivsorganisasjonene (LO, NHO m.fl.), helsevesenet, de arbeidsmedisinske avdelingene samt andre FoU-miljøer. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Departementet gir føringer for bruken av basisbevilgningen gjennom sine tildelingsbrev så ledes kan bevilgningen både tolkes som en grunnbevilgning på linje med den basisbevilgningen andre forskningsinstituttet som omfattes av retningslinjene for basisfinansiering og som en betaling for forvaltningsoppgaver relatert til arbeidsmiljø. Departementet kjøper av statistikk, evalueringer, forskning og analyser tilknyttet departementets ansvarsområder over kap. 600 post 21. Denne budsjettposten skal dekke hele bredden av Arbeidsdepartementets fagområde, men hva som prioriteres vil variere over tid og avhenge av særlige kunnskapsbehov innenfor de enkelte politikkområdene. Posten er felles for hele departementet og alle fagavdelingene kommer med innspill til potensielle prosjekter. Posten brukes til forskning og utredning om levekår og tiltak mot fattigdom, inntektssikring, arbeidsmiljø- og sikkerhet, arbeidsmarked og arbeidsliv, pensjonsforskning og til formidling av forskning. Posten er på om lag kr. 60 millioner per år. Mye av midlene er bundet opp fra år til år, blant annet som en følge av at mange prosjekter går over flere år. I 2012 var det om lag 15 millioner til fordeling til nye prosjekter. NIFU har beregnet at om lag 25 millioner kroner kan regnes som FoU i I tildelingsbrevet tydeliggjør departementet også sine forventninger til vedlikehold av infrastruktur og Eksempler på slike flerårige prosjekter er kunnskapsutvikling knyttet til det kollektive arbeidslivet (FAFO), forskning på arbeidsinnvandring (FAFO i 129 Se for eksempel tildelingsbrev (2013) 188 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

189 samarbeid med Frischsenteret), evaluering av IAavtalen (SINTEF) og evaluering av arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne (PROBA og Frischsenteret). I tillegg har departementet en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om årlig rapportering og analyser av økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper (Prop. 1 S ). Datagrunnlaget brukes blant annet til å belyse konkrete mekanismer og trender på arbeidsmarkedet. Departementet påpeker i Forskningsmeldingen at departementets investeringer i statistikkproduksjon og registerdata er også av betydning for forskermiljøenes egeninitierte prosjekter og fremmer prosjekter av empirisk kvalitet og relevans Andre direkte tilskudd (Senter for Seniorpolitikk) Departementet tilskudd til rekke nasjonale, internasjonale og multinasjonale organisasjoner over kapittel 601 post 70. Departementet gir blant annet 2 millioner kroner årlig i tilskudd til Senter for seniorpolitikk (SSP) til forskningsprosjekter, statistikk og utredninger som grunnlag for å dokumentere og utvikle seniorpolitikken. Dette tilskuddet regnes som en del av departementets finansiering av FoU i Statsbudsjettanalysen (2012) Forskning i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Arbeids- og velferdsdirektoratet også ansvar for bestilling og oppfølging av forskning, utvikling og utredningsoppdrag både for å ivareta sin rolle som gjennomfører av arbeids- og velferdspolitikken og som rådgiver og faglig premissgiver for departementet. Ressurser til dette inngår som en del av departementets bevilgninger til forskning. 130 Departementet påpeker at det er et mål om profesjonsutøvelsen i direktoratet skal være kunnskapsbasert. I Forskningsmeldingen 131 påpeker departementet at direktoratet nå jobber med å avklare og definere sin rolle som kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler. I tillegg bevilger departementet om lag 100 millioner kroner til slike ulike arbeidsmarkedstiltak i Det er noe usikkerhet knyttet til hvilke aktiviteter som regnes som hhv. Forskning og utvikling og forsøk. Midlene dekker blant annet en tilskuddsordning for tilrettelegging for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne herunder forsøk med funksjonsassistenter i arbeidslivet, servicehund o.a. Direktoratet har tidligere også forvaltet en forsøksordning (HUSK) og tilskuddsordning (FARVE) som skal fremme utvikling og gjennomføring av en kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk gjennom tilskudd til forsøk og forskningsprosjekter, samt formidling av funn og resultater fra prosjektene som får støtte, men midlene er omdisponert til programmet PRAKSISVEL i Forskningsrådet. I Statsbudsjettanalysen (2012) er det anslått at departementet finansierer forskning og utvikling tilsvarende om lag 10 millioner kroner årlig gjennom NAV Avveiinger mellom de ulike finanseringsmekanismer 130 Jf. Tildelingsbrev Arbeidsdepartementet til Arbeids og Velferdsetaten (2011) 131 Meld. St 18 ( ), vedlegg om Arbeidsdepartementet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 189

190 Departementet benytter et spekter av virkemidler for forskning og annen kunnskapsinnhenting, og benytter disse ulike virkemidlene avhengig av blant annet om 1) direkte styringsbehov fra departementet for å sikre relevans 2) det er behov samordning på tvers av fag og sektorer, eller om 3) kunnskapsbehovene har kort, mellomlang eller lang tidshorisont. De ulike virkemidlene skal i størst mulig grad supplere hverandre. 132 Eksterne oppdrag brukes til kunnskapsinnhenting på områdene som har særlig politisk fokus og dermed økte kunnskapsbehov, og/eller der departementet selv må ha kontroll på definere kunnskapsbehovet forholdsvis detaljert. Slike prosjekter har ofte kort/mellomlang tidshorisont. Særlig evalueringer av virkemidler og tiltak er en nødvendig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Departementet bruker også rammeavtaler eller langsiktige prosjekter for å innhente kunnskap over tid, og departementet inngår også langsiktige kontrakter med FoU-miljø. Slike prosjekter er gjerne anvendte i sin karakter og det er rom for å kunne gjennomføre store prosjekter med omfattende datamateriale. Departementet påpeker at egne utredninger og oppdragsforskning muliggjør en tettere oppfølging og brukerinvolvering noe som også øker kompetansen i departementet. Bevilgingene til Forskningsrådet skal først og fremst sikre langsiktighet, fremme samordning og bidra til forskningsmessig merverdi. Departementets tildeling skal bidra til langsiktig bygging av forskningsmiljøer med kompetanse om sektor og utvikling av kunnskap som er relevant for departementet og for samfunnet forøvrig. 132 Jf. Arbeidsdepartementets FoU-strategi Departementet trekker frem at Forskningsrådets programmer er viktig for å sikre vitenskapelig kvalitet i forskningen og faglig uavhengighet, samtidig som programmene bidrar til å få frem forskning på nye eller tverrfaglige temaer, utvikle metoder og koble forskningsmiljøer. Faglig uavhengighet vil være en nødvendig forutsetning når ny innsikt og viten er et mål med forskningen. Programmene er også viktige for å belyse tverrfaglige problemstillinger på det velferdspolitiske området som går på tvers av departementenes ansvarsområder. Departementet påpeker blant annet i intervju at VAM som koblet arbeid, velferd og migrasjon har lagt til rette for utvikling av forskningsprosjekter og forskningsmiljøer der disse tre temaene er tettere koblet sammen enn tidligere. Departementet påpeker også at forskningen i regi av Forskningsrådet blir noe fjernere og at det er mer krevende å holde seg informert om forskningsresultater og at den direkte relevansen for departementet vil variere mellom ulike prosjekter. Som nevnt innledningsvis finansierer også departementet forskning og utvikling i underliggende etater og forskningsinstitutter. Begrunnelsen for at departementet skal bevilge midler direkte arbeidsog velferdsdirektoratet (NAV) har sammenheng med at kunnskapen skal være relevant for etatens forvaltningsansvar og for at deres rolle som rådgiver og faglig premissgiver til departementet er kunnskapsbasert. Når det gjelder bevilgninger til dirkete til STAMI er dette begrunnet utfra at finansiering av langsiktig, ofte utstyrstung og kostnadskrevende helserelatert arbeidsmiljøforskning er ikke i tilstrekkelig grad er mulig å hente ut fra et rent markeds- og oppdrags- 190 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

191 perspektiv (Forskningsmeldingen, 2013, vedlegg om Arbeidsdepartementet). Våre intervju tyder på at de i økende grad finansieres forskning gjennom Forskningsrådet og har blant annet omprioritert midler fra forsøksordninger til forskning. Omdisponering av midler fra HUSK forsøket la grunnlaget for finansiering av programmet Praksisrettet FoU for Velferdstjenestene i Forskningsrådet. Departementet ønsker å balansere bruken av programmer i Forskningsrådet og oppdragsfinansiert forskning da begge anses som viktig for å ivareta hensynet til behovet for svar på løpende og dagsaktuelle problemstillinger. Departementet påpeker at det ofte tar mange år før man ser resultater fra Forskningsrådets finansierte programmer da disse har et omfang og en kompleksitet som tilsier at lang tid er nødvendig før resultater foreligger. Departementet gjorde tidligere mer bruk av kjøp av strategiske tjenester både til institutter og UHsektoren gjennom strategiske instituttsatsninger og forskerstøtte. Departementet finansierte også basisbevilgninger til andre institutter som nå er omfattet av Retningslinjene for basisfinansiering. Våre intervjuer tyder på at departementet ser at innføring av konkurranseregimet har løftet den vitenskapelige kvaliteten. Imidlertid har omlegging av finansieringsordningen for instituttsektoren har også medført at departementet har mindre virkemidler for å styrke instituttsektoren nå enn tidligere. I våre intervju påpeker noen av de ansatte i departementet på at konkurranseregime har medført at arbeidsdelingen mellom FoU-miljøene har blitt mindre tydelig Framtidige kunnskapsbehov og endringskrefter Forskning og utvikling ansees som viktige premissleverandører for politikkutformingen i alle deler av departementet. Likevel vil noen FoU aktiviteter være viktigere innenfor noen områder i noen bestemte tidspunkt. Utfordringene på Arbeidsdepartementets sitt politikkområde er redegjort for i Prop. 1 S ( ) og omfatter blant annet konsekvenser av den demografiske utviklingen, høy innvandring, grupper med problemer på arbeidsmarkedet, sosial dumping, økte trygdeytelser o.a. Deler av utfordringsbildet har eksistert over tid, mens andre deler er nyere. I departementets innspill til Forskningsmeldingen 133 pekes det på at programmene i Forskningsrådet reflekterer de langsiktige prioriteringene for departementet; Velferd, arbeid og migrasjon: Øke innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdsamfunn. Kunnskap for vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møte med økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer Sykefravær, arbeid og helse: Årsaker til sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet. Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse. Effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremming av god helse 133 Vedlegg i Statsrådens til brev til Kunnskapsministeren oktober 2012 i forbindelse med utarbeidelsen av Forskningsmeldingen UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 191

192 Praksisrettet FoU for velferdstjenestene: Styrke forskningen om velferdstjenestene og samtidig bidra til å øke forskningsforankringen i fagmiljøene som gir helse- og sosialfaglig utdanning. Tjenestene og ytelsene fra arbeidsog velferdsforvaltningen er en del av prakisfeltet i denne satsingen. Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten: Kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Fokus på strukturelle endringer i petroleumsnæringen, storulykkerisiko og arbeidsmiljørisiko. Endringer i hva som er departementets sektoransvar, jf. omorganiseringer i departementsstrukturen, og i utviklingen i samfunnet forøvrig har medført og vil fortsette å medføre endringer i prioriteringer av forskningsporteføljen, både når det gjelder finansieringsmekanismer og tematikk. FoU-behovet er også relatert til de reformer som foregår i sektoren. For eksempel har departementet bevilget midler over flere år til en følgeevaluering av NAV reformen, og til en evaluering av pensjonsreformen. Også forskning knyttet til konkret pensjonatferd har økt som følge av pensjonsreformen, mens det var lite forskning på dette før reformen. To tematiske områder som departementet ser behov for å stryke fremover forskning på årsaker og mulige virkemidler knyttet til at enkelte grupper av befolkningen havner utenfor arbeidslivet og konsekvensen av økt innvandring generelt og arbeidsinnvandring spesielt. Departement et også opptatt en kontinuerlig utvikling og forbedring av tjenesteleveransen i regi av NAV og utøvelsen av velferdsprofesjonene. Det at velferdspolitikken og profesjonsutøvelsen i velferdssektorens yrker skal være forskningsbasert trekkes også frem i Forskningsmeldingen (2013, Vedlegg om Arbeidsdepartementet) og er noe av bakgrunnen for det nye forskningsprogrammet Praksisnær i Forskningsrådet. Departementet påpeker i våre intervju også betydningen av nordisk, europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid for mange land står ovenfor de samme samfunnsendringer og utfordringene. Departementet gjennomgår nå sin forskningsplan for direkte-finansiert FoU tematiske prioriteringer fremover. Planen skal være ferdig revidert til sommeren Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Departementet tar ansvaret for den målrettede og anvendte forskningen på arbeids- og velferdsområdet, men er tydelige i intervju på at også andre departement har et ansvar for forskningen på området. Både instituttsektoren og universitet og høyskolesektoren, samt uavhengige forskingsmiljøer forsker på relevante problemstillinger, som departementet og forvaltningen også kan være brukere av. Det er særlig Kunnskapsdepartementet som finansierer dette gjennom sitt ansvar for grunnforskningen i UH sektoren og for basisbevilgningen til forskningsinstituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen. I tillegg finansierer andre departement (blant annet som medfinansierer i programmene i Forskningsrådet), samt organisasjoner som KS, LO og NHO forskning på områder som er relevante for partene i arbeidslivet og indirekte for departementet og for samfunnet for øvrig. 192 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

193 Videre peker departementet på at mange av problemstillingene og utfordringene på deres sektorområde relaterer seg til områder som andre departement har ansvaret for. Dette innebærer at departementet har sterke insentiver og behov for forskning som er sektorovergripende og med dette tett dialog med andre departement. Programmene som departementet finansierer i Forskningsrådet er alle samfinansiert med andre departement, og derfor også utviklet i dialog med andre departement for eksempel Barne- og likestillingsdepartementet (arbeidsinnvandring og integrering), Kunnskapsdepartementet (utdanning og arbeid), Helse- og omsorgsdepartementet (arbeid og helse, uførhet, arbeidsevne) og Justis- og beredskapsdepartementet (innvandring). Kunnskapsforumet møtes omtrent en gang per måned og er et samarbeidsforum for, utvikling av strategier og planer, orientering om pågående prosjekter og dialogen med og tildeling til Forskningsrådet. Forumet diskuterer også formidling og spredning av forskning mm. Ettersom 21 posten er felles for hele departementet må Arbeidsmarkedsavdelingen/ Kunnskapsforumet ta stiling til fordelingen på prosjekter mellom avdelinger, noe som krever noe mer koordinering enn om hver avdeling hadde hver sin 21-post. På den andre siden hevder departementet at en felles pott gir mer fleksibilitet, mer strategisk handlingsrom og mer reelt grunnlag for å prioritere de viktigste prosjektene fra et helhetlig perspektiv. Kunnskapsforumet drøfter prioriteringer for 21 posten etter innspill fra fagavdelingene og underliggende etater. Arbeidsmarkedsavdelingen sender innstilling til departementsråden. I tillegg peker departementet på nytten av nordisk og internasjonal forskning eksempelvis i regi av OECD Organisering av forskningsarbeidet Departementet påpeker også at ettersom man i forumet drøfter konkrete prosjekter bidrar arbeidet også til at prosjektene kan fange opp samarbeid mellom de ulike avdelingene og dermed å se de respektive ansvarsområder i sammenheng Organisering internt i departementet Koordineringsansvaret for FoU er lagt til Arbeidsmarkedsavdelingen. Arbeidsmarkedsavdelingen leder departementets interne Kunnskapsforum på avdelingsdirektørnivå. Kunnskapsforumet koordinere departementets arbeid med forskning, utvikling og annen kunnskapsinnhenting utover FoU. Kunnskapsforumet består av en representant fra hver avdeling fagavdeling samt budsjettavdelingen. Forumet består av ca. 7-8 personer. Representanter fra Kunnskapsforumet hevder i våre intervju å ha rimelig god oversikt over prosjektene i regi av Forskningsrådet. Kunnskapsforum driver imidlertid ingen systematisk kontroll av om det er overlapp mellom utredninger i regi av departementet eller underliggende etater og Forskningsrådet. Departementet påpeker at det er mange problemstillinger som er felles med og mellom de underliggende etatene, da særlig Arbeids- og velferdsdirektoratet, og departementet forsøker da å være tydelig på sine prioriteringer. Både FoU koordinatoren og fagavdelingene har kontakt med andre departement. FoU-koordinator har ansvar for dialogen og samarbeidet med andre departement når det gjelder forskningsbehov og initiativ ift. Forskningsrådet. Fagavdelingene har UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 193

