Konjunkturbarometeret SpareBank 1 SMN

Transkript

1 Konjunkturbarometeret 2013 SpareBank 1 SMN 1

2 Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandett 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidens bransjer Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning, lønnsomhet, forventninger 2 Økonomi, regnskap Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 2

3 Vi forventer en opphenting i verdensøkonomien. Europa vil sannsynligvis gå i positiv vekst i 2014, men vi antar at veksten i norsk økonomi vil dempes noe Verden/Europa Positiv utvikling i BNP, noe svakere takt i Europa enn øvrige verdensdeler. Fremvoksende økonomier som Kina og India vil opprettholde en høy veksttakt. Fortsatt høye nivåer på offentlig gjeld i de større landene. Redusert kapitalflyt mellom land, finansinstitusjoner fokuserer på hjemmemarkedet og trekker inn kapital fra utlandet. Norge Veksttakten i økonomien ser ut til å ha tatt en pause og vi ser svakere veksttall på en rekke områder. BNP viser en avtagende trend inn mot Noe økning i antall konkurser og arbeidsledighet. Bedriftsledere har et noe mer dempet fremtidssyn enn tidligere, men vi skal merke oss at det er flere positive enn negative selv om tendens peker mot en avdemping. Trøndelag og Nordvestlandet God og stabil utvikling i befolkningsvekst, boligbygging og lave nivåer på arbeidsledigheten. Tendensen de siste månedene går mot en avdemping med en viss vekst i antall konkurser, noe vekst i ledighet og et noe mer anslag for vekst i 2014 fra bedriftsleder i regionen. Trondheim og Sunnmøre har et sterkere utgangspunkt enn øvrige deler av regionen og forventer å vokse noe sterkere. 3

4 Økonomiske prognoser tilsier at BNP globalt får en positiv utvikling i årene fremover BNP utvikling globalt BNP utvikling prognose ,2% 2,8% 4,0% 3,2% 3,3% 3,8% 4,4% 4,5% 4,5% -0,6% Kilde: IMF.org, World Outlook

5 Det er spesielt fremvoksende økonomier som vurderes å bidra til en positiv utvikling for verdensøkonomien USA -3,1% 1,9% 2,9% Industrialiserte land -3,5% 1,2% 2,5% Utviklings land 2,7% 5,3% 6,2% 5 Kilde: OECD

6 Fremvoksende økonomier antas å få den sterkeste veksten i årene frem mot Norge på nivå med industrialiserte land som USA og England Vekst ,0 3,6 3,2 2,8 2,4 2,0 Kina India Brasil Russland OECD anslår veksten i fremvoksende økonomier til å holde en stabilt høyere takt enn i industrialiserte land. Gjennomsnitt i et langt perspektiv anslår at Kina og India samt Brasil og Russland vil ha en høyere vekst per år enn eksempelvis USA og Norge. 1,6 1,2 Japan Tyskland UK Norge USA 0, Produktivitet indeksert med USA som Kilde: OECD

7 Gitt at fremtidige vekstprognoser slår til vil Kina og India øker andelen av BNP til nesten 50% og ha en større verdiskaping i 2060 enn USA Verdens BNP i perioden 1900 til 2060 anslått av OECD Verdens BNP fordelt historisk Prognose BNP fordelt Verden ellers 30% 19% Verden ellers India Kina 5% 12% 18% India 28% Kina Vesten ellers 31% 18% Vesten ellers USA 22% 16% USA Kilde: OECD

8 Forventet positiv vekst i 2014 der USA og Kina bidrar til å trekke opp. Europa forventes å gå i positiv vekst, der Tyskland bidrar noe sterkere enn snittet Prognose EU-sonen (15 land) Tyskland 1,9% 1,1% 0,9% 0,4% -0,5% -0,6% USA Kina 7,8% 7,8% 8,4% 2,2% 1,9% 2,8% Kilde: OECD, Economic Outlook, juni 2013, årlig prognose

9 Offentlig gjeld i prosent av BNP: Økende offentlig gjeld bidrar til å holde innenlandsk økonomi i gang ,3% 61,3% 96,9% 103,1% 118,6% 127,8% 64,2% 82,3% 92,1% 43,7% 75,0% 93,9% 67,2% 98,6% 111,7% 107,4% 144,5% 181,8% 65,4% 82,4% 81,5% 9 Kilde: OECD, Economic Outlook, juni 2013, årlig prognose

10 Strukturelle budsjettunderskudd: Offentlige budsjettunderskudd driver økonomien, underskuddene reduseres noe fra 2010-nivå ,9% -9,4% -5,7% -1,6% -4,5% -1,8% -2,8% -7,1% -3,5% -2,8% -9,9% -7,3% -2,7% -11,2% -7,3% -6,8% -10,5% -4,7% 0,2% -4,1% -0,4% 10 Kilde: OECD, Economic Outlook, juni 2013, årlig prognose

11 Til tross for bedring på en rekke områder er det enkelte finansielle forhold som gir signaler om at verdensøkonomien ennå har noen utfordringer Kontraksjon? Eller nye muligheter? 60% nedgang i kapitalflyt mellom land siden % av kapitalflyten går til utviklingsland (opp fra 5% i 2000) $3,7 billioner i nedgang i grensekryssende aktivitet for bankene i Europa siden 2007? $1,4 billioner i nye obligasjonslån til bedrifter siden 2009 $15,4 billioner i økt offentlig gjeld siden % nedgang i gjeldsoppbygging som andel av BNP 11 Kilde: McKinsey Global Institute, Financial globalization: Retreat or reset? 2013

12 Historisk BNP og arbeidsledighet for Euro-området og USA: Europa har fått en hardere medfart etter finanskrisen enn USA BNP Indeksert for USA og Euro-området med 2008 som ,0 102,0 100,0 98,0 96,0 Arbeidsledighet for USA og Euro-området i prosent 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 94,0 4,0 92,0 2,0 90, , Kilde: Perspektivmeldingen 2013

13 Anslagene for BNP-vekst hos våre handelspartnere synliggjør en positiv vekst i BNP for disse landene i området rundt 2% til 3% BNP handelspartnere og prognose frem mot ,00 Prognose Handelsbalanse Norge ,00 2,00 0, ,00-4,00-6, Utvikling i BNP for handelspartnere (de 25 viktigste landene) samt prognose frem mot Handelsbalansen er positiv for Norge i perioden Noe ned i 2009 og 2010, positiv utvikling siste to år selv om totalnivåene fortsatt er noe lavere enn i Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

14 Indekser for aksjeavkastning: Aksjer er på vei opp, godt hjulpet av store mengder likviditet skutt inn fra sentralbankene Aksjeindekser for Nord-Amerika, Europa og Aisa indeksert med 1999 lik ,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Nord- Amerika Europa Asia/ Oseania 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

15 Olje og gassprisene holder seg på et høyt nivå. Gir grunnlag for oljeinvesteringer Oljepris i USD 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Gasspris i USD 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 15 Kilde: OECD/IEA

16 Gradvis bedring av vekstutsiktene for verdensøkonomien Det er større sannsynlighet for bevegelse oppover enn nedover I USA fortsetter bedringen i arbeidsmarkedet. Det er vekst i privat etterspørsel, og boligmarkedet har bedret seg gradvis. Forventet positiv BNP-vekst i årene fremover. Noe usikkerhet om effektene ved nedtrapping av likviditetstilførsel fra Federal Reserve, tilførselen antas å reduseres når økonomien er sterkere. I euroområdet har fallet i aktiviteten stoppet opp. Arbeidsledigheten har vært stabil den siste perioden, men er fortsatt høy. Makroøkonomiske indikatorer kan tyde på at veksten vil ta seg opp, men finanspolitiske innstramminger vil kunne dempe aktiviteten også fremover. Avdemping av veksttakten i kinesisk økonomi, men fortsatt høy vekst i området 7% til 8%. Industriproduksjon og forventninger stabiliseres. Kontroll på kredittveksten og prisstigning er sentralt for fortsatt stabil utvikling. Positiv utvikling i verdensøkonomien forventes. Noe nedsiderisiko knyttet til kapitalflyten til land i fremvoksende økonomier, blant annet India, Indonesia og Brasil. Press på råvarepriser og valuta er risikofaktor for land med høy råvareeksport. 16

17 LØNN LEDGIHET BNP Norge: Antatt positiv BNP-vekst,stabil ledighet, vekst i total sysselsetting og forholdsvis høy lønnsvekst, men avtagende boligpriser 3,1% 1,7% 2,7% 2,7% 2,8% Produktivitet 2012* Bruttonasjonalprodukt 3,1 1,7 2,7 2,7 2,8 Fastlands-Norge 3,4 2,4 3 3,3 3,2 Industri og bergverk 2,4 2,2 2,9 3,8 3,7 3,2% ,6% ,5% ,5% ,4% 2016 Arbeidskraft 2012* Timeverk 1,9 0,6 1,5 1,9 1,9 Sysselsatte personer 2,2 1,2 1,2 1,6 1,5 Yrkesandel over 15 år 71,5 71,5 71,5 71,7 71,8 Arbeidsledighet AKU 3,2 3,6 3,5 3,5 3,4 4,0% 3,7% 3,8% 3,8% 4,0% Prisutvikling 2012* Årslønn 4 3,7 3,8 3,8 4 KPI-JAE 1,2 1,4 1,9 2,1 2,2 Boligpris 6,7 5,3 4,3 3,4 2,9 17 Kilde: SSB Prognoser mot 2016

18 Utviklingen de siste kvartalene viser at konjunkturoppgangen foreløpig har tatt en pause. Lavere vekst siste år BNP-utvikling Norge 0,2 0,8-0,5-0,1 Q3-12 Q4-12 Q1-13 Q2-13 BNP-utvikling Fastlands-Norge 0,8 0,1 0,6 0,2 Q3-12 Q4-12 Q1-13 Q Kilde: Nasjonalregnskap 2. kvartal 2013

19 Avtagende produktivitet og økte lønnskostnader per produsert enhet i Norge. Konkurransekraften svekkes Produktiviteten i Norge har en svakere veksttakt, og lønnskostnadene per produsert enhet øker Produktivitet: Bruttoprodukt per timeverk Lønnskostnad per produsert enhet indeksert med 2000 som 100 Big Mac-indeks Norge nest dyrest Tyskland Norge Island Norge 6,67 6,06 Sveits 4,93 Danmark 4,49 Sverige Jordan 4,28 3,66 UK 3,32 USA 3,15 Veksten i produksjonen har avtatt siden Produktiviteten er nesten uendret de siste tre kvartalene. Lønnskostnaden per produsert enhet stiger kraftigere i Norge enn eksempelvis Tyskland. Siden år 2000 har Tyskland økt med 10% mot 60% for Norge. New Zeland 3,08 Tyrkia 3,07 Pris i dollar per Big Mac 19 Kilder: Norges Bank, Nationmaster.com

20 Lavere produktivitetsvekst i Norge enn hos handelspartnere, men i løpende priser har Norge en god utvikling da vi har evnet å øke prisene på det vi produserer Produktivitetsvekst mot handelspartnere Produktivitetsvekst løpende og faste priser Noe lavere produktivitetsvekst i industrien enn hos våre handelspartnere. Kraftig økning i 2009 da Norge ble mindre rammet av finanskrisen enn de fleste av våre handelspartnere. Målt i løpende priser ser vi at Norge tar ut sterkere prisvekst på norske industriprodukter enn hva våre handelspartnerne gjør (noe som kan være en utfordring å opprettholde på sikt) 20

21 Arbeidsinnsats Norge: Forholdsvis lavt antall arbeidstimer per sysselsatt. Noe av svaret kan være høy sysselsettingsandel med store andeler av befolkningen i arbeid Med synkende produktivitet, høy lønn per produsert enhet og lavt antall timer per sysselsatt må norske bedrifter arbeide smartere for å øke total produktivitet Arbeidstimer per sysselsatt Polen Ungarn Italia Hellas Estland Irland Spania Korea Tsjekkia Frankrike Danmark Nederland 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% USA Finland Tyskland Sverige Norge Sysselsetting i % av befolkning år 21 Kilde: Perspektivmeldingen 2013

22 Høy verdiskaping per ansatt i Norge med en sjetteplass på verdensbasis BNP per arbeidstager i USD Luxemborg USA Irland Italia Beliga Norge Frankrike Danmark Østerike Canada Til tross for avtagende konkurransekraft, økende lønninger og færre arbeidstimer per sysselsatt har Norge en høy verdiskaping per arbeidstager. Mye takket være oljen og teknologisk smarte måter å arbeide på evner norsk økonomi å produsere høy verdiskaping per årsverk. 22 Kilde: Nationmaster.com

23 Todelingen i økonomien blir tydelig når vi ser på BNP-utvikling over en lengre tidsperiode. Her BNP indeksert for oljevirksomhet mot Fastlands-Norge BNP indeksert for olje og maritim mot Fastlands-Norge med 1970 som utgangspunkt Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0-23 Kilde: SSB statistikkbanken

24 Olje/gass utgjør ca 60% av eksporten i Verdien på eksporten fra Norge utgjør nå nesten 1000 milliarder kr mens importen er på 500 milliarder kr Eksport i mrd NOK Import i mrd NOK +77% % Olje/gass 212 Olje/gass % % 508 Andel olje/gass % 70% 60% Volumet knyttet til olje/gass, skip utgjør 14 milliarder 24 Kilde: SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskapet

25 Konsentrert eksport/import mot et fåtall land. 80% av eksporten og 65% av importen går mot 10 land Eksport og import i % eksporteres til 10 land Resten 10 største land Eksport Import Handelsoverskudd Eksport Import 10 største 80% 65% 25 Kilde: SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskapet

26 Eksport og import går mot land som ligger nært Norge geografisk og kulturelt. Forholdsvis lav eksport mot fremvoksende økonomier som Kina og India Norge: Eksport i mrd NOK Norge: Import i mrd NOK England 248 Sverige 69 Nederland 115 Tyskland 63 Tyskland 112 Kina 47 Sverige 59 Danmark 32 Frankrike 56 Storbritannia 31 USA 46 USA 27 Danmark 39 Nederland 20 Belgia 27 Frankrike 16 Sør-Korea 26 Polen 15 Italia 21 Canada Kilde: SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskapet

27 Nedgangen i primærnæringene forventes å fortsette, prognosene antar at bare 0,9% av sysselsatte personer skal arbeide i primærnæringer per 2060 Sysselsatte personer i Norge fordelt på hovednæring Tertiærnæringer Primærnæringer Sekundærnæringer 100 % 90 % Sekundær 80 % 70 % 60 % 50 % Primær 40 % 30 % 20 % 10 % Tærtier Reelle tall Prognose 0 % 27 Kilde: SSB statistikkbanken

28 Andelen over 67 år vil øke til 40% av befolkningen frem mot 2060 Relativt sterk økning over 80 år kan føre til høyere behov for helse og omsorg Andel av befolkningen over 67 år i prosent 1970 til 2060 Antall i alder per person over 67 år Andelen eldre øker hurtig fra ,0 40, år 80 år ,5 35,0 30,0 25, ,5 20,0 15,0 10,0 5,0 Reelle Prognose tall ,8 0,0 Høy belastning på den delen av befolkningen som er i arbeidsfør alder etter hvert som antall eldre øker 28 Kilde: Perspektivmeldingen 2013

29 Offentlige utgifter utgjør nesten 60% av BNP. Offentlig sektor sysselsetter en av tre sysselsatte i Norge Offentlige utgifter i % av BNP Fastlands-Norge Andelen sysselsatte i offentlig sektor Kommunen Staten 61% +45% 56% 58% 27% +56% 31% 32% 32% 40% 21% 12% 19% 23% 25% 21% 8% 8% 8% 7% 12% Kilde: SSB statistikkbanken

