DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST

Transkript

1 ADRESSE COWI AS Postboks Bergen TLF WWW cowi.no FEBRUAR 2019 IVAR IKS DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR NY HOVEDVANNLEDNING VEST KOMMUNER: GJESDAL PLANID TIME PLANID KLEPP PLANID 8220 SANDNES PLANID SOLA PLANID 0590 STAVANGER PLANID 2661 FAGRAPPORT NATURRESSURSER OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Fagrapport LEFD/TKAT ARMI VOS

2

3 3 Forord Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med ny hovedvannledning fra vannbehandlingsanlegget ved Langavatnet i Gjesdal kommune, til Tjensvoll høydebasseng i Stavanger kommune. Rapporten tar for seg temaet naturressurser henhold til planprogrammet som er fastsatt av Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er IVAR IKS. Hos IVAR IKS leder Jonn Egil Berget arbeidet med reguleringsplanen. Hos COWI AS er Jon Håvard Lien prosjektleder. Fagansvarlig for tema naturressurser har vært Thea Aamodt og Arve Misund for undertema grunnvann og georessurser, og Lena Frøyland for undertema jordbruk, skogbruk og overvann. FEBRUAR 2019 Stavanger

4 4 INNHOLD Forord 3 1 Sammendrag Innledning Delstrekning Gjesdal Delstrekning Time Delstrekning Klepp Delstrekning Sandnes Delstrekning Sola Delstrekning Stavanger 15 2 Innledning Mål for planarbeidet Beskrivelse av tiltaket alternativet Utdrag fra planprogrammet Influensområdet Gjeldende rammer og premisser 20 3 Metode og datagrunnlag Datagrunnlag Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Avgrensning av temaet Usikkerhet 30 4 Dagens situasjon Landbruksressurser Utmarksressurser Vann Mineralressurser 40 5 Konsekvenser av tiltaket Delstrekning Gjesdal Delstrekning Time Delstrekning Klepp Delstrekning Sandnes Delstrekning Sola Delstrekning Stavanger 82

5 5 6 Supplerende undersøkelser Delstrekning Gjesdal Delstrekning Time Delstrekning Klepp Delstrekning Sandnes Delstrekning Sola Delstrekning Stavanger 88 7 Vedlegg 90 8 Referanser/kilder 92

6

7 Jordbruk Mineralres surser Grunnvann Naturressurs 7 1 Sammendrag 1.1 Innledning Tiltakshaver IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk for kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time og Hjelmeland), ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for ny hovedvannledning fra vannbehandlingsanlegget ved Langavatnet i Gjesdal kommune, til Tjensvoll høydebasseng i Stavanger kommune. Planområdet strekker seg til sammen over 32,5 km, og går gjennom seks kommuner: Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger. Formålet er å sikre vannforsyningen i regionen der tiltakshaver (IVAR IKS) er ansvarlig på vegne av medlemskommunene. 1.2 Delstrekning Gjesdal Konsekvensutredning Delstrekningen strekker seg fra vannrenseanlegget ved Langavatnet til kommunegrensa mot Time like syd for Fjermestadvatnet. Planområdet er preget av landbruksaktivitet og omfatter mye innmarksbeite og dyrka mark samt noe skog og vann. Delstrekning Gjesdal kommune Tiltaket Anleggsfasen Delområde Verdi Påvirkning Påvirkning Konsekvensgrad Konsekvensgrad Breelvavsetninger Edlandsvatnet Ubetydelig Ikke inkludert i konsekvensutredning Morenedekke Edlandsvatnet Stor Noe forringet - Noe forringet - Nese Ubetydelig Ikke inkludert i konsekvensutredning Gjesdal Middels Ubetydelig endring 0 Forringet --

8 Avbøtende tiltak Dyrkede områder: Det bør tilstrebes å ha god kommunikasjon med grunneier før oppstart slik at arbeidet kan planlegges best mulig i forhold til drift av området. Arbeidet bør gjennomføres ved tørre forhold slik at ikke jord med for høyt vanninnhold flyttes slik at jordkvaliteten forringes. Det må gjennomføres en vurdering av hvilke områder (eks. inndelt i jordsmonnkvaliteter) det er aktuelt å både skille på A- og B-sjikt under tiltaket. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Jordsjiktene må kartlegges før oppstart av anleggsarbeidet slik at entreprenør kjenner til mektighet av A- og B-sjikt i ulike områder. A- og B-sjiktene graves av for seg og mellomlagres i separate ranker i områder hvor dette er aktuelt. I resterende områder graves kun A-sjiktet av og håndteres for seg, mens B-sjiktet kan håndteres sammen med dypereliggende jord. Matjorden er levende og bør ikke lagres over for lang tid. Ved tilbakeføring bør det benyttes belteførende maskin og ikke bulldoser. Lagene må tilbakeføres til opprinnelig dybde. Jorden komprimeres ikke etter at den er lagt, men settes naturlig. En må unngå kjøring på tilbakeførte områder. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det må ikke forekomme ukontrollert anleggskjøring på fulldyrkede områder. På anleggsområdet må anleggsveier legges med god bæreevne slik at marktrykket fra kjøretøy blir godt fordelt. Planteskadegjørere må kartlegges før oppstart. Grunnvann: Unngå forurensning fra anleggsarbeidet og ha beredskapsplan klar i tilfelle akutt forurensning skulle skje. Dersom grunnvannet står høyt i morenedekket kan det vurderes å sette leirplugg for å unngå senkning av grunnvannstand over tid Supplerende undersøkelser Det må gjennomføres en detaljert vurdering av hvilke områder det er behov for å skille på både A- og B-sjikt utifra jordkvaliteten på områdene. Dette arbeidet er satt i gang per februar Når dette er klarlagt må det gjennomføres en nærmere kartlegging av jordsmonn og mektighet på A- og B-sjikt, fortrinnsvis før oppstart. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Kartlegging av planteskadegjørere som f.eks. floghavre og potetål bør gjennomføres før anleggsarbeidet starter opp. Lokalt Mattilsyn bør kontaktes for informasjon om dette på ulike jordbrukseiendommer, for å minimere områder som må undersøkes. Det kan bli nødvendig med noe prøvetaking. 1.3 Delstrekning Time Konsekvensutredning Planområdet vil i hovedsak berøre arealer avsatt til landbruk,- natur,- friluftsformål, samt reindrift (LNFR) i kommuneplanens arealdel.

9 Jordbruk Mineralre ssurser Grunnvann Naturressurs 9 Delstrekning Time kommune Tiltaket Anleggsfasen Delområde Verdi Påvirknin g Konsekvens -grad Påvirknin g Konsekvens -grad Breelvavsetninge r Frøylandsvatnet Middels Ubetydelig 0 Noe forringet - Morenedekke Frøylandsvatnet Stor Noe forringet - Noe forringet - Tegle Ubetydeli g Ikke inkludert i konsekvensutredning Time Stor Ubetydelig 0 Forringet Avbøtende tiltak Dyrkede områder: Det bør tilstrebes å ha god kommunikasjon med grunneier før oppstart slik at arbeidet kan planlegges best mulig i forhold til drift av området. Arbeidet bør gjennomføres ved tørre forhold slik at ikke jord med for høyt vanninnhold flyttes slik at jordkvaliteten forringes. Det må gjennomføres en vurdering av hvilke områder (eks. inndelt i jordsmonnkvaliteter) det er aktuelt å både skille på A- og B-sjikt under tiltaket. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Jordsjiktene må kartlegges før oppstart av anleggsarbeidet slik at entreprenør kjenner til mektighet av A- og B-sjikt i ulike områder. A- og B-sjiktene graves av for seg og mellomlagres i separate ranker i områder hvor dette er aktuelt. I resterende områder graves kun A-sjiktet av og håndteres for seg, mens B- sjiktet kan håndteres sammen med dypereliggende jord.. Matjorden er levende og bør ikke lagres over for lang tid. Ved tilbakeføring bør det benyttes belteførende maskin og ikke bulldoser. Lagene må tilbakeføres til opprinnelig dybde. Jorden komprimeres ikke etter at den er lagt, men settes naturlig. En må unngå kjøring på tilbakeførte områder. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det må ikke forekomme ukontrollert anleggskjøring på fulldyrkede områder. På anleggsområdet må anleggsveier legges med god bæreevne slik at marktrykket fra kjøretøy blir godt fordelt. Planteskadegjørere må kartlegges før oppstart. Grunnvann: Unngå forurensning fra anleggsarbeidet og ha beredskapsplan klar i tilfelle akutt forurensning skulle skje. Permanente tiltak ved breelvavsetninger ved Frøylandsvatnet er å sette leirplugg langsmed ledningen i horisontal overgang mellom vannførende lag (breelvavsetninger) og tette lag (morene) for å opprettholde vanntrykket i det vannførende laget. Dersom grunnvannet

10 Mineralre ssurser Grunnvann Naturressurs 10 står høyt i morenedekket ved Frøylandsvatnet kan det vurderes å sette leirplugg for å unngå senkning av grunnvannstand over tid Supplerende undersøkelser Det må gjennomføres en detaljert vurdering av hvilke områder det er behov for å skille på både A- og B-sjikt utifra jordkvaliteten på områdene. Dette arbeidet er satt i gang per februar Når dette er klarlagt må det gjennomføres en nærmere kartlegging av jordsmonn og mektighet på A- og B-sjikt, fortrinnsvis før oppstart. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Kartlegging av planteskadegjørere som f.eks. floghavre og potetål bør gjennomføres før anleggsarbeidet starter opp. Lokalt Mattilsyn bør kontaktes for informasjon om dette på ulike jordbrukseiendommer, for å minimere områder som må undersøkes. Det kan bli nødvendig med noe prøvetaking. Undersøke nøyaktig plassering og bruksområde for fjellbrønn omtalt i kap (vedlegg B, s. 5). 1.4 Delstrekning Klepp Konsekvensutredning Traseen gjennom Klepp strekker seg fra kommunegrensa i Frøylandsvatnet til Figgjoelva og kommunegrensa mot Sandnes. Varslingsområde befinner seg stort sett i areal avsatt til landbruk,- natur,- friluftsformål, samt reindrift (LNFR). Delstrekning Klepp kommune Tiltaket Anleggsfasen Påvirknin Konsekvens Påvirkning Konsekven Delområde Verdi g -grad s-grad Breelvavsetning er Engjelsvåg Middels Ubetydelig 0 Noe forringet - Breelvavsetning er Øksnevad Middels Ubetydelig 0 Noe forringet - Morenedekke Stor Noe - Noe forringet - Øksnevad forringet Øksnevadkrosse Ubetydeli Ikke inkludert i konsekvensutredning n g

11 Utmark Landbruk 11 Klepp Stor Ubetydelig 0 Forringet --- Klepp Middels Ubetydelig 0 Noe forringet Avbøtende tiltak Dyrkede områder: Det bør tilstrebes å ha god kommunikasjon med grunneier før oppstart slik at arbeidet kan planlegges best mulig i forhold til drift av området. Arbeidet bør gjennomføres ved tørre forhold slik at ikke jord med for høyt vanninnhold flyttes slik at jordkvaliteten forringes Det må gjennomføres en vurdering av hvilke områder (eks. inndelt i jordsmonnkvaliteter) det er aktuelt å både skille på A- og B-sjikt under tiltaket. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Jordsjiktene må kartlegges før oppstart av anleggsarbeidet slik at entreprenør kjenner til mektighet av A- og B-sjikt i områder hvor dette er aktuelt. I resterende områder graves kun A-sjiktet av og håndteres for seg, mens B- sjiktet kan håndteres sammen med dypereliggende jord.. A- og B- sjiktene graves av for seg og mellomlagres i separate ranker. Matjorden er levende og bør ikke lagres over for lang tid. Ved tilbakeføring bør det benyttes belteførende maskin og ikke bulldoser. Lagene må tilbakeføres til opprinnelig dybde. Jorden komprimeres ikke etter at den er lagt, men settes naturlig. En må unngå kjøring på tilbakeførte områder. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det må ikke forekomme ukontrollert anleggskjøring på fulldyrkede områder. På anleggsområdet må anleggsveier legges med god bæreevne slik at marktrykket fra kjøretøy blir godt fordelt. Planteskadegjørere må kartlegges før oppstart. Grunnvann: Unngå forurensning fra anleggsarbeidet og ha beredskapsplan klar i tilfelle akutt forurensning skulle skje. Ved breelvavsetninger ved Engjelsvåg og Øksnevad: Sette leirplugg langsmed ledningen i horisontal overgang mellom vannførende lag (breelvavsetninger) og tette lag (myr/morene) for å opprettholde vanntrykket i det vannførende laget. Dersom grunnvannet står høyt i morenedekket på Øksnevad kan det også her vurderes å sette leirplugg for å unngå senkning av grunnvannstand over tid Supplerende undersøkelser Det må gjennomføres en detaljert vurdering av hvilke områder det er behov for å skille på både A- og B-sjikt utifra jordkvaliteten på områdene. Dette arbeidet er satt i gang per februar Når dette er klarlagt må det gjennomføres en nærmere kartlegging av jordsmonn og mektighet på A- og B-sjikt, fortrinnsvis før oppstart. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Kartlegging av planteskadegjørere som f.eks. floghavre og potetål bør gjennomføres før anleggsarbeidet starter opp. Lokalt Mattilsyn bør kontaktes for informasjon om dette på ulike

