Referat fra møte i FoU utvalget 1. juni 2017

Transkript

1 NOTAT Forskningsenheten Saksbehandler: Øystein Johnsen Telefon: E-post Til: FoU-utvalget, sentralt Deres referanse: Vår referanse: 16/ Dato: Referat fra møte i FoU utvalget 1. juni 2017 Til stede: Stein Haugom Olsen, Øystein Johnsen, Anna-Lena Kjøniksen, Charlotte Sørensen, Roswitha King, Jan Høiberg, Ellen Høy-Petersen, Finn Samuelsen, Arnstein Hjelde. Sak 14/17 Godkjenning av referat fra FoU-utvalgsmøtet 6. april 2017 (vedlagt) Forslag til vedtak: Referatet godkjennes. Vedtak: Referatet godkjennes. Sak 15/17 En professor deler sine erfaringer fra søknadsarbeid og nettverksbygging Professor Helge Ramsdal holdt innlegg, og delte noen tanker om nytten av sitt utenlandsopphold i California. Han mottok for året 2015/2016 stipend til utenlandsopphold som visiting scholar ved California State University Monterey Bay (CSUMB), Faculty of Health Sciences and Human Services (FSSHS). Han ga uttrykk for at tilbud om utenlandsstipend er et svært godt tiltak, og at oppholdet har gitt stort utbytte. I etterkant drøftet utvalget hvordan utenlandsstipendene kan brukes til nettverksbygging og fremtidig søknadsarbeid. Innspill som fremkom i møtet, hovedsakelig fra Helge Ramsdal: - Utenlandsoppholdet bør være godt forberedt. Dersom høgskolen gir midler, bør man tenke på hvordan man kan bistå i tilretteleggingen for den som reiser ut. Fordi organiseringen og oppbygningen av utenlandske universiteter er annerledes enn den norske kan det for ansatte som ikke er så erfarne, bety at man må bruke lang tid på å orientere seg. - Viktig at man reiser ut som representant for et fagmiljø, og ikke som enkeltperson. - Tilbud om utenlandsstipend er viktig for å motivere og beholde ansatte i organisasjonen. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. SAK 16/17 Forskningsetikk Vedlegg i saken: Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) Nina Johannesen holdt innlegg. Hun er førsteamanuensis på LU og er varamedlem i Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.

2 Hun redegjorde for utvalgets arbeid og trakk frem hovedpunktene i innholdet fra den nye forskningsetikkloven. Av loven fremgår det blant annet at forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. (Vedlegg) FoU-utvalget drøftet hvordan vi følger opp den nye loven HiØ har per i dag ikke et eget utvalg. Forskningsetikk bør settes på dagsorden. Det kan være et aktuelt tema ved et fremtidig forskningsseminar/fagdag ved HiØ. Det er viktig med økt bevissthet rundt temaet. Det berører blant annet; -Studentarbeid, hvor forskningsbasert utdanning er en viktig del. -Oppbevaring, tilgang og lagring av forskningsmateriale. HiØ bør ha en struktur som ivaretar det, slik at det ikke overlates til den enkelte forsker. Vedtak: Utvalget tar den presenterte informasjonen til orientering. FoU- utvalget ber HiØ sentralt om å opprette et redelighetsutvalg. FoU-utvalget kan bistå med å finne aktuelle kandidater. Sak 17/17 Orientering fra NARMA-konferansen Audun Amundsen og Øystein Johnsen deltok på årets NARMA-konferanse Øystein Johnsen holdt en kort orientering fra konferansen (Vedlegg) Vedlegg: lenken ovenfor. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak 18/17 Forskningsstrategi på HiØ Vedlegg: Årsplan 2017 og dekanens forslag til strategisk plan ved Avdeling for informasjonsteknologi Behandling: I den nye styreperioden fra skal Høgskolestyret revidere strategisk plan, og i den anledning er det betimelig og lage en egen forskningsstrategi, enten som et kapittel under HiØs strategi eller som særskilt strategidokument for FoU. Vedlagt er ITs strategidokument som et eksempel på hvordan de har gjort det lokalt. I tillegg har IT etablert forskergrupper som knyttes direkte til studieprogrammenes faglige innhold. De arbeider for tiden med supplere støtteskriv, som f. eks. beskrivelse av pågående forskningsprosjekter, hvordan man måler oppnåelse, og etablering av en kontinuerlig prosess/arena for å genere forskningsideer. Årsplanen er en konkretisering som knyttes til strategien (vedlagt). Det som FoU-utvalget inviteres til i denne første omgangen er å gi innspill til hvordan vi rigger en god strategiprosess. Skal vi arrangere et strategiseminar hvor vi inviterer foredragsholdere fra universiteter og høgskoler? Skal vi invitere representanter fra privat og offentlig næringsliv/arbeidsliv? Rollene er fordelt slik at rektor og prorektor bestiller og eier strategiprosessen, FoUutvalget gir råd, forskningsenheten står for saksbehandlingen og Høgskolestyret vedtar strategien. Strategien vil påvirke Ph.d. prosessen, og strategiarbeidet må involvere de faglige enhetene fra første stund. FoU-utvalget bør ta et initiativ, og be

