En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis

Transkript

1 En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis Konferanse om Forskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet (UHR)

2 Vitenskapen og samfunnet Fred Kavli: Practically everything we touch in our daily lives has been improved or developed through basic research Fred Kavli: Science has an enormous impact on our health, economic standard and overall quality of life and continues to be of increasing importance Martin Rees (President of Royal Society, London): Applied science and not yet applied science Fredrik Barth: Det er ikke noe som heter grunnforskning og anvendt forskning hva det er snakk om er solid forskning som før eller senere blir anvendt, og dårlig forskning som aldri bør anvendes

3 Det er den metodisk solide forskningen samfunnet først og fremst trenger Det være seg den nysgjerrighetsdrevne Eller Den problemløsende (for samfunnet) forskningen

4 Det er den metodisk solide forskningen som leder til næringsrettet innovasjon

5 Innovasjon å gjøre nyskapende - og innovativ - forskning, gjerne ved å koble ulike disipliner sammen i prosjekter å anvende eller å omsette et forskningsresultat til en forretningsidé

6 Den nyskapende og innovative forskningen er ofte nysgjerrighetsdreven og forskerinitiert

7 Wilhelm C. Röntgen ( )

8 Langsiktighet og forutsigbarhet mht forskningsbetingelser er viktig

9 Charles R. Darwin ( )

10 Johannes Kepler ( )

11 Noen nyere eksempler på innovativ forskning

12 James C. Maxwell ( )

13 Fridtjof Nansen ( )

14 Johan Hjort ( )

15 John Tate (1925 )

16 Den nysgjerrighetsdrevene, forskerinitierte ofte langsiktige forskningen er avgjørende for den innovasjonen samfunnet er avhengig av Martin Rees (President of Royal Society, London): Applied science and not yet applied science

17 De frie forskningsarenaer

18 (U)balansen mellom de (anvendte) programmene og de frie arenaer Fri forskerinitiert grunnforskning (mill.kr) 800,0 700,0 600,0 SFF YFF Storforsk Fri prosjektstøtte 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Rev.bud.2001 Rev.bud.2002 Rev.bud.2003 Rev.bud.2004 Rev.bud.2005 Rev.bud.2006 Bud Vi foreslår ( ) at Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte bør økes (Walløe-utvalget, s. 53) Lars Walløe (1938 ) noe som har meget bred støtte i forskersamfunnet

19 Hele Regjeringen har ansvar for å legge til rette for at den nysgjerrighetsdrevene, forskerinitierte ofte langsiktige forskningen har optimale betingelser fordi hele Regjeringen (med alle dens sektordepartementer) er avhengig av denne forskningen for å løse de mange problem samfunnet til enhver tid står overfor

20 Algeoppblomstring og fiskedød forsommeren 1988 Chrysochromulina

21 Departementenes FoU-innsats 2010 (MNOK) Statsbankene KD + Fondet Helse- og omsorg Næring og handel Forsvar Fiskeri og kyst Olje og energi Utenriks Miljøvern Landbruk og mat Fornying, adm., kirke Samferdsel Kommunal og regional Arbeid Barn, likestilling Kultur Finans Justis og politi ~11300 Den nye forskningsmeldinga bør bli husket for: Departementene må ta større ansvar for den grunnleggende forskningen den langsiktige forskningen og dermed kanalisere mer av sine midler via NFR

22 Regjeringen som helhet må ta ansvar for forskningspolitikken, og sektordepartementene må bidra sterkere til den grunnleggende forskningen, inkludert den langsiktige forskningen, og det på en forutsigbar måte

23 KUNNSKAPSERKLÆRINGEN*: De elleve aktørene anser det som viktig at Regjeringen som helhet tar ansvar for forskningspolitikken, og at sektordepartementene bidrar sterkere til forskningen, inkludert den langsiktige forskningen, på en forutsigbar måte. * 11 aktører: (1) Abelia, (2) Det Norske Videnskaps-Akademi, (3) Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), (4) Forskerforbundet, (5) Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), (6) Norges Tekniske Vitenskapsakademi, (7) Norsk Industri, (8) Norsk studentorganisasjon (NSO), (9) Norsk Tjenestemannslag (NTL), (10) Tekna, og (11) Universitets- og høgskolerådet (UHR).

24 KUNNSKAPSERKLÆRINGEN*: De elleve aktørene anser det som viktig at Regjeringen som helhet tar ansvar for forskningspolitikken, og at sektordepartementene bidrar sterkere til forskningen, inkludert den langsiktige forskningen, på en forutsigbar måte. * 11 aktører: (1) Abelia, (2) Det Norske Videnskaps-Akademi, (3) Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), (4) Forskerforbundet, (5) Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), (6) Norges Tekniske Vitenskapsakademi, (7) Norsk Industri, (8) Norsk studentorganisasjon (NSO), (9) Norsk Tjenestemannslag (NTL), (10) Tekna, og (11) Universitets- og høgskolerådet (UHR).

25 Universitetene er en hovedaktør mht den nysgjerrighetsdrevne, langsiktige forskningen Både mht forskningsresultater Og mht rekruttering av nye forskertalenter

26 Universitetene Erfaring viser at institusjonene ikke har et betryggende vurderingsapparat, at vurderingene ofte lar fagpolitiske og strategiske hensyn telle med i tillegg, og av og til i stedet for, de rene faglige kvalitetshensyn. Habilitetsproblemene ved denne type lokale vurderinger er også betydelige. (Walløe-utvalget, s. 53)

27 Universitetene bør få best mulig (langsiktige) arbeidsforhold men, Universitetene skal ikke være et mini-forskningsråd Bruce M. Alberts (1938 )

28 Norges Forskningsråd Mindre føringer

29 European Research Council Faglig soliditet står i fokus - og bare det Ernst-Ludwig Winnacker (1941 )

30 Hvorfor har norske forskere hatt problemer med å få uttelling i ERC?

31 Regjeringen (og NFR) burde opprette et nytt tema Forskning for forskningens skyld Engelsk: Blue Sky Research I tillegg til de andre tematiske satsningene

32 Noen drømmer: 1.Regjeringen og Forskningsrådet bør i større grad enn i dag trekke på våre aller beste forskere som rådgivere i forskningspolitiske saker 2.Ikke bare NFR bør være Regjeringens rådgiver i forskningspolitiske saker 3.Det Norske Videnskaps-Akademi blir en tilsvarende rådgiver i forskningspolitiske saker

33 En drøm til: 1.Regjeringen får en Chief Scientist 2.En person som er valgt ut blant våre beste forskere 3.En som kan være et bindeledd mellom miljøene der forskningen finner sted og der de forskningspolitiske beslutningene fattes

34 Da vil vi kunne få til en forskningspolitikk for de lange linjene en forskning for å videreutvikle den kunnskapen samfunnet er avhengig av, og få til den innovasjonen samfunnet til enhver tid trenger. For husk: Kunnskap trumfer alt Statsminister Jens Stoltenberg (Nyttårstalen 2010)

35