Redaktøren fra Roma. Guiditta Cordero-Moss. Da atomkrisen traff Strålevernet. Fire års forskning på fire minutter. Drar i gang mentorordning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redaktøren fra Roma. Guiditta Cordero-Moss. Da atomkrisen traff Strålevernet. Fire års forskning på fire minutter. Drar i gang mentorordning"

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Da atomkrisen traff Strålevernet Fire års forskning på fire minutter Drar i gang mentorordning i Bergen Kreftpasienter trenger hjelp fra jurister Guiditta Cordero-Moss Redaktøren fra Roma

2 dnbnor.no Spar inntil kroner* Juristforbundet har inngått en avtale med DnB NOR som gir deg bankens beste tilbud innen dagligbank, lån, sparing og forsikring. Ved å kjøpe personforsikringer hos oss, kan du spare inntil kroner.* Eksempel: 38 år Forsikringssum: kr (22G) Medlem Medforsikret Totalt Medlemspris 1.484, , ,- Ordinær pris 9.479, , ,- Spart 7.995, , ,- Ring en rådgiver på akademiker-telefon 04700, eller gå inn på dnbnor.no/akademikerne og få tilpasset tilbud for din alder. * Priseksempelet er for både uføreforsikring og dødsrisiko (kan tegnes separat) Forutsetter at medlem er mann og medforsikret er kvinne, 38 år 22 G for hver av disse, både død og uførekapital Har en fastsatt alder som fremgår av eksempelet

3 Innhold Leder Guiditta Cordero-Moss Siden sist 6 Guiditta Cordero-Moss Den nye redaktøren i Lov og Rett kommer fra Italia. 14 Strålevernet Jus MBA Kreftforeningen Forsker Grand Prix 14 Strålevernet Statens strålevern ble nedringt under atomkrisen i Japan. 30 Mentor i Bergen 32 Kirkeadvokatene Arbeidslivet Fagartikkel 22 Pasienthjelp Kreftforeningen søker frivillige jurister. 40 Magne Skram Hegerberg mener 41 Fag / Meninger / Debatt ada Sofie Austegard og Mari Jensen Eivind Wiese Vigeland karl Arne Utgård Torstein Frantzen Thorvald Steen Jørgen Agder 24 Forskning Marianne Reusch formidler forskning på fire minutter. 51 Stilling ledig 61 Nytt om navn 32 Kirkeadvokatene Jus i Guds hus. Her i Norge er det ikke mange overraskelser, hverken i hverdagen eller på jobben. Alt fungerer og du trenger ikke margin for det uforutsette Guiditta Cordero-Moss

4 H * K Reklamebyrå 0411 Alltid For medlemmer i Norges Juristforbund: 3 % sparerente fra første krone Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp Ingen begrensning i antall uttak Gebyrfrie varekjøp over hele verden Gebyrfri nettbank Kredittreserve på inntil kr Søk på Kundeservice Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Effektiv rente: kr (14,54 %), kr (12,52%), kr (11,85 %). et produkt fra DnB NOR Bank ASA

5 Grand Prix og Eurovision Juristen Marianne Reusch deltar i forskningens scenekonkurranse, Forsker Grand Prix, og i denne utgaven av Juristkontakt kan du lese om hvordan hun trener på å skulle presentere forskningsprosjektet sitt på fire minutter. Det er vanskeligere å presentere firefem års arbeid fire minutter enn på noen timer, forteller hun. Det hele handler om formidling av forskning og Reusch ser på det å formidle forskning som en del av samfunnskontrakten som forsker. Men det gir henne mye tilbake i selve forskningen. «Jeg tør ikke engang tenke på hvilke interessante problemstillinger jeg hadde gått glipp av, hvis jeg ikke hadde deltatt i formidlingen», sier hun. Det meste av formidlingen hennes retter seg mot juristkolleger, men også mot andre. Og det kan være en viktig sjekk. Tilbakemeldingene fra juristene ligger oftest tett på forskningen, men populærvitenskapelige bidrag utgjør realitetssjekken: Har hun selv en klar tanke om det hun driver med. Er arbeidet relevant og aktuelt? Dessuten har hun følgende observasjon: Uansett om spørsmålene kommer fra for eksempel en dommer, advokat, eller en interessert lekmann, så handler de ofte om det samme, selv om formuleringene kan være forskjellige. En annen formidler er Guiditta Cordero-Moss, den nye redaktøren av fagtidsskriftet Lov og Rett. I portrettet i denne utgaven sier professoren at hun gleder seg over oppgaven og muligheten til å påvirke faget gjennom fagformidling. Hun er forøvrig første kvinne i tidsskriftets redaktørstol. Og hun er opptatt av den internasjonale dimensjonen ved jus. «Alle fasettene ved internasjonaliseringen er ikke nødvendigvis like høyt i juristenes bevissthet til enhver tid. Jeg håper Lov og Rett kan bidra til å øke bevissthetsnivået om de mange fasettene, og ikke minst trekke frem de praktiske konsekvensene», sier hun. Internasjonalisering diskuteres også i forbindelse med jussutdanningen. Utdanningsforsker og professor Bjørn Stensaker forsker blant annet på trender i europeisk utdanning. I et intervju i denne utgaven spår Stensaker forandringer i utdanningen i årene som kommer. «Man kan godt tenke seg at også jus vil få egne internasjonale grader, slik økonomi har fått i form av MBA», sier Stensaker. Han tror det blir et marked for en rendyrket, internasjonalt orientert kortvarig mastergrad. Mer Eurovision enn Grand Prix med andre ord. Ingen rettssak for Osama bin Laden Det ble ingen rettssak for Osama bin Laden. Det at han ble drept, og ikke fanget, regnes ifølge amerikanske kommentatorer som en seier for tjenestemenn som fryktet følgene av en lang og komplisert juridisk dragkamp hvis han ble tatt i live. Den militære fangeleiren på Guantanamo brukes ikke lenger for å ta imot nye fanger og USA har store problemer med hvordan og hvor andre terrorrettssaker i kjølvannet av 11. september skal føres. Det er fortsatt 172 fanger på Guantanamo 10 år etter at leiren åpnet og over to år etter at president Obama sa den skulle stenges. Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Morten Brakestad Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 31. mai Redaksjonen avsluttet 3. mai Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Ikke alle veier fører til Rom 6 Juristkontakt