3 rektor og prorektor å starte prosessen i samspill med det nye Høgskolestyret, og be dem om å utforme et mandat slik at vi kan starte arbeidet (30-45 minutter). Forskningsdirektør ønsket innspill til hvordan strategiprosessen skal gjennomføres. Strategiplan for Avdeling IT ble lagt frem som et eksempel, se vedlegg. Forankring er svært viktig. Det kan være aktuelt å arrangere et seminar om prosessen, og trekke inn eksterne krefter (for eksempel Sundli Tveit, Rice) Vedtak: FoU-utvalget ønsker å delta i prosessen med å utforme en FoU-strategi for den kommende styreperiode. Forskningsenheten vil gi administrative støtte og prorektor bør lede prosessen på vegne av ledelsen på HiØ, spesielt i rollen som leder av FoU-utvalget. Sak 18/19 Kort orientering om ph.d. saken Forskningsdirektøren orienterte om høringsuttalelsene og ga foreløpige antydninger om hvordan disse kan komme til å påvirke saksframlegget til høgskolestyret Kort oppsummert går det frem av høringsuttalelsene at samtlige avdelinger synes satsingen er positiv, samtlige ønsker å delta, men at det er stor uenighet om hvor det skal satses. Videre skissering av prosess: Forslaget som legges frem for høgskolestyret innebærer å etablere ett program, og som forutsetter samarbeid med andre institusjoner. Innspill/kommentarer som fremkom i møtet: - Intern legitimitet viktig, nedsette en referansegruppe, et tverrfaglig ekspertteam som kan følge ph.d-arbeidet fremover. - Bred involvering. Ikke tilstrekkelig med kun FoU-ledere og professorer, må se et fagområdet i et tiårs-perspektiv. - Bærekraftighet i det første løpet er helt avgjørende. - Samarbeid med svenske/utenlandske institusjoner er viktig. HiØ må i så fall kunne sette betingelser. Pålegges stipendiatene mye undervisning, vil det gå utover forskningen/avhandlingen. Viktig å tenke; hva løfter oss? Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst.

4 Etikk og redelighet i forskning Nina Johannesen 1. Amanuensis Avdeling for lærerutdanning Oppdraget Ta utgangspunkt i det du synes er viktig, fortell om din rolle som vara i Nasjonalt råd for granskning av uredelighet i forskning, og litt om rådets funksjon og gjerne kommentere den nye loven om forskningsetikk som jeg vedlegger til saken. Hva må HiØ gjøre som følge av lovendringene? Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger. Et individs etikk kan være basert på anvendelse av individets rett til selvbestemmelse eller ha et tillært religiøst eller filosofisk grunnlag: læren om rett og galt. Det finnes ulike etiske teorier som vektlegger ulike ting når «det som er rett» skal bedømmes. Three Domains of Research Ethics: refleksjoner rundt menneskesyn, samfunnssyn, syn på kunnskap, læring og avvik kan også gi en intensivert mulighet for etiske vurderinger. (Steinnes 2007:45) (Tangen 2013) Granskningsutvalget Utvalget skal være en nasjonal ressurs for institusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere for behandling av saker om uredelighet i forskning og et supplement til lokalt behandlingsapparat Redelighet i forskning Hovedansvaret for redelighet i forskning ligger hos forskningsinstitusjonene. Dette gjelder både forebygging av behandling av mistanker om uredelighet. Det nasjonale granskingsutvalget er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere. Utvalget skal bistå i saker om uredelighet. Granskingsutvalget er et supplement til lokalt behandlingsapparat. Utvalget er opprettet i henhold til lov om behandling av etikk og redelighet i forskning, og startet sin virksomhet i slutten av Engelsk versjon av forskningsetikkloven finner du her. Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. (Forskningsetikkloven 5). Utvalget behandler konkrete henvendelser fra institusjoner eller privatpersoner om påstått vitenskapelig uredelighet. Utvalget kan også selv ta opp saker, men som utgangspunkt ligger ansvaret hos de enkelte institusjoner. En institusjon er ikke pliktig til å oversende alvorlige saker til Granskingsutvalget. Det forutsettes imidlertid at institusjonen informerer utvalget dersom man velger å behandle saken selv. Vedtakene kan påklages. Utvalget samarbeider blant andre med de nasjonale forskningsetiske komiteer. Dette gjelder både arbeidet med å forebygge og å informere om vitenskapelig uredelighet. Granskingsutvalget samarbeider med tilsvarende utvalg i andre land. Det utarbeides en anonymisert årsmelding. Ellers utarbeides materiale og veiledninger som institusjonene kan bruke i behandling av konkrete saker om påstått uredelighet i forskning. Utvalget utarbeider over tid en liste over handlinger som anses som alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis. 1

