TARIFFREVISJONEN PR DET ANBEFALTE FORSLAG ER VEDTATT

Transkript

1 B-rundskriv nr: 4/2006 Saksnr: Arkivkode: 512 Dato: Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten TARIFFREVISJONEN PR DET ANBEFALTE FORSLAG ER VEDTATT Vi viser til A-rundskriv nr 1/2006. Forslaget til ny Hovedtariffavtale for tariffperioden til er vedtatt ved uravstemningen. Ved uravstemningen har 312 av 498 stemmeberettigede avgitt stemme, dvs en svarprosent på 62,7. Av disse har 309 stemt ja, mens 3 har stemt nei. Jastemmene utgjør 99 % av de avgitte stemmer. Antall ansatte hos de avgitte ja-stemmegiverne er , hos nei-stemmegiverne 2.567, mens det hos medlemmer som ikke har stemt er ansatte. Resultatet av uravstemningen er meddelt Riksmeklingsmannen ved svarfristens utløp den 28. juni Riksmeklingsmannen har gitt melding om at samtlige arbeidstakerorganisasjoner også har vedtatt hans forslag til ny Hovedtariffavtale. Resultatet av hovedtariffoppgjøret 2006 kan dermed iverksettes i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet. Arbeidet med redigering av den nye Hovedtariffavtalen er allerede startet opp med sikte på at manus kan sendes trykkeriet før sommerferien. Da vil den ventelig være i utsendelse til medlemmene i løpet av august. I dette rundskrivet følger ellers en ajourført oversikt over forhandlingssammenslutningene i det kommunale tariffområdet med tilsluttede forbund og over frittstående forbund. Dernest omtales en del endringer vedrørende HTA som vi har funnet grunn til å kommentere nærmere, også fordi vår medlemsservice mottar mange spørsmål i tilknytning til disse. 1

2 Arbeidstakerorganisasjonene - oversikt over sammenslutninger. SAMMENSLUTNING LO Kommune Unio YS-K Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune Akademikerne kommune Frittstående forbund ARBEIDSTAKERORGANISASJON - EL & IT-forbundet - Fagforbundet - Fellesforbundet - Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere - Musikernes fellesorganisasjon - Skolenes landsforbund - Det Norske Diakonforbund - Den norske kirkes presteforening - Norsk Ergoterapeutforbund - Norsk Forskerforbund - Norsk Sykepleierforbund - Norsk Fysioterapeutforbund - Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund - Utdanningsforbundet - Bibliotekarforbundet - Det norske maskinistforbund - KFO - Lærernes Yrkesforbund - Norsk Radiografforbund - Norsk Skolelederforbund - Parat - Sosialtjenestemennenes Landsforbund - Yrkestrafikkforbundet - Arkitektenes Fagforbund - Den norske lægeforening - Den norske tannlegeforening - Den Norske Veterinærforening - Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening - Naturviterforbundet - Norges Juristforbund - Norsk Lektorlag - Norsk Psykologforening - Samfunnsviternes Fagforening - Samfunnsøkonomenes Fagforening - Siviløkonomene - Tekna - Den Norske Jordmorforening (samarb.avt. med Akademikerne k) - Norges Farmaceutiske Forening - Norges Ingeniørorganisasjon (samarb.avt. med Akademikerne k) - Samnemnda for NF og NKrF 2