30 Statens Pensjonsfond Utland: Verdi på rundt 4000 milliarder kr ved utgangen av året, og prognose på 7000 milliarder i 2020 Verdiutvikling Statens Pensjonsfond Utland Prognose % % Finansdepartementet har gitt et anslag på Oljefondet for 2014 på 4730 mrd kr. Å bruke 4% av dette medfører at oljepengebruken kan øke fra 125 mrd kr i år til 190 mrd neste år. Det gir et handlingsrom på 65 mrd kr ekstra. Med samme nivå som i år (3,3%) kan bruken øke til 155 mrd kr neste år, eller rundt 30 mrd ekstra. Gitt neddemping av økonomisk vekst har regjeringen noe å gå på. 30 Kilder: Norges Bank, SpareBank 1 Markets, månedsrapport makro oktober 2013

31 Regjeringen kan øke pengebruken med 45 milliarder kr i 2014 og så øke med 15 milliarder hvert år om de legger seg helt opp mot 4%-regelen Mulig pengebruk i Statsbudsjettet fra oljefondet basert på 4%-regelen 4% regelen Brukt % Noe lavere anslag på fremtidig utvikling hos NBIM/Norges Bank enn i Finansdepartementets anslag på utvikling i fondet i statsbudsjettet for Kilder: Norges Bank, SMN beregning

32 Veksten i nasjonal økonomi forventes å være positiv, men noe dempet veksttakt Norge: Veksten for BNP for Fastlands-Norge i 2014 anslås å dempes noe i forhold til veksten fra 2008 og legge seg i området rundt 2%. Ut fra prognoser og forventninger hos arbeidstakerorganisasjonene antar vi at det fortsatt vil være forholdsvis sterk lønnsvekst i Norge. Kan komme opp mot 4%. Privat forbruk vil fortsatt ha en positiv vekst, men dempes noe i forhold til de siste årene. Samtidig antar vi at spareraten holder seg høy i området 8% til 10%. Boliginvesteringene ventes å vokse mindre i årene fremover enn vi har sett de siste par årene. Utsikter til en demping eller forsiktig reduksjon av boligprisene neste år. Aktiviteten vil trolig fortsatt holde seg høy i oljerelaterte næringer. Samtidig vil fortsatt svak vekst hos våre handelspartnere og ytterligere svekkelse av konkurranseevnen holde veksten nede i øvrige eksportnæringer. 32

33 Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidens bransjer Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 33

34 Trøndelag og Nordvestlandet (regionen) er her definert som Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med åtte økonomiske regioner for analyseformål Det som i konjunkturbarometeret benevnes som Trøndelag og Nordvestlandet eller regionen er de tre fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Som igjen er delt inn i åtte økonomiske regioner som har geografisk og økonomisk sammenheng Romsdal Sunnmøre I den regionale analysen ser vi på: Befolkningsvekst Boligbygging Sysselsetting Utdanningsnivå Arbeidsledighet Nyetableringer Vekst i antall bedrifter Konkurser 34

35 BNP Trøndelag og Nordvestlandet: Sterkere økonomisk vekst de siste fem årene, industri er samlet største bransje men olje/gass har sterkest vekst siste fem år BNP for næringer i regionen BNP for utvalgte bransjer i regionen samlet 2010 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 45% Industri % 225 Vare handel % 38% Tjeneste yting % Bygg og anlegg % Jordbruk, fiske Hotell og restaurant Olje og gass % 65% 479% Utvalgte bransjer eksklusiv offentlig sektor, forsvar, helse og undervisning som utgjør ca 115 mrd kr 35 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

36 BNP bransjer i regionen: Bygg og anlegg har blitt viktigere, varehandel og tjenester øker i verdi, mens olje og gass har en sterk utvikling (fra lave nivåer) BNP for utvalgte bransjer i regionen i 2010 Endring i BNP fra 2000 Industri Varehandel Tjenesteyting Bygg og anlegg Jordbruk, fiske Hotell og restaurant % 61% 44% 109% 49% 65% Olje og gass % Geografiske variasjoner: Jordbruk er relativt størst i NT, verft, bygging av skip og møbelindustri er størst i Møre og Romsdal mens varehandel og bygg og anlegg er størst i Sør-Trøndelag/Trondheim. 36 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

37 BNP Offentlig sektor: Betydelig verdiskaping i offentlig sektor, offentlig forvaltning er større enn industrien, helse og sosial nesten like stor som industrien BNP offentlig sektor for regionen i 2010 Endring i BNP for regionen fra 2000 Offentlig forvaltning % Helse og sosial % Undervisning % Offentlig administrasjon/forsvar % Geografiske variasjoner: Stor offentlig sektor i Trondheim med St. Olav og NTNU (helse og utdanning) som motorer. 37 Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

38 Variasjon i næringsstruktur mellom fylkene: Sterk industri i Møre og Romsdal, mens bygg og anlegg, varehandel og finans er tyngdepunkt i Trøndelag BNP for bransjer i 2010 fordelt på fylker Største fylke Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romdal Industri Varehandel Bygg og anlegg Finans Jordbruk Olje og gass Kilde: SSB, statistikkbanken BNP Fylkesfordelt

39 Trondheim er en attraktiv region: 69% kan tenke seg å flytte til Trondheim Undersøkelse viser at Trondheim er den storbyregionen i Norge som flest mennesker kan tenke seg å flytte til Trondheim 69% Kort om kunnskap og utdanning i Trondheim Trondheim har ca studenter der hovedtyngden er innenfor teknologiske fag (NTNU og HiST) Stavanger Bergen Kristiansand 47% 44% 49% NTNU har ca 4700 ansatte NTNU er rangert som et av Europas ledende universitet for industriell forskning og utdanning Sintef er Europas fjerde største oppdragsforskningsinstitutt og har ca 2000 ansatte Oslo 33% 79% av de spurte mener at Trondheim har attraktive jobber for de med høyere utdanning. 85% av norsk næringsliv oppgir NTNU og SINTEF som foretrukken samarbeidspartner. 39 Kilde:

40 Innbyggere: Vi er nå nesten innbyggere i regionen, med en snittvekst på ca 1% siste fem år som er på nivå med nasjonale veksttall Antall innbyggere i regionen i tusen Innbyggere fordelt på regioner 664,6 +1% 671,5 678,7 686,5 694,9 698,1 Under til Over Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

41 Befolkningsveksten fra 2008 ligger i snitt på 4,3% for regionen (noe under nasjonale tall). Sunnmøre og Trondheim og omegn drar opp snittet Befolkningsvekst fra 2008 til 2012 viser at vi fortsatt får en sentralisering der befolkningstette områder øker mer enn distriktene Under 2% 2% til 5% Over 5% 5,8% 3,9% 2,6% 3,2% 7,6% 2,0% 2,3% 3,4% Befolkningsvekst i perioden fra 2008 frem til Q Befolkning Endring Sunnmøre 5,8 % Romsdal 3,9 % Nordmøre 2,6 % Sør-Trøndelag Kysten 3,2 % Trondheim og omegn 7,6 % Sør-Trøndelag Innlandet 2,0 % Namdalen 2,3 % Innherred 3,4 % Møre og Romsdal 4,7 % Sør-Trøndelag 6,2 % Nord-Trøndelag 3,1 % Regionen samlet 5,0 % Norge 6,5 % Endring i boligbygging første to kvartaler 2013 sammenlignet med snittet siden Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

42 Befolkningsvekst: Stabilt stigende vekst i regionen. Sør-Trøndelag har den sterkeste veksten gjennom vekst i Trondheim. Sunnmøre trekker opp Møre og Romsdal Akkumulert befolkningsvekst ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag ,2% 4,7% 3,1% Vekst på 6,2% i Sør-Trøndelag ligger på nivå med den nasjonale veksten. Vekst i Trondheim på 7,6% bidrar til å trekke opp snittet for fylket Møre og Romsdal ligger noe under nasjonale vekst tall, her er de Sunnmøre som bidrar til å trekke opp snittveksten med en vekst på 5,8% Nord-Trøndelag har en noe svakere utvikling og det er namdalsregionen som trekker ned snittet med en vekst på bare 2% 42 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

43 Befolkningsvekst mot 2020 Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir befolkningsmengde og befolkningsvekst Sterk befolkningsvekst i Trondheim og på Sunnmøre frem mot Trondheim i en særstilling og vil vokse til over innbyggere Befolkning 2013 og anslag på vekst i de økonomiske regionene fra 2013 til % 12% 9% NAMDALSREGIONEN NORDMØRE SUNNMØRE TRD OG OMEGN ROMSDAL INNTRØNDELAG 6% Sør-Trøndelag INNLANDET Sør-Trøndelag KYSTEN 3% 0% Innbyggere Kilde: SSB. Befolkningsvekst høyt anslag, inndeling av markedsområder på geografi SMN Data. Grønn indikerer sterk vekst, hvit nøytral vekst, rød svak vekst Befolkning 2013

44 Befolkningskonsentrasjon: 55% av befolkningen bor i de 10 største kommunene i regionen, her vil også den største veksten komme i årene fremover Fordeling av folketall for 83 kommuner i regionen Befolkning 10 største kommuner 100% Trondheim Ålesund % 45% Molde Stjørdal Steinkjer Levanger Melhus Verdal største kommuner 73 neste kommuner Sum Malvik Namsos De 10 største tettstedene/kommunene i Trøndelag og Nordvestlandet utgjør 55% av innbyggertallet og har de siste 10 årene vokst med 13% mot 10% for de øvrige 73 kommunene i regionen. I 1950 var det 43% av befolkningen som bodde i de 10 største kommunene. 44 Kilde: SSB, kommuner i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

45 Boligbygging: Antall igangsatte boliger har økt med over 50% det siste året sammenlignet mot snittet for de fire siste årene Sterk økning i boligbygging siste år i forhold til snittet siste fire år. Trondheim, Nordmøre og Inntrøndelag har sterkest vekst. 12% 27% 155% 41% 78% 31% 1% 113% Det bygges et økt antall boliger, spesielt i Trondheim med nær dobling. Igangsatte boliger Snitt Q2.08 Q2.12 Q2.12 Q2.13 Endring Sunnmøre % Romsdal % Nordmøre % Sør-Trøndelag Kysten % Trondheim og omegn % Sør-Trøndelag Innlandet % Namdalen % Inntrøndelag % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % 45 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

46 Boligbygging: Sterk utvikling i antall boliger som bygges, spesielt i Sør- Trøndelag hvor vi anslår opp mot en tredobling fra nivåene i 2009 til 2011 Antall boliger per fylke Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sterk økning i boligbygging i Sør-Trøndelag, utflating i Møre og Romsdal på et forholdsvis høyt nivå, mens Nord-Trøndelag utvikler seg noe mer moderat Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

47 Vekst i boligbygging Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir befolkningsvekst og vekst i boligbygging. Boligbygging/befolkningsvekst: Folketallet har vokst sterkere i Sør-Trøndelag enn boligbyggingen de siste 12 årene. Det må bygges mer bolig spesielt i Trondheim Vekst i befolkning og boligbygging fordelt på fylker Flere boliger enn befolkningsvekst Folketallet i Sør-Trøndelag har økt med personer, mens det bare er bygd boliger i samme periode Bedre balanse i Nord-Trøndelag der folketallet har økt med 6500 og antall boliger med 7100 og i Møre og Romsdal der folketallet har økt med og antall boliger med Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Befolkningsvekst Færre boliger enn befolkningsvekst Fylke Folkevekst Boligvekst Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Kilde: SSB Befolkningsvekst og igangsatte boliger

48 Sysselsettingsandel: Høy andel i Trondheim og omegn med 55%. Lavest sysselsetting finner vi på Innherred med 43% Antall sysselsatte i forhold til befolkning. Sysselsatte/Befolkning Andel 2012 Under 45% 45 til 50% Over 50% 50% 47% 47% 47% 55% 46% 43% 49% Sunnmøre 47 % Romsdal 50 % Nordmøre 47 % Sør-Trøndelag Kysten 47 % Trondheim og omegn 55 % Sør-Trøndelag Innlandet 46 % Namdalen 49 % Innherred 43 % Møre og Romsdal 48 % Sør-Trøndelag 53 % Nord-Trøndelag 43 % Regionen samlet 49 % Norge 51 % Nordal, Sykkylven og Sula har høyest sysselsettingsandel. Meråker og Verran har høyest andel arbeidsledige. Verran og Leka har høy andel pensjonister med 33%. Bykommuner og kommuner rundt byene har den største andelen under utdanning med ca 10% av innbyggerne i eksempelvis Malvik, Klæbu og Trondheim. 48 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

49 Sysselsetting: Sør-Trøndelag har den høyeste andelen sysselsatte av fylkene med 53% av befolkningen. Trondheim på topp med 55% Andel sysselsatt av befolkningen fylkesvis 54,00% 52,00% 50,00% 48,00% 46,00% 44,00% 42,00% Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Økende andel av befolkningen er sysselsatt i Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag, Møre og Romsdal viser en stabil utvikling. Sør-Trøndelag har den høyeste andelen av befolkningen sysselsatt med 53%. Nord-Trøndelag har en lavere andel med 43% 40,00% Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

50 Vekst i sysselsetting Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir vekst i sysselsetting og befolkningsvekst Sysselsetting: Lavere vekst i de fleste områdene i regionene enn for Norge samlet. Trondheim og omegn trekker opp snittet for regionen 8% Sysselsatte Endring Sunnmøre % 6% 4% 2% TRD OG OMEGN NAMDALSREGIONEN INNTRØNDELAG SUNNMØRE NORDMØRE ROMSDAL Romsdal % Nordmøre % Sør-Trøndelag Kysten % Trondheim og omegn % Sør-Trøndelag Innlandet % Namdalen % Inntrøndelag % Sør-Trøndelag KYSTEN 0% Sør-Trøndelag INNLANDET Befolkningsvekst % 0% 2% 4% 6% Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % Befolkning Kilde: SSB Sysselsetting og folkemengde per kommune.