7 Jussen gjenspeiler jo landets tradisjoner Ikke alle veier fører til Rom italienske Guiditta Cordero-Moss dro til Norge. Nå har jusprofessoren blitt redaktør for fagtidsskriftet Lov og Rett. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Morten Brakestad Allerede før hun var førtifem hadde Guiditta Cordero-Moss tatt to juridiske doktorgrader; en ved Universitetet i og en ved Vitenskapsakademiet i Moskva. Han var blitt professor i jus, stiftet familie og attpåtil hatt en femten år lang karriere som forretningsadvokat i konsernene Fiat og Norsk Hydro. Det ville tatt pusten fra de fleste, men ikke Cordero-Moss sin far. Jeg husker at jeg ringte min far i Roma for å fortelle ham nyheten om at jeg var blitt fulltids professor. «Er du ikke blitt det før?» svarte han!, smiler italiensk-norske Cordero-Moss, som tar imot Juristkontakt på Institutt for Privatrett ved Universitetet i. Han var altså ingen lett mann å imponere, jusprofessor emiritus Franco Cordero ved Universitetet i Roma, som selv ble professor før han var førti. Selv ikke en datter som ble den første vestlige på doktorgradsprogrammet for jus ved Vitenskapsakademiet i Russland. Nå kan hun legge til enda en meritt på lista - i år er hun valgt til ny redaktør for Lov og Rett, det prestisjetunge fagtidsskriftet for jus som er et viktig debattfora for norske jurister. En spesialutgave, som markerer at tidsskriftet nå går inn i sin femtiende årgang, inneholder artikler signert markerte navn fra jusen som Arne Fliflet, Georg Fr. Rieber-Mohn, Jens Edvin Skoghøy og Merete Smith. Hvorfor takket du ja til dette redaktørvervet? Fordi man kan rett og slett ikke kan si nei til noe slikt. Lov og Rett er en institusjon i norsk jus, et tidsskrift jeg har fulgt med i, lest og brukt i alle år. Det å bli spurt om å lede det er veldig skummelt, men en stor ære og flott og stort, sier den første kvinne i redaktørstolen. Det passer godt med det som er enhver professors ønske - å aktivt bidra til utviklingen i faget. Det er en oppgave jeg gleder meg over å ha fått og det er bare å brette opp ermene, sier Cordero-Moss. Et lands egenart Du har bakgrunn som forretningsadvokat og er selv professor i privatrett. Du har tatt til orde for at det er en mangel ved jusutdanningen at det ikke undervises i internasjonal privatrett ved UiO. Tror du det er en av grunnene til at du ble valgt til jobben? Det kan sikkert ha spilt inn. Jeg er av naturlige grunner opptatt av den internasjonale dimensjonen ved jus, sier den språkmektige damen på et perfekt norsk, skjønt med et snev av italiensk aksent. Cordero-Moss snakker foruten norsk, også flytende italiensk, russisk, engelsk og sitt yndlingsspråk tysk. Hun har tatt begge av sine to doktorgrader på temaer innen internasjonal rett. Juristkontakt

8 Jeg likte hvordan arbeidet for juristene i konsernet var organisert. Det ble ikke en masse intriger, noe jeg ellers var vant til Jeg har alltid interessert meg for sammenlikningen av rett i ulike land, og hva et lands jus kan si om landets egenart. Jussen i ethvert land gjenspeiler jo landets tradisjoner, sier hun, men presiserer at akkurat dette er «nice to know» - kunnskap. I Lov og Rett er jeg opptatt at vi publiserer «need to know». Det skal være et blad som abonnentene har bruk for i sitt daglige virke, sier hun. Selv om hun i dag er ansatt i akademia, praktiserer hun stadig noe jus ved siden av. Og hun mener at det er mye «need-to-know» for jurister når det gjelder internasjonaliseringen av jus. Sterke krefter innen jus i Europa prøver å bygge bro over den nasjonale egenarten i jus og vil lage noe enhetlig som kan tolkes og anvendes likt i alle land. Det skjer en harmonisering av lover og regler, ikke minst gjennom EU- og EØS-regelverket. Privatretten internasjonaliseres automatisk av at livet vi og bedriftene lever internasjonaliseres, sier hun og lener seg tilbake. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg er en italiener som lever i Norge med en italiensk sønn. Jeg inn- Giuditta Cordero-Moss Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Cand. jur: 1984, Universitetet i Roma. Doktorgrad Vitenskapsakademiet i Moskva og doktorgrad Universitetet i. Juridisk karriere: Fiat , Hydro , førsteamanuensis og professor, Institutt for Privatrett, UiO Aktuell som: Ny redaktør av Lov og Rett går ekteskap i Norge etter norsk jus, men en dag vil jeg arve mine foreldre som bor i Roma og da vil italiensk rett gjelde. Når jeg leier en bil i Frankrike er det etter fransk jus, men hvis jeg kolliderer med en annen bil i Spania, er det spansk jus som avgjør skyldspørsmålet og erstatningen. Hvem skal avgjøre hva og når og hvilken rett tas i bruk?, spør hun retorisk. Alle fasettene ved internasjonaliseringen er ikke nødvendigvis like høyt i juristenes bevissthet til enhver tid. Jeg håper Lov og Rett kan bidra til å øke bevissthetsnivået om de mange fasettene, og ikke minst trekke frem de praktiske konsekvensene. Debatter Hvordan er grenseoppgangen mellom Lov og Rett og de mange andre juridiske tidsskriftene som finnes? Lov og Rett er ikke et spesialisert tidsskrift. Vi kan ikke følge med på utviklingen i alle bransjer hele tiden, bare være med å dekke deler av utviklingen, og heller konsentrere oss om å dekke utviklingen av jus sett bredt. Lov og Rett kan ikke være den eneste kilden for en praktiker, men den kan gi innsikt i det som rører seg i faget. Vi i redaksjonskomiteen pleier å si at tidsskriftet skal både gi et bredt fugleperspektiv på jussen men samtidig gå i dybden på utvalgte temaer. Rådet består av Are Brautaset, Marius Emberland, Jon Petter Rui, Anders Ryssdal, Ørnulf Øyen, Kristin Bjella, Arne Fliflet og Jend Edvin Lov og Rett Tidsskrift om jus Utkommet siden 1962 Redaktør: Giuditta Cordero-Moss, UiO Forrige redaktør var Kåre Lilleholt ( ) Skoghøy. Komiteen under den nye redaktøren er økt med fem nye medlemmer. Tanken med en større komité er at bladet selv kan komme litt på offensiven i forhold til hva vi vil ha inn. Det blir ingen store endringer i innholdet. Jeg er opptatt av å bevare det vi har og ikke endre for mye. Samtidig håper jeg vi etter hvert vil gå ut å be om innlegg om spesielle emner vi kanskje mener egner seg for debatt, i tillegg materialet vi allerede får inn fortløpende, sier Cordero- Moss. En debatt som nylig har versert i tidsskriftet dreier seg om frifinnelsen av politiinspektør Knut Rød for landssvik, som startet med et innlegg fra en forsker ved Holocaustsenteret og fortsatte med bidrag fra Georg Fr. Rieber-Mohn og Hans Petter Graver. For bidrag mangler det ikke på. Lov og Rett kommer med ti nummer i året og likevel er allerede innholdet i de to neste nummerne klart. Hvor mange manus har dere inne akkurat nå? Hm, svarer Cordero-Moss og snur stolen mot pulten der et ark med manus ligger på skrivebordsunderlaget. Hun tar av brillene, og teller nedover med fingeren. «Uno, due, tre, quattro», sier hun og stopper på «veinteisette». 27 manus på listen har hun, hvorav 12 er mer eller mindre klare og bare venter på korrektur, mens 15 er til vurdering hos fagfeller i redaksjonsrådet. Beordret til Norge Leser du personlig alle manus? Jeg og redaksjonssekretær Jonas Asland leser alt som kommer inn, om enn noen bare litt på skrå, sier hun og understreker at tidsskriftet ikke bare skal være «nice to know» for akademikere, men et «need to know -produkt for praktikere. Selv er hennes tid som praktiker en femten år lang karriere som forretningsadvokat. Den begynte i Fiat i 8 Juristkontakt