3 Vedrørende kap 1 Fellesbestemmelser: 2.3 Bestemmelsen stadfester nåværende praksis om at deltidstilsatte kan søke på internt utlyste stillinger i hele kommunen/virksomheten. Det er i tillegg fastsatt en drøftingsplikt når det gjelder utarbeidelse av retningslinjer for redusert bruk av deltidsstillinger Det er inntatt en ny 2.4 om åremålsstillinger. Bestemmelsen erstatter SGS 1004, og denne særavtalen utgår samtidig. I den nye bestemmelsen er det ikke lenger krav om at lønns- og arbeidsvilkår for retrettstilling skal avtales senest ett år før åremålsperiodens utløp, men det skal avtales så tidlig som mulig. Ved forlengelse av åremålsperioden er det ikke lenger krav om at den siste åremålsperioden skal være på minst 6 år. Inngåtte avtaler i hht den tidligere særavtalen består til utløp. 3.3, nytt 2. ledd Undervisningspersonale med særskilt stillingsvern før , det vil si de som var fast (uoppsigelig tilsatt) på det tidspunkt, omfattes ikke av bestemmelsene i ledd om rangering etter tjenestetid. Disse arbeidstakerne kan i utgangspunktet ikke sies opp, men må tilbys annen stilling i kommunen. 4-7 Tjenestereiser Undervisningspersonalet har egne bestemmelser om arbeidstid på reiser fram til I henhold til bokstav h i Protokoll til meklingsmannens forslag skal reglene om arbeidstid på reise pr 30. april 2004 gjelde fram til 30. april 2008 for undervisningspersonalet. Dette innebærer blant annet at reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid regnes time for time (1:1). Dette kompenseres med fritid eller økonomisk kompensasjon. Andre arbeidstakere kan inngå avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering dersom de pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid. Det er ingen sentrale føringer for omfanget av godtgjøringen/avspaseringen. Vi presiserer at det her er tale om en individuell/personlig avtale med den enkelte. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg Beløpet er hevet til minst kr 27 pr arbeidet time. Arbeidsgiver kan betale et høyere tillegg gjennom administrative vedtak. Bestemmelsen gjelder nå også for undervisningspersonalet. 3

4 5.4 Kvelds- og nattillegg Tilpasningen for undervisningspersonalet utgår. De får etter dette ikke spesiell kompensasjon for undervisning etter kl utover det som gjelder for andre arbeidstakere i kommunal sektor. Når det gjelder kompensasjon for undervisning etter kl for de som hadde slik godtgjøring i skoleåret 2005/2006, vises B-rundskriv nr 5/2006. I tillegg til bestemmelsen i vil undervisningspersonalet være omfattet av bestemmelsen om delt dagsverk dersom vilkårene er tilstede. 6.3 Arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene For ledere i kap skal det foretas en konkret vurdering av hvorvidt de skal omfattes av overtidsbestemmelsene. En slik vurdering må gjøres med grunnlag i prinsippene i aml Ferie Endringene i fellesbestemmelsene 7 gjelder kun undervisningspersonalet. Undervisningspersonalet får full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Dette inkluderer også opptjente feriepenger hos andre arbeidsgivere. Forutsetningen for å bli omfattet av ordningen er at vedkommende har fullført faglig og pedagogisk utdanning og er ansatt for minst ett år. (det gjelder også for lærere i videregående opplæring) I tillegg omfatter ordningen også tilsatte på vilkår iht. Forskrift til Opplæringslova Bestemmelsene om rett til full lønn i ferien etter gjeninntreden etter diverse permisjoner er endret, og gjelder nå kun gjeninntreden hos samme arbeidsgiver etter studiepermisjon med delvis lønn eller uten lønn. Endringene har praktisk interesse først fra nytt skoleår 1. august Sykelønn m.m. Undervisningspersonalet er nå fullt og helt omfattet av HTA 8 og er ikke lenger omfattet av Statens Fellesbestemmelser. Tidligere hadde undervisningspersonalet en bestemmelse om at sykemeldte fikk lønn ut måneden dersom de skulle fratre med alders- eller uførepensjon, dette fordi slik pensjon ordinært i Statens Pensjonskasse løper fra den første i måneden etter. I vedtektene for tjenestepensjon etter HTA starter pensjonen fra opphør av lønnen. Statens pensjonskasse har på henvendelse opplyst at den vil tilpasse seg bestemmelsene i HTA for så vidt gjelder start av utbetaling av uførepensjon. Uten endringer i loven om Statens Pensjonskasse vil imidlertid alderspensjon, herunder AFP, fortsatt ikke kunne utbetales før første dag i etterfølgende kalendermåned. 4