51 Ledigheten som andel av befolkningen mellom år er under 2% for hele regionen. Problemet er i større grad å sikre kompetent arbeidskraft Lav ledighet sammenlignet med nasjonale tall. Noe økning i ledighet siste periode, men fra lave nivåer. 1,8% 1,5% 1,5% 1,6% 1,8% 1,4% 1,5% 1,8% Ledige som andel av befolkningen Q Befolkning ledige år Andel Sunnmøre ,8 % Romsdal ,5 % Nordmøre ,5 % Sør-Trøndelag Kysten ,6 % Trondheim og omegn ,8 % Sør-Trøndelag Innlandet ,4 % Namdalen ,5 % Innherred ,8 % Møre og Romsdal ,6 % Sør-Trøndelag ,7 % Nord-Trøndelag ,7 % Regionen samlet ,7 % Norge ,0 % Ledige som andel av befolkningen mellom år 51 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

52 Det er noe variasjon mellom statistikk fra NAV og SSB på ledighet. Avvikene fremgår av grafene under Ledige i regionen Ledige Møre og Romsdal AKU Registrerte ledige AKU Registrerte ledige 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0 % 1,5 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % ,0 % 0,5 % 0,0 % Ledige Sør-Trøndelag Ledige Nord-Trøndelag 2,5 % AKU Registrerte ledige 2,5 % AKU Registrerte ledige 2,0 % 2,0 % 1,5 % 1,5 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % 0,5 % 0,0 % ,0 % AKU = Arbeidskraftundersøkelse (SSB) / Andel av befolkning mellom år Registrerte ledige = Registrerte ledige (NAV) / Andel av befolkning mellom år

53 Utdannelse: Andelen med høyere utdannelse i regionen ligger like i underkant av nasjonale tall. Trondheim og omegn trekker opp og ligger over nasjonalt snitt. Andelen med høyere utdanning er spesielt høy i Trondheim Andelen med høyere utdannelse i gruppen år 26% Høyere utdannelse Andel av Under 25% Under 30% Over 30% 29% 29% 25% 22% 40% 23% 29% Sunnmøre 29 % Romsdal 29 % Nordmøre 25 % Sør-Trøndelag Kysten 22 % Trondheim og omegn 40 % Sør-Trøndelag Innlandet 23 % Namdalen 26 % Innherred 29 % Møre og Romsdal 28 % Sør-Trøndelag 36 % Nord-Trøndelag 28 % Regionen samlet 32 % Norge 34 % Andelen med høyere utdannelse i % av befolkning i alder år 53 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

54 Nyetableringer: Høy vekst i antall nyetableringer på Sunnmøre og Namdalen Antall nyetableringer 2012 i forhold til snittet for Over 15% Mellom 0% til 15% 0% 16% 0% 11% 11% 11% 16% 39% 15% Økning i nyetableringer 12% i regionen mot 13% i Norge. Konkurser Snitt Endring Sunnmøre % Romsdal % Nordmøre % Sør-Trøndelag Kysten % Trondheim og omegn % Sør-Trøndelag Innlandet % Namdalen % Inntrøndelag % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % 54 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

55 Nyetableringer: Stabilt og økende antall nyetableringer i regionen. Alle fylker viser en liten økning siste år Antall nyetableringer per fylke Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Forholdsvis høyt antall nyetableringer per år for regionen. Sør-Trøndelag ligger i området 3000 og økning på 500 fra Møre og Romsdal ligger med ca 2000 nyetableringer og en økning siste periode. I Nord-Trøndelag etableres det ca 1000 bedrifter per år, en svakt stigende trend siden Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

56 Vekst i bedrifter: Regionen har hatt en økning i antall bedrifter på 9% mot en økning nasjonalt på 11%. Sterkest er veksten i Trondheim og Inntrøndelag. Vekst i antall bedrifter 2009 og 2012 Mellom 0 6% Mellom 6-10% Over 10% 8% 7% 6% 5% 12% 7% 13% 6% Antall bedrifter Antall bedrifter 2009 Antall bedrifter 2012 Endring i % Sunnmøre % Romsdal % Nordmøre % Sør-Trøndelag Kysten % Trondheim og omegn % Sør-Trøndelag Innlandet % Namdalen % Inntrøndelag % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % Vekst i bedrifter vil være en kombinasjon av antall nyetableringer og overlevelsesgrad for bedriftene 56 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

57 Antall bedrifter og sysselsatte i regionen har hatt en vekst fra 2009 til 2012, som er noe lavere enn den nasjonale veksten Antall bedrifter Antall sysselsatte +4% % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Vekst i regionen sammenlignet med nasjonale tall Antall bedrifter Antall sysselsatte 10,5% 8,8% 4,2% 4,0% Norge Midt Norge Norge Midt Norge 57 Kilde: SSB Bedrifter

58 Vekst i sysselsetting Størrelse på sirkel angir antall bedrifter for hver økonomisk region, posisjon angir vekst i antall bedrifter og vekst i sysselsetting Vekst i bedrifter og sysselsetting: Trondheim evner å skape økt antall bedrifter og sysselsettingsandel. I innlandet går antall bedrifter opp, men sysselsettingsandelen ned 7,5% 6,0% TRD OG OMEGN 4,5% 3,0% 1,5% NAMDALSREGIONEN Sør-Trøndelag KYSTEN NORDMØRE ROMSDAL SUNNMØRE INNTRØNDELAG 0,0% Sør-Trøndelag INNLANDET -1,5% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% Vekst i antall bedrifter Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

59 Konkurser: Forholdsvis jevn utvikling siden Veksten ligger på minus 2% som den gjør for Norge. Antall konkurser Q Q i forhold til snittet for Q Q Under 0% Mellom 0% til 10% Over 10% -4% 18% 16% 13% -8% 20% -53% 5% En liten nedgang i antall konkurser fra 2008 Konkurser Snitt Q2.08 Q2.12 Q2.12 Q2.13 Endring Sunnmøre % Romsdal % Nordmøre % Sør-Trøndelag Kysten % Trondheim og omegn % Sør-Trøndelag Innlandet % Namdalen % Inntrøndelag % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Regionen samlet % Norge % Men, vi skal merke oss at antall konkurser har tatt seg opp den siste perioden og har de siste tre månedene en sterkere vekst enn data for siste år viser i snitt 59 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

60 Vekst i antall konkurser mot snitt siste 4 år Størrelse på sirkel angir antall bedrifter for hver økonomisk region, posisjon angir vekst i antall bedrifter og konkurser Konkurser/bedriftsvekst: Høy vekst i antall bedrifter for Trondheim og omegn og Inntrøndelag samtidig som veksten i antall konkurser er lav, gir netto tilvekst av bedrifter 30% NORDMØRE Sør-Trøndelag KYSTEN ROMSDAL Sør-Trøndelag INNLANDET INNTRØNDELAG 0% SUNNMØRE TRD OG OMEGN -30% NAMDALSREGIONEN -60% 0% 5% 10% 15% Vekst i antall bedrifter Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

61 Vekst i antall konkurser mot snitt siste 4 år Størrelse på sirkel angir antall konkurser for hver økonomisk region, posisjon angir antall konkurser og vekst mot snitt siste 4 år. Antall konkurser fordelt på regionen: Størst antall i Trondheim og på Sunnmøre, men antallet er synkende i forhold til snittet siste fire år 30% Sør-Trøndelag INNLANDET 15% ROMSDAL 0% NORDMØRE Sør-Trøndelag KYSTEN INNTRØNDELAG SUNNMØRE -15% TRD OG OMEGN -30% -45% NAMDALSREGIONEN -60% Antall konkurser i regionen siste år 61 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

62 Vekst i antall konkurser mot snitt siste 4 år Størrelse på sirkel angir antall konkurser for hver økonomisk region, posisjon angir antall konkurser og vekst mot snitt siste 4 år. Konkurser/bransjer: I antall er det flest konkurser innen bygg og anlegg og varehandel. Relativt er det størst andel konkurser innen industri, jordbruk og undervisning 40% 20% Vann og renovasjon Bergverksdrift Jordbruk Undervisning Forretning Bygg og anlegg 0% Annen tjenesteyting Vitenskapelig Overnatting Varehandel -20% Kultur Industri Fast eiendom Transport -40% Informasjon og kom. Helse- og sosial -60% Antall konkurser i regionen siste år 62 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

63 Konkurser: Stabil utvikling av antall konkurser. Fremdeles noe under nivåene fra 2008 på årsbasis. Noe økende trend i andre kvartal Antall konkurser fordelt på fylke Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Forholdsvis stabil utvikling i antall konkurser de siste årene etter finanskrisen Nivåene ligger fortsatt under nivåene vi så i K K K K K K K K K K Noe økende tendens i Q isolert kan gi signaler om økt konkurstakt ut året. 63 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

64 Møre og Romsdal har en betydelig andel av Norges eksport. Noe lavere i Sør- og Nord Trøndelag. Stor økning i Nord-Trøndelag i 2013 grunnet en stor leveranse på plattform-understell fra Kværner Verdal i juni måned. Tall i mrd Hordaland 67 Rogaland 36 Møre og Romsdal 32 Vest-Agder 27 Vestfold 24 Nordland 22 Telemark 16 Østfold 14 Buskerud 12 Sør-Trøndelag 11 Sogn og Fjordane 10 Nord-Trøndelag 9 Oslo 7 Akershus 6 Troms 5 Finnmark 5 Oppland 5 Aust-Agder 5 Hedmark 4 Møre og Romsdal Tall i mrd E2013 Nord-Trøndelag Tall i mrd E2013 Sør-Trøndelag Tall i mrd E Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

65 Norges Bank rapporterer en utflating av forventninger fra bedrifter i regionen. Norges Bank regionale nettverk region Midt, august 2013 Moderat nedgang i produksjon Utflating av investeringer Moderat vekst i sysselsetting Stabil utvikling i lønnsomhet 65 Kilde: Norges Bank, Regionalt Nettverk, region Midt august 2013

66 Regionalt nettverk Trøndelag og Nordvestlandet: Oppsummert melder bedriftene i region Midt om avtagende vekst, og at utsiktene er mer moderate enn vurderingen for ett år siden Produksjonen har økt svakt i Trøndelag og Nordvestlandet siste tre måneder. Markedsutsiktene indikerer at veksten fremover vil bli moderat. Industrien rapporterte om moderat vekst i produksjonen. Hjemmemarkedsindustrien ventet uendret vekst fremover, mens eksportindustrien ventet at veksten tiltar og blir moderat. Oljeleverandørnæringen ventet avtakende vekst fremover. Bygg og anleggsnæringen melder om moderat vekst. Varehandelen rapporterte om moderat fall i produksjonen Tjenesteyting har avtatagene vekst fra forrige runde, og rapporteres nå å ha vært moderat. Bedriftene melder om avtagende vekst og mer moderate framtidsutsikter enn på samme tid i 2012 Driftsmarginene var noe bedre enn i tilsvarende periode i fjor. Kun varehandelen rapporterte om fallende marginer. Eksportindustrien, oljeleverandørnæringen og tjenesteyting rapporterte om bedret lønnsomhet. 66 Kilde: Norges Bank regionalt nettverk august 2013, region Midt

67 Ut fra tallmateriale for økonomiske indikatorer og mer negative forventninger fra bedriftsledere, antar vi at veksten i økonomien i regionen dempes noe i tiden fremover Norge: På nasjonalt nivå ser vi at stadig flere indikatorer peker på at veksten er i ferd med å bremse opp. Bedriftene melder om svakere utsikter, og undersøkelse blant norske bedrifter viser at optimismen er avtagende. Antall konkurser i Norge har så langt i år økt med vel 16 % sammenlignet med samme periode i fjor. Husholdningene er forsiktige og sparer mer. Det gjør at detaljomsetningen blir svak, med fare for konkurser blant handelsbedrifter. Fra juli til august steg detaljhandelen med kun 0,2%, etter et fall på hele 1,3% i juli måned. Den forsiktige adferden gjør også at de er mer avventende til å kjøpe bolig, samtidig som bankene har økt boliglånsrenten. Boligprisene har begynt å falle noe og vi forventer fortsatt dempet/avtagende prisvekst. Fortsetter den svake utviklingen i norsk økonomi vil det være behov for lave renter i lang tid fremover. Regionen Trøndelag og Nordvestlandet: Kombinert med avtagende veksttakt for regionale tall og en mer dempet optimisme fra bedrifter og næringslivsledere antar vi at veksttakten i den regionale økonomien dempes noe inn i Regionen vil fortsatt ha positiv BNP-vekst, men på et noe lavere nivå enn vi har sett i perioden siden

68 Oppsummert: Det går godt i regionen og trenden er positiv på de fleste parameterne, men vi forventer en avdemping av den økonomiske veksten Parametere Befolkningsvekst Nettoinnvandring Sysselsetting Arbeidsledighet Utdanningsnivå Konkurser Nyetablerte bedrifter Boligbygging Prisutvikling bolig Det går godt i regionen, men vi forventer en avdemping av veksten Utviklingen siste periode sammenlignet med snittet siste fire år viser en positiv utvikling på de fleste parametere. Men, det har siste periode (3-6 måneder) kommer et trendskifte i dataene som peker på en avdemping og mer moderat vekst. Forventningene fra regionalt nettverk for Trøndelag og Nordvestlandet peker også på en avdemping og mer moderate vekstutsikter enn tidligere. For prisutvikling bolig viser vi til avsnittet om bygg og anlegg 68

69 Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidens bransjer i regionen Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 69

70 Bransjebarometer: Kartlegging av en rekke spørsmål knyttet til sentrale bransjer i regionen og hvordan disse bransjene bidrar til å skape verdi for regionen og kommunene Bransjebarometeret er en undersøkelse der vi har stilt en rekke spørsmål vedrørende et utvalg bransjer som er sentrale for verdiskaping og bosetting i regionen. Utvalget er totalt 3100 privatpersoner 675 bedriftsleder og 119 i politiske lederposisjoner (ordfører og rådmenn) i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Analysen kan brytes ned på ulike variabler for nærmere studie av geografiske områder eller bransjer Bransjene som er kartlagt er: Bygg og anlegg Varehandel Offentlig sektor Havbruksnæringen Maritim industri Olje og gass Jordbruk Alle spørsmål og bransjer kan brytes ned på geografi, regioner, befolkning, bedriftsledere, leverandører, politikere og alder Spørsmålene dekker: Hvilke bransjer vil vokse flere eller færre ansatte? En bransje som blir viktig for min bostedskommune? En bransje som blir viktig for Trøndelag og Nordvestlandet? En bransje som skaper verdier på sikt? En bransje som det er lønnsomt å investere i? En bransje som tar hensyn til miljøet? En bransje der ansatte tjener godt? En bransje som tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft? En bransje som får folk til å flytte til regionen? En bransje jeg vil anbefale til mine barn/barnebarn? Utdypende analyse er laget som vedlegg for interesserte 70

71 Vekstforventninger: Tror du følgende bransjer vil vokse, minke eller være stabil i forhold til antall ansatte de kommende fem årene? Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Stor tro på havbruk som vekstnæring i regionen. Olje- og gass Sterk forventning til økt antall arbeidsplasser innen olje og gass Landbruk Få har tro på at landbruk vil øke antall arbeidsplasser i årene fremover, sannsynligvis fortsatt nedgang Bygg og anlegg Flere tror på vekst innen bygg og anlegg enn nedgang Maritim industri Forventninger om økt vekst og arbeidsplasser innen maritim industri Offentlig sektor Negativ forventing til vekst og arbeidsplasser innen offentlig sektor Varehandel Forsiktig optimisme og et forholdsvis lavere antall som tror på vekst innen varehandel enn andre bransjer 71 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

72 Havbruk: Ansatte og bedriftsledere har stor tro på videre vekst. Samme gjør kommuneledelsen Tror du havbruk vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge 50 Ansatt i bransjen 79 Ansatt hos leverandør til næringen 60 Bedriftsleder Midt-Norge 60 Bedriftsleder ansatt i næringen 85 Bedriftsleder leverandør til næringen 65 Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

73 Olje og gass: Ansatte og leverandører har stor tro på videre vekst. Samme gjør kommuneledelsen Tror du olje og gass næringen vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge 56 Ansatt i bransjen 75 Ansatt hos leverandør til næringen 66 Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen Bedriftsleder leverandør til næringen 74 Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

74 Bygg og anlegg: Ansatte og politisk ledelse har større tro på bygg og anlegg de neste 3-5 årene enn bedriftsledere i næringen og leverandører til næringen Tror du bygg og anlegg vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen 33 Bedriftsleder Midt-Norge 22 Bedriftsleder ansatt i næringen 15 Bedriftsleder leverandør til næringen 10 Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

75 Maritim industri: Sterk tro på videre vekst hos ansatte i næringen samt hos kommunal ledelse. Positiv, men noe svakere forventing hos ledere i næringen Tror du maritim industri vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge 46 Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen Bedriftsleder leverandør til næringen 46 Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta Ø 47

76 Varehandel: Mer positiv forventning i befolkningen enn hos ledere og ledere hos leverandører til næringen Tror du varehandel vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen Bedriftsleder leverandør til næringen 18 Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

77 Landbruk: Samstemt negativ holdning til videre vekst i antall arbeidsplasser innen landbruket. Hverken ansatte, leverandører eller politikere har tro på vekst Tror du landbruket vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen Bedriftsleder Midt-Norge Bedriftsleder ansatt i næringen Bedriftsleder leverandør til næringen Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

78 Offentlig sektor: Negativ forventning til vekst og antagelse om færre arbeidsplasser i alle spurte grupper. Mer negativ forventning hos politisk ledelse enn i befolkningen Tror du offentlig sektor vil vokse, det vil si flere eller færre ansatte i årene fremover Befolkning Midt-Norge -7 Ansatt i bransjen Ansatt hos leverandør til næringen -5-3 Bedriftsleder Midt-Norge -19 Bedriftsleder ansatt i næringen -9 Bedriftsleder leverandør til næringen -37 Kommuneledelse Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