9 Italia, etter endt juristgrad ved universitetet i Roma i Til Norge kom hun i mot sin vilje. Mot din vilje? Som konsernadvokat i Fiat ble jeg beordret til en advokatutveksling med Norsk Hydro. Jeg ville ikke til Norge, og jeg prøvde å slippe hele greia, smiler hun. Utvekslingen var en del av samarbeidet mellom medlemmene i European Roundtable of Industrialists, bedriftsgruppen som har vært viktige ved designet av EUs indre marked. Men du er her ennå? Cordero-Moss smiler. Ja, jeg er det. Da jeg kom til Norge likte jeg meg så utrolig godt. Jeg likte mentaliteten, og jeg likte kollegene i Hydro, sier hun. En av dem var Erling Kagge, som på den tiden hadde kommet tilbake fra en av polturene sine og brukte fritiden til å slepe på bildekk i Nordmarka som trening. Jeg likte hvordan arbeidet for juristene i konsernet var organisert. Det var mer en nok interessant arbeid til alle. Det ble ikke en masse intriger, noe jeg ellers var vant til. All energien gikk til det faglige i stedet for å posisjonere seg i karrieren, forklarer hun. Livet som forretningsadvokat i Fiat, i kontrast, opplevde hun som hierarkisk og byråkratisk. I Fiat foregikk advokatarbeidet ved at vi fikk en konvolutt på pulten med beskjed om for eksempel å lage en kontrakt med den og den parten. Så utarbeidet man kontrakten, la den i en konvolutt og så saken aldri mer igjen, forteller hun. I Hydro var alt helt annerledes. Man fikk som jurist forstå hva den juridiske delen av virksomheten hadde å si for selskapets interesser. Det var interessante saker og interessant jus og jurister ble trukket inn i det kommersielle arbeidet, forklarer hun. Juristene ble innkalt til et møte med ledelse, ingeniører, selgere, økonomer og andre i selskapet når en kontrakt skulle inngås. Så ble formålet med et samarbeid, oppkjøp, salg eller levering diskutert. Alle snakket fra sitt ståsted og vi snakket for det juridiske. Da så man helheten, og vi var alle med i forhandlingene hele veien. Når kontrakten skulle skrives, var jeg som jurist i stand til å forstå mye bedre hva Hydros egentlige behov var og forme kontrakten i selskapets interesse, sier hun. Dessuten følte hun at hun som ung kvinne ble tatt på alvor i Hydro, noe som ikke var en selvfølge i Italia. I Norge var det ikke det om man var kvinne eller utlending som telte, men kunnskapen du hadde. Det til tross for at jeg snakket norsk med aksent. Jeg ble helt sjokkert, sier hun. Til Russland Resultatet av det godartede kultursjokket var at Cordero-Moss sa opp jobben og skiftet til Hydro. Der ble hun i ti år. Det var Hydro-jobben som tok henne til Moskva, i det daværende nye Russland. På den tiden var det nesten ingen russiske advokatfirmaer i Russland, men det var likevel mange vestlige selskaper som åpnet kontorer og business, forteller hun. De vestlige selskapene måtte bruke de internasjonale advokatfirmaene som fantes. Jeg betalte 500 dollar timen for å drive voksenopplæring av de jeg betalte Men disse visste ikke særlig mye mer om russisk rett enn det selskapene gjorde selv. Store amerikanske advokatfirmaer sendte inn partnere fra Houston og andre steder i USA til Moskva. Dette var folk som ikke snakket russisk og ikke kjente russisk mentalitet. Jeg ble mer og mer frustrert over møtet med slike advokater, minnes Cordero-Moss. Konklusjonen ble enkel: hvis det ikke fantes dyktige jurister som snakket russisk og kunne russisk jus, så måtte hun få kunnskapen selv. Hun søkte doktorgradsprogrammet ved Vitenskapsakademiet i Moskva, og ble den første vestlige til å bli opptatt der. Jeg husker den dagen jeg bestemte meg for den russiske doktorgraden. Jeg hadde besøkt det ørtende advokatfirma med min sak, og jeg hadde spørsmålene klart formulert. Jeg hadde lært av erfaring at de måtte være klart formulert. Jeg fikk et svar på hva vi kunne gjøre, og spurte hva som var konsekvensen av valget. Den amerikanske advokaten svarte: «I don know, lets try and see Juristkontakt

10 what happens»!, sier hun, og himler med øynene bak det dyre brillesettet. Jeg betalte 500 dollar timen for å drive voksenopplæring av de jeg betalte!, sier hun hoderystende. Dessuten var jeg ung og dum og visste ikke hva slags oppgave jeg gikk til, ler hun. Hun lærte russisk og tok doktorgraden, men de siste årene har hun ikke vært ofte i Moskva, kun i Murmansk i forbindelse med et styreverv for et datterselskap i DNBNor. Jeg kan ikke si jeg savner Russland. Men noe av det jeg både likte og mislikte med Moskva var at livet der var som i Italia. Alt er uforutsigbart. Det er et system som ikke fungerer etter reglene, du må holde deg med kontakter for å lykkes. Du vet at du ikke kan få det du har rett på automatisk, sier hun. Det er slitsomt å måtte kjempe for hver eneste lille ting, men på den annen side vet du at du kan påvirke din egen sak, hvis du bare kan finne ut hvordan. Slik er det i Italia også. Slik er det ikke i Norge, smiler hun, og sammenlikner; Her i Norge er det ikke mange overraskelser, hverken i hverdagen eller på jobben. Alt fungerer og du trenger ikke margin for det uforutsette, sier den norsk-italienske juristen. Jusens funksjon Hennes akademiske tema i Moskva var voldgiftsspørsmål og partsautonomi, basert på spørsmål som dukket opp i hverdagen som forretningsadvokat i Russland. Den samme problemstillingen brakte henne siden til akademia i Norge. En rekke fagtidskrifter Det finnes en rekke juridiske spesialtidsskrifter for norske jurister. Her er en del av de vi har funnet: Lov og Rett Juridiske fagartikler, anmeldelser av juridisk litteratur og kommentarer til aktuelle juridiske spørsmål. Lederkommentaren er sentral. Arbeidsrett Forum for arbeidsrettslige spørsmål med fra de arbeidsrettslige forskningsmiljøene i Skandinavia. Målgruppen er juridiske rådgivere, advokater og dommere. Skatterett Analyser av gjeldende rett på skatterettslige og skattepolitiske spørsmål, først og fremst inntekts- og formuesskatt og de viktigste avgiftstyper. Tidsskrift for Eiendomsrett Rettsspørsmål vedrørende fast eiendom. Juridiske fagartikler, domsanalyser, redegjørelser for nye lovendringer og praksis på feltet, presentasjon av faglitteratur, rettspolitiske innlegg Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål Fagartikler og redegjørelser for forslag til lovendringer, samt omtale av Strasbourg-dommer. Tidsskrift for erstatningsrett Artikler om temaer, dommer og lovbestemmelser av prinsipiell og praktisk betydning og bokanmeldelser. Tidsskrift for strafferett Stoff fra Lovavdelingen, Økokrim, Riksadvokaten og nytt om internasjonale menneskerettigheter, fagartikler og en artikkel med nytt fra rettspraksis samt informasjon om nye bøker og nytt forskningsmateriale. Tidsskrift for forretningsjus Artikler, kommentarer, nye regler, praksis og anmeldelser innen rettsvitenskapelige problemer med tilknytning til næringslivet. Lov&Data Tidsskrift for rettsinformatikk. Informerer om rettsinformatikkutviklingen i form av meldinger, dommer, korte artikler og litteraturomtaler. MarIus Fra Nordisk Institutt for Sjørett ved Universitetet i har artikler om blant annet sjørett, transportrett, petroleumsrett og energirett. SERIøst nytt Utgis av Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i. Nytt i privatretten Utgis av Institutt for privatrett ved Universitetet i i samarbeid med Cappelen. Kommentarer til aktuelle dommer, informasjon om ny lovgivning og omtale av nye bøker og ny forskning. Eurorett Orientering om nye regler og rettsavgjørelser fra EU og EØS organer utgis av Lovdata i samarbeid med Senter for EF-rett ved Universitetet i. 10 Juristkontakt