194 ansvaret for dialogen med andre departement når det gjelder oppdragsforskning/direkte kjøp. Arbeidsmarkedsavdelingen/FoU koordinatoren har ansvaret for den overordnede løpende dialogen med Forskningsrådet og utarbeider det årlige tildelingsbrevet. De har også ansvar for å representere departementet i Departementenes forskningsutvalg som ledes av Kunnskapsdepartementet. Dialogen med underliggende etater gjøres i de ulike fagavdelingene. Tidligere lå koordinatorrollen i Administrasjonsavdelingen, men ble lagt til Arbeidsmarkedsavdelingen i 2010 for å knytte arbeidet tettere opp til analysemiljøet der, samt se forskning mer i sammenheng med annen kunnskapsutvikling som f.eks statistikk. Departementet påpeker i intervju at det er fordeler ved at koordinatoren sitter i en fagavdeling da dette gjør det lettere å vurdere kunnskapsbehov og å være en god bestiller av kunnskapsbehov og analyser knyttet til dette. Organiseringen har også til økt oppmerksomhet om kunnskapsbasert politikkutforming og mer systematisk formidling av FoUresultater Identifisering og formidling av kunnskapsbehov Drøfting og avklaring av kompetanse- og kunnskapsbehov skjer gjennom samarbeid og koordinering både internt i departementet (mellom ulike fagavdelinger) og med eksterne aktører. I tillegg til departementets egne analyser av behov gir Forskningsrådet, underliggende virksomheter, partene i arbeidslivet og interesseorganisasjoner synspunkter på behov for kunnskap. Departementet har rutiner for faste innspillsrunder der etatene som kan komme med ønsker til utredninger og forskningstematikk som en del av budsjettprosessen. Disse blir behandlet i Kunnskapsforumet på linje med innspill fra fagavdelingene. Tidligere var det også vanlig at forskningsmiljøene kom med innspill til forskningsaktiviteter, men aktivitetene er i dag langt mer etterspørselsdrevet. Dette er bl.a. som en konsekvens av at alle kjøp skal konkurranseutsattes. Når det gjelder kunnskapsbehov som ligger tett opp til dagens utfordringer og spørsmål, er det departementet selv og underliggende etater som i hovedsak foretar behovsanalysene. Behovene framkommer gjennom arbeidet med politikk og forvaltningsutvikling, blant annet gjennom meldinger til Stortinget og behandlingen av disse. Identifisering av kunnskapsbehov på lengre sikt skjer ofte i dialog med Forskningsrådet, og/eller som en konsekvens av departementets egne analyser og strategier. Departementet formidler sine kunnskapsbehov og prioriteringer gjennom departementets FoUstrategi, men også gjennom Stortingsmeldinger. Departementet gjennomgår nå sin forskningsplan for direkte-finansiert FoU tematiske prioriteringer fremover Spredning av forskningsresultater Departementet forventer at underliggende etater utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør for departementet. De er forventet å yte bidrag til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og legge til rette relevante FoU-resultater og kunnskapsoversikter, avdekke kunnskapshull og ta initiativ til utredninger og FoU-prosjekter. Departementet forventer også at Forskningsrådet gjennom programmene legger til rette for spred- 194 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

195 ning av de resultatene som fremkommer av prosjektene. Dette gjøres i stor grad, men det kan i mange tilfeller likevel være krevende å få en samlet oversikt over resultater og gode analyser av kunnskapsbehovene videre. Departementet har i noen tilfeller bestilt en oversikt over kunnskapsstatus særskilt fra Forskningsrådet. En viktig motivasjon for departementet med å delta i styrene for forskningsprogrammene i NFR er å bidra til god kommunikasjon omkring behov og bidra til spredning av resultater til departementet og forvaltningen for øvrig. En hovedregel er forskning finansiert over departementet budsjett skal gjøres offentlig tilgjengelig. Både Kunnskapsforumet, intranett og internett blir brukt aktivt for å sørge for at resultater og kunnskapen fra departements-initierte prosjekter blir spredd og er lett tilgjengelig. Departementet bruker også Faglunsjer, støtte til tidsskrifter mv for å formidle forskningsresultater. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 195

196 15 Kommunal- og regionaldepartementet 15.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Kommunal og regionaldepartementet (KRD) ble opprettet i 1948, under navnet Kommunal- og arbeidsdepartementet. Daværende navn reflekterte arbeidsområdene ved at departementet hadde politisk ansvar for arbeidsmarkedet samt kommunal økonomi og styring. I takt med samfunnsutviklingen og endringer i departementenes politikkområder har departementet skiftet navn flere ganger, og har også fått endret sitt arbeidsområde. Departementet har i dag tre ansvarsområder. Det dreier seg om samordning av statens forhold til kommunal sektor, distrikts- og regionalpolitikk og bolig- og bygningspolitikk. Kommunal- og regionaldepartementets ansvar innenfor kommunal sektor er i hovedsak knyttet til kommuneøkonomi, forholdet mellom ressurser og oppgaver i sektoren, og økonomiforvaltningen i kommunal sektor. Innenfor distrikts- og regionalutvikling, har departementet ansvar for å følge opp regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Som del av dette, forvalter departementet noen særskilte virkemidler som skal være en ekstrainnsats for å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønstrene opprettholdes. Imidlertid arbeider regionalpolitisk avdeling bredt innen en rekke politikkområder som utdanning, helse, samferdsel, kultur, næringsutvikling og utnytting av naturressurser. Fylkeskommunene er det forvaltningsnivået som har hovedansvar for regional utvikling, og departementet jobber derfor mye gjennom dem. Disse områdene skiller seg fra hverandre når det gjelder type ansvar. Bolig- og bygningspolitikken er ansvarsområdet der departementet tydeligst har et sektoransvar. Departementet forvalter både de boligpolitiske og bygningspolitiske lover og virkemidler. Innenfor bolig- og bygningspolitikken har departementet også underliggende etater med forvaltningsansvar på området; Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet, og Husleietvistutvalget. Når det gjelder de to andre ansvarsområdene så er Kommunal- og regionaldepartementet i større grad et samordningsdepartement. Det er andre departement som har ansvar for politikkområdene som har større betydning for kommunal sektor og for distrikts- og regionalutvikling. Innen kommunal sektor står eksempelvis helse- og omsorgspolitikken svært sentralt, og for distrikts- og regional utvikling er eksempelvis samferdsels- og kunnskapspolitikken svært sentral. I tillegg har departementet en underliggende etat på området; Kompetansesenter for Distriktsutvikling. Dette er ikke et forvaltningsorgan, men et organ som har ansvar for å samle og spre kunnskap om distrikts- og regionalpolitiske problemstillinger. Organisatorisk består departementet fem avdelinger. Det er tre fagavdelinger tilknyttet de tre ansvarsområdene til departementet (Kommunalavdelingen, Regionalpolitisk avdeling og Bolig og bygningsavdelingen). I tillegg er det Plan og administrasjonsavdelingen som har en samordningsfunksjon og skal sørge for drift av departementet, mens Kommunikasjonsenheten er departementets fagenhet for kommunikasjon (se Figur 15.1) Departementets bruk og ansvar for forskning Departementets typer av ansvarsområder reflekteres i prioriteringen av midler til forskning. Departe- 196 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

197 mentet er et av de minste departementene når det gjelder midler til forskning. I og med at departementet har en samordningsfunksjon, er forskningen innenfor andre politikkområder vel så viktig som den forskningen departementet selv finansierer. Kommunal- og regionaldepartementet finansierer bevisst ikke forskning som andre departement tar seg av, som eksempelvis grunnforskning eller forskningsinfrastruktur. Mye av den generelle samfunnsforskningen i regi av de samfunnsvitenskapelige instituttene, samt universiteter og høyskoler, i tillegg til statistikk og analyser i regi av Statistisk Sentralbyrå er sentralt for departementets politikkområder. Departementet innhenter også kunnskap fra internasjonal forskning bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer (eks. ESPON). FIGUR 15.1 Organisering av Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet. Bearbeidet av DAMVAD UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 197

198 Siden departementet har såpass lite forskningsmidler til rådighet, prioriteres i hovedsak forskning som er mer direkte relevant for departementet, enten gjennom egne utlysninger eller program i forskningsrådet selv om det er noen nyanseringer. Samtidig har departementet som nevnt et mer entydig sektoransvar innenfor bolig- og bygningspolitikken, der mye av forskningen i dag skjer i regi av underliggende etater, samtidig som at departementet ønsker å gjøre noen forskningsstrategiske grep på området Finansieringsmekanismer mest forskningsmidler gjennom Forskningsrådet NIFU s statsbudsjett analyse viser at Kommunalog regionaldepartementet brukte om lag 240 mill. kr. på forskning i 2012, av et utgiftsbudsjett på om lag 170 mrd. kroner (se også note under Figur 15.2). Om lag halvparten av midlene er direkte overføringer til fylkeskommunene til regional utvikling. Dette er «indirekte finansiering» ved at dette er midler som fylkeskommunene langt på vei kan dis- FIGUR 15.2 Forskningsmidler fordelt på ulike aktører. Anslått til om lag 240 millioner kroner i Kunnskapsutvikling Departementet, 3 % Regional utvikling (Fylkeskommunene), 49 % Forskningsrådet, 37 % Bolig- og bygningspolitikk Distriks- og 1 % Kommunal sektor Husbanken, 7 % regionalpolitikk 1 % 2 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) 198 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

199 ponere fritt. Således har departementet ikke noen innvirkning på hvor store andeler av dette som brukes på forskning. Slik vi forstår NIFUs budsjettanalyse og Kommunal- og regionaldepartementet, går departementinitiert finansiering i hovedsak til forskning gjennom Forskningsrådets programmer (jf. Figur 15.2) Programmer i Forskningsrådet I 2012 utgjorde bevilgningene til programmer og andre aktiviteter i regi Forskningsrådet 93 mill. kr. Andelen til programmer utgjorde 54 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet bevilger i dag midler til tre programmer i Forskningsrådet: DEMOSREG, VAM og VRI. Departementet finansierer også satsningen Forskningsløft Nord fra og med Dette er imidlertid ikke å regne som et forskningsprogram men en spisset satsing for å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord- Norge. Forskningsløft Nord ble bevilget 35 mill. kroner i I forskningsprogrammene åpnes det for å gi støtte til mange ulike prosjekter og problemstillinger innenfor departementets ansvarsområder. Forskningsrådets programmer dekker mye av det langsiktige kunnskapsbehovet til departementet, med unntak av bolig- og bygningspolitikken. Gjennom intervjuer forstår vi at departementet er opptatt av at forskningsprogrammene skal være FIGUR 15.3 KRD-finansierte tiltak i regi av Forskningsrådet. Målt i faste 2012-priser Forskningsløft Nord VRI (tidl. MOBI og VS2010) FORNY VAM DEMOSREG Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 199

200 relevant for politikkutviklingen eller de politiske ansvarsområdene for at de skal prioritere å finansiere det. Alle midlene fra departementet til Forskningsrådet er øremerket. Relevansen for politikkutvikling står særlig sentralt når det gjelder DEMOSREG og VAM. DEMOSREG eller Demokrati, styring og regionalitet skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på områdene samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. Dette er med andre ord forskningstemaer som ligger nært knyttet til ansvarsområdene til departementet innenfor distriktsog regionalpolitikk og kommunal sektor. Programmet er også finansiert av Miljøverndepartementet, men Kommunal- og regionaldepartementet står for ca. 2/3 av bevilgningene. Departementsråden sitter selv i programstyret i DEMOSREG, bl.a. for å sørge for relevansen til programmet. Forskningstemaer i VAM-programmet (Velferd, arbeidsliv og migrasjon) er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, verdiskaping og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet. Programmet er i hovedsak finansiert av Arbeidsdepartementet, men også Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, LO og NHO er med og finansierer programmet. Kommunal- og regionaldepartementet bidrar med midler i VAM-programmet med bakgrunn i at velferdsspørsmål og boligspørsmål henger tett sammen. (KRDs andel er 5 mill. kr av 100 mill. kr.) Siden programmet er finansiert av mange ulike aktører, opplever departementet at det er viktig å være koblet tett på, for at interessene til departementet blir ivaretatt. Samtidig er finansieringsandelen fra Kommunal-. og regionaldepartementet såpass liten det ikke er naturlig å sitte i programstyrer eller liknende, selv om departementet kunne ønsket seg dette. Finansieringen av VRI-programmet er begrunnet i at programmet er relevant for departementets politiske ansvarsområde. Virkemidler for regional innovasjon (VRI) er et litt særegent program, på grunn av den regionale dimensjonen, VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. VRI-programmet finansieres også av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene Strategisk instituttsatsing Kommunal- og regionaldepartementet finansierer også strategiske instituttsatsinger i Forskningsrådet. For perioden er det lyst ut ny strategisk instituttsatsing knyttet til regionaløkonomiske modeller og bostedsvalgsforskning. Dette er sentrale problemstillinger for distrikts- og regional utvikling. Satsingen har fire mål 1. utvikle eller videreutvikle regionaløkonomiske modeller 2. gi bedre kunnskap om årsaker til bostedsvalg 3. styrke fagmiljøets/fagmiljøenes kompetanse på bruk av regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg 4. bidra til å formidle regionalforskning, primært norsk, men også internasjonal forskning Den viktigste aktiviteten er knyttet til regionaløkonomiske modeller. Strategiske Instituttsatsninger utlyses til ett eller flere miljøer og er ofte av kortere varighet og har 200 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