79 Vil bli viktigere for min bostedskommune Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Store geografiske forskjeller, ved kysten oppfattes havbruk ikke uventet som meget viktig Olje- og gass Spesielt i Trondheim og på Sunnmøre oppleves betydningen av olje og gass som stor fremover Landbruk Landbruket oppfattes som viktig i distriktet, men har en lavere andel som tror på næringen fremover Bygg og anlegg Bygg og anlegg oppleves som viktig for kommunene, spesielt på Ørlandet ser vi en sterk positiv tendens Maritim industri Offentlig sektor Ikke uventet er det geografiske forskjeller der spesielt Sunnmøre ser denne næringen som viktig for kommunen Negativ forventning til nye arbeidsplasser, en offentlig sektor oppleves som viktig for kommunen Varehandel Varehandel oppleves som viktig for kommunene i alle geografiske områder 79 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

80 Vil bli viktigere for Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Olje- og gass Landbruk En større andel av befolkningen antar at havbruk blir viktigere for Trøndelag og Nordvestlandet Olje og Gass vurderes som den sektoren som vil få størst fremtidig betydning for Trøndelag og Nordvestlandet Landbruket har betydning for kommunene, men for regionen antas den å ha mindre betydning Bygg og anlegg Bygg og anlegg er viktig for regionen men fikk sterkere utslag på betydning for lokale økonomier Maritim industri Maritim industri forventes å øke betydningen for regionen Offentlig sektor Offentlig sektor antas ikke å ha sterk betydning for regionen som helhet Varehandel Varehandel er viktig for kommunene, men i mindre grad viktig på et regionalt nivå 80 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

81 Skaper verdier for Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Havbruk vurderes til å være en viktig sektor for å skape verdier Olje- og gass Olje og gass får sammen med havbruk og maritim sektor høyest utslag på verdiskaping Landbruk Landbruket oppfattes som å skape verdi, men i mindre grad enn andre bransjer Bygg og anlegg Noe ulik oppfatning av hvilken verdiskaping bygg og anlegg bidrar med Maritim industri Maritim industri forventes å bidra med verdiskaping for regionen fremover Offentlig sektor Offentlig sektor får lavest uttelling i forhold til antatt verdiskaping Varehandel Varehandel vurderes i mindre grad enn andre bransjer å skape verdi 81 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

82 Lønnsomt å investere i Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Havbruk vurderes som en lønnsom bransje å investere i Olje- og gass Olje og gass vurderes som den mest lønnsomme bransjen å investere i fremover Landbruk Få har tro på at landbruk vil være en lønnsom investering fremover Bygg og anlegg Bygg og anlegg ligger på snittet i forhold til antatt lønnsomhet fremover Maritim industri Maritim industri vurderes sammen med Havbruk og olje/gass å være en lønnsom sektor å invester i Offentlig sektor Offentlig sektor får lavest uttelling i forhold til fremtidig lønnsomhet på investeringer Varehandel Varehandel scorer forholdsvis lavt på investeringspotensial fremover 82 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

83 Base: Totalt Tar vare på miljøet Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Havbruk havner på gjennomsnittet i forhold til miljøet og ser ut til å ha styret sin miljøprofil Olje- og gass Olje og gass får sammen med varehandel laveste score på miljøhensyn Landbruk Landbruket vurderes å være den bransjen som best ivaretar miljøet Bygg og anlegg Bygg og anlegg kommer ut noe under snittet og bør arbeide med sin miljøprofil Maritim industri Maritim industri vurderes ikke til å ligge i forkant av miljø og får en score noe under snittet Offentlig sektor Offentlig sektor vurderes til å være god på å ivareta miljøaspektet Varehandel Varehandel scorer lavt på miljøaspektet og bør vurdere sin profil her 83 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

84 Tiltrekker seg utdannede folk til Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Scorer noe under gjennomsnittet på tiltrekningskraft av høyt utdannede Olje- og gass Vurderes å være en magnet på å tiltrekke seg høyt utdannede Landbruk Lav andel Bygg og anlegg Noe under snittet Maritim industri Viktig bransje for å tiltrekke høyt utdannet arbeidskraft Offentlig sektor Til tross for høyt utdanningsnivå får ikke offentlig sektor uttelling, forholdsvis store geografiske forskjeller Varehandel 7 21 Varehandel scorer på nivå med landbruk og vurderes ikke som en kompetansenæring 84 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

85 Ansatte tjener godt Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Næringen antas å betale sine ansatte godt Olje- og gass Får den høyeste scoren Landbruk 7 7 Forventet lavt lønnsnivå i landbruket Bygg og anlegg Noe under snittet Maritim industri Er sammen med olje/gass den næringen der man antar at man betaler sine ansatte best Offentlig sektor Får en forholdsvis lav score Varehandel Lav forventning til lønnsnivå i varehandel 85 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

86 Får folk til å flytte til Trøndelag og Nordvestlandet Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Havbruk er viktig for å tiltrekke seg innflyttere Olje- og gass Olje/gass vurderes som den viktigste bransjen for å tiltrekke seg arbeidskraft og innflytting Landbruk Lavest andel av bransjene Bygg og anlegg Bygg og anlegg vurderes som viktig for å tiltrekke seg innflyttere Maritim industri Maritim industri er den nest viktigste bransjen for å tiltrekke seg innflyttere til regionen Offentlig sektor Offentlig sektor vurderes ikke som attraktiv nok til at man flytter for å få jobb her Varehandel Nest laveste andel etter landbruk 86 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

87 Ville anbefalt mine barn/barnebarn Base: Totalt Befolkning Bedriftsmarked Kommuneledelse Havbruk Vurderes som en fremtidsbransje for barn/barnebarn Olje- og gass Får igjen den største andelen som vil anbefale bransjen Landbruk Noe høyere andel som vil anbefale enn det vi har sett på andre spørsmål om landbruk som bransje Bygg og anlegg En bransje der man ser det som positivt for barn/barnebarn Maritim industri Sammen med olje/gass den bransjen som flest ville ha anbefalt sine barn Offentlig sektor Til tross for lav score på en rekke av spørsmålene er offentlig sektor en bransje som blir anbefalt Varehandel Varehandel komme forholdsvis dårlig ut og ligger faktisk noe under landbruket 87 Kilde: SpareBank 1 SMN Bransjebarometer 2013/Norfakta

88 Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som fremtidsbransjer i regionen Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 Lønnsomhet, forventninger 88

89 Norge: Optimismen flater ut blant ledere i norsk næringsliv. Forventningsindikatoren ligger på nivå med 2010/2011 Tidsserie for ansatte - Norge Tidsserie for omsetning - Norge Tidsserie for lønnsomhet - Norge Forventningsindikator 89 Kilde: Sparebank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

90 Ansatte: Bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet har en noe avdempet vurdering av behovet for økt arbeidskraft i perioden vi går inn i "Tror du din bedrift i løpet av de neste 12 månedene vil ha flere ansatte enn i dag, færre ansatte eller like mange? Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Flere ansatte Like mange Færre ansatte Flere ansatte Like mange Færre ansatte Flere ansatte Like mange Færre ansatte 90 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

91 Omsetning: Færre ledere tror på økt omsetning neste 12 måneder, men totalt sett en positiv holdning til fremtiden Tror du omsetningen i din bedrift i løpet av de neste 12 måneder vil øke, reduseres eller forbli uforandret? Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert 91 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

92 Lønnsomheten: Forventes av et flertall lederne å øke eller holde seg stabilt på dagens nivåer, men mindre positivt enn for et år siden "Tror du lønnsomheten i din bedrift i løpet av de neste 12 månedene vil bedre seg, bli dårligere eller forbli uforandret? Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert Øke Uendret Redusert 92 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

93 Oppsummering for regionen: Forholdsvis lave forventinger til økt sysselsetting, noe mer positivt i forhold til økt omsetning Indekser for forventning fordelt på fylker og regionen samlet Flere ansatte Økt omsetning Økt lønnsomhet Forventning Møre og Romsdal 20,0 46,2 35,1 33,8 Sør-Trøndelag 24,9 43,5 34,8 34,4 Nord-Trøndelag 17,4 42,4 29,2 29,7 Hele regionen 20,8 44,0 33,0 32,6 93 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

94 Langtidstrenden for forventingene synker noe, men er fremdeles på er relativt høyt nivå. Noe lavere fremtidstro i regionen enn gjennomsnittet nasjonalt Forventing Møre og Romsdal Forventing Sør-Trøndelag Forventing Nord-Trøndelag Forventing Norge Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

95 Total forventningsindikator for fylkene i regionen er lavere enn i 2013 og lavere enn gjennomsnittet nasjonalt. Vi er blitt noe mer pessimistiske til fremtiden Total fremtidsindikator basert på svarene i forhold til de som forventer økning eller nedgang i sysselsetting, omsetning og lønnsomhet Sterkest nedgang i Møre og Romsdal fra Relativt lavere nivåer i Nord- Trøndelag enn i resten av regionen. Ledere i regionen har en noe lavere forventning til det neste året enn ledere nasjonalt Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 95 Kilde: SpareBank 1 Bedriftsbarometer, Sentio Research, sept 2013

96 Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som vekstbransjer og vurdering av viktige spørsmål for bransjene Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 96

97 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og gass 9 Offentlig sektor 97

98 Variert næringsstruktur danner fundamentet for fremtidig verdiskaping. Regionen har fire av de ti øverste plassene i NHOs Nærings-NM Nr NHOs Nærings-NM Stavangerregionen Dalane Trondheimsregionen Bergen Øvre Romerike Søre Sunnmøre Kystgruppen Ålesundregionen Oslo Midtre Namdal Plasseringer på NHOs Nærings-NM for regioner 98 Kilde: NHO Nærings NM

99 Med landsdelens desidert størst rådgivningsmiljø for næringslivet har SpareBank 1 SMN bygd opp seks unike kompetansesentre i Trøndelag og Nordvestlandet Bygg/Anlegg/ Eiendom Bygg o Fiskeri/Havbruk Forskningsbasert industriutvikling Kunnskap om bransjer og sektorer Analyser og bransjerapporter Landbruk Olje/Offshore Offentlig Dialog med kunder og samarbeidspartnere 99

100 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 100

101 Det er nå 9400 jordbruksbedrifter i regionen, en nedgang på 35% siste 12 år. Størst antall som driver med storfe med ca 4000 bruk Landbruksbedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag -35% fordelt på type landbruksbedrift Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag Storfe Sau Svin Høner 101 Kilde: SSB, Strukturstatistikk

102 Nord-Trøndelag er en betydelig leverandør av kjøtt, og er nest største fylke i total kjøttproduksjon, Sør-Trøndelag på femte plass og Møre og Romsdal på niende Total kjøttproduksjon i tonn Total svin i tonn Total storfe i tonn Rogaland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Sør-Trøndelag Oppland Vestfold Nordland Møre og Romsdal Akershus og Oslo Sogn og Fjordane Hordaland Buskerud Telemark Vest-Agder Troms Romsa Aust-Agder Finnmark Rogaland Nord-Trøndelag Hedmark Østfold Vestfold Oppland Nordland Akershus og Oslo Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Aust-Agder Troms Buskerud Vest-Agder Finnmark Rogaland Oppland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Hordaland Buskerud Vgder Akershus og Oslo Østfold Troms Telemark Vestfold Aust-Agder Finnmark Tabell: 04181: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat (tonn) (F)

103 Nest størst på fjørfe: Nord-Trøndelag er nest største leverandør av kjøtt fra fjørfe nasjonalt Produksjon av fjørfe Østfold Nord-Trøndelag Rogaland Hedmark Sør-Trøndelag Vestfold Akershus og Oslo Buskerud Oppland Hordaland Telemark Aust-Agder 92 Vgder 92 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 76 0 Nordland 0 Troms 0 Finnmark 0 I 1992 spiste hver nordmann ca 4 kyllinger i året I 2012 spiser hver nordmann kyllinger i året 103 Tabell: 04181: Offentleg kjøtkontroll. Slakt godkjende til folkemat (tonn) (F)

104 Prognose kjøtt og egg 2013: Underskudd på storfe og sau, mens det er overproduksjon av svin og egg Prognose for 2013, produksjon og salg Produksjon Anslag import Salg Markedsbalanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Prognosene antyder forholdsvis stor ubalanse med underskudd for storfekjøtt og til en viss grad overskudd for gris. 104 Kilde: Nortura

105 Produksjon og prognose melk, sterk økning i produsert volum Holdes på omtrent samme nivå også i 2013 og inn mot 2014 Utvikling i mill. liter melk Økning i melkeproduksjon Meierileveransen til og med oktober 2012 var ca 41 mill. liter mer enn tom. oktober Årsaken var mulighet til å produsere 3% mer av kvoten, økt avdrått og noe økt antall melkekyr. For kvoteåret 2013 forutsettes det uendrede kvoter og produksjon inntil 4% over kvoten uten overproduksjonsavgift Etter drøftinger med jordbruksorganisasjonene har Landbruks- og matdepartementet vedtatt endringer i kvoteordningen, som innebærer at melkeprodusentene i 2012 kunne øke produksjon med 3 prosent 105 Kilde: Tine.no

106 Tusener Nedbygging og automatisering i landbruket, større bruk, færre bønder og økt automatisering forskning og utvikling gir effekter i landbruket Landbruksbedrifter i Norge Fra kroppsarbeid til melkeroboter Siden 1950-årene har gjennomsnittlig bruksstørrelse økt, mens det er blitt færre bruk. norsk jordbruk har blitt så å si fullstendig mekanisert. Og antall personer beskjeftiget i jordbruket er sterkt redusert Nedbyggingen i landbruket er en utvikling vi ser over hele landet, og den er størst utbredt i sentrale strøk. På landsbasis var det for 20 år siden mer enn gårdsbruk i Norge. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil antallet være nede i bruk om et par tiår. 106 Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

107 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 107

108 Fisk totalt OECD antar at produksjonen av fisk totalt vil øke med ca 1,3% per år der oppdrett vil vokse med 2,5% og øke sterkere enn fangst Produksjon av fisk globalt i millioner tonn på verdensbasis og prognose mot 2022 Fangst Oppdrett 104,5 59,6 44,9 161,9 93,6 68,3 +54,9% +51,9% 165,9 94,2 71,7 173,9 95,5 78,4 181,1 95,9 85,1 Ca 25 kilo fisk per innbygger globalt. Fordelt med ca 13 kilo fra fangst og 12 kilo fra oppdrett. Land i Asia konsumerer ca 1/3 av fisken i verden Gitt prognosene fra FNs matorganisasjon (FAO) skal produksjonen av fisk fra oppdrett øke med 24% mot 2022, en økning på nesten 20 millioner tonn. Oppdrett står nå for 47% av verdenes fiskeproduksjon. 108 Kilde: OECD, Agriculture

109 Trøndelag og Nordvestlandet står for 40% av den totale fiskemengden i landet. Nedgang i bestand på ca 6 millioner, tapt antall fisk nasjonalt på ca 43 millioner Endring i antall fisk i Norge i i millioner fisk Oppdrett Regionen Resten av Norge Beholdning Tilgang (utsatt) Uttak Tap Beholdning Alle fiskearter (laks står for ca 94% og ørret for ca 6%). Tap beregnes i forhold til gjennomsnittlig beholdning i løpet av året og utgjorde i 2012 ca 11% 109 Kilde: SSB, Beholdning av levende matfisk 2012

110 Oppdrett Antall matfisktillatelser ligger nå nasjonalt på ca 1100, hvor 35% ligger i Trøndelag og Nordvestlandet. Med et begrenset antall matfisktillatelser vil prisnivået på eksisterende tillatelser kunne stige Antall tillatelser i Norge 1994 til 2012 Fordeling 2012 Midt-Norge Resten av Norge Trøndelag og Nordvestlandet ; 35 % ; 65 % Resten av Norge Kilde: SSB, antall tillatelser i drift