11 Voldgift er det som opptar meg ennå. Det har så mange fasetter. Forskningsspørsmålene mine oppstod i mitt praktiske arbeid. Som forretningsadvokat noterte hun seg mange spørsmål som ingen advokatfirmaer hadde svar på. Så begynte hun i stedet å forske på dem. Jeg ønsket slå meg til ro. 180 reisedager i året er for mye når man får familie, og jeg hadde alltid hatt i bakhodet at jeg burde være i akademia. Det lå jo til familien, med far som er professor og mor som er kjemiker og forsker. Men jeg er glad for at jeg ikke bare har hatt en teoretisk akademisk karriere. Takket være Hydros opplæring har jeg lært å se hva slags funksjon jus har. Jus er ikke et eget mål, men et middel for selskapene. Det var virkelig en øyeåpner når jeg forstod dette om jus, sier Cordero-Moss. Hun søkte seg til Universitetet i og tok doktorgraden i Fem år senere var hun professor. At hun er Lov og Retts første kvinnelige redaktør prøver hun å tone ned. Det skal jo ikke gjøre noen forskjell i vervet om jeg er kvinne eller mann. Men det spiller kanskje en rolle hvilket institutt du er fra, og din bakgrunn? Ja, kanskje. Får Lov og Rett mer fokus på internasjonal privatrett ved deg ved roret? Ja, men det blir nok færre innlegg fra meg selv! Nordic Journal of Human Rights, Utgis av Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i i samarbeid med nordiske forskningssenter for menneskerettigheter. Nordisk Domssamling Felles domssamling for å få oversikt over rettspraksis av felles nordisk interesse. Tidsskrift for Rettsvitenskap Organ for felles nordisk rettsvitenskap. Scandinavian Studies in Law (SCSL) Nordisk årbok med juridiske artikler på engelsk - i all hovedsak publisert tidligere på et skandinavisk språk. Forhandlingene ved Det... nordiske juristmøtet Foredragene og debattene fra De nordiske juristmøtene som arrangeres hvert tredje år. Jussens Venner Tidsskrift om jus spesielt tilpasset jusstudenters behov. Stud Jur Tidsskrift for jusstudentene i. Studentstoff, mønsterbesvarelser og artikler. Jus t Tidsskrift for jusstudentene i Tromsø. Studentstoff, mønsterbesvarelser og artikler. Injuria Tidsskrift for jusstudentene i Bergen. Studentstoff, mønsterbesvarelser og artikler. Norsk Retstidende Utgis av Advokatforeningen og inneholder de fleste dommer og kjennelser fra Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg. Rettens Gang Utgis av Advokatforeningen og inneholder utvalgte rettsavgjørelser fra norske lagmannsretter og tingretter. Kritisk juss Utgis av Rettspolitisk forening, og tar opp juridiske og rettspolitiske spørsmål - fortrinnsvis ut fra en kritisk synsvinkel. Artikler, kommentarer, bokanmeldelser/omtaler. Norsk Lovtidend Utgis av Justisdepartementet og inneholder alle lovvedtak, grunnlovsvedtak, provisoriske anordninger, Stortingets skattevedtak og forskrifter. Den kan også inneholde andre forvaltningsavgjørelser og overenskomster med fremmede stater. Arctic Review on Law and Politics Vitenskapelig tidsskrift med artikler med fokus på nordområdene innen retts- og samfunnsvitenskap. Journal of Scandinavian studies in Criminology and Crime Prevention (SSC) Nordisk tidsskrift med kriminologiske artikler eller monografier på engelsk - all hovedsak publisert tidligere på et skandinavisk språk. Nordic Journal of International Law Engelsk- og skandinaviskspråklig nordisk tidsskrift om folkerett, menneskerettigheter, komparativ rett og interlegal rett. Nordisk forsikringstidsskrift Utgis av de nordiske forsikringsforeningene. Artikler om forsikringsrett, anmeldelser og kommentarer til praksis. Juristkontakt

12 Undersøkelse: 75 prosent får stressymptomer etter ubalanse mellom jobb og privatliv God balanse gir de beste arbeidsplassene, sier Juristforbundet, som har dratt i gang et eget prosjekt om temaet. Hele 75 prosent av juristene oppgir å ha hatt stressrelaterte symptomer som økt aggressivitet, spenningshodepine og konsentrasjonsvansker siste seks måneder. Stresset relateres i stor grad til arbeidets karakter og til problemer med å skape sammenheng mellom arbeid og privatliv. Ni av ti jurister oppgir også at arbeidskulturen er viktig. Samtidig vurderer halvparten av juristene å skifte arbeidssted. Det er noen av funnene i en undersøkelse Juristforbundet har utført i forbindelse med prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon». Det ser ut til at arbeidsplasser som legger til rette for at den enkelte kan finne en god balanse mellom arbeids- og privatliv, tiltrekker seg de beste, uavhengig av kjønn, bakgrunn og livssituasjon, sier Karen O. Haavik og Roar Thun Wægger i Juristforbundet. Gjennom prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon» utforsker Juristforbundet hva som bidrar til å skape de mest attraktive og lønnsomme arbeidsplassene for jurister. Sentralt i dette er hvordan den enkelte jurists balanse mellom et spennende yrkesliv og andre verdier i livet kan påvirke virksomhetenes evne til å lykkes. Prosjektet ble startet våren 2010 og vil være et av forbundets fokusområder frem mot Utgangspunktet for Juristforbundets engasjement var at vi erkjente at juristarbeidsmarkedet er kjønnsdelt, det er livsfasedelt og det er svært få jurister med fremmedkulturell bakgrunn. Utfordringer knyttet til balanse mellom arbeids- og privatliv er også temaer som opptar medlemmene våre, sier Haavik og Wægger. Undersøkelsene i prosjektet tyder på at juristarbeidsplassene i Norge er preget av en holdning til organiseringen av arbeidslivet som er svært tradisjonsbundet. Konsekvensen av dette er blant annet få kvinner i ledelsen, medarbeidere som ikke yter sitt beste og manglende mangfold i de ulike stillingene. Juristforbundets ferske stress- og balanseundersøkelse blant våre medlemmer viser at arbeidskulturen har stor betydning når jurister skal velge arbeidssted, forteller de to. Et arbeidsmiljø som legger til rette for en bedre arbeids- og livsnavigasjon er en vinn-vinn situasjon som viser seg både ved et bedre liv for den enkelte, bedre tjenester til kunder og brukere, og bedre resultat på bunnlinja til virksomheten. Selv om rundt halvparten av juristene er kvinner, ser vi at det er et kjønnsdelt arbeidsmarked, både når det gjelder hvilken sektor kvinner og menn arbeider i, og hvilke stillinger de innehar. Men de har også funnet eksempler på tiltak som fremmet god balanse mellom arbeid og privatliv. Vi vil samle disse i en verktøykasse som skal tilbys våre medlemmer og deres virksomheter. Et gjennomgående trekk for arbeidsplasser som har kommet langt i arbeidet med likestilling og som sikrer at talentene blir i virksomheten, er at de har et bevisst forhold til ledelse og har utviklet en tydelig arbeidskultur. Dette legger til rette for at den enkelte skal kunne foreta sin egen arbeids- og livsnavigasjon tilpasset ulike behov og livssituasjoner, sier Karen O. Haavik og Roar Thun Wægger. Skuffet over liten pott til lokale forhandlinger i staten Akademikerne aksepterte ikke statens siste tilbud i årets lønnsoppgjør med stor begeistring. Vi er skuffet over at den lokale potten ble så liten, sier Rikke Ringsrød, Akademikernes forhandlingsleder. Med dette resultatet har staten svekket evnen til å konkurrere om akademisk arbeidskraft. Det ansvaret hviler tungt på regjeringen, sier Ringsrød i en pressemelding. Det avsettes kun 0,15 % til lokale forhandlinger. Den svært beskjedne størrelsen på den lokale potten er vi veldig skuffet over. Staten har et rekrutteringsbehov på over nye medarbeidere i året for å opprettholde dagens nivå på tjenestetilbudet. Samtidig er konkurransen fra privat sektor sterk. Dette tar ikke regjeringen alvorlig, når det avsettes så lite til lokale forhandlinger, sier Ringsrød. Den økonomiske rammen ligger oppunder 4 %. Det er noe lavere enn forventet. Trolig ender statlig sektor opp under frontfaget. Men dette er til å leve med i et år hvor vi visste det var lite penger å forhandle om, sier Ringsrød og viser til at resultatet gir en reallønnsvekst for alle Akademikernes medlemmer i statlig sektor. Resultatet tilsier et prosentvis tillegg på 1,72 % fra og med lønnstrinn 53. For de under dette blir det et årlig tillegg på minimum 7000 kroner. 12 Juristkontakt

