Årsrapport 2014: Læringsnettverk folkehelse

Transkript

1 Årsrapport 2014: Læringsnettverk folkehelse

2 Forord KS har fått midler fra regjeringen for å styrke kommunesektorens arbeid med folkehelse og til å drive læringsnettverk. Læringsnettverket er et toårig utviklingsarbeid med vekt på forebygging av sosiale ulikheter, barn og unges problemer med mestring og lettere psykiske vansker og frafall i videregående skole. Målet er å styrke folkehelse som politikkområde i kommunesektoren. Læringsnettverket har både fylkeskommunene og kommunene som målgruppe og ser på muligheter for å styrke sammenhengende tiltak på tvers av sektorer og mellom kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet ønsker å løfte folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at helhetlig tilnærming erstatter fragmenterte enkelttiltak i kommuner og fylkeskommuner. Tidlig innsats og tverrsektorielt samarbeid er viktige elementer i dette arbeidet. I samarbeid med nettverket ønsker KS å utvikle en arena for læring og kunnskapsoverføring samt utvikle verktøy som medlemmene av læringsnettverket, og andre kommuner og fylkeskommuner kan støtte seg på i dette arbeidet. VISJON Målet med nettverket er å løfte folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at helhetlig tilnærming erstatter fragmenterte enkelttiltak i kommuner og fylkeskommuner. Målet er å styrke folkehelse som politikkområde i kommunesektoren. Overordnede målsettinger Overordnede målsettinger for prosjektet er å fremme folkehelse og forebygging i kommunesektoren samt stimulere til utviklingsarbeid innenfor feltet sosial ulikhet, med hovedvekt på barn og unges problemer med mestring, lettere psykiske plager og frafall i videregående skole. Et viktig tiltak for å sikre god helse og god fordeling av helse i et generasjonsperspektiv er å forhindre at mennesker faller ut av skolen og arbeidslivet. Vi er på slutten av Ny Giv satsingen og kan ikke si at målet er nådd. Barn som lever i inntektsfattige familier er ganske stabilt, og begrunner

3 vår tilnærming til hvorfor det er viktig å satse på å redusere sosial ulikhet i helse. Frafall fra videregående er et sluttprodukt i en prosess som starter lenge før videregående skole. Manglende mestring gir ofte utslag i frafall og lettere psykiske plager som gir en betydelig økt sjanse for uføreytelser og arbeidsledighet i ung alder. Sosioøkonomisk bakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningsløpet fra førskolealder fram til videregående opplæring. Psykiske plager er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge. En altfor stor andel av de som ikke fullfører videregående skole ender i utenforskap og på uføreytelser. Hvordan kan vi planlegge for gode lokalmiljøer som bidrar til å skape robuste barn og unge -som reduserer sosial ulikhet og gir sosial støtte? Kommunenes samfunnsoppdrag er å skape lokalsamfunn der folk trives og tilrettelegge for gode barnehager, gode skoler og sosiale møteplasser for å skape robuste barn og unge som skal mestre livets utfordringer. Hvordan kan vi planlegge for lokalmiljøer som reduserer sosial ulikhet og gir sosial støtte? KS ønsker bredde og tverrfaglighet i nettverkene; Å skape en arena for kunnskapsdeling og utvikling på tvers av sektorer. Folkehelseprofilene danner grunnlag for oversiktskartleggingen i kommunene og tiltak. Prosjektet fokuserer på økt strategisk, tverrsektorielt og langsktig folkehelseplanlegging på tvers -og oversiktskartleggingen i kommunene er et sentralt tema i denne sammenhengen. Prosjektet er et utviklingsprosjekt og vi vil i løpet av prosjektperioden utvikle verktøy i dette tverrfaglige og langsiktige arbeidet i samarbeid med nettverket. I tillegg vil det arrangeres en felles nasjonal konferanse for begge nettverk og temadager i samarbeid med regionene. Dette arbeidet er under utvikling. Læringsnettverkene I samarbeid med fylkeskommunene og kommunene inviterer KS kommuner inn i puljer. 22. september 2014, var oppstart for det første nettverket og 85 representanter fra kommuner og fylkeskommuner møtte til oppstartskonferansens faglige del. 41 deltagere fra 25 kommuner og fylkeskommuner deltok i nettverkssamlingen som ble holdt etter lunsj. Dette første nettverket hadde oppfølgingssamling 7. november, Et nytt nettverk (pulje II) startet opp