201 mindre rammer enn tradisjonelle programmer i Forskningsrådet. Forskningsrådet har ansvar for utarbeidelse av kunngjøring, vurdering av søknader, tildeling, samt oppfølging og kontroll av satsingen etter Forskningsrådets vanlige retningslinjer og praksis Bevilgninger til underliggende etater Kommunal- og regionaldepartementet har tre underliggende etater som også driver med forskning i større eller mindre grad: Direktoratet for byggkvalitet Husbanken Distriktssenteret er direkte relevant for politikkutviklingen i departementet, men skal også være relevant for politikkutvikling innen distrikts- og regionalpolitikk i kommunal sektor Direkte tilskudd til forskning Kommunal- og regionaldepartementet kan også gi direkte tilskudd til forskning. Det faglige og administrative ansvaret må da ivaretas av departementet. Ved direkte tilskudd, skal styringen fra departementet i prinsippet skje på et overordnet nivå gjennom f.eks. å angi målene med tilskuddsordningen. Forskningsinstitusjonene skal da i prinsippet stå relativt fritt med henhold til avgrensning av problemstillinger og utforming av prosjektet. I henhold til NIFUs statsbudsjettsanalyse er det kun Husbanken som driver ren forskning. Vi tolker dette dithen at kunnskapsinnhentingen som foregår i de andre underliggende etatene er mer utredningspreget. Her vil det imidlertid kunne være gråsoner mellom forskning og utredning. Forskningen i regi av Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet er forvaltningsrettet, det vil si nært knyttet til det kunnskapsbehovet etatene selv identifiserer. Når det gjelder forskning i regi av Distriktssenteret, så er det slik at senteret ikke skal drive forskning selv, men i hovedsak samle inn og systematisere forskning som allerede finnes. I den grad Distriktssenteret henter inn ny kunnskap, er dette i hovedsak kortsiktige oppdrag, på samme måte som utredningsmidlene departementet selv setter ut. 134 Kunnskapsinnhentingen knytter seg til temaer som 134 I henhold til NIFUs statistikk karakteriseres ikke arbeidet som gjøres i regi av Distriktssenteret som forskning, men departementet mener at mye av det som gjøres vil kunne defineres som forskning, på lik linje med at utredningsmidlene som departementet selv forvalter også delvis benyttes til forskning. Tilskudd gis også til forskningsinfrastruktur som utvikling av statistikk og databaser. Per i dag mottar SSB direkte tilskudd for å vedlikeholde flyttedatabasen og for å dokumentere basen. Dokumentasjonsrapporten av basen er en engangsbevilgning, mens vedlikeholdet er en løpende avtale der SSB forplikter seg til å vedlikeholde databasen mot en årlig sum Kjøp av oppdragsforskning Departementet har fire poster som brukes til kunnskapsutvikling innenfor de enkelte politikkområdene departementet har ansvaret for. Hver av avdelingene forvalter en post selv, i tillegg til at Personal- og administrasjonsavdelingen forvalter en post som benyttes til forskning innenfor alle tre politikkområder. Totalt utgjør disse postene 7 prosent av departementets bevilgninger til FoU i I hovedsak bestemmer de ulike avdelingene bruken av midlene selv, med utgangspunkt i kunnskap de har behov for. Dette kan ofte være knyttet til arbeid med Stortingsmeldinger, utvalgsarbeid, evalueringer av tiltak og lover eller annet politikkutvik- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 201

202 lingsarbeid, der konkrete problemstillinger ønskes belyst. Midlene benyttes således til å dekke det mer kortsiktige kunnskapsbehovet departementet har. Midlene lyses som regel ut på det åpne anbudsmarkedet og det vil kunne være glidende overganger hvorvidt det dreier seg om forskning eller utredninger/kartlegginger. Av de 44 mill. kronene som ble bevilget til disse postene i 2012, anslo NIFU at ca. 39 pst. gikk til ren forskning. Hvor mye som faktisk klassifiseres som forskning kan derfor variere noe fra år til år. Posten som Personal- og administrasjonsavdelingen forvalter, er som nevnt tilgjengelig for alle fagavdelingene, og det gjøres prioriteringer internt på årlig basis for å vurdere bruken av midlene Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Som tidligere nevnt er departementet opptatt av at all forskningen de finansierer skal være relevant for politikkutviklingen, og avveining mellom å finansiere forskning gjennom konkurransearenaene i Forskningsrådet eller utenfor rådet, er i hovedsak knyttet til hvorvidt det dreier seg om langsiktig eller kortsiktig kunnskapsbehov. Programmene til forskningsrådet er relativt langsiktige, og strekker seg til en periode på mellom 5 og 7 år. Skal Forskningsrådet ha det faglige ansvaret for et forskningsprogram, kreves det dessuten en viss størrelse på bevilgningen. Siden departementet forvalter relativt lite forskningsmidler kan det være utfordrende å benytte Forskningsrådet for å ivareta det langsiktige kunnskapsbehovet innenfor smale politikkområder. Dette har bl.a. vært en utfordring innenfor boligpolitikken. Departementet er i dag med og finansierer VAM-programmet og opplever at det så langt ivaretar behovet til departementet. Like fullt uttrykker departementet en bekymring for at boligpolitiske problemstillinger risikerer å bli for lite vektlagt om summen fra Kommunal- og regionaldepartementet blir for liten. Å bygge opp et eget program for boligforskning vil på den annen side både kreve friske penger og risikerer å bli for tematisk smalt. Forskningen som skjer i regi av de underliggende etatene, særlig innenfor bolig- og bygningspolitikken er nært knyttet til forvaltningsansvaret disse aktørene har. Dette er forskning departementet opplever som at viktig blir ivaretatt på kontinuerlig basis og noe som er nødvendig for disse skal kunne ivareta sitt ansvar. Det er således ikke naturlig å redusere bevilgninger til disse til fordel for noe annet. Departementet mener det også er nødvendig å ha utredningsmidler for å ivareta en fleksibilitet og kunne gjennomføre raske utredninger. Samtidig er det ressurskrevende prosesser i tilknytning til anskaffelsesregelverket, og departementet uttrykker at de antakeligvis ikke ville hatt kapasitet til å skulle håndtere ytterligere midler til utredninger Fremtidige forskningsbehov Departementets bevilgninger til forskning har ikke endret seg vesentlig over de siste årene, og det har heller ikke vært vesentlige endringer i bruk av finansieringsmekanismer. Unntaket her er at Forskningsrådet fikk en kraftig økning i bevilgninger i 2009, som følge av at de skulle følge opp regjeringens satsing på forskningsløft i Nord (friske midler.) 202 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

203 Tematisk sett har det heller ikke vært store endringer, men vi tolker departementet slik at bygningspolitikken representerer et område det er lite forsket på per i dag. Departementet ønsker som en følge av dette å utarbeide en egen strategi for forskning på bygg. Her er både byggenæringa og Forskningsrådet inkludert i prosessen (Bygg 21). Departementet er også av en oppfatning at det er rom for mer forskning innen det boligpolitiske området Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Departementet hadde 198 ansatte i Av disse er det i overkant av 10 personer som jobber med forskningsspørsmål (som en av flere arbeidsoppgaver) fordelt på fagavdelingene og personal- og administrasjonsavdelingen. Personal- og administrasjonsavdelingen har et overordnet og koordinerende ansvar for forskningspolitikken til Kommunal- og regionaldepartementet. Samtidig er det fagpersoner i hver av avdelingene som har et særskilt ansvar for forskning innenfor de ulike avdelingenes ansvarsområde. Personal- og administrasjonsavdelingen og de øvrige forskningskontaktene utgjør et nettverk som møtes med jevne mellomrom for å informere hverandre og koordinere seg. Det er også dette nettverket som koordinerer arbeidet med å utarbeide FoU-strategien (se avsnitt 1.6.1). Personal- og administrasjonsavdeling har videre ansvaret for dialogen med Forskningsrådet, og utarbeider de årlige tildelingsbrevene i nært samarbeid med Regionalpolitisk avdeling. Imidlertid har Regionalpolitisk avdeling også utstrakt kontakt med Forskningsrådet, som følge av at de finansierer forskningsprogram direkte. Det er Regionalpolitisk avdeling som har ansvar for å avholde kontaktmøtene med Forskningsrådet. I den grad departementet er representert i programstyrer og/eller råd, er det gjerne forskningsansvarlige i Personal- og administrasjonsavdelingen som deltar, bortsett fra i DEMOSREG der det er departementsråden selv som sitter. Med andre ord er dialogen med Forskningsrådet spredt på ulike personer i departementet. Som tidligere nevnt har hver fagavdeling i Kommunal- og regionaldepartementet en utredningspost, i tillegg til at Personal- og administrasjonsavdelingen forvalter en post som fagavdelingene kan spille inn forslag til bruk av. Det er således interne, avdelingsvise prosesser knyttet til hvordan disse utredningsmidlene skal benyttes. Det er ikke gitt at det er den samme personen som har ansvar for utredningsmidlene er den samme som har ansvar for dialog med Forskningsrådet Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Departementet har utviklet en FoU-strategi ( ). Denne rulleres hvert fjerde år, men det gjøres også årlige justeringer. Forskningsstrategien drøfter det langsiktige forskningsbehovet og hvordan departementets sektoransvar skal ivaretas. FoU-strategien skal fungere som rettesnor for departementets oppfølging og prioritering av forskning og utvikling iverksatt av departementet selv, i underliggende virksomheter og for departementets forskningsmidler kanalisert til Forskningsrådet. Før departementet utarbeidet forskningsstrategien var forskningen på Kommunal- og regionaldepartementets felt litt mer tilbudsdrevet. Med innføring og tydeliggjøring av anskaffelsesregelverket, måtte departementet i større grad ta stilling til hva slags UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 203

204 kunnskap de har behov for. Dette reflekterer også at departementet har blitt mer strategiske og bevisste på sitt eget kunnskapsbehov over tid Innspill fra Forskningsrådet ivaretas gjennom styringsdialogen, og det er enda tettere dialog i forbindelse med avslutning eller igangsetting av nye forskningsprogrammer. Allerede nå er Kommunalog regionaldepartementet i prosess med Forskningsrådet om hva som skal skje etter at DEMOS- REG utløper i lingsarbeidet noe fra avdeling til avdeling. Alle rapporter som departementet selv er bestiller av offentliggjøres på departements hjemmesider. Dessuten gjennomføres det internseminarer ved jevne mellomrom avhengig av tematikk, relevans og kvalitet. Som også tidligere nevnt er det satt i gang en noe mer omfattende prosess for å identifisere forskningsbehov innenfor bygningspolitikken, der både næringen og forskningsrådet er viktige innspillsaktører. Det mer kortsiktige behovet, som ivaretas gjennom utredningsmidlene til avdelingene, er det de ulike avdelingene som selv har ansvar for. Hvilke områder det er viktig med kunnskapsinnhenting innenfor, identifiseres i dag i stor grad fortløpende av fagpersonene i de ulike avdelingene. Dette gjelder både de langsiktige og de kortsiktige behovene. Identifisering av kunnskapsbehov er således en integrert del av arbeidsoppgavene til fagpersonene i departementet. De ulike fagpersonene har likeledes ansvaret for dialog og samarbeid med andre departement eller andre aktører der dette er relevant. Det vil også kunne komme føringer og etterspørsel etter kunnskap fra politisk ledelse Spredning av forskningsresultater Departementet er tydelige på at Forskningsrådet skal ha ansvar for formidling av forskningsresultater innenfor de programmene de styrer. Når det gjelder enkeltrapporter, så varierer formid- 204 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

205 16 Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet 16.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble i sin nåværende form opprettet 1. januar 2010, men departementet har en omskiftelig historie som går tilbake til Ansvarsområdene til departementet har variert mye, men i dag er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) koordinerende departement i Regjeringens fornyelsesarbeid. Departementet har ca. 215 ansatte fordelt på ni avdelinger (7 fagavdelinger). Fagavdelingene reflekterer at departementet har et svært sammensatt ansvarsområde, som omfatter 135 : 1. Statlig arbeidsgiverpolitikk. FAD forvalter og utvikler lover, inngår landsdekkende og overordnede tariffavtaler og bestemmelser samt rammevilkår for statens personal- og arbeidsgiverpolitikk. 2. Ansvaret for bygningsmasse, fellestjenester og infrastruktur i regjeringskvartalet, herunder gjenoppbygging etter 22. juli Den nasjonale IKT-politikken215 ansatte fordelt på ni avdelinger (7 fagavdelinger).. FAD skal bidra til å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.. 4. Kirkepolitikken. FAD skal bidra til å legge til rette organisatoriske og økonomiske rammevilkår for Den norske kirke slik at denne kan leve og virke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. 5. Konkurransepolitikken, herunder forvaltning av konkurranseloven, lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte. FAD skal bidra til økt verdiskaping til beste for forbrukere og næringsliv, og at konkurransehensyn blir tilstrekkelig ivaretatt på alle politikkområder 6. Samer og nasjonale minoriteter. Ansvar for at hensynet til samiske interesser blir inkludert i utformingen av politikken på alle aktuelle områder. FAD koordinerer og samordner kontakten med Sametinget. Ivaretar også forvaltningens ansvar for de norske nasjonale minoritetene Statsforvaltningen. Generelt overordnet ansvar for organisering og inndeling av regional statsforvaltning. Ansvar for drift og utvikling av fylkesmannsembetene. Overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikk i statlig sivil sektor gjennom styring av Statsbygg. Deler av personvernpolitikken, blant annet personopplysningsforskriften. Styring av Datatilsynet. Administrativt ansvar for Personvernnemnda. Kontaktdepartement for Kongehuset. Budsjettansvar for apanasjen og Det kongelige hoff. Ansvar for statens kongelige eiendommer. Departementet har ansvaret for en rekke statlige fellestjenester med grunnlag i de nevnte politikkområdene. FAD har ansvar for styringen av følgende underliggende etater: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Statsbygg Departementenes servicesenter Datatilsynet Konkurransetilsynet Bispedømmerådene Jøder, tatere/romani, skogfinnene, kvenene/norskfinnene og romfolket UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 205

206 Det praktisk-teologiske seminar Kirkerådet Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Opplysningsvesenets fond Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet er i stor grad et administrasjonsdepartement med mye forvaltningsarbeid og koordineringssaker. Samtidig har departementet ansvar for noen særskilte politiske områder, slik som IKT, samer- og nasjonale minoriteter og kirkepolitikken og konkurransepolitikken. Både samer og nasjonale minoriteter og kirkepolitikken er imidlertid politikkområder som over tid har vært flyttet rundt mellom ulike departement. Når det gjelder IKT-politikken, har Fornyings- administrasjons og kirkedepartementet og Næringsog handelsdepartementet til en viss grad overlappende ansvarsområder. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for næringslivet og verdiskapingen knyttet til IKT-sektoren, mens Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet har koordineringsansvaret for all IKT-politikken. Også mot Justis- og beredskapsdepartementet er det noe overlapp. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for forebyggende informasjonssikkerhet i sivil sektor, men Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet har et særskilt ansvar for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. IKTområdet overlapper for øvrig også med andre departement i den forstand at IKT er et område som griper inn i mange andre sektorer. Siden departementet har så mange forskjellige, og relativt adskilte ansvarsområder, er departementet bygget opp med mange avdelinger. Departementet har syv fagavdelinger (jf. punktlista innledningsvis), i tillegg til en administrasjonsavdeling og en kommunikasjonsenhet. Målt i samlede utgifter er departementet et av de minste departementene. Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett for 2012 var på 8,1 mrd. kroner. (Prop. 1 S ( ) Fornyings- og administrasjonsdepartementet) Departementets bruk og finansiering av forskning Forskning er ikke like relevant for alle ansvarsområdene til departementet. Departementets forskningsprioriteringer er i hovedsak knyttet til IKTpolitikken, samer og nasjonale minoriteter og kirkepolitikk. I tillegg foregår det mye forskningsog utviklingsarbeid i regi av Statsbygg. Det finansieres også noe FoU- aktivitet på konkurransepolitikken gjennom Statens Prisreguleringsfond Finansieringsmekanismer I henhold til NIFUs budsjettanalyse, ble det i 2012 bevilget 220 mill. kroner til ulike forsknings- og utviklingstiltak på Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets ansvarsområder. I henhold til den samme statistikken står Statsbygg for nesten 90 pst. av forskningen, jf. Figur Med andre ord er det relativt lite midler Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet forvalter selv til forskning og utviklingstiltak. Mesteparten av de øvrige forskningsmidlene går til programmer i Forskningsrådet, på IKT-feltet, samer og nasjonale minoriteter. Noe kirkeforskning, samisk valgforskning, forskning på europapolitikk og forvaltningshistorisk forskning finansieres av FAD uten at midlene går gjennom Forskningsrådet. 206 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