13 Innocence Project til Norge Det er dannet et interimstyre et norsk Innocence Project. Juristkontakt har tidligere omtalt arbeidet som gjøres av ulike amerikanske Innocence Projects. Leder for nettverksorganisasjonen Innocence Network, den amerikanske jusprofessoren Keith Findley, holdt i fjor et foredrag ved Det Norske Videnskapsakademi om rettssikkerhet. Han besøkte også Universitet i land. Innocence Projects har til nå fått for å se om det var interesse for å starte frikjent 267 personer, 18 av disse ventet opp et Innocence Project også i Norge. på dødsstraff. Alle var dømt for svært Det viste det seg å være - nå er en alvorlige forbrytelser. De frikjente har i norsk variant av Innocence Project i gjennomsnitt sittet 13 år i fengsel. Ved startfasen. Initiativtakerne har dannet et hjelp av DNA har prosjektet samtidig interimstyre ledet av professor Ståle funnet den skyldige i 107 tilfeller. Etter Eskeland (bildet). De søker råd hos en frifinnelse gjennomgår Innocence amerikanske Innocence Network og Project dommen på ny og analyserer ønsker samarbeid med norske myndigheter og organisasjoner. hvilke feil som førte til at feil person ble dømt. Til nå har justismord i Norge i stor Det overraskende høye tallet grad blitt avdekket gjennom den tilfeldigheten at ildsjeler har engasjert seg. Vi uskyldige dømte har satt rettssikkerheten i straffesaker på dagsorden i USA. som har konstituert oss som et interimstyre for et Innocence Project i Norge Innocence Project går nå systematisk gjennom saker, som plukkes etter mener at arbeidet for å få avdekket justismord ikke bør være avhengig av den bestemte kriterier, for å lete etter nye bevis. På denne måten kommer Innocence Project inn før rettsinstituttet store innsatsen fra ildsjeler, men være en innebygget rettssikkerhetsgaranti i vårt «gjenopptakelse». Det å få uavhengige, rettsvesen. autoritative instanser til å gjennomgå Interimstyret for Innocence Project i bevis på nytt før det tas stilling til gjenopptakelse, er et udekket rettsikkerhets- Norge består, foruten Eskeland, av Per Brandtzæg, Jo Stigen, Synnøve Ugelvik, behov også i Norge. En slik etterforskning kan ikke gjøres av dem som sto Ola Tellesbø og Elisabeth Nordling. DNA har gitt en ny mulighet til å for etterforskningen som ledet til den verifisere om domfellelser i straffesaker feilaktige domfellelsen. Innocence Project kvalitetssikrer den første etterfors- har vært riktige. På dette grunnlaget ble Innocence Project i USA igangsatt på kningen, sier Eskeland. slutten av 1980-tallet. Men Innocence Det er rimelig å anta at forekomsten av feilaktige domfellelser i Norge Projects går ikke bare gjennom saker som kan innholde DNA-bevis, men også er omtrent på samme nivå som i USA, systematisk gjennom andre saker, som sier han. plukkes etter bestemte kriterier, for å Interimstyret arbeider også for at lete etter nye bevis. Det er nå 50 frittstående Innocence Projects i USA, og dess- driften av et norsk prosjekt blir lagt til Universitetet i. uten i England, Australia og New Zea- 180x33 annonse_layout Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Norges Juristforbund skal i år avholde sin generalforsamling 2. juni. Som vanlig blir det et meget nøkternt årsmøte uten servering og uten innbudne gjester.» (Juristforbundet varsler nøkternt årsmøte) Juristkontakt for 30 år siden Amnesty International får hvert år kjennskap til om lag 200 nye samvittighetsfanger men dette regner en med er bare toppen på et større isfjell. Tallet på samvittighetsfanger som nå sitter i fengsel blir uoffisielt anslått til mellom 3000 og 7000.» (Amnesty med søkelys på Øst-Tyskland) Juristkontakt for 20 år siden Den såkalte tamilsaken, den største politiske skandale i nyere tid i Danmark, kan ende med en riksrett for blant annet tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen og statsminister Poul Schlüter.» ( Saken er ufattelig, den kan bli en klassiker i juridisk litteratur, sier den danske jusprofessoren Eva Smith) Juristkontakt for 10 år siden Man kan si veldig mye godt om Det juridiske fakultetet, men det er forferdelig mange jurister her.» (Knut Kaasen om forskjellen mellom tiden i Norsk Hydro og det å være dekan ved UiO) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Statens strålevern Atomkrisen i Japan kom midt under norsk øvelse 14 Juristkontakt Foto: Scanpix

