FMØ viser videre til fylkestingets vedtak om to nye regionale planbestemmelser.

Transkript

1 VEDLEGG 1 SAMMENDRAG AV INNSPILL TIL VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID Det har kommet inn totalt åtte 8 innspill til varselet. 1. Fylkesmannen i Østfold 2. Østfold fylkeskommune 3. Statens vegvesen 4. Statens vegvesen (oppdatert innspill) 5. Indre Østfold Brann og redning 6. Direktoratet for mineralforvaltning (DM F) 7. Norges vassdrags- og energidirektorat (N VE) 8. Hafslund Nett 1. Fylkesmannen i Østfold (FMØ). Brev datert Fylkesmannen påpeker at planarbeidet ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel/kommunedelplan eller fylkesplan. Videre vises det til fylkesplanens føring om å unngå utvikling av en båndby langs E18. FMØ mener at varslet planarbeid er i strid med føringene i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen kan ikke se at det er prekær mangel på avsatte næringsområder i Eidsberg kommune eller det som skal bli Indre Østfold kommune fra Fylkesmannen mener at det må samarbeides om å skape næringsklynger hvor de har bransjer som har nytte av samlokalisering. Dette vil kreve en viss styring. Det gir dårlig forutsigbarhet for andre aktører om kommunene også åpner for næringsetablering i strid med kommuneplan og fylkesplan. Fylkesmann anbefaler med bakgrunn i konfliktnivå å avslutte varslet planarbeid nå, og sier at det vil bli aktuelt å vurdere bruk av innsigelse. FMØ skriver at et ønske om å endre arealbruken for dette området bør eventuelt sendes som innspill til neste rullering av kommuneplanens arealdel. Det påpekes at det vil planlegges for en lav arealutnyttelse, noe som øker konfliktnivået mot nasjonale føringer ytterligere. Fylkesmann bemerker at det er særlig viktig å utrede konsekvensene av at planforslaget er i strid med overordnede planer/føringer. En eventuell utredning må se på planområdet i en større sammenheng og foreslå eventuelle tiltak for å bidra til de nasjonale målsettingene om mer kompakte byer og mindre arealbruk og transport. I tillegg en konkret utredning innenfor planområdet må en utredning av lokalisering av virksomhet på stedet ha en overordnet, langsiktig og helthetlig perspektiv og belyse strategiske virkninger ved valg av sted. FMØ viser videre til fylkestingets vedtak om to nye regionale planbestemmelser. Til de generelle tema nevner fylkesmannen at det må være klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer, samt nasjonale styringssignaler. Det vises til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). 1

2 Andre temaer som nevnes er: Terrenginngrep og masseforvaltning Grunnforurensning Klimagassutslipp og energi Vannforvaltning Kartframstilling Forslagsstiller er klar over at varslet planarbeid ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Vi vil forsøke å argumentere for at planområdet er bedre egnet som næringsareal enn til skogformål. Det er allerede utviklet næringsområder i umiddelbar nærheten uten at dette kan oppfattes som en båndby. Planområdet er bare en utvidelse eller fortetting av den næringsetableringen som har skjedd i dette området. Vi er enige i at det ikke er mangel på avsatte næringsområder i Eidsberg eller framtidig storkommune, men det området vi ønsker å utvikle vil ikke beslaglegge dyrka mark. Vi kan se for oss en mulighet hvor dette planområdet kunne byttes ut mot arealer som i dag er fulldyrka. Planforslaget representerer hensiktsmessig og god utnytting av det området som i dag nærmest kan sies å være et restareal som bare ligger der uten verdi. Askim steinindustri er eiere av planområdet dersom arealet kan tas i bruk vil denne bedriften være å finne i Eidsberg istedenfor utenfor kommunen eller i Sverige. Bedriften ser på utbyggingen som et prosjekt for fremtidig produksjon etter industri 4.0. Dette er en kostbar investering for bedriften. Kan man spare 5-6 millioner ved å bruke egen tomt vil innsparingene være et fundament for å klare å finansiere prosjektet. Dette er derfor relevant i sammenhengen, selv om det finnes øvrig areal som er avsatt til næringsformål. Næringsklynger er forslagsstiller positive til. Det ligger til rette for at dette planområdet kan bli en god næringsklynge med bedriften Askim stenindustri som motor. Dette er en avansert bedrift som benytter teknologier som ligger langt framme med bla. utstyr som den enste bedriften i Europa. Bedriften er et eksempel innenfor stenindustrien her i landet som foredler råvaren - i motsetning til de fleste slike bedrifter i Norge som kun selger råvarene. Vi har valgt å ikke avslutte planarbeidet, noe som ikke er tråd med hva fylkesmannen anbefaler. Det er antydet at det vil være under m2 med bebyggelse. Vi mener at det er gode grunner til å ta høyde drøyt m2 med bebyggelse på planområdet. Vi mener dette er en god utnyttelse av planområdet og en løsning som er bedre enn å la området ligge ubenyttet som restområde etter utbyggingen av E18. Utnyttelsesgrad vil ligge på over 60%. Man har prøvd å vurdere planforslaget både i en større sammenheng og innenfor planområdet. Særlig i KU er dette blitt behandlet. Man er klar over vedtaket i fylkestinget med to nye regionale planbestemmelser. Dette er vurdert i underlaget til planen. 2