5 Enkelte bestemmelser i 8 er endret for å gi lik rett til alle arbeidstakere, blant annet rett til full lønn under sykdom, se nedenfor. Endringene gjelder nye tilfeller av sykdom, fødsel m.m. etter Forhold før denne tid omfattes av de tidligere bestemmelsene. Innledningsvis i 8 er det tilføyd nytt 1. ledd som kun gjelder undervisningspersonalet og gjeninntreden etter rettighetspermisjon. Denne bestemmelsen sto som tilpasning tidligere. I tillegg er det tilføyd et nytt 2. ledd som fastslår at tiltredelsestidspunktet for undervisningspersonalet er den dag tilsettingen gjelder fra og vedkommende kunne ha tiltrådt. Denne bestemmelsen sto som tilpasning tidligere. Bestemmelsen innebærer at lærere som blir tilsatt fra og blir syke anses for å ha tiltrådt stillingen selv om de fysisk ikke har møtt fram fordi de blir syke i arbeidsfri periode Full lønn Det vises til full lønn i flere bestemmelser i 8. En felles definisjon er tatt inn i Omfang/lønnens størrelse Arbeidstakere som fyller sykdomsvilkåret i folketrygdloven har rett til full lønn i 50 uker, det vil si tilsvarende de 248 dagene trygden refunderer. Arbeidstaker som ikke fyller opptjeningskravet i folketrygdloven vil ha en tilsvarende rett til full lønn under sykdom selv om arbeidsgiver ikke får refusjon, forutsatt at arbeidstakeren har tiltrådt stillingen. Bestemmelsen tilsvarer de rettigheter undervisningspersonalet har hatt frem til nå. For andre arbeidstakere er dette en vesentlig forbedring. Opptjening av nye rettigheter (26 uker) følger som tidligere folketrygdlovens regler, men er nå tatt inn i bestemmelsen. Arbeidstaker kan ikke tjene opp fulle nye rettigheter før vedkommende har brukt opp sykelønnsrettighetene (maksdato), dvs 50 uker over en periode på maks 3 år utgår Bestemmelsen gjaldt rett til sykelønn i nye 3 måneder etter 11 måneders sykefravær dersom arbeidstaker var tilbake i arbeid i sammenhengende 1 måned. Bestemmelsen gjelder ikke lenger og det vil kun være folketrygdlovens regler som gjelder etter at sykelønnsrettighetene etter 8 er brukt opp. 5

6 8.3 Svangerskap, fødsel og adopsjon Opptjeningstid Bestemmelsen er nå en samlebestemmelse for rett til full lønn under permisjon ved svangerskap, mors og fars rett til lønn under permisjon ved fødsel og adopsjon. Adopsjonsforeldre har tidligere ikke hatt rett til full lønn under adopsjonspermisjon i hele stønadsperioden. Fars rett til full lønn under permisjon (fedrekvoten følger av egen bestemmelse) ved fødsel og adopsjon er fremdeles avhengig av at mor har opptjening. Dette følger av folketrygdloven. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en forskuttering av endringer i folketrygdloven pr om fars selvstendige rett til fødselspenger, men kun en språklig redigering Omsorgspermisjon for foreldre/partnere I denne bestemmelsen er tilføyd rett til full lønn ved omsorgspermisjon for adopsjonsforelder, dvs. den av foreldrene som ikke tar ut adopsjonspermisjonen på tidspunktet rundt omsorgsovertakelsen. Partnere får også rett til omsorgspermisjon under visse forutsetninger. Selv om det ikke er uttrykt i avtaleteksten, vil de partnere som omtales også ha rett til full lønn under omsorgspermisjon Varslingsplikt Varslingsplikten gjelder alle permisjoner etter Ny permisjon Tidligere omhandlet bestemmelsen bare gjeninntreden etter fødselspermisjon. Nå omfatter den også adopsjonspermisjon og omsorgspermisjon. ( i samsvar med tidligere praksis) 8.4 Barn og barnepassers sykdom. Det er ingen realitetsendring i bestemmelsen, men henvisningen til folketrygdloven er presisert til ftrl. Kap. 9 del II, slik at det ikke er noen tvil om at pleiepenger/ opplæringspenger ikke omfattes av bestemmelsen. Arbeidstaker har rett til permisjon i disse tilfellene, men arbeidsgiver har verken betalingsplikt eller forskutteringsplikt når det gjelder pleiepenger og opplæringspenger. (Betaling fra trygden følger av folketrygdloven kap. 9 del III.) Vilkåret om at stillingen må være tiltrådt er tatt inn i bestemmelsen. Dette er i samsvar med tidligere praksis. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at retten til å bruke egenmelding ved barns- barnepassers sykdom følger opptjeningen av retten til omsorgspenger etter folketrygdloven. Det innebærer at en arbeidstaker kan bruke egenmelding etter fire uker i et arbeidsforhold, jf ftrl. 9-8, selv om arbeidstaker etter HTA har rett til omsorgspenger fra tiltredelse. Arbeidstaker som har fravær pga 6