15 Statens strålevern satt i en atomberedskapsøvelse da meldingen om katastrofen i Japan tikket inn. Midt i øvelsen skjedde det plutselig på alvor, sier jurist og fag direktør Mette Seyersted. Av Henrik Pryser Libell Det var ganske surrealistisk, forteller Mette Seyersted om da meldingene fra Japan kom midt under øvelsen. Seyersted er jurist og fagdirektør i Statens Strålevern. Hun kom til strålevernsetaten i 2004, som den første juristen, for å jobbe spesielt med internasjonal atomberedskap. Jeg jobbet blant annet på grunnlag av to konvensjoner om tidlig varsling og assistanse i forbindelse med alvorlige atomhendelser, som den som har oppstått i Japan etter tsunamien. I en slik situasjon er det Strålevernet som er nasjonal varslingsmyndighet, faglig rådgiver og som sammenkaller og leder Kriseutvalget for atomberedskap (KU), forklarer Seyersted. KU består av representanter for Politidirektoratet, Mattilsynet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarsdepartementet og Strålevernet. I kriser som berører Norge direkte vil utvalget kunne gi pålegg om ulike tiltak. Under krisen i Japan var det først og fremst det å skaffe og å få ut faglig korrekt informasjon som var utvalgets og etatens oppgaver. Det var en helt utrolig periode å være på jobb i. Strålevernet fikk en strøm av henvendelser fra pressen, mer enn seks hundre på en uke. Vi hadde bemanning døgnet rundt, forklarer Seyersted. Strålevernet sendte eksperter til Japan for å bistå den norske ambassaden, hadde kommunikasjonen med International Atomic Energy Agency (IAEA) og Utenriksdepartementet, svarte på spørsmål fra presse og publikum og la ut informasjon. Strålevernet ble intervjuet i radio, tv, aviser og på nett og deltok i flere nettmøter i mediene. Nedringt etter Japan Vanlige folk ringte inn til vakttelefonen vår og lurte på hva de burde gjøre. Folk som reiste til land i nærheten av Japan tok kontakt for å vite om det var farlig, sier Seyersted, som forteller at det var et enormt trykk i ti dager. Så kom Libya-krigen og da ble det nesten helt stille. Selv om situasjonen var like uavklart i Japan. Det var en tankevekker. Men jeg syntes pressen holdt fokus veldig lenge og jeg tenker at det norske folk lærte ganske mye om kjernekraft i de dagene, sier Seyersted. Hva slags spørsmål fikk juristene i denne perioden? Jeg fikk kun ett spørsmål den uka, det gikk på hvor langt mandatet til Kriseutvalget for atomberedskap går i forhold til norske interesser i Japan. Og hvor langt går de? KU har en rådgivende funksjon i slike tilfelle. Mandatet til å gi pålegg gjelder kun det norske territoriet. Men der har KU vide fullmakter som kan benyttes om ordinære linjebeslutninger ikke skulle la seg gjennomføre raskt nok. Kriseutvalget kan for eksempel pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn, pålegge restriksjoner i produksjonen av næringsmidler eller pålegge sikring av områder, forklarer Seyersted. Slike saker fir «juristmat» for Strålevernet, og det er blitt mer og mer bruk for juridisk kompetanse. For syv år siden var Seyersted eneste jurist på huset. I dag er de fire, snart fem. Jeg kom faktisk ikke hit via en juriststilling, men som et engasjement i internasjonal atomberedskap. Etter hvert fikk jeg mange spørsmål av typen. «Du som er jurist, kan ikke du hjelpe meg med dette og dette», forteller Seyersted. Så kom Libya-krigen og da ble det nesten helt stille Da året i engasjement var omme, var det tydelig at etaten hadde behov for juridisk kompetanse i egne rekker utover atomberedskapsområdet. Ikke minst etter at etaten fikk nye oppgaver ved den nye strålevernloven av 2000 og strålevernforskriften av I dag teller juriststaben, foruten Seyersted, også Hanne Kofstadmoen, Hans Haavind og Kristin Elise Frogg. De kom fra henholdsvis Arbeidstilsynet, Statens legemiddelverk, Arbeidstilsynet og Miljøverndepartementet. Men tross den raske veksten forblir juristene en profesjonsminoritet i etaten med mer enn hundre ansatte. De langt fleste har naturvitenskapelig utdanning, for eksempel innen kjernefysikk og kjernekjemi. Ikke rent få har doktorgrader og underviser også ved universitetet. Men selv de skarpeste fysikerhjernene har bruk for jurister. Strålevernet har gått fra å være et rådgivende fagorgan til å bli mer tilsynsorgan, forklarer Kofstadmoen. Det har over tid vært fokusert på at Strålevernet skal utøve økt kontroll med radioaktiv forurensing fra alle slags utslippskilder, ikke minst avfallet fra Norges to forskningsreaktorer ved Halden og Kjeller og et deponi for radioaktivt avfall i Himdalen. Gjennom økt kunnskap har man også blitt mer oppmerksom på andre viktige kilder til utslipp, det gjelder blant annet fra gruver og petroleumsvirksomhet, forklarer Frogg. De fire juristene mener de selv har vært med å bidra til å gjøre Strålevernet til en skarpere tilsynsmyndighet på grunnlag av tydeligere tilsyns- og reaksjonshjemler i strålevernlovgivningen. Juristkontakt

16 Strålevernet har gått fra å være et rådgivende fagorgan til å bli mer tilsyns organ. Behovet for juridisk kompetanse i eget hus har økt de siste årene. Hans Haavind, Mette Seyersted, Hanne Kofstadmoen og Kristin Elise Frogg er jurister i Statens strålevern. Strålevernloven handler om langt mer enn bare atomkraft. Stråling brukes i industrien, i forskningen og særlig i helsevesenet. Strålevernet fører tilsyn med all bruk av strålekilder for å redusere risikoen for arbeidstakere, pasienter og befolkning. Det finnes mange tusen strålekilder i dagens Norge, fra solarium, mobiltelefoner og trådløse nettverk til røntgenapparater og røykvarslere. Over 8000 mennesker i Norge eksponeres for stråling i yrket sitt og får målt mottatt dose, forklarer seniorrådgiver Kofstadmoen. Radiografer er de mest utsatte, og sykehus er den arbeidsplassen der flest arbeidstakere utsettes for stråling. Piloter og gruvearbeidere er også utsatt for stråling i jobben sin. Selv naturlig stråling må overvåkes og føres tilsyn med i en del sammenhenger. Det gjelder for eksempel naturlig stråling som følger med i slam og avleiringer på utstyr som benyttes i olje- og gassproduksjon. Radon i inneluft er et annet eksempel. Radon er en radioaktiv gass som finnes naturlig i grunnen. Den oppkonsentreres ofte innendørs, forklarer Seyersted. Strålevernet har to fagavdelinger, en innen miljø- og beredskap, og en innen sikkerhet og strålevern. Den siste konsentrerer seg om medisinsk, industriell og forskningsmessig strålebruk, vern av arbeidstakere som håndterer ulike stråletyper og vern av allmennheten. I tillegg jobber de med såkalt ikke-ioniserende stråling, blant annet fra solarier. Avdelingen fører også tilsyn med sikkerheten ved norske atomanlegg og har oppgaver tilknyttet nedrustning og ikke-spredning av kjernevåpen. Miljø og beredskapsavdelingen jobber med forurensningsspørsmål i ulike sammenhenger, og har ansvaret for at atomberedskapen fungerer tilfredsstillende. Juristene sier at Norge internasjonalt regnes for å ha spesielt høy kompetanse på dette feltet. Hvorfor? Norge har jo verken atomvåpen eller atomenergi? Vi har faktisk bidratt med verdifull kunnskap gjennom våre forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Dessuten deltar vi aktivt i nedrustning. Blant annet har vi gående et nedrustningsprosjekt med kjernevåpenlandet Storbritannia. Gjennom praktiske øvelser, hvor en part spiller kjernevåpenstat og den annen part inspektører som skal overvåke, trener vi på å demontere kjernevåpen uten å komme i konflikt med ikke-spredningsavtalen, sier Kofstadmoen. Dette er først og fremst kunnskap som er ment å brukes til nedrustning. Nettopp det at vi ikke er en kjernekraftnasjon har nok gjort Norge i stand til å bli en viktig brikke i internasjonal atompolitikk, tror Seyersted. Nytt regelverk Stortinget har gjentatte ganger vedtatt at Norge ikke skal atomvåpen på norsk 16 Juristkontakt