3 De generelle tema som fylkesmannen nevner har blitt behandlet og utkvittert på best mulig måte. 2. Østfold fylkeskommune (ØFK). Brev datert Fylkeskommunen viser til at det i regionalt planmøte ble tydelig at dette er en for ukurant sak for å kunne gi dispensasjon. ØFK sier videre at planområdet er i strid både med kommunedelplan og kommuneplan. Utveksling av arealer er antydet av fylkeskommunen, som mener at kommunen bør vurdere hvordan de juridiske sidene ved en eventuell utveksling kan sikres. Fylkeskommunen ber utbygger på ny vurdere om det ut fra økonom og framdrift er mulig å realisere planene på arealer i tråd med planverket. Planen må redegjøre for dette. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan, samt Estetikkveileder for Østfold som behandler opplevelsene av landskapet langs veiene i Østfold. Fylkeskommunen påpeker at varsel om oppstart skal være vedlagt planinitiativet og referat fra oppstartmøte eller opplyse hvor det er tilgjengelig. Fylkeskommunen kommer med en liste over hvilke forhold som en KU bør ta opp i forhold til virkninger for Eidsberg, som: Sentrum, kjøpesenterbestemmelsen, transportbehov, landskap langs veien, behovet for infrastruktur, type forretningsdrift, landbruk, kulturminner og kulturmiljø, samferdsel og transportbehov, støy og støv og veksle ut arealer på utsiden av eget planområde. KU skal redegjøre for vurderte relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ skal begrunnes. Fylkeskommunen påpeker at det er et krav i kommuneplanen at det ikke skal legges til rette for arbeidsintensiv næring utenfor sentrum. ØFK sier at det skal utarbeides planprogram som en del av KU og viser til plan- og bygningsloven. Videre hvordan dette skal følges opp. Fylkeskommunen viser til Statens vegvesens uttalelse når det gjelder byggegrenser langs veiene. Fylkeskommunen påpeker at det ikke er ønskelig å legge til rette for nedbygging langs E18, ny bebyggelse bør trekkes lengst mulig vekk fra E18 og viser til estetikkveileder for Østfold. Lokalisering må begrunnes bedre enn at det er et ønske om å være synlig fra E18. Virkning i forhold til eksponering mot vei kan synliggjøres som en del av reguleringsplan. Estetikk og kvalitet i utforming må vektlegges. Det er ingen merknader til nyere tids kulturminner. Formulering om automatisk fredete kulturminner tas inn i reguleringsbestemmelser. Andre tema som skal belyses i planbeskrivelsen, men ikke konsekvensutredes i samme grad som temaene ovenfor er: Grønnstruktur, Barn og unges interesser, Universell utforming, 3