111 Store fiskebeholdninger i regionen: Beholdningen størst i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Laks er effektiv utnyttelse av ressursene for å produsere mat Oppdrett Beholdning av fisk i regionen 2012 Effektiv matproduksjon Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Laks krever bare 1,2 kilo biomasse for å produsere 1 kilo mat, mens ku krever 8 kilo og gris 3 kilo Biomasse for å produsere 1 kilo mat: Nord-Trøndelag ,2 kilo 3 kilo 8 kilo Hele regionen Laks Regnbueørret Torsk Kveite 111 Kilde: SSB

112 Oppdrett Trøndelag på topp: 6 av 10 kommuner på topp 10-listen av beholdning av fisk. God utnyttelse av kapasitet i oppdrettsanleggene Færre foretak mer fisk 10 på topp i beholdning av fisk Frøya 15,4 Hitra 12,6 Nærøy Austevoll Flatanger Finnøy Rødøy Vikna Kvinnherad Roan 9,4 8,1 7,8 7,7 6,6 6,4 6,3 6,2 Antall foretak og millioner fisk per Millioner fisk, trøndelagskommuner i blått 112 Kilde: SSB

113 Oppdrett Sterk vekst i eksport av laks. Prisen på fersk laks har gått ned i 2013 grunnet overskudd av laks. Vi tror prisen øker frem mot juletider grunnet økt etterspørsel. Eksport av laks (tonn) Kiloprisfersk laks ,7 Sterk økning i eksport av laks siste 12 år. Økning fra like over tonn til nesten tonn. Noe variasjon i laksepriser, men har holdt seg i båndet 30 til 45 kr i de siste årene. 113 Kilde: SSB Eksport av laks

114 Sterk vekst i eksport av laks spesielt til Russland. Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010 bidro til 330 millioner kr i tapt lakseeksport Oppdrett Største eksportland oppdrettsfisk i mill NOK og endring i prosent fra 2008 Russland Frankrike Polen Eksport av oppdrettsfisk fra Norge til Kina i millioner kr % Danmark Sverige Japan Spania Storbritannia Tyskland Nederland Kinesiske myndigheter meldte reaksjoner på at Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i Preger eksporttallene av oppdrettsfisk. 114 Kilde: EFF, Seafood.no

115 Oppdrett Store aktører innen havbruk i Trøndelag og Nordvestlandet bidrar til utvikling av næringen og verdiskaping i regionen Salmar Farming: Driftsinntekt: 1,7 mrd Lerøy Midnor: Driftsinntekt: 1,1 mrd SinkabergHansen: Driftsinntekt: 0,7 mrd Lerøy Hydrotech AS Driftsinntekt: 0,7 mrd Midt-Norsk Havbruk Driftsinntekt: 0,4 mrd Fjordlaks Aqua Driftsinntekt: 0,3 mrd 115 Kilde: Ravninfo regnskapstall 2012

116 Verdikjeden i fiskeri fra hav til bord gir betydelig verdiskapingseffekt Fiskeri Fiskefartøy Fabrikktråler Fiskeeksport/-salg Havbruk Fiskeforedling Fangst av fisk Bearbeiding av fisk Salg/eksport Fiskebåtredere Havfiskeflåte Kystfiskeflåte Havbruksselskap Fabrikktrålredere Fiskeforedlingsbedrifter Pelagisk Hvitfisk Laks/ørret Skalldyr Fiskeeksportører Frittstående Integrert med bearbeiding/ fangst 116

117 Fiskeri Redusert fangstvolum totalt i Møre og Romsdal og Trøndelag. Relativt sterk nedgang i antall fartøy i Møre og Romsdal siden år 2000 Utvikling i fangstvolum M&R (i tonn) Utvikling i fangstvolum Trøndelag (i tonn) Antall fartøy Fangstvolum (i tonn) Antall fartøy Fangstvolum (i tonn) Redusert fangstvolum i fiskerier i Møre og Romsdal og Trøndelag. Antall fartøy har relativt gått mest ned i Møre og Romsdal, mens det i Trøndelag har blitt noe flere fartøy siden starten på 2000-tallet. Ca 10 ganger så høyt fangstvolum i Møre og Romsdal som i Trøndelag. 117 Kilde: Fiskeridirektoratet, statistikkbanken

118 Lavere antall tillatelser og fiskere de siste årene. Volum per fartøy har økt, men lavere fangstvolum totalt siden år 2000 Fiskeri Antall fiskere (hovedyrke) Antall registrerte fartøy -33% % Fangstvolum (i tonn) Antall tillatelser % % Kilde: Fiskeridirektoratet, statistikkbanken

119 Eksport av norsk fisk går hovedsakelig til europeiske land. Forholdsvis lav andel eksport til land i nye vekstøkonomier i Asia. Totalt fisk Eksport av norsk fisk (tall i mill): Type fisk: Russland Frankrike Polen Danmark Sverige Storbritannia Japan Kina Tyskland Portugal Spania Nederland Ukraina Italia Litauen USA Brasil Finland Laks Torsk Sild Annen fisk Makrell Sei Ørret Hyse Eksport til øvrige land ikke nevnt i graf: Kilde: SSB, Eksport av fisk, etter land/handelsområde/verdensdel

120 Totalt fisk Møre og Romsdal har et stort antall fiskeeksportører og evner å gjøre internasjonal forretning ut av havbruk/fiskeri, noe lavere eksportvolum fra Trøndelag Fastlandseksport av fisk (mill) Utvikling i eksport av fisk (mill) Møre og Romsdal Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Troms Finnmark Rogaland Nord-Trøndelag Oslo Vest-Agder Østfold Telemark Vestfold Hedmark Buskerud Akershus Aust-Agder Oppland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 120 SSB: Fastlandseksport, etter produksjonsfylke og varegruppe

121 Fiskeri Et bredt spekter fartøy spesialtilpasset for ulike typer fiske Fartøytype Redskap Fiskerier Sjark Kystfartøy Garn, line, juksa, teine, not, reketrål Not, line, garn, trål, snurrevad Torsk, sei, hyse, krabbe, brisling, makrell, reke Sei, hyse, torsk, lodde, makrell, sild, brisling Ringnotfartøy Ringnot Sild, makrell, lodde, brisling Tråler/ringnot Pelagisk trål, ringnot Lodde, sild, makrell, brisling, kolmule Industritråler Pelagisk trål Sild, tobis, øyepål, kolmule, sei som bifangst Reketråler Trål Reke Fabrikktråler Torske- og reketrål Torsk, sei, hyse, reke, blåkveite som bifangst Ferskfisk-/frysetråler Torske-, sei- og reketrål Torsk, sei, hyse, reke, blåkveite som bifangst Autolinefartøy Line, garn Torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite 121 Kilde: Fiskeridirektoratet: Oversikt over ulike fiskefartøy og fangstredskap

122 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 122

123 Bygg og anlegg Positiv utvikling, spesielt innenfor boligmarkedet siste år Veksten i bygge- og anleggsinvesteringene stoppet tilnærmet helt opp i 2008 og falt kraftig i 2009 og I løpet av 2011 snudde trenden og det var igjen vekst i bygge- og anleggsnæringen. Dette forsterket seg i løpet av 2012, og vi ser nå at det er store ordrereserver innenfor både bygg- og anleggssektoren Aktiviteten forsetter å øke spesielt innenfor boligutbygging i sentrale strøk. Alle større aktører har høy aktivitet og solide ordrereserver Men, bransjen er fortsatt preget av konkurser. Statistikken viser at det er en økning i antall konkurser de siste to årene. Kraftigst er veksten i antall i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag 123

124 Bolig Det bygges for få boliger i Norge i forhold til befolkningsveksten. Dette er en av driverne bak boligprisutviklingen Boligbygging og befolkningsvekst i Norge 124 Kilde: Norges Bank

125 Bolig Boligbygging: Høy vekst i antall iverksatte boliger i regionen Antall iverksatte boliger i perioden 2. kvartal 2008 til og med 2. kvartal 2013 M&R +17% ST NT +31% % % K K K K K K K K K K Kilde: SSB, Iverksatte boliger

126 Bolig Historisk sterk boligprisutvikling i regionen. Høyest snittpris per kvm i Trondheim. Sterkere vekst i antall husholdninger mot antall boliger forklarer noe av prisveksten. Snittpris per kvm siste 10 år Møre- og Romsdal SNITT Trondheim Resten av Trøndelag 35,0 30,0 Endring i antall boliger og husholdninger Endring antall boliger Endring i antall husholdninger 99% 25,0 20,0 14% 17,4 15,0 10,0 5,0 - jan. 02 jan. 03 jan. 04 jan. 05 jan. 06 jan. 07 jan. 08 jan. 09 jan. 10 jan. 11 jan ,5 9,2 M&R 8,7 ST 2% 4,1 4,2 NT Alle boligtyper per august Pris per kvadrat: Antall boliger og husholdninger: SSB

127 Sterk befolkningsvekst og relativt lav vekst i boligbygging bidrar til prispress på boliger i Trondheim Bolig Årlig vekst i befolkning og boligbygging Tall i tusen Vekst i befolkning Vekst boligbygging 1,6 1,6 1,9 1,6 2,3 2,1 2,3 1,8 2,9 1,9 3,5 1,1 3,9 0,7 3,5 0,6 3,3 1,0 3,1 0,9 3,6 2, Pris pr m Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

128 Nordmenn har større tro på boligmarkedet de neste fem årene enn på verdipapirer eller andre investeringer. Antar at risikoen er lavere i boligmarkedet Bolig Stor tro på avkastning av bolig Historisk utvikling OBEX og boligpriser Norge 63% Avkastning Risiko 46% 39% 26% 55% 32% 29% 59% 600,00 500,00 400,00 300,00 OSEBX Boligpriser Norge 16% 16% 200,00 100,00 Egen bolig Eiendom Høyrentekonto/ Aksjefond Enkeltaksjer utenom rentefond bolig - Nordmenn tror boliger i fremtiden vil gi høyere avkastning og lavere risiko enn aksjer. Opinion utførte nylig en undersøkelse for VFF som viser at nordmenn flest tror boliger vil stige mer enn aksjer de neste fem årene. Samtidig svarer de at boligmarkedet ikke har nevneverdig høyere risiko enn høyrente, og vesentlig lavere risiko enn aksjer og aksjefond. Årsaken til at bolig oppleves som så attraktivt kan være belåningsgraden der giring av boligen gir meget høy avkastning i forhold til den egenkapitalen som legges inn. 128 Kilde: VFF.no forventningsundersøkelse, SSB Boligprisutvikling og Oslo Børs OBEX indeks

129 Næringsbygg: Økt igangsetting av næringsbygg i 2012, noe økte leiepriser og en liten nedgang i ledig areal Næringsbygg Næringsbygg: Økt igangsetting av næringsbygg i regionen, spesielt i trøndelagsfylkene Trøndelag og Nordvestlandet: +8,5 prosent Landet som helhet: 0 prosent Kontoreiendom: Fra 2007 har leieprisnivået på kontoreiendommer i Trondheim holdt seg stabilt på i overkant av 1600 kr. per m 2 per år, men økte fra til 1700 kr. fra 2011 til 2012 (+3%) Arealledigheten i Trondheim har gått noe ned i det siste. Det forventes at arealledigheten holder seg stabil I CBD-området i Trondheim er leieprisen mellom 1400 og 2000 kr. Arealledigheten i Trondheim har gått noe ned i det siste året, fra 6,2% i august 2012 til 5,8 % i januar i år Yield-nivået innenfor næringseiendom har flatet ut og kanskje også økt noe. I distriktene er yieldnivået høyere. Yield på kontoreiendom sentralt i Trondheim vurderes å ligge på mellom 6,5-7%, mot 6-6,5% 129 Kilde: SMN

130 Næringsbygg Bygging: Totalt ble det registrert igangsatt bygging av kvm til næringsbygninger i regionen i 2012 Igangsatt bruksareal til næringsbygninger (m2 i tusen) Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Høy andel i regionen I 2012 ble 15 prosent av igangsatt næringsareal i Norge igangsatt i Trøndelag og Nordvestlandet Sammenlignet med 2011 var det en økning i samlet igangsettingen av næringsbygg på 8,5 prosent i Trøndelag og Nordvestlandet Kilde: SSB, byggeareal. Bruksareal til annet enn bolig.

131 Bygg og anlegg Økning i antall konkurser innen bygg og anlegg de siste årene. I Møre og Romsdal er veksten sterkest, men tar seg opp også i Sør-Trøndelag Utvikling i antall konkurser Økt antall konkurser siste periode Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sterk økning i antall konkurser gjennom finanskrisen, både for landet og i vår region. Nedgang i antall konkurser fra 2009, men har økt i siden Særlig Møre og Romsdal har hatt en sterk økning de siste to årene, men også tiltagende økning i Sør-Trøndelag E2013 E2013 er en framskriving av konkurser basert på at man får like mange konkurser resten av året som første halvår 131 Kilde: SSB Åpnede konkurser etter næring og fylke

132 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 132

133 Varehandel Norsk varehandel omsatte for 423 mrd kr i 2012 (unntatt motorvogner). I regionen ble det omsatt for 58 mrd kr. Det omsettes detaljhandel uten motorvogner for 58 mrd i regionen, 14% av nasjonal omsetning Omsetning i mrd og prosent Fordelt på fylker i regionen i mrd 11,1 58,3 58,3 14 % 26,4 365,1 86 % 20,8 Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Sum region 133 Kilde: SSB

134 Varehandel utgjør i antall bedrifter og sysselsatte en noe høyere andel av nasjonale tall enn omsetningen, flere mindre bedrifter og mange ansatte Varehandel 8500 bedrifter i varehandel Bedrifter i tusen 8,5 Regionen ansatte i varehandel Ansatte i tusen 44,7 Regionen Andel 13% Andel 12% Norge 65,6 Norge 367,3 15 mrd kr i lønnsutbetalinger 150 mrd kr i omsetning Lønn i mrd 14,9 Regionen Omsetning i mrd 150,6 Regionen Andel 11% Andel 11% Norge 135,1 Norge 1385,2 134 Kilde: SSB

135 Varehandel Fylkesfordeling: Varehandel utgjør en betydelig andel av sysselsetting og verdiskaping i regionen med 150 mrd kr i omsetning og nesten ansatte Antall varehandelsbedrifter Antall sysselsatt i varehandel M&R ST NR Regionen M&R ST NR Regionen Omsetning i mill Bruttoinvesteringer i mill 59,2 73,2 18,2 150, M&R ST NR Regionen M&R ST NR Regionen 135 Kilde: SSB

136 Varehandel Historisk sterk vekst i varehandelen: sterkere vekst enn BNP for Fastlands-Norge. Siden 2008 har veksten vært i snitt 3% per år Varehandelsindeks fra 1995 til 2012 (2005 =100) Omsetningsutvikling i regionen i mrd og % 2,6% 51,5 52,8 3,3% 3,2% 54,6 56,3 +4% 58,3 20,1 20,8 19,5 M&R 18,6 19,1 S-T 23,4 23,9 24,7 25,5 26,4 N-T 9,5 9,9 10,3 10,7 11, Varehandel unntatt motorvogner 136 Kilde: SSB

137 Omsetningsnivå og vekst i detaljhandel. Netthandel har hatt en vekst på 28% fra 2008 til 2012, men fortsatt relativ lav omsetning. Også høy vekst i dagligvarehandelen med en vekst på 17% Omsetning 2012 (mill) Varehandel Dagligvarehandel Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer Bøker, musikk, sport og leker Spesialforretning innen mat Netthandel og postordre 0 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Vekst i omsetning Kilde: SSB, analyse SpareBank 1 SMN