17 Som jurister kan vi ikke regulere sola, men krav til solarium kan vi ha jord i fredstid, og heller ikke drive kommersiell atomkraftproduksjon. Sistnevnte vedtak kom imidlertid først etter innføringen av atomenergiloven i 1972, som var ment for å legge til rette for norsk atomkraft. Det er en av lovene juristene ved Strålevernet mener det er behov for å gjennomgå på ny. Å foreslå endringer i regelverket er en del av deres jobb. Å avgi høringer og skrive Strålevernets syn på forslag som kommer er en annen. Men de jobber også med vedtak og kvalitetssikring av vedtak og kontrakter. Noe av det viktigste vi jobber med er juridisk bistand til godkjenninger og tillatelser. Mange typer strålebruk krever godkjenning fra Strålevernet. Radioaktiv forurensning og avfallshåndtering er i utgangspunktet forbudt med mindre man har tillatelse fra Strålevernet, forklarer Frogg. Juristene kommer også inn ved oppfølging av tilsyn, der det er problemer eller aktører som ikke retter seg etter vedtakene. Det gjøres av og til politianmeldelser, og ikke sjelden brukes tvangsmulkt for å presse frem oppfylling av pålegg, forklarer Kofstadmoen. Det er saksbehandlerne som utarbeider de fleste vedtakene. Juristene inngår som rådgivere, og kvalitetssikrer arbeidet. Juristene trekkes også inn i arbeidet med å bedre sikkerheten ved kjernekraftverk i utlandet gjennom EØS-prosjekter, vi har et stort slikt prosjekt gående i Romania og Bulgaria. Eksempler på regelverk strålevernjuristene har vært med å skape, er de nye forskriftene for radioaktiv forurensning og strålevern. Dette har gjort forurensningsloven gjeldende for radioaktiv forurensning. Vi får mange spørsmål fra virksomheter om hvordan det nye regelverket er å forstå, sier Kofstadmoen. Og nylig har hun jobbet mye med utkast til nye bestemmelser som skal forby ubetjente solarium og innføre 18 års aldersgrense på solarium. Det betyr at mange i bransjen må ansette personell om de vil fortsette, forteller Seyersted. Som jurister kan vi ikke regulere sola, men krav til solarium kan vi ha. Rørene som brukes i solarium skal være godkjente rør, men mange bruker gamle til tross for pålegg fra myndighetene. Vi fører mye tilsyn og ofte oppdager vi for sterke rør. Ofte byttes ikke rørene ut selv om Strålevernet har pålagt det. I slike tilfeller bruker vi virkemidler som stengning og tvangsmulkt, sier Kofstadmoen. Jurister og fysikere Få steder jobber jurister så tett på fysikere. Men det er ingen av oss som var spesielt gode i naturfag, for ikke å si TLF fysikk, ler Seyersted og Frogg. Det vi kan, har vi måttet lære oss her. Strålevern og strålevernlovgivning er ikke akkurat fag det undervises i på jusstudiet. Ord og begreper som alfa, beta og gamma er nå dagligdagse ord for dem. Hva er egentlig stråling? Da må vi kanskje spørre fysikerne, ler de fire juristene, men prøver likevel å svare: «Det er ustabile atomkjerner som sender ut energi.» De presiserer at stråling er et vidt begrep. Det dekker både ikke-ioniserende stråling, som optisk stråling eller stråling fra elektormagnetiske felt, og ioniserende stråling som stråling fra radioaktivt stoff og røntgenstråling. En radioaktiv kilde kan vare alt fra flere tusen år til dager eller timer. Strålingen fra ulike radioaktive stoffer virker også forskjellig; noen stopper i hud og noen går inn i kroppen. Juristkontakt

18 Tsunamien som traff Japan førte til enorme ødeleggelser. Det er 25 år siden atomkatastrofen i Tjsernobyl, men konsekvensene av ulykken er fortsatt store. Her fra en sperring i nærheten av det tidligere atomkraftverket. Satellittfoto av det skadede atomkraftverket i Fukushima i Japan. Radioaktive stoffer kan også pustes inn eller tas inn sammen med forurenset mat og drikke, sier Haavind. Strålevernets hovedkontor i Grini næringspark på Østerås i Bærum teller langt mer enn bare kontorer. I kjelleren står det flere maskiner som ikke finnes noe annet sted i Norge. Her er laboratorium for analyser av alfa-, beta- og gammastråling og UVstråling fra sol og i solarier, og her standarddosimetrien i Norge, siden strålevernet har fått rollen som «justervesen» for stråling. Strålevernet har også laboratorier i Tromsø og på Svanhovd ved den russiske grensen, samt en «labb-buss» til bruk ved atomhendelser. Og rundt om i landet er det et nettverk av målestasjoner som kontinuerlig måler radioaktivitet og varsler hvis nivåene stiger. Faktisk har vi registrert strålingen fra Japan allerede. Men den er så liten at det ikke innebærer helsefare, sier Frogg. Tsjernobyl Alle frykter selvfølgelig at noe som likner Tjsernobyl skal hende igjen. Selv om det er 25 år siden atomkatastrofen i det tidligere Sovjetunionen, er konsekvensene fortsatt merkbare også i Norge. Fortsatt driver man bevisst nedforing av sau i deler av Norge for å få ned strålingsnivået. Og helkroppsmåling av Statens strålevern Etat og fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, miljødirektorat for Miljøverndepartementet og med direktoratsoppgaver for UD. Antall ansatte: 110 Antallet jurister: 4 (snart 5) Lover oftest brukt: Strålevernloven, Forurensingsloven, Atomenergiloven, Forvaltningsloven, Personopplysningsloven, Offentlighetsloven. Etablert i 1993 etter sammenslutningen av Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene. Hovedkontor: Østerås, Bærum, med en miljøenhet i Tromsø og beredskapsenhet i Sør-Varanger. Fem stråleråd Bruk solkrem med høy faktor Ikke ta solarium som underlag til syndenturen Mål radon inne Bruk mer SMS og handsfree Ha et underlag for bærbar datamaskin hvis du har den på fanget. 18 Juristkontakt

19 den sørsamiske befolkningen, som startet opp etter Tsjernobyl, pågår fortsatt. Radioaktivitet setter seg i reinlav som reinsdyr spiser, forteller Frogg. Selv om situasjonen i Japan er rangert av myndighetene som en krisesituasjon på samme nivå som Tsjernobyl, sier Seyersted at konsekvensene av en atomhendelse i våre nærområder kan gi større grunn til bekymring. Strålevernet har for eksempel vurdert hva et utslipp ved atomkraftverket Sellafield i England ville kunne bety for Norge. Om bare én prosent av et slikt utslipp når oss, betyr det større konsekvenser for bær og vilt på Sør- og Vestlandet enn Tsjernobyl gjorde, supplerer Frogg. Strålevernet og andre myndigheter forbereder seg og trener på en lang rekke dramatiske atomhendelser. En av øvelsene dreier seg om var hva som utspiller seg dersom det går av en såkalt «skitten bombe» på S. En Mette Seyersted var Strålevernets første jurist. skitten bombe er en radioaktiv kilde i kombinasjon med sprengstoff. Den øvelsen handlet om de ulike aktørenes ansvar og roller i akuttfasen og i senfasen. Beredskap betyr å forberede seg på det verste, sier Seyersted. Samtidig jobber man for å minimere ulykkeskildene. En oppgave Strålevernet er engasjert i år, er å fjerne radioaktive kilder i fyrlyktene i Østersjøområdet. Disse kan i verste fall brukes til nettopp skitne bomber. Og i Andrejevbukta ligger russiske atombåter uten tilstrekkelig ettersyn - Strålevernet har et samarbeid med russisk side om inspeksjoner. Blir man ikke nervøs av å jobbe med disse katastrofescenariene og forskningen på hvor farlig stråling er? Nei, sier det fire, og er enige om at det er motsatt: Det hjelper å ha mer kunnskap om hva som er farlig og hvordan man kan beskytte seg, sier Seyersted. Men Frogg innrømmer hun er blitt mer bekymret for radon og solarium enn hun var; Jeg har målt radon hjemme og døtrene mine får ikke lenger bruke solarium. Aktuell ny faglitteratur Ny bok som omhandler kontrollansvaret med utgangspunkt i kjøpsloven 27 Avklarende og oppdaterte kommentarer til lovens bestemmelser Ny ajourført utgave av denne praktiske lovkommentaren Hindringsfritak Voldsoffererstatningsloven Energiloven Anders B. Mikelsen Henning Brath Jens Bibow, Gunnar Martinsen m.fl. Kr 650, Kr 490, Kr 690, ISBN: ISBN: ISBN: Bestill på: e-post: tlf: Juristkontakt

20 Tror på store endringer i jusutdanningen Jus kan få sin egen «MBA»-grad Økonomi- og ledergraden MBA kan få en tvilling i jusstudiet, tror utdanningsforsker og UiO-professor Bjørn Stensaker, som forsker på trender i europeisk utdanning. Det kan også bli flere typer jusutdanninger for ikke-jurister. Av Henrik Pryser Libell Man kan godt tenke seg at også jus vil få egne internasjonale grader, sier professor Bjørn Stensaker. Det ville ikke forbause meg om det kommer noe lignende MBA for jusfaget. Det vil si en rendyrket, internasjonalt orientert kortvarig mastergrad Bjørn Stensaker er professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i og forsker ved Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Han forsker på trender i utdanningssystemene i Europa, der studentbetaling og mer praksisorientering er typiske utviklingstrekk. Juristkontakt har snakket med Stensaker om jusutdanningen og forskeren tror utdanningen vil se mange endringer i årene som kommer. Alle utdanningssystemene i Europa har opplevd internasjonalisering de siste to tiårene. Dette gjelder også jus. Likevel har jus i større grad enn veldig mange andre fag vært et nasjonalt fag. Derfor har internasjonaliseringen til nå foregått ved at man har nasjonale jusgrader og kan ta internasjonale spesialiteter under denne, ikke ved at man har fått internasjonale grader. Man kan godt tenke seg at også jus vil få egne internasjonale grader, slik økonomi har fått i form av MBA, sier Stensaker til Juristkontakt. MBA er en forkortelse for «Master of Business Administration» og er en internasjonalt anerkjent mastergrad i økonomi og ledelse som påbygging til ikke-økonomiske grunnutdannelser. Kjente utenlandske læresteder er Harvard Business School i USA, London Business i Storbritannia og INSEAD i Paris. Det ville ikke forbause meg om det kommer noe lignende MBA for jusfaget. Det vil si en rendyrket, internasjonalt orientert kortvarig mastergrad. Jeg tror det er et marked for det etter hvert. Hvem vil i så fall utvikle den først? MBA-ene ble utviklet av de amerikanske eliteuniversitetene, ikke minst ved Harvard. Harvard tjener jo penger på sin Business School og sin Law School, og er på stadig jakt etter andre inntjeningsmuligheter. Men en eventuell «Jus-MBA» vil tross dette antakelig fremdyrkes i Europa og da antakelig ved europeiske eliteuniversiteter i de store byene, sier Stensaker. Han mener det er fremveksten av lover og reguleringer innen EU-systemet som skaper et voldsomt behov for internasjonal juskompetanse. Noen vil nok se denne muligheten etter hvert, sier Stensaker. Korte jusutdanninger Hvilke tegn tyder på at denne utviklingen er i gang? Jusfaget har jo allerede adoptert gradsstruktursystemet. Selv om jus i dag er en klassisk integrert utdanning, så er det tegn som tyder på at det vil vokse frem en jusutdanning i tillegg - som er mer tilpasset generelle behov. Både i Norge og internasjonalt ser man en tendens til at flere organisasjoner og enheter i offentlig sektor blir selvstendige rettssubjekter og får mer autonomi. Det fører til en flatere struktur, og der jurister tidligere job- 20 Juristkontakt

Redaktøren fra Roma. Guiditta Cordero-Moss KONTAKT. Da atomkrisen traff Strålevernet. Fire års forskning på fire minutter. Drar i gang mentorordning

Redaktøren fra Roma. Guiditta Cordero-Moss KONTAKT. Da atomkrisen traff Strålevernet. Fire års forskning på fire minutter. Drar i gang mentorordning JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 4 2011 45. ÅRGANG Da atomkrisen traff Strålevernet Fire års forskning på fire minutter Drar i gang mentorordning i Bergen Kreftpasienter trenger

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Statens strålevern Atomberedskap

Statens strålevern Atomberedskap Statens strålevern Atomberedskap Eldri Naadland Holo Horten, 03.06.2010 Strålevernet Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Forvalter og fører tilsyn med strålekilder og spaltbart materiale

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet

Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet Norges Høyesteretts informasjonsvirksomhet Høyesterett er landets øverste domstol og dømmer i siste instans. Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere rettsinstanser Høyesteretts hovedoppgave

Detaljer

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Ronny Lystad, Statens strålevern Miljølovgivningsdag Helse Vest Gardermoen, 30.8.2012 Oversikt Om Statens strålevern Bakgrunn for nytt regelverk

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse

Øvelse atomberedskap - tidsplan. Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Øvelse atomberedskap - tidsplan Sentral og regionalt nivå Kommunalt ansvar og oppgaver Sivilforsvaret oppgaver og utstyr Lunsj Simuleringsøvelse Atomulykkesorganisasjonen sentralt og regionalt Atomberedskapen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven

Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven Radioaktivt avfall, forvaltning etter forurensningsloven Ole Harbitz direktør Statens strålevern Tromsø, 20.9.2011 Om Statens strålevern I Landets fagmyndighet innen strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009 Den internasjonale karrieredagen 29. april 2009 Velkommen Er du reiselysten? Kan du tenke deg å ta deler av utdanningen din i utlandet? Høres det spennende ut med en internasjonal karriere? På den internasjonale

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 26. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord

Detaljer

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar

Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Atomberedskap: Hva kan skje og hvor, sannsynlighet og konsekvenser for Norge Roller og ansvar Voss 20.10.2014 www.nrpa.no Temaer Litt om Strålevernet Hva kan skje og hvor Trusler og scenariobasert beredskap

Detaljer

Nasjonalt risikobilete 2013

Nasjonalt risikobilete 2013 Nasjonalt risikobilete 2013 1 Atomberedskap i Noreg: Kva skal ein planlegge for? ny kgl. res og litt oppfrisking 2 Krav til kommunane og etatar med oppgåver i atomberedskapen Lov om helsemessig og sosial

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene. Delstrategi for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk

Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene. Delstrategi for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene Delstrategi 2013 2017 for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk Regjeringen la i januar 2013 frem sin reviderte plan for fortsatt

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Atomberedskap: Hvorfor?

Atomberedskap: Hvorfor? Atomberedskap: Hvorfor? Morten Sickel Seksjon beredskap Drammen, 10. desember 2013 DSB 2012 Ting som har skjedd Atomvåpentester Tsjernobyl 1986 Fukushima 2011 Kilder som kommer og kilder som går Norge

Detaljer