207 FIGUR 16.1 Fordeling av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets forskningsmidler. Totalt anslått til ca. 220 mill. kr. FAD 1 % Forsknings -rådet 9 % Kirkelige formål 2 % Statsbygg har en et eget FoU-utvalg og en seksjon som arbeider med FoU-arbeid. Seksjonen er ansvarlig for å sikre at forskning, innovasjon og utvikling foregår systematisk, med høy kvalitet og basert på anerkjente vitenskapelige metoder. Seksjonen skal i tillegg framskaffe kunnskap som underlag for beslutninger i egen organisasjon. FoUseksjonen har hovedansvar for utarbeidelsen av Statsbyggs FoU-strategi. Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) I tillegg til midler over statsbudsjettet, finansieres som nevnt noe forskning over Statens Prisreguleringsfond (omtales nærmere i avsnitt ) Statsbygg Statsbyggs forsknings- og utviklingsarbeid skal bidra til effektivisering og utvikling av egen virksomhet, og gjennom at Statsbygg blir bedre, skal etaten også bidra til utvikling i bransjen forøvrig. Statsbygg har som mål å være en rollemodell for bygg, anleggs- og eiendomsnæringen og ønsker å være pådriver for innovasjon i byggsektoren. Departementet øremerker ikke midler til forskning i Statsbygg. Det er Statsbygg selv som prioriterer midler av den totale rammen fra departementet. I 2012 var den totale rammen på i overkant av 2 mrd. kroner. NIFU anslår at det i 2012 ble brukt om lag 190 mill. kroner på forsknings- og utviklingstiltak. Statsbygg 88 % Det framkommer av FoU-strategien at Statsbygg de siste årene har hatt en rekke store interne utviklingsprosjekter initiert og drevet av de ulike avdelingene. Kjennetegn ved slike prosjekter er at de springer ut fra et opplevd behov for endringer i avdelingene, de initieres, drives og finansieres av de enkelte avdelinger (men ofte med bidrag fra satsingsmidler), de pågår over flere år og de krever betydelige ressurser (i årsverk og kroner). 137 Det framkommer av samme strategi at Statsbygg de seneste årene har gjennomført større FoUsatsinger knyttet til bygningsinformasjonsmodell, energi og klimagassutslipp. Disse satsingene har gått over flere år, har inneholdt en rekke mindre FoU-prosjekter, og har krevd betydelige ressurser (både i årsverk og kroner). Satsingene har medført endringer i Statsbyggs arbeidsprosesser og gjennom det også bidratt til endringer i hele byggenæringen Programmer i Forskningsrådet Departementet finansierer tre programmer i regi av Forskningsrådet. Det ene er IKT-programmet VERDIKT, og det andre er et grunnforskningsprogram på samisk forskning, og det siste er SAM- KUL, der midlene fra Fornyings- administrasjons- 137 Statsbygg FoU-strategi UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 207

208 og kirkedepartementet er øremerket nasjonale minoriteter. I 2012 finansierte Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet VERDIKT med 10 mill. kr. 138 Programmets overordnede mål er å frembringe IKT-kompetanse og -verdiskaping i verdensklasse. VERDIKT-programmet kan sies å være mer samfunnsrelevant enn politikk- og forvaltningsrelevant. Departementet har en armlengdes avstand til programmet, og legger ikke sterke føringer på hva midlene skal benyttes til. Departementet er heller ikke representert i programstyrer eller linkende. Dette henger også sammen med at Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementets andel av programmet er relativt lav. Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet er også bidragsytere i dette programmet. Disse to departementene bevilger langt mer midler til programmet enn Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet (65 mill. kroner hver) og det er Nærings- og handelsdepartementet som har koordineringsansvaret mellom departementene når det gjelder dialog med Forskningsrådet om programmet. Selv om Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for den offentlige IKTpolitikken, er det således ikke dette departementet som har de største ressursene for å utvikle forskningen på dette området. Samtidig uttrykker Fornyings- administrasjons og kirkedepartementet gjennom intervju at de får igjen mer forskning for pengene de bevilger, ved at programmet er organisert på denne måten. Program for samisk forskning er et lite grunnforskningsprogram som omfatter forskningsfeltene 138 Statistikk fra Forskningsrådet språk, litteratur, kulturuttrykk, demografi, levekår og livskvalitet, muntlige tradisjoner og tradisjonell kunnskap, barn og ungdom, ressurser og rettsforhold og den moderne samiske samfunnsbyggingen. Slik vi oppfatter Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet er også dette forskningsprogrammet primært samfunnsrettet og i mindre grad forvaltnings- og politikkrettet. Departementet begrunner også bevilgningen til Forskningsprogrammet med at det er viktig å opprettholde miljøer som forsker på disse temaene. I henhold til statistikk fra Forskningsrådet, bevilget Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet i underkant av 4 mill. kroner til programmet i I 2013 ble det lyst ut 20 mill. kr til forskning innenfor programmet. Departementet bevilget også 1 mill. kroner til SAMKUL i SAMKUL er et tiårig forskningsprogram, etablert i 2011, som bl.a. skal se på forskning på mangfoldssamfunnet, medienes plass og funksjon i samfunnsutviklingen, offentlighet og offentlige rom, herunder våre fysiske omgivelser, kunstens rolle i samfunnsutviklingen mv. Midlene fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet er som nevnt øremerket forskning på nasjonale minoriteter, gjennom en særavtale med Forskningsrådet Statens prisreguleringsfond Statens Prisreguleringsfond har sin opprinnelse i avgifter som ble innkrevet fra eksportnæringen etter krigen. Midlene ble forvaltet av Prisdirektoratet og var øremerket prisutjevning og prisregulering. Etter hvert var det lite aktuelt å bruke fondsmidler til det opprinnelige formålet, samtidig som det ikke var praktisk mulig å avvikle fondet ved å tilbakebetale midlene til dem som hadde innbetalt avgifter. 208 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

209 Ved en lovendring i 1991 ble formålet til fondet endret slik at fondet også kan nyttes til forskning og utredning på konkurranseområdet, jf. Ot. prp. nr. 21 ( ). Selv om fondet etter lovendringen i 1991 også kan brukes til forskning og utredning på konkurranseområdet, er bruken fortsatt knyttet opp til formålsbestemmelsen i prisloven. Denne loven er opphevet. Videre er ikke fondet de siste 20 årene brukt til prisreguleringsformål. Departementet vil derfor på nytt vurdere fondets formål og i den forbindelse skal departementet klargjøre kriteriene for tildeling av midler fra fondet. I løpet av de siste årene er det bevilget midler fra fondet for å støtte utgivelser av bøker med konkurransepolitiske temaer, finansiering av en stilling som vitenskapelig assistent ved UiO, forskningsprosjekt ved SNF om konkurransepolitikk og til etablering av BECCLE Bergen senter for konkurransepolitikk. Fondet er i dag på ca. 26 mill. kroner og er plassert på konto i Norges Bank. Det tas sikte på å begrense utdeling av midler til det som over tid opprettholder verdien av fondet. Noe avhengig av rentenivå vil det kunne deles ut midler i størrelsesorden 0,5-1 mill. kroner pr. år Tilskudd til kirkelige formål Når det gjelder kirkepolitikken, har departementet en tilskuddspost som går til særskilte kirkelige formål og til institusjoner med tilknytning til Den Norske kirke. Kirkerådet eller bispedømmerådene er i de fleste tilfeller forvalter av tilskuddene. 140 En liten andel av disse tilskuddsmidlene går til FoU-tiltak. Av en total bevilgning på 203 mill. kr i 2013, anslo NIFU at om lag 5 mill. kroner gikk til FoU-tiltak. Det framkommer ikke av NIFU s statistikk hva slags FoU-tiltak det er snakk om, men av budsjettet leser vi at det eksempelvis bevilget 1 mill. kroner i direkte tilskudd til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) FoU-midler / Utredningsmidler Departementet forvalter budsjettmidler som kan disponeres til utredninger og kortere forskningsoppdrag. Posten administreres av administrasjonsavdelingen. Alle fagavdelingene kan spille inn anbefalinger om hva det bør satses på, men endelig beslutning er politisk. Eksempler på prosjekter som får støtte i 2013 er 1,5 mill. kroner til evaluering av den lokale kirkes ordning, og til forskning på hvordan kirken ivaretar offentlig sorg. Det kan være gråsoner hvorvidt disse midlene disponeres til ren forskning eller utredninger. Midlene settes i hovedsak ut på anbud. Denne kunnskapsinnhentingen er særlig politikkrelevant, og prioriteringene gjøres således ut fra vurderinger om hva det er viktig å få kunnskap om raskt Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet er blant de minste departementene når det gjelder bevilgninger til forskning, hvis vi holder Statsbygg utenfor. Departementet uttrykker at fordelingen mellom forskningsmekanismene i hovedsak har vært stabil de siste årene, med unntak at det har vært en svak økning på sameforskning og kirkeforskning og forskning på nasjonale minoriteter Prop. I S ( ) 141 Prop 1 S ( ) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 209

210 Det avhenger fra ansvarsområde til ansvarsområde hvorvidt forskning er relevant. Dessuten er de ulike ansvarsområdene relativt adskilt fra hverandre. Departementet har derfor ikke utviklet noen felles strategi for forskningsprioriteringer, der man ser virkemidler på tvers. Det gjøres noe koordingering og vurderinger på tvers når det gjelder disponering av FoU-midlene som administrasjonsavdelingen forvalter. Departementet uttrykker at det ikke vil være naturlig å endre i prioriteringene mellom finansieringsmekanismene. Den forskningen som gjøres utenom Forskningsrådet, skyldes i hovedsak at det dreier seg om få midler og smal tematikk, eller at forskningen er politikkrettet (utredningsmidlene). Mange av ansvarsområdene til departementet er såpas avgrensede gjør også at det ikke er naturlig å utvikle større og tverrsektorielle forskningsprogram, slik som man har på IKT-politikken. Imidlertid påpekte departementet at om det skulle komme stor tilførsel av forskningsmidler, ville det nok vært mest naturlig å legge disse til Forskningsrådet, selv om dette er et svært hypotetisk spørsmål. lag mellom bedrifter og Forskningsrådet for å finansiere doktorgradsutdannelsen til utvalgte ansatte Relevant forskning i regi av andre aktører Innenfor IKT-politikken tas det også i bruk mye forskning som gjøres av andre aktører. Departementet nevner blant annet at forskning i regi av EU og OECD, bredbåndsstatistikk, sammenlikninger på tvers av land og forskning på digital kompetanse er relevant, og forskning som departementet følger med på. SSB er også en viktig bidragsyter når det gjelder statistikk Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Det er flere i avdelingene som jobber med forskning som del av sine arbeidsområder, men hovedtyngden av arbeidet ligger antakelig innenfor IKTpolitikken, som bl.a. som følge av strategiarbeid, i tillegg til at administrasjonsavdelingen har dette særegne ansvaret i forbindelse med forvaltning av FoU-midlene til departementet Framtidig kunnskapsbehov I utgangspunktet ser departementet for seg at forskningsprioriteringene vil holde seg stabile framover også. Det er imidlertid et tiltak som diskuteres, og det knyttet til en offentlig ph.d.-ordning som er foreslått i siste forskningsmelding. 142 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ønsker å vurdere om IKT i offentlig sektor kan være et tema for en pilot i en slik ordning. I dag finnes en nærings-phd, hvilket er et slags spleise- Det er som nevnt begrenset koordinering mellom avdelingene, siden ansvarsområdene er såpass avgrensede. Det er noe kontakt i forbindelse med forvaltning av FoU-midlene, som administrasjonsavdelingen forvalter.. IKT-avdelingen har en god del kontakt med de andre departementene som finansierer VERDIKTprogrammet, og koordinerer en interdepartemental samarbeidsgruppe i forbindelse med utvikling av en nasjonal strategi for IKT-FoU. 142 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter 210 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

211 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Innenfor IKT, arbeides det per i dag med å utvikle en egen FoU-strategi, som skal ses i sammenheng med tilsvarende strategier for de andre banebrytende teknologiene nanoteknologi og bioteknologi. 143 ne, men lite på tvers. Departementet uttrykker at det er vanskelig å se hvordan avdelingene skulle hatt nytte av hverandres forskningsaktiviteter, når de driver med såpass vidt forskjellige ting. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, og en tilsvarende styringsgruppe/ statssekretærgruppe fra de departementene som er mest engasjert i arbeidet for strategien: Næringsog handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet ledes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Arbeidet er eksternt forankret gjennom flere arbeidsmøter, og gjennom en ekstern referansegruppe der både næringsliv, Universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og flere andre interessenter er representert. Det er forventet at strategien vil foreligge sommeren For øvrig ligger ansvaret i de enkelte avdelingene og fagpersonene når det gjelder å identifisere kunnskapsbehovene, og bidra til å innhente relevant kunnskap Spredning av forskningsresultater Forskningen i regi av Forskningsrådet, er det Forskningsrådet som har ansvar for å formidle ut. Når det gjelder utredningsvirksomhetene som departementet selv utlyser, så kommer gjerne resultater til uttrykk gjennom Stortingsmeldinger og liknende. Det er en del formidling internt i avdelinge- 143 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 211