138 Varehandel Bransjer: Omsetningsvekst for de fleste segmenter, men avtagende veksttakt. Drivstoff/brensel viser nedgang Salgsinntekter per segment i mrd kr Omsetningsvekst per segment ,5 12,8 Salgsinntekt 2010 Salgsinntekt 2011 Salgsinntekt ,4 2,8 2,7 1,8 1,8 1,6 2,5 Dagligvarer er største segment med 20,5 mrd kr etterfulgt av motor og drivstoff/brensel. Klær/sko og byggevarer er ca like store med 3,4 mrd og 2,8 mrd, etterfulgt av møbler, elektro, fritid som ligger rundt 1,8 til 1,6 mrd. 138 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

139 Varehandel Bransjer: Redusert lønnsomhet for de fleste segmentene. Fritid og drivstoff har økt driftsmarginene Resultatmarginer før skatt for segmenter i regionen 6% Resultatmargin før skatt 2010 Resultatmargin før skatt 2011 Resultatmargin før skatt % 4% 4,5 % 4,5 % 3% 2% 1% 2,7 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,1 % 1,3 % 1,2 % 0% 139 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

140 Resultatmargin før skatt 2012 Bransjer: Høy vekst i omsetning innen elektro og motor, men noe lave marginer. Høyest marginer innen klær/sko og bransjen øvrig. Varehandel segmentenes omsetning, vekst og lønnsomhet til 2012 Varehandel 5,0 % 4,5 % Tekstiler/klær/sko Øvrig 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % Nærings-/nytelsesmidler Trelast/byggevarer Motor Elektro 2,0 % 1,5 % Drivstoff/brensel mv Fritid Møbler/husholdn/ jernvarer 1,0 % 0,5 % 0,0 % -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% Vekst i omsetning Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

141 Geografi: Trondheim og Sunnmøre står for 51% av varehandelsomsetning i regionen. Innherred på tredjeplass Regionenes andel av salgsinntekter fra varehandel 2012 Salgsinntekt varehandel per region Salgsinntekt 2010 Salgsinntekt 2011 Salgsinntekt 2012 Romsdal; 9% Sør-Trøndelag Kysten; 10% Sør-Trøndelag Innlandet; Nordmøre; 5% 6% Namdalen; 6% Trondheim og omegn; 36% ,8 8,0 6,2 5,2 4,2 3,1 2,8 2,3 Innherred; 13% Sunnmøre; 16% 141 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

142 Geografi: Sterkest vekst i omsetning for virksomheter på Nordmøre etterfulgt av Romsdal. Nedgang i resultatmarginer for de fleste geografiske områdene Vekst i salgsinntekter for varehandel per region Resultatmargin for varehandel per region 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% 18,4 % Salgsvekst 11 14,6 % Salgsvekst 12 11,3 % 8,2 % 8,4 % 8,3 % 6,9 % 7,4 % 7,4 % 6,3 % 6,1 % 5,6 5,4 % % 4,9 % 3,3 % -6,7 % 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 4,2 % 2,7 % 1,7 % 1,6 % 1,5 % 1,4 % 1,2 % 0,6 % 142 Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

143 Resultatmargin 2012 Geografi: Sterk vekst i omsetning på Nordmøre, men marginene er noe lave. Trondheim og omegn har de beste marginene, men noe lavere samlet vekst Varehandel: Regionenes omsetning, vekst og lønnsomhet 5,0 % Trondheim og omegn 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % Sunnmøre 2,5 % 2,0 % 1,5 % Sør-Trøndelag Innlandet Namdalen Sør-Trøndelag Kysten Romsdal Nordmøre 1,0 % 0,5 % 0,0 % Innherred -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Vekst i omsetning Kilde: Ravinfo, SMN Analyse

144 Varehandel Geografi: Snittomsetning per innbygger viser at vi bruker mye penger på varehandel. Sterk vekst i enkelte kommuner siste tre år 10 på topp snittomsetning varehandel 10 på topp endring i snittomsetning siste 3 år Ålesund Namsos Molde Rindal 34% Ørskog 18% Malvik 17% Oppdal Rennebu 17% Orkdal Volda 13% Røros Frøya 12% Ulstein Agdenes 12% Steinkjer Norddal 12% Trondheim Halsa 11% Ørland Hareid 11% Kilde: SSB

145 Varehandel Trondheim: Kjøpesenterkrigen er forsterket. Sju av de åtte største kjøpesentrene hadde nedgang i handelen per april sammenlignet med samme periode i fjor. Sterk vekst i areal for kjøpesentere Omsetning april 2013 til april 2013 City Syd % Sirkus Shopping Trondheim Torg % Solsiden kjøpesenter % Omsetning per april 2012 Omsetning per april Kilde: Adresseavisen, estate.no

146 Varehandel Grensehandel: Nordmenn la igjen ca 11,5 mrd kri grensehandel i Trøndere handler for nesten 1 milliard kr i Sverige Utvikling i grensehandel Trøndelag Grensehandel 2012 tall i millioner Sør-Østlandet Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Trøndelag 831 Nord-Norge 725 Agder og Vestlandet Kilde: SSB

147 Handelen på nett øker: Vi ser en sammenheng mellom de butikkbransjene som har nedgang i omsetning og de bransjene der kundene handler på internett Varehandel Endring i omsetning fordelt på bransjer Juli 2012-juli 2013 Andel av varekjøp på nett i 2013 Datautstyr -2,7% 8,6% Bøker -4,6% 8,9% Sko -8,3% 12,7% Internetthandel øker 10,4% 1 av 2 handler på nett hver 14. dag eller oftere. Total e-handel i perioden mai, juni og juli var på 27,2 mrd kr. Av dette utgjør varer ca 38 prosent, mens tjenester utgjør ca 62 prosent. Hver person brukte i gjennomsnitt 6930 kr på netthandel i perioden. periode. 147 Kilder: SSB vareomsetning, Virke: norsk E-handelsbarometer mai-juli 2013

148 Netthandel: Undersøkelse om netthandel i regionen viser at spesielt reiser handles på nett, etterfulgt av bøker og småelektronikk Gjennomsnittlig andel som handles på internett per bransje i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Reiser 71% Bøker Småelektronikk 30% 29% Tall for regionen samlet. Klær og sko Sportsutstyr Kontorutstyr Brune/hvitevarer Møbler, interiør Gull, ur, optikk Byggevarer 14% 12% 11% 8% 6% 5% 3% Undersøkelsen gir mulighet for å bryte ned på geografi, alder og intensjon om å kjøpe mer/mindre det neste året og hele analysen ligger som eget vedlegg. Se smn.no eller ta kontakt med en av bankens rådgivere innen næringsliv 148 Kilde: Netthandelsundersøkelse SMN/Norfakta september 2013, spurte i regionen

149 Varehandel Konkurser varehandel. Antall konkurser i varehandelen peker oppover, spesielt i Sør-Trøndelag Utvikling i antall konkurser Økt antall konkurser i varehandel Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag E2013 Antall konkurser øker i varehandel. Forholdsvis sterk vekst i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Stabil utvikling i Nord- Trøndelag *2013 er tall til og med august 2012, antatt prognose er en framskriving av antall konkurser basert på at man får like mange konkurser resten av året som første halvår 149 Kilde: SSB Åpnede konkurser etter næring og fylke

150 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 150

151 Norge: Næringslivet investerer ca 20 mrd kr i forskningsaktiviteter, mens Universitetene ligger på ca 14 mrd og instituttene på 11 mrd FOU i Norge: i løpende priser (mill NOK) Femdobling i faste priser siden Næringsliv Institutt Universitet/Høgskole Investeringer i forskning og utvikling er femdoblet i faste priser siden I løpende kroner er veksten 50 ganger. Spesielt næringslivet investerer i FoU aktiviteter og står for 44% av total FoU, Universitetene har en god utvikling, mens instituttsektoren har en noe lavere veksttakt i sine FoU-investeringer Fordeling Universitet 32% 44% Næringsliv 0 24% Institutt 151 Tabell: 03009: FoU-personale, FoU-årsverk og FoU-utgifter, etter sektor for utførelse.

152 Norge: Nesten årsverk fordelt på ansatte arbeider med FoU i Norge. Den største andelen av ressursene befinner seg i næringslivet FOU i Norge: Årsverk knyttet til FoU virksomhet Firedobling siden Næringsliv Institutt Universitet/Høgskole Antall årsverk som arbeider med FoU er nesten firedoblet siden Næringsliv har den største andelen årsverk knyttet til FoU med 42% av årsverkene, mens universitet har ca 33% Fordeling Universitet 33% 42% Næringsliv 0 25% Institutt 152 Tabell: 03009: FoU-personale, FoU-årsverk og FoU-utgifter, etter sektor for utførelse.

153 Norge: Små bedrifter står for en forholdsvis høy andel av FoU investeringene i Norge med 22%, men de store med over 500 ansatte står for 8 mrd kr (40%) Fordeling av FoU-utgifter på bedriftsstørrelse 2011 Endring siste år fordelt på bransjer Industri 10,8% Tjenesteyting 10,1% Olje og gass -6,8% Andre næringer -11,2% Over 500 Virksomheter med under 50 ansatte står for en forholdsvis stor andel av FoU med 4,5 mrd (22%) Industri og tjenesteyting har den største veksten siste år. Olje og gass ned. 153

154 Norge: Største aktør innen FoU i næringslivet i Norge er faktisk en bank Største norske FoU-bedrifter Største norske FoU-bedrifter Med de definisjoner som er benyttet i rangering av forskningsinnsats er DNB største aktør i Norge, foran Statoil. På listen over de ni største finner vi fire aktører som man kanskje ikke forbinder med forskning i det daglige DNB Telenor Visma Orkla Norsk FoU-virksomhet havner på en 17. plass av 26 land i 2012 (korrigert for næringslivets størrelse havner vi på 11. plass) 154

155 Sør-Trøndelag ligger som nummer to i midler brukt på forskning, forholdsvis lave beløp i resten av regionen. Sør-Trøndelag har nest høyest FoU per innbygger i Norge Totale FOU-utgifter per fylke i milliarder og per innbygger i kroner Oslo Sør-Trøndelag Akershus Hordaland Rogaland Troms Buskerud Vestfold Agderfylkene Østfold Telemark Møre og Romsdal Oppland Nordland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark Kilde: NIFU, statistikkbank, SMN Beregninger

156 Teknologibedrifter i Trondheimsregionen har en positiv utvikling. Over 500 bedrifter som sysselsetter over arbeidstagere Teknologibransjen i trondheimsregionen bedrifter (+4%) i regionen ansatte (+4%) 12,7 mrd kr i omsetning i 2011 (+14%) 600 mill kr i driftsresultat (+116%) Bedrifter 502 Omsetning 12,7 mrd Ansatte Resultat 0,6 mrd Totalt 246 nyetableringer siste åtte år Sum 156 Kilde: Impello-analysen 2012

157 IKT dominerer teknologibransjen i Trondheim med 39% og det er også her økningen er størst i antall nye selskaper Antall selskaper per sektor Dynamic Rock Support IKT Olje og gass Etablert i 2008 som en knoppskyting fra NTNU og leverer utstyr til gruveindustrien. Omsetningen økte med mer enn 40 ganger fra 2010 til Annen industri Tjenesteyting Energi og miljø Helse Maritim Mekanisk Marin Aptomar Snittvekst på 265 % de siste fem årene (per 2011). Leverer datasystemer for kartlegging av oljeutslipp, og systemer for søk og redning ARM Norway Fikk i 2011 en driftsmargin på 61 % av sin omsetning på 162 mill. kr. ARM designer blant annet CPU-arkitekturen til smartmobiler og nettbrett. 157 Kilde: Impello-analysen 2012

158 Nøkkeltall for teknologiselskaper i trondheimsregionen. Fortsatt positiv utvikling i antall selskaper, arbeidsplasser og økonomiske nøkkeltall Antall selskaper Omsetning 20% 16% Ikke tilgjengelig Antall ansatte Driftsresultat 14% 880% Ikke tilgjengelig Kilde: Impello-analysen 2012

159 De største selskapene målt i antall ansatte bidrar med et høyt antall arbeidsplasser i regionen Største teknoselskap i trondheimsregionen Antall ansatte Teekay Petrojarl Production AS 454 Autronica Fire And Security AS 364 Atmel Norway AS 216 Bredero Shaw Norway AS 187 CGlen Dimplex Nordic AS 183 Største underavdelinger i trondheimsreg. Antall ansatte Statoil ASA avd. Forskningssenter Ranheim 564 Aker Solutions MMO AS avd. Trondheim 354 Rambøll Norge AS avd. Trondheim 252 EVRY AS avd. Trondheim IT 222 COWI AS avd. Trondheim Kilde: Impello-analysen 2012

160 NTNU og SINTEF er sentral drivkraft for å bidra til utvikling av gode ideer som danner spiren til nye selskaper Selskaper fra NTNU og SINTEF 160 Kilde: Impello-analysen 2012

161 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 161

162 Oljeprisen har steget forholdsvis kontinuerlig siden slutten av 1990-tallet Oljepris per fat olje i faste 2013-kroner 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, CAGR: Snittvekst per år for tiårsperiodene % -7% +3% +6% 162 Kilde: OECD

163 Produksjon av olje på verdensbasis har en flat utvikling siste fem år Verdens oljeproduksjon i mrd tonn Produksjon fordelt geografisk i verden 0,3% 3,96 3,99 3,90 3,97 4, Kilde: Factbook OECD 2012, Production of crude oil, World

164 Produksjonen i Norge synker noe, men forventes å stabiliseres på et nivå rundt 1,5 millioner fat per dag. Positive anslag for funn og reserveøkninger Oljeproduksjon og prognose mot 2017 Hovedtrendene i for 2012 er: Millioner fat per dag 2,11 1,99-8% 1,80 1,68 1,53 1,47 1,52 Prognose Historisk produksjon +2% 1,56 1,55 1,57 Netto reserveøkning Erstatningsrate på 152 prosent Modning av ressurser i felt og funn God tilvekst fra letevirksomheten Full oppdatering av de uoppdagede ressursene De totale utvinnbare petroleumsressursene har økt med 445 millioner Sm Kilde: NPD (Oljedirektoratet)

165 Makroøkonomiske indikatorer for oljesektoren Oljesektoren betyr mye for verdiskaping og statens inntekter Oljesektoren betyr mye for norsk økonomi 23% 30% 29% 52% Oljesektoren sin andel av BNP Oljesektoren sin andel av statens inntekter Oljesektoren sin andel av samlede investeringer Oljesektoren sin andel av samlet eksport 165 Kilde: regjeringen.no, Perspektivmeldingen 2013

166 Direkte og indirekte virkninger: Menon anslår at oljesektoren indirekte sysselsetter i Norge, tyngdepunktet ligger ut mot havet Direkte virkninger: Design, konstruksjon, vedlikehold med ansatte fordelt på plattformer/landanlegg (45.000) og subseaanlegg (15.000). Det er ansatte knyttet til offshore maritim næring (offshorefartøy og borerigger) Operatørselskapene sysselsetter drøyt Virksomheter som leverer varer og/eller tjenester direkte relatert til leting og utvinning Til slutt er det drøyt ansatte knyttet til ulike former for støttefunksjoner. Indirekte virkninger: Innenlands sysselsettingseffekt på arbeidsplasser knyttet til oljesektoren %2031%202013%20Industribyggerne.pdf

167 Sterk økning i aktivitet i olje og gass sektoren siden 2007, sterk vekst i landbaserte arbeidsplasser i perioden. Fylker i regionen tar en posisjon i sektoren. Olje og gass-sektoren Norge Antall bedrifter 2007 og % Antall sysselsatte i tusen Offshore Landbasert % Arbeidsplasser fylkesfordelt Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Vest-Agder Sør-Trøndelag Oslo Vestfold Aust-Agder Sogn og Fjordane Telemark Nord-Trøndelag Østfold Nordland 762 Finnmark 595 Troms 318 Hedmark 100 Oppland 57 Antall bedrifter %2031%202013%20Industribyggerne.pdf