7 barn/barnepassers sykdom i de første 4 uker av et arbeidsforhold må ha legeerklæring for å få rett til lønn under slikt fravær. 8.5 Bestemmelsen er ny og synliggjør at arbeidstaker som er vernet mot oppsigelse under sykdom har rett til å komme tilbake til stillingen sin i hele denne perioden (i inntil 12 mnd). Bestemmelsen gir ikke noe forsterket stillingsvern Nytt 3. ledd. Formelen for beregning av timelønn for undervisning videreføres. Som tidligere skal det korrigeres for feriepenger ved at man dividerer med 1,12 som tilsvarer et uttrekk av 12% feriepenger. 14 Utdanningspermisjon/bindingstid/eksamen Bestemmelsen om utdanningspermisjon, bindingstid og eksamen sto tidligere i hovedavtalen. Disse bestemmelsene er nå inntatt i hovedtariffavtalen 14. Bestemmelsene er uendret, bortsett fra 14.4 om Eksamen/fagprøver og lignende Eksamen/Fagprøver/prosjekt o.l Bestemmelsen åpner for at det kan drøftes ytterligere tilrettelegging ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer. Merk at dette er en drøftingsbestemmelse og at det er arbeidsgiver som tar den endelige beslutningen. Det er altså ikke hjemmel for å inngå lokal særavtale. Bestemmelsen betyr ikke at arbeidstaker nødvendigvis skal ha ekstra permisjon med lønn, men kan f.eks. innebære at arbeidsgiver legger til rette for avspasering, uttak av ferie, permisjon med eller uten lønn, bytting av vakter, forskjøvet arbeidstid osv. Vedrørende kap 2 Pensjonsforhold: Endringene som gjelder pensjonsforhold er av redaksjonell karakter, med ett unntak. Det gjelder HTA kap 2, pkt 2.3.2: Lønnsforhøyelse som skyldes lønnsregulering ved lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, og 5.2 skal i sin helhet inngå i pensjonsberegningen. Vi har fått spørsmål om denne endringen skal forstås å gjelde for de som fratrer etter , men som kan ha fått slike tillegg etter tidligere års forhandlinger, eller om det skal forstås tillegg gitt med virkning fra og senere. Det presiseres at endringen gjelder for 7

8 lønnsforhøyelse som etter de nevnte forhandlingsbestemmelser gis med virkning fra og med Vedrørende kap 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser: Med endringene i pkt. 3.2 og har partene ment å sette et økt fokus på viktigheten av en lokal lønnspolitikk, utarbeidelse av lønnspolitiske retningslinjer og kriterier for lønnsfastsettelse i den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift. Merk nytt pkt som fremhever de lokale partenes plikt til å gjennomføre lokale forhandlinger. Forhandlingsplikten forutsetter at kravet er hjemlet i en av hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser og at det fremmes skriftlig. Vedrørende kap 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser: Presisering av generelt tillegg pr Det generelle tillegget på 2,6 % pr (dog minst kr ) skal beregnes ut i fra den enkeltes grunnlønn. Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og variabel overtid. Variable tillegg er kvelds- og nattillegg, lørdags- og søndagstillegg, helgeog høytidstillegg eller hjemmevakttillegg. Faste tillegg er lønn arbeidstaker får fast fra måned til måned, f.eks. funksjonstillegg for lærere. Lokale forhandlinger etter kap 4, pkt. 4.A.1 Veiledning til medlemmene når det gjelder beregning av lønnsmasse, pott m.v. kommer i B-rundskriv nr 7/2006. Det presiseres at det ikke er noen sentrale føringer mht bruken eller fordelingen av potten i form av noen gruppes andel/pro rata. Det vises dog til meklingsforslagets del I, Økonomi, pkt a, 2. avsnitt, hvoretter: Lønnsrelasjonene lokalt må ta høyde for relasjonsproblematikk knyttet til at ledere med direkte lederansvar lønnes høyere enn arbeidstakere de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning p.g.a. spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. Særskilte forhandlinger etter kap 4, pkt. 4.A.2 Endring i bestemmelsens tredje punkt betyr at det er lavere terskel for å fremme krav og ta opp forhandlinger når en arbeidstakers arbeids- og 8