212 17 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 17.1 Om Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet 4) Integrerings- og mangfoldsavdelingen arbeider med integreringspolitikken overfor innvandrere Departementets sektoransvar og organisering Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet har røtter tilbake til 1956, med etableringen av et departement for familie og forbrukersaker. Gjennom tidens løp har enkelte saksområder til departementet ligget innunder andre departements ansvarsområder. I 1991 ble det gjort relativt store endringer i departementsstrukturen som medførte at områdene barn, ungdom, familie, likestilling, forbrukervern og produktsikkerhet ble samlet i ett departement Barne- og likestillingsdepartementet. I 2010 fikk departementet også overført ansvaret for politikken for integrering av innvandrere fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementenes sektoransvar er imidlertid sammensatt, hvilket de ulike avdelingene i departementet representerer. Departementet har ansvar for fire ulike politikkområder; 1) Forbrukeravdelingen har ansvar for utvikling av forbrukerpolitikken, forbrukerinformasjon, husholdningsøkonomi, bærekraftig forbruk og forskning om forbrukerspørsmål. 2) Barne- og ungdomsavdelingen har ansvaret for utformingen og samordningen av den generelle barne- og ungdomspolitikken, herunder barnevern og adopsjon, og lovgivningen på området. 3) Samlivs- og likestillingsavdelingen har ansvar for samordning av den statlige samlivs-, familie- og likestillingspolitikken, antidiskrimineringsarbeid og lovgivningen på området. Departementet har en rekke underliggende etater tilknyttet de ulike ansvarsområdene. Innenfor forbrukerpolitikken er de største etatene Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget, Forbrukerombudet i tillegg til forskningsinstituttet SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Barne- ungdoms- og familiedirektoratet med underliggende Bufetat, eller Barne- ungdoms og familieetaten er en sentral aktør for barnevernet, men også innenfor barneungdoms- familie- og likestillingspolitikk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er iverksetter av integreringspolitikken. Figur 17.1 viser organiseringen av departementet, og underliggende virksomheter. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets sektoransvar varierer fra politikkområde til politikkområde. Departementet har et relativt tydelig sektoransvar for forbrukerpolitikken, i den forstand at Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er det eneste departementet med ansvar for dette politikkområdet. Imidlertid har departementet også pådriver- og samordningsansvar innen dette politikkområdet. Sektoransvaret er også relativt tydelig når det gjelder noen områder innenfor Barne- og ungdomspolitikken, med utgangspunkt i at departementet forvalter lovene på dette området. Når det gjelder de øvrige politikkområdene; samliv, familie, likestilling, og integrering av innvandrere, har imidlertid departementet en tydeligere samordningsrolle av andre departement i sentralforvaltningen. Disse politikkområdene griper inn i andre departements sektoransvar. Dette gjelder også enkelte områder innenfor den generelle barne- og ungdomspolitikken. 212 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

213 Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett for 2012 var på 48,2 mrd. kroner. Departementets utgifter gjelder i stor grad overføringer til kommuner (7,8 mrd. Kroner) og private (33,4 mrd. Kr i 2012), blant annet gjennom en rekke tilskuddsordninger og utbetalinger til ulike brukergrupper via arbeids- og velferdsetaten (NAV). Prop. 1 S ( ), Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet) Departementets bruk og finansiering av forskning Departementet legger vekt på at politikken skal være kunnskapsbasert, og anser forskning og annen kunnskapsutvikling som viktige instrument for politikkutvikling og utvikling i sektoren. Imidlertid varierer det fra avdeling til avdeling hvorvidt og hvordan forskning prioriteres. Der departementet har pådriverrolle er samarbeid og eventuelt FIGUR 17.1 Organisering av departementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Barne- ungdoms- og integreringsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 213

214 samfinansiering av forskning med andre departement mer sentralt. Departementet er kjennetegnet ved at forskningsarbeidet i stor grad er delegert til de ulike avdelingene, med utgangspunkt i deres oppgaveportefølje og innenfor rammen av regjeringens forskningspolitikk Finansieringsmekanismer NIFU har anslått at den samlede bevilgningen til forskning i 2012 utgjorde 150 mill. kr. Det totale utgiftsbudsjettet i 2012 var på ca. 48 mrd. kr, Forskningsmidlene fordeler seg på en rekke ulike tiltak. Som det framkommer av Figur 17.2, forvaltes mesteparten av midlene av departementet selv til ulike kunnskapstiltak innen de ulike politikkområdene departementet har ansvaret for. En annen stor andel går til forskning på barnevern, hvor departementet har gitt Bufdir en sentral rolle. Gjennom statsbudsjettet er noen midler også øremerket til Adferdssenteret, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge 144 og de regionale kunnskapssentra for psykisk helse og barnevern. 144 Fra er senteret et av de regionale kunnskapssentrene for psykisk helse og barnevern FIGUR 17.2 Fordeling av forskningsmidler. Om lag 150 mill. kroner i 2012 Kunnskapsutvikling i Bufdir 1 % Kunnskapsutvikling i Barnevernet 5 % Annet 10 % Adferdssenteret, Barnevernets utviklingssenter, regionale kunnskapssentra for barnevern 21 % SIFO 17 % Forskningsrådet 15 % Kunnskapsutvikling i regi av departementet 31 % Barne- og ungdomsvern 14 % Integrering 7 % Familie og likestilling 7 % Nedsatt funksjonsevne 2 % Forbrukerpolitikk 1 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Note: NIFUs analyse er bearbeidet av DAMVAD, bl.a. for å skille ut SIFO som egen aktør, og bevilgninger til Forskningsrådet som en annen aktør. Annet består av tilskudd til voldsforbyggende tiltak, opplæring og kompetanseheving til meklere (barneloven), rådgivningsarbeid i regi av Familievernet, tilskudd til likestillingsarbeid og noe barne- og ungdomstiltak som er lagt ned fra UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

215 Videre forvaltes ca. en fjerdedel av forskningsmidlene av Statens institutt for forbruksforskning (SI- FO). Forskningsrådet får bevilgninger til ulike forskningsprogram. I de neste avsnittene beskrives de ulike finansieringsmekanismene i mer detalj Programmer i Forskningsrådet Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet har finansiert flere program i regi av Forskningsrådet. I 2012 ble det bevilget 31 mill. kroner til Forskningsrådet. Mesteparten av disse midlene (18. mill. kr) ble bevilget til VAM-programmet. Forskningstemaer i VAM-programmet (Velferd, arbeidsliv og migrasjon) er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, verdiskaping og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet. Programmet er i hovedsak finansiert av Arbeidsdepartementet, men også Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, LO og NHO foruten Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er med og finansierer programmet. Departementet har også bevilget midler til de handlingsrettede programmene RUSMIDDEL og PraksisVel. RUSMIDDEL dreier seg om forskning med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet. Departementet bevilget 1 mill. kroner til dette programmet i PraksisVel retter seg mot helse- og velferdstjenestene og de høyskolene og universitetene som tilbyr utdanninger for disse tjenestene.. Programmet er en oppfølging av Meld. St.13 ( ) «Utdanning for velferd» og de- partementet bevilget i underkant av 3 mill. kroner til dette i Departementet har tidligere finansiert det brukerstyrte innovasjonsprogrammet IF-funk (IT for funksjonshemmede), og et grunnforskningsprogram om kjønnsforskning. Forskningsrådet har besluttet å legge ned disse programmene i 2013, og det foreligger ikke noen planer for å videreføre disse i noen form i regi av Forskningsrådet. Når det gjelder kjønnsforskning prioriterer departementet heller midler til å etablere et nasjonalt kjernemiljø (se avsnitt ). Departementet finansierer ingen forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet når det gjelder forbrukerspørsmål Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Nesten all forskning på forbrukerområdet gjøres i regi av Statens institutt for forbruksforskning (SI- FO). Departementet bevilger driftsstøtte til instituttet direkte. Instituttet finansieres således utenom basisfinansieringssystemet. SIFO skal følge med på adferden hos forbrukerne og utviklingen i ulike forbrukermarkeder, og skal formidle kunnskap av relevans for den forbrukerpolitiske debatten. Instituttet har 58 ansatte, inkludert administrasjon. 146 SIFO mottok i 2012 ca. 27 mill. kr i driftsmidler og mesteparten av dette kan anslås å være midler til forskning. De totale driftsinntektene til SIFO utgjør om lag 50 mill. kroner, øvrige inntekter kommer i hovedsak fra eksterne prosjektinntekter. 145 Statistikk fra Norges Forskningrsråd (2013) 146 Administrasjonen utgjør 10 personer. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 215

216 Tilskudd til underliggende virksomheter og andre Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet disponerer egne kunnskapsporteføljer og er således sentrale kunnskapsleverandører for departementet. Etatene har i hovedsak frihetsgrader når det gjelder hvor store deler av budsjettet som skal avsettes til forskningsaktiviteter og hva det skal forskes på, men det varierer noe fra etat til etat hvordan prioriteringene gjøres I Bufdir, har man eksempelvis utviklet en FoUstrategi på barnevernområdet som legger føringer for bruken av FoU-midlene på området. På bakgrunn av FoU-strategien lager Bufdir årlige handlingsplaner for FoU som departementet gir tilbakemeldinger på. 147 IMDi har i oppdrag å være kompetansesenter for integrering og har en sentral rolle i å spre informasjon om integrering og mangfold og bidra med kunnskapsutvikling. IMDi s kunnskapsutvikling skal være anvendt og rettet mot bruk. Innenfor barne- og ungdomspolitikken bevilges det som tidligere nevnt også tilskudd til en rekke andre aktører; Adferdssenteret, Barnevernets utviklingssenter og regionale kunnskapssentra for psykisk helse og barnevern mottar årlige tilskudd fra Bufdir, og en god del av disse midlene benyttes til forskningsaktiviteter. Miljøene styres gjennom årlige tildelingsbrev. 147 Et kunnskapsbasert barnevern. Strategi for FoU-arbeidet i Barne- og likestillingsdepartementet og Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) Tilskudd til SSB På integreringsområdet er det inngått rammeavtale med SSB, slik at det jevnlig produseres statistikk og analyser om inn- og utvandring og andre relevante problemstillinger. Det har også vært gjennomført levekårsundersøkelser blant innvandrere i regi av SSB og departementet vurderer å sette i gang en ny. Departementet medfinansierer dessuten en stilling som likestillingskoordinator i SSB. Koordinatoren skal ivareta statistikk på likestillingsfeltet ut i fra et utvidet likestillingsbegrep som dekker alle diskrimineringsgrunnlag. Også på barne- og ungdomsområdet får SSB midler til ulike prosjekter Bevilgninger til nasjonalt kjernemiljø Barne- likestillings og integreringsdepartementet har fra 2013 besluttet å etablere et kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling. Departementet har satt av 4 mill. kroner årlig til dette (i en tre til fireårsperiode foreløpig). Satsingen skal stimulere til forskning om kjønnslikestilling, kunnskaps- og nettverksbygging og formidling av forskning. Fram til 2013 har departementet støttet forskningsprogrammet Kjønnsforskning under Forskningsrådet. Forskningsrådet har besluttet at programmet ikke videreføres Utredningsaktiviteter/kunnskapsutvikling i regi av departementet Barne- og likestillingsdepartementet har satt av en god del midler til FoU oppdrag gjennom konkurranse i regi av eksterne forskningsleverandører (institutt-, universitets og høyskolesektoren). Hver avdeling disponerer budsjettmidler til forskningsprosjekter og annen kunnskapsinnhenting jf. også Figur Midlene disponeres både til forsknings- 216 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

217 aktiviteter og mer rene utredningsaktiviteter, og det varierer fra politikkområde til politikkområde hvor stor andel av midlene som kan sies å være forskning. I hovedsak bestemmer de ulike avdelingene bruken av midlene selv, med utgangspunkt i kunnskap de har behov for. Dette kan være knyttet til arbeid med Stortingsmeldinger, utvalgsarbeid, evalueringer av tiltak og lover eller annet politikkutviklingsarbeid, der konkrete problemstillinger ønskes belyst. To avdelinger i departementet har gitt midler til forskningsprogrammet Virituelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret Forskningsprogrammet er et oppdrag fra Kulturdepartementet, men Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har deltatt gjennom opsjoner på Kulturdepartementets kontrakt. Midlene benyttes således til å dekke det kortsiktige kunnskapsbehovet departementet har innenfor de ulike ansvarsområdene, i tillegg til behov på mer «mellomlang» sikt. Det er litt ulikt fra avdeling til avdeling hva som er tidsperspektivet på de ulike forskningsoppdragene. NIFU anslår i sin budsjettanalyse at ca. 46 mill. kr, det vil si en tredjedel av forskningsmidlene til departementet, ble benyttet til forskningsaktiviteter som departementet selv satte ut gjennom utredningspostene sine Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Det har vært en del endringer i bruk av finansieringsmekanismer den siste tiden, særlig når det gjelder midler til Forskningsrådet. Som nevnt tildelte Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet midler til flere forskningsprogram i regi av Forskningsrådet fram til I forbindelse med nedlegging av IT-funk og forskningsprogram for kvinne- og kjønnsforskning, ble midlene omdisponert til andre tiltak utenfor Forskningsrådet. Blant annet ble midler brukt til å etablere et kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling. Etableringen av et kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling framfor et nytt forskningsprogram i regi av Forskningsrådet, er et strategisk grep for å sikre departementets behov for ny og relevant forskning. Finansieringsmodellen med direkte støtte til SIFO er relativt historisk betinget. Departementet vurderte om SIFO skulle inngå i basisfinansieringssystemet, men besluttet i samarbeid med instituttet selv at det skulle fortsette å holdes utenfor. Departementet oppfatter at modellen som hensiktsmessig fordi den sikrer nærhet til forskere og at departementet får tilgang til anvendt forskning. Departementet ser at det også kan være ulemper med modellen, fordi miljøet ikke i like stor grad blir testet i konkurranse mot andre miljøer eller at bindingen til departementet kan bli for tett. Med utgangspunkt i indikatorene for kvalitet som Forskningsrådet setter, mener departementet at instituttet hevder seg brukbart Framtidige kunnskapsbehov Departementet er som nevnt opptatt av at politikkutviklingen skal være kunnskapsbasert. Våre intervju og Forskningsmeldingen 148 peker på at departementet har et fortsatt kunnskapsbehov innen alle sine ansvarsområder. 148 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, vedlegg om barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 217

218 På integreringsområdet er det behov for å følge utviklingen når det gjelder integrasjonsprosesser og levekårssituasjon blant innvandrere, og å utvikle kompetanse og kunnskap til bruk for offentlige tjenesteytere. Det legges til en viss grad til rette for at for eksempel offentlig tjenesteyting skal skje med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og behov. Det er begrenset og usikker kunnskap om hvilke aspekter av tilrettelegging, eller særbehandling, som hemmer eller fremmer tilpasning til samfunnet. På grunn av innvandring har velferdstjenestenes brukere blitt mer mangfoldige, og arbeidsmetodene må utvikles for å kunne gi alle innbyggere et godt tilbud, tilpasset behovet Relevant forskning i regi av andre aktører Det gjennomføres mye forskning som er relevant for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, uavhengig av departementets egne finansieringsmekanismer. Intervjuene framhever at den viktigste forskningen antakelig er den forskningen som skjer innenfor Instituttsektoren og Universitets- og høyskolesektoren, i tillegg til SSB. Også internasjonalt foregår det relevant komparativ forskning, som departementet drar nytte av. Det foregår også mye relevant forskning i Forskningsrådet som ikke finansieres av Barne- og likestillingsdepartementet direkte, særlig på velferdsområdet. Innen familie og samliv, kjønnslikestilling og ikkediskriminering ser departementet blant annet behov for styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til store samfunnsendringer som følge av endringer i kjønnsrolle- og familiemønster. Videre forvalter departementet en rekke lover, og således er de juridiske fakultetene sært viktige kompetanseleverandører Organisering av forskningsarbeidet På barne- og ungdomsområdet er det behov for forskning både for å sikre mer kunnskapsbasert praksisutøvelse og som støtte til politikkutvikling. Departementet er blant annet opptatt av å utvikle et barnevern som er tuftet på kunnskap. Departementet arbeider med å utvikle en ny langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernsfeltet for perioden Når det gjelder forbrukerpolitikken er departementet opptatt av å øke kunnskapen om husholdsøkonomi og gjeld, forholdet mellom forbruk og miljø, maktforhold i verdikjeden, forbrukerpåvirkning og forbrukerkultur Intern organisering Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet er organisert i fire fagavdelinger, en administrasjonsavdeling og en kommunikasjonsenhet. Totalt 203 personer er ansatt i departementet (2012). Samlet sett er det 5-6 personer som jobber med og koordinerer forskningsspørsmål i sin avdeling (dette er ikke på heltid), men det er flere enn dette som arbeider med forskning i større eller mindre grad. Fagavdelingene har hatt ansvaret for oppfølingen av sine underliggende etater og forskningsarbeidet i regi av disse og for dialogen med andre departement. Det har vært varierende grad av koordinering mellom de ulike avdelingene når det gjelder arbeid 218 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