168 Relativt har Møre og Romsdal den nest største andelen av sysselsatte innen olje og gass, etter Rogaland. Nord-Trøndelag kommer relativt ut sterkere enn Sør-Trøndelag Andel av sysselsettingen i fylket knyttet direkte opp mot oljesektoren Møre og Romsdal 17% Nord-Trøndelag 7% 10% av sysselsetting i Norge er direkte knyttet opp mot oljesektoren Sør-Trøndelag 5% %2031%202013%20Industribyggerne.pdf

169 Investeringer og letekostnader: Oljedirektoratet forventer en jevn økning i investeringer fra 195 mrd kr i 2012 til 230 mrd i 2017 Investeringer og letekostnader, faktiske tall og prognose mot 2017 Leting og konseptstudier Rør og landanlegg Nye bunnfaste og flytende innretninger Nye undervannsinnretninger Eksisterende innretninger Borekostnader % Prognose % Prognose vekst % 50% 19% 17% 24% 44% Leting Rør/landanlegg Nye innretninger Nye bunnfaste innretninger Eksisterende innretninger Borekostnader Kilde: NPD (Oljedirektoratet)

170 Totalmarkedet for olje og gass anslått til 235 mrd kr i Norge i 2011 Anslag på totalmarkedet for olje og gass i Norge Lønninger, avgifter, skatt, interne transaksjoner, trekkes fra kjøp i markedet. Totalmarkedet fra oljeselskaper Kjøp fra leverandører knyttet til olje og gasssektoren i Norge Operasjonelle kostnader på 56 mrd kr, generelle kostnader på 5 mrd, ikke operasjonelle kostnader på 19 mrd. Av dette er 44 mrd kr kjøp fra leverandører Investeringer i lisenser, avgifter, rørledning, terminaler osv. 139 mrd kr er kjøp fra ulike leverandører Kostnad oljeselskaper Lønn, skatt Totalmarked Norge Kjøp fra leverandører Totalmarked 170 Kilde: Rystad Energy, Offshore Market Report 2011

171 Maritim, offshore og olje og gass er næringsklynger der vi tror verdiskapingen vil tilta ytterligere i årene fremover Utvikling av sterke næringsklynger gir fundament for videre utvikling Olje og gass i regionen : Økning i omsetning Omsetning 65 mrd. kr arbeidsplasser. 654 virksomheter Nord-Trøndelag: 54 bedrifter Sør-Trøndelag: 241 bedrifter Møre og Romsdal: 359 bedrifter +161% Gjelder maritim leverandørindustri, offshore og olje og gass. Tallene inkluderer ikke Statoil og Shell som rapporterer tall nasjonalt 171 Kilde: Impello/MOLGA analysen 2013, Olje og Gassbransjen i Trøndelag og Nordvestlandet

172 Olje/gass i regionen: 654 selskap, der 359 ligger i Møre og Romsdal. Stor bredde i sektorer og fagområder som dekkes av bedriftene innen olje og gass i regionen. Olje og gass-selskap fordelt på størrelse Olje og gass-selskap fordelt på sektor Ingen ansatte Store over 100 Mellomstore Små 0-19 Komponenter og utstyr 170 Teknisk konsulentvirksomhet 112 Støttetjenester 93 Verft og mekanisk Logistikk og supply Programvare og tjenester Subsea Vedlikehold Møre og Romsdal 130 Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Borring og brønn Leting og seismikk Oljeselskap Annet FoU Kilde: Impello/MOLGA analysen 2013, Olje og Gassbransjen i Trøndelag og Nordvestlandet

173 OMSETNING ANSATTE Over arbeidsplasser er antatt knyttet til olje og gass i regionen. Sterk vekst i antall arbeidsplasser i alle fylkene. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Største selskaper +20% % % ,4 +37% 47,1 12,2 +13% 13,8 3,3 +21% 4, Kilde: Impello/MOLGA analysen 2013, Olje og Gassbransjen i Trøndelag og Nordvestlandet

174 Regionen har kunnskapen. Evner vi å utvikle olje/gass ytterligere slik at regionen når kritisk masse og kan utvikle sterke næringsklynger som skaper verdier her? Mange gode initiativ og samarbeid mellom private, offentlige og organisasjoner. Regionen begynner å nå kritisk masse og har i Møre og Romsdal et sterkt utgangspunkt. Regionen har et fremtidig potensial innen olje/gass. 174

175 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 175

176 Økt aktivitet offshore: Det forventes fortsatt vekst i offshore. Både investering og drift forventes å utvikle seg positivt Drivere for fortsatt økt aktivitet: 176 Oljeselskapene sliter fortsatt med å nå produksjonsmål og må investere Høy forventet oljepris øker lønnsomheten av nye prosjekter Asia/Australia og Sør-Amerika (Brasil) er de sentrale driverne for veksten Nye spennende funn på norsk sokkel Offshore investeringer forventes å øke med 12% årlig fram til Herav er 4-5% ren aktivitetsvekst Driftskostnader offshore forventes å øke med 8% årlig fram til 2016 Økt vedlikeholdsmarked som følge av undervannsinstallasjoner særlig Nordsjøen 176 Kilde: IHS EOMO Sep 2012

177 Markedssegmenter innenfor Oljeservice Oljeservice Supply Subsea/ konstruksjon Standby / rescue Seismikk Brønnintervensjon Rigg AHTS PSV MPSV Spesial -fartøy Offshore servicefartøy (OSV) 177

178 Prognose for offshoremarkedet viser en økning fra 410 mrd kr i 2013 til i overkant av 540 mrd i 2018, en økning på nesten 6% årlig Prognose for omsetning innen offshore servicefartøy I mrd NOK Drivkrefter: ,7% Global etterspørsel etter olje og gass (og fortsatt høy oljepris) 2. Økt leteaktivitet offshore 3. Økt antall plattformer som skal betjenes Markedet for offshore servicefartøy forventes å gå fra 410 mrd kr i omsetning til 540 mrd frem mot En snittvekst på 5,7% årlig mot Økt fokus på leting offshore på dypere vann Omregningskurs på 5,95 per USD

179 Betydelige funn på dypt vann: Vil bidra til å drive etterspørsel etter offshore tjenester og kunnskap der Norge har komparative fortrinn Europa/Nordsjøen Greater Nom Are, ft Knarr, dubde ft Esperanza, dybe 297 ft US GoM Big Foot, dybde ft Jack/St. mao, dybde ft Lucius, dybde ft Asia/Pacific Benjarong, dybde ft Laverda, dybde ft Janglau, dybde 10,761 ft Sør Amerika Tupi, dybde ft Marim Leste, dybde ft Barracuda, ft Afrika Narnia, dybde ft Jupiter, dybde ft Makore, ft 179 Kilde: bearbeidet fra

180 Økt aktivitet på dypere vann og mer krevende områder antas å være positivt for norske offshoreselskap med sterk kompetanse på krevende farvann Land Antall felt Snitt dybde Meter Avstand fra land Kilometer Angola USA Brasil Nigeria Malaysia Norge Andre Sum Estimat % 85% Estimat % 78% Dypt vann Grunnt vann Ut fra prognoser for etterspørsel i offshoremarkedet forventer man økt leting på større havdyp og i mer krevende farvann. Dette forventes å gi en økning i etterspørsel etter offshore tjenester der operatøren har høy kompetanse og erfaring fra større dyp. Her vil norske selskaper kunne posisjonere seg og utnytte den erfaring og kunnskap de har bygd opp i Nordsjøen gjennom mange år. 180 Kilde: Clarkson Capital Market, Overview of the Offshore Supply Vessel Industry May 2012

181 Markedet for offshoreskip er fragmentert med mange mindre aktører som deler på markedet. Størst konsentrasjon i markedet utenfor USA ATHS PSV ATHS PSV Verdensdel 5 største Resten 5 største Resten Store aktører Store aktører USA Sør-Amerika 97 % 3 % 48 % 52 % 39 % 61 % 22 % 78 % Seacor, Edison, Tidewater Tidewater, Bourbon, Deep Sea Edison, Hornbeck, Tidewater Edison, Tidewater Vest-Afrika Midt-Østen Nordsjøen 55 % 45 % 19 % 81 % Tidewater, Bourbon Tidewater, Bourbon 32 % 68 % 6 % 94 % Zamil, Tidewater, Halul 29 % 71 % 22 % 78 % Solstad, Havila, Siem Tidewater, Halul Island Offshore, Havila, Rem Markedet er fragmentert og det er et stort antall aktører som deler på markedene. I USA er markedet noe mer konsentrert for ATHS, der fem av selskapene har 97% av markedet for ATHS. PSV-markedet er mer fragmentert og den største andelen for de fem største er også her i USA. (ATHS: Anker Tug Handling Supply, PSV: Plattform Supply Vessel) 181 Kilde: Clarkson Capital Market, Overview of the Offshore Supply Vessel Industry May 2012

182 Verden: Fem av de elleve største offshore-rederiene i verden ligger i Møre og Romsdal Offshorerederier AHTS PSV Nybygg Land Edison Chouest Tidewater Bourbon Offshore Gulf Offshore Mærsk Farstad Shipping DOF Hornbeck Swire Deep Sea Supply Solstad Offshore Kilder: Selskapenes Hjemmesider, per september 2013

183 Norge: De ti største offshore selskapene i Norge omsetter for 21,6 mrd kr og utgjør ca 75% av omsetningen til offshoreselskap. Variasjon i omsetningsutvikling siste to år Driftsinntekter 2012 Endring 2009 til 2012 DOF % Farstad Solstad % 21% Siem % Olympic % Havila Island % 52% Eidesvik % Østensjø % Bourbon % 183 Kilde: Ravnifo, regnskapstall 2012

184 Markedsutsikter per segment: Sterkt i subsea svakere i supply Markedssegment Rigg/brønnintervensjon Subsea/ konstruksjon Supplyfartøy (AHTS/PSV) Seismikk Utsikter Vesentlig aktivitetsøkning forventes, noe som er positivt for supplyflåten (både AHTS og PSV) IHS (tidl. ODS Petrodata) forventer full utnyttelse (95%) i perioden fram mot 2016 Sterk vekst i krevende utbyggingsområder (Nord-Europa, Afrika, Brasil og øvrige vanndyp > 100m) Prognose til 2016 på 16% årlig vekst i etterspørsel vs. 10% årlig tilbudsvekst tilsier økt behov for nye fartøy reallokering av fartøy fra mindre krevende områder og/eller fra supplyflåten og potensial for nybygg (eller modifikasjoner på eksisterende fartøy) State-of-the-art flåten er mer enn doblet på seks år og teller ca 1220 fartøy (ca inkl. nybygg) Vekst utenfor Europa bedrer markedsbalansen i Nordvest-Europa, men markedet er likevel svakt Økt etterspørsel, men overkapasitet fram til 2015 innenfor SV. Forventet bedring innen AHTS pga få nye fartøy inn i markedet Gjennomgående lavere utnyttelse av AHTS-flåten enn PSV flåten Økende etterspørsel etter seismikk gjennom Markedsutsiktene ser ifølge IHS brukbare ut, men seismikk er gjennomgående basert på korte kontrakter. Derfor vanskelig å estimere utnyttelsesgrad framover Seismikk er tidlig i offshoresyklusen og har historisk vært det området som blir rammet tidligst og hardest av en eventuell nedgang i aktivitet 184

185 Markedssyn om rater og utnyttelse. Forventning om økte rater ut fra aktivitetsnivå og byggeaktivitet Rater PSV AHTS Subsea/ konstruksjon Spot Lang kontrakt Samme nivå som 2012 Forventing om noe lavere rater enn slutningene i 2012 Forventing om økte rater pga aktivitetsøkning kombinert med få nybygg Hovedsakelig spotaktivitet. Rater for lange kontrakter ventes å øke pga få nybygg Hovedsakelig lange kontrakter. Fortsatt høye rater pga økt aktivitet innenfor subsea Fortsatt høye rater (nybygg absorbert av økt aktivitet) Seismikk Forventning om økte rater i 2013 Forventning om økte rater i 2013 Utnyttelsesgrad: Utnyttelse i spotmarkedet er ikke forventet å endres noe særlig i PSV-markedet, mens det forventes forbedret utnyttelse i AHTS-markedet 185

186 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 186

187 Det norske bankmarkedet er forholdsvis stabilt, og kundene opplever på overordnet nivå liten forskjell mellom bankene 67% Har vært kunde i mer enn 10 år i samme bank Kunder i det norske bankmarkedet 55% Bruker bare en bank 63% Har ikke fått rådgiving siste år 2 banker i snitt per nordmann 55% har personlig Rådgiver 37% Fikk rådgiving via telefon og e-post Har i hovedbank: Lønnskonto 88% Nettbank 88% Bankkort 87% 80% Opplever ikke noen fordel med fordelsprogram 5% av kundene begynte å bruke en ny bank i 2012, 8% begynte å bruke en tilleggsbank 187 Kilde: Finansbarometeret FNH, TNS Gallup, 2012

188 Kundeadferd: Økende antall kunder benytter bare digitale kanaler kunder benyttet ikke bankkontoret i 2012 Kunder som bare benytter digitale kanaler Antall i tusen +42% % av bankkundene sier de nå bare benytter digitale kanaler Brukte ikke kontor 2011 Endring 2012 Brukte ikke kontor i 2012 Besøker kontoret sjeldnere enn halvårlig Aldri og sjeldnere enn ½ årlig i prosent 67 % sier de er innom nettbanken hver uke eller oftere. Til sammenligning sier kun 5% at de er innom filialen hver 14. dag eller oftere % av bankkundene sier de besøker et bankkontor sjeldnere enn hvert halvår 188 Kilde: Dagligbankundersøkelsen 2013, TNS Gallup, Finans Norge

189 Strukturen i finansmarkedet i forhold til forvaltningskapital viser at DNB og SpareBank 1 utgjør ca 45% av det norske markedet Forvaltningskapital i prosent 2012 Forvaltningskapital i prosent 2012 Utenlandsk eid 15% Nordea 10% DNB 32% I det norske bankmarkedet er DNB størst, etterfulgt av SpareBank 1-alliansen. Utenlandske banker utgjør 25% av forvaltningskapitalen i det norske markedet. Forsikringsselskaper utgjør ca 11% Øvrige 27% 12% 4% SpareBank 1 Eika Følgende forretningsområder inngår: Bank, kredittforetak og finansieringsselskaper, Verdipapirfond samt skade- og livsforsikring 189 Kilde: Finanstilsynet, Resultatrapport for finansinstitusjoner, 2012

190 Norske banker Eika er størst i antall, men mindre i total forvaltningskapital og inntekter. Antall banker Forvaltningskapital Sum inntekter Kostnader Resultat DNB Selvstendig SpareBank Eika Kilde: FNH, Årsregnskap for norske banker, SMN Analyse

191 Sterk vekst i utlån og innskudd de siste årene, utlånsveksten har dempet seg i 2013, mens spareraten og innskuddene ser ut til å være på vei opp Totale utlån i Norge er på 1400 mrd kr Utlån i millioner M M M M M05 Totale innskudd i Norge er på 670 mrd kr Innskudd i millioner M M M M M Kilde: SSB, Finansinstitusjoner

192 Gjelden øker: Gjeld i forhold til nasjonens BNP er snart 200%. Husholdningenes gjeld i forhold til disponibel inntekt har allerede nådd 200% Gjeld ift. BNP er nær 200% 200,00 Husholdningens gjeld ift. disponibel inntekt 200,00 180,00 180,00 160,00 160,00 140,00 140,00 120,00 120,00 100,00 100,00 80, , Samlet gjeld i Norge er nå ca 5000 mrd kr. Snittvekst på nesten 8% siden midten av 80-tallet. Ca 20-30% av foretaktens gjeld er i obligasjonsmarkedet. 192 Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