4 Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet, Teknisk infrastruktur, Friluftsliv og rekreasjon, Parkering, Renovasjon og Beredskap. Man er klar over at planområdet er i strid med både kommunedelplan og kommuneplan. Men vi velger likevel å fremme forslag til regulering nå for området med tanke på næring. Det har kommet innspill fra fylkesmannen at et ønsket om endret arealbruk avventes til rullering av kommuneplan/kommunedelplan. Vi foregriper dette ved å fremme en regulering nå uten å vente på en slik rullering. Det er nå utbygger trenger å ta i bruk egne arealer med tanke på å bygge, og ikke om 5 eller 10 år,- på dette tidspunktet har da tiltakshaver måttet bygge et annet sted eller velge å ikke utvide bedriften. Vi vil forsøke å argumentere for at planområdet er bedre egnet som næringsareal enn til skogformål. Det er allerede utviklet næringsområder i nærheten uten at dette kan oppfattes som en båndby. Planområdet oppfattes som en naturlig utvidelse og kan ses på som en fortetting av den næringsetableringen som har skjedd i dette området. Utveksling av arealer er en interessant tanke som tiltakshaver er meget positiv til. Vi håper kommunen kan utvikle og kunne gjøre dette til en realitet, men det ligger utenfor hva tiltakshaver har påvirkningskraft til å løse. I planarbeidet vil det bli lagt vekt på å forholde seg til fylkesplanen og estetikkveileder for Østfold. Vi ser at det er to prinsipielle måter å tenke bebyggelsen på, man kan velge å prøve å skjule bebyggelsen, eller å lage spennende løsninger som tåler å bli sett og som kan være en berikelse av opplevelsen langs E18. Siden det er ganske stor høydeforskjell mellom E18 og næringsområdet kan man ganske enkelt skjule bebyggelsen med bruk av vegetasjon. Vi beklager at referat fra oppstartmøte ikke ble opplyst om ved varsel. Man har gått igjennom listen som fylkeskommunen ønsker behandlet når det gjelder forhold som KU bør inneholde, og har sjekket ut at alle punktene har blitt dekket i KU. Man har også etter beste evne forsøkt å belyse relevante og realistiske alternativer, inkludert alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ er begrunnet. Man har hensyntatt at det ikke skal legges til rette for arbeidsintensiv næring utenfor sentrum i henhold til krav i kommuneplanen. Angående krav til planprogram har dette blitt undersøkt og drøftet i kommunen og man har kommet til at det ikke er krav til dette i denne konsekvensutredningen. Derfor har ikke dette blitt gjort. Det kanskje vanskeligste punktet i reguleringsforslaget er dette med byggegrenser i forhold til Statens vegvesen sine ønsker og krav. Her kan vi bare håpe på å få til en akseptabel løsning. Dette er meget viktig og nærmest avgjørende i forhold til mulig gjennomføring for tiltakshaver. Fylkeskommunen påpeker at det ikke er ønskelig å legge til rette for nedbygging langs E18, og sier at ny bebyggelse bør trekkes lengst mulig vekk fra E18. Det vises til estetikkveileder 4

5 for Østfold. Dette er et punkt som vi har lagt meget stor vekt på under planarbeidet. Ved å bruke både arkitekt og landskapsarkitekt for å få til best mulige løsninger. Som tidligere påpekt kan man prøve å skjule bebyggelsen, men det er også en mulighet å lage så gode løsninger at de bør vises fram. Vi har begrunnet plassering og synlighet ved å jobbe med konkrete løsninger og vise hvordan disse vil ta seg ut i området. At ny bebyggelse bør trekkes lengst mulig vekk fra E18 er vi ikke enige i, det bør være en rimelig nærhet både til motorvei og jernbane for bedrifter som skal etablere seg. Til nyere tids kulturminner er det ingen innspill. Vi regner med at hele området har blitt sjekket ut tidligere, siden hele planområdet har blitt brukt som fyllplass og mellomlager. De andre temaene som er ønsket behandlet i planbeskrivelsen er sjekket ut og tatt med i planbeskrivelsen. 3. Statens vegvesen (SVV). Brev datert Statens vegvesen viser til at i gjeldende reguleringsplan; E18 Melleby Askim gr. fra 2003, er planområdet regulert til underformål Jord- og skogbruk. Planen utløser derfor krav om konsekvensutredning. Statens vegvesen presiserer at de i denne sammenheng uttaler seg som vegforvalter på vegene av Østfold fylkeskommune på fylkesveg 128 og som vegforvalter på vegne av staten på E18 og som fagorgan med sektoransvar på vegne av Samferdselsdepartementet. Det påpekes at regulering til næring knyttet til forretning/kontor/industri er i strid med gjeldende regulering og overordnet plan. De minner om at næringsbebyggelse omfatter industri-, håndverks- og lagervirksomhet i tillegg til kontor, hotell og bevertning, og omfatter ikke forretning og tjenesteyting. Man mener at dersom kommunen ser behov for å legge ut mer areal til næring mener Statens vegvesen at dette bør vurderes som den del av kommuneplanens arealdel. Tiltakshaver oppfordres i samråd med kommunen til å finne et annet tilgjengelig areal i området avsatt til riktig formål i overordnet plan. Byggegrense skal inngå i planbestemmelsene for å få rettsvirkning. Statens vegvesen kan være åpne for en reduksjon av eksisterende byggegrense langs fylkesveg 128 på 50 meter, men vil ikke godta at gjeldende regulert byggegrense til E18 reduseres. Statens vegvesen viser til at de har brukt store ressurser på å vurdere landskap og tilpasse sideareal til vegen på bakgrunn av mange fagområder for å tilfredsstille flere funksjoner. Hovedargumentet for å ha en restriktiv holdning til byggegrensene langs E18 er at ikke er ønskelig med nedbygging langs en viktig hovedveg. Byggegrensen skal også ivareta landskapet og miljøet langs vegen. Videre minner Statens vegvesen om at alle parkeringsområder, interne kjøreveger etc. ikke skal legges i strid med byggegrensen mot fylkesvegen og E18. Det er derfor viktig at bygninger, parkeringsplasser og interne veganlegg dimensjoneres etter områdets skalering. Statens vegvesen mener at det må gjennomføres en trafikkvurdering som grunnlag for valg av adkomstløsning og kryssutforming i planområdet. 5