219 med forskningspolitikk, og på noen områder har avdelinger i departementet jobbet tettere med andre departement enn med andre avdelinger i eget departementet. Dette følger av avdelingenes oppgaveportefølje Spredning av forskningsresultater Når det gjelder intern formidling av forskningsresultater, så har departementet jevnlige avdelingsseminar der de øvrige avdelingene blir invitert. Departementet erkjenner et behov for bedre koordinering på tvers av avdelingene og har nå satt i gang et internt arbeid for å sikre at man utvikler en forskningsstrategi også på tvers av avdelingene Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Hvilke områder det er viktig med kunnskapsinnhenting innenfor, identifiseres i dag i stor grad fortløpende av fagpersonene i de ulike avdelingene. Identifisering av kunnskapsbehov er således en integrert del av arbeidsoppgavene til fagpersonene i departementet. Som nevnt arbeides det med å utvikle en FoU-strategi på barnevernfeltet. De ulike fagpersonene og avdelingene har likeledes ansvaret for dialog og samarbeid med andre departement eller andre aktører der dette er relevant. Det vil også kunne komme føringer og etterspørsel etter kunnskap fra politisk ledelse. Nasjonalt kompetansesenter for vold og tramuatisk stress har kompetanseportal om kjønnslemlestelse. Bufdir har et elektronisk, nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. IMDi s viktigste informasjonskanal er nettportalen imdi.no, nyhetsbrevet i- nytt og migrasjonsbiblioteket. IMDi vil opprette en kompetanseportal om tvangsekteskap. 149 Departementet ser en fare for at relevante forskningsresultater ikke når ut i sektoren, eller ikke blir tatt i bruk, kanskje særlig når det gjelder barnevern. Det er utfordrende for profesjonene å følge med på det som skjer på forskningsfronten, og kunne vurdere relevansen av forskningen. Å heve kvaliteten på den praksisnære forskningen står derfor også sentralt. 149 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, vedlegg om Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet. Departementet påpeker i intervju at de antakelig kunne være dyktigere til å gjøre seg kjent med all kunnskap som produseres uavhengig av det departementet finansierer selv. Imidlertid er dette ressurskrevende. I den forbindelse skulle departementet gjerne sett at Forskningsrådet kunne spille en tydeligere rolle med å bistå i å framskaffe oversikter over hva slags kunnskap som allerede finnes og således hva det er behov for mer kunnskap om. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 219

220 18 Kulturdepartementet 18.1 Om kulturdepartementet Departementets sektoransvar og organisering Kulturdepartementet ble etablert i 1982, under navnet Kultur- og vitenskapsdepartementet. Før dette lå kultursakene under Kirke og undervisningsdepartementet (fra 1818). Kirkepolitikken har vekslet mellom å være en del av kulturdepartementet i perioden mellom 1990 og i dag, men per i dag ligger ansvaret for Kirkepolitikken hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Kulturdepartementets ansvarsområde er overordnet sett kultursektoren. Kultursektoren er imidlertid sammensatt, hvilket er representert ved de ulike avdelingene i departementet. 1. Kunstavdelingen har ansvar for utvikling av den nasjonale politikken innenfor kunstfeltet, herunder musikk, scenekunst, kunstnerpolitikk, billedkunst, arkitektur, offentlig rom og design. 2. Kulturvernavdelingen har ansvar for utvikling av den nasjonale politikken innenfor feltene litteratur, språk, arkiv, bibliotek, museum, kulturvern, kulturbygg, samiske kulturformål og internasjonalt kulturarbeid. 3. Medieavdelingen har ansvaret for kringkastings- og opphavsrettslovgivning, film- og videogramlovgivning, pressespørsmål, filmspørsmål, forvaltningsansvar for private lotterier og statlige spill. 4. Idrettsavdelingen har ansvar for forvaltning av den statlige idrettspolitikken. Statlig tilskudd til idrettsformål finansieres av spillemidler til fordeling til formålet. 5. Samfunns- og frivillighetsavdelingen har ansvaret for overordnet koordinering og samordning av statens forhold til frivillig sektor kultur og næring og forvaltning og videreutvikling av tilskuddsordning til trossamfunn utenfor den norske kirke. Politikkområdene er relativt avgrensede, noe som innebærer at avdelingene har ulike tilnærminger til FoU-arbeidet på sine områder. Departementet uttrykker at de har behov for et godt samarbeid på samarbeid tvers, og har relativt nylig påbegynt et arbeid for å få et tettere samarbeid. Felles for de ulike politikkområdene er at departementet har ansvaret for politikkutvikling gjennom utvikling og forvaltning av lovverk, gjennom tilsynog kontrollmyndighet og gjennom etatsansvaret for underliggende etater og virksomheter En sentral del i kulturpolitikken er utvikling og ivaretagelse av økonomiske rammevilkår for sektoren. Departementet bevilger midler til en rekke ulike kulturformål (både kunst, idrett og media) og til frivillighetsarbeid. Norsk kulturråd er en viktig aktør i tilskuddssammenheng og har ansvar for forvaltningen av en stor del av tilskuddsmidlene på kunstfeltet. Sentrale forvaltnings- og tilsynsoppgaver er i stor grad delegert til underliggende etater eksempelvis Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Medietilsynet. I tillegg har departementet etatsansvaret for underliggende virksomheter som for eksempel NRK. I 2012 var det 147 ansatte i departementet. Kulturdepartementet er organisert i fem fagavdelinger (i tillegg til en administrasjonsavdeling og enhet for kommunikasjon). Figur 18.1 illustrerer departementets organisering og de tilknyttede virksomhetene. 220 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

221 Departementets bruk og ansvar for forskning Departementets avdelinger arbeider relativt avgrenset og dette innebærer at arbeidet med og tradisjon for å bruke forskning varierer mellom de ulike avdelingene. Departementet har imidlertid hatt økende prioritering av forskning de senere årene, bl.a. som følge av Kulturløftet. Med sterk økning på Kulturdepartementets budsjett, ser departementet også behov for å gjøre kulturpolitikken mer kunnskapsbasert. Idrett er et område innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde der det har vært satset mye på forskning og kunnskapsutvikling som grunnlag for politikkutvikling de siste årene. Denne forskningen finansieres over overskuddet til Norsk tipping. FIGUR 18.1 Organisering av kulturdepartementet og underliggende virksomheter Kilde: Kulturdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 221

222 I tillegg peker departementet på at det har vært viktig å bygge opp kunnskap om sivilsamfunn og frivillig sektor i etterkant av departementet fikk ansvaret for frivillighetspolitikken i Forskning har tradisjonelt ikke vært en sentral premissgiver for norsk kunst og kulturpolitikk. Departementet har holdt en armlengdes avstand til aktørene i sektoren. Dette har både sammenheng med "desentralisering" av kulturpolitikken på 70- tallet hvor mye av ansvaret for kulturpolitikken ble lagt til kommunene, men også med at kunst og kultur skal være politisk uavhengig. Samtidig er også holdningene blant utøverne i sektoren at «kunsten skal være fri», hvilket innebærer at disse heller ikke har etterspurt eller benyttet forskning i stor grad. Kulturdepartementet har sett behovet for en gjennomgang av eget arbeid på forskningsfeltet, og har derfor satt i gang et relativt omfattende arbeid med å kartlegge kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. Departementet nedsatte et eksternt FoU-utvalg august 2011 (Grund-utvalget), som fikk i oppdrag å foreslå hvordan departementet på en god måte kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming- og forvaltning. Rapporten «en kunnskapsbasert Kulturpolitikk» ble publisert i og har vært på bred høring. Departementet har ambisjoner om å utvikle en samlet strategi for departementets forskningspolitiske sektoransvar på bakgrunn av Grund-rapporten og innspillene som har kommet i etterkant av lanseringen. 150 Rapporten er tilgjengelig på r/en_kunnskapsbasert_kulturpolitikk.pdf 18.2 Finansieringsmekanismer NIFU har anslått at departementets samlede bevilgninger til forskning i 2012 var på 132 mill. kr. NIFU anslår at mesteparten av forskningen skjer i regi av Norsk museumsnettverk samt Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt (jf.figur 18.2). Som nevnt forskes det også på idrettsfeltet, men denne forskningen finansieres av overskuddet til Norsk tipping, og er derfor ikke inkludert i statsbudsjettanalysen til NIFU Forskning i underliggende etater og virksomheter I henhold til NIFUs statistikk, skjer mesteparten av forskningen på kunst- og kulturvernfeltet som er finansiert av Kulturdepartementet i regi av underliggende etater jf.figur NIFUs statistikk viser at det foregår særlig mye forskning i regi av Det nasjonale museumsnettverket. Museene, i tillegg til virksomhetene i arkiv- og biblioteksektoren utfører FoU-aktiviteter som del av sine dokumentasjons-, innsamlings-, bevarings-, og formidlingsoppgaver. Hensikten med denne FoU-aktiviteten er å vinne ny kunnskap for å utvikle det faglige arbeidet med samlingene og overfor publikum. Videre finansierer departementet forskning i og gjennom Norsk Kulturråd. Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, I tillegg skal Kulturrådet drive utviklingsarbeid og være rådgiver for staten i kulturspørsmål. Norsk kulturråd har en egen FoU-seksjon som initierer og bestiller evalueringsprosjekter, forskningsprosjekter, utredninger og arrangerer fagseminarer på kunst- og kulturfeltet. Felles for forskningen som skjer i regi av disse underliggende etatene og virksomhetene, er at departementet har en armlengdes avstand til prioriteringene. Departementet bevilger en rammeoverfø- 222 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

223 ring, og så er det mer eller mindre opp til de enkelte virksomhetene å prioritere forskningsarbeid innenfor disse rammene, ut fra hva de mener er relevant. Dette innebærer også at denne forskningen først og fremst er relevant for forvaltningsarbeidet de underliggende virksomhetene har ansvar for, og for aktørene i sektoren for øvrig. NIFU har beregnet at forskning i disse underliggende virksomhetene utgjør i overkant av 100 mill. kroner i 2012, og står dermed for ¾ av den totale forskningsinnsatsen Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet Kulturdepartementet finansierer fra og med 2013 ett forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd, Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). 151 SAMKUL er et tiårig forskningsprogram, etablert i 2011, som bl.a. skal se på forskning på mangfoldssamfunnet, medienes plass og funksjon i samfunnsutviklingen, offentlighet og offentlige rom, herunder våre fysiske omgivelser, kunstens rolle i samfunnsutviklingen mv. 151 Fram til 2012 finansierte departementet et annet forskningsprogram KULVER, men siden programperioden ble avsluttet bestemte departementet å overføre midlene til SAMKUL FIGUR 18.2 Fordeling av Kulturdepartementets forskningsinnsats på ulike områder. Pengespillproblemer 2 % Frivillig sektor; Medieforskning, 3 % Virituelt senter for Forskning og forskning, 5 % utredning, allmenne kulturformål, 3 % Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, 16 % Norsk kulturfond, 2 % Forskningsrådet, 4 % Tilskudd til nasjonale kulturbygg, 1 % Det nasjonale museumsnettverket, 64 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommer: I tillegg kommer midler til idrettsforskning som finansieres over overskudd fra Norsk Tipping. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 223

224 Det er Kunnskapsdepartementet som er den største finansiøren av programmet, med om lag 35 mill. kroner budsjettert for I 2013 bevilget Kulturdepartementet 5 mill. kroner til dette programmet Direkte finansiering av kjernemiljøer/ forskningssentra Kulturdepartementet har opparbeidet seg en tradisjon for å støtte kjernemiljøer direkte. Dette gjør seg særlig gjeldende på Idrettsområdet, der departementet har støttet forskningssentre i en 10- årsperiode. Også på frivillighetsområdet har senterordninger vært den primære formen for forskningsinnsats siden politikkområdet ble etablert i Når det gjelder idrettsområdet, bevilger departementet grunnstøtte til tre sentre for idrettsforskning ved henholdsvis Norges idrettshøgskole (to stk.) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Miljøene forsker på tre områder; trenings- og prestasjonsutvikling innenfor både bredde- og toppidrett, idrettsskader, samt anlegg og idrettsteknologi. Grund-utvalget og departementet framhever at idrettssatsingen har gitt gode resultater. Idrettsskadesenteret på Norges idrettshøgskole har lykkes i å tiltrekke seg omfattende eksterne forskningsmidler og er i dag et av verdens ledende miljø i sitt slag. Forskning på idrettsteknologi ved NTNU framstår som relevant både for topp- og breddeidrett. Forskning på trening- og prestasjonsutvikling er det yngste av sentrene og er inne i en reorientering som skal gi tydeligere fokus. Forskningen finansieres gjennom spillemidler til fordeling til idrettsformål. Tilskudd til forskningssentrene er basert på årlig søknad. Innenfor sivilsamfunn og frivillig sektor er det også etablert et forskningsprogram og et forskningssamarbeid i form av et «Virituelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Programmet har hatt tre hovedforskningsområder; forskning på organisasjoner i endring, på deltakelse og på finansieringsformer og rammevilkår for frivillig sektor. Det gis ikke støtte til et enkeltmiljø, men til et konsortium bestående av Institutt for Samfunnsforskning i Oslo og UNI Rokkansenteret i Bergen. Ordningen er utlyst som et forskningsprogram gjennom offentlig anskaffelse i 2008, og ble etablert som et treårig prosjekt, med opsjon på to år. Programmet må således lyses ut på nytt i Også andre departement har vært med og finansiere programmet; Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Ordningen har hatt en samlet årlig finansiering fra om lag 6 til 9 mill. kr de siste årene. Det er også avklart at medieavdelingen skal igangsette et kunnskapssenter. Det arbeides nå med innretningen på senteret. Når det gjelder medieområdet, så bevilger departementet også tilskudd til Rådet for anvendt medieforskning (i underkant av 3 mill. kroner årlig). Disse midlene fordeles så videre på små forskningsprosjekter, gjennom åpne utlysninger. Også masteroppgaver kan få støtte gjennom denne ordningen Utredninger og annen kunnskapsinnhenting Kulturdepartementet, i likhet med andre departement, forvalter midler som disponeres til egne utredninger, evalueringer og annen kunnskapsinnhenting. I hovedsak bestemmer de ulike avdelingene bruken av midlene selv, med utgangspunkt i kunnskap de har behov for. Kulturdepartementet framhever 224 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