12 Utmark Landbruk Grunnvann Naturressurs 12 jordbrukseiendommer, for å minimere områder som må undersøkes. Det kan bli nødvendig med noe prøvetaking. Kartlegge vannkvalitet og vannstand i privat drikkevannsbrønn ved Loen, Øksnevadveien 74, før og underveis i anleggsarbeidet. 1.5 Delstrekning Sandnes Varslingsområdet i Sandnes kommune strekker seg fra Skjæveland og nordover mot Soma. Området domineres av jordbrukslandskap med gårdstun, dyrka mark, beiteområder og noen spredte skogvokste teiger innimellom Konsekvensutredning Delstrekning Sandnes kommune Tiltaket Anleggsfasen Påvirknin Konsekvens Påvirknin Konsekvens Delområde Verdi g -grad g -grad Breelvavsetninge Middel Ubetydelig 0 Noe - r Skjæveland s endring forringet Morenedekke Middel Ubetydelig 0 Noe - Skjæveland s endring forringet Drikkevannsbrøn Stor Noe - Forringet -- n på Soma forringet Sandnes Stor Ubetydelig endring 0 Forringet --- Sandnes, ved Middel Ubetydelig 0 Noe - område mot s endring forringet Figgjo Avbøtende tiltak Dyrkede områder: Det bør tilstrebes å ha god kommunikasjon med grunneier før oppstart slik at arbeidet kan planlegges best mulig i forhold til drift av området. Arbeidet bør gjennomføres ved tørre forhold slik at ikke jord med for høyt vanninnhold flyttes slik at jordkvaliteten forringes. Det må gjennomføres en vurdering av hvilke områder (eks. inndelt i jordsmonnkvaliteter) det er aktuelt å skille på A- og B-sjikt under tiltaket. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Jordsjiktene må kartlegges før oppstart av anleggsarbeidet slik at entreprenør kjenner til mektighet

13 Na tur res 13 av A- og B-sjikt i ulike områder. A- og B- sjiktene graves av for seg og mellomlagres i separate ranker i områder hvor dette er aktuelt. I resterende områder graves kun A-sjiktet av og håndteres for seg, mens B- sjiktet kan håndteres sammen med dypereliggende jord.. Matjorden er levende og bør ikke lagres over for lang tid. Ved tilbakeføring bør det benyttes belteførende maskin og ikke bulldoser. Lagene må tilbakeføres til opprinnelig dybde. Jorden komprimeres ikke etter at den er lagt, men settes naturlig. En må unngå kjøring på tilbakeførte områder. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det må ikke forekomme ukontrollert anleggskjøring på fulldyrkede områder. På anleggsområdet må anleggsveier legges med god bæreevne slik at marktrykket fra kjøretøy blir godt fordelt. Planteskadegjørere må kartlegges før oppstart. Grunnvann: Unngå forurensning fra anleggsarbeidet og ha beredskapsplan klar i tilfelle akutt forurensning skulle skje. Ved breelvavsetninger ved Skjæveland: Sette leirplugg langsmed ledningen i horisontal overgang mellom vannførende lag (breelvavsetninger) og tette lag (morene) for å opprettholde vanntrykket i det vannførende laget Supplerende undersøkelser Det må gjennomføres en detaljert vurdering av hvilke områder det er behov for å skille på både A- og B-sjikt utifra jordkvaliteten på områdene. Dette arbeidet er satt i gang per februar Når dette er klarlagt må det gjennomføres en nærmere kartlegging av jordsmonn og mektighet på A- og B-sjikt, fortrinnsvis før oppstart. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Kartlegging av planteskadegjørere som f.eks. floghavre og potetål bør gjennomføres før anleggsarbeidet starter opp. Lokalt Mattilsyn bør kontaktes for informasjon om dette på ulike jordbrukseiendommer, for å minimere områder som må undersøkes. Det kan bli nødvendig med noe prøvetaking. Undersøke nøyaktig plassering på grunnvannsbrønner som skal finnes ved Øksna Bruk AS på Skjæveland. Brønnene er omtalt i rapporten "Vannforekomster ved Figgjovassdraget" (COWI AS, 2009). Undersøke brønnutforming før anleggsarbeidet, og kartlegge vannkvalitet og vannuttak både før og underveis i anleggsarbeidet, i privat brønn på Soma, gnr/bnr 65/ Delstrekning Sola Konsekvensutredning Varslingsområdet i Sola kommune strekker seg fra Soma og nordover mot Grannes. Området domineres av jordbrukslandskap med gårdstun, dyrka mark, beiteområder og noen spredte skogvokste teiger innimellom. Delstrekning Sola kommune

14 Landbruk Mineralre ssurser 14 Tiltaket Anleggsfasen Påvirkning Konsekvens- Påvirkning Konsekvens- Delområde Verdi grad grad Norstone Stor Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Røyneberg endring endring Sola Stor Ubetydelig endring 0 Forringet Avbøtende tiltak Dyrkede områder: Det bør tilstrebes å ha god kommunikasjon med grunneier før oppstart slik at arbeidet kan planlegges best mulig i forhold til drift av området. Arbeidet bør gjennomføres ved tørre forhold slik at ikke jord med for høyt vanninnhold flyttes slik at jordkvaliteten forringes. Det må gjennomføres en vurdering av hvilke områder (eks. inndelt i jordsmonnkvaliteter) det er aktuelt å både skille på A- og B-sjikt under tiltaket. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Jordsjiktene må kartlegges før oppstart av anleggsarbeidet slik at entreprenør kjenner til mektighet av A- og B-sjikt i ulike områder. A- og B- sjiktene graves av for seg og mellomlagres i separate ranker i områder hvor dette er aktuelt. I resterende områder graves kun A-sjiktet av og håndteres for seg, mens B- sjiktet kan håndteres sammen med dypereliggende jord.. Matjorden er levende og bør ikke lagres over for lang tid. Ved tilbakeføring bør det benyttes belteførende maskin og ikke bulldoser. Lagene må tilbakeføres til opprinnelig dybde. Jorden komprimeres ikke etter at den er lagt, men settes naturlig. En må unngå kjøring på tilbakeførte områder. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det må ikke forekomme ukontrollert anleggskjøring på fulldyrkede områder. På anleggsområdet må anleggsveier legges med god bæreevne slik at marktrykket fra kjøretøy blir godt fordelt. Planteskadegjørere må kartlegges før oppstart Supplerende undersøkelser En nærmere kartlegging av jordsmonn og mektighet på A- og B-sjikt bør kartlegges nærmere, fortrinnsvis før oppstart. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Kartlegging av planteskadegjørere som f.eks. floghavre bør gjennomføres før anleggsarbeidet starter opp. Lokalt Mattilsyn bør kontaktes for informasjon om dette på ulike jordbrukseiendommer, for å minimere områder som må undersøkes. Avklare med Norstone om de i fremtiden har planer om å ta ut stein i området inntil hovedvannledningen. Dersom dette blir tilfellet vil det trolig bli gitt restriksjoner på sprenging

15 Landbruk Naturressurs 15 innen en viss avstand fra ledningen, og da kan det bli aktuelt å vurdere konsekvensen for Norstone som en prissatt konsekvens. 1.7 Delstrekning Stavanger Konsekvensutredning Varslingsområdet i Stavanger kommune strekker seg fra kommunegrensen til Sola og Nesbuvegen i sør (Hinna bydel), for så å gå over til Sola kommune igjen. Videre vil varslingsområdet gå inn i Stavanger ved Gosen (Madla bydel) og nordover mot Tjensvoll. Traséen vil i hovedsak berøre areal avsatt til LNFR, bolig, friområde, samt offentlig og privat tjenesteyting. Delstrekning Stavanger kommune Tiltaket Anleggsfasen Delområde Verdi Påvirkning Påvirkning Konsekvensgrad Konsekvensgrad Stavanger-nord Middels Ubetydelig endring 0 Forringet Avbøtende tiltak Dyrkede områder: Det bør tilstrebes å ha god kommunikasjon med grunneier før oppstart slik at arbeidet kan planlegges best mulig i forhold til drift av området. Arbeidet bør gjennomføres ved tørre forhold slik at ikke jord med for høyt vanninnhold flyttes slik at jordkvaliteten forringes. Det må gjennomføres en vurdering av hvilke områder (eks. inndelt i jordsmonnkvaliteter) det er aktuelt å både skille på A- og B-sjikt under tiltaket. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Jordsjiktene må kartlegges før oppstart av anleggsarbeidet slik at entreprenør kjenner til mektighet av A- og B-sjikt i ulike områder. A- og B-sjiktene graves av for seg og mellomlagres i separate ranker i områder hvor dette er aktuelt. I resterende områder graves kun A-sjiktet av og håndteres for seg, mens B-sjiktet kan håndteres sammen med dypereliggende jord. Matjorden er levende og bør ikke lagres over for lang tid. Ved tilbakeføring bør det benyttes belteførende maskin og ikke bulldoser. Lagene må tilbakeføres til opprinnelig dybde. Jorden komprimeres ikke etter at den er lagt, men settes naturlig. En må unngå kjøring på tilbakeførte områder. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det må ikke forekomme ukontrollert anleggskjøring på fulldyrkede områder. På anleggsområdet må anleggsveier legges med god bæreevne slik at marktrykket fra kjøretøy blir godt fordelt. Planteskadegjørere må kartlegges før oppstart.

16 Supplerende undersøkelser Det må gjennomføres en detaljert vurdering av hvilke områder det er behov for å skille på både A- og B-sjikt utifra jordkvaliteten på områdene. Dette arbeidet er satt i gang per februar Når dette er klarlagt må det gjennomføres en nærmere kartlegging av jordsmonn og mektighet på A- og B-sjikt, fortrinnsvis før oppstart. Dette må gjennomføres av jordfaglig personell. Kartlegging av planteskadegjørere som f.eks. floghavre og potetål bør gjennomføres før anleggsarbeidet starter opp. Lokalt Mattilsyn bør kontaktes for informasjon om dette på ulike jordbrukseiendommer, for å minimere områder som må undersøkes. Det kan bli nødvendig med noe prøvetaking. Undersøke nøyaktig plassering, bruksområde og evt. vannkvalitet og vannuttak ved vannforsyningssystem på adresse Jernaldervegen 55A i Stavanger.

17 17 2 Innledning 2.1 Mål for planarbeidet Tiltakshaver IVAR IKS (interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk for kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time og Hjelmeland), ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for ny hovedvannledning fra vannbehandlingsanlegget ved Langavatnet i Gjesdal kommune, til Tjensvoll høydebasseng i Stavanger kommune. Planområdet strekker seg til sammen over 32,5 km, og går gjennom seks kommuner: Gjesdal, Time, Klepp, Sandnes, Sola og Stavanger. Formålet er å sikre vannforsyningen i regionen der tiltakshaver (IVAR IKS) er ansvarlig på vegne av medlemskommunene. COWI er engasjert for å bistå som planfaglig konsulent. 2.2 Beskrivelse av tiltaket Rørledningen skal gå fra nytt vannbehandlingsanlegg ved Langavatnet til Tjensvoll høydebasseng og det er foreløpig antatt en dimensjon på Ø mm. Det er i oppstartsfasen kartlagt behov for syv ventilkamre og ett styringsbasseng tilknyttet den nye hovedvannledningen. Det vil bli regulert alternative traseer på to strekninger to alternative traseer i Time kommune ved Fjermestad og to alternative tunnel/grovhullsboringer inn mot Tjensvoll i Stavanger henholdsvis påhugg fra Madlalia eller Renneberget. Bare ett av trasealternativene vil bli vedtatt. Ledningstraseen er vist i kart i Figur 2-1.