9 ansvarsområde er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning. Kapittel 4 B De innledende merknadene om lønnsfastsettelse og lønnsutvikling er nå ytterligere presisert. I tillegg er merknaden om lederes lønn endret. Sikringsgrunnlaget er ikke lenger knyttet til underordnet stillings høyeste minstelønnsnivå, men til lønnen for dem de er satt til å lede. Det er innført et nytt minstelønnsnivå for stillinger der arbeidsgiver krever mastergrad. Leder og fagleder Lederkoden og faglederkoden i kapitel 4 B er nå skilt. Dette fordi det er ønskelig med et tydeligere skille på ledere med fagansvar og ledere med budsjett/økonomi og personalansvar. Det skal foretas en lokal opprydding av stillingskode 7451 Leder, slik at fagledere uten reelt lederansvar (budsjett/økonomi og personalansvar) innplasseres i stillingskode 7453 Fagleder med virkning fra 1.mai Musikk- og kulturskolelærere arbeidstid og lønnsplassering Arbeidstid Tidligere avtale om arbeidstid for lærere i musikk- og kulturskoler gikk ut pr , jf B-rundskriv nr 2/2005. Arbeidsplanfestet tid er fortsatt timer, med mindre annet avtales lokalt. Årsramme for undervisning er hevet til 741 timer. Disse størrelsene er identiske med tilsvarende for grunnskolens barnetrinn, jfr. Pkt 2 i kapitlet Sentral avtale og Årsramme grunnskolen i SFS Lønnsinnplassering Vilkår for at musikk- og kulturskolelærere (og distriktsmusikere) lønnes som hhv. lærer, adjunkt, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor eller lektor med tilleggsutdanning - er krav om formell utdanning i musikk, dans, drama eller andre relevante kulturskolefag tilsvarende 3, 4, 5, 6 eller 7 år. De sentrale bestemmelsene inneholder ikke krav om pedagogisk utdanning. Ut over dette finnes det ingen sentrale bestemmelser om kompetanse for dette personalet. Ytterligere kompetanseregler må eventuelt utformes lokalt. Det vises til Meklingsmannens forslag, VII Til protokollen, pkt. i). Kapittel 4 C Ansatte i undervisningsstillinger innplasseres i stillingskode og lønnsfastsettes i samsvar med regelsett inntatt som vedlegg 6 til HTA. Ytterligere omtale av lønnsinnplassering for undervisningspersonalet er tatt inn i B-rundskriv nr. 5/

10 Vedrørende kap 5 Lokale lønns- og stillingsbestemmelser: Det er forutsatt at arbeidstakere med høyere akademisk utdanning har sine lønnsvilkår fastsatt etter kapittel 5. For medlemmer av Akademikerne kommune gjelder at disse innplasseres i kapittel 5, forutsatt at funksjon og innhold i den aktuelle stilling dekkes opp av aktuell kode under dette kapittel. Drøftinger I tillegg til lønnspolitiske drøftinger etter anbefales det å avholde egne drøftingsmøter i forkant av forhandlinger etter pkt Forhandlinger Årlige forhandlinger etter pkt. 5.2 skal gjennomføres innen 1. oktober hvert år. Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai. Den sentralt fastsatte virkningsdato kan fravikes med hjemmel i Hovedavtalen del A 4-6 Lokale forsøksordninger, dersom alle berørte parter er enige om dette. Tvistebehandling Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk er omredigert. I forhold til årlige lønnsforhandlinger etter pkt og 5.2 og tvistebehandling ved uenighet sier retningslinjene følgende: Tvistebehandling Valg av tvisteløsning (pendelvoldgift eller lokal nemnd) skal avtales i drøftingsmøte forut for forhandlingene. Når det er klart at en av partene vil anke uenigheten, skal det så raskt som mulig avklares hvem partene velger som oppmann. Som hovedregel kontakter arbeidsgiver oppmannen. Eventuelle lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter at forhandlingene er sluttført. Vedrørende kap 6 Lærlinger: Kommunesektoren vil komme til å trenge langt flere fagarbeidere i de kommende årene. For å legge til rette for å øke antall lærlinger i kommunene er det tatt inn en formulering i protokollen. Her sies det bl.a. at kommunene kan vurdere å sette i gang egne stimuleringstiltak for å få ansatte til å påta seg å være instruktører for lærlinger. Reviderte særavtaler: Reviderte særavtaler SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter, SGS 1020 OU-midler, SFS 2213 Undervisningspersonalet og SFS 10

11 2404 Brann- og redningstjeneste, sendes medlemmene i ajourført trykk straks over sommerferien. Per Kristian Sundnes forhandlingsleder (sign) Sigbjørn Eikefjord rådgiver (sign) 11