225 nødvendigheten av statistikk og annen grunnlagsdata innenfor de ulike områdene de har ansvaret for, og benytter derfor deler av midlene til å kjøpe inn dette. Eksempelvis har Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra departementet laget et satellittregnskap for frivilligsektor, som gjør det mulig å sammenlikne frivilligheten i Norge med andre land. Departementet bestiller også årlig Kulturstatistikk og Kulturbarometeret hvert fjerde år fra SSB. Departementet bestiller også statistikk på mediefeltet fra SSB og andre. I 2012 ble om lag 6 mill. kroner benyttet til kunnskapsinnhenting over utredningsposten, og NIFU vurderer at om lag 4 mill. kan defineres som forskning Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Når det gjelder forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet, så har det ikke vært så store endringer på kulturfeltet, i alle fall ikke de siste fem årene. Departementet bevilger som nevnt midler til SAMKUL, og dette var penger som ble «frigjort» i forbindelse med at et annet forskningsprogram (KULVER - Kulturell verdsetting) ble avsluttet. Departementet har tidligere bevilget midler til andre program i Forskningsrådet (eksempelvis innen pengespill/psykisk helse, medieforskning og kulturminneforskning), men støtter i økende grad utvalgte forskningsmiljøer både innenfor idrettsforskning og sivilsamfunn. Ordningen med forskningssentre har på idrettsfeltet eksistert i en 10-årsperiode. Ved utløp av et forskningsprogram i Forskningsrådet (Idrett, sam- funn og frivillig organisering) i 2007, bestemte Kulturdepartementet seg for å heller gi direkte finansiering til sentre for idrettsforskning. Noe av begrunnelsen for dette var en dreining vekk fra den rene samfunnsvitenskapelige idrettsforskningen. Et viktig mål var å legge til rette for utvikling av ny kunnskap som idrettens medlemsorganisasjoner kunne dra nytte av. Dette var sammenfallende i tid med departementets styrking av frivillighetsområdet. Det ble lagt til grunn at den samfunnsorienterte forskningen skulle ivaretas, både gjennom et eget forskningsprogram for frivillig sektor, og gjennom departementets egen-initierte forskning. Ordningen med tilskudd til forskningssentre på idrettsområdet har vært basert på en modell hvor departementet har bidratt med et grunntilskudd. Det har vært en forutsetning av sentrene har skaffet ekstern finansiering. Dette bidrar til at sentrene må evne å opprettholde høy kvalitet og relevans. Det framstår for oss som at de andre avdelingene i departementet adopterer tilsvarende ordninger. Dette gjelder både på sivilsamfunn og frivillighetsområdet og medieområdet. Når det gjelder det Virtuelle senteret for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, ble også dette etablert med tanke på å bygge opp forskning på et område det tradisjonelt ikke har vært så mye. Tanken om å opprette et senter eller tilsvarende ordning på medieområdet kommer på bakgrunn av de gode erfaringene departementet har med ordningene, og at dette er en direkte anbefaling fra Grund-rapporten. Innenfor kunstfeltet har Norsk Kulturråd en sterk rolle, og innenfor kulturvern er det også de underliggende virksomhetene som står for det meste av forskningen, og ikke departementet direkte.. På disse områdene foregår det også mye forskning innen universitets- og høyskolesektoren. 152 Kap. 320, post 21 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 225

226 18.4 Framtidige prioriteringer Departementet har som nevnt fått gjennomført en ekstern gjennomgang av deres egen forskningspolitikk, og denne vil danne et viktig grunnlag for departementets arbeid med en FoU-strategi.. Eksempelvis er det avklart at det innenfor medieområdet skal etableres et kunnskapssenter, og Grund-utvalget har også foreslått at de eksisterende senterordningene bør videreføres Relevant forskning i regi av andre aktører Av Grund-utvalgets rapport, intervjuer og Kunnskapsdepartementets forskningsmelding for 2013 framkommer det at også andre departement finansierer forskning som er relevant for departementet og kultursektoren generelt. For eksempel finansierer kunnskapsdepartementet en rekke institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren som utfører både grunnforskning og anvendt forskning innen kultur og kulturminner, media og idrett, På mange måter representerer Universitets- og høyskolesektoren kjernen i FoUkompetansen og kapasiteten på kultursektoren. Det er også flere forskningsinstitutter som lever forskning på departementets politikkområder og som mottar basisfinansiering fra kunnskapsdepartementet., eksempelvis NIBR, NIFU, Telemarksforskning, Østlandsforskning mv. Videre finansierer også en rekke andre departement relevante programmer i regi av Forskningsrådet eksempelvis SAMISK (samisk forskning). På medieområdet benytter departementet forskning som finansieres av andre aktører eksempelvis Nordicom, NRK forskningen og forskning i regi av EU, i tillegg til forskning i regi av de store aktørene innen universitets- og høyskolesektoren som Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høyskolen i Oslo mv Organisering av forskningsarbeidet Intern organisering Hver fagavdeling har en forskningskontakt som til sammen danner et nettverk. Det er dette nettverket på 5 personer som skal ha ansvar for å koordinere forskningsstrategien som departementet jobber med Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Departementet har i liten grad jobbet systematisk med identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov. Kulturdepartementet har som nevnt nettopp fått gjennomført et relativt omfattende arbeid for å identifisere og beskrive kunnskapsbehovet, gjennom et eksternt FoU-utvalg. Grundt-rapporten som utvalget utarbeidet, danner grunnlag for departementets videre arbeid med å utvikle en strategi for departementets forskningsarbeid. Denne strategien skal så være et styringsverktøy for departementet i deres arbeid i å nå målene med forskningen, være retningsgivende for departementets langsiktige satsing på forskning og bidra til å styrke formidling og bruk av forskningsresultater Spredning av resultater Departementet offentliggjør rapporter som det selv har vært bestiller av, men forventer ellers at underliggende etater og virksomheter, Forskningsrådet og forskningsmiljøene formidler sine forskningsresultater. 226 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

227 Kulturdepartementet har hatt et aktivt forhold til formidling og spredning av forskningsresultater i forskningsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom at alle forskningsrapporter med mer er tilgjengelig for alle på nettsiden I tillegg har det vært arrangert en rekke brukerseminar, konferanser, seminarer med mer. Formidling av forskningsresultater er også noe departementet vil se på som en del av sitt strategiarbeid. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 227

228 19 Justis- og Beredskapsdepartementet 19.1 Om departementet Departementets sektoransvar og organisering Justis- og beredskapsdepartementet ble opprettet i 1818, men navnet ble endret fra Justis- og politidepartementet til Justis og- beredskapsdepartementet i 1. januar Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde tar utgangspunkt i det overordnede målet om å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet og ivaretagelse av rettsikkerheten. Departementet har både et betydelig ansvar utvikling og ivaretagelse av reguleringer av lovverk og rammebetingelser, samtidig som departementet har ansvaret for offentlig tilbud av fellesgoder 153 eksempelvis politi og rettsvesen Grovt sett kan man dele departementets sektoransvar i seks områder (Damvads inndeling); 5. Migrasjonskjeden (innvandring og flyktningstrømmen) 6. Samfunnssikkerhet og beredskap (vurdering av trusselbildet, sikre at samfunnet er robust nok til å takle store påkjenninger og evne til reparasjon) Departementet har eneansvaret for politikkutformingen knyttet til de tre første områdene, mens departementet har overordnede ansvaret for de tre siste områdene som også omhandler politikkområder under andre departement. Selv om det er en arbeidsdeling mellom Justis- og beredskapsdepartementet og andre departement på flere områder, er det mange problemstillinger som går på tvers, eksempelvis knyttet til sikring av infrastruktur (Samferdselsdepartementet), terror, organisert kriminalitet og IKT-sikkerhet (forsvarsdepartementet og Fornyings-administrasjons- og kirkedepartementet 154 ) og forebygging av kriminalitet (Kunnskapsdepartementet og de andre velferdsdepartementene). 1. Utvikling og ivaretagelse av rettstaten: forvalte og utvikle lovverket/jussen og uavhengige domstoler 2. Straffeprosessen (tolkning av lovverket, straffeforfølgelsen, gjennomføring av politiarbeid, kriminalomsorg) 3. Sivilrettslige prosessen gjennom forvaltning av ordninger som skal ivareta sivile rettigheter 4. Forebygging av kriminalitet Departementet er med ca. 345 ansatte et relativt stort departement fordelt på ni avdelinger, statsrådseksjonen, internasjonalt sekretariat og Presseog informasjonsenheten (jf. Figur 19.1). Justis- og beredskapsdepartementet har et relativt stort antall underliggende etater og virksomheter som er sentrale for utøvelsen av sektoransvaret, eksempelvis Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste, Utlendingsdirektoratet, Domstolene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 153 Rene fellesgoder er kjennetegnet ved at en konsuments forbruk ikke begrenser andre konsumenters muligheter til å forbruke det samme godet og at det er ikke er mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet når det først er produsert. Typisk vil disse ikke produseres i det private markedet og være et offentlig ansvar. 154 Fra og med 2013 har departementet også fått ansvaret for IKT-sikkerhet som en del av samfunnssikkerhet og beredskap som tidligere lå til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 228 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

229 samt en rekke klageorganer som har til hensikt å sikre folks rettsikkerhet Departementets bruk og ansvar for forskning Departementet konsentrerer seg om de viktigste politiske oppgavene knyttet til utvikling av lovverket og rammebetingelser for forvaltningen, og oppfølging av underliggende etater, mens utøvelsen av politiarbeid, kriminalomsorg, samfunnssikkerhet og beredskap og vurdering av enkeltsaker (eksempelvis knyttet til flyktninger) skjer i underliggende etater. Sammenlignet med andre departement finansierer departementet relativt lite forskning. Overordnet vil FoU kunne være sentralt for alle de seks områdene som departementet har ansvaret for, men departementet erkjenner at det er ulike tradisjoner både for bruk og finansiering av forskning i departementets ulike avdelinger og på departementets politikkområder. Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett for 2012 var på 29,2 mrd. kroner. Finansiering av politi og påtalemyndighet utgjør noe under halvparten av departements utgifter (12,9 mrd. kroner) (Prop. 1 S ( ) Justis- og beredskapsdepartementet). Forskningen ansees som særlig relevant i forebygging av kriminalitet, samt i arbeidet med problemstillinger knyttet til migrasjon og samfunnssikkerhet. Dette gjenspeiles også i programmene i til Forskningsrådet. Særlig Innvandringsavdelingen, som tidligere har vært en del av Arbeids- og FIGUR 19.1 Departement og underliggende virksomheter Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 229

230 inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har tradisjon for å bruke forskning og utvikling som grunnlag for politikkutforming. Det er i mindre grad tradisjon for å bruke anvendt forskning som premissgiver for politikk og forvaltningen på det juridiske feltet. Dette har både sammenheng med kultur, profesjonstradisjoner og arbeidsformer å gjøre. Både tidligere uttalelser fra departementet 155, Forskningsrådet og våre intervjuer tyder på at departementet erkjenner at forskningsaktiviteten på justis og beredskapsområdet er for lav til å dekke forskningsbehovene. Dette blir nærmere omtalt i avsnitt kapittel Finansieringsmekanismer I henhold til NIFU sine anslag for bevilgninger til forskning og utvikling ligger departementet på om lag 50 millioner kroner i Målt i kroner bevilger departementet mindre midler til FoU enn andre departement. De anslåtte bevilgningene til FoU har økt fra om lag 44 millioner kroner i 2006 (målt i 2012-faste kroner). Dette har både sammenheng med at migrasjonsfeltet er overført til Justis- og beredskapsdepartementet og det har vært en økning i midler til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet bevilger midler til FoU gjennom programmer i Forskningsrådet, egne prosjekter og tildelinger til underliggende direktorat og virksomheter. I de neste avsnittene beskrives de ulike finansieringsmekanismer og kanaler etterfulgt av 155 Dørum etterlyste et krafttak for juridisk forskning I 2004 (Pressemelding, ). FIGUR 19.2 Anslåtte bevilgninger til FoU i millioner kroner. Departementets oppdragsforskning, 25 % KRUS og Politihøgskolen, 57 % Forskningsrådet*, 10 % Utlendingsdirektoratet, 4 % Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap, 4 % 230 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: i 2012 bevilget departementet noe mindre andel til NFR enn i 2011 og Bakgrunnen er at SAMRISK ble avsluttet i Det er foreslått et nytt program innen samfunnssikkerhet og beredskap fra og med 2013.

231 en beskrivelse av avveiningene mellom dem Bevilgninger til underliggende etater Justis- og beredskapsdepartementet finansierer også indirekte forskningsaktiviteter i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Politihøgskolen og underliggende etater som Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forskningen i regi av disse virksomhetene kommer primært til anvendelse i de underliggende etatene og virksomhetene og i utdannelsen av politi og kriminalomsorgsarbeidere. Kriminalomsorgens utdanningssenter 156 er et kompetansesenter for kriminalomsorgen i Norge. Senteret tilbyr utdanning innen kriminalomsorgen (eksempelvis fengselsbetjenter). Senteret driver også eget forskning og formidlingsarbeid, blant annet for å bidra til forskning- og kunnskapsbasert utdanning, forbedret praksis og forbedret beslutningsgrunnlag i Kriminalomsorgen. Senteret utfører egne FoU-aktiviteter og utlyser FoU-prosjekter til eksterne miljøer. nalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Politihøgskolen Oppdragsforskning Departementet finansierer oppdragsforskning og utredninger departementets driftspost (kap. 400 post 01 (fra og med 2013 post 23). NIFU har estimert at om lag 12 millioner kroner ble brukt på FoU i Oppdragsforskningen skal svare på konkrete problemstillinger og kan gå over både kort og lengere tidsrom. Departementet bruker også egne midler til å finansiere prosjekter som (noen ganger) senere følges opp med søknad om finansiering i Forskningsrådet. Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært samarbeidspartnere i serien av forskningsprosjekter Beskyttelse av samfunnet (BAS) ved Forsvarets forskningsinstitutt. BAS-prosjektene er helhetlige studier om sårbarhet i kritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner. Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten. Forskningen ved Politihøgskolen skal være med på å gjøre politiarbeidet mer kunnskapsbasert, og utvikle politivitenskapen (Police Science) som en praksisnær disiplin. Politiforskingen har også som mål å bidra med kunnskap til sentrale styresmakter og samfunnet forøvrig. Basert på NIFU sine anslag for departementet, finansierte departementet om lag 32 millioner kroner til forskning i regi av underliggende etater omlag FoU i 2012, hvorav mesteparten gikk til Krimi Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt initiativ til prosjekter for å styrke kunnskapen i arbeidet med forebygging av vold i nære relasjoner, mens departementet har initiert prosjekter som gir kunnskap om nasjonale og internasjonale migrasjonsstrømmer. Innen kriminalomsorgen prioriteres forskningsprosjekter om innsattes soningsforhold og tiltak for å lette tilbakeføringen til samfunnet slik at risikoen for ny kriminalitet reduseres. I handlingsplanen «Felles trygghet felles ansvar» fra 2010 ble behovet for forskning på radikalisering og voldelig ekstremisme trukket fram. Fra og med 2011 har derfor Justis- og beredskapsdepartementet støttet et Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet. Forsvarets forsk- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 231