6 SVV skriver videre at det i reguleringsplankartet må settes av tilstrekkelig areal til vegformål i kryssområdet, slik at det blir plass til et riktig utformet kryss. Når det gjelder frisikt viser Statens vegvesen til helt klare krav for gjennomføring og krav til at det tas med i reguleringsbestemmelsene. Det skal tas med en planbestemmelse som sier at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for alle tiltak på og langs fylkesveg 128 før gjennomføring. Statens vegvesen ønsker tilrettelegging for gående og syklende, som kan sikres i form av gode og sikre atkomstløsninger, interne snarveger og tilrettelagt sykkelparkering. Det ønskes at det stilles krav til låsemulighet, parkering under tak og en plassering som er nær inngangspartiene. Statens vegvesen påpeker at planområdet ligger i en sykkelavstand på ca 6 km til Mysen sentrum som for mange være en fin sykkelavstand til og fra jobb. Ladepunkt for el-sykler bør vurderes. Når det gjelder bilparkering bør løsninger beskrives i det videre planarbeidet. Statens vegvesen mener det bør vurderes å samle parkeringstilbudet på ett sted på planområdet for å bedre trafikksikkerhet internt. For å oppnå best mulig arealutnyttelse oppfordres det til å legge parkeringsarealene under bakkenivå. Det bør videre tas inn i parkeringsbestemmelsene hvilke maksimumskrav man har til biloppstillingsplasser. Ved 10 parkeringsplasser eller mer skal minimum 5% være reservert bevegelseshemmede i henhold til planbestemmelsene i kommuneplanen. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedinngang. Det oppfordres også at det settes av plass til lading av elbil. Statens vegvesen ønsker at det framgår av planbeskrivelsen hvordan området skal betjenes med kollektivtransport. Beskrivelsen bør omfatte gangforbindelser, avgangsfrekvenser og avstander til relevante stoppesteder. Universell utforming skal ligge til grunn for planarbeidet og sikres gjennom plankart og bestemmelser. Alle anlegg for gående og syklende skal ha universell utforming. Til slutt tar Statens vegvesen opp forhold knyttet til støy og luft. Her forutsettes det at Klimaog miljødepartementets retningslinjer for støy og luftkvalitet (T-1520, 2016) i arealplanleggingen legges til grunn for planarbeidet. Dette tas inn i planbestemmelsene. Man har i planarbeidet tatt høyde for å gjennomføre KU. Vi har også sett hvilket ansvar Statens vegvesen har i forhold til både fylkesveg 128 og E18. Tiltakshaver ønsker å benytte Sosikode 1300 næringsbebyggelse og man er klar over at dette er i strid med gjeldende regulering og overordnet plan. Når det gjelder forretning er det en klar forutsetning at dette gjelder avlastningsområder for handel hvor det er plasskrevende varer. Disse områdene er for Indre Østfold lagt til bl.a. Slitu/Brennemoen. I fylkesplanen ligger planområdet innenfor området som er avsatt til 6