5 Krav til forskningsinstitusjoner Forskningsinstitusjoner er offentlige eller private institusjoner som har forskning som en av sine hovedoppgaver. Forskningsinstitusjoner skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for: a) nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og b) at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer. 6. Behandling av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner Forskningsinstitusjoner har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for disse sakene. Forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen. Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget. Forskningsinstitusjoner skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Granskingsutvalget. Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget, jf. 7 annet ledd. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder med de begrensninger som følger av denne loven. 7. Granskingsutvalget Departementet oppnevner et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. Granskingsutvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning og forskningsetikk. Lederen skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig. Utvalget kan også behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ. Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for disse sakene. Granskingsutvalgets uttalelser er endelige og kan ikke påklages videre. Granskingsutvalget skal veilede forskningsinstitusjoner om behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. 8. Uttalelser i uredelighetssaker I uttalelser fra forskningsinstitusjoner etter 5, redelighetsutvalg etter 6 annet ledd og Granskingsutvalget etter 7 i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til: a)om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke, b)om det foreligger systemfeil ved institusjonen og c)om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning Til sist Hva med Høgskolens ivaretagelse av forskerne? Det ligger et etisk ansvar der også 2

6 Kort orientering om NARMA-konferansen Øystein Johnsen Norsk Nettverk for Forskningsadministrasjon Norwegian Network for Administration and Research Management Arrangerer årlige konferanser Audun og jeg deltok på konferansen i Tema i plenum første dag Effektivisering og avbyråkratisering. Er LEAN svaret for forskningsadministrasjon? Tina Lewis, Københavns Universitet og Svein Are Tjeldnes (UiT) Strategisk planlegging innen langsiktige rammer? Mot en ny versjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Anne Karine Nymoen, prosjektleder for rulleringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning, Kunnskapsdepartementet Presentasjon av NARMA og noen av SIG-ene. Troels Jacobsen og NARMA arbeidsutvalg Parallellsesjoner første dag Narma + forskningsrådet = fremragende kompetanse NARMA og Norges forskningsråd har, sammen med Forskningsinstituttenes fellesarena og Innovasjon Norge, etablert et kompetanseprosjekt for forskningsadministratorer. Arbeidet er nå i gang med å lage en helhetlig kurs- og kompetanseportal for forskningsinstitusjonenes støttetjenester. Forskningsdata KD er nå i gang med utarbeidingen av en strategi for tilgjengeliggjøring av forskningsdata. For å nå disse målene, må alle norske universiteter og høyskoler og deres forskere ha evne og mulighet til å opprette, administrere, arkivere, dele, gjenbruke og sitere forskningsdata effektivt for å underbygge verdensledende og fremragende forskning. NSD og Uninett tilbyr infrastruktur, verktøy, råd og opplæring for å støttesektoren i å etablere gode praksiser for håndtering, arkivering og tilgjengeliggjøring av data. Forskningsadministrator i søknadsprosessen Diskuterte viktigheten av kommunikasjon i søknadsarbeidet og hvordan kommunikasjonsrådgivere kan bidra i søknadsprosessen. På andre delen: to eldre utlysninger (en SSH og en Life Sciences) ble diskutert i grupper. Deltakerne analyserte teksten, tenkte på mulig prosjekt og besvarte på følgende 4 punkter: objectives, competences/partners needed, main/potential users and impact. Nasjonal forskningsfinansiering: Effekter av TDI TDI-modellen er UHR-institusjonenes verktøy for å beregne de totale kostnadene for bidrags- og oppdragsprosjekter. Noen av formålene med en felles modell er bedre prosjektfinansiering og fremme samarbeid både mellom UHR-institusjoner og institusjoner utenfor sektoren. I denne sesjonen illustrerte de noen av erfaringene med TDI-modellen samt å drøftet dette i grupper i etterkant Parallellsesjoner andre dag Hvordan bygge sin egen jobbkarriere som forskningsadministrator Bibliometri IPR Samarbeidsavtaler i forskningsprosjekt Forskningsetikk konferanse/narma varkonferanse 2017 kvalitetog effektivitet i forskningsadministrasjon en malkonflikt/#more «Forskningsetikk for dummies» Seniorrådgiver Heidi Skramstad (HVL) «Hva vet du om forskningsetikk, test deg selv». Kahoot Quiz «Forskningsetiske utvalgs organisering og oppgaver. Refleksjoner ut fra erfaringer og nye lovkrav». Førsteamanuensis Terje Kvilhaug, leder av Etikkutvalget ved NMBU Hvordan kan de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), Personvernombud for forskning (NSD) og Granskingsutvalget hjelpe institusjonene med å utøve sitt ansvar? REKs bidrag til institusjonenes håndtering av helseforskningsloven og forskningsetikkloven». Avdelingsdirektør Knut Ruyter, REK sør-øst. «Forskningsdesign i tråd med lovverk og forskningsetikk NSDs bidrag til institusjonenes håndtering av personopplysningsloven og forskningsetikkloven». Seniorrådgiver Marie Schildmann NSD. «Vitenskapelig (u)redelighet». Juridisk rådgiver Annette Birkeland Granskingsutvalget