232 ningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen og Norsk Utenrikspolitisk Institutt er sentrale norske forskningsmiljøer på feltet og samarbeider i konsortiet. tementet, Forsvarsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, og Justis- og beredskapsdepartementet. Konsortiet har en rekke pågående forskningsprosjekter, blant annet om forebygging av terrorisme og annen kriminalitet, internasjonalt politiarbeid, jihad og radikalisering i Europa og om ekstremisters bruk av internett og soloterrorisme Forskningsrådsprogrammer I perioden har Justis- og beredskapsdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet vært på om lag 10 millioner kroner årlig. Det årlige beløpet kan variere noe fra år til år, blant annet fordi at programmer avsluttes og startes. I 2012 var bevilgningene til Forskningsrådet noe lavere som følge av at SAMRISK ble avsluttet i 2011 og at nytt program for samfunnssikkerhet og beredskap først er planlagt startet i Det viktigste programmet som departementet finansierer per i dag er Velferd, Arbeid og Migrasjon (VAM). Programmet omfatter forskningstemaer av stor betydning for departementet. Eksempler på relevante temaer er konsekvenser av økt rettsliggjøring, problemstillinger knyttet til marginalisering og migrasjon. Innenfor VAM-programmet er det iverksatt tiltak for ytterligere å styrke forskning på innvandringen til Norge og innvandringsreguleringsspørsmål. Departementet har også vært en bidragsyter til SAMRISK - Samfunnssikkerhet og risiko som gikk fra I statsbudsjettet for 2013 (Prop.1 S ( )) har Regjeringen foreslått et femårig forskningsprogram på temaene samfunnssikkerhet og beredskap i regi av Forskningsrådet. Det nye programmet vil være en oppfølging av SAMRISK. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til programmet i 2013 over budsjettene til Samferdselsdepar- Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2009 også bidratt med midler (1 million) til programmet Europa i Endring som skal stimulere til grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i Europa Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer Departementet ser klare fordeler med forskningsprogrammer i regi av Forskingsrådet. Hovedfordelen er knyttet til at Forskningsrådets konkurransearena bidrar til å heve kvaliteten på forskningen. Samtidig muliggjør programmer i Forskningsrådet en bedre utnyttelse av ressursene gjennom at departementet, sammen med andre departement, kan finansiere større programmer som Justis- og beredskapsdepartementet selv ikke kunne finansiert. Departementet trekker også fram at programmene i Forskningsrådet bidrar til oppbygging og utnyttelse av dyktige forskningsmiljøer, noe som er særlig viktig ettersom det juridiske forskningsmiljøet er relativt lite og departementet jobber med mange nye og tverrfaglige problemstillinger. Imidlertid vil ikke programmene alene kunne svare på alle problemstillinger som fagavdelingene ønsker belyst. Dette skyldes både at programmene har en relativt lang tidshorisont, og departementet har gjerne behov for raske svar på konkrete problemstillinger. Dessuten er det en problemstilling knyttet til at programmene samfinansieres av flere departement, 157 slik at de prosjekter som får 157 Eksempelvis er rammene for VAM om lag 100 millioner kroner årlig, hvorav Justis og beredskapsdepartementet finansierer 7 millioner kroner. 232 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

233 støtte ikke primært er innrettet for å dekke Justisog beredskapsdepartementets forskningsbehov. Våre intervju viser derfor at departementet ser nytten av å kunne lyse ut egne prosjekter både fordi disse kan svare på problemstillinger som ikke omfattes av programmene i Forskningsrådet, og samtidig som det å utlyse og følge egen-initierte prosjekter muliggjør en tettere oppfølging og formidling og således til kompetanseheving i departementet. Departementet bruker i varierende grad forskningen i regi av direktoratene og av utdannelsesinstitusjonene. Spesielt Rednings- og beredskapsavdelingen og Innvandringsavdelingen arbeider tett med underliggende etater om forskning. Justis- og beredskapsdepartementet fastslår i Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, 2013, vedlegg Justis- og beredskapsdepartementet) at det er behov for å målrette forskningsinnsatsen framover og departementet vil derfor foreta en nøyere avveining mellom de ulike finanseringsmekanismene som en del av arbeidet med en forskningsstrategi Framtidige kunnskapsbehov Justis- og beredskapsdepartementet medgir at det ikke har vært betydelige endringer i forskningsporteføljen departementet har finansiert de senere årene, verken med tanke på virkemiddelbruk eller tematikk. Den største endringen er at oppdragsforskningen i økende grad er etterspørselsdrevet (basert på behov i fagavdelingene) og at FoUnettverket har profesjonalisert prosedyrer for prioriteringer av midler til oppdragsforskningen. Det at det ikke har vært store endringer i porteføljen kan også skyldes at porteføljen er relativt liten. Departementet erkjenner at det er en utfordring at de tradisjonelt har hatt relativt lite midler til forskning. Departementet påpeker at de ønsker både å konsentrere bruken av midlene på noen områder, men at de også i større grad må samarbeide med Forskningsrådet og andre departement for å frembringe forskning de mener et av stor betydning fremover. I Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, 2013, vedlegg Justis- og beredskapsdepartementet) påpeker Justis- og beredskapsdepartementet at de ønsker å konsentrere forskningsinnsatsen omkring noen utvalgte områder: samfunnssikkerhet og beredskap, innvandring, forebygging av kriminalitet og vold for å sikre bedre ressursutnyttelsen. Terrorangrepene 22. juli 2011 aktualiserte behovet for økt forskningsinnsats, spesielt innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg har andre hendelser, som ekstremvær og ras, problemer med telenettet og ulykker til sjøs, vist behov for større forskningsinnsats med et sektorovergripende perspektiv (Prop. 1 S ). Det at departementet ønsker å styrke innsatsen på forskning på innvandring henger sammen med et Europa i endring og en stadig økende innvandring forventes å få stor betydning både for dette og andre departements politikkområder framover. I dette arbeidet ser departementet særlig behov for å samarbeide med Forskningsrådet og Arbeidsdepartementet og Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet trekker også fram at det er et behov for å øke bruken av systematiske evalueringer og at dette vil inngå som en del av den juridiske forskningen. Dette gjelder særlig domstolsforskning, eksempelvis knyttet til påtalemyndighetens og domstolens bruk av rettsmedisinske sakkyndigbevis og evalueringer av egne virkemidler og avta- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 233

234 ler, eksempelvis internasjonale avtaler på justis og innenriksfeltet. I våre intervju etterlyser departementet også mer forskning på organiseringen og gjennomføringen av politiarbeidet, samt at globalisering og digitalisering har betydning for en rekke av departementets politikkområder. Eksempelvis innebærer økt digitalisering og globalisering en rekke juridiske utfordringer og krav til økt fokus på IKT-sikkerhet. Departementet ser et særlig behov for å samarbeide med Forsvarsdepartementet i dette arbeidet Også andre departement finansierer juridisk forskning Justis- og beredskapsdepartementet har sektoransvaret for forskningen på områder som omfattes av departementets ansvarsområder, men det er også andre departement som finansierer forskning som er relevant både for departementet, for departementets underliggende etater og det sivile samfunnet forøvrig. De største akademiske forskningsmiljøene for juridisk forskning ligger ved det juridiske fakultet på Universitet i Bergen, institutt for privat rett, institutt for offentlig rett og Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo og det juridiske fakultet på Universitetet i Tromsø i fagevalueringen for juridisk forskning (Forskningsrådet, 2009). Denne type forskning er primært finansiert av Kunnskapsdepartementet. Det foregår også juridisk forskning i instituttsektoren. Fridtjof Nansens institutt, NOVA, FAFO og Institutt for fredsforskning var instituttene med flest juridiske forskerstillinger i 2007 (Forskningsrådet, 2009). Disse instituttene mottar noe basisfinansiering fra Kunnskapsdepartementet men må ellers hente sin finansiering fra oppdragsforskning eller delta på konkurransearenaene i Forskningsrådet. Departementet er også bruker av forskningen som skjer i regi av programmene i Forskningsrådet som andre departement finansierer. Dette gjelder for eksempel programmer innen velferdsområdet, samferdsel, klima og Nordområdene o.a. Som følge av at departementet har ansvaret samfunnssikkerhet og beredskap har departementet også ansvaret for overvåking av trusselfaktorer, IKT-sikkerhet (fra og med 2013), terror og organisert kriminalitet. På bakgrunn av dette jobber departementet tett med Forsvarsdepartementet og er en bruker av forskningen som gjøres for eksempel ved Forsvarets Forskningsinstitutt Organisering av forskningsarbeidet Organisering internt i departementet Det at departementet har hatt lite midler til FoU preger både organisering av forskningsarbeidet og bruken av forskning i departementet. Departementet har tette forbindelser til det akademiske miljøet og det er stor mobilitet mellom akademia og forvaltningen. Departementet mener det er viktig å støtte opp om denne forskningen, selv om den juridiske grunnforskningen i liten grad brukes direkte i politikkutviklingen. Departementet har opprettet et FoU-nettverk der lederen for FoU-nettverket sitter i plan og administrasjonsavdelingen. Nettverket består av om lag 11 personer med representanter fra alle avdelingene. 234 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

235 Nettverket møtes formelt ca. 2 ganger i året i forbindelse med budsjettprosessene. Det er FoUnettverket som gir råd om beslutningen knyttet til finansering av egen-initierte forskningsaktiviteter. De ulike fagavdelingene sender inn sine prosjektforslag som FoU-nettverket vurderer etter egenutviklede kriterier for relevans, kvalitet og forankring i departementet. FoU-nettverket kommer med sin anbefaling til hvilke prosjekter som skal støttes. Denne anbefalingen blir først tatt opp på ledermøte og så behandlet av politisk ledelse. Lederen for FoU-nettverket har ansvaret for kontakten med Forskningsrådet, sitter i departementets forskningsutvalg og har dialogen med Kunnskapsdepartementet. Departementet har ingen representant i regjeringens forskningsutvalg. Samtidig som departementet skal utarbeide en forskningsstrategi, skal de også kartlegge og identifisere mulige tiltak for å styrke forskningskompetansen internt i departementet og vurdere departementets deltagelse på forskningsarenaene. Strategien er planlagt ferdig innen utgangen av Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Departementet har ingen formell prosedyre for å fange opp forsknings- og kunnskapsbehov fra underliggende etater og det sivile samfunn. Det er i stor grad fagavdelingene som kommer med sine bestillinger utfra egne kunnskapsbehov eller basert på innspill fra kontakt med forskningsmiljøer, andre departement og andre sentrale aktører eksempelvis direktorater, tilsyn, nemder o.a. samt organisasjoner i det sivile samfunn. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er også en viktig samarbeidspartner for departementet. Forskningsrådet kommer også med innspill gjennom dialog og budsjettforslag til departementet. Forskningsrådet har gjennomført en fagevaluering av juridisk forskning. 158 Departementet har ikke utarbeidet en egen forskingsmelding eller forskningsstrategi ennå, men FoU-arbeidet er forankret i budsjettdokumenter og handlingsplaner. 159 Departementet ser at det på mange områder vil være behov for et tettere samarbeid om forskningsaktiviteter med andre departement (eksempelvis Arbeidsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet) for å utnytte forskningsressursene bedre. I Forskningsmeldingen (2013) kommuniserer også departementet sitt kompetanse og kunnskapsbehov, samt departementets strategi for å dekke disse. Departementet har også vært tydelige på at de ønsker å lage en forskningsstrategi i løpet av Departementet påpeker også i Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, , vedlegg om Justis- og Beredskapsdepartement) er forskningen på departementets områder er høyt prioritert i EU og at departementet ser behov for å kartlegge internasjonale programmer, prosjekter og prosjektresultater for å øke oppmerksomheten og samspillet mellom nasjonal og internasjonal forskning. 158 Forskningsrådet (2009), Rettsvitenskapelig forskning i Norge en evaluering 159 Eksempler på dette er handlingsplanene «Gode krefter kriminalitetsforebyggende handlingsplan 35 tiltak for økt Trygghet» (2009), «Felles trygghet felles ansvar» (2010), Stopp menneskehandelen ( ) og Vendepunkt»- handlingsplan mot vold i nære relasjoner( ). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 235

236 Spredning av forskningsresultater Departementet anser at Forskningsrådet har det kontinuerlige formidlingsansvaret for resultater fra prosjektene som finansieres gjennom deres programmer. Departementet har både alene og sammen med Forskningsrådet arrangert interne og eksterne forskningsseminarer. Direktoratene har ansvaret for formidlingen av resultatene av forskningen som finansieres i regi av dem. Når det gjelder forskningsaktiviteter som initieres av departementet selv, har departementet tradisjonelt lagt ut alle rapporter på sine nettsider og på intranettet, men har hatt tekniske problemer i forbindelse med flytting etter 22. juli. Når det gjelder intern formidling har departementet, en prosedyre for formidling av forskningsresultater og funn fra rapporter som bestilles av departementet og rapporter fra direktoratene. Det legges føringer i tilsagnsbrev om at JD skal ha utkast til rapporter som bestilles. Dette for å få tid til å informere politisk ledelse om politisk viktige forskningsfunn, før rapporten offentliggjøres. 236 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

237 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM 237

238 20 Referanseliste Arbeidsdepartementets FoU-strategi ( ) Fiskeri og kystdepartementet (2011) Forskningsstrategi Forskningsrådet (2009) Rettsvitenskapelig forskning i Norge en evaluering Forskningsrådet (2011) Biofagevalueringen Forskningsrådet (2012) Statistikk Forskningsrådet Forskningsrådet (2013) Oversikt over departementenes bevilgninger til aktiviteter i Forskningsrådet for Justis- og politidepartementet, Dørum, Odd Einar Pressemelding Kunnskapsdepartementet (2008) Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning Kunnskap for kvalitet Kunnskapsdepartementet (2012) Forskningsbarometeret 2012 Forskning for forandring Meld. St. 18, ( ) Lange linjer Forskning gir muligheter NIFU (2012): Statsbudsjettanalysen (2012), offentlig tilgjengelig versjon og oversendelse av grunnlagsdata for 2012 og NIFU (2012b): Kunnskap og kvalitet i ny kontekst, Sluttrapport fra Kunnskapsdepartementets strategiske forskningsprogram, NOU: 2011: 6 Et åpnere forskningssystem NSD Forvaltningsdatabase (2013), tilgjengelig på sdatabasen.html Oxford Research (2012) Evaluering av Havforskningsinstituttet Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget, Budsjettforslag 2013 m saldert budsjett for 2012 alle departementene Pöyry og Damvad (2012) Evaluering av NIFES Riksrevisjonen (2012) Riksrevisjonens undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken Dokument 3:3 ( ) SIRUS Årsmelding 2011 (2012) SSB (2013) FoU statistikk SSB St. Meld Nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge «Innovasjonsmeldingen» St. melding nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille St. meld nr. 30 ( ) Klima for forskning Statsbygg FoU-strategi Techopolis (2012): A Good Council? Evaluation of the Research Council of Norway NIFU (2013) FoU statistikkbanken, NOU 2008:3: Sett under ett 238 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING DAMVAD.COM

239 Sørkedalsveien 10A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K