4 21. januar 2015 og 80 representanter fra kommuner og fylkeskommuner møtte til konferansens faglige del og 47 deltagere møtte fra kommuner og fylkeskommuner var påmeldt til nettverket og deltok i workshop. Pulje II har også gjennomført oppfølgingssamling 3. mars, Det har vært svært stor pågang for å få delta i nettverkene og det planlegges derfor et tredje nettverk i løpet av 2015/2016. Prosjektledelse Prosjektledelsen består av prosjektleder Line Foss i 100% stilling i samarbeid med designfirmaet Halogen. Halogen har bistått prosjektleder med ca. 200 timesverk. Anne Gamme er fagleder i Avdeling helse og velferd, KS og har bistått prosjektleder og bidratt inn mot samlingene i prosjektet. Prosjektet startet opp februar 2014, med en forventet varighet til Prosjektleder går ut i svangerskapspermisjon mars 2015 og prosjektperioden vil derfor forlenges. Samarbeid med Halogen Designfirmaet Halogen har bistått nettverket med prosessveiledning i samlingene samt i utvikling av verktøy i folkehelsearbeidet. Riche Vestby er prosjektleder for samarbeidet og har mange års erfaring fra KS. Halogen har hatt telefonintervjuer med nettverksdeltagerne samt opprettet en referansegruppe (senere omtalt) bestående av nettverksdeltagere for å kartlegge gruppens behov for videre oppfølging og for å få innblikk i nettverkets behov i forhold til utfordringer i folkehelsearbeidet og utvikling av verktøy.

5 Læringsnettverkene; faglig sammensetning og form Oppstartskonferanse 22. september 2014, læringsnettverk pulje I 22. september 2014 var oppstart for det første nettverket og 85 representanter fra kommuner og fylkeskommuner møtte til oppstartskonferansens faglige del. Målgruppen for konferansen var kommunens og fylkeskommunens ledelse, politikere, virksomhetsledere og medarbeidere med ansvar og oppgaver knyttet til folkehelsearbeid generelt og til kommunal og regional planlegging, kommuneoverleger og funksjoner for tverrsektorielt samarbeid. Åpningskonferansen var delt i to og den første delen som var en faglig del med innlegg og plenum, og denne dannet også grunnlaget for workshopen som ble avholdt etter lunsj for påmeldte til nettverket. 44 deltakere fra 29 kommuner og fylkeskommuner var med på workshop hvor designfirmaet Halogen bidro. Flertallet av deltakerne kom fra helsesektoren, hvorav de fleste var folkehelsekoordinatorer, kommuneoverleger og helsesøstre. Utover dette var gruppen sammensatt av ansatte fra oppvekst, plan og stabsavdelinger. Fagleder i KS, Anne Gamme og prosjektleder Line Foss åpnet konferansen. Psykisk helse og tidlig innsats Assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet og professor i psykologi, Arne Holte, holdt et svært engasjerende innlegg om sammenhengen mellom psykisk helse, gjennomføringsgrad i