7 næring i fylkesplanen Østfold 2050, men det ligger utenfor de områdene som fylkesplanen definerer som avlastningsområde for handel. ØFKhar åpnet for at kommunen kan justere om dette feltet innenfor de gule områdene (regionalt næringsområde). Når det gjelder industri tenker man etablering av lett industri uten mye forurensning eller støy. En typisk slik bedrift er det som tiltakshaver ønsker å bygge, en foredlingsbedrift for bruk av naturstein. Annen type næring som hotell, bevertning eller «big-box-konsepter» er ikke tenkt etablert innenfor planområdet. Disse forholdene er omtalt i planbeskrivelsen for planområdet. Det er mulig å tenke seg at planområdet blir vurdert som en del av framtidig kommuneplan ved rullering. Men dette har en tidshorisont som ikke er forenlig med tiltakshavers behov for å komme i gang med sine byggeplaner så fort som mulig, samt det forhold at tiltakshaver eier disse områdene, - noe som gir en helt annen økonomi for å komme i gang. I plankart er byggegrenser tegnet med tilhørende reguleringsbestemmelser. Vikonstaterer at byggegrense langs fylkesveg 128 kan reduseres, noe vi setter pris på. Her har vi benyttet 15 meter til senterlinje vei. Dessverre er det slik at man har behov for å legge byggegrense nærmere E18 enn de 100 meter som ligger som byggegrense i dagens reguleringsplan. Vi mener at det er gode argumenter for å se på mulighetene for å redusere byggegrense mot E18. Det er i store deler av planområdet stor høydeforskjell til E18 som gjør planområdet lite synlig. E18 er fullt utbygd med alle nødvendige av- og påkjøringer og det er anlagt gang- og sykkelveigjennom området langs planområdet. Et annet forhold som er verdt å merke seg er at hvis byggegrense mot E18 blir for bred vil gjenværende mulig næringsområde bli så lite at det ikke er forsvarlig å bygge ut. Man håper derfor at det er mulig å gjøre en justering av gjeldende byggegrense for å kunne oppnå et fungerende næringsområde som gjør at fremtidige prosjektet blir mulig. Vihar i KUsett på ulike alternativer for byggegrense fra E18 og muligheter for å etablere næringsområde. Vi ser at vårt opprinnelige ønske om 50 meter var vel optimistisk. Vihar i reguleringsforslaget brukt 60 meter som vi håper er en mulig løsning. Man er innforstått med at alle typer bruksflater ikke kan anlegges i strid med byggegrensen, og dette er det tatt høyde for i regulering. Det er foretatt en trafikkvurdering som ligger til grunn for kryssutforming i planområdet. Det er satt av areal i krysset slik at dagens adkomst kan utvides med tanke på store kjøretøy. Den opprinnelige plangrensen er utvidet noe for å få med justeringer av kryss samt sikttrekant. Frisikt er vist på plankart og tatt inn i reguleringsbestemmelser. I planbestemmelsene er det tatt inn en bestemmelse om at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for alle tiltak på og langs fylkesvei 128 for gjennomføring. I planen er det lagt til rette for gående og syklende på ulike vis. Det er anlagt snarvei inn i planområdet for gående og syklende, og det er satt krav til sykkelparkering med tilhørende gode løsninger i planbestemmelsene. Vier enige i at en sykkelavstand på ca 6 km fra Mysen sentrum vil være en god sykkelavstand for mange. 7