193 Boligprisene stiger sterkere enn disponibel inntekt, men boligprisene viser avtagende veksttakt i 2013, forventninger om avdemping i boligprisveksten fremover Boligpriser ift. disponibel inntekt 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 Boligpriser 12 måneders utvikling 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2013

194 I forhold til lønnsveksten har boligprisene en forholdsvis moderat utvikling. Rentebelastningen i forhold til disponibel inntekt har gått ned for husholdningene Boligpriser deflatert med prisvekst/lønnsvekst Rentebelastning over disponibel inntekt Nominell 8 Mot KPI Mot lønnsutvikling Når vi ser på boligprisveksten og dekomponerer for prisvekst (KPI) og lønnsvekst ser vi at prisutviklingen er mer moderat. Justert for lønn er eksempelvis den nominelle veksten fra 2007 på 32% redusert til 7,9% og veksten på 460,7% fra 1992 blir dekomponert til 101,6 194 Kilde: Finanstilsynet Finansnæringens dag, Norges-Bank, Finansiell stabilitet 2/12

195 Utlån i regionen på ca 270 mrd kr i 2011, en snittvekst på 9,5% per år siden Sør-Trøndelag har den største andelen med 114 mrd kr Utlån fra banker og kredittinstitusjoner fordelt på fylker 2005 til 2011 samt prognose for 2012 Møre og Romsdal 2012 er prognose basert på 7,5% kredittvekst Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ,2% Kilde: SSB Finansinstitusjoner, fylkesfordelt

196 Rentenivå: Liten forskjell på rentenivået mellom bedrifter og husholdninger i Norge, samtidig som rentemarginene historisk er på et moderat nivå Rentenivå bedrifter og husholdninger Norge Rentemargin norske banker 2002 til 2013 Bedrifter Husholdninger Ulik risiko knyttet til bedrifter og privatpersoner Reflekteres ikke tilstrekkelig i prising av lån Rentemarginene for utlån/innskudd er på et historisk forholdsvis moderat nivå 196 Kilde:

197 Vekst: Norsk banksektor har hatt en sterkere vekst enn global banksektor i perioden fra 2000 til 2012 Global banksektor Norsk banksektor SpareBank 1 SMN Kapital i trillioner Kapital i milliarder Kapital i milliarder +89% % +200% Veksten i forvaltningskapital banksektoren fra 2000 har vært god både globalt, nasjonalt og for SpareBank 1 SMN med sitt regionale markedsområde 197 Kilde: McKinsey Global Institute, Financial globalization: Retreat or reset?, Mars 2013 SSB, Finansforetak balanser

198 Effektivitet: Norske banker er kostnadseffektive også sammenlignet med den globale banksektoren, og størrelse gir skalafordeler i Norge Kostnadsprosent 2011: Norske banker er kostnadseffektive Sammenligning av C/I for globale og norske banker Og de største bankene i Norge er mer kostnadseffektive enn de minste Kostnadsprosent fordelt på størrelse Norge 60% 56% 55% 57% 58% Global banksektor Norske banker Største Mellomstore Minste 198 Kilde: McKinsey Global Institute, Financial globalization: Retreat or reset?, Mars 2013, Kredittilsynet, Resultatrapport for finansinstitusjoner, helårsrapport 2011

199 Prosentpoeng Effektivitet: En produktiv finansnæring styrker konkurransekraften i norsk næringsliv Produktivitet 1990 til 2012 Bruttoprodukt per timeverk 2005-priser Rentemarginer 1990 til 2012 Rentemargin alle utlån Økt produktivitet og fallende rentemarginer 199 Kilde: FNO

200 Regulatoriske forhold: En tsunami av regler treffer bankene. Kan bli krevende for bankene å opprettholde dagens nivå på kredittgiving gitt nye kapitalkrav Høyt trykk i forhold til implementering og fortolkning av regulatoriske pålegg EU-Krav Nasjonale krav ICAAP Høyere kapitalkrav Risikostyring IFRS Stresstester LLL IRB AIRB Med og uten gulv BASEL III RECOVERY PLAN Likviditets indikatorer CRD-IV Flere buffere Rating Markedsrisiko MIFID SOLVENCY II 200

201 Norges Bank anslår økt rentebanke for årene mot 2016, hvilket anslag som treffer er krevende å vurdere, men antagelsen er et skift opp i rentenivå i perioden mot 2016 Anslag på rentebane fra Norges Bank for perioden mot ,00 6,00 5,00 4,00 3,00 Øvre 30% Base line 2,00 1,00 0, Kilde: Pengepolitisk rapport 3/2013

202 Bransjeanalyser 1 Landbruk 4 Varehandel 7 Offshore 2 Havbruk/fiskeri 5 Teknologi 8 Bank og finans 3 Bygg og anlegg 6 Olje og Gass 9 Offentlig sektor 202

203 Offentlig sektor er forholdsvis arbeidsintensiv med en av tre sysselsatte sysselsatte i Norge i offentlig forvaltning Dvs: En av tre jobber i offentlig forvaltning 203 Kilde: SSB Kvartalsvis nasjonalregnskap

204 Regionen: Over ansatte i offentlig sektor i regionen Antall sysselsatte i regionen i kommune og stat TRD OG OMEGN SUNNMØRE INNTRØNDELAG ROMSDAL NORDMØRE Sør-Trøndelag KYSTEN NAMDALSREGIONEN Antall i kommune Antall i stat Sør-Trøndelag INNLANDET Kilde: SSB

205 jobber i kommunal sektor i Norge. Dvs 13% av alle sysselsatte. I regionen jobber ca i kommunal sektor., 14% av sysselsatte. Årsverk i kommunene Andel av kommunale ansatte fordelt på økonomiske regioner Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag % % 15% Gjennomsnittlig årlig vekst i antall årsverk på 3% i Norge. Sør-Trøndelag: 2%. Møre og Romsdal: 4%. Nord- Trøndelag:3% 13% 16% 17% 11% 18% 11 13% 13 16% Over 16% 205 Kilde: SSB Sysselsatte i kommunal sektor

206 I Norge arbeidsforhold i staten. Utgjør 10% av alle arbeidsforhold. I regionen er andelen 9%. Høyest i Trondheim med 14%. Andel av sysselsatte i hovedarbeidsforhold som jobber i staten Andel av statlige ansatte fordelt på økonomiske regioner 6% 8% 6% 6% 8% 4% 14% 3% 0 6% 6 8% Over 8% 206 Kilde: SSB Statlige ansatte

207 Trondheim har en stor andel av sysselsettingen knyttet til offentlig sektor, der spesielt St. Olavs Hospital, NTNU og kommunen er store arbeidsgivere Antall ansatte ved utvalgte institusjoner i Trondheim over arbeidsplasser Gir betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv Trondheim Kommune sst Olavs Hospital NTNU Betydelig ringvirkninger fra lønninger, sysselsettingseffekter og kjøp fra lokalt næringsliv I tillegg finner vi effekter som spinoff og utvikling av nye bedrifter fra NTNU og i miljøet rundt studier knyttet til helse, forskning og teknologi HiST Kilder: Institusjonenes nettsider

208 Konjunkturbarometeret 2013 Konjunkturer Verden/Europa/Norge Trøndelag og Nordvestlandet 1 Utvalgte bransjer 1. Landbruk 8. Bank/Finans 2. Havbruk og fiskeri 9. Offentlig sektor 3. Bygg og anlegg 4. Varehandel 5. Teknologi 6. Offshore 7. Olje og gass 3 Bransjebarometer regionen Hvilke bransjer ser befolkning, bedriftsleder og politikere som vekstbransjer og vurdering av viktige spørsmål for bransjene Bedriftslederbarometeret Ansettelser, omsetning Lønnsomhet, forventninger 2 Regnskapsdata/Økonomi Endringer fra 2012 Lønnsomhet og driftsmargin Utvikling i bransjer og geografi Andelen lønnsomme bedrifter 4 208

209 Omsetning fordelt på bransje: Varehandel og industri var i 2012 største bransjer med til sammen 40% av omsetningen Andeler av totale inntekter på bransje 3 % 3 % 4 % Varehandel Industri ellers 4 % Bygg & Anlegg 4 % 4 % 5 % 7 % 8 % 22 % 18 % Fiskeindustri/-eksport Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Skipsverft Eiendomsdrift Transport ellers Elektrisitet/kraft 8 % 10 % Offshore Service Fartøy Fiskeri/havbruk Øvrig Varehandel dominerer i antall bedrifter 3150 bedrifter innenfor varehandel 30% av omsetningen fra de 20 største 1170 bedrifter innenfor industri som ikke er verft eller fiskeindustri Rolls-Royce Marine stod alene for 13% av omsetningen 45% av omsetningen fra de 20 største bedrifter innenfor bygg og anlegg De to største (Hent og Reinertsen) står for 9% av omsetningen De 20 største bedriftene utgjorde 16% av omsetningen Helseforetakene dominerer innenfor offentlig tjenesteyting Innenfor skipsverft utgjorde Vard 13% av omsetningen Inkluderer verft utenfor Møre og Romsdal Eksklusiv bransjen finans/forsikring 209 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

210 Mrd. NOK Driftsinntekt per bransje tre siste år. Alle bransjene med unntak av fiskeri/havbruk og kraft har økte inntekter Driftsinntekter utvikling siste tre år Kommentarer Driftsinntekt 2010 Driftsinntekt 2011 Driftsinntekt ,6 72,9 42,0 33,9 30,8 30,2 19,6 17,016,514,6 13,112,6 7,1 6,0 3,1 Vekst i 2012 for alle bransjer unntatt: Fiskeri/havbruk og fiskeindustri/-eksport pga lavere fiskepriser; både for villfanget fisk og oppdrett Elektrisitet/kraft pga. redusert kraftpris i 2012 vs I nominelle kroner kommer de største bidragene til veksten fra de tre største bransjene Varehandel Industri (unntatt fiskeindustri og verft) Bygg og anlegg Eksklusiv bransjen finans/forsikring 210 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

211 Endring bransjer fra 2011: Størst relativ vekst innenfor bygg og anlegg og eiendomsdrift samt informasjon/kommunikasjon Endring i omsetning per bransje -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Bygg & Anlegg Eiendomsdrift Informasjon og kommunikasjon Privat tjenesteyting Transport ellers Hotell/rest. Industri ellers Skipsverft Offshore Service Fartøy Offentlig tjenesteyting Øvrig Varehandel Fiskeri/havbruk Fiskeindustri/-eksport Elektrisitet/kraft -12,3 % -2,6 % -4,4 % 13,9 % 13,3 % 11,5 % 11,2 % 11,0 % 10,5 % 8,0 % 7,8 % 6,7 % 6,1 % 5,6 % 19,2 % Eksklusiv bransjen finans/forsikring 211 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

212 Lønnsomhet bransjer 2012: Eiendomsdrift, kraft og privat tjenesteyting mest lønnsomme bransjer Lønnsomhet i forhold til omsetning Kommentarer lønnsomhet 30% 25% Resultatgrad FS 2010 Resultatgrad FS 2011 Resultatgrad FS % Forbedret resultatgrad før skatt spesielt for Privat tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Industri ellers 20% 15% 15% Positiv, men svekket lønnsomhet for 10% 5% 0% 12% 10% 10% 8% 8% 6% 5% 5% 4% 4% 4% 0% 6% Fiskeri/havbruk Skipsverft Fiskeindustri/eksport Spesielt fiskeindustri/- eksport hadde et svakt år pga. fallende fiskepriser Marginalt positivt resultat før skatt Eksklusiv bransjen finans/forsikring 212 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

213 Mrd. NOK Big is beautiful? Samlet resultatmargin før skatt er høyest for de minste bedriftene. Skalaeffekter ser ikke ut til å eksistere i særlig grad. Inntekter gruppert på størrelse Resultatmargin gruppert ut fra størrelse Driftsinntekt 2011 Driftsinntekt ,5 12% 11,3 % Resultatmargin før skatt 2011 Resultatmargin før skatt ,9 95,4 10% 8% 6% 8,4 % 6,0 % 5,8 % 6,5 % ,8 45,2 4% 20 2% 0 Under 10 mill mill mill mill. Over 500 mill. 0% Under 10 mill mill mill mill. Over 500 mill. Bedriftene i regionen gruppert ut fra størrelse og resultatmargin før skatt for de samme selskapene viser at størrelse ikke nødvendigvis henger sammen med økt lønnsomhet. De minste har høyest resultatmargin. 213

214 Resultatmargin før skatt 2012 Posisjonskart bransjer: Bransjenes vekst og lønnsomhet i Bygg og anlegg har sterk vekst, men noe lav lønnsomhet, eiendom har høy lønnsomhet Bransjenes omsetning, vekst og lønnsomhet i % 30% Eiendomsdrift Eiendomsdrift med solid vekst og svært god resultatmargin (tar ikke hensyn til giring/finanskostnader) 25% 20% 15% 10% 5% 0% Elektrisitet/kraft Fiskeri/havbruk Fiskeindustri/- eksport Privat tjenesteyting Offshore Service Fartøy Informasjon og Skipsverft kommunikasjon Varehandel Offentlig tjenesteyting Transport ellers Hotell/rest. Industri ellers Bygg & Anlegg -5% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Vekst i omsetning 2012 Bygg og Anlegg har god vekst, men bare 5% resultatmargin Andre bransjer med vekst over 10% og resultat større enn 5%: Industri eks. verft/fiskeind. Transport Info/komm. Privat tjenesteyting Fiskeindustri/-eksport med tilbakegang og svak lønnsomhet 214 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

215 Regionens omsetning: Trondheim og omegn og Sunnmøre har 62% av omsetningen for virksomheter i regionen Regionenes andel av samlede driftsinntekter 2012 Omsetning i regionen Innherred 13% Namdal 3% Sunnmøre 31% Trondheimsregionen og Sunnmøre er største regioner både ut fra at de har det største antall bedrifter og at de største bedriftene befinner seg i disse regionene. Trondheim og omegn 31% Sør- Trøndelag Innlandet 3% Sør- Nordmøre Trøndelag 5% Kysten 7% Romsdal 8% Samlet har Trondheim og Sunnmøre 62% av omsetningen fra virksomheter som har avgitt regnskap for Namdal har den minste andelen med 3% av omsetningen 215 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

216 Vekst i alle geografiske områder: Størst relativ vekst i Innherred og Romsdal. Alle regioner med unntak av Sunnmøre har redusert veksttakt i forhold til 2011 Driftsinntekter for bedrifter per region 2012 Endring i omsetning per region 2011/2012 Størst bidrag i absolutt vekst fra de store regionene Trondheim og Sunnmøre. Veksten i Trondheim skyldes primært bygg og anlegg som vokser med 3,0 mrd kr. Største bidragsyter til veksten på Sunnmøre er industri med 3,2 mrd kr. Industri vokser også i Innherred med 1,5 mrd kr. En stor del av årsaken til at Sunnmøre opplevde økt vekst i 2012 sammenlignet med 2011 er knyttet til Rolls-Royce Marine. Selskapet er stort og hadde tilbakegang i 2011, men vekst i Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012

217 Lønnsomhet geografi: Fire av regionene på omtrent samme nivå på lønnsomhet Namdal, Sunnmøre, Trondheim og Romsdal Resultatmargin per region 2012 Kommentarer Namdalen, Sunnmøre, Trondheim og Romsdal har alle bedrifter som i snitt hadde resultatgrad rundt 8% Sunnmøre var den eneste av disse som hadde svakere lønnsomhet enn i 2011 bl.a. fordi de fleste av bedriftene innenfor fiskeri og fiskeindustri befinner seg i denne regionen. Svakest lønnsomhet var det i Innherred og innlandet i Sør- Trøndelag. 217 Kilde: Ravninfo, regnskapsdata for virksomheter i regionen 2010 til 2012