6 videregående og samfunnsøkonomi. Holte påpekte viktigheten av tidlig innstas, redusere sektorisering og å prioritere helsefremmende og forebyggende tiltak. Tone Tveit Rosenlund fra Asker kommune fremholdt tidlig innsats i sitt arbeid med barn og unge hvor kommunen har satt sammen en grunnpakke for tidlig innsats. Asker kommune har omtrent innbyggere og her er alle tjenester for barn og unge samlet i èn sektor. Frafall i videregående skole Eifred Markussen fra Nordisk Institutt for studier av Innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), har forsket på frafall i en årrekke og viste til at det er stor forskjell på fullføringsgraden blant de som går vanlig studieforberedende kurs og de som velger yrkesfaglige retninger. Det er på yrkesfag det store frafallet skapes. Her slutter hver fjerde ungdom før de er ferdige, og bare 16 prosent av de som begynner på yrkesfag oppnår yrkeskompetanse. Markussen pekte på bruk av lærekandidatordningen og praksisbrev som gode løsninger for at flere skal strekke seg etter det oppnåelige og at færre skal mislykkes i videregående opplæring Ingvild Kari Gran representerte Trondheim kommune og LOS-prosjektet. LOS-teamet i Trondheim kommune, som har samarbeid med skoler om elever på ungdomstrinnet som har hatt et stort og bekymringsfullt fravær fra skolen. Å sikre overgangen fra ungdomsskole til videregående er en viktig prosess og det overordnede målet har vært å få elevene tilbake på skolearenaen helt eller delvis.

7 Workshop I workshopen etter lunsj gikk deltagerne sammen i grupper og Halogen gjorde en kartlegging over hvilke sektorer som nettverket representerte. Deretter ble de bedt om å tenke ut et sitat fra framtiden. Dette var en øvelse i å sette seg 10 år fram i tid og gi en beskrivelse av folkehelsearbeidet i deres sektor, og hvem de eventuelt måtte alliere seg med for å kunne realisere sin visjon. Vi vil at dere skal tenke så konkret som mulig og sette i gang noen prosesser som vi skal jobbe videre med på workshopen 7. november, understreket Riche Vestby i Halogen. Folkehelseprofilene Siste del av dagen var viet Folkehelseprofilene, mulige kilder til helsedata og utfordringer for kommunene i sitt oversiktsarbeide. Simon Øverland fra Folkehelseinstituttet påpekte at det er flere problemer ved bruk av helsedata. Hvis tallmaterialet blir for stort og for komplekst blir det vanskelig å tolke, og vanskelig å ta i bruk. Blir dokumentasjonen derimot for lite omfattende i små kommuner for eksempel, vil man ha problemer med å generalisere og vil omtrent kunne identifisere enkeltindivider. Disse problemstillingene med statistikk og bruk av data i kartleggingsarbeidet vil følges opp på neste samling for nettverket. Avsluttende innlegg var ved Ståle Opedal og kartleggingsarbeidet i Stavanger kommune. Opedal viste at Stavanger kommune har en såkalt flekkvis geografisk spredning av problemområder. Vi vet at det er mye kunnskap om barn og unge ute i tjenestene i kommunen, men vi prøver å finne veier for å få tak i denne kunnskapen. Noen av tiltakene

8 kan for eksempel være å danne et folkehelseforum, rådslag og sikre forankring sentralt. Kanskje trenger vi et nytt verktøy, en helt ny rapport om barn og unge? Eller hva med et eget nettsted med oversikt over ulike statistikker? Nettverkssamling oppsummering Rundt 40 deltakere fra både fylkeskommuner og kommuner deltok på den andre samlingen med læringsnettverk I. Brorparten av samlingen handlet om faglig påfyll i form av foredrag. Utover dette var det lagt opp til to bolker med workshops. Presentasjon av FoU av folkehelse og forebygging på oppdrag fra KS Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) gjorde på oppdrag for KS i 2013/2014 en studie (FoU) av både folkehelse og forebygging. Denne ble presentert på nettverkssamlingen av Marit Helgesen fra NIBR. Prosjektet viser at både kommuner og fylkeskommuner har utviklet mange tiltak som skal styrke og bedre folkehelsen. Mye er av god kvalitet og har stor nytteverdi, men det store omfanget av tiltak kan likevel ha utilsiktede sideeffekter. Blant annet kan enkelttiltak

9 "forsvinne i mengden", og det er vanskelig å registrere hvor man virkelig lykkes. Det er heller ikke nødvendigvis heldig at midlene fordeles i et tynt lag fremfor å satse tungt på utvalgte felt. Helgesen skisserte flere utfordringer i forhold til arbeidet med folkehelsearbeidet. Hvordan kan vi oversette statlige styringssignaler til kommunal hverdag? Kommunene må håndtere bredden i folkehelsebegrepet, få oversikt over faktorer som påvirker folkehelsen, konkretisere til planprioriteringer og tiltak og bestemme strategier og målgrupper. Oversiktsarbeidet byr også på en del utfordringer som at statistikken oppleves som vanskelig å tolke, og at folkehelseprofilene har for stor vekt på uhelse. Man anbefaler derfor at fagpersoner benyttes til statistikk og analyse. Mange av tiltakene er realisert ved hjelp av prosjektfinansiering. Denne finansieringsmetoden kan gjøre det vanskelig for kommunen å foreta reelle prioriteringer, og kan gi liten kontinuitet i arbeidet. Det vil også kunne skape ulikheter mellom kommuner fordi ikke alle har mulighet til å bruke ressurser på å søke midler. Det er også en utfordring å løfte prosjektene inn i ordinær kommunal drift. Folkehelsetiltak må vurderes i et langsiktig perspektiv, siden økonomiske og helsemessige gevinster først viser seg et stykke frem i tid. Behandlings- og forebyggingstiltak vil derfor kun representere utgifter den første perioden. Rapporten sier også at det er få studier som viser at kommuner vil ha økonomisk gevinst av å iverksette folkehelsetiltak i det hele tatt. Den såkalte "helse-i-alttilnærmingen" innebærer at det bør etableres tverrsektorielle arbeidsgrupper. I dag er det 316 kommuner som har denne typen grupper til bruk for folkehelserelaterte oppgaver. Det er først og fremst helsestasjoner og skolehelsetjeneste som deltar i slike grupper, i tillegg til kultur og idrett. Prosjektet er gjennomført av NIBR i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og er bl.a. basert på data fra den store Folkehelseundersøkelsen i 2011 og erfaringsinnhenting fra tolv casekommuner. rapporter/fou-folkehelse-og-forebygging-malgrupper-og-strategier-i-kommuner-og- fylkeskommuner/ Ungdata Anne Slåtten fra Vestfold fylkeskommune holdt innlegg om hvordan Vestfold har jobbet med analyse av Ungdata. Hun poengterte viktigheten av å ha lokalt eierskap til lokale data. Når

10 utfordringer avdekkes i din egen kommune hos dine egne ungdommer kan du ikke snu ryggen til og late som dette ikke gjelder hos deg. Ungdata består av spørreskjemaer som gjennomføres lokalt. Man spør om temaer som nære relasjoner, skole og utdanning, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rus og risiko. I 2013 gjennomførte Vestfold fylkeskommune undersøkelser i 14 kommuner totalt. Det var bred forankring, og satt av midler til dataanalyse i forkant av prosjektet. Funnene som ble gjort ble tatt til etterretning og brukt videre i arbeidet med barn og unge. Ett år etter undersøkelsen ser man at medvirkning i større grad har kommet på agendaen i skolen og i kommunal planlegging. Undersøkelsen skal gjennomføres hvert 3. år. Folkehelsekommune veivisere i lokalt folkehelsearbeid Herdis Dugstad fra Helsedirektoratet holdt en gjennomgang av nettsiden: Folkehelsekommune - veivisere i lokalt folkehelsearbeid: Et praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid. Kommunenes ansvar for å iverksette tiltak har vært styrende for valg av temaområder som omtales på nettsiden. Nettsiden er under stadig utvikling og Helsedirektoratet fikk tilbakemeldinger fra kommunene. Workshop Den første delen av workshopen handlet om Tiltak og strategi. Her fikk deltakerne i oppgave å jobbe ut fra at det er to veier til målet som er et helhetlig og strategisk

11 folkehelsearbeid. Under stikkordene systematisering, organisering, mobilisering og forankring skulle halvparten av deltakerne identifisere veien fra strategi til implementering og eierskap, mens den andre halvparten skulle identifisere veien fra fragmenterte enkelttiltak til helhetlig strategisk arbeid. Problemstillingene var valgt på bakgrunn av dybdeintervju foretatt med noen av nettverksedeltakerne etter den første samlingen. Gjennom disse intervjuene ble det avdekket at noen av kommunene mente de hadde en god plan eller strategi for folkehelsearbeidet, men at de opplevde det som vanskelig å få planen implementert i organisasjonen, mens andre beskrev at de hadde mange enkelttiltak men ingen helhetlig og samlende plan. Deltakerne ble, som en del av prosessen, bedt om å identifisere viktige aktører for å lykkes med et helhetlig folkehelsearbeid lokalt, samt å tegne opp en idealtypisk prosess som skulle lede fram til et mer helhetlig folkehelsearbeid. Gjennom ulike spørsmål og idékort identifiserte deltakerne kjennetegn, utfordringer og muligheter knyttet til dette arbeidet. Målet med oppgaven var å la deltakerne få jobbe litt med en utdypning av hypotesen om at tiltak og strategi må ses i sammenheng til for at folkehelsearbeidet skal bli helhetlig og forankret i hele kommuneorganisasjonen. Evalueringen i etterkant av samlingen viste at deltakerne fant denne øvelsen veldig relevant.

12 Evalueringen etter oppstartsamlingen synliggjorde at flere av deltakerne ønsket en vektlegging av datainnsamlingen, og ulike utfordringer i dette arbeidet. Den andre delen av workshopen ble derfor under overskriften Arbeid med data. Manglende styringsdata og problemer med å identifisere riktig nivå for datainnsamlingen ble blant annet nevnt som utfordringer i samtalene med noen av nettverksdeltakerne mellom samlingene. Folkehelsekoordinator i Asker kommune spilte inn mange ulike problemstillinger til KS, og disse ble lagt til grunn for diskusjon. Blant spørsmålene var: Hvordan organiserer vi folkehelsedataene inn i ordinære rutiner for planstrategi og arbeid med grunnlagsdata og hvilken form bør data tas vare på slik at de egner seg for senere analyse? Hvordan få data fra tjenester som sier noe om kvalitet og innsats for det helsefremmende og forebyggende og ikke kun antall vedtak, antall stillinger, etc.? Hvordan skaffe data som sier noe om behovet for primærforebygging fra tjenestene og som tjenestene føler det er relevant å samle inn? Deltakerne drøftet datagrunnlaget for aldersgruppen 0-20, og diskusjonen synliggjorde at svært mange opplevde at det som finnes av data er mangelfullt og til dels vanskelig tilgjengelig. Deltakerne pekte på at nasjonale myndigheter må gjøre mer for å få fram data som er egnet for langsiktig strategisk folkehelsearbeid. Diskusjonen viste også at kommunene opplever at det er utfordrende å finne riktig forhold mellom statistikk og empiri. Hvordan kan statlig nivå hjelpe oss i avgrense hva som bør være godt nok for en kartlegging?, var av spørsmålene som gikk igjen. Mange i gruppen var også opptatt av at ulikt kompetansenivå

13 knyttet til oversiktsarbeidet avgjør kvaliteten på data og hva kommunene faktisk kan gjøre med analysene i etterkant. Konklusjonen på diskusjonen var at det er langt igjen før man er i mål med oversiktsarbeidet, dette både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Oppstart læringsnettverk pulje II 21. januar januar 2015 startet KS opp andre pulje av læringsnettverk. Oppstartkonferansen var delt i to; en del med foredrag med rundt 80 deltakere, og en del med workshop med 47 deltakere fra påmeldte kommuner. Konferansens faglige del Vi summerte opp erfaringene i det første nettverket og justerte pulje II og programmet deretter. Blant annet ble den faglige delen hvor vi ønsket nå ut til flere enn bare nettverket på oppstartskonferansen beholdt, men det ble kuttet ned på den faglige biten til fordel for bedre tid til nettverket i workshop, jamfør tilbakemeldinger i evalueringen av konferansen og workshopen høsten Nærmere 90 deltagere deltok på konferansens faglige del og 40 deltakere fra 19 kommuner og 5 fylkeskommuner var påmeldt nettverket og deltok i workshop etter lunsj. Flertallet av deltakerne kom fra helse, blant annet folkehelsekoordinatorer, kommuneoverleger og helsesøstre, men det var også mange fra oppvekstfeltet som deltok. I nettverksgruppen var det også en rådmann, en politiker og deltakere fra stabs- og planavdelinger. Fagleder i KS, Anne Gamme og statssekretær Cecilie Brein-Karlsen fra Helse og omsorgsdepartementet innledet samlingen. Brein Karlsen understreket at det er ønskelig å styrke skolehelsetjenesten, komme tidligere inn, og ikke minst at kommunene skal ha langsiktige perspektiver for å bygge opp en god folkehelse. Arne Holte assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og Eifred Markussen fra NIFU holdt sine innlegg som ble holdt på oppstartskonferansen for pulje I (tidligere omtalt). Marit Helgesen fra NIBR gjorde på oppdrag for KS i 2013/2014 en studie (FoU) av både folkehelse og forebygging og rapporten ble presentert på konferansen. Denne rapporten ble også presentert på nettverkssamlingen i november 2014 for pulje I (tidligere omtalt).

14 Workshop Halogen organiserte workshop i to deler. Etter en kjapp presentasjon av deltakerne, brukte de tid på praktiske oppgaver. Formålet var å jobbe mot en felles verktøykasse som kan brukes i å kartlegge og planlegge folkehelsearbeidet. Gruppene laget en oversikt over nasjonale aktører med tanke på strategi, tiltak og implementering. Denne oppgaven gav et godt bilde av at implementering kan være vanskelig når det er mange aktører. Her må det jobbes tverrsektorielt både på toppen og blant aktørene på grasrota. Noen mente også at kunnskapsdimensjonen kunne vært med blant aktørene, og at det opprinnelige kartet var litt helsetungt. Disse tilbakemeldingene blir tatt med videre. Simon Øverland fra Folkehelseinstituttet holdt et innlegg om Folkehelseprofilene og bruk av data. I den nye Folkehelsemeldingen kommer en egen profil med særskilt fokus på psykisk helse, særlig for barn og unge. Øverland snakket generelt om det å tolke data, og hva man må tenke på hvis datagrunnlaget er for lite. Viktig at man bruker statistikken riktig, og ikke tolker utover det man har grunnlag for. Han tok også opp hvilke arenaer i lokalsamfunnet som er viktige for barn og unge og hvordan kommunene kan påvirke disse på en positiv måte. Kommunene er viktige i dette arbeidet! Strategisk folkehelsearbeid Del 2 av workshopen ble viet til det strategiske folkehelsearbeidet. Deltakerne ble bedt om å beskrive prosessen med hvilke aktiviteter de ville gjennomføre, deretter kartlegge lokal aktører og plassere de nasjonale aktørene inn i sammenhengen. Deretter ble de bedt om å utdype aktivitetene. Denne oppgaven gav deltakerne et innblikk i at oversiktsarbeidet er viktig for planlegging. Kommunene bruker mye tid på planlegging, og da er det fint å vite hvilke tiltak som fungerer. Nettverkssamling oppsummering Oppfølgingssamlingen med læringsnettverket ble avholdt 3. mars, Nærmere 40 deltakere fra 19 kommuner og 5 fylkeskommuner deltok.

15 Samlingen ble i sin helhet dedikert til å jobbe på tvers med ulike problemstillinger og oppgaver basert på evalueringene av samlingen i november. Vi tok hensyn til at deltagerne ytret ønske om mer tid til å diskutere folkehelseutfordringene i workshop. Det første deltakerne fikk bryne seg på var begrepet folkehelse. Hva er det med begrepet som er lett å kommunisere og hva er vanskelig? Som intro til oppgaven fikk deltakerne se en film der Halogen hadde vært ute og intervjuet mannen i gata om hva folkehelse er. Deretter kjørte vi en øvelse der deltakerne to og to skulle finne de gode argumentene for å overbevise politikere, tjenesteledere utenfor helsesektoren og innbyggerne om betydningen av satsing på folkehelse. Øvelsen var et ledd i å bevisstgjøre deltakerne på at tydelig kommunikasjon er viktig for å nå fram. I evalueringen fra den første samlingen gikk det fram at deltakerne ønsket et opplegg der de kunne lære mer av hverandre på tvers. Det kom også mange innspill på spørsmål de ønsket å fordype seg i. Hovedelementet i samling to ble derfor et opplegg der det ble lagt til rette for nettopp dette. Dette foregikk ved hjelp av metoden cafédialog. Deltakerne var på forhånd bedt om å gi innspill til problemstillinger de ønsket å løfte. Resultatet ble: 1. Oversiktsarbeid hvordan får vi det til? 2. Hvordan lykkes vi i det tverrsektorielle arbeidet? 3. Hvilke tiltak er egnet i arbeidet med mestring og utenforskap rettet mot barn og unge? 4. Hvordan kommer vi fra plan til implementering og eierskap? 5. Hvilke tiltak er egnet i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter blant barn og unge? 6. Hvordan konkretisere folkehelse i plan? 7. Hvordan evaluere og måle effekt av helsefremmende tiltak for barn og unge? Gjennom dialogduker identifiserte deltakerne kjennetegn, utfordringer og muligheter knyttet til hver problemstilling. De samlet også tips og eksempler på kommuner og fylkeskommuner som har gjort spennende ting. Dialogdukene er i etterkant oppsummert og sendt deltakerne. KS er i ferd med å utvikle en verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid i kommunene. Den siste delen av samlingen gikk til å teste ulike forslag til verktøy.

16 Referansegruppe Verktøykasse strategisk folkehelsearbeid Høsten 2015 startet vi et arbeid med å utvikle en verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid. Arbeidet med verktøykassen er koblet opp mot gjennomføringen av de to læringsnettverkene for folkehelse som ble gjennomført henholdsvis høsten 2014 og vinteren Halogen utfører arbeidet på oppdrag fra KS. For å sikre viktig kommunekompetanse inn i arbeidet med verktøyet ble det etablert en referansegruppe. Deltakerne i de to læringsnettverkene fikk en åpen invitasjon om å delta i referansegruppen. Det resulterte i at 8 personer fra Alta i nord til Øvre Eiker i sør ble med i gruppen som består av 4 folkehelsekoordinatorer, 1 kommuneoverlege, 1 kommunepsykolog, 1 rådgiver på rus og 1 planlegger. Begge nettverkene er representert i gruppen. Referansegruppen er en viktig ressurs for prosjektet og som viktige informanter, sparringspartnere og idèutviklere. Halogen forankrer og tester ulike løsninger underveis i prosjektet med referansegruppen. Dette foregår gjennom møter, via telefon og per e-post. I det første referansegruppemøtet ble det jobbet med definisjon og avgrensing av oppdraget, herunder målbildet; Mål, ambisjon og målgruppe. Verktøykasse som begrep ble også drøftet og gruppen jobbet med utforming av et nasjonalt aktørkart for det strategiske folkehelsearbeidet. Prosessverktøy i form av brukerreise for en folkehelsekoordinator og dialogverktøy ble også drøftet og skissert. I etterkant av møtet jobbet Halogen videre med idèene. Disse ble videre testet med referansegruppen via e-poster før forslaget til målbildet ble forankret hos KS.

17 Fra arbeidet med en brukerreise for en folkehelsekoordinator Før det andre referansegruppemøtet fikk også deltakerne oversendt skisser til ulike løsninger (konseptforslag) som de skulle gi tilbakemeldinger på. Deltakernes tilbakemeldinger påvirket videre utvikling av konseptene, som så ble presentert på den andre samlingen med læringsnettverk II. Etter innspill fra disse fikk referansegruppen justerte forslag presentert i sitt andre møte hos Halogen. I dette møtet ble de ulike verktøyene videreutviklet og møtedeltagerne gav råd til KS i forhold til utviklingen. Status for verktøykassen De første verktøyene skal leveres KS innen påske Prosessen har vist at det er et stort behov for verktøy som kan støtte kommunene i det lokale arbeidet. Behovene er identifisert slik, og er stigende i kompleksitet: Tilgjengelig informasjon

18 Forstå fagfeltet Kunnskap om prosessene Dele og lære Basert på innsikt underveis og med arbeidet i referansegruppe og i læringsnettverkene er det to viktige verktøy som nå utvikles; Det første er et nasjonalt aktørkart for strategisk folkehelsearbeid. Dette vil gi folkehelseaktører på ulike nivå en umiddelbar oversikt over hvem som er de viktigste aktørene i dette arbeidet. Gjennom en oversiktlig, enkel og klikkbar løsning vil brukeren enkelt danne seg et oversiktsbilde over hvilken rolle aktører som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Sunne kommuner med mer har. Oversikten peker videre inn mot disse aktørene. Løsningen støtter de to første behovene nevnt ovenfor. Det andre verktøyet som er under utvikling er et enkelt dialogverktøy som kan brukes i ulike deler av fasene i det strategiske folkehelsearbeidet: Oversiktsarbeid plan implementering. Dette imøtekommer et veldig uttalt behov om prosess støtte i arbeidet som gjøres lokalt. Verktøyet vil utgjøre en enkel versjon som det er mulig å bygge videre på. Løsningen imøtekommer først og fremst behovet for kunnskap om prosessene men er også tenkt som en løsning for at flere involverte skal kunne forstå fagfeltet bedre. Et eksempel på et sted et slikt verktøy kan brukes er i en samlende og involverende prosess knyttet til oppstart av et planarbeid. I et slik tilfelle kan verktøyet brukes både mot politikere og innbyggere. I tillegg til de to første verktøyene vil Halogen levere en plan som peker på muligheter framover for å kunne utvikle verktøykassen videre. Det er blant annet blitt tydelig gjennom prosessen at folkehelsearbeid trenger en landingsside på KS hjemmesider. På en slik side vil man over tid kunne bygge ut verktøykassen med for eksempel lokalt aktørkart, ytterligere prosessverktøy, eksempelbank med mer. KS Agenda Oppstartskonferansene og oppfølgingssamlingene har alle vært lagt til KS hvor møterom og fasciliteter fra KS Agenda benyttes. KS Agenda har også bistått med nettside for påmelding, og evaluerinsgsskjema av oppstartskonferansene og i nettverkssamlingene.

19 Facebookgruppe: Prosjektet har opprettet en åpen facebookgruppe for mer uformelt kunne kommunisere og dele erfaringer og kunnskap: Samarbeid med andre prosjekter Prosjektet inviterte til dagseminar i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse i Buskerud sammen med prosjektet i KS: Helse og omsorg i plan, 18. november, Prosjektene samarbeider og vil se på flere muligheter for å kunne samarbeide om temasamlinger i prosjektperioden. Begge læringsnettverk er invitert til Erfaringsfylkekonferansen som fylkeskommunene i Vestfold, Østfold og Sør-Trøndelag og Helsedirektoratet arrangerer i Sandefjord juni, Konferansen er en arena for å dele praktiske erfaringer og inspirere om folkehelsearbeidet i kommuner og fylker. Konferansen omhandler oversiktsarbeidet i kommunene, helsekonsekvensutredninger og oppfølging av overordnede folkehelsemål i økonomi- og virksomhetsplaner.