8 Vi har vurdert og satt av plass til en samlet parkering sentralt i planområdet. Man vil nok på deler av planområdet lett kunne plassere biler under bakken for å spare plass. Det er tatt inn i planbestemmelsene hvilke maksimumkrav man har for biloppstillingsplasser. Det er også tatt med krav til parkering for bevegelseshemmede med kort avstand til hovedinngang. I reguleringsbestemmelser er også krav til ladning av elbil tatt med. I planbeskrivelsen beskrives forhold knyttet til kollektivtransport og hvilke muligheter som finnes, samt relevante stoppesteder. Universell utforming er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder støy og luft har man i reguleringsbestemmelsene tatt inn krav som stilles i Klima- og miljødepartementets retningslinjer. 4. Statens vegvesen (SVV). Brev datert Det ble sendt ut et nytt varsel med en mindre utvidelse av planområdet, bla for å få med siktlinjer for kryss. Statens vegvesen viser til at de i sitt brev ovenfor har kommentert at de ønsker tilstrekkelig areal for å utforme krysset etter Statens vegvesen sine bøker. De stiller seg positive til utvidelse av plangrense. Med utvidet plangrense har man nå fått plass til å tegne inn frisiktlinjer og en forbedring av kryss. 5. Indre Østfold brann og redning IKS (IØBR). Brev datert IØBR forventer at det i videre prosjektering følger de retningslinjer som er i forskrift vedrørende adkomst for brannvesenets materiell, og at det er tilstrekkelig med brannvann i hele området. Hvis det skulle åpnes for type virksomhet som naturlig vil et særskilt brannobjekt ønsker IØBR å bli en høringsinstans allerede i prosjektfasen. IØBR ønsker at det blir prosjektert med brannhydranter i området. Man har i planarbeidet tatt hensyn til retningslinjer i forskrift vedrørende adkomst for brannvesenet. Man har også sjekket ut at det er tilstrekkelig med brannvann for hele området. Det er ikke kjent at det vil være virksomhet som vil være et særskilt brannobjekt. Når det gjelder prosjektering av brannhydranter i området er dette detaljering som vanligvis ikke blir gjort på reguleringsplannivå. Men vi sørger for at det ligger til rette for slik innstallering i etterkant. 8

9 6. Direktoratet for mineralforvaltning (DirMin) Brev datert Direktoratet viser til at området grenser til en grusressurs og et tidligere forekomstområde for feltspat som det har vært begrenset drift på. På bakgrunn av dette ønsker direktoratet at det gjøres rede for om massene kan komme samfunnet til nytte før forekomstområdene gjøres utilgjengelig ved videre nedbygging. DM F kan ikke se at det foreslåtte planområdet kommer i direkte konflikt med registrerte forekomster av mineralske ressurser og har derfor ingen ytterligere merknader til varsel om oppstart. Disse forholdene med de to mulige ressursene som finnes nær planområdet er sjekket ut. Det er etter det vi ser ingen konflikt med disse ressursene. Grus-ressurs og gruve er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Det er kanskje ikke relevant her, men det nevnes likevel på nasjonalt nivå at Askim stenindustri AS bearbeider/videreforedler mineralske ressurser i Norge, noe som er positivt for samfunnet som helhet. 7. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Brev datert NVE konkretiserer de forholdene som skal sjekkes ut i reguleringen. Det gjelder: Flom, erosjon og skred Vassdrags- og grunnvannstiltak Energianlegg NVE viser videre til flere linker til veiledere og verktøy. Ellers har NVE ikke noen konkrete innspill til oppstart av planarbeid. Man har i beskrivelse og arbeid for øvrig tatt hensyn til de generelle krav og ønsker som N VE har til en regulering. Sjekkliste for reguleringsplan er utarbeidet. 8. Hafslund Nett (HN). Brev datert Hafslund Nett sier at de ikke har elanlegg i det området som omfattes av planen. Videre sider H N at det kan bli behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planavgrensningen. NH ber om at forslagstiller oppgir hvilket effektbehov planforslaget har. NH beskriver de størrelsene som en frittliggende nettstasjon skal ha samt krav til området rundt en slik stasjon. Løsning med trafo i bygg er også mulig. Dersom det ikke settes av areal til nettstasjon ber N H om at det innarbeides bestemmelser som sikrer en slik framtidig løsning. Hvis det settes av areal til nettstasjon i planen skal Sosikode 1510 benyttes. NH sier at hovedregel ved nyanlegg i strømforsyningsnettet er at den som utløser tiltak skal betale for dette. NH ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for å avklare hvordan ny bebyggelse skal forsynes med elektrisk strøm samt planlegge nye elektriske anlegg. 9

10 Det arbeides både fra kommunen og forslagstiller for å avklare hvordan man kan få tilført strøm til området. Siden det tidlig i prosjektet ikke er avklart hvor el skal føres inn i anlegg er de generelle kravene tatt inn i planbestemmelsene med tanke på å kunne plassere inn trafo i planområdet. Mulighet for å benytte et bygg for installering av trafo er ikke avklart, men mulig. 10