18 18 Figur 2-1 Illustrasjonen viser eksisterende VA (rød strek), forslag til ny trasé (blå strek), planlagt varslingsområde (hvit strek), og planlagt bebyggelse (gule punkter). (Kartkilde: Google earth) Det er ikke identifisert behov for å oppføre ventilkamre eller styringsbasseng i tilknytning til ny hovedvannledning i Gjesdal kommune. Ledningstraséen bør helst gå mest mulig i en rett strekning, da ledningen er en rigid konstruksjon med liten avvinkling i muffeskjøtene. Overdekning over vannledning vil være minimum 1,2 meter, og grøftedybden vil være minimum 3,5 meter. Tiltaket vil i hovedsak bygges under bakken og massehåndtering vil bli etterstrebet løst i samsvar med Regionalplan for massehåndtering på Jæren , vedtatt

19 alternativet I en konsekvensutredning skal konsekvenser av et tiltak vurderes i forhold til 0-alternativet. 0- alternativet er en referansesituasjon som utgjør sammenligningsgrunnlaget som alternativer skal sammenlignes med. 0-alternativet for dette planarbeidet er dagens situasjon der hovedvannledningen ikke blir bygget, samt relevante vedtatte planer i varslingsområdet. 2.4 Utdrag fra planprogrammet Planprogrammet tar for seg de ulike temaene som man på dette stadiet i planprosessen er kjent med, og som man mener må utredes nærmere i konsekvensutredningen når man har et konkret planforslag. I "Forskrift om konsekvensutredninger" er det i 17 vist til at konsekvensutredningen skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas. I planprogrammet er det valgt å kun ta med de tema som er vurdert til å være relevante beslutningsgrunnlag for planarbeidet og tiltakene som planlegges. Utredningsbehovet for temaet naturressurser er i planprogrammene satt til følgende punkter: "Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Tema som ikke er relevant for planarbeidet vil ikke bli utredet, som havbruk og reindrift. Landbruk, skogbruk og andre utmarksarealer skal konsekvensutredes, men det må i planarbeidet gjøres en nærmere vurdering av om de andre fagtemaene innenfor naturressurser skal konsekvensutredes. Det vil bli tatt utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon fra datakilder som kart, ortofoto, overordna planer og føringer, fylkeskommunale planer, kommunale planer og temaplaner. I tillegg vil det bli utført befaring av området. Registreringer vil bli brukt som underlag for avgrensing av influensområde, samt for verdivurderinger av arealene innenfor influensområdet. Konsekvensutredningen skal vurdere hvordan tiltakene i reguleringsplanen vil påvirke naturressurser i planområdet, både i anleggsperioden og etter at tiltaket er opparbeidet. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. For temaet naturressurser vil landbruk være et viktig deltema. Føringer for hvordan matjord skal behandles under og etter anleggsperioden, evt. endringer knyttet til drenering av dyrka mark som følge av tiltaket, og tilkomst til eiendommer vil omtales." 2.5 Influensområdet Influensområdet er det arealet som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Influensområdet varierer for de ulike kategoriene av naturressurstemaet. Influensområder for vannforekomster vil være avgrenset til nedbørsfeltet for den enkelte forekomst. Geo- og vannressurser omhandler lokal geologi og hydrologi, og hele regionen ses i sammenheng. Influensområdet for jordbruket er knyttet til midlertidig arealbeslag ved legging av hovedvannledningen og for skogbruk er det arealet som blir påvirket av tiltaket. For jakt er det ca. 1 km fra anleggsarbeidet.

20 Gjeldende rammer og premisser Et sentralt mål for forvaltningen av naturressursene våre er i størst mulig grad å bevare ressursene for framtiden. Bærekraftig utvikling er her et sentralt begrep, dvs. en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter. Vi har nasjonalt mål om å produsere 20 % mer mat innen 2030 (St. meld. 9, ). Vi skal også stanse tap av biologisk mangfold innen 2020 (St.meld. 14, ) Statlige føringer Jordloven - Formålet med jordloven er å legge forholdene til rette slik at jordressursene i landet kan bli brukt på den måten som er mest gavnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsmessig god bruk innebærer at ressursene skal forvaltes ut fra framtidige generasjons behov. Arealforvaltningen skal være miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere - Formålet med forskriften er å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere, bekjempe eller utrydde eventuelle utbrudd i Norge og sikre produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med best mulig helse og tilfredsstillende kvalitet. Denne forskriften er aktuell ved flytting av matjord. Forskrift om floghavre - Formålet med denne forskriften er å sikre bekjempelse og hindre spredning av floghavre. Den som overdrar driftsansvar for landbrukseiendom hvor det er floghavre, skal gi skriftlig melding til ny eier eller driftsansvarlig om floghavreforekomsten. Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging - Rapport som beskriver hvorfor Norge må ta vare på det vi har av god dyrkbar jord. Rapporten peker på utfordringene ved samferdselsutbygging og legger føringer for planlegging med utgangspunkt i å ta vare på naturens mangfold og dyrket mark gjennom i først omgang unngå, deretter avbøte, videre restaurer og til slutt kompensere. Rapporten kom i juli 2013 fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet. Rapporten sier blant annet at "Kun 3 prosent av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. For andre OECD land er andelen dyrket mark i snitt nær 40 %. Også ut ifra innbyggertallet har Norge mindre dyrket mark enn verdensgjennomsnittet. Det følger derfor et spesielt ansvar for å ta vare på disse begrensede arealene". Skogbruksloven - Denne loven har til formål å fremme bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Vanndirektivet EUs rammedirektiv for vann av 22. desember Direktivet er gjort gjeldende for Norge ved Vannforskriften av Hovedformålet med Vannforskriften er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann, jf. 4, 8 og 26. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare.

21 21 Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Krav om vannkvalitet til jordvanning - Grunnvann kan være en egnet kilde til jordvanning. Miljødirektoratet har i sin veileder klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997), laget et system for egnethet for jordvanning. I NIVA-rapport 5708 av 2008 (Forslag til miljømål og klassegrenser for fysiskkjemiske parametere i innsjøer og elver, og egnethet for brukerinteresser) går det frem at Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av egnethet for jordvanning ikke praktiseres i landbruket/mattilsynet, og at det ikke stilles obligatoriske krav til kvalitet på vanningsvann i Norge. Vannressursloven - Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Med grunnvann forstås vann i den mettede sonen i grunnen. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven), forskrift om fysiske tiltak i vassdrag Mineralloven - Denne loven skal fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. Forurensningsloven - Denne lov har til formål å blant annet verne det ytre miljø mot forurensning. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Forurensningsspørsmål skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre Fylkesplaner/Regionale planer Regionalplan for landbruk i Rogaland, vedtatt av fylkestinget Her er det 50 målformuleringer og tilhørende strategier og tiltak for landbruket i Rogaland. I planen er det satt opp flere tiltak som kommunene har fått ansvar for å gjennomføre. Disse er forsøkt bakt inn i landbruksplanen. Regionalplan for Jæren vedtatt den Planen har et økt fokus på jordbruk, med hele 31 retningslinjer for LNFR-områder Regionalplan for massehåndtering på Jæren , vedtatt Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren, vedtatt Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland , desember Kommunale planer Klepp kommune: Temaplan landbruk , vedtatt Time kommune: Temaplan Landbruksplan, , vedtatt, Sandnes: Kommunedelplan landbruk , vedtatt Miljøplan for Sandnes , vedtatt Stavanger: Kommunedelplan Klima- og miljøplan , vedtatt Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp Gjesdal: Landbruksplan for Gjesdal kommune, vedtatt Kommuneplan.

22 22 Sola: Kommunedelplan for landbruk i Sola kommune, vedtatt mai 2005.

23 23 3 Metode og datagrunnlag Hensikten med konsekvensutredningen er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av og når det fattes vedtak om planen. Analysene skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevante. Konsekvensutredningen er utarbeidet med utgangspunkt i metodikk beskrevet i Statens vegvesen håndbok V712 (versjon 2014 og 2018), men er forenklet noe. Konsekvensutredning er videre tilpasset utredningens og tiltakets omfang. Planforslaget er vurdert opp mot et definert referansealternativ (alternativet 0), se kap På bakgrunn av ovenfor nevnte er konsekvensutredningen vurdert ut fra en trinnvis metode: Statusbeskrivelse og bakgrunn for endring Inndeling av delområder Verdisetting Vurdering av effekt og omfang Vurdering av konsekvens Konsekvensvurderingen for naturressurser omfatter ikke hele influensområdet, men er begrenset til å omfatte anleggsbelte som er et 30 m bredt belte langs vannledningstraseen. 3.1 Datagrunnlag For vurdering av konsekvenser for temaet naturressurser er informasjon hentet ut i fra eksisterende offentlig tilgjengelig kunnskap fra nasjonale/regionale databaser som Miljøstatus, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, kommuneplaner og temaplaner for de seks kommunene. For innhenting av geografisk datainformasjon er det blitt brukt analyseverktøy og kart som GIS, Google Maps, Kartverket, Kilden (NIBIO), NGU m.m. Datagrunnlaget er videre supplert med befaring som ble gjennomført , samt noe kontakt med kommuner og grunneiere. Naturressurser inkluderer et bredt spekter av fagfelt og mange ulike grunnlagsdata. Ikke alle kategorier er berørt i dette prosjektet. Registreringskategoriene som er ivaretatt i den overordnede konsekvensutredningen er nevnt nedenfor: Tabell 3-1 viser registreringskategoriene som er behandlet i denne konsekvensutredningen. Registreringskategori Forklaring Landbruk Jordbruk: Alt jordbruksareal, dvs. fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg registreres og vurderes dyrkbar jord. Dyrkbar jord inngår ikke i jordvernmålet. Innmarksbeiter: områder som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Skogbruk: produktive skogområder med næringsverdi. Utmark Dette gjelder beiteområder (utmarksbeite) for husdyr, og viktige områder for vilt som jaktressurs og ferskvannsfiske i næringssammenheng.

24 24 Registreringskategori Forklaring Vann Vann som naturressurs omfatter eksisterende og framtidige kilder for uttak av drikkevann, vann til næringsformål (begge senere omtalt med fellesbetegnelsen drikkevann) og større grunnvannsressurser (akvifer). Mineralressurser Disse inndeles i fem ulike grupper: industrimineraler, naturstein, byggeråstoffer (fra fast fjell og løsmasser), metalliske malmer og energimineraler. Disse gruppene inngår i kategoriene forekomster, prospekter og områder med tildelte utvinningsretter ut fra hvor omfattende lokaliteten er undersøkt. Reindrift og fiskeri er ikke vurdert i denne KU, da de ikke er relevante for tiltaksområdet. Planområdet og øvrige områder som blir påvirket av tiltaket, inndeles i enhetlige delområder og angis på kart. Inndeling i delområder baseres på registreringskategoriene i Tabell 3-1. Et delområde er enhetlig dersom det har en tilnærmet lik funksjon, karakter og verdi. 3.2 Kriterier for verdi I henhold til SVV sin håndbok V712 (2018) skal det utføres en verdivurdering av områdene som er delt inn, sett i sammenheng med registreringskategoriene. Alle delområder verdisettes og framstilles på verdikart. Verdivurderingen er femdelt (se Figur 3-1). Figur 3-1: viser skala for vurdering av verdi (kilde: Statens vegvesen Håndbok V ). Landbruksareal: Jordbruk: verdisetting gjøres med utgangspunkt i temakart fra NIBIO i kartløsningen Kilden. Hovedtyngden av godt jordbruksareal vil høre naturlig til klassene Stor og Middels verdi. Fulldyrkede områder har høyere verdi enn overflatedyrket jord. Lette driftsforhold har høyere verdi enn tungbrukte områder. Jordmonnskvaliteten er kartlagte i store områder på Jæren, og svært godt egnet kvalitet har klart høy verdi. Sjøldrenert og relativt tørkesterk jord vil ha stor verdi. Dyrkbar jord er arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking (NIBIO). Kvalitet vil påvirkes av om arealet har vært dyrka tidligere. Det vil gi høyere verdi enn gammel skogsmark. Innmarksbeite: et skille i kvalitet vil være om det er et nytt beite eller et gammelt kulturbeite. Skog: områder med høy skogbonitet som er produktiv har høy verdi i forhold til naturressurser. Utmark beite, jakt og ferskvannsfiske: Utmark som brukes til beite eller er egnet til beitebruk, vurderes ut fra kvalitet på beitet ut fra hvilke beitedyr som er dominerende. Jakt vurderes innenfor dette fagtemaet ut fra jaktas økonomiske betydning i form av utleie av jaktterreng og salg av jaktkort og viltkjøtt. Vurderinger av ferskvannsfiske vil i praksis gjelde den

25 25 næringsmessige betydningen av fiske, enten i form av salg av fiskekort, overnatting for tilreisende fiskere (hytter, campingplasser osv.) eller kommersielt fiske etter ferskvannsarter. Vann: Betydningen av sikker tilførsel av drikkevann er tydelig formulert i drikkevannsforskriften, som er hjemlet i matloven, folkehelseloven og helseberedskapsloven. I verdivurderingen skal en ta hensyn til vannkilder som er, eller planlagt som, kilde for uttak av vann for å produsere drikkevann. Et vannforsyningssystem består normalt av både tilsigsområde, vannkilde, vannbehandlingsanlegg og ledningsnett. Gradering av verdi kan gjøres på flere måter. Det er her valgt å ta utgangspunkt i antall personer forsynt i forhold til total bosetting i kommunen. Vurdering av om det kan finnes alternative kilder vil være et viktig tilleggskriterium, men er svært krevende og vil ikke inngå i verdigrunnlaget. For grunnvann vil akvifer-egenskapene til forekomsten være det sentrale. Det går på hvor stor vanngiverevne forekomsten har og hvor god kvalitet det er på vannet. Kriterier for kvalitet vil avhenge av bruksområde for vannet, om det er til drikkevann, prosessvann eller vanning mv. Løsmassene må ha god nok hydraulisk konduktivitet til at det er mulig å pumpe ut vann i ønsket kvantum ut fra hva som kan tas ut uten negativ virkning på annen vannbalanse. Mineralressurser: En forekomst er en ansamling av bergarter eller mineraler som er eller kan være utnyttbar i fremtida og gjennom det har fått en økonomisk verdi. Dette inkluderer metalliske og ikke-metalliske mineraler, byggeråstoffer og naturstein. Det er beregnet mengde og kvalitet for en forekomst. I databasen til Norges geologiske undersøkelse (NGU), er forekomster inndelt i mineralressurser og byggeråstoff (pukk og grus). Disse to kategoriene er verdisatt i databasen og denne klassifisering er overført til Tabell 3-2. Spesielt sjeldne eller viktige lokaliteter kan få svært stor verdi.

26 26 Tabell 3-2 viser verdikriterier for fagtema naturressurser (Statens vegvesen, 2018).

27 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning de ulike alternativene har for et delområde. Vurderinger av påvirkning relateres til den ferdig etablerte situasjonen. Påvirkning i anleggsperioden beskrives separat. Påvirkning av andre framtidige eller planlagte tiltak, inngår ikke i vurderingen. Vurdering av påvirkning gjøres for de verdivurderte delområdene. Påvirkning beskrives på en skala som strekker seg fra sterkt forringet til ingen påvirkning. Figur 3-2: Viser skala for vurdering av påvirkning. Ingen endring utgjør 0-punktet på skalaen (Statens vegvesen, 2018). Tabell 3-3: Viser kriterier og vurdering av påvirkningsfaktor (Statens vegvesen, 2018).

28 28 Tabell 3-4 Viser veiledning for vurdering av påvirkning for tema naturressurser (Statens vegvesen, 2018). 3.4 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensvurderinga blir vist på en ni-delt skala fra 4 minus ( ) til 4 pluss (++++). Konsekvensgraden for hvert delområde framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Kriteriene for konsekvensvurderingen omfatter verdien av det enkelte delområde sammenholdt med påvirkning. For jordbruk er den største påvirkningen tap av areal innenfor de ulike arealtypene. For utmark er det bl.a. dyretetthet på utmarksbeiter som styrer håndtering av påvirkning. Arealbeslag og vandringshinder vil være påvirkning på utnyttelsen av vilt- og fiskeressurser.

29 29 For drikkevann bør en se om tiltaket vil påvirke vannkilden direkte eller indirekte. For både overflatevann og grunnvann skal det vurderes om tiltaket kan påvirke mål for vannkvalitet etter vannforskriften og presisert i regionale forvaltningsplaner for vann. Tiltaket skal ikke medføre at vannforekomsten får dårlig kjemisk tilstand. Figur 3-3: Viser konsekvensvifta fra Statens vegvesen sin Håndbok V Tabell 3-5: Viser skala og veiledning for konsekvensutredning av delområder (kilde: Statens vegvesen Håndbok V ). 3.5 Avgrensning av temaet For registrering av informasjon vedrørende naturressurser er det delt inn i ulike registreringskategorier, som vist i Tabell 3-1. Temaene som er omtalt i denne rapporten er landbruksressurser (jordbruk, skogbruk og innmarksbeiter), vilt- og fiskeressurser, vannforekomster, mineralressurser (berggrunn og løsmasser).

30 30 Følgende avgrensinger gjelder: En grunnvannsforekomst vurderes kun dersom den blir berørt av anleggsbeltet (~20 m på hver side av ledningstrase). Drikkevannskilder eller vannforsyning til bedrifter eller husholdninger som må flyttes/muligens må flyttes og dermed erstattes (for eksempel private drikkevannsbrønner) blir omtalt i konsekvensutredningen, men konsekvensen blir ikke prissatt. For skogbruk er det i denne kategorien, ikke-prissatte konsekvenser, kun dyrkbart areal i skogområder som vurderes. Reindrift og havbruk er ikke relevante tema her. Fiske- og viltbestand blir omtalt i temarapport naturmangfold. Jakt og fiske innenfor planområdet er ikke drift med stor næringsmessig betydning. Jakt og fiske i området er friluftsliv og blir omtalt i temarapport om nærmiljø og friluftsliv. 3.6 Usikkerhet En konsekvensanalyse skal gi en vurdering av forhold i framtiden. Det vil alltid være knyttet usikkerhet til slike vurderinger. Det skilles her mellom usikkerhet knyttet til tiltaket og til datagrunnlaget. Innhentet informasjon er vurdert til å være tilstrekkelig på dette plannivået for dette prosjektet Usikkerhet knyttet til tiltaket: Usikkerheten knyttet til tiltaket og valg av trasé i vurderingene er først og fremst knyttet til detaljeringsnivået på de alternative tiltakene som skal utredes. Vannledningstraséen har blitt flyttet flere ganger i prosjektet for å blant annet ivareta naturmangfold og andre tema. Det er p.t. knyttet usikkerhet til plassering ved få områder Usikkerhet knyttet til datagrunnlag: Usikkerhet jordsmonn Usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlaget for naturressurser gjelder i hovedsak jordsmonnregistreringer. Det er usikkert hvilke områder det er nødvendig å skille på både A- o B- sjiktet, og hvor det kun er nødvendig med separering av A-sjikt. Dette avhenger helt av egenskapene til jordsmonnet, og dette er noe som må vurderes i felt. Det må også vurderes hvor dypt A- og B-sjiktene strekker seg. Usikkerhet grunnvann Det er også usikkerheter i datagrunnlaget for grunnvann. I Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( ) påpekes det at det er både utfordrende og kostnadskrevende å kartlegge grunnvann. Inndelingen av grunnvannsforekomster i Norge ble første gang gjort ut i fra

31 31 løsmassekartene til NGU. På basis av disse kartene har grunnvannsforekomster på Jæren blitt undersøkt ytterligere i individuelle studier. Tidligere studier har konsentrert seg om grunnvannsressurser på forekomstnivå, og det foreligger ikke fullstendig informasjon om grunnvannsressurser på akvifernivå. Videre står det i den regionale vannforvaltningsplanen at for alle grunnvannsforekomstene i vannregion Rogaland er både kvantitativ tilstand og kjemisk tilstand udefinert. Det er behov for mer kartlegging, undersøkelse, overvåking, samt utvikling og oppbygging av kompetanse angående grunnvann. Informasjon om kvantitet og kvalitet på grunnvannet er i denne konsekvensutredningen basert på NGU og mattilsynets databaser, informasjon fra grunneiere, og rapporter fra tidligere studier. Det kan finnes informasjon om drikkevannskilder eller private vannforsyningssystemer (som private grunnvannsbrønner) som ikke er fanget opp i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen må oppdateres med slik informasjon hvis/når den foreligger. Konsekvensutredningen er gjort med forbehold om at informasjonsgrunnlaget eller dets relevans kan endres.

32 32 4 Dagens situasjon Trasé for ny hovedvannledning berører i hovedsak areal avsatt til landbruk,- natur,- friluftsformål, samt reindrift (LNFR), hvor man også vil krysse hensynssoner. Den mest utbredte naturressursen i området er jordbruk. Se Figur 4-2 for oversikt over arealdekke innenfor planområdet. Landbruket på Jæren baserer seg i stor grad på dyrket jord (overflate- og fulldyrket), samt innmarksbeiter. Planområdet strekker seg over verdifulle jordområder der mesteparten av jordbruksarealene er godt egnet til matproduksjon. 4.1 Landbruksressurser Jordbruk I henhold til regionalplan for landbruk i Rogaland er fylket viktig når det gjelder produksjon av mat. Det er ca. 1 million dekar jordbruksareal i fylket, som omfatter fulldyrket jord, overflate dyrket jord og innmarksbeite. Jæren er Norges mest intensive jordbruksområde, og mye av den beste matjorda i landet ligger på Jæren. Innenfor planområdet er stort sett alt jordbruksarealet fulldyrket og av god kvalitet. Flere kommuner innenfor planområder har egne temaplaner for landbruk. Dette gjelder for Gjesdal, Sandnes, Time og Klepp. Areal for de ulike landbruksarealene er gitt i Tabell 4-1. Tabell 4-1 viser areal av fulldyrket, overflate dyrket jord og innmarksbeite i kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Sandnes. Kilder er de respektive kommunenes landbruksplaner. Kommune Fulldyrket jord (dekar) Overflate dyrket (dekar) Innmarksbeite Gjesdal Time Klepp Sandnes A, B og C sjikt i jordsmonn: Det øverste sjiktet i dyrka jord (A sjiktet) er i gjennomsnitt cm tykt. Dette sjiktet inneholder organisk materiale blandet med mineraljord. Hvilken struktur og tekstur dette sjiktet har, påvirker potensialet for jordbruks produksjon, samt miljøegenskaper som for eksempel risiko for utvasking av næringsstoffer og erosjon (NIBIO, 2016). Matjorden inneholder millioner av bakterier, flere hundre tusen encellede dyr, flere tusen nematoder og mange meter med sopptråder. Matjorda kan derfor ikke lagres over lengre tid, og taper raskt kvalitet ved feil håndtering (Rogaland fylkeskommune, 2017). I det underliggende sjiktet (B sjiktet) kjennetegnes jorda av jordstruktur og fargeutvikling. Dette sjiktet påvirker også både miljøegenskaper og potensialet for jordbruk. B sjiktet er viktig for rotfeste og levering av vann og næringsstoffer. Under norske forhold er B sjiktet generelt utviklet til en dybde på cm. Under B sjiktet finnes et sjikt som ikke har vært under innflytelse av jordsmonndannende faktorer (C sjikt). Dette sjiktet består av det uforandrete materialet som ble avsatt eller formet en gang i fortiden (NIBIO, 2016).

33 33 Naturlig lagret jord er lagdelt som vist i Figur 4-1. Figuren illustrerer også lagdelingen etter at jord har blitt flyttet. Figur 4-1 viser prinsippskisse av oppbygging av jordprofilet før og etter jordflytting (NIBIO, 2017). Skogressurser Rogaland er et av fylkene i landet med minst skogeiendommer. Det er svært få eiendommer på Jæren hvor det drives skogbruk. Jæren skoglag eier bl.a. eiendom tilsvarende ca dekar i Hå, Time, Klepp og Gjesdal. Samtlige eiendommer er utenfor influensområdet. Innenfor planområdet er det begrenset areal med skog. Arealene er små og spredte teiger med varierende bonitet. Se Figur 4-2 for oversikt over arealdekke innenfor planområdet.

34 34 Figur 4-2 viser oversikt over arealdekke innenfor planområdet. Kilde bakgrunn: geonorge.no

35 Utmarksressurser I følge håndbok V712 er utmarksressurser andre ressurser i naturen enn jord- og skogbruk. For området er dette ressurser som innlandsfisk, viltressurser og utmarksbeite. Beite som ressurs I Rogaland blir det årlig sluppet ca sau og lam på fjell og utmarksbeite, i tillegg til en del storfe. Utviklingen av utmarksressurser i Rogaland i dag peker i retning av at stadig færre bruker utmarksressursene til beite, og heller bruker de lettere og mer intensivt drevne arealene som dyrka mark og gjødsla innmarksbeite. Konsekvensene er at tidligere ekstensivt drevne utmarksbeiteareal og kulturlandskap knytt til bruk av utmarka gror igjen med krattskog. Det er ikke registrert utmarksbeite innenfor planområdet. Fiske som ressurs Rogaland er et laksefylke med flere gode lakseelver, hvor den totale verdiskapingen fra de beste lakseelvene er relativt stor. Innlandsfiskeressursene i Rogaland er i liten grad utnyttet, og de viktigste vatnene er organisert gjennom utmarkslag med ordinært salg av fiskekort. Elva Figgjo på Jæren er en av de viktige lakseelvene i fylket. Det ble i 2017 fisket 1230 laks i elva (kilde: SSB). Områdets betydning for fiske er beskrevet i egen temarapport om Nærmiljø og friluftsliv. Det er ikke kjent at inntekter fra salg av fiskekort utgjør noen vesentlig inntektskilde til gårdene i influensområdet. Tabell 4-2 viser fangst av fisk i Figgjovassdraget årene År Fangst i alt (kg) Jakt som ressurs Statistikken for viser at det ble skutt ca hjort, 1800 rådyr og 91 elg i Rogaland (SSB.no). I tillegg er det jakt på småvilt i fylket. Tabell 4-3-Tabell 4-6 viser antall felte dyr per kommune fra Det er videre flere påkjørsler av vilt hovedsakelig i området rundt Ålgård. Områdets betydning for jakt er beskrevet i egen KU rapport om Nærmiljø og friluftsliv: "Generelt gjennom hele influensområdet til ledningstraseen er det ikke registrert noen særegne jaktområder, men grunneiere som har løyve driver jakt på småvilt enten på egen grunn eller gjennom grunneierlag. Det er hovedsakelig over landbruksarealer det jaktes på rådyr, hare og fugl i alle kommunene unntatt Stavanger kommune. Disse områdene er blant annet Neset, øst for Fjermestadvatnet, langs med Fjermestadvegen og ned mot Kvernaland, Netland/Tegle, Øksnavad, Haugane, Skjæveland, Todnheim, Årsvoll og Røyneberg." Det er ikke kjent at inntekter fra salg av jaktløyver utgjør noen vesentlig inntektskilde til gårdene i influensområdet.

36 36 Tabell 4-3 viser uttak av småvilt innenfor hver av kommunene i planområdet. Kilde: SSB. Uttak av småvilt Sandnes Stavanger Klepp Time Gjesdal Sola Tabell 4-4 viser antall felte rådyr innenfor hver av kommunene i planområdet. Kilde: SSB. Felte rådyr Sandnes Stavanger Klepp TiTabell me 1122 Gjesdal Sola Tabell 4-5 viser antall felte hjort innenfor hver av kommunene i planområdet. Kilde: SSB. Felte hjort Sandnes Stavanger Klepp Time Gjesdal Sola Tabell 4-6 viser antall felte elg innenfor hver av kommunene i planområdet. Kilde: SSB. Felte elg Sandnes Stavanger Klepp Time Gjesdal Sola

37 Vann Overflatevann Planområdet omfatter Figgjovassdraget ved kommunegrensen Sandnes/Klepp ca. i midten av området, samt Edlandsvatnet i Gjesdal og Frøylandsvatnet i Klepp og Time kommune. Det er ikke registrert vannuttak i noen av de ovennevnte vannene. Et kraftverk i Ålgård har noe inntak fra Edlandsvatnet til kraft. Det er ukjent om vannene benyttes til vanning for jordbruksmål av lokale bønder Grunnvann I Mattilsynets kartregister over grunnvannsforekomster finnes det tre grunnvannsforekomster som krysser planområdet (markert med 1, 2 og 3 i Figur 4-3). De aktuelle grunnvannsforekomstene krysser Gjesdal, Time, Klepp og Sandnes kommune. Kartløsningen til mattilsynet viser forekomster av grunnvann definert av NGU, og som defineres som grunnvannsforekomster i arbeid etter vannforskriften. Ifølge NGU sin løsmassedatabase dekker de tre grunnvannsforekomstene breelvavsetninger og moreneavsetninger (NGU, 2018), se Figur 4-3. Ifølge håndbok V712 er grunnvannsforekomster en betegnelse for et større område med betydelige grunnvannsressurser. Det kan være flere akviferer i en grunnvannsforekomst. En akvifer defineres som avgrensete geologiske formasjoner som kan samle grunnvann i enten løsmasser eller i berg. På Jæren finnes det hovedsakelig to typer løsmasseakviferer som egner seg til grunnvannsutnyttelse (ICG, 2000): Åpne akviferer i eskersystemer. Eskere er sand/grusavsetninger avsatt i rennende vann i tunneler under eller oppå en isbre. De inngår i fellesbetegnelsen breelvavsetninger som benyttes i NGU sine løsmassekart. De er som regel avsatt over morenemateriale og har derfor ikke et beskyttende overdekke. Lukkede akviferer under morenedekke. Lukkede akviferer har et lag mot overflaten som er lite gjennomtrengelig for overflatevann. På Jæren kan man finne vannførende lag (sand/grusavsetninger) under morenedekke. Morenedekket gir beskyttelse mot forurensning, som på Jæren kan være aktuelt i forhold til jordbruk. Pga. mangelfullt datagrunnlag for grunnvannsressurser på Jæren vil det basert på kunnskap til løsmasseakviferer på Jæren antas i denne konsekvensutredningen at grunnvannsforekomstene i Mattilsynets kartløsning som ligger der løsmassekartet viser breelvavsetninger (oransje områder i Figur 4-3) hovedsakelig ligger i åpne akviferer i eskersystemer, og at grunnvannsforekomstene som ligger der løsmassekartet viser moreneavsetninger (grønne områder i Figur 4-3) hovedsakelig ligger i lukkede akviferer under morenedekket. For noen delområder finnes det mer detaljer om lokale forhold, og de vil da legges til grunn. Kap kommenterer usikkerhetene i datagrunnlaget for grunnvann. Grunnvann vil ikke kunne utgjøre et alternativ til overflatevann som hovedforsyning av drikkevann til Jærenregionen, men det kan være aktuelt for forsyning av mindre områder/tettsteder. I tillegg kan godt beskyttet grunnvann være verdifullt i beredskapsmessig sammenheng, dersom overflatekildene skulle bli utsatt for alvorlig og akutt forurensning. Undersøkelser fra Jæren viser at

38 38 også grunnvann i øvre akvifer er sårbar for forurensning (ICG, 2000). I Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland ( ) står det følgende om grunnvann: Det er gjennomgående liten bevissthet og kunnskap om grunnvann i samfunnet generelt, noe som medfører at grunnvann ofte overses eller nedprioriteres i samfunnsplanleggingen. Dette til tross for at grunnvann kan utgjøre en hygienisk sikker og kostnadseffektiv drikkevannsforsyning, jordbruksvanning i tørkeperioder, prosessvann til akvakulturnæringen i tillegg til at grunnvann er en viktig energibærer ved utnyttelse av grunnvarme. Det er registrert bergartsenheter i grunnfjell langs delstrekning Time og helt nord på delstrekning Sola som potensielt har god vanngiverevne (COWI AS, 2009), men informasjon fra fjellbrønner i disse områdene tilsier at grunnvannstanden ligger dypere enn det hovedvannledningen skal ligge (NGU, 2018) og det antas derfor at grunnvannsressursen i fjell ikke vil bli påvirket at anleggsarbeidet eller tiltaket. Det blir likevel kommentert i utredningen dersom drikkevannsbrønner i fjell ligger i konflikt med anleggsbeltet og/eller ledningstraseen.

39 Figur 4-3 viser jordarter og grunnvannsforekomster på Jæren. Tre av grunnvannsforekomstene (markert med 1, 2 og 3) krysser planområdet i Gjesdal, Time, Klepp og Sandnes kommune. Kombinasjon av mattilsynets eksternt publisert kartlag (Geonorge, u.d.) og NGU sin løsmassekart (NGU, 2018).

40 Mineralressurser På Jæren finnes det store løsmasseavsetninger fra istidene, men mesteparten av disse består av morenemasser eller leirer som ikke egner seg godt til byggeformål. Forekomster av sand og grus er begrenset til noen distinkte avsetninger langs enkelte vassdrag, og store deler av de tilgjengelige ressursene er allerede tatt ut. Ellers er det flere steder som egner seg for uttak av pukk, men utfordringen med pukkverk er at de som regel utgjør sjenanse for bolig- og rekreasjonsområder (Rogaland fylkeskommune, 2006). Det finnes noen forekomster av byggeråstoffer fra fast fjell og løsmasser som krysser planområdet i Sola, Klepp, Time og Gjesdal kommune. Disse blir videre omtalt for hver delstrekning.

41 41 5 Konsekvenser av tiltaket For inndeling av delområder vil det som utgangspunkt basere seg på de ovenfor nevnte enhetlige registeringskategoriene (se Tabell 3-1). Det vil si at et delområde er enhetlig hvis området har lik funksjon, karakter og verdi. Forøvrig vil det ofte være slik at noen områder er små av størrelse eller innehar flere funksjoner. Det vil derfor være aktuelt at noen områder legges sammen til ett delområde der dette ses som hensiktsmessig. Ved konsekvensvurdering av det aktuelle delområde vil det tas høyde for dette og flere registeringskategorier vil bli beskrevet og vurdert. 5.1 Delstrekning Gjesdal Delstrekningen strekker seg fra vannrenseanlegget ved Langavatnet til kommunegrensa mot Time like syd for Fjermestadvatnet. Planområdet er preget av landbruksaktivitet og omfatter mye innmarksbeite og dyrka mark samt noe skog og vann Landbruk Se kart tilhørende landbruk i vedlegg A, side 1 og 2. Vurdering av verdi Traseen krysser gjennom et område som har en landskapsmosaikk som veksler mellom dyrka mark og innmarksbeite. Det er begrenset med skog som krysses. (ca m²), og ingen av områdene er produktive skogareal. Marka er hovedsakelig fulldyrket og jordsmonnskvaliteten er godt egnet for jordbruk selv om den i perioder kan være utsatt for tørke. Det er mindre areal som er beskrevet som svært god verdi. Det er registrert noe dyrkbar mark i delområdet, men med lav verdi. Teigene er relativt små og spredte. Summen av dette tilsier at jordbruksarealene innenfor anleggsområdet kvalifiseres til å ha middels verdi. Vurdering av omfang og konsekvens i anleggsperioden Hovedvannledningen vil gå gjennom større områder med fulldyrket jord. Når gravearbeidet pågår vil flere områder bli utilgjengelige for bønder som drifter jordene. Dette berører større sammenhengende jordbruksområder av noe størrelse slik at den effektive utnyttelsen av arealet reduseres. Ca. 56 daa fulldyrket jord, 53 daa innmarksbeite og ca 2 daa dyrkbar jord vil bli berørt av tiltaket innenfor 30 m anleggsbelte. Overflatedyrkede og fulldyrkede områder som berøres av tiltaket skal settes tilbake til tilnærmet opprinnelig stand etter gjennomført tiltak. Dette gjelder også områdene for massedeponi. Det kreves visse tiltak for å muliggjøre dette. Skal areal for massedeponi reetableres til fulldyrket mark må det muligens tilkjøres noe matjord. Det foreligger mye erfaring innen flytting av oppdyrket jordsmonn og reetablering av jordbruksarealer, og NIBIO har utarbeidet en håndbok med retningslinjer. Det er spesielt et prosjekt, hvor det ble lagt ned en vannledning i Lierdalen på østlandet, som har gode referanser og som det bør trekkes erfaringer fra. Det er hentet informasjon fra bl.a. artikkel ang. jordflytting av NIBIO (NIBIO, 2016) og bok Planering og jordflytting (NIBIO, 2017). Tiltakene er også basert på Regionalplan for massehåndtering på Jæren (Rogaland fylkeskommune, 2017). Tiltakene er oppsummert under kap avbøtende tiltak og omhandler følgende: Jordsmonn kan kun flyttes dersom jorda ikke har for høyt vanninnhold. En kompakt struktur hindrer rotutvikling, vanninfiltrasjon, vannlagring og vanngjennomstrømning. Kjøring med tungt utstyr

42 42 under våte forhold, på leirjord eller jordsmonntyper som er følsomme for jordpakking, gjør stor skade som er vanskelige å reparere. Jordsmonnet må kartlegges for å definere mektighet på A- og B-sjikt. Dette gjelder i områder som skal defineres av jordfaglig personell. I denne omgang settes områder som må kartlegges nærmere, konservativt, til overflate- og fulldyrkede områder, samt områder med dyrkbar jord. I resterende områder (eks. ved innmarksbeiter) graves kun øverste matjordlag (A-sjiktet) av for seg. Ved separering av både A- og B-sjikt graves sjiktene av hver for seg og lagres separat i ranker. Lagene legges igjen med en beltegående maskin i samme dybde som de ble tatt fra. Dette må skje under tørre forhold, alternativt på frosset jord. Massene bør settes naturlig og ikke komprimeres. Det må også ta prøver av jorda før anleggsarbeidet starter, for å sørge for at det ikke spres farlige skadegjørere eller giftstoffer. Det bør vurderes, i samarbeid med grunneier, om dreneringsforholdene på områdene kan forbedres i samme omgang som tiltaket pågår. Det er viktig at anleggsvegens forsterkningslag har god bæreevne, slik at marktrykket fra kjøretøyene blir godt fordelt. Det forutsettes at tiltakshaver kompenserer grunneiere for tap de måtte ha som følge av beslaglegning av områder under tiltaket. Dette kan være innkjøp av tilleggsfor, tapt inntekt av grønnsaksavlinger e.l. Deler av innmarksbeiter i Gjesdal vil bli berørt. Det forutsettes at anleggsområdene gjerdes inn slik at områder som nyttes til innmarksbeite og som ikke er berørt av anleggsarbeidet også kan benyttes i anleggsfasen. Skogarealet med høy bonitet som berøres er begrenset, og ca. 8 daa vil bli berørt av tiltaket. Det er ingen registrerte produktive skoger i planområdet. Basert på vurderingene over vurderes påvirkning til å være "forringet" under anleggsperioden. Konsekvensen i perioden er dermed middel negativ konsekvens (--). Vurdering av omfang og konsekvens i driftsperioden I driftsperioden er overdekningen på jordbruksområder tilbake og kan dyrkes som før tiltak. En kan dog ikke forvente å kunne lage identiske eller forbedrede jordsmonn enn det som var opprinnelig før terrenginngrepet/flyttingen. Det forutsettes at erfaringer fra tidligere prosjekter skal inkluderes i prosjektet, som beskrevet i omfangsvurdering under anleggsfasen. Hvis man klarer å gjenskape dyrkingsforholdene på berørt areal vil påvirkningen i driftsperioden være "ubetydelig endring" slik at konsekvensen i driftsperioden er ubetydelig (0) Utmark Det er ingen kryssing av beitelagsområder i området, kun innmarksbeiter (kilde: Kilden fra NIBIO). Områdets betydning for jakt og fiske er inkludert i temarapport om nærmiljø og friluftsliv. Det er sportsfiske i Edlandsvatnet hele året, men det er ikke kjent at inntekter fra salg av jakt eller fiskekort utgjør noen vesentlig inntektskilde til gårdene i influensområdet. Anleggsfasen vil medføre støy i forbindelse med transport av masser og grave og sprengningsarbeider. Det er ikke kjent spesielle funksjonsområder for viltet i eller nær anleggsområdene, men jaktbare viltarter vil kunne trekke bort fra disse områdene i anleggsperioden.

43 Overflatevann Vurdering av verdi Vannledningen krysser Edlandsvatnet. Vannet er ikke en drikkevannsressurs men er inntak for kraftverk som befinner seg ved Ålgård. Vannforekomsten er registrert med moderat tilstand. Verdien av Edlandsvatnet som en naturressurs vurderes til å være viktig ressurs for kraftverket. Verdien vurderes som middels/stor verdi. Vurdering av omfang og konsekvens i anleggsperioden Det forventes ikke at vannstanden skal ha noen endring under anleggsperioden. Det bør vurderes å sette opp siltgardin i Edlandvatnet under anleggsarbeidet. Dette er også tiltak i naturmangfoldrapport. Det vurderes som at arbeidet med ledningstraseen vil ha ubetydelig endring på vannet slik at konsekvensen vurderes til å være ubetydelig (0). Vurdering av omfang og konsekvens i driftsperioden I driftsperioden ligger vannledningen godt sikret og i ro. Påvirkningen i driftsperioden vurderes til å være "ubetydelig endring" slik at konsekvensen i driftsperioden er ubetydelig (0) Grunnvann Se kart tilhørende grunnvann i vedlegg A, side 3 og 4. Grunnvannsforekomst ved Edlandsvatnet I mattilsynets kart over grunnvannsforekomster er det registrert en grunnvannsforekomst som starter i sørlige ende av Langavatnet og strekker seg nord-vestover, via Edlandsvatnet, og videre langs figgjoelva til Figgjo (forekomst 1 i Figur 4-3). Denne grunnvannsforekomsten dekker planområdet ved Edlandsvatnet. Det er per i dag ingen kjente drikkevannsbrønner i grunnvannsforekomsten innenfor planområdet. Traselinjen og anleggsbeltet dekker to typer jordarter: breelvavsetninger og morenemateriale. På bakgrunn av jordart deles det her inn i 2 enhetlige delområder som krysses av anleggsbeltet: Breelvavsetninger Edlandsvatnet Morenedekke Edlandsvatnet Delområde: Breelvavsetninger Edlandsvatnet Vurdering av verdi: Det ligger to breelvavsetninger ved Edlandsvannet, en ved Nese og en ved Edland. Breelvavsetningen med Edland skal krysses av hovedvannledningen.. Breelvavsetningen ved Nese ble undersøkt med undersøkelsesbrønn i en studie utført av NGU i 1997 "Grunnvannsundersøkelser Frafjord, Gilja og Ålgård, Gjesdal kommune" (NGU, 1997). Fordi de to avsetningene ligger så nære hverandre og trolig er avsatt på samme tid antas det at følgende karakteristikker funnet ved prøveboringen på Nese gjelder for begge to: Boringen viser ca. 7 m sand over tette morenemasser. Testpumping ved nivåene 2,5-3,5 m og 4,5-5,5 m ga svært lite vann, hhv. 0,1 og 0,25 l/s. Rapporten konkluderer med at de undersøkte breelvavsetningene ved Nese ved Edlandsvatnet ikke er egnet til grunnvannsuttak fordi massene er finkornige og har dårlig vanngjennomgang.

44 44 Det antas videre at vannkvaliteten er "mindre god" fordi dette er åpne akviferer i et jordbruksområde. Avrenning fra jordbruket vil vanligvis forringe vannkvaliteten. Verdien av delområdet settes derfor til å være "ubetydelig" og den inkluderes derfor ikke videre i konsekvensutredningen. Delområde: Morenedekke Edlandsvatnet Vurdering av verdi: Under og langsmed breelvavsetningene ved Nese og ved Edland ligger det ifølge NGU sin løsmassedatabase morenemateriale av typen "sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet" og "usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen" (NGU, 2018). Basert på jordartstype og kunnskap til akviferer på Jæren (se kap ) antas det at grunnvannet ligger i lukkede akviferer, vannførende lag av sand/grus, under dette morenedekket. Det antas at dette er akviferer med god vanngiverevne og at vannet har god kvalitet siden morenedekket beskytter mot forurensning ovenfra. Verdien av delområdet settes derfor til "stor". Konsekvenser av tiltaket Ledningen vil hovedsakelig ligge i morenedekket og derfor ikke ha direkte påvirkning på vannkvalitet eller kvantitet i underliggende akviferer. Dersom tykkelsen på morenedekket varierer kan det på steder med tynnere dekke (<5m) skje at vannledningen tangerer det vannførende laget. På slike steder vil den beskyttende effekten av morenedekket reduseres fordi avrenning fra overflaten vil lettere kunne infiltrere grunnen gjennom drenerende tilbakefyllingsmasser rundt ledningen. Da kan vannkvaliteten forringes fordi forurenset avrenning fra jordbruk e. l. lettere kan nå grunnvannet. Dersom grunnvannstanden står høyt i morenedekket, kan tiltaket over tid potensielt føre til en senkning av grunnvannstand fordi vann kan dreneres ut/tappes ut i grøften rundt ledningen. Derfor vurderes tiltakets påvirkning å være "noe forringet". Konsekvens av tiltaket blir dermed 1 minus (-) = noe miljøskade for delområdet. Konsekvenser i anleggsfasen Anleggsgrøften vil hovedsakelig ligge i morenedekket, over akviferene. Ifølge NGU sitt løsmassekart har morenedekket "middels egnet infiltrasjonsevne" som betyr at evt. akutte utslipp av forurensende stoffer fra anleggsarbeidet kan infiltrere morenedekket og nå akviferene under. Dersom anleggsgrøften på steder med tynnere morenedekke tangerer det vannførende laget kan evt. akutte utslipp av forurensede stoffer fra anleggsarbeidet renne direkte til grunnvannet. Sannsynligheten for at det skjer akutt forurensning fra anleggsarbeidet er lav. På bakgrunn av dette vurderes påvirkning i anleggsfasen til "noe forringet". Konsekvens i anleggsfasen blir dermed 1 minus (-) = noe miljøskade for delområdet Mineralressurser Planområdet krysser sand- og grusforekomsten Nese som ligger ved Edlandsvatnet. I NGU sin grusdatabase står det at forekomsten har "liten lokal betydning" og at "forekomsten vurderes

45 Jordbru k Mineral ressurs er Grunnvann Naturressurs 45 uaktuell for kommersiell drift". Den får derfor "ubetydelig verdi" og inkluderes ikke videre i konsekvensutredningen. Ingen andre mineralressurser i Gjesdal kommune krysses av det planlagte tiltaket. Se kart tilhørende mineralressurser i vedlegg A, side Samlet vurdering Gjesdal Tabell 5-1 viser samlet vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens for delstrekning Gjesdal kommune Delstrekning Gjesdal kommune Tiltaket Anleggsfasen Delområde Verdi Påvirkning Påvirkning Konsekvensgrad Konsekvensgrad Breelvavsetninger Edlandsvatnet Ubetydelig Ikke inkludert i konsekvensutredning Morenedekke Edlandsvatnet Stor Noe forringet - Noe forringet - Nese Ubetydelig Ikke inkludert i konsekvensutredning Gjesdal Middels Ubetydelig endring 0 Forringet --

46 Overflatevan n Grunnvann Naturressurs Avbøtende tiltak Gjesdal Tabell 5-2 viser foreslåtte avbøtende tiltak i Gjesdal kommune Delområde Permanente avbøtende Midlertidige avbøtende tiltak tiltak i anleggsfasen Morenedekke Dersom grunnvannet står Unngå forurensning fra Edlandsvatnet høyt i morenedekket kan anleggsarbeidet det vurderes å sette leirplugg for å unngå Beredskapsplan i tilfelle senkning av akutt forurensning skjer grunnvannstand over tid. Edlandsvatnet Benytte siltgardin for å hindre partikkelspredning til kraftverket i Ålgård sentrum

47 Landbruk 47 Gjesdal Nødvendige tiltak for å bevare verdien av fulldyrkede områder må utredes i detalj i neste fase. Noen tiltak som må vurderes videre: Det må utarbeides en oversikt over hvilke områder det er behov for å skille i både A- og B-sjikt, og hvor det er tilstrekkelig med kun separering av A- sjikt. Områder hvor dette er gjeldende settes foreløpig, konservativt, til å gjelde overflate- og fulldyrkede områder, samt dyrkbar jord. Topplaget (matjordlaget) må fjernes før anleggs- og riggområder benyttes, og lagres i egne ranker til endt anleggsfase. Arbeidet bør gjennomføres under tørre forhold. Matjorden er levende, så denne bør ikke lagres over for lang tid. Underliggende lag (B-sjikt, under matjorda) sorteres og legges i egne ranker. Lagres og tilføres separat fra matjordlaget. Arbeidet gjennomføres under tørre forhold. Områder hvor dette gjelder må kartlegges nærmere av jordfaglig personell. Jordfaglig personell må videre vurdere dybden på de ulike sjiktene i traseen. Disse kan variere. Jordlagene (A- og ev. B- sjikt) må legges tilbake i samme dybde. Massene settes naturlig og komprimeres ikke. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av Det må være god kommunikasjon med grunneier før oppstart. Avgraving av A- og ev. B- sjikt bør gjennomføres under tørre forhold. Det samme gjelder tilbakeleggingen (kan ev. gjennomføres ved frost). Driftsover- eller underganger der dette er nødvendig for å sikre effektiv landbruksdrift. Overgangene bør være tilpasset større maskiner på jordbruksområder hvor dette benyttes.anleggsveier må opprettes slik at det ikke forekommer ukontrollert kjøring på jordbruksarealer, og slik at minst mulig dyrka mark berøres. Det er viktig at anleggsvegens forsterkningslag har god bæreevne, slik at marktrykket fra kjøretøyene blir godt fordelt. En må unngå kjøring på områder hvor terrenget er tilbakestilt og matjorden tilbakelagt. Minimere arealbeslag til et minimum inkl. anleggssone. Det vil si at sideskråninger i grøften til hovedvannledningen gjøres så bratt som mulig slik at arealbeslaget minimeres. Mattilsynet lokalt bør kontaktes for å få informasjon om ev. områder med planteskadegjørere (spesielt floghavre og

48 Naturressurs 48 Delområde Permanente avbøtende tiltak Midlertidige avbøtende tiltak i anleggsfasen arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det skal ikke foregå spredning av planteskadegjørere som f.eks. gul potetcystenematode (potetål) og floghavre. Områder som allerede er smittet må kartlegges i forkant av arbeidet. Matjorda må dermed deponeres på en forsvarlig måte, og det må etterstrebes at denne legges tilbake på samme eiendom som den ble tatt utfra. Unngå flytting av matjord på tvers av eiendommer. potetål). Det bør ev. tas prøver for dette i områder som ikke er kartlagt. 5.2 Delstrekning Time Planområdet vil i hovedsak berøre arealer avsatt til landbruk,- natur,- friluftsformål, samt reindrift (LNFR) i kommuneplanens arealdel Landbruk Se kart tilhørende landbruk i vedlegg B, side 1 og 2. Vurdering av verdi Traseen er lagt gjennom flere teiger med dyrket mark. Arealene er relativt små, men totalt utgjør de en stor flate. Det er 3 skogområder som krysses, med høy og særs høy bonitet. Det ene området like sør for Frøylandsvatnet er allerede avskoget og klargjort for mellomlager, noe som ble observert på befaring Ved resterende skogområder er det dyrkbar mark. Traseen er lagt til både områder med svært stor verdi, stor verdi og middels verdi. Området er teiger med

49 49 varierende innmarksbeite og fulldyrket jord. Flere områder har svært god og god jordkvalitet. Det vurderes at verdien for jordbruk i Time kommune er stor. Vurdering av omfang og konsekvens i anleggsperioden Hovedvannledningen vil gå gjennom flere mindre områder med fulldyrket jord. Når gravearbeidet pågår vil flere områder bli utilgjengelige for bønder som drifter jordene. Dette berører større sammenhengende jordbruksområder av noe størrelse slik at den effektive utnyttelsen av arealet reduseres. Ca. areal som påvirkes av 30 m anleggsbelte er ca. 95 daa med fulldyrket jord. Ingen areal som berøres er overflatedyrket. Ca. 60 daa med dyrkbar jord berøres. Innmarksbeitene kan bli fragmentert slik at disse ikke kan utnyttes effektivt. Ca. 66 daa med innmarksbeite vil bli berørt av tiltaket. Skogarealet med høy skogsbonitet (0,5-1 m³ produksjonsevne pr daa og år) som berøres er begrenset, ca 27 daa. Det er ikke skogdrift på disse områdene, så det utgjør ingen viktig ressurs. Overflatedyrkede og fulldyrkede områder som berøres av tiltaket skal settes tilbake til tilnærmet opprinnelig stand etter bruk. Dette gjelder også områdene for massedeponi. Det kreves visse tiltak for å muliggjøre dette. Skal areal for massedeponi reetableres til fulldyrket mark må det muligens tilkjøres noe matjord. Det foreligger mye erfaring innen flytting av oppdyrket jordsmonn og reetablering av jordbruksarealer. NIBIO har utarbeidet en håndbok med retningslinjer. Det er spesielt et prosjekt, hvor det ble lagt ned en vannledning i Lierdalen på Østlandet, som har gode referanser og som det bør trekkes erfaringer fra. Det er hentet informasjon fra bl.a. artikkel ang. jordflytting av NIBIO (NIBIO, 2016) og bok Planering og jordflytting (NIBIO, 2017). Tiltakene er også basert på Regionalplan for massehåndtering på Jæren (Rogaland fylkeskommune, 2017). Tiltakene er oppsummert under kap avbøtende tiltak og omhandler følgende: Jordsmonn kan kun flyttes dersom jorda ikke har for høyt vanninnhold. En kompakt struktur hindrer rotutvikling, vanninfiltrasjon, vannlagring og vanngjennomstrømning. Kjøring med tungt utstyr under våte forhold, på leirjord eller jordsmonntyper som er følsomme for jordpakking, gjør stor skade som er vanskelige å reparere. Jordsmonnet må kartlegges for å definere mektighet på A- og B-sjikt. Dette gjelder i områder som skal defineres av jordfaglig personell. I denne omgang settes områder som må kartlegges nærmere, konservativt, til overflate- og fulldyrkede områder, samt områder med dyrkbar jord. I resterende områder (eks. ved innmarksbeiter) graves kun øverste matjordlag (A-sjiktet) av for seg. Ved separering av både A- og B-sjikt graves sjiktene av hver for seg og lagres separat i ranker. Lagene legges igjen med en beltegående maskin i samme dybde som de ble tatt fra. Dette må skje under tørre forhold, alternativt på frosset jord. Massene bør settes naturlig og ikke komprimeres. Det må også tas prøver av jorda før anleggsarbeidet starter, for å sørge for at det ikke spres farlige skadegjørere eller giftstoffer. Det bør vurderes, i samarbeid med grunneier, om dreneringsforholdene på områdene kan forbedres i samme omgang som tiltaket pågår. Det er viktig at anleggsvegens forsterkningslag har god bæreevne, slik at marktrykket fra kjøretøyene blir godt fordelt. Det forutsettes at tiltakshaver kompenserer grunneiere for tap de måtte ha som følge av beslaglegning av områder under tiltaket. Dette kan være innkjøp av tilleggsfôr, tapt inntekt av grønnsaksavlinger e.l. Deler av innmarksbeiter i Time vil bli berørt. Det forutsettes at anleggsområdene gjerdes inn slik at områder som nyttes til innmarksbeite og som ikke er berørt av anleggsarbeidet også kan benyttes i anleggsfasen.

50 50 Påvirkning vurderes til å være "forringet" under anleggsperioden. Konsekvensen i perioden er dermed stor negativ konsekvens (---). Vurdering av omfang og konsekvens i driftsperioden I driftsperioden er overdekningen på jordbruksområder tilbake og kan dyrkes som før tiltak. En kan dog ikke forvente å kunne lage identiske eller forbedrede jordsmonn enn det som var opprinnelig før terrenginngrepet/flyttingen. Det forutsettes at erfaringer fra tidligere prosjekter skal inkluderes i prosjektet, som beskrevet i omfangsvurdering under anleggsfasen. Hvis man klarer å gjenskape dyrkingsforholdene på berørt areal vil påvirkningen i driftsperioden være "ubetydelig endring" slik at konsekvensen i driftsperioden er ubetydelig (0) Utmark Det er ingen kryssing av beitelagsområder i området, kun innmarksbeiter (kilde: Kilden fra NIBIO). Områdets betydning for jakt og fiske er inkludert i temarapport om nærmiljø og friluftsliv. Det kan være noe privat fiske i Frøylandsvatnet. Det er ikke kjent at inntekter fra salg av jakt eller fiskekort utgjør noen vesentlig inntektskilde til gårdene i influensområdet. Anleggsfasen vil medføre støy i forbindelse med transport av masser og grave og sprengningsarbeider. Det er ikke kjent spesielle funksjonsområder for viltet i eller nær anleggsområdene, men jaktbare viltarter vil kunne trekke bort fra disse områdene i anleggsperioden Overflatevann Vurdering av verdi Vannledningen krysser Frøylandsvatnet. Vannet er ikke en drikkevannsressurs eller en ressurs for vannkraft. Vannforekomsten er registrert med dårlig økologisk tilstand. Verdien av Frøylandsvatnet som en naturressurs vurderes til å være ubetydelig og vurderes ikke videre Grunnvann Se kart tilhørende grunnvann i vedlegg B, side 3 og 4. Grunnvannsforekomst ved Frøylandsvatnet I mattilsynets kart over grunnvannsforekomster er det registrert en grunnvannsforekomst som strekker seg fra Orstad, sør-vestover via Frøylandsvatnet, og videre vest til Orrevatnet (forekomst 2 i Figur 4-3). Denne grunnvannsforekomsten dekker planområdet ved Frøylandsvatnet. Traselinjen og anleggsbeltet dekker to typer jordarter: breelvavsetninger og morenemateriale. På bakgrunn av jordart deles det her inn i 2 enhetlige delområder som krysses av anleggsbeltet: Breelvavsetninger Frøylandsvatnet Morenedekke Frøylandsvatnet

51 51 Delområde: Breelvavsetning Frøylandsvatnet Vurdering av verdi: Breelvavsetningen strekker seg fra Kvernaland til kommunegrensen i Frøylandsvatnet. Den er omtalt i rapporten "Grunnvann på Jæren" (ICG, 2000) som baserer seg på tidligere studier hvor det er gjort geofysiske kartlegginger og nedsetting av undersøkelsesbrønner. Ifølge rapporten er det muligheter for uttak av store grunnvannsmengder i området rundt Frøylandsvatnet, men den påpeker at det faktiske potensialet må undersøkes ved fullskala forsøk. Ifølge rapporten inneholder vannet jern og mangan over tiltaksgrensene til vannforskriften, og det er hardt og reagerer alkalisk. Vannkvaliteten anses derfor å være mindre god. Grunnvannsspeilet ligger trolig hovedsakelig på nivå ved Frøylandsvatnet (24 moh), og noe høyere på topografiske høyder. Verdien av delområdet settes til "middels". Konsekvenser av tiltaket: Breelvavsetningene ved Frøylandsvatnet grenser i øst til tette moreneavsetninger. Tiltaket kan medføre tapping av grunnvann fra breelvavsetningene via kanalstrøm langsmed ledningen i tilgrensende morenemasser dersom ledningen ligger på høyde med eller lavere enn grunnvannsspeilet i akviferene. Kanalstrømningen i masser med lav hydraulisk konduktivitet kan skje som følge av at det legges drenerende tilbakefyllingsmasser rundt ledningen. Dette kan føre til senkning av grunnvannsspeilet i akviferene. Det er planlagt å etablere leirplugger i den horisontale overgangen mellom vannførende (breelvavsetninger) og ikke-vannførende lag (morene) for å opprettholde vanntrykket i det vannførende laget og hindre senkning av grunnvannstand. Det må utføres undersøkelser i forbindelse med anleggsarbeidet for å indentifisere det aktuelle nivået på grunnvannet og for å identifisere overganger mellom vannførende og ikke-vannførende lag. På bakgrunn av at det allerede er planlagt avbøtende tiltak vurderes påvirkning av tiltaket (permanent påvirkning) til "ubetydelig endring". Konsekvens av tiltaket blir dermed ingen/ubetydelig (0) = Ubetydelig miljøskade for delområdet. Konsekvenser i anleggsfasen: Det antas at anleggsgrøften vil tangere grunnvannsspeilet noen steder. Dette vil senke trykket i anleggsgrøften, som normalt vil føre til grunnvannstrøm mot anleggsgrøften. Det kan igjen medføre en senkning av grunnvannstand. Det antas at grunnvannstanden normaliseres etter anleggsarbeidet er avsluttet. Evt. akutte utslipp av forurensede stoffer fra anleggsarbeidet kan spre seg via grunnvanntransport. Dette kan forringe grunnvannskvaliteten. Sannsynligheten for at det skjer akutt forurensning fra anleggsarbeidet er lav. På bakgrunn av dette vurderes påvirkning i anleggsfasen til "noe forringet". Konsekvens i anleggsfasen blir dermed 1 minus (-) = Noe miljøskade for delområdet.

52 52 Delområde: Morenedekke Frøylandsvatnet Vurdering av verdi: I østligste del av grunnvannsforekomsten ved Frøylandsvatnet ligger det ifølge NGU sin løsmassedatabase morenemateriale av typen "sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet" (NGU, 2018). Basert på jordartstype og kunnskap til akviferer på Jæren (se kap ) antas det at grunnvannsforekomsten ligger i lukkede akviferer, vannførende lag av sand/grus, under dette morenedekket. Det antas at dette er akviferer med god vanngiverevne og at vannet har god kvalitet siden morenedekket beskytter mot forurensning ovenfra. Verdien av delområdet settes derfor til "stor". Konsekvenser av tiltaket Ledningen vil hovedsakelig ligge i morenedekket over akviferene og derfor ikke ha direkte påvirkning på vannkvalitet eller kvantitet. Dersom morenedekket noen steder er tynt (<5m) kan vannledningen tangere det vannførende laget. På slike steder vil den beskyttende effekten av morenedekket reduseres fordi avrenning fra overflaten vil lettere kunne infiltrere grunnen gjennom drenerende tilbakefyllingsmasser rundt ledningen. Da kan vannkvaliteten forringes fordi forurenset avrenning fra jordbruk, veg eller boligområder lettere kan nå grunnvannet. Dersom grunnvannstanden står høyt i morenedekket, kan tiltaket over tid potensielt føre til en senkning av grunnvannstand fordi vann kan dreneres ut/tappes ut i grøften rundt ledningen. Derfor vurderes tiltakets påvirkning å være "noe forringet". Konsekvens av tiltaket blir dermed 1 minus (-) = noe miljøskade for delområdet. Konsekvenser i anleggsfasen Anleggsgrøften vil hovedsakelig ligge i morenedekket, over akviferene. Ifølge NGU sitt løsmassekart har morenedekket "middels egnet infiltrasjonsevne" som betyr at evt. akutte utslipp av forurensende stoffer fra anleggsarbeidet kan infiltrere morenedekket og nå akviferene under. Dersom anleggsgrøften på steder med tynnere morenedekke (<5m) tangerer det vannførende laget kan evt. akutte utslipp av forurensede stoffer fra anleggsarbeidet renne direkte til grunnvannet. Sannsynligheten for at det skjer akutt forurensning fra anleggsarbeidet er lav. På bakgrunn av dette vurderes påvirkning i anleggsfasen til "noe forringet". Konsekvens i anleggsfasen blir dermed 1 minus (-) = noe miljøskade for delområdet. Nødvendige avklaringer Det er per i dag registrert én grunnvannsbrønn innenfor delstrekning Time, like øst for den identifiserte grunnvannsforekomsten. Ut ifra informasjon om brønnen i NGU sin database GRANADA er brønnen en fjellbrønn, men bruksområde er ukjent. Plasseringen av brønnen er stedfestet med kartrutereferanse på 1:50000 kart som ifølge produktarket til datasettet har en nøyaktighet, eller usikkerhet, på ca. 500 m. Brønnen ligger tilsynelatende utenfor trasélinje og anleggsbeltet, men pga. usikkerheten i stedfestingen bør den lokaliseres mer nøyaktig før anleggsarbeidet starter. Da bør også bruksområdet til brønnen undersøkes for å fastsette eventuelle prissatte konsekvenser. Se kart over brønnen i vedlegg B, s. 5.

53 Naturressurs Jordbr uk Mineralre ssurser Grunnvann Naturressurs Mineralressurser Planområdet krysser sand- og grusforekomsten Tegle ved Frøylandsvatnet. I NGU sin grusdatabase står det at forekomsten har "liten lokal betydning" og at mye av de uttakbare massene allerede er utdrevet og at mer nøyaktige undersøkelser må utføres. I Time kommunes vedtatte kommuneplan er arealet av forekomsten innenfor planområdet avsatt til jordbruksområde slik at forekomsten likevel ikke vil være tilgjengelig for uttak. Den får derfor "ubetydelig verdi" og inkluderes ikke videre i konsekvensutredningen. Ingen andre mineralressurser i Time kommune krysses av det planlagte tiltaket. Se kart tilhørende mineralressurser i vedlegg B, side Samlet vurdering Time Tabell 5-3 viser er samlet vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens for delstrekning Time Delstrekning Time kommune Tiltaket Anleggsfasen Delområde Verdi Påvirknin g Konsekvens -grad Påvirknin g Konsekvens -grad Breelvavsetninge r Frøylandsvatnet Middels Ubetydelig 0 Noe forringet - Morenedekke Frøylandsvatnet Stor Noe forringet - Noe forringet - Tegle Ubetydeli g Ikke inkludert i konsekvensutredning Time Stor Ubetydelig 0 Forringet Avbøtende tiltak Time Tabell 5-4 viser foreslåtte avbøtende tiltak i Time kommune Delområde Permanente avbøtende tiltak Midlertidige avbøtende tiltak i anleggsfasen

54 Landbruk Grunnvann 54 Breelvavsetninger Frøylandsvatnet Sette leirplugg langsmed ledningen i horisontal overgang mellom vannførende lag (breelvavsetninger) og tette lag (morene) for å opprettholde vanntrykket i det vannførende laget Unngå forurensning fra anleggsarbeidet Beredskapsplan i tilfelle akutt forurensning skjer Morenedekke Edlandsvatnet Dersom grunnvannet står høyt i morenedekket kan det vurderes å sette leirplugg for å unngå senkning av grunnvannstand over tid. Unngå forurensning fra anleggsarbeidet Beredskapsplan i tilfelle akutt forurensning skjer Time Nødvendige tiltak for å bevare verdien av fulldyrkede områder må utredes i detalj i neste fase. Noen tiltak som må vurderes videre: Det må utarbeides en oversikt over hvilke områder det er behov for å skille i både A- og B-sjikt, og hvor det er tilstrekkelig med kun separering av A-sjikt. Områder hvor dette er gjeldende settes foreløpig, konservativt, til å gjelde overflate- og fulldyrkede områder, samt dyrkbar jord. Topplaget (matjordlaget) må fjernes før anleggs- og riggområder benyttes, og lagres i egne ranker til endt anleggsfase. Arbeidet bør gjennomføres under tørre forhold. Matjorden er levende, så denne bør ikke lagres over for lang tid. Underliggende lag (B-sjikt, under matjorda) sorteres og legges i egne ranker, der det blir vurdert aktuelt. Lagres og tilføres separat fra matjordlaget. Arbeidet gjennomføres under tørre forhold. Områder hvor dette gjelder må kartlegges nærmere av jordfaglig personell. Dybden på de ulike sjiktene i traseen må vurderes nærmere i felt. Disse kan variere. Det må være god kommunikasjon med grunneier før oppstart. Avgraving av A- og B-sjikt bør gjennomføres under tørre forhold. Det samme gjelder tilbakeleggingen (kan ev. gjennomføres ved frost). Driftsover- eller underganger der dette er nødvendig for å sikre effektiv landbruksdrift. Overgangene bør være tilpasset større maskiner på jordbruksområder hvor dette benyttes. Anleggsveier må opprettes slik at det ikke forekommer ukontrollert kjøring på jordbruksarealer, og slik at minst mulig dyrka mark berøres. Det er viktig at anleggsvegens forsterkningslag har

55 55 Jordlagene (A- og ev. B-sjikt) må legges tilbake i samme dybde. Massene settes naturlig og komprimeres ikke. Ev. dreneringssystemer som kuttes på grunn av arbeidet med vannledningen reetableres etter anleggsfasen. Identifiserte områder med vannførende lag kan ev. dreneres. Det skal ikke foregå spredning av planteskadegjørere som f.eks. f.eks. gul potetcystenematode (potetål) og floghavre.. Matjorda må dermed deponeres på en forsvarlig måte, og det må etterstrebes at denne legges tilbake på samme eiendom som den ble tatt utfra. Unngå flytting av matjord på tvers av eiendommer. god bæreevne, slik at marktrykket fra kjøretøyene blir godt fordelt. En må unngå kjøring på områder hvor terrenget er tilbakestilt og matjorden tilbakelagt. Minimere arealbeslag til et minimum inkl. anleggssone. Det vil si at sideskråninger i grøften til hovedvannledningen gjøres så bratt som mulig slik at arealbeslaget minimeres. Mattilsynet lokalt bør kontaktes for å få informasjon om ev. områder med planteskadegjørere (spesielt floghavre og potetål). Det bør ev. tas prøver for dette i områder som ikke er kartlagt. 5.3 Delstrekning Klepp Traseen gjennom Klepp strekker seg fra kommunegrensa i Frøylandsvatnet til Figgjoelva og kommunegrensa mot Sandnes. Varslingsområde befinner seg stort sett i areal avsatt til landbruk,- natur,- friluftsformål, samt reindrift (LNFR) Landbruk Se kart tilhørende landbruk i vedlegg C, side 1 og 2. Vurdering av verdi Helt sør i delstrekningen, mot Frøylandsvatnet, krysser traseen 3 teiger med fulldyrket jord av svært høy verdi. Traseen krysser helt i utkanten av teigene slik at disse ikke deles opp. Underveis krysser traseen store sammenhengende områder med fulldyrket mark, og flere teiger har svært god og god jordkvalitet. Det er noe spredte teiger med innmarksbeite. Området helt i nord av

56 56 delstrekningen, som grenser mot Figgjoelva og Sandnes kommune, har skogsområder med høy bonitet. Dette skogområdet har i tillegg dyrkbar jord. Massedeponiet er plassert på et område som er markert som halvt innmarksbeite og halvt full- og overflatedyrket jord. Ved befaring ble det observert at dette arealet allerede er noe planert opp, se Figur 5-1. Resterende areal var overflatedyrket jord, med tilgrensende fulldyrket jord. Verdien i dette området vurderes som liten. Basert på informasjonen over vurderes verdien av landbruk i sin helhet i delstrekning Klepp kommune som stor verdi med vekting på de store sammenhengende dyrkede områdene. Figur 5-1 viser området hvor det er planlagt massedeponi ved Øksnevad. Området er planert opp og grenser mot fulldyrkede jorder. Vurdering av omfang og konsekvens i anleggsperioden Hovedvannledningen vil gå gjennom flere områder med fulldyrket jord. Når gravearbeidet pågår vil flere områder bli utilgjengelige for bønder som drifter jordene. Dette berører større sammenhengende jordbruksområder av noe størrelse slik at den effektive utnyttelsen av arealet reduseres. Ca. areal som påvirkes av anleggsbeltet er 58 daa med fulldyrket jord og 14 daa med dyrkbar jord. Det er mindre areal med innmarksbeiter som vil bli påvirket, ca 6,5 daa. Skogarealet med høy bonitet som berøres er begrenset, ca 9,5 daa. Det er ikke skogshogst på arealet så det utgjør ingen viktig ressurs. Overflatedyrkede og fulldyrkede områder som berøres av tiltaket skal settes tilbake til tilnærmet opprinnelig stand etter gjennomført tiltak. Dette gjelder også områdene for massedeponi. Det kreves visse tiltak for å muliggjøre dette. Skal areal for massedeponi reetableres til fulldyrket mark må det muligens tilkjøres noe matjord. Det foreligger mye erfaring innen flytting